Arne Ingvaldsen

ARNE HEGLUM INGVALD SEN

Arne Ingvaldsen er biletkunstnar, og ein av få representantar for minimalismen i Noreg. Gjennom fleire tiår har han skapt installasjonar, skulpturar, teikningar og måleri, der forholdet mellom gjenstand og rom har vore sentralt. Boka viser eit utval av Arne Ingvaldsens arbeid mellom 1989 og 2024. Fagtekstar av kunsthistorikarane Gunnar Danbolt og Evelyn Holm.

ARNE INGVALDSEN

This book contains a selection of Ingvaldsen’s work from 1989 to 2024, and texts by art historians Gunnar Danbolt and Evelyn Holm.

9 788279 593881

Final omslag Arne Ingvaldsen.indd 1

Å TA EIT ROM / Engaged Spaces

24.03.2025 21:27

Takk til Eva for råd og samarbeid.

INNHOLD

5 OM EIGNE ARBEID 15 GUNNAR DANBOLT: ROM-KUNSTNEREN 27 VERK 1989–2018 161 EVELYN HOLM: PÅ SAMME NIVÅ 171 VERK 2018–2024 213 ROMMA 219 TEIKNINGAR OG MALERI

ABOUT THINGS It was early on that I began to wonder if there was a physical language in nature. An unknown language between animals, plants, even between “dead” things. Something that lies “outside” us. Something that constantly surrounds us, but which we nevertheless don’t fully “understand”. This is established belief in natural religions. Other beliefs claim that nature has a soul.

I have never found a clear answer. However, these things are important to us and we have an ongoing interest in coming closer to them. I think much can be achieved by practicing seeing them for what they are, and not just as symbols or projections of our own values. If we see their characteristics more clearly, we can come closer to the physical world and settle easier in material existence.

For example, experiencing things as alive to each other, as conversing – through visible contrast, analogy or composition.

It was early experience that led me to an interest in space and abstract form. An experience that came on somewhat suddenly. I left Lars Tiller’s exhibition of paintings with stripes and rectangles, deeply moved. It was as though I had had direct contact with real phenomena. A great deal of figurative art became illustration, a substitute.

6

Such sudden revelations are often the consequence of something that has long been carried unconsciously. The reason has been foreseen. The strange experience of watching a doodle drawing change from waste into a fantasy world. In turn, it made it possible to see completely other things from a whole new perspective.

Like experiencing the frescoes of Piero della Francesca in Arezzo. A complicated battle scene is depicted as if it were frozen for an eternal second, with an enormous monumental effect. One must see Piero’s radical treatment of the many intermediate forms – none of them are without visual identity.

One comes closer to things by studying drawing, architecture and sculpture. Drawing has been ultimately important for me to see and appreciate the relationship between individual forms and the space of the paper – thus also the relationship between three-dimensional forms and real space. It is training to see things as they “are” – not as we want them to be.

OM TINGA Eg kom tidleg til å undre meg over om det finst eit fysisk språk i naturen.

Eit ukjent språk mellom dyr, planter, endåtil «døde» ting. Noko som omgir oss, men som vi likevel ikkje forstår heilt ut. Innafor naturreligionar er dette kjente tankar. Andre oppfatningar hevdar at naturen har sjel.

Slike brå kast er ofte berre konsekvensen av noko som umedvite har vore med ein lenge. Grunnen har vore førebudd. Den underlege opplevinga av å sjå ei rableteikning endre seg frå ein avfallsting til ei openberra fantasiverd. I sin tur gjorde ho det mogleg å sjå heilt andre ting på nytt.

Noko tydeleg svar på dette har eg ikkje funne. Like fullt er tinga viktige for oss, og vi har ei vedvarande interesse for å komme dei nærare. Eg trur vi kan gjere det ved å øve oss i å sjå dei for det dei er, ikkje berre som symbol eller projeksjonar av våre verdiar. Om vi ser deira eigenskapar tydelegare, kan vi komme den fysiske verda nærare, og med det finne oss betre til rette i det materielle tilværet.

Som opplevinga av freskane til Piero della Francesca i Arezzo. Ei komplisert slagscene er skildra som om ho er halden fast i eit evigvarande sekund, med ein enorm monumental effekt. Ein må sjå Pieros gjennomgripande behandling av dei mange mellomformene – ingen av dei er utan visuell identitet.

For eksempel å oppleve at tinga synest levande for kvarandre, er i samtale med einannan – gjennom synleg kontrast, analogi eller komposisjon.

For min eigen del har tidlege opplevingar og erfaringar ført til interesse for rom og abstrakt form. Ei oppleving kom tilsynelatande brått på. Eg kom ut frå Lars Tillers utstilling av maleri med striper og rektangel, sterkt rørt. Det var som å ha hatt direkte kontakt med reelle fenomen. Ein heil del figurativ kunst tedde seg deretter som illustrasjonar, som erstatningar.

Ein kjem nærare tinga gjennom å studere teikning, arkitektur og skulptur.

Teikning vart for meg overordna viktig for å sjå og verdsette forholdet mellom enkeltformer og papirets rom – dermed også forholdet mellom tredimensjonale former og reelle rom. Det er trening i å sjå tinga slik dei «er» – ikkje som det vi ønsker dei skal vere.

7

GUNNAR DANBOLT: ROM-KUNSTNEREN

15

MAX WEBER:

– DET ER VÅR TIDS SKJEBNE AT DEN ER KARAKTERISERT AV RASJONALISERING OG INTELLEKTUALISERING, OG FREMFOR ALT, AV AT VIRKELIGHETEN ER BLITT AV-FORTRYLLET. 16

24 GRAFISKE STADIER

TO SERIER MED PROSESSEN I SENTRUM Arne Ingvaldsen har gjennom sin allsidige virksomhet både i tegning, maleri og installasjoner, stått frem som en konsekvent minimalist – én av de ytterst få i norsk kunst. Han kan først og fremst karakteriseres som rom-kunstner, fordi forholdet mellom gjenstand og rom gjennomsyrer det meste av det han har gjort.

helt hvitt med bare en eneste svart strek nederst i midten. Gjennom disse endringene oppdager vi litt etter litt den svarte kors-formen i midten, men først i det 18. stadiet står den tydelig frem. Så forsvinner den litt etter litt igjen, inntil den blir helt borte i det 24. stadiet.

Et karakteristisk eksempel er prosjektet 24 grafiske stadier fra 1992, hvor Ingvaldsen laget 24 linoleumstrykk fra én eneste plate. Han startet med en svart flate hvor det på høyre side kun var risset inn fire tynne hvite vertikale streker fra øvre kant. I den neste satte han i tillegg inn fire horisontale hvite linjer fra nedre del av venstre sidekant. Den tredje flaten har enda et tillegg, fem diagonale, parallelle linjer som dels kommer fra øvre kant til venstre og dels fra øverste del av venstre sidekant, og det på en slik måte at tre av de fire delene rektangelet kan deles inn i, har tynne hvite streker, mens den siste, nederst til høyre, fremdeles er svart. I den fjerde flaten er de horisontale linjene blitt litt bredere, og i den femte er det samme skjedd også med de vertikale. Mens i den sjette blir de samme vertikale linjene enda bredere, og dette gjelder også for de horisontale i den syvende. Og slik fortsetter det også med de diagonale linjene i den åttende, og i enda høyere grad i den niende. Og i den tiende er hele venstre hjørne blitt hvitt med bare noen tynne svarte diagonale streker, og slik fortsetter det til hele flaten i det siste rektangelet er

Slik sett er vi i denne serien blitt vitne til en langsom forvandling fra svart til hvitt, eller mer tolkende, fra mørke til lys, og det i en klar geometrisk orden. Likevel var ikke dette noe kunstneren hadde planlagt på forhånd – det skjedde i løpet av selve prosessen, selv om det, etter at den var over, kan virke som en regelstyrt handling. En oppfatning som styrkes av at det kan synes som om det ligger en art geometrisk logikk bak det hele, og det gjør det vel også. Nesten som i sjakk – hvor hvert eneste trekk minsker mulighetene for de neste.

