KNM Maud – læring fra et forsvarsprosjekt
Morten Welde
Hva er et vellykket forsvarsprosjekt, og hvilke lærdommer kan Forsvaret trekke av anskaffelsen av KNM Maud for å sikre vellykket utredning, planlegging og gjennomføring av fremtidige forsvarsprosjekter? Det var blant spørsmålene vi stilte i etterevalueringen av Forsvarets logistikk- og støttefartøy, KNM Maud.
Etterevaluering av prosjekter
Etterevalueringer er avgjørende for å sikre læring og forbedring i fremtidige prosjekter, særlig i sektorer med høy kompleksitet og store investeringer – som forsvarssektoren. Evalueringen av KNM Maud, Sjøforsvarets største og mest avanserte logistikkfartøy, illustrerer hvordan prosjektets suksess må vurderes langs flere dimensjoner: operasjonell, taktisk og strategisk.
Forskningsprogrammet Concept på NTNU, som forsker på styring av store statlige investeringsprosjekter benytter derfor en målorientert evalueringsmodell som undersøker prosjekters operasjonelle, taktiske og strategiske suksess basert på seks evalueringskriterier, se figur 1.
I KNM Mauds tilfelle viste evalueringen at fartøyet har potensial til å oppfylle alle definerte mål, men at realiseringen av disse er avhengig av eksterne faktorer som alliert samarbeid, fremtidig flåtesammensetning og politiske prioriteringer.
KNM Maud-prosjektet illustrerer også hvordan etterevalueringer kan bidra til å identifisere strukturelle svakheter i prosjektstyringen, som manglende vurdering av levetidskostnader, svakheter i målformuleringer og behovet for bedre insentivstrukturer i kontrakter. Disse læringspunktene er ikke bare relevante for KNM Maud, men gir innsikt som kan styrke planleggingen og gjennomføringen av fremtidige forsvarsprosjekter. Kapittel 15
Evalueringen av KNM Maud
KNM Maud er Sjøforsvarets største fartøy og et avansert multirolle logistikkfartøy med kapasitet til å levere drivstoff, ammunisjon, proviant og medisinsk støtte til marinefartøyer – også under fart. Prosjektet har sitt utspring i NATO-toppmøtet i Praha i 2002, hvor deployerbar logistikk ble identifisert som et kapabilitetsbehov for alliansen. KNM Maud ble bygget ved DSME-verftet i Sør-Korea etter en krevende anbudsprosess og ble levert i 2018 – to år forsinket. Byggeperioden var preget av økonomiske utfordringer hos leverandøren og kulturelle barrierer. Etter ankomst til Norge ble det avdekket flere tekniske feil og vedlikeholdsetterslep, som førte til ytterligere forsinkelser. Etter omfattende retting og teknisk innkjøring ble fartøyet operativt og deployert som del av NATOs stående maritime styrker fra 2021. Våren og sommeren 2025 seilte fartøyet som en del av en britisk hangarskipsgruppe inntil det ble eskortert hjem fra Rødehavet av en fransk fregatt.
om bord. Foto: Fotograf: Edward Valentin Coates / Forsvaret
Prosjektet ble evaluert av forskere fra Concept og Forsvarets forskningsinstitutt i 20231. Dette kapittelet gjør kort rede for resultatet av evalueringen og hvilke lærdommer vi kan ta med oss videre fra prosjektet.
Operasjonell suksess
Selv om KNM Maud ikke er fullt ut sammenliknbart med andre logistikkfartøyer i andre land, så tyder mye på at investeringskostnaden på i underkant av 2,3 milliarder kroner er lav sammenliknet med liknende fartøyer. Til sammenlikning bygger britene for tiden tre logistikkfartøyer til en planlagt samlet kostnad på drøye 22 milliarder kroner. Disse skal imidlertid ikke kunne frakte og etterfylle drivstoff til andre fartøyer.
