Desentralist nr 2 2017 by Senterungdommen

DESENTRALIST

1 Fotograf Kirknes

DESENTRALIST INNHOLD

Senterpartiet har fått snapchat:

Reis til fjells!

side 4-5

Standtips

side 6-7

Senterungdommens t-skjorter

side 8

Sumaravslutning i Hordaland

side 9

Regional skulering på Vestlandet

side 10

Quiz side 11 Debatt-tips

side 12-13

Verdiskapingsduellen

side 14-15

#Senterungdommen side 16

Følg Senterungdommen på sosiale media:

Ny organisasjonssekretær

side 17

Et møte med Prøysens ukjente sønn

side 18-19

Generalens hjørne side 20 Ansvarlig redaktør: Sara Hamre Sekkingstad Redaksjon: Erlend Herstad, Gunnar Kaus, Lars Fjeldstad, Ingrid Vangstad, Martha Tærud, Fredrik Hope, Kjetil Slettebø, Anja Abusland. Grafisk utforming: Karen Følgesvold

HVA SKJER? I DAG - 11. SEPTEMBER Vi driver valgkamp!

SEPTEMBER 11. Valgdag 29. Frist for å avholde lokallagsårsmøter

JUNI -JULI 29. - 02. Sommerleir

OKTOBER 6. Frist for å avholde fylkesårsmøter

AUGUST 14. - 19. Arendalsuka

NOVEMBER 10. - 12. Landsmøte i Tønsberg

3 GODE GRUNNER Godtfolk! Nå har vi bikket 100-tallet! Det er mindre enn 100 dager til valget. Vi har et utrolig godt utgangspunkt for å gjøre et godt valg, og et godt valg betyr at vi får større gjennomslag for vår politikk og våre verdier. De gode meningsmålingene og de mange nyinnmeldingene er god motivasjon. For meg vil jeg anslå at det er den tredje største motivasjonen min opp mot valgkampen. Men det er to langt større og viktigere grunner til motivasjon foran valgkampen. Den nest største motivasjonen min er politikken de blåblå har ført de siste 4 årene: nedleggelse av 126 lensmannskontor, tvangssammenslåing av kommuner, større byråkrati, rekord i oljepengebruk, tvangssammenslåing av fylker med mer. Listen er lang men de overordnede trekkene i den blåblå politikken er oversiktlig: den er sentraliserende, kortsiktig og øker avstanden mellom folk. Min største motivasjon er å tenke på de neste fire årene med en blåblå regjering. Sentraliseringen slutter ikke med de reformene vi har sett til nå. De vil bare være startskuddet. Et nytt blått flertall vil være klarsignal for å gå enda lengre i den sentraliserende politikken i den kommende perioden. Derfor må vi arbeide hardt i valgkampen. Vi må fortelle det norske folk at Senterpartiet står for et alternativ. Hvor sentralisering ikke er modernisering. Hvor tvang ikke er frivillighet. Hvor fjernpoliti ikke er nærpoliti. Vi skal bygge dette landet med små forskjeller og stor tillit mellom folk. Vi kan snu politikken de blåblå har ført over på riktig kurs etter 11. september 2017. Jeg er usikker på hvor stor forskjell vi kan utgjøre etter åtte blåblå år i 2021, den jobben må gjøres nå, derfor må vi vinne valget i høst. Jeg tror vi vil se et Norge med langt større sosiale og geografiske forskjeller mellom folk. Meningsmålinger er flott, men hvis vi skal få landet på rett kurs trenger vi mer enn meningsmålinger. Vi trenger at Senterbevegelsen legger ned en stor arbeidsinnsats! Ada Johanna Arnstad, leder i Senterungdommen

KONTAKT BESØKSADRESSE Grensen 9b, 0159 Oslo HJEMMESIDE www.senterungdommen.no MEDLEMSSIDER https://innsiden.sp.no/ https://minside.sp.no/

ANSATTE

POLITISK LEDELSE

Sara Hamre Sekkingstad shs@sp.no

Leder Ada Johanna Arnstad aar@sp.no

Karen Følgesvold kf@sp.no Peder Ingvaldsen pi@sp.no

Politisk nestleder Magnus Weggesrud mwe@sp.no Organisatorisk nestleder Ingrid Krogsæter ink@sp.no

Reis til fjells!

Av Gunnar Kaus og Knut Skinnes. Alle bildene er tatt av og tilhører Knut Skinnes @skinnes1

I følge SSB brukte nordmenn i fjor 160,5 milliarder kroner på reiser, noe som er en liten vekst på 2 prosent fra 2015. Vi reiser utenlands totalt 8 millioner ganger i løpet av året, og det er heldigvis noen færre reiser enn vi har innenlands med nesten 14 millioner reiser. Allikevel så legger vi igjen et voldsomt klimaavtrykk når vi drar ut på tur, spesielt når vi krysser grensen. For nordmannen han er skrudd sammen slik at når det er ferie, ja da skal han gjøre enten eller. Enten drar han til Spania, eller så pakker han bilen og reiser over grensen til søta bror. Nordmannen drar 278 000 ganger til Spania, eller bruker 13,8 milliarder på dagsturer til Sverige. Nordmannen er riktignok glad i fjellet. Spesielt om vinteren. Om vinteren drar nordmannen 790 000 ganger til fjellet, om sommeren 740 000. Men kan nordmannen bli mer glad i fjellet, og mindre glad i Spania/Sverige? Det er i alle fall vår oppfordring, ikke at vi skal hate disse landene, men kanskje velge naturen som denne sommerens reisemål.

Knut Skinnes, en av Senterungdommens mange naturfrelste medlemmer, anbefaler virkelig å ta en eller flere netter ute i naturen. For de som kjenner Knut så kan vi se at han flyr landet rundt, og i følge ham selv så har han om lag 70 netter ute i løpet av året. Han deler gjerne noen av sine tips for hvordan vi kan bli flinkere til å bruke naturen. - Er du en av de som ikke kan gå glipp av hotellfrokosten når du er på ferie, men ikke stiller så store krav til sengen så er det fullt mulig å sove ute om natten og stikke ned til et koselig hotell om morgenen for frokost. Da sparer du penger på overnatting, men blir garantert rikere på minner og opplevelser, forteller han. Knut deler også noen av sine favorittreisemål i Norge. På toppen av hans reisemålsliste finner vi Hallingskarvet, som strekker seg fra Geilo i øst til Finse i vest, som kan tilby en fantastisk utsikt over Hardangervidda. Men når Knut skal liste opp plasser som han anbefaler folk å reise til blir mange nevnt. Hjørundfjorden på Sunnmøre, Helgelandskysten og Jotunheimen trekkes frem, men de fineste turene han har hatt er ”heime”. - Ute i skogen eller oppe på fjellet med en kaffekjel er alt man trenger, og når morgenen kommer så er det bare å trekke ned igjen til frokost hos mor eller ”mommo” før arbeid. Norge er stort land med fantastisk mange muligheter for de som ønsker å komme seg ut. Er du en landkrabbe, eller trives du best langs kysten? Om man bruker noen timer på å planlegge, vil man finne utrolig mange perler. Og det beste er at din neste tur sannsynligvis er rett utenfor utgangsdøren din.

S TA N D T I P S

Det finnes masse fint standutstyr å kjøpe i Senterpartiets nettbutikk, men her kommer litt kreative løsninger for å få til litt annerledes stand. Jeg er absolutt ingen stand ekspert, men har vært med å laget og stått på noen stands gjennom åra og tenkte å dele litt av min erfaring. Får dere tatt i bruk en eller flere av disse tipsene blir standen litt mer enn å dele ut brosjyrer og kaffe. Noen av disse tipsene krever litt planlegging, men dette blir tatt godt imot på for eksempel stand på markeder, messer eller festivaler. Dorthea Elverum

Leder av Nord-Trøndelag Senterungdom

4: Alternativ til rose Som matpartiet Senterpartiet kan det passe bra å dele ut et kornstrå 1: Høyballsofa eller en frukt med en liten lapp Om dere har mulighet til å få tak i fra Senterpartiet på. Dette som et kvadratiske høyballer å lage høyalternativ til Arbeiderpartiets roser ballsofaer av, gir dette standen et som blir delt ut i valgkampen. Jeg koselig preg og de er gode å sitte vet at Oslo Senterparti delte ut frø i. Tre høyballer gir fint sitteplass til som kunne plantes i vinduskarmen to- tre personer. til folk, for eksempel tomatplanter eller ulike urter. 2: Gresset er grønnere på vår side Har dere mulighet til å låne, få 5: Grønt kaffebrød eller kjøpe noen kvadratmeter Ofte er det også mulig å få seg en med kunstgress har standen fått et kaffetår på en Senterpartistand. virkelig flott underlag med Har dere tenkt på å gjøre kaffeSenterparti preg. brødene grønne? Det ser veldig kult ut og smaker like godt. Noen 3: Ballonger opp i luften dråper grønn konditorfarge kan Det er litt mer stas om ballongene gjøre stor forskjell. Dette kan som deles ut har helium i seg, gjøres med vaffel eller glasuren på dette trenger ikke være så dyrt, en kake. Grønt er skjønt! men gjør at barna går rundt og reklamerer for det beste partiet 6: Fruktkopper er populære å dele i ulike deler av landet. Får man ut. En Senterparti-pappkopp med ikke kjøpt stor flaske med helium litt grønne druer og oppkuttet finnes det mindre flasker å få kjøpt frukt er lett å lage og lett å like. på lekebutikker og lignende.

7: Lag mindre «pakker» Har man forskjellige småting som bruker å deles ut på stand; penner, kondomer, reflekser, drops, kortholdere og lignende kan man samle og dele ut ved å feste det sammen med et SP- klistremerke sammen med brosjyren. 8: Skålstrategien Med denne mener jeg å lage skåler (gjerne grønne) med diverse småting, ha dette i en skål og vær utenom standen, smil bredt å tilby et drops eller en penn, samtidig som du gir dem en brosjyre. Det er en taktikk som ofte funker. 9: Grønn saft Dette er ofte en slager for barna, mens voksne får kaffe får barna en velsmakende forfriskning i riktig farge. Grønn saft fås kjøpt hos de fleste butikker.

10: One Night stand - kan bety flere ting I dette tilfellet mener jeg stand en natt. Da jeg var lokallagsleder i Stjørdal Senterungdom arrangerte vi one-night-stand natt til lørdagen før valget. Vi snakket med politiet og avklarte at vi kunne ha stand i gågaten ved utestedene. Vi serverte pølser med brød, kaffe og ga ut reflekser og brosjyrer til feststemte Stjørdalinger som var på vei hjem fra byen. Dette var ikke standen for å ta de største diskusjonene, men der folk kunne komme og snakke med oss om ting som engasjerte dem og få seg litt mat før de tok turen hjem.

En kom og sa fra at vi fikk hans stemme dersom vi kunne hugge ned treet som sto i veien for kebabkøen, flere slike morsomme samtaler ble det. Vi fikk god respons fra folk som var innom og jeg har i ettertid fått høre fra noen at de stemte Senterpartiet etter de fant en krøllete brosjyre i jakkelommen dagen derpå som de leste. Dette er en litt sprekere måte å arrangere stand på som Senterungdommen kan benytte seg av.

Lykke til!

HUSK:

«Smil og vær glad på hver stand du står, så skal du se hvor mange velgere vi får» Når du står på stand for Senterpartiet representerer du det beste partiet, det er det bare å være stolt av. Selv om det kan være litt skuffende å få nei når du snakker med folk må du ikke slutte å prøve, plutselig treffer du folk som ønsker å snakke med oss å vite mer om hva vi står for. 7

VALGKAMPENS KULESTE T-SKJORTER? Sikre deg din favoritt!

Senterungdommen tar inn forhåndsbestillinger av nye t-skjorter. T-skjortene ankommer kontoret innen utgangen av juni, og blir distribuert fortløpende etter ankomst. Link til bestilling: https://goo.gl/rKOmVN - linken ligger også på nettsiden til Senterungdommen. Pris per t-skjorte er 225 kr. I tillegg kommer porto på 40 kr per t-skjorte som sendes. Ta kontakt med kontoret på e-post: senterungdommen@sp.no ved spørsmål. 8

Sumaravslutning med Hordaland Senterungdom Av Lars Mostrøm Fjelstad, nestleiar i Hordaland Senterungdom

Fyrste helga i juni inviterte Hordaland Senterungdom til sumaravslutning ved Stallane i Jordalen, ca. 10.min utanfor Bergen. Stallane er ei gammal seter der bygga er satt i stand og utforma som serveringslokale av ein lokal eldsjel, staden er ei bynær naturperle med både tur- og overnattingsmoglegheiter. Det var bestemt at telt skulle nyttast til overnatting og Heimevernet var veldig behjelpelege med lån av telt. Helga vart vald sidan den statistisk sett er den helga med størst sjanse for fint ver i Bergen. Fredag viste bergensveret seg på sitt mest normale og var prega av både regn og vind. Laurdag kom sola fram og vart ein skikkeleg vakker norsk sumardag. Max-Hendrik Wathne Gelink var første gjest på setra. Max-Hendrik er utdanna sjukepleiar og har jobba som frivillig i krigssona i Irak der kurdiske og irakiske styrker krigar mot IS. Han starta med å fortelja om eigne erfaringar frå krigssona. For dei som høyrte på gjorde dette stort inntrykk. Spesielt kontrasten av å sitta i trygge gode Noreg i vakkert solskinn og høyre om det forferdelege som skjer i deler av verda der dei er mindre heldige. Etter eit veldig intenst, lærerikt og inspirerande innlegg avslutta Max-Henrik med å gje deltakarane eit kurs i livreddande fyrstehjelp. Dette var og veldig lærerikt og alle var einige om at eit slikt kurs er noko alle burde ha. Då Max-Henrik sette kursen ned igjen frå setra gjorde gjengen på Stallane seg klar til å få besøk av stortingsrepresentant Kjersti Toppe. Grillen vart tent og mykje god grillmat vart funne fram. Kjersti Toppe kom opp og det vart ei koseleg stund som alltid når Kjersti kjem på besøk. Når kvelden nærma kom regnet tilbake og Hordaland sine beste menn var klar for ei natt ute. Alle var einige om at det var ein kjekk tur.

EIT SAMLA VESTLAND - på regional skulering

Hilde Horpen Nestleiar i Sogn og Fjordane Senterungdom 28-30. april var Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Senterungdom samla i Førde på regional samling. Fredag starta med innleiing om ideologi med 2. Kandidat i Sogn og Fjordane, Steinar Ness. Erlend Herstad hadde deretter ein bolk om ”Kvifor vi treng unge folkevalde”. På kvelden var det god tid for middag og sosialt. Laurdag starta med sentralstyremedlem Chase Jordal som snakka om ”utdanning som u-hjelp”, før det var ein bolk om organisasjonsarbeid ved Hilde Horpen. Sentralstyremedlem Lise Marie Sommerstad hadde også ein bolk om media, der det var både teori og praksis. Me nytta også høvet til å stå på stand saman med Førde Senterparti. Til slutt hadde politisk nestleiar Magnus Weggesrud eit opplegg rundt debattrening, der alle fekk høve til å prøve seg i ulike debattsituasjonar. På kvelden var det middag, fest og mykje sosialt! Søndag var det innleiing om EU med Erlend Herstad, som også er leiar i Sogn og Fjordane Nei til EU, før alle reiste heim igjen. Ei kjekk og lærerik helg med mange engasjerte senterungdomar. Me er klare for valkamp!

SENTERQUIZ 1. Når startet Senterungdommen opp? 2. Hvilket år døde Michael Jackson? 3. Hvilken britisk skuespillerinne spilte «Rose» i filmen

«Titanic»?

4. Hva er NATO? 5. Hvilket år ble FN stiftet? 6. Hvilket år ble Sovjetunionen oppløst? 7. Hvem ble skutt av Mark David Chapman? 8. Hvilken muskel i kroppen er sterkest? 9. I hvilket land ble OL først arrangert? 10. Hvem har vunnet flest Oscar-er? Laget av Elise som var på arbeidsuke hos Senterungdommen. 1. Organisasjonen ble stiftet 14. mars 1949 under navnet Bygdefolkets Ungdomsfylking og endret navn til Senterungdommens Landsforbund i 1962. 2. 2009 3. Kate Winslet 4. En forsvarsallianse 5. 1945 (24. oktober) 6. 1991 7. John Lennon 8. Tungen 9. Hellas 10. Walt Disney

Fasit:

D E B AT 1. Ingen kjenner programmet så godt som deg. Du har lest debattpermen vår, det er du den eneste i panelet som har gjort. Uansett hvor mange debatter man har på baken, så hender det at vi kommer over temaer hvor vi rett og slett ikke husker helt hva som står i programmet. Følg ryggmargsrefleksen din. Du er senterungdom, og deler våre verdier, så den stemmer stort sett. Det er sommer og sol rundt svingen, og valgkampen banker for alvor på vinduet. Selv om jeg trives med fine sommerdager på stands med grønn t-skjorte, flotte folk, og fra tid til annen et festlig stunt (Har du husket å avtale med ordføreren å ikle dere ku-kostymer?), så er det debatt som er selve gulrota med valgkamp. Senterungdommen er godt kjent for å ha saklige og dyktige debattanter, og ingenting tilsier at i år skal være annerledes. Jeg har fått lov til å skrive noen ord på veien til de av dere som skal ut på høstens vakreste eventyr.

2. Har du mulighet, ta med deg en partner in crime. Jeg liker å ha med meg en i publikum når jeg går debatt. Mobilen min ligger forran meg, slik at jeg kan smyglese tips fra salen om argumenter jeg kan bruke. Det er viktig å ikke sitte med telefonen i hånden i en debatt, men skotter jeg ned på skjermen, ser jeg stikkordene. 3. Snakk om våre visjoner, og våre seiere. Snakker du om et annet parti, henleder du oppmerksomheten til dem, og gir dem ordet. Snakk om hva vi skal få til, ikke hva de andre gjør feil. F.eks ville jeg ikke sagt at den blåblå regjeringen vil innføre en nærpolitireform som kan true tryggheten til mennesker som bor i distriktene, men sagt at for oss i SP er det viktig at alle skal kunne føle seg trygge i distriktene.

Lise Marie Sommerstad Sentralstyremedlem i Senterungdommen

4. Sk Få gje mass gjern Det s du ha form på, o gjenn høste

5. Op En av sente er, og ungd og up og di Vær s gjør d

6. Un Du ve svett som e gjør d ty til

Jeg håper dere gle herjet på landsmø vil møte i skoledeb

T T- T I P S

kriv egne åpnings- og avsluttningsinnlegg. erne hjelp, men et som er sakset og seprodusert er ofte gjennomsiktig. Du kan ne bruke det samme innlegget flere ganger. som er viktig er at det er dine egne ord. Hvis ar skrevet innleggene dine selv, vil ikke muleringene skille seg fra måten du debatterer og du virker mer troverdig. VGS elever nomskuer fort prefabrikerte innlegg, og du er mange poeng på å bare være deg.

pptre høflig. v de tingene som gjør meg så stolt av å være erungdom, er hvor proffe debattantene våre g hvor gode vi er på debattkultur. Mens mange domspartier opptrer til tider både brautende proffe,med direkte personangrep, avbrytelser, iverse ting som blir kastet, er våre folk saklige. synlig uenig, ikke vær redd for å si ifra, men det med god debattskikk!

nngå skoledebattargumenter. et når eksamen blir omtalt som 5 timer i en gymsal, eller når vi omtaler yrkesfagelever elever som ikke håndterer teorityranni? Ikke det. Vi har gode argumenter, og trenger ikke krampeaktig retorikk for å få med oss salen.

7. Vil du gå debatt, men mangler skyss? Skoledebatt treffer mange som faktisk har stemmerett til valget. Kontakt fylkessekretæren din, og be om hjelp til skyss. Det er like viktig for moderpartiet at vi er representert, som det er for oss. 8. Har du ei jakke som gjør at du føler deg litt ekstra rå? Et par sko du tar på deg når du vil briljere? Ta det på. Er du nervøs, hjelper det masse å kle på seg litt selvtillit. Fake it, ’till you make it! 9. Det viktigste punktet av dem alle, You do You. Har du lagt merke til hvor vidt forskjellige sentralstyret er, både i SP og SUL? Har du lagt merke til hvor stort spenn det er i hvordan Senterungdommen oppfører seg på talerstolen? Det er dette som gjør SP bra. Vi er folk, og vi er oss selv. Vi bruker en retorikk om alle forstår, og lar personlig stil skinne gjennom. Det gjør oss troverdige, og det gjør politikken tilgjengelig.

eder dere til debattene! Jeg har sett mange av dere briljere på talerstolen. Senterungdommen øte, og har du stått på talerstolen på landsmøte i SUL, har du debattert i langt tøffere miljø enn du battene. Jeg er stolt av å få være med på et så dyktig lag, og gleder meg til september.

Verdiskapingsduellen Økonomi- og næringspolitikk er det viktigaste i omstillingstider, derfor må vi som Senterpartistar og Senterungdomar vite kva som skil oss frå den sittande regjeringa. Erlend Haugen Herstad Utvalsmedlem i hovudutval for Kultur og Næring Sogn og Fjordane

Trygge rammer – kven leverer?

Senterpartiet sin politikk bygger på langsiktig forvaltning og stabilitet for næringar. Dei siste fire åra har gjort rammene til norsk næringsliv meir ustabile, har Senterpartiet verkemidlane for å rette opp i dette? Stadige og store endringar i rammevilkår åt næringar er destabiliserande både for økonomisk vekst og for dei aktørane som alt er etablerte i marknaden. Den blåblå regjeringa har gjort norsk næringsliv ein bjørneteneste, dei har levert næringane lågare skattar, dette kallar dei dessutan «omstilling», særleg i form av redusert formueskatt. I utgangspunktet er lågare skattar positivt for næringslivet, fordi det kan auke konkurranseevna og det kan gje bedrifter større margin, der av kan følgje større investeringsvilje og fleire arbeidsplassar. So kvifor er ikkje regjeringa sin skattepolitikk bra for næringslivet? Fordi regjeringa har brukt enorme pengesummar, faktisk har regjeringa for fyste gang i historia brukt meir pengar av oljefondet enn det dei har satt inn. Statsbudsjettet har hatt samanhengande underskot i 4 kvartal på rad! Underskotet i statsbudsjettet blir kompensert med pengar frå oljefondet. Visst vi legg til grunn at vi ikkje har lyst å tømme oljefondet dei neste 30-40 åra, so kan ikkje rammene regjeringa no har lagt for næringslivet fortsette. Vi må lage rammer som er stabile og som kan vare, samtidig som vi sikrar eit oljefond kor vi kan hente ut store avkastningar i lang tid. Senterpartiets program seier det klart; vi skal byggje samfunnet langsiktig , og vi skal overlate verda i betre stand enn når vi overtok den, i frå generasjon til generasjon. I kontrast til regjeringa sin førte politikk ønsker ikkje Senterpartiet ein generelt låg formueskatt, men Senterpartiet har argumentert for at vi ikkje ønsker skatt på arbeidande kapital, med andre ord ønsker vi ikkje skatt på kapital som er i arbeid, enten det er ei gravemaskin, datamaskin, traktor, frakteskip eller ein smelteomn i ein industrihall. Dette vil stimulere til at det blir veldig attraktivt å investere pengar i verdiskaping, snarare enn å samle store formuer. I Senterpartiet sitt program kan ein finne mange gode tiltak for å fremje verdiskaping og sikre den norske velferdsstaten, og alt skal ikkje nemnast her. Blant dei viktigaste tiltaka kan vi sjå; kampen mot svart arbeid, halde bedriftsskatten låg og hindre at utanlandske selskap som operera i landet ikkje betal skatt.

Foto: Norges bank

Verkemiddelapparat og regional utvikling I Norge har vi tradisjonelt møtt omstillingstider med verkemiddel for å få økonomien på fote igjen. Vi har lang tradisjon for næringsfond, investeringsbankar, støtteordningar for nye bedrifter og ikkje minst har staten investert mykje pengar i verdiskaping gjennom eigarskap i selskap som Statkraft, Statoil mm. Den blåblå regjeringa har dei siste tre åra gjort stor skade på dei etablerte strukturane som finst for nyvinning og omstilling i Norge. Regjeringa har endevendt Innovasjon Norge frå å vere ei pengebinge for nyvinning og omstilling, som gjennom å kunne gi både pengestøtte og lån i relativt stor skala, til å ta fleire steg mot å bli ein rein investeringsbank for dei som kan sannsynleggjere tilbakebetalinga. Noko som betyr at ein hevar lista for at gründerar kan hente inn pengar til sin idé. Samtidig avviklar regjeringa INU midlane som sikrar utvikling av næring og næringsareal i distriktsfylka Sogn og Fjordane, Nordland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Norge er som kjent inne i ei omstillingstid, økonomien vår skal omstillast frå å vere oljesmurt, til å bli grøn. Senterpartiet sin politikk er tydleg òg her. Politikken vår slår fast at tilgangen til kapital er avgjerande for å lykkast med omstilling og næringsvekst. Politikken vår seier at vi skal ha differensiert arbeidsgivaravgift for å fange opp utfordringane det kan vere å drive næring i distrikta. Og at vi skal målrette samferdsleløysingane våre for å skape vekst og verdiskaping i region og distrikt. Eit anna punkt som skil regjeringa og SP er at der regjeringa kuttar og avviklar regionale utviklingsmidlar, vil Senterpartiet auke bruken av regionale utviklingsmidlar. Ikkje minst seier Senterpartiet at Innovasjon Norge igjen skal få eit distriktsoppdrag for igjen å kunne treffe næringsmoglegheitene som finst over heile landet. Senterpartiet sin profil er tydelig, vi vil sikre eit verkemiddelapparat som for det fyste har nok økonomisk ryggrad til å kunne skape omstilling. Men for det andre og vil kunne fungere som eit distriktspolitisk verkemiddel for å skape arbeidsplassar og verdiskaping i alle kommunar, i alle fylker. Stolt over Senterpartiet Vi har all grunn til å snakke om Senterpartiet sin nærings- og økonomiske politikk med heva hovud. Våre løysingar treff historisk bra for kva som skal til for å hjelpe landet godt gjennom i ei av våre største økonomiske omstillingar nokon gong. Vi kan sei, vår politikk vil skape meir, vi vil gje gode og stabile rammevilkår og ikkje minst ser vi at potensialet for verdiskaping finst over heile landet. Medan regjeringa fjernar verkemidlane som skal til for å skape omstilling, ønsker vi å styrke dei.

#SENTERUNGDOMMEN

@hjertefotografen

@halvard_boe

@tuva_nybakk

Senterungdommen

@maritsletten

@adaarnstad

@magnusweggesrud

@maritsletten

@ainanilseen

Bli kjent med vår nye organisasjonssekretær! Hvem er du?

Jeg heter Peder Ingvaldsen og har akkurat fylt 20 år. Jeg er vokst opp i Salangen kommune som ligger sør i Troms fylke. For ca. 2 år siden flyttet jeg til Steinkjer som ligger i Nord-Trøndelag for å avslutte videregående. Jeg er utdannet Agronom med påbygning og naturforvaltning. Jeg er en blid og sosial type som setter pris på gode venner. Jeg er en person som liker en god fjelltur og overnattingsturer i det norske fjellet.

Hvordan ser du frem til å ta fatt på jobben som organisasjonssekretær?

Først vil jeg er ufattelig ydmyk og glad for at jeg fikk denne muligheten. Jeg ser virkelig frem til å overta jobben som organisasjonssekretær. Jeg tror dette kommer til å bli en kjempemulighet for å lære mer om organisasjonsarbeid, og spesielt om hvordan Senterungdommen drives daglig.

Hva tror du blir den viktigste jobben?

Den viktigste jobben jeg har fremfor meg nå er å følge opp alle fylkeslagene i organisasjonen slik at de har best mulig grunnlag til å drive sine lag når det kommer til det organisatoriske arbeidet.

Hvordan skal Senterpartiet vinne valget i september?

For at Senterpartiet skal vinne valget er vi avhengige av at vi VET at vi har den beste politikken for å ta Norge i rett grønn retning. Og så er vi avhengige av at alle Senterungdommer tar Ti kjappe: i et tak og stiller på stand og fronter politikken vår. Fisk eller kjøtt? Kjøtt

Hva gleder du deg mest til med jobben?

I første omgang gleder jeg meg masse til sommerleir som er i slutten av måneden. Om ikke lenge skal Senterpartiet med mange av ungdomskandidatene sine inn på Stortinget, dette gleder jeg meg masse til. Og så gleder jeg meg masse til å jobbe for alle Senterungdommene ute i hele Norge.

Sommer eller vinter? Sommer TV2 eller Nrk? TV2 Sjokolade eller potetgull? Potetgull av norsk potet! Kjøttkaker eller taco? Taco Ku eller sau? KU! Sjøen eller fjellet? Fjellet Norgesferie eller utenlandsferie? Utenlandsferie Bunad eller dress? Har dress, men vil ha bunad. Lars Winnerbäck eller Abba? Abba

Kontoret gleder seg stort til Peder begynner, og til nye kreative innslag som på årets Vårslepp! 17

PORTRETTINTERVJU - SERIE, del 2.

Et møte med Prøysens ukjente sønn Gunnar Kaus

Oppland Senterungdom I forrige utgave av Desentralist ble vi litt bedre kjent med Aleksander Breiby Herseth, Senterungdommens egen visesanger og dikter. Vi fikk vite at han er glad i elgkarbonader og potitt, liker Kåre Willoch og at Hans Børli er en stor inspirasjonskilde. I denne utgaven fortsetter jeg praten med Aleksander, og vi tar for oss blant annet hvorfor Hans Børli kan være en slik inspirasjonskilde. Før vi starter så kan det være verdt å nevne at Hans Børli også refereres til som skogens dikter, og for de som har vært så heldige å lese noen av Aleksanders dikt så ser vi godt hvor inspirasjonen kommer i fra. I andre enden av denne teksten skal du få servert et dikt som Aleksander selv har forfattet, så om du vil lese alt i mellom eller ta snarvegen over kleiva så er det opp til deg.

allikevel så synes jeg det er vanskelig å la det styre hvor lykkelig jeg er. Vi dreier samtalen videre inn på det historiske med tanke på hvorfor nordmenn nå er så lykkelige. Nordmenn kan jo sies og være noe nyrike på lykke, for vi skal ikke mange år tilbake før det var en helt annen stemning i landet vårt med krig og elendighet, men kanskje verst av alt; klasseforskjellene. Her forteller Aleksander videre om noe Hans Børli har skrevet. – Dette er ganske interessant. Hans Børli tar for seg, i en av sine tekster, en far og en sønn som sitter i skogen.

Plutselig får de se en hund som kommer forbi, og det er hunden til selveste skogforvalteren. Faren forstår nå at forvalteren er på vei, og han tar rett for inn til far og I løpet av samtalen kommer vi inn sønn skrider en flott kar i ulvepå hvorfor Norge har blitt kåret skinnspels. Faren som har vært til verdens lykkeligste land, og jeg skogsarbeider i mange år, må nå spør hvorfor han tror at nordstå skolerett for en ungjypling på menn kan være så lykkelige. kanskje 25 år fordi stubbelengden - Jeg må stille spørsmålet om hva er noen millimeter for kort. Det at er det som gjør mennesker lykdenne ungjyplingen kan harselekelige, og er det på rett grunnlag re slik med de eldre og rutinerte at vi i Norge kan kalles lykkeligere forteller litt om hvordan makten enn andre nasjoner? Hans Børli fulgte klassene før. Faren eide skriver at lykken er som med ville jo ingenting, og hva kunne han dyr i skogen, den blir tillitsfull og gjøre? Så det at vi har fått mer nærmer seg leirplassen din når du likeverd og jamstilling mellom folk ikke lengre jager etter den. Og så gjør nok at vi nordmenn er mer lenge man ikke lider noen nød, og gjengs lykkelige. Men jeg tror også griper den lykken du kan få så er at den skogforvalteren i historien det vanskelig skille mellom hvor til Børli ikke er noe mer lykkelig man bor i verden når man skal enn tømmerhoggeren, for når måle lykke. Klart vi bor jo i et av tømmerhoggeren kom hjem fra verdens beste velferdssamfunn og arbeidet og fikk seg en kaffeskvett vi har det vi trenger, men så var nok det en ganske så god 18

lykkefølelse. Om skogforvalteren noen gang følte på den lykkefølelsen skal jeg ikke si noe om, men sannsynligvis ikke. Fra lykkesnakk så tar vi en tur over på det mer personlige plan igjen. Vi har pratet en liten stund om religion, menneskesyn og litt om livet etter døden når vi kommer frem til at folk tror jo på alt mulig rart, ja til og med tusser og troll. Så da må jeg bare spørre; tror du på tusser og troll? - Ja, altså etter folkeslaget så tror vi på tusser. Odølingen er så overtroisk, bare for å nevne hytta vår så heter den Tussebo. Og det var fordi foreldrene til farmor var så stutte, ja de var jo ikke lengre enn 1,50 og sengene er jo der etter – helt umulig å ligge rett i. Og var det noe som hadde skjedd, noe som var borte eller noe annet mystisk som foregikk så var det tussene som hadde vært på ferde. Om det var folket som gjorde ugagn, eller om det faktisk var tusser som drev med skøyestreker sier vel historien heller lite om, men klart det var vel lettere å tro på tusser og slikt før som en forklaring på det uforklarlige. Jeg vil ikke si at jeg tror på tusser, men i blodet så er jeg vel kanskje en tusseladd. Ja apropos likeverd: både tussen og menneskje skal leva gødt i hoppes.

Livets kjelde Et lett drag ta tida glir over vårt land og møter et glimt ta sæ sjøl på tjennet i skogen, der stein blir tel sand og livet har børi si bøl. Her høres den eldgamle livsmelodi blant granleggas moldstemte klang. Førr bækken gir vatnet et liv i det fri tel svarttrostens kvitrende sang. Og håpslilja ligger der saktens på vent med drømmen om lykkens beskjed. Frå nord og tel sør står ein regnbågå spent og følgjer som din lykkes smed. I gjenskin frå sola og lys frå ditt sinn blir tråder tel livsteppet tel. De tråder som kjærlig på godheta spinn og værmer ditt hjerte i kveld. Aleksander Breiby Herseth

Ærbødigst Med sirlige ord og ei skrift stilt på skrå, så henvendte du dæ tel tida, ei tid da en husmann sto enslig og grå bak følk som fekk sollys i lia. Førr nåa var født inn i rikdommens lønn der skogen var djup som den fattiges bønn, og livsælvas brønn. Du skreiv med «særdeles» og veide ditt ord i søknad om ærbe i livet, et ærbe blant granstubb og måsågrodd jord, der grovsvarte nævar fekk drive. Et liv i ei brakka med trebrisk og gnål, der buska ga tapt førr det nyslipte stål og hogsten holdt mål. Ja, brevet vart forme med skjønnskrift og blekk, men handa var rolig og stødig da du satte punktum med ditt namnetrekk og sluttet med ordet «ærbødig». Ei ærbødighet førr en livssituasjon der du var et tannhjul i driftsproduksjon førr Herr Posisjon. Blant oppmålte teiger og utblinke trær gikk livet med øksa på nakken, en besk smak ta rikdom med frøsine tær mot tre alen på kjærkebakken. Der ligger vår kvinnne, der ligger vår mann, der ligger du «høgger» som tjente ditt land med lua i hand. Aleksander Breiby Herseth 19

Generalens hjørne

I det vi går over til juni og sumaren står klar for fullt, legg vi bak oss ein travel og innhaldsrik vår i Senterungdomen. Berre like etter vi hadde fått pusten igjen etter Vårslepp, stod landsmøtet i Senterpartiet for tur, eit landsmøte med gode gjennomslag for Senterungdomen. I det vi akkurat hadde hatt tid til å feire gjennomslaget, var det duka for toppskulering og debattskulering, og om tre veker er vi klar til å ta i mot engasjerte ungdomar på sumarleir. Det er mykje som skjer i Senterungdomen, og det vert ikkje mindre spanande dei neste tre månadane. I skrivande stund er det under 14 veker til vi skriv 11. september og vi saman skal juble over valresultatet og vere stolt over arbeidet vi har lagt ned dei siste månadane. Dei siste tre åra i Senterungdomen har vore ei eventyrleg reise. Vi snudde medlemsnedgong til tre år med medlemsoppgong, vi bidrog til eit godt valresultat for Senterpartiet i 2015, og i 2017 skal vi gjere tidenes beste skuleval og saman arbeide for at Senterpartiet vert valvinnarar. Eg vil takke for at eg har fått vere med på denne eventyrlege reisa. Frå eg trådde inn i kontorlokala til Senterungdomen i 2014 og fram til i dag, har eg fått gleda av å følgje denne herlege organisasjonen, fått vere med på utviklinga, på oppturane og fått treffe fantastiske menneske og fått venner for livet. No skal vi saman jobbe saman fram mot valet, så ventar nye eventyr for meg, og eg gler meg til å følgje Senterungdomen sitt eventyr frå utsida, med ny kaptein ved roret! Mi siste oppfordring: Betal medlemskontingenten! Vi vil ha deg med på laget! 20