Erling Valtyrson

ERLING VALTYRSON

KOMPOSISJON I GRÅTT, 2017–2018.

34,5 x 34,5 cm. Mezzotint.

I

Boken er utgitt med støtte fra: Norsk kulturråd

Norske Grafikeres Fond Vestland fylkeskommune

Oluf Bjørneseths Fond Askøy kommune Andre sponsorer:

Stein Olaf Onarheim

Astrid og Stein Mohn Ida Waldjac

Ragnhild Willumsen Grieg og Per Grieg jr.

Johan Odvar Odfjell

Janiche og Stig Hole

Foto: Design: Kunstfaglig språkvask: Repro:

Terje Bergesen Silje Nes (Stipla) Atle Kleppe Italgraf Media

Skrift: Papir: Trykk og innbinding:

Anselm Sans, Montris Mono Munken Pure 130g Livonia Print

© Skald 2025 www.skald.no ISBN 978-82-7959-395-9

5

Innledning

Mellom studier og forestillinger 8 11 13 14 15 18 19 22 26

28

Selvportrett Mezzotint: Gråtonenes rike samspill Preparering av platen Å skape et bilde i metallet Trykking Stilleben: Sanselighet og form Den estetiske leken i Selvportrett Studier og forestillinger Den skapende prosessen: En samtale med Erling Valtyrson Den subjektive, erindrede virkeligheten

Tidlige år 32 35 48 62

Barndom og ungdomsår Veien til mezzotinten: Studietiden De første årene etter studiene Gjennombruddet i Paris

1995 til i dag 75 76 77 80 94 152 174 208

Lokal og internasjonal Hovedtendenser Stilleben – kultur og natur Tett på objektet Komplekse komposisjoner Dyret i menneskets verden Mellom dada og fabulerende fortelling Mennesker fra en svunnen tid

217

Epilog

218 222 224

English Summary Curriculum vitae Noter og litteraturliste

Selvportrett En kunstners selvportrett gjengir gjerne de karakteristiske trekkene i hans eller hennes ytre. Et godt selvportrett skal også fortelle noe om mennesket bak dette ytre, for eksempel gjennom øynene og mimikken, og på denne måten uttrykke en personlighet eller en indre sinnstilstand. Erling Valtyrsons Selvportrett (2017) er et uvanlig selv­ portrett fordi det ikke viser mannen, men en rekke ting på et bord.

Likevel sier det en hel del om ham og hans virke. Gjenstandene i høyre del av bildet er redskapene han bruker, og i tillegg ser vi kobberplaten bildene skapes på. Tingene ellers i bildet er objekter Valtyrson ofte ­benytter i sine stilleben – en sentral sjanger i hans kunstnerskap. Vi ser et vinglass, en sjøhest, en liten skulptur av en japansk kvinne i tradisjo­ nell drakt, en perle og en liten ape med den ene armen over hodet.

De to gruppene av objekter vi ser i bildet, viser altså to ­aspekter ved Erling Valtyrsons kunstneriske virke: Det er de uunnvær­ lige arbeidsredskapene, og det er objektene som han både omgir seg med i sitt dagligliv, og som tilhører det store «forrådet» av gjenstan­ der han benytter i et stort antall bilder. Disse har svært ulike former og overflater og stor variasjon i stofflighet – kvaliteter som bidrar til å skape et rikt hele. Bildet sier også noe om hvor opptatt Valtyrson er av å få fram hvordan lyset spiller i de ulike objektene. Dette er en svært sentral kvalitet i hans stilleben.

Selvportrett viser en bestemt fase i prosessen – før det er satt et eneste merke i kobberplaten. Det er et metabilde, et bilde som forteller om seg selv, om redskapene det er skapt med, og om tingene som motiv – og på den måten om selve det fysiske grunnlaget for dets tilblivelse.

Men Selvportrett viser også noe særlig karakteristisk ved mezzotintteknikken. På bildets venstre side har Erling Valtyrson gjort noe uvanlig. Han har lagt inn en stripe med gråtoner. Denne gråtone­ skalaen er vesentlig for mezzotinten og skiller den fra andre grafiske teknikker. Det å kunne skape et rikt register av gråtoner er nettopp det mezzotinten gir kunstneren en unik mulighet til. For Erling Valtyrson er dette helt avgjørende, og derfor er gråtoneskalaen en naturlig del av bildet som selvportrett og metabilde.

Under denne stripen ser vi også et reptil i en sirkel. Dyret danner en spiral og blir slik til et dekorativt mønster, i kontrast til den mer naturalistiske gjengivelsen av gjenstandene i bildet. Det er et

SELVPORTRETT, 2017.

36,5 x 59,5 cm. Mezzotint.

8

9

10

fantasiprodukt, ikke noe han har foran seg og kan studere. Slik forteller bildet både om den store bredden i Erling Valtyrsons motivverden og om det store spennet i måten han formgir objektene på.

Sammen danner sirkelen og stripen det som kan betraktes som et utropstegn. Det er som om kunstneren med sitt Selvportrett vil si noe med stor kraft og kan markere det med et kraftfullt utrop.

Mezzotint: Gråtonenes rike samspill I Selvportrett viser Erling Valtyrson redskapene han ­bruker til å skape sine bilder: Helt til venstre ligger en kobberstikkel, ­foran dette et skavjern, som er det redskapet han bruker mest i selve utformin­gen av bildet. Bak dette et polerstål, til å polere de ­områdene av platen som er blitt for matte. Helt fremst på kanten av bordet ligger en kold­ nål. To oljekanner, én med spissen i været og én lent mot en list helt til høyre i bildet, er tatt med fordi olje brukes til å gjøre friksjonen mindre under arbeidet med platen. Og så til sist to varianter av vuggen som brukes til å preparere platen før selve den kunstneriske arbeids­ prosessen starter. Vuggen har fått sitt navn fra måten den beveges over platen på og slik «bereder grunnen» for skavjernets «tegning».

Mezzotint er den teknikken Erling Valtyrson valgte å ­fordype seg i etter å ha vært innom både maleri og andre grafiske teknikker. Ordet mezzotint er avledet av det italienske mezzatinta, som betyr halvtone eller mellomtone. Hva er så en mellomtone? I bilde­ kunsten er dette en valør eller gråtone i spekteret mellom det svarte og det hvite. Halvtoner brukes for eksempel til skyggelegging for å beskrive plastisk form. Siden dette har gitt navn til selve teknikken, er det et sentralt virkemiddel og den sentrale egenskapen til mezzotint­ teknikken. Men mezzotint kalles også på italiensk la maniera nera og på fransk la manière noire, den svarte metoden eller måten. Dette forteller at denne teknikken også får fram en særegen dyp svart tone.

Mezzotint er én av flere dyptrykksteknikker – etsning, kold­ nål og kobberstikk er andre. I de andre teknikkene er det linjen som er rådende – i mezzotinten er det muligheten til å skape myke gråtoner som går umerkelig over i hverandre.

Teknikken ble utviklet av tyske Ludwig von Siegen rundt midten av 1600-tallet med den hensikt å reprodusere malerier.

Gråtonene gjorde den mer egnet enn andre grafiske teknikker til å

11

SELVPORTRETT (detalj), 2017.

36,5 x 59,5 cm. Mezzotint.

Over: Kunstneren i arbeid med vuggen. Bildene viser hvordan han lager riller tett i tett, i ulike kryssende retninger.

Høyre side:

Fargen påføres platen med en gummirulle, overflødig farge tørkes bort med en duk av tekstil, tarlatan, og til slutt brukes hånden til å tørke av overskytende fargestoff. Trykket har gått gjennom de tunge valsene og løftes forsiktig opp fra kobberplaten.

16

17

Studier og forestillinger Erling Valtyrson skiller selv mellom studier og forestillinger i sitt kunstnerskap. Studier handler om å studere gjenstandens form og overflate ned til minste detalj – som den lille skulpturen i Selvportrett.

Slik kommer han tett på den ytre, observerbare, fysiske virkelighet.

Selvportrett er noe langt mer enn en ren studie, men bildet er altså i stor grad basert på studier av tingenes ytre form, og hvordan lyset spiller i overflatene.

I kontrast til bilder som dette står altså forestillingene.

Psykologiprofessor Karl Halvor Teigen beskriver forestillinger som indre motstykker «til sanseinntrykkene, man ser noe for sitt ’indre øye’ uten tilsvarende sansestimulering»6, som en bildegjøring av tanker, fantasier og erindringer. Når Valtyrson i samtaler forteller at han i ­mange av sine verk arbeider på en friere, mer intuitiv og spontan måte, så er det i stor grad forestillingene han snakker om. Objektene han gjengir i forestillingene, er i større grad fantasidrevne, og uttrykket og fortellingen blir det viktigste.

Om bildet Meditasjon har Erling Valtyrson sagt at det blant annet handler om å skape en ny kunstens orden ut fra det kaoset av kunstneriske muligheter han har til rådighet. Bildet er en medita­ sjon over den kunstneriske skapelsesprosessen, men av en helt annen karak­ter enn den Selvportrett forteller om. Slik kan vi se den lille perso­ nen i bildet som en kunstner som er i ferd med å skape en helt sær­ egen o ­ rden ut fra det som er hans råmateriale, et uendelig tilfang av ­elementer og objekter.

Også dette bildet kan slik beskrives som en form for selv­ portrett, hvor den lille personen i bildet blir kunstneren i sin verden av objekter, hvor han nesten som en alkymist transformerer og foredler ting og ideer til kunst.

I kontrast til Selvportrett, der hver detalj er gjort nøye og presist rede for med nøktern «realisme», er mange av ­gjenstandene i Meditasjon nesten blitt «magiske» gjenstander. I denne verden «marsjerer» krukkene, en merkelig gjenstand står og balanserer på det ene hjørnet, fri fra tyngdekraften, og den mekaniske fuglen er ren fantasi. Slik er disse gjenstandene del av en annen bildevirkelighet enn den som trer fram i Selvportrett. Dette er den store kontrasten i Erling Valtyrsons kunst: på den ene siden fantasi­gjenstander i en diktet virke­ lighet og på den andre siden gjenstander fra en observert virkelighet.

MEDITASJON, 2021.

29,5 x 46,0 cm. Mezzotint.

22

23

Den subjektive, erindrede virkeligheten Det siste bildet vi her skal se nærmere på, kan også ­beskrives som en forestilling, men av et annet slag enn Meditasjon.

Siesta skiller seg ut i Erling Valtyrsons kunstnerskap gjennom sin tematikk og komplekse form. Bildet forener ulike sjangere – land­ skap, interiør og figurstudium – i en nærmest scenisk framstilling.

Landskapet og bildet bak mannen synes å representere minner eller drømmer. Den eldre mannen sitter med lukkede øyne, kanskje i en tilstand mellom sovende og våken, og drømmer seg tilbake til fortiden.

Kan hende til et møte med en kvinne, som i bildet i bakgrunnen?

I kunstverket på veggen er det felt inn et mindre portrett – som et bilde i bildet. Siesta kan tolkes som et samspill mellom ulike virkelighetsnivåer der det ene nivået nærmest er innfelt i det andre.

Forbindelsen mellom interiøret og landskapet er heller ikke realistisk.

Plasseringen av de tre kattene leder blikket i en bevegelse fra rommet og helt ut i havgapet, og binder slik inne og ut sammen.

Valtyrson forteller at det var minner om barndomsårene på Haramsøya, der morfaren var svært viktig for ham, som gav inspirasjon til bildet. Edvard Munch skrev en gang: «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så.»10 Om dette bildet ville Valtyrson kunne si det ­samme.

Det er et minnebilde, en forestilling om fortiden.

Det som skildres i bildet, er en virkelighet som har modnet i kunstnerens sinn gjennom nesten seksti år, og bildet blir en slags essens av hvordan han opplevde morfaren og øyen, med fisketurer på sjøen sammen med ham. Den tomme båten blir et symbol på det som har vært, men som ikke lenger er. Bildet fanger, uttrykker og forteller om Valtyrsons opplevelse av virkeligheten som barn, transformert til et bilde nesten seksti år etter.

SIESTA, 2020.

39,0 x 49,0 cm. Mezzotint.

28

29

De første årene etter studiene Erling Valtyrson hadde nå mange års utdannelse som kunstner og den nødvendige selvtilliten til å vise sine arbeider fram i ­offentligheten. På slutten av studietiden var han to ganger ­representert med et verk på Vestlandsutstillingen. Både her og på Høstutstillingen deltok han nesten årlig i årene som fulgte, fram til 1995.

I 1987 viste han mezzotinten Teaterbilde på Høstutstillingen.

Alle åtte eksemplarene ble revet bort i løpet av to dager, og han måtte supplere med syv eksemplarer til, som også ble solgt. Det var en høyst uvanlig publikumsrespons, som fikk ringvirkninger: Gallerier i Haugesund og Bergen ville gjerne vise Valtyrsons arbeider. Sterk ­anerkjennelse lå det dessuten i at verket ble kjøpt inn til Museet for samtidskunst i Oslo. Samme høst deltok han med mange verk på den 13. Sunnmørsutstillinga, en gruppeutstilling arrangert av Ørsta Kunstlag. «Det er ei nervøs oppleving å stille ut i heimbygda. Men det er artig å vise arbeida til kjentfolk»,17 ble Valtyrson sitert på i lokalavisen Møre-Nytt. På utstillingen viste han tjue grafiske arbeider og ­tretten tegninger – og mer enn tjue av disse ble solgt. Tre av de ­grafiske verkene var inspirert av latinamerikansk lyrikk – litteraturen var allerede blitt en viktig inspirasjonskilde.

I en periode hadde han også eksperimentert med en kom­ binasjon av maleri og tegning: «Eg må prøve å fornye meg», uttalte han til lokalavisen. «For meg er blandingsteknikken eit eksperiment, mellom anna for å få nytt perspektiv på andre teknikkar.»18 Erling Valtyrson befant seg i en søkende fase, hvor han arbeidet bredt innen­ for ulike teknikker. I denne perioden fikk han også et større kunstner­ stipend, før han deltok på en stor utstilling i Kunstnernes Hus i Oslo.