1 Welde, M., Gulichsen, S., Prebensen, F.W., Engebø, A. og Volden, G., 2023. Evaluering Nytt logistikk- og støttefartøy (KNM Maud). Tilgjengelig fra: https://www.ntnu.no/concept/evalueringsrapporter
Med valutajustering fikk KNM Maud en sluttkostnad omtrent i samsvar med styringsrammen. I løpet av byggeperioden svekket kronen seg kraftig mot dollaren, noe som ga en kraftig prisøkning. Valutasvingninger er en systematisk risiko som forsvarsprosjekter blir skjermet mot gjennom en egen kompensasjonsordning. Byggeperioden ble turbulent, og språk- og kulturforskjellene bidro ikke til å gjøre det enklere. På grunn av store økonomiske problemer måtte verftet nedbemanne i byggeperioden. Det gjorde at kapasiteten deres ble redusert. Den forlengede byggeperioden medførte også et ikke-ubetydelig vedlikeholdsetterslep som måtte håndteres ved europeiske verft. Selv i dag har deler av fartøyet problemer med kvaliteten. I verste fall kan det bli nødvendig å skifte ut det skipstekniske systemet (IPMS), noe som vil innebære en betydelig ekstrakostnad. Men, når fartøyet fungerer, så løser det sine hovedoppgaver på en god måte.
Taktisk suksess
Evalueringen av taktisk suksess tok utgangspunkt i fire effektmål definert i prosjektets styringsdokumenter. Det primære målet var å understøtte maritime styrker under operasjoner og øvelser, nasjonalt og internasjonalt. Fartøyet har vist seg som en etterspurt kapasitet, særlig i NATO-sammenheng, og har gjennomført flere vellykkede deployeringer internasjonalt.
Det andre målet handlet om å sikre logistikkstøtte for den norske marinen. Størrelsen på den havgående norske marinen er likevel såpass liten at KNM Mauds nytte for nasjonale havgående operasjoner naturlig nok er begrenset.
Tredje mål var å gi transport- og logistikkstøtte til Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet. Selv om noen kapasiteter ble redusert etter kravkutt, har fartøyet fortsatt stor lastekapasitet og kan frakte tungt materiell som Leopard 2-stridsvogner. Flere kapasiteter er imidlertid ikke testet eller tatt i bruk, og tekniske utfordringer har forsinket operativ drift.
Fjerde mål om støtte til sivile beredskapsmyndigheter er ikke realisert, men fartøyet har potensial – særlig gjennom det integrerte sykehuset. Bruk forutsetter relevante oppdrag og kystnær tilgang.
Samlet vurderte evalueringen at KNM Maud har funksjonalitet og kvalitet til å oppnå alle fire mål, men realiseringen er delvis avhengig av eksterne faktorer. Full effekt er ennå ikke realisert, og nytten har kommet senere enn planlagt.
Strategisk suksess
Å vurdere den langsiktige strategiske suksessen til et fartøy som potensielt kan brukes i flere tiår er krevende. Evalueringen vurderte likevel at KNM Maud representerer en relevant kapasitet for Sjøforsvaret. Samtidig kan man stille spørsmål ved fartøyets rolle i en ren norsk kontekst. Imidlertid vil den norske marinen aldri være av en slik størrelse at den kan operere uavhengig av allierte i en krigssituasjon. Det taler for å vektlegge fartøyets rolle i en internasjonal dimensjon sterkere.
Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, ville vi ha bygget KNM Maud i dag? Kanskje ikke, men gitt at det faktisk er bygget representerer fartøyet en relevant kapasitet, særlig i relasjon til våre allierte. Sjøforsvarets nytte av KNM Maud på lang sikt avhenger av to forhold: om fremtidige fartøysklasser vil ha behov for Mauds logistikkapasitet, og om Forsvaret har evne og vilje til å drifte fartøyet over tid. Dersom flåten i fremtiden består av mindre fartøyer, vil Mauds relevans reduseres. Samtidig planlegger Forsvaret nye fregatter, og dersom disse får tilsvarende størrelse som dagens, vil Mauds nytte kunne øke.
Driften av et teknisk avansert fartøy med over 200 seilingsdøgn per år er kostbar, og Forsvaret har tidligere undervurdert driftskostnader ved store investeringer. Foreløpig tyder ingenting på at Maud ikke vil kunne driftes gjennom hele levetiden, men dette forutsetter at fartøyet fortsatt anses som relevant.
Læringspunkter fra evalueringen
Evalueringen inneholdt flere læringspunkter som kan være relevante både for det evaluerte prosjektet og for fremtidige forsvarsprosjekter.