Likevel kan også prosessen betraktes som helt ut tilfeldig, fordi det ikke er noe som har tvunget kunstneren til å sette inn disse strekene på akkurat denne måten. Han kunne selvfølgelig ha gjort noe helt annet, og likevel ha endt opp med en nesten helt hvit flate. Det er

17

TREET Om vind og landskap

THE TREE On wind and landscape

Herdla på øya Askøy ved Bergen 1989

Wind driven rain sweeps over the landscape, together they erode the land. Earth and seeds are carried to wherever trees and plants can grow, which in turn are touched by the wind.

Vind fører nedbør innover land. Saman er vind og vatn med på å erodere fjellet. Det oppstår jord og sletter der tre og planter kan vekse. Og i sin tur møter desse vinden.

Eit tre er tydeleg forma av vindslitet. Fleire tau knyter greinene til jordsmonnet.

Vinden tar fatt i greinene, ruggar dei. Dei har ulik tjukn og overfører rørsler til steinane som ligg på bakken.

Kvar stein kviler på bakken med berre ein ende – den andre er hengt opp i tau. Steinane gjer «nikkande», «gnagande» rørsler over og under grasets nivå.

30

A tree is clearly formed by wind exposure. Ropes are attached to the branches and to the ground by stones. The wind moves the branches; differing thickness produces different movement in the stones.

The base of each stone rests on the ground while the top is lifted by the rope. The stones make “bobbing” and “heaving” movements over and within the grass.

31

STORE-VETLE-PER Om musikk 1993 «Store-Vetle-Per» er ein kjent vestlandsslått frå Aurland i Sogn.

Musikken er bygd på stadige omformingar av minimale strukturelement.

38

STORE-VETLE-PER On music

The background impression is folk music. “Store-Vetle-Per” is the name of a well-known fiddle tune from the west of Norway.

Music developed from the steady reforming of minimal structural elements.

39

EVORASERIEN Om lys og material

ÉVORA-SERIES Om lys og material

1999

The series was made in the city of Évora in Portugal.

Strong light and clear volumes of stone architecture were important. The series contains recognizable objects from the city – things I have simplified and reshaped, so that what aroused my interested in them would become visible.

Serien vart til i byen Évora i Portugal. Det sterke lyset og dei klare voluma i steinarkitekturen vart viktige.

Serien inneheld gjenkjennelege objekt frå byen – ting eg har forenkla og omforma så mykje at det som gjorde meg interessert i dei, skulle bli synleg.

48

FILIPE

49

CARMO

50

LARGO M

51

RAUD 2007 Om å ta eit rom 6 Kulturhuset USF, Bergen 2007

Visningsrommet består av tre soner; ei indre, mørkare sone utan vindu, og ei ytre sone dominert av ein lang glassfasade som åpnar mot ei tredje sone – plassen utanfor.

Den tredimensjonale forma prøver å ta det fragmenterte rommet som ein heilskap, med kontinuitet gjennom sonene. Kommunikasjonen mellom rommet og uteplassen går i begge retningar.

88

89

RED 2007 On engaging space 6

The gallery room: •

An inner, darker zone without windows.

•

An outer zone dominated by a long glass facade.

•

The glass facade creates an opening to the plaza: a third zone.

The three-dimensional form emphasizes the wholeness of the room and the continuity throughout these spaces. Communication between the room and the outside space runs in both directions.

90

RAUD 2007 RED 2007

91

92

RAUD 2007 RED 2007

RAUD RED 2007

93

146

LANDSKAPSBILETE 2015 Landet utanfor grensene Galleri Christinegaard, Bergen Samarbeid med Eva Kun 2016

Galleriet ligg i ein kjellar, og er tydeleg avgrensa av tunge steinvegger, utan lysopningar. Måla er 9,5 x 11 x 2,3 meter.

Elektriske lystrådar etablerer eit nytt, abstrakt rom.

Installasjonen bruker den lukka karakteren i galleriet til å framkalle førestillingar om ein heilt annan type rom, med andre typar hendingar.

