Stokke - Slik jeg husker det

Spjelkavika en hjelpeløs plass Det er Georg Stokke sine egne ord – Spjelkavika var en hjelpeløs plass.

Han hadde begynt å legge merke til Spjelkavika antakelig mest fordi han hadde en søster som var gift der. Den eldste i søskenflokken på Stokke het Synnøve, var seksten år eldre enn Georg og var gift med Johan D. Myren, «Sko­ makeren», i Spjelkavika. Bruket Myra har blant annet gitt navn til det som er kjent som Myra­ bakken.

– Bortsett fra at jeg hadde søster mi boende der, så syntes jeg bygda var temmelig utrivelig, både kjølig og ufjelg.

– Nei, dette var ikke noe sted å slå seg til på.

Langt mellom hvert hus var her, ganske kjedelige greier. Ikke skikkelig bygd, ikke skikkelig tettsted heller, bare noe midt imellom som det ikke var lett å bli klok på.

– Det gikk sant å si ei god stund før jeg oppdaget at Spjelkavika hadde noen gode sider i det hele tatt.

Men tross alt fantes de. Og for den unge Georg Stokke lå det unektelig et skjær av eventyr over det som var av industri i bygda. Spjelkavika kunne allerede betegnes som ei industribygd.

Mittetfabrikken – det vil si Spilkevig’s Snøre-­ 46