• Legg vekt på de menneskelige og kulturelle relasjonene i gjennomføring av prosjekter i andre land. Dette prosjektet var på mange områder et pionerprosjekt i forsvarssektoren, som det første store prosjektet til å anskaffe materiell fra Sør-Korea, og opplevde mange interkulturelle og språklige utfordringer i gjennomføringen. Det er viktig å trekke lærdommer fra dette, slik at organisasjonen kan utnytte kunnskapen i nye prosjekter.
• Betalingsprofilen i prosjektet bør vurderes opp mot prosjektets risikofaktorer. Anskaffelser med høy risiko bør ha en oppgjørsform som gir leverandør insentiv til å levere til rett tid og med riktig kvalitet. I dette tilfellet hadde kontrakten med verftet en «fortung» betalingsprofil, noe som ikke ga gode incentiver til ferdigstillelse.
• Bidrag til NATO bør formuleres som et eksplisitt mål. NATO-toppmøtet i 2002 var sannsynligvis utslagsgivende for at prosjektet i sin tid kom på agendaen. Likevel var ingen av målformuleringene knyttet direkte til bruk i NATO-operasjoner. I ettertid ser vi at bruken av Maud som en del av NATOs stående maritime styrker har vært viktig og etterspurt. NATO perspektivet burde ha vært formulert klarere i prosjektets målformuleringer.
• Levetidskostnader bør være en beslutningsvariabel. Når Stortinget blir forelagt investeringsprosjekter til godkjenning, er det kun investeringskostnaden som er relevant beslutningsinformasjon, ikke levetidskostnadene. Dette er uheldig, og gir også dårlige incentiver til å utarbeide gode levetidskostnadsanalyser på tidspunktet for investeringsbeslutningen.
• Konseptvalgutredninger i forsvarssektoren må vurdere alternative måter å styrke forsvarsevnen på. Alternativanalysene i prosjektet omhandlet kun varianter av samme konsept, noe som gjør det vanskelig å vurdere relevansen i ettertid. Dette gjør det krevende å vurdere i etterkant om prosjektet var det mest relevante. Det er verdt å se nærmere på om man heller kunne vurdert behovene til Forsvaret på et høyere, og mer samlet, nivå (for eksempel forsvars grennivå). Dette ville også ført til en bedre kobling mellom langtidsplanleggingen og investeringsplanleggingen i forsvarssektoren.
Oppsummering og konklusjon
KNM Maud ble levert forsinket, men innenfor budsjett – hovedsakelig takket være en gunstig valutakompensasjonsordning. Likevel avhenger fartøyets langsiktige samfunnsverdi av faktorer som flåtesammensetning, operativ rolle og strategisk relevans. Dette illustrerer at suksess i forsvarsprosjekter har flere dimensjoner. Det handler ikke bare om prosjektgjennomføring, men kanskje først og fremst om taktisk, strategisk og samfunnsmessig nytte.
Suksess avhenger derfor av perspektiv. For et fartøy som KNM Maud handler strategisk suksess om fremtidige forsvarsbehov. Selv om prosjektet møtte utfordringer under leveransen, har internasjonale deployeringer styrket oppfatningen av fartøyet som en verdifull ressurs. Men siden forsvarsmateriell skal vare i flere tiår, vil den endelige vurderingen av suksess først kunne gjøres ved slutten av levetiden.
Prosjektet understreker også Norges avhengighet av NATO og betydningen av å bidra aktivt til alliansens operasjoner. Mauds internasjonale innsats har styrket Norges NATO-profil, men fartøyets fremtidige relevans avhenger av skiftende strategier og prioriteringer.
Etterevalueringer av forsvarsprosjekter er sjeldne, men avgjørende for læring, ansvarliggjøring og forbedring. I en tid med økende militære investeringer er det viktig å unngå tidligere feil. For å få bredere læring bør metaevalueringer gjennomføres – altså sammenstilling av funn fra flere prosjekter. Dette kan gi mer robuste og overførbare konklusjoner.
Om forfatteren:
Morten Welde arbeider som seniorforsker ved forskningsprogrammet Concept ved NTNU. Morten har arbeidet mye med tema som kostnadskontroll i store prosjekter, bruk av samfunnsøkonomiske analyser og etterevaluering av prosjekter. Han er opptatt av prosjekters praktiske resultater og hvordan forskning kan bidra til mer effektiv ressursbruk.