147

148

149

EVELYN HOLM: PÅ SAMME NIVÅ

161

STRIPEBILDE

162

FLAT SKULPTUR II

Utgangspunktet for denne artikkelen er utstillingen «Other Objects / Andre objekt», som Arne Ingvaldsen viste ved henholdsvis Tegnerforbundet (Oslo) og Oseana kunstog kultursenter (Bjørnafjorden) våren og høsten 2018, den siste ved invitasjon fra undertegnede i egenskap av kurator for senteret. Utstillingens til sammen 30 abstrakte tegninger fordelt på 20 verk, alle utført med kull på papir og i et geometrisk formspråk, er organisert både som korte serier og enkeltverk. Titlene er konkrete og ujålete, som Kubebilde, Flate objekt, Knutar, Viklingar, og markerer at disse arbeidene på samme tid både er og gjør det vi ser. Denne egenskapen er dominerende også i andre deler av Ingvaldsens kunstnerskap, både i skulpturene og installasjonene. Sammen med en del andre kjennetegn viser titlene en betydelig påvirkning fra minimalismen, spesielt slik den fremsto i amerikansk versjon i 1960-årene.

Gjennom utstillingsperioden i Galleri Hvelvet ved Oseana rakk jeg å se utstillingen mange ganger. All kunst påvirker rommet den er plassert i på sin egen spesielle måte, og med denne utstillingen var opplevelsen av lys og luft og til og med en følelse av frihet noe som slo meg umiddelbart hver gang jeg kom inn i rommet. I tillegg til bevegelse, min egen langsomme fra bilde til bilde, eller ofte raskere idet en detalj, et mønster, eller en sammensetning i ett bilde fikk meg til å assosiere til og vende meg mot et annet.

Som regel forlot jeg Ingvaldsens utstilling med den helt spesielle følelsen av oppløftethet som kjennetegner det vi gjerne kaller en estetisk opplevelse. Og selv om jeg idet jeg forlot utstillingen, beveget meg fra et rektangulært rom uten vinduer til et som var badet i dagslys fra fjordlandskapet utenfor, var følelsen av sollys noe som hang igjen fra rommet bak meg. Jeg oppdaget etter hvert at det hang sammen med ett spesielt bilde, det som heter Stripebilde, og som kunstneren selv har fortalt er inspirert av et hushjørne i ParisI. Selv om jeg hadde studert hver tegning grundig for seg, hadde jeg ikke bitt meg merke i denne lille referansen, men ubevisst hadde jeg åpenbart fanget den opp i forbifarten når stripebildets visuelle indikasjon på sollys fikk operere i ytterkanten av synsfeltet. I ettertid opplever jeg at tegningens illusjonistiske karakter har blitt forsterket; det er faktisk vanskelig for meg å ikke se den som en del av et hushjørne, der den ene veggen ligger i lys, den andre i skygge.

Den tilnærmet kvadratiske, men fremdeles svakt rektangulære tegningen (48 x 53 cm) består av seks skråstilte, brede striper i avvekslende lyst og mørkt grått. Den mørkere og lysere delen på hver side av «hjørnet» indikerer at venstre vegg ligger i sollys og høyre i skygge, og i øverste og nederste del av bildet ser vi deler av stripene, noe som antyder en fortsettelse utenfor bildet, altså at vi ser på et utsnitt av et virkelig objekt, som minner

sterkt om en del av en bygning. Går en helt nært innpå bildet, skjer det noe annet. Bildet flater ut, «hjørnet» blir til en mørk, vertikal stripe, på hver side flankert av diagonale striper i en symmetrisk komposisjon. Tegningens materialitet blir også tydelig. Vi ser ikke lenger lys og skygge, men at det helt konkret er den ulike fordelingen av mengdene kullstøv på det grove papiret som ligger til grunn for illusjonen.

Det overbevisende lyset vi opplever når vi ser på tegningen, kommer fra de områdene der kullstøvet ikke dekker overflaten.

