Hydro Karmøy - verdens mest energieffektive aluminiumsproduksjon
Ola Lekanger
Hydros teknologipilot på Karmøy ble med rette omtalt som banebrytende da den ble satt i drift i 2018. Med støtte fra Enova hadde Hydro utviklet verdens mest energieffektive elektrolyseteknologi for å produdusere aluminium med rekordlavt karbonavtrykk.
Karmøy Teknologipilot (KTP) ble lansert som et ambisiøst industriprosjekt med mål om å utvikle og demonstrere verdens mest energi- og klimavennlige teknologi for produksjon av primæraluminium. Prosjektet ble etablert ved Hydros eksisterende anlegg på Karmøy i Rogaland med prislapp på nær 4,5 milliarder kroner – den største investeringen i norsk fastlandsindustri utenom olje og gass på over ti år.
Detaljprosjektering av anlegget startet 1. kvartal 2015 og byggingen startet ca. 1 år senere. Etter 2 år med bygging og uttesting ble anlegget startet 1 kvartal 2018.
Prosjektet ble ledet av Hydro’s egen prosjektavdeling Hydro Projects som håndterte alle entreprise- og utstyrskontraktene i prosjektet. Totalt ble det brukt ca. 1,6 millioner timer på byggeplassen.
Enova spilte en avgjørende rolle ved å gå inn med sin største investering i et norsk industriprosjekt noensinne. Tilskuddet på 1,55 milliarder kroner var en forutsetning for at Hydro kunne bygge verdens mest energieffektive produksjonsanlegg for primæraluminium.
KTP-prosjektet satte mål av seg å verifisere ny elektrolyseteknologi (HAL4e) i fullskala drift for å redusere energiforbruket med minst 15 % sammenlignet med verdensgjennomsnittet, og samtidig oppnå lavest mulig karbonavtrykk. Slik inntok prosjektet en strategisk rolle i Hydros langsiktige målsetning om å utvikle teknologi som kan møte kravene til lavutslippsproduksjon i en stadig mer klimabevisst global økonomi. Med teknologipiloten ville Hydro skape et teknologisk springbrett for fremtidige utvidelser og kommersialisering, og samtidig styrke Norges stilling som foregangsland for mer bærekraftig produksjon av en råvare som verden trenger.
Resultater som forventet
Siden oppstarten i 2018 har teknologipiloten på Karmøy levert resultater som i enkelte tilfeller har overgått forventningene. Energiforbruket ble redusert til 12,27 kWh per kilo aluminium, noe lavere enn det fastsatte målet på 12,3 kWh per kilo. Den årlige produksjonskapasiteten på 75.000 tonn ble oppnådd ved hjelp av 60 elektrolyseceller med HAL4e-teknologi. Kombinasjonen av effektiv elektrolyseteknologi og fornybar kraft gjør at anlegget i dag produserer aluminium med et karbonavtrykk på om lag en fjerdedel av verdensgjennomsnittet.
Teknologien har i praksis vist seg å være svært stabil og driftssikker, med god prosesskontroll og lavt vedlikeholdsbehov. Pilotanlegget har bidratt til økt kompetanse og innovasjon i Hydros teknologimiljøer, særlig i Årdal, Porsgrunn og Neuss i Tyskland, men har også hatt positive ringvirkninger for lokalsamfunnet på Karmøy, med økt sysselsetting, kompetanseutvikling og styrket industriell infrastruktur.
Lærdommer som grunnlag for videre teknologisk utvikling
Gjennom utvikling, bygging og drift av teknologipiloten høstet Hydro og samarbeidspartnerne verdifulle erfaringer som kan omsettes til fremtidens industrisatsninger. For det første ble det tydelig at modning og utvikling av ny teknologi er en tålmodighetsprøve. HAL4e-teknologien var resultat av mange års grundig arbeid, prøving og feiling, og krevde omfattende testing og justeringer før den kunne rulles ut i fullskala produksjon.
For det andre demonstrerte prosjektet at samarbeid på tvers av fagmiljøer er helt avgjørende. Ikke bare prosjektorganisasjonen, men også driftsorganisasjonen på Karmøy, forskningsmiljøer og leverandører måtte jobbe sammen på tvers for å hale i land et så komplekst industriprosjekt.
Erfaringene viser også med tydelighet hvor kritisk det er å sikre robust tilgang til kraft. For å sikre stabil drift og lavt karbonavtrykk, måtte prosjektet ha tilgang til fornybar energi med høy forsyningssikkerhet.
Teknologipiloten har også vist hvordan digitalisering og automatisering gir gevinster. Avanserte styringssystemer og sensorteknologi har forbedret prosesskontrollen og redusert energitapet.
Til sist, men ikke minst – med teknologipiloten på Karmøy fikk Hydro for alvor demonstrert hvordan bærekraft i økende grad er blitt et konkurransefortrinn blant klimabevisste kunder.
Disse lærdommene har gitt Hydro et solid grunnlag for videre teknologisk utvikling og kommersialisering av HAL4e-teknologien i andre anlegg.
Et forbilde for industriell innovasjon
Teknologipiloten ble en milepæl for norsk industri og et bevis på at det er mulig å kombinere høy produktivitet med lavt energiforbruk og mindre utslipp. Ikke bare leverte prosjektet på sine tekniske og miljømessige mål innenfor planlagt tidsramme og budsjett, men det vakte også bred internasjonal oppmerksomhet. Det bidro til å styrke Hydros rolle som en pådriver for grønn omstilling i industrien og satte Norge på kartet som foregangsland for mer bærekraftig aluminiumsproduksjon.
Prosjektet viste hvordan målrettet forskning, strategiske investeringer og samarbeid mellom industri og teknologiaktører kan skape løsninger for fremtidens lavutslippssamfunn. Med HAL4e-teknologien verifisert og dokumentert, ble Hydro godt rustet til å rulle ut denne teknologien i større skala – både i Norge og internasjonalt.
Lavkarbonaluminium fra Hydro er i dag en etterspurt råvare blant annet i bilindustrien og byggebransjen, der transparens i verdikjeden er viktig for å bygge en troverdig miljøprofil og vinne forbrukernes tillit. Som forbilde for hvordan industriell innovasjon kan bidra til det grønne skiftet har teknologipiloten på Karmøy gitt håp om at den kraftkrevende prosessindustrien kan være en del av løsningen, ikke problemet, i klimakampen.
Om forfatteren:
Ola Lekanger var prosjektleder for KTP prosjektet og jobber fortsatt med prosjekter i Hydro. Han er utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høgskole.