Valtyrson arbeidet i tillegg deltid både på Bergen Billedgalleri og i Bergen Kunstforening – og var med på å sette opp viktige utstillinger, blant annet med arbeider av Max Ernst, som han ble inspirert av.

Etter hvert fant han tilbake til grafikken. Selv sier Erling Valtyrson: «Jeg endte opp med mezzotinten, for den hadde alt.

Med den kan du gjøre nesten hva det skal være.»19 Det var arbeider i denne teknikken han viste i Galleri Siverts i Bergen våren 1988. Der stilte han ut sammen med en medstudent, grafikeren og tegneren Mette Soligard. I Bergens Tidende skrev anmelderen Ingrid Blekastad

TEATERBILDE, 1987.

17,0 x 14,0 cm. Mezzotint.

48

49

Som en stor oppadstigende form, lik en hval som bryter vannflaten med voldsom kraft og endatil har rovfuglvinger på ­ryggen: Slik kan Form (Til Neruda) betraktes. Øverst skyter det ut en tynn «­tunge» som ender i en vakker krøll, helt annerledes skjør og følsom enn det kraftfulle objektet. Denne dynamiske formen er modellert i myke gråtoner som artikulerer tyngden og volumet, i kontrast til den tynne, svungne linjen. Tittelen forteller at bildet er dedisert til forfat­ teren Pablo Neruda – den chilenske poeten som fikk Nobels litteratur­ pris i 1971. Hans diktning er fremdeles en stor kilde til inspirasjon for Erling Valtyrson. I bildet kommer dette til uttrykk gjennom framstil­ lingen av en rå naturkraft som samtidig har en følsomhet – kvaliteter Valtyrson verdsetter i Nerudas diktning. Verket er et godt eksempel på at Erling Valtyrsons arbeider ofte befinner seg i skjæringspunktet mellom figura­sjon og abstraksjon.

FORM (TIL NERUDA), 1994.

23,0 x 17,0 cm. Mezzotint.

70

71

I Kniv og skje er gjenstandene modellert fram med stor følsomhet gjennom et vell av gråtoner. Bildet har en enkelhet og renhet som er slående: De ganske få tingene er plassert i forhold til hverandre med presisjon, og gjenstandene er nesten uten detaljer.

Det bløte lyset skaper fløyelsmyke konturer og overflater. Lyset tegner også de konkave formene i fatene. I bildet fins ingen horisontale linjer, bare et samspill mellom myke buer, sirkler og diagonaler. Den eneste vertikale linjen er den lille flasken, som er svært liten i forhold til de andre elementene. Slik leker Erling Valtyrson seg med proporsjoner.

Komposisjonen er sett skrått ovenfra, og ved å framheve bordets myke bue får bildet et annet uttrykk enn den «klassiske» frontale komposi­ sjonen i de foregående bildene.

KNIV OG SKJE, 2018.

25,0 x 39,0 cm. Mezzotint.

100

101

De massive krukkene og det blanke glasset med den spinkle blomsten i Blomsterkvist, der lyset og linjen i bordet brytes i det rundede glasset, skaper sammen med de andre gjenstandene en helhet av ulike formelementer og overflater. Vekstene har former og teksturer som bidrar til en opplevelse av et rikt mangfold i ­bildet.

Komposisjonen nærmer seg den sirkulære, ikke uvanlig innenfor stilleben­tradisjonen. De to sentrale formene står litt forskjøvet i for­ hold til midtaksen i bildet, og bidrar slik til en velbalansert, harmonisk komposisjon. Gjennom kontrasten mot en helt mørk bakgrunn fram­ heves også glasset med de kritthvite, skjøre blomstene.

Inn i denne helheten bringer Erling Valtyrson så et ­levende vesen, et reptil, som representerer et element av mulig ­bevegelse og endring. Når som helst kan dyret skape forandring i den ­vel­komponerte oppstillingen. Slik kan kvistene med bærene, som ­henger og vipper på bordkanten, komme til å falle ned hvert ­øyeblikk.

BLOMSTERKVIST, 2016.

24,0 x 24,5 cm. Mezzotint.

104

105

I Elvestein er steinene formet av naturens krefter – slipt ned av elven over lang tid til en myk, organisk form. De er presist arrangert innenfor det hvite feltet på bordflaten, med unntak av steinen som ligger litt mer for seg selv. Det mest iøynefallende i bildet er imidlertid steinen som, innsurret i snorer, henger i et spenn over bordflaten, og slik skaper undring hos betrakteren.

Bildet handler kanskje mer enn noe annet om spenningen mellom den hengende, vertikale steinen og den horisontale, tungt hvilende steinen under. Den stramt opphengte steinen og snorene ­uttrykker forholdet mellom kraft og motkraft. Det er naturstridig at steinen nærmest svever i luften, men bildet uttrykker likevel en ­tilstand av likevekt mellom tyngdekraften og styrken i de tynne snorene.

Gjennom å framvise noe så uvanlig som en hengende stein utforsker og uttrykker Erling Valtyrson begrepet tyngde.

ELVESTEIN, 1998.

24,0 x 25,5 cm. Mezzotint.

136

137

Dyret i menneskets verden Et gjennomgående tema i Erling Valtyrsons kunst er dyrets plass i en verden dominert og transformert av mennesket. En ­verden der mennesket er fremmedgjort fra naturen, der dyrene er blitt frem­ mede for oss. I rekken av bilder med dyr er det et spenn fra det lett humoristiske til bilder som uttrykker et større alvor, i slekt med ­ideene i den nyere filosofiske retningen posthumanisme. Denne utfordrer forestillingen om mennesket som grunnleggende forskjellig fra ­dyrene, løftet over og atskilt fra dem. Erling Valtyrson uttrykker i flere ­bilder dyrs verdighet på linje med menneskets. Han sier at dyrene lider ­under vår ­destruktive framferd. «Mennesket har fri vilje til å ødelegge.

Problemene på jorden er ikke vekke før menneskene er vekke».28 Innenfor bildekunst og litteratur har det særlig de siste tjue–tretti årene i større grad blitt uttrykt et endret syn på menneskets plass i verden og vårt forhold til dyrene. Som nobelprisvinneren Juan Ramon Jimenez’ foregripende skrev allerede i 1914 i sin samtalebok med et esel, Platero y yo: «Menneske, dyr, insekt, maskin, original og kopi. Egentlig kommer det ut på ett. Det som teller er vår evne til å se, om vi har et hjerte som kan se bakenfor hale og huggtenner, kretser og koblinger, vinger og brodd. For vi er sammen. Så enkelt er det. Alle er vi sammen. Og likevel så vanskelig.»29 Høne på egg er et fint eksempel på forenklingens kunst.

I denne forenklingen ligger det en formal spenning der elementene spiller mot hverandre. Framstillingen av hønen selv endrer seg også fra det lette og «fluffy» i stjerten via kroppens volum og fint tegnede fjær fram til hodets flate, svarte og presise profil. Vi finner i bildet et helt repertoar av motsetningspar: mønstret eller ikke-mønstret, egg på høykant eller liggende, mørkt mot lyst, det rektangulære mot det organiske og dybde mot flate.

Tonen i bildet er kjennetegnet av oppfinnsom lek og humor.

Som om ikke det er forunderlig nok med en høne på et enormt egg på høykant, kan betrakteren også få assosiasjoner til et hode med parykk eller hatt. En slik tvetydighet er, som vi har sett mange eksempler på, typisk for Erling Valtyrson.

HØNE PÅ EGG, 2017.

29,5 x 40,0 cm. Mezzotint.

152

153

Det dype, myke, nesten lodne mørket som omgir redet i ­bildet Rede fra 2017, er det bare mezzotinten som kan få fram. Det svarte får en helt særegen stofflighet og dybde i dette mediet, noe som er tydelig i bildet, hvor redet nesten svever i mørket. Redets sirkel­ formede, intime sfære står i kontrast til det betrakteren opplever som et uendelig mørke. Komposisjonen er enkel, med redet sett ovenfra og plassert i bildets sentrum. Synsvinkelen forsterker opplevelsen av at redet omslutter og skaper et beskyttende rom for de sårbare eggene.

Bildet har en komposisjon som i kunsthistorien ofte fins i religiøse motiv, og det er ikke unaturlig å tolke bildet som et uttrykk for livets under. Lyset i det store mørket bidrar til denne opplevelsen og gir bildet en karakter av et refleksjonsobjekt.

REDE, 2017.

34,0 x 29,5 cm. Mezzotint.

160

161

Det er et hav av avstand mellom fuglene i forgrunnen og lasteskipet i bakgrunnen i Fugler ved sjø fra 2005. Komposisjonsgrepet i bildet er å plassere fuglene på rekke og i profil, kloss opptil betrak­ teren. I kontrast til dette er skipet plassert dypt inne i bilderommet.

Dette grepet understreker også at fuglene og båten tilhører to ulike verdener, eller om man vil: naturen og kulturen. Og så er spørsmålet hvilken betydning den svarte tråden som vikler seg fra nebb til nebb, har. Representerer den menneskets ødeleggende etterlatenskaper i ­naturen, eller er den en dekorativ, sammenbindende form – eller ­kanskje begge deler på én gang? Framstillingen av fuglene er interes­ sant: Hodene er relativt naturtro, mens kroppene har små, korte vinge­ stubber og opprett, litt klossete, menneskelignende positur.

Her kommer kunstnerens fabulerende lek til uttrykk.

FUGLER VED SJØ, 2005.

29,5 x 50,0 cm. Mezzotint.

170

171

Samtale ble kort omtalt mot slutten av første del, som en kontrast til Selvportrett – et bilde der et vell av ulike sanselige kvalite­ ter blir forent i en komposisjon som skaper både et samspill mellom disse kvalitetene og en orden i bildet, i et enhetlig rom der alt har sin klart definerte plass. Slik blir bildet en schillersk helhet av sanselige ­kvaliteter og presis form som betrakteren kan fordype seg i og glede seg over. Samtidig gjengir bildet en gjenkjennelig, rasjonell virkelig­ het: en arbeidsplass med objekter og presise redskaper som brukes til å skape mezzotinter.

Valtyrson har også i Samtale brukt ting fra sitt verksted: en taustump, en saks og en gammel hanske – mindre viktige redskaper enn vuggene og skavjernet og ikke vakre som den lille skulpturen og sjøhesten. I tillegg til disse tingene ser vi en fugl inspirert av et avis­ bilde og et bilde av en kvinne, med inspirasjon fra Eisensteins filmer fra 1920-tallet. Disse veldig ulike elementene inngår ikke i en stram struktur og er ikke plassert i et sammenhengende og klart definert bilderom. Mot rasjonell orden og entydighet i Selvportrett står mange­ tydighet: Ligger tingene flatt på et bord, eller svever de i rommet?

Er fuglen en tegning på et ruteark, eller flyr den av gårde? Slik fram­ står bildet som nesten like løst i formen – og like mangetydig – som ­collagene til en av Erling Valtyrsons inspirasjonskilder, dadaisten Max Ernst.

Slik bryter han alle stillebenets regler – og slik blir den schillerske leken friere. Valtyrson skaper et stykke virkelighet «der alt kan skje», og han skaper en annen skjønnhet, ikke så ulik skjønn­ heten i det tilfeldige møtet mellom «en symaskin og en paraply på et disseksjonsbord», for igjen å sitere Comte de Lautréamont. Gjennom et samspill mellom den blanke, harde og spisse saksen, hanskens myke stofflighet, fuglen i rutearket og portrettet av kvinnen skapes en sær­ egen skjønnhet – og en ny bildets virkelighet. Tingene er frigjort fra den ­konteksten de ellers er en del av, og betrakteren er fri til å bringe ­tingene sammen i en fabulerende fortelling, der den gapende saksen truer både tauet og fuglen, og der kvinnen i bildet kikker opp mot fuglen, med et ansiktsuttrykk som ikke enkelt lar seg tyde.

SAMTALE, 2018.

39,0 x 49,0 cm. Mezzotint.

178

179

I noen tilfeller har Erling Valtyrsons bilder sitt utgangs­ punkt i fysiske objekter han har laget ved å føye sammen flere svært ulike elementer. Delene kan for eksempel være surret sammen eller festet med stropper – litt slik som et barn i leken setter sammen ting til noe nytt. Objektet i Trofé har karakter av dadaismens assemblage – et tredimensjonalt kunstverk skapt ved å sette sammen ulike elementer og materialer til et nytt og merkverdig objekt. Trofé er Erling Valtyrsons gjengivelse i bildeform av det han har skapt. Det nye objektet vokser nærmest ut av stillebenet på bordflaten og blir en mystisk figur som synes å ha øyne, hode og kropp. Tittelen Trofé peker på at objektet er som en dyrebar skatt. Det er kanskje Erling Valtyrsons lekende fram­ stilling av en gammel kulturs erobrede, merkverdige trofé.

TROFÉ, 1999.

49,0 x 29,5 cm. Mezzotint.

186

187

CURRICULUM VITAE

Utdanning: Ålesund kunstskole 1979–1980 1980–1986 Bergen Kunsthåndverkskole (Kunsthøgskolen i Bergen/UiB)

2000 2000 2000 2000

Representert: Museet for Samtidskunst Nasjonalgalleriet Norsk kulturråd Bergen Kunstmuseum (Kode) Rogaland Kunstmuseum Bergen kommune Sogn og Fjordane Fylkesgalleri Haugesund Billedgalleri Musee Jenisch, Cabinet des Estampes, Vevey, Sveits Dronning Sonjas kunstsamling Norges Bank Stavanger Kunstmuseum Montreal Museum of Fine Art Musee de l‘Hospice Saint-Roch, Issodum Ekaterinburg Museum of Fine Art Bibliotheque National, Paris Ninion and Sheldon Landy Collection Universitetet i Bergen