Stripebilde er et av de få arbeidene i denne utstillingen som ikke ble presentert som en gruppe, eller del av en serie. Det er også den tegningen som har sterkest grad av illusjon, fulgt opp av seriene Liten skulptur og Flat skulptur, der Ingvaldsen har tatt utgangspunkt i et brettet og gjennomlyst papirstykkeII. Gjør vi den samme operasjonen med for eksempel Flat skulptur III og betrakter den først på avstand, deretter på nært hold, opplever vi en lignende forvandling fra inntrykket av et romlig objekt til flathet og materialitet. Med litt avstand ser vi en komposisjon av helt og tilnærmede triangulære former som lett kan leses som to brettede rektangler, og variasjonen av lyse og mørke områder gir inntrykk av mørke felt sett gjennom lysere felt, som ligger foran de mørkere. Går vi nærmere, ser vi at dette inntrykket er skapt på samme måte som i Stripebilde; det fins ikke noe foran og bak, bildet fremstår som flatt, og det er fordelingen av kullstøvet i klart avgrensede felt som skaper inntrykk av rom og gjennomlysning. Og selv om romligheten blir sterkere aksentuert med litt mer avstand til bildet, er karakteren av flate likevel tydelig til stede, og geometrien holder motivet visuelt innenfor flaten.

En interessant ulikhet mellom Stripebilde og Flat skulptur III ligger i forholdet mellom bilde og tittel. Som nevnt over, mener jeg Stripebilde er det arbeidet som fremstår som mest illusjonistisk, men det er ingenting i tittelen som bidrar til å eksponere utgangspunktet i et hushjørne. Motsatt er det først og fremst tittelen Flat skulptur II som i det hele tatt får oss til å tenke på skulptur, og ved hjelp av den blir det ikke vanskelig å tolke de geometriske formene som en abstrakt skulptur. At dette utgjør en egentlig forskjell mellom de to bildenes

163

KUBEBILETE I CUBE PICTURE I

172

ANDRE OBJEKT Teikning som objekt

OTHER OBJECTS Drawings as objects

2018

I teikning finst dei sentrale elementa lys, rom og masse.

Kjelder til idear er for eksempel solopplyste murfasadar som trer fram i relieff. Eit hjørne. Eller berre ein papirlapp bretta og gjennomlyst. Eg søker å drive inntrykka forbi eit realistisk stadium, til noko som kjennest meir allmenngyldig enn det umiddelbare synsinntrykket.

In drawing, the central elements are light, space and mass. Sources of ideas are, for example, sunlit brick facades that appear in relief. A corner. Or just a piece of paper folded and illuminated. I seek to push the impression past a realistic stage, to something that feels more universal than the immediate visual impression.

Teikninga kan då ta på seg ein ny objektkarakter: Den kan lesast som ein romleg, skulpturell ting samtidig som den er eit flatt, grafisk objekt. Den dobbelheita liker eg.

For då er teikninga ikkje lenger eit bilde som illustrerer lys, rom og masse, men meir eit eige, konkret fenomen.

The drawing can then take on a new object character: It can be read as a spatial, sculptural thing at the same time as a flat, graphic object. I like that duality. Because then the drawing is no longer a picture that illustrates light, space and mass, but rather a concrete phenomenon of its own.

173

210

GEOM GEOM

211

CV ARNE INGVALDSEN (1947)

UTDANNING

GRUPPEUTSTILINGAR

1988–1993 Vestlandets Kunstakademi, Bergen

2023

Galleri Christinegaard, Bergen

1985–1987 Univeritetsstipendiat NTH, Institutt for form og farge

2023

Sunnfjord kunstlag, Førde

1976–1978 Post graduate studium, Kunstakademiet i Warszawa

2021

SALONG, Hordaland Kunstsenter

1968–1975 NTH, Arkitektavdelinga

2020

Høstutstillingen, Oslo

2016

Høstutstillingen, Oslo

2013

DOK 1, Skulpturarena Øst, Norsk Billedhuggerforening, Oslo

2013

Paper Cubed Project. Nordic exhibition in Braga, Portugal

2012

“Sculpture and Object” Internasjonal utstilling, Bratislava, Slovakia

2011

Oseana kunst- og kultursenter, Os ved Bergen

2010

Tegnebiennalen 2010, Tegnerforbundet, Moss, Norway

2002

Hordaland kunstsenter, Bergen

2001

Hordaland kunstsenter, Bergen

SEPARATUTSTILLINGAR 2025

Galleri Langegården, Bergen

2019

Kunstgarasjen, Bergen (saman med Eva Kun)

