DESENTRALIST SENTERUNGDOMMENS TIDSSKRIFT NR. 1 - 2 0 16
DESENTRALIST Innhold
Redaktørens hjørne
Vårslepp side 4
The times they are a’changin.
Tanzania side 7
Gode Senterungdom. Vi har eitt nytt år for Desentralist og ei ny redaksjonsgruppe. Forutan underteikna består den av sentralstyremedlem Eirill Teigstad og fylkesleiar i Finnmark, Sigurd GjerdeJakola.
Bygdeprofilen Dag Jørund Lønning
side 8
Vestlandssamling side 10 Reisebrev side 12 Ordet er fritt
side 13
Senterautistanes Quiz
side 14
Nytt i fra Oslobygda
side 15
SUL på SOME
side 16
Å ta over etter den førre redaksjonsgruppa er som å hoppe etter Wirkola, men vi skal gjere så godt vi kan for å halde Desentralist på det same, høge nivået som tidlegare. Og med alt som skjer i ein så flott organisasjon som Senterungdomen er det ikkje akkurat noko utfordring å finne noko å skrive om.
Siterte sitater side 17 Generalens hjørne
siste side
I år er det eit mellomvalår, men allereie no er arbeidet med stortingsvalprogram godt i gang. Vi som ungdomar har no moglegheita til å vere med å påverke kva slags politikk Senterpartiet skal vedta på landsmøtet om eit år. Vi har moglegheit til å få gjennomslag for dei sakene som er viktige for oss, men den jobben startar no. Ta vare på sjansen!
Ansvarlig redaktør: Redaksjon:
Sara Hamre Sekkingstad
I denne utgåva av Desentralist finn du mellom anna rapport frå Vårslepp, Senterautistanes quiz og ein skål for bonden. God lesing. Sondre Ormset Redaktør
Eirill Karianne Teigstad, Sondre Ormