Nasjonalmuseet har gjort Oslo til en kulturdestinasjon
Marius
Tunstad og Birgitte Bye
Det å bygge det nye Nasjonalmuseet var en utfordring for Statsbygg. I dag kan vi glede oss over at museet er blitt en stor suksess. Det er det mest besøkte museet i Norden siden åpningen 11. juni 2022 med over en million besøkende i året.
Nationalmuseet ble stiftet i 1837 og sto ferdig som Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i 1882. Kunstindustrimuseet ble etablert i 1904, mens Arkitekturmuseet ble etablert i 1975, og flyttet inn i nye lokaler i 2008. Museet for samtidskunst ble etablert i 1990. I 2003 ble de fire museene samorganisert til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Samme år vedtar Stortinget å bygge det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. 11. juni 2022 åpnet Nordens største kunstmuseum.
Det nye Nasjonalmuseet på vestbanetomta i Oslo er Nordens største kunstmuseum, og samler de visuelle kunstartene billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.
Hvorfor et samlokalisert museum?
Hensikten med et samlokalisert Nasjonalmuseum var å samle Norges mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design under ett tak. Det var for å gjøre samlingene mer tilgjengelige, forbedre formidlingen, og skape et sentralt sted for nye ideer og kulturopplevelser i et moderne og internasjonalt museum, med høy sikkerhet og et best mulig inneklima for å bevare verkene. Hensikten var også å styrke Norges posisjon som kulturnasjon.
Bygget
Bygget er på 54.600 kvadratmeter, og er delt i to. Den bakre delen er på 22.000 kvadratmeter og består av verksteder, konserveringsatelier, magasiner, fotoatelier og andre spesialrom som trengs for museumsvirksomhet. På toppen har de ansatte sine lokaler. Den fremre delen består av utstillings- og publikumsarealer. Utstillingsarealene er på 13.000 kvadratmeter. De to første etasjene huser eldre og moderne kunst, samtidskunst, kunsthåndverk, design og arkitektur som utgjør den permanente utstillingen. Nasjonalmuseet har rundt 400.000 kunstverk i sin samling, der rundt 6.500 av dem er stilt ut. På toppen Lyshallen, som er en kunsthall for skiftende utstillinger på 2.400 kvadratmeter og med en høyde under taket på nesten 10 meter. Den er en av verdens største kunsthaller som kan deles inn i tre utstillingsarealer. Det er også et rom for skiftende utstillinger i første og et i andre etasje. Publikumsarealene består av skap, garderober, toaletter, restaurant, foaje, butikk, auditorium, møterom, bibliotek, to kafeer og verksteder for barn og ungdom.
Arkitektur
Nasjonalmuseet er bygget i solide innvendige materialer som skifer, også på den utvendige fasaden, kalkstein, marmor, bronse, lys og mørk eik. Utstillingsarealene er proporsjonale, klassiske og har en logisk struktur. Lys kommer fra vinduer, to loggiaer og fire nedsenkede skulpturhager. Kronen på verket er den lysende hallen i marmor på toppen som kan leses som en abstrahert form av Akropolis i Hellas. Det nye museet er ikke bare et sted der man ser på kunst, men også er et sted der det er godt å være, og er en integrert del av byen med en plass – Museumsplassen, som ligger mellom stasjonsbygningene og museet. Museet har også en forplass som ligger mellom Dronning Mauds gate og Nobels Fredssenter. Det er sittebenker langs fasaden mot Rådhusplassen, Aker Brygge og inne på museumsplassen. Bak museet der personalinngangen ligger er det et offentlig rom med sykkelsti, sykkelparkering, benker, trær, blomster og villvin på fasaden, også langs Aker Brygge og inne på plassen er det villvin på fasaden. Museet er tilpasset stasjonsbygningene, og Rådhuset og Akershus festning som danner en historisk trekant. Alle de tre bygningene er i stein. I arkitekturen kan vi se referanser fra antikken, renessansen, klassisismen og modernismen og lander lavmælt i Oslo ved fjorden og med skifer fra Oppdal i Trøndelag på fasaden.
Forprosjektet
Høsten 2010 vant det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk den internasjonale arkitekturkonkurransen. Av totalt 237 utkast ble det sendt inn fra arkitekturkontorer verden over, valgte juryen ut seks forslag som skulle videreutvikles. Klaus Schuwerk (f.1967) er hovedarkitekten bak vinnerutkastet med konseptet forum artis. I 2012 ble forprosjektet ferdigstilt, og året etter fastsatte Stortinget kostnadsrammen som ble på 6,15 milliarder. Statsbygg ledet også Brukerutstyrsprosjektet som ble på 619 millioner kroner.
Byggeprosessen
Prosjektet ble organisert som en seksjon – Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum (PNN), i Byggherreavdelingen. Først satt prosjektorganisasjonen som på det meste telte rundt 200 personer, i Victoria Terrasse før det flyttet ned til brakker på trekanttomta. Den var en tomt eid av Statsbygg, og ligger mellom Vestbanetomta og Aker Brygge. Museet skulle etter planen ha åpnet i 2020. Det er mange grunner til den to års forsinkelsen. En av de første utfordringene prosjektet møtte, kom før det første spadetaket: Hvordan grave ut tomta og fundamentere et så stort bygg på en forsvarlig måte i et så krevende område. Nasjonalmuseet er bygget rett over to viktige tunneler. Den ene er Operatunnelen, den andre er hovedkloakken for Oslo by. Vika ble i gamle dager brukt som fylling. Heldigvis var ikke fyllingen så dyp, og under det gamle avfallet var det fin, ren leire. Den ble tatt ut, og den ble brukt til å forsegle deponiet på Langøya utenfor Holmestrand. Glassfasaden til det som arkitekten kalte Alabasthallen, nå Lyshallen, ble også en utfordring. I konseptet skulle det være alabast, men dette materialet ble raskt forkastet, fordi alabast er et skjørt materiale og gir gult lys og det fungerer ikke med kunst. Kleihues + Schuwerk utviklet et materiale av resirkulert keramisk glass som så ut som alabast, men var hvitt. Det var Roschmann Konstruktionen aus Stahl und Glas som hadde denne entreprisen. De satte opp en mock-up i München for å teste dette materialet som var produsert i Kina. Sommeren 2017 var det over 40 grader i byen, og glasset slo sprekker. Prosjektet ønsket ikke å gå videre med dette glasset. Da startet prosessen med å finne et nytt materiale. Det utviklet seg til en opphetet diskusjon som havnet i media. Prosjektet fikk tips om at den kjente britiske arkitekten Norman Forster hadde i ett av sine bygg benyttet et tynt lagt med marmor mellom to glassplater. I og med at prosjektet hadde valgt marmor på toalettene og rundt vinduene i utstillingsarealene, så ble denne løsningen testet ut. Roschmann klarte å kutte marmoren i fire millimeter, og ble resultatet av den glassfasaden vi ser i dag. Så kom pandemien, og deretter gikk dørleverandøren Rapp Bomek i Bodø konkurs. Selv med to års forsinkelse holdt prosjektet kostnadsrammen.
Trinnvis innflytting
Nasjonalmuseet hadde en trinnvis innflytning. De ansatte flyttet inn i kontoretasjen november 2019, i januar 2021 tok Nasjonalmuseet over bygget og i august åpnet museet biblioteket, som er Norges største kunstbibliotek.
Organisering av byggeprosjektet
Nasjonalmuseet er et komplekst bygg når det gjelder teknikk, funksjon og estetikk. PNN hadde et parallelt løp med prosjektering og bygging. Entrepriseformen var byggherrestyrt entrepriser med 12 i bygg og syv tekniske entrepriser. Det er fortsatt slik at vi ikke har noen aktører i Norge som kan bygge denne størrelsen. Erfaringene med byggherrestyrte delte entrepriser var på den tiden en kjent og foretrukket modell. I dag har markedet og Statsbygg modnet og funnet at store komplekse prosjekt løses bedre ved tidlig involvering av aktørene med samspill som gjennomføringsmodell – blant for å håndtere usikkerhet og estimering, samt redusere grensesnittsproblematikk.
Et FutureBuilt prosjekt
Nasjonalmuseet ble utviklet som et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, som har som mål å vise at det er mulig å bygge attraktive bygg som innoverer på bærekraft i byområder. Dette innebar strenge krav til klimagassreduksjon, energieffektivitet, materialvalg, stedskvaliteter og transportløsninger. PNN oppnådde 47,6 % reduksjon i klimagassutslipp for det ferdige bygget på overleveringstidspunkt sammenlignet med referansebygg med beregningsomfang materialer til bygningen, energi til drift av bygget i 60 år og transport av ansatte og besøkende til og fra bygget i 60 år. Prosjektet nådde med det nesten målet om 50 % reduksjon i klimagassutslipp over byggets levetid. Klimamålet ble realisert gjennom krav i alle relevante entreprenørkontrakter hvor det ble stilt konkrete krav til maksimale klima utslipp for flere materialtyper i kontraktene med entreprenørene, blant annet til betong og gipsplater. Entreprenørene måtte dokumentere utslippsnivå ved å legge frem miljødeklarasjon (EPD) for produktene som ble levert til bygget. Bygget er konstruert med høy energieffektivitet og oppfyller passivhusstandarden NS 3701. Bygget har et energibehov på 87,5 kWh/m2, og realiserte med det prosjektmålet om å oppnå 100. Energisentralen benytter sjøvann fra Oslofjorden til oppvarming og kjøling, som gjør at 80–90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av varmepumpeløsningen. Bygningen har grønt tak med sedumplanter som øker det biologiske mangfoldet, bidrar til regnvannshåndtering og reduserer risiko for oversvømmelse. Materialene i bygningen er valgt for lang levetid, lav miljøbelastning og god inneklimakvalitet, slik som betong, norsk skifer, marmor, bronse, og eik. Materialene skal ikke avgi gasser som kan skade kunstsamlingen.
Avslutning
Nasjonalmuseet har fått noe kritikk for dets arkitektur. I 2022 kåret Arkitekturopprøret museet til Norges styggeste bygg. På tross av er museet blitt en stor suksess med over en million besøkende i året. Det betyr at det ikke bare er Norden største kunstmuseum, men også det mest besøkte. Sammen med det nye MUNCH i Bjørvika er Oslo blitt transformert til en kulturdestinasjon.
Om forfatterne:
Marius Tunstad (f. 1973), tidligere byggherredirektør, Statsbygg. Etter endt befalsutdannelse i forsvaret reiste Marius til England for sin utdannelse. Her studerte han til sivilingeniør innen bygg og miljø ved University of Newcastle Upon Tyne. Han fullførte senere en MBA fra Durham University Business School også i England. Han har mer enn 20 års erfaring fra både entreprenør, rådgiver - og byggherresiden i byggenæringen. Gjennom karrieren har han hatt ledende roller i selskaper som Skanska, NCC Construction og Elkem. September 2019 ble han Byggherredirektør i Statsbygg. Der ledet han byggherrefunksjonen i Statsbygg med ansvar for over 150 prosjekter i utvikling og gjennomføring over hele landet, inkludert prestisjeprosjekter som det nye Regjeringskvartalet, Norsk Havteknologisenter, Livsvitenskapsbygget og Nasjonalmuseet.
Birgitte Bye, tidligere kommunikasjonsleder for Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum, Statsbygg. Hun er utdannet cand.polit. med tilleggsfagene fransk grunnfag og kunsthistorie mellomfag. Hun har også en «Master of Management» fra BI og et kurs på videreutdanningsmaster ved AHO. Hun var kommunikasjonsleder for Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum i Byggherreavdelingen fra 2014 – 2020 og har siden 2021 vært seniorrådgiver i Kommunikasjonsavdelingen i Statsbygg.