2018

Oseana kunst- og kultursenter, Os ved Bergen

2018

Galleri USF, Bergen (separatutstilling saman med Eva Kun)

2018

Tegnerforbundet, Oslo

2016

Galleri Christinegaard, Bergen (separatutstilling saman med Eva Kun)

2013

Galleri LIAlab, Bogota, Colombia

2011

Galleri USF, Bergen

2011

Kabuso kunsthus, Hardanger

2025

Kunstnarhuset Messen, Hardanger. Skulptur

2007

Trøndelag senter for samtidskunst, Trondheim

2021–22

KODE kunstmuseum, Bergen. Utstillingsarkitektur

2007

Kunstnerforbundet, Oslo

2018–19

Kjølnes Idrettspark, Porsgrunn kommune. Skulptur og glasskunst

2007

Galleri USF, Bergen

2014

Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo. For KORO. Skulptur

2004

Hordaland kunstsenter, Bergen

2014

Børstad idrettspark , Hamar kommune. Skulptur

Oslo kunstforening

2012

Idda Arena Ishall, Kristiansand. Skulptur

2002

Galleri USF, Bergen

2008

Skatt Vest, Nonneseter, Bergen. Skulptur

2001

Telemark kunstsenter, Porsgrunn

2001–02

Vågsbygd videregående skole, Kristiansand. Skulptur

2000

Kunstbanken senter for samtidskunst, Hamar

1994–95

Frieda Fasmers Minne, Bergen. Skulptur

1999

Trøndelag senter for samtidskunst, Trondheim

1998

Vestfold kunstsenter, Tønsberg

1998

Østfold kunstsenter, Fredrikstad

2003

Tyssøy ved Bergen: ”Spor i landskap 2”. Saman med Eva Kun

1994

Galleri USF, Bergen

2006

Tyssøy ved Bergen: ”Spor i landskap 5” Saman med Eva Kun og Hannah Sindall

1992

Gallerie ACC, Weimar, Tyskland

1993

Müveszeti Napok 93 / Kunstfestival 93 i Kapolcs, Ungarn. Saman med Ingvill Henmo, Eva Kun, Hilde Skjeggestad

1978

Rogaland kunstsenter, Stavanger. Saman med Askill Voll

1992

European Cultural Workshop, Schloss Ettersburg, Weimar, Tyskland

1992

Stavanger Speculum Eksil 92, Stavanger Contemporary Art festival.

2004

OFFENTLEGE OPPDRAG

PROSJEKT

Saman med Ingvill Henmo, Eva Kun, Gunnveig Nerol, Marit Aanestad

222

STUDIES

GROUP EXHIBITIONS

1988–93

The National Academy of Fine Arts, Bergen, Norway

2023

Gallery Christinegaard, Bergen

1985–87

University fellow, NTH, Institute of form and colour

2023

Sunnfjord kunstlag, Førde

1976–78

Post graduate, Academy of Fine Arts, Warsaw

2021

SALONG, Hordaland Kunstsenter

1968–75

Norwegian University of Science and Technology, department of architecture

2020

Høstutstillingen, Oslo (The Autumn Exhibition)

2016

Høstutstillingen, Oslo (The Autumn Exhibition)

2013

DOK 1, Skulpturarena Øst, The Association of Norwegian Sculptors (NBF)

2013

Paper Cubed Project. Nordic exhibition in Braga, Portugal

2012

Sculpture and Object International exhibition in Bratislava, Slovak Republik

2011

Oseana kulturhus, Municipality Os, Norway.