2000 2001 2001 2001 2002 2002 2002 2002 2003 2003 2004 2004 2004 2005 2005

Utstillinger: Separatutstillinger (i utvalg) 1988 Galleri Siverts, Bergen (­Duo-utstilling) 1990 Galleri Siverts, Bergen 1993 Galleri Parken, Bergen 1993 Tynset Kulturhus 1993 Galleri Branntårnet, Risør 1994 Galleri Norske Grafikere 1994 Galleri Koloritten, Stavanger 1994 Galleri F-15, Jeløya 1994 Galleri Dobag, Kristiansund 1995 Haugesund Kunstforening 1995 Arsène Bonafous-Murat, Paris, Frankrike 1995 Almenningen Galleri & Kunsthandel, Bergen 1995 Olimpia Theodoli – Print Fair, New York, USA 1996 Galleri M-A. Bazovskèho, Trencin, Slovakia 1997 Galleri Sous Le Passe-Partout, Montreal, Canada 1998 Galleri Siverts, Bergen 1998 Sunnmørsutstillinga, Ørsta Kunstlag 1998 Galleri Kinn, Florø 1998 Galleri K 16, Ålesund 1999 Artgraph, Nagoya, Japan 1999 Galleri Murakoshi, Tokyo, Japan 1999 Kunstverket Galleri, Oslo

2005 2005 2005 2005 2005 2005 2006

2006 2007 2007 2007 2007 2007 2007 2008 2008 2009 2010 2012 2012 2013 2014 2015 2016 2016 2017 2017 2018 2018 2018 2019 2020 2020

Artgraph, Nagoya, Japan Gallery Kaibundo, Kobe, Japan Galleri Siverts, Bergen Gallery Mini Exhibition, Akita, Japan Galleri Vikerødegården, Hamar Gallery Axiz, Osaka, Japan Artgraph, Nagoya, Japan Galleri Norske Grafikere, Oslo Galleri Murakoshi, Tokyo, Japan Gallery Shimada, Kobe, Japan Galleri K 16, Ålesund Galleri Siverts, Bergen Kunstgalleriet, Stavanger Artgraph, Nagoya, Japan Bærum Kunstforening Galleri Ryvarden, Sveio Sandnes Kunstforening Gallery Turim, Akita, Japan Galleri Sous Le Passe- Partout, Montreal, Canada Gallery Gloss, Okayama, Japan Sandefjord Kunstforening Haugesund Kunstforening Galleri Siverts, Bergen Galleri Voss Artgraph, Nagoya, Japan «Retrospektiv» – Jugendstil­ senteret, KUBE, Ålesund Galleri Oksen, Porsgrunn Ål Kulturhus Gallery Oto, Osaka, Japan Gallery Baburin, Kobe, Japan Galleri Parken, Bergen Kunstgalleriet, Stavanger Bergen Bymuseum Galleri SG, Trondheim Ørsta Kunstlag Artgraph, Nagoya, Japan Kunstgalleriet Stavanger, retrospektiv Artgraph, Nagoya, Japan Kunstverket Galleri, Oslo Kunstgalleriet, Stavanger Galleri Vedholmen, Lepsøy Ålesund Kunstforening Galleri Almenningen Artgraph, Nagoya, Japan Kunstverket Galleri, Oslo Galleri Vedholmen, Lepsøy Klepp Kunstforening Galleri Langegården, Bergen Soli Brug, Greåker, 2018 Ekaterinburg Museum of Fine Art, Russland Galleri Vedholmen, Lepsøy Epreuve d’Artiste, Antwerpen 222

2021 2022 2022 2023 2024 2025 2025

Galleri Langegården, Bergen Kunstverket Galleri, Oslo Soli Brug, Greåker Galleri Vedholmen, Lepsøy Stiftelsen Ringebu Prestegård Galleri Langegården, Bergen Kunstverket Galleri, Oslo

Kollektivutstillinger 1985–91, -93, -94 Høstutstillingen 1985–90, -92, -94 Vestlandsutstillingen 1990 «Utgangspunkt Bergen», Galleri Norske Grafikere, Oslo 1991 19. Grafikkbiennale Ljubljana.

1991 The 5th Int. Biannale Print Exhibit, Taiwan, R.O.C. 1992 The Baltic Countries Graphic Art Triennale, Gdansk, Polen 1992 The 9th Tallin Print Triennale 1992 Vevring-utstillinga 1992 10. Norske Internasjonale Grafikktriennale Fredrikstad 1993 1e Internazionale Grfiek Biennale Maastricht 1993, -98 Bibliotekgalleriet på Haus, Osterøy 1993 Premi Internazionale Biella, Italia 1993 «Tegning i fokus», Trøndelag Kunstnersenter 1995 Heimdal-Utstillingen 1995 8th. Internationale print

biennale, Varna, Bulgaria 1996 Connecticut Center for Graphic

Arts, Norwalk, USA 1996 «Art of Darkness», New Orleans

Museum of Art, USA 1997, -99, -01, -03, -07 Peintres Graveurs

Français, Paris, Frankrike 1998 Skårutstillingen, Karmøy 1998 «Nordiske Spor» i «Den frie

udstilling» Oslo Plads, København, Danmark 1998 Nasjonalgalleriet i Kaunaus, Litauen 1998 Barbara H. Padnos Exhibition

Gallery, Michigan, USA 1999 Premio Internationale Biella, Italia 1999 Nyborgs Kunst AS, Oslo 2001 «Grafikk i Fokus», Kunstnerforbundet, Oslo 2002 A.J.A.C., Tokyo Metropolitan Art

Museum, Tokyo, Japan 2002 Symposium de peinture du Carnaval

de Quebec, Canada 2002 «Prosjekt A4», KunstVerket Galleri, Oslo

223

2004–2007 Premio Leonardo Sciascia,

vandreutstilling – Roma, Milano,

Firenze og Venezia/Italia og Paris/Frankrike 2007 «Svart på hvitt», Galleri Briskeby, Oslo 2007 Anime della maniera nera, Trento,

Biella, Torino, Italia 2008 Kunstverket Hovedøya Galleri 2008 Galleria Sant Angelo, Biella, Italia 2009 Mezzotintmania – et mestermøte,

Norske Grafikere, Oslo 2013 Mestermøte i dyptrykk, Kunstverket

Hovedøya Galleri, Oslo 2014 Jubileumsutstilling, Kunstverket

Hovedøya Galleri, Oslo 2015, -17, -19, -23, -25 Peintres-Graveurs

Français, Paris, Frankrike Annet: Biennaler og triennaler Fredrikstad, Ljubjana, Taipei, Gdansk, Krakow, Maastricht, Biella, Singapore, Varna, Riga Connecticut Center for Graphic Art, USA Barbara H. Padnos Gallery, Michigan, USA Peintres – Graveurs Français, Paris 1997, 1999, 2001, -03, -05, -07, -09, -11, -13, -15, -17, -19, -23, -25 Premio Leonardo Sciascia, vandreutstilling: Milano, Firenze, Roma, Venezia og Paris 2004–2005 Vandreutstilling Canada: Bromton, Montreal, Ottava, Sherbrooke, Toronto, Calgary og Vancouver 2007-08 Anime della Maniera Nera, Palazzo, Trentini, Trento, Italia, 2007 First International Mezzotint Festival, Ekaterinburg, Russland, 2010 Workshop, Carneval de Quebec, Canada, 2002 Stipend Vederlagsfondets Stipend, 1988, 1990, 1991, 1992 Statens treårige arbeidsstipend, 1994–1997 Statens Garantiinntekt fra 2005 Priser Hederlig omtale Fredrikstad Internationale Grafikktriennale 1992 Hederlig omtale Leonardo Sciascia, Milano, Italia 2005 Hederlig omtale Ekaterinburg First Mezzotint Festival, Russland 2010 Aksel Waldemar Johannessen minnepris 2000

AV

ERLING VALTYRSON

ANN E S O F I E E H L E R S B E R T E L S E N EIN A R W I I G

Anne Sofie Ehlers Bertelsen er kunsthistoriker og tidligere g ­allerist ved blant annet Galleri Langegården.

Einar Wiig er kunsthistoriker og tidligere høgskolelektor og dekan ved Kunsthøgskolen i Bergen.

ISBN 978-82-7959-395-9

Fotograf Terje Bergesen har mange års erfaring som kunstfotograf.

WITH ENGLISH SUMMARY

ISBN 978-82-7959-395-9

9 788279 593959

K O M P O S I S J O N I G R Å T T , 2017–2018.

34,5 x 34,5 cm. Mezzotint.

ERLING VALTYRSON

V A S E, 2016.

25,0 x 20,0 cm. Mezzotint.

Erling Valtyrson (født 1955 i Ålesund) er blitt kalt en mezzotintens mester, med høy internasjonal anseelse og utstillinger over store deler av verden i mer enn tre tiår.

Gjennom en årrekke har han skapt et rikt og særegent bildeunivers. Valtyrson har utforsket mezzotintens muligheter og utviklet et unikt kunstnerisk uttrykk gjennom sin måte å arbeide med denne grafiske teknikken. Boken gir et bilde av sentrale sider ved hans kunstnerskap, formidlet også gjennom nærlesing av over 100 verk fra Valtyrsons omfattende produksjon.