Stokke - Slik jeg husker det

Fra ører til kroner, fra håndarbeid til maskiner – Georg Stokke, du har fortalt at de første som ble ansatt hos deg, hadde femtifem øre i timeslønn. Var det mye eller lite i forhold til det de kunne få i andre bedrifter?

– Det var vel noenlunde det som var vanlig, tenker jeg. De som var på Mittetfabrikken hadde visstnok fem kroner dagen, og det var regnet som svært bra. Hvordan det var med alminnelige arbeidsfolk på skofabrikken, vet jeg ikke. Men en som var modellør der, og som forresten nettopp hadde giftet seg, han hadde femten hundre i året.

Og det syntes vi var aldeles voldsomt.

– Er det organiserte folk det her er snakk om?

– På Mittetfabrikken var det mest organiserte.

Og da det i slutten av 1930-årene kom til en svær arbeidskonflikt der i garden, ble vi nok skremt av arbeiderorganisasjonene vi som så det utenfra og ante at det snart var vår tur til å komme i samme situasjon.

– Så det var ikke organiserte folk du hadde i din tjeneste?

– Nei, i den første tiden ville jeg helst bare ha uorganiserte sant å si. Men da krigen var slutt, fikk organisasjonene en helt annen sterk stilling enn før, og de organiserte overtok på Møller & Stokke også.

76