2010

Drawings Biennale 2010, Tegnerforbundet, Moss

2002

Hordaland Art Centre, Bergen

2001

Hordaland Art Centre, Bergen

SOLO EXHIBITIONS 2025

Gallery Langegården, Bergen

2019

Kunstgarasjen, Bergen. With Eva Kun

2018

Oseana Art and Culture Centre, Municipality Os, Norway

2018

Gallery USF, Bergen. With Eva Kun

2018

Tegnerforbundet, Oslo

2016

Gallery Christinegaard, Bergen. With Eva Kun

2013

Gallery LIAlab, Bogota, Colombia

2011

Gallery USF, Bergen

2011

Kabuso Art Centre, Hardanger, Norway

2025

Arthouse Messen, Hardanger. Skulptur

2007

Trøndelag Centre of Contemporary Art, Trondheim

2021–22

KODE Art Museum, Bergen. Exhibition design

2007

Artists’ Association Gallery, Oslo

2018–19

Kjølnesparken/Sports halls, Porsgrunn kommune. Sculpture and window art

2007

Gallery USF, Bergen

2014

The National Institute of Occupational Health in Norway, Oslo. For KORO. Sculpture

2004

Hordaland Art Centre, Bergen

2014

Børstad Sport Arena, Municipality Hamar, Norway. Sculpture

Oslo Fine Art Association

2012

Idda Arena Ice Hall, Kristiansand, Norway. Sculpture

2002

Gallery USF, Bergen

2008

Tax Office, Nonneseter, Bergen. Sculpture

2001

Telemark Art Centre, Porsgrunn

2001–02

Vågsbygd junior college school, Kristiansand. Sculpture

2000

Hedmark Centre of Contemorary Art, Hamar

1994–95

Frieda Fasmers Minne nursing home, Bergen. Sculpture

1999

Trøndelag Centre of Contemporary Art, Trondheim

1998

Vestfold Art Centre, Tønsberg

1998

Østfold Art Centre, Fredrikstad

2003

Tyssøy near Bergen: “Traces In Landscape 2”. With Eva Kun

1994

Gallery USF, Bergen

2006

Tyssøy near Bergen: “Traces In Landscape 5”. With Eva Kun and Hannah Sindall

1992

Gallerie ACC, Weimar, Germany

1993

Müveszeti Napok 93 / Art Festival 93 of Kapolcs, Hungary. With Ingvill Henmo, Eva Kun, Hilde Skjeggestad

1978

Rogaland Art Centre, Stavanger. With Askill Voll

1992

European Cultural Workshop, Schloss Ettersburg, Weimar, Germany

1992

Stavanger Speculum Exile 92, Stavanger Contemporary Art festival.

2004

PUBLIC COMMISSIONS

PROJECTS

With Ingvill Henmo, Eva Kun, Gunnveig Nerol, Marit Aanestad

223

Foto: G. Klingwall To grønne vinklar H. Haugerud Krysset • Raud vekt R. Øhlander Turkis I s. 100 Ø. Klakegg Blå, grønn • Raud • Nonnen • Turkis II • Kabuso-vindu • Landskapsbilde 2015 • Spranget • Andre rom A. Carrapato Évoraserien W. Zellien Stifinnar s. 142, 143 D. Skedsmo Det er mulig!

A. Ingvaldsen/Eva Kun Øvrige foto

Omsetjing til engelsk: Gillian Carson Grafisk form: Camilla Ådland Jensen Papir: 150 g G-Print Artic Matt Font: Regular by Dimitri Bruni, Manuel Krebs and Nik Thoenen Trykkeri: Livonia Print Repro: JK Morris Production

© Skald 2025 www.skald.no

ISBN 978-82-7959-388-1

Utgitt med støtte frå Norsk kulturråd, Billedkunstnernes vederlagsfond og Bergen kommune.

ARNE HEGLUM INGVALD SEN

Arne Ingvaldsen er biletkunstnar, og ein av få representantar for minimalismen i Noreg. Gjennom fleire tiår har han skapt installasjonar, skulpturar, teikningar og måleri, der forholdet mellom gjenstand og rom har vore sentralt. Boka viser eit utval av Arne Ingvaldsens arbeid mellom 1989 og 2024. Fagtekstar av kunsthistorikarane Gunnar Danbolt og Evelyn Holm.

ARNE INGVALDSEN

This book contains a selection of Ingvaldsen’s work from 1989 to 2024, and texts by art historians Gunnar Danbolt and Evelyn Holm.

9 788279 593881

Final omslag Arne Ingvaldsen.indd 1

Å TA EIT ROM / Engaged Spaces

24.03.2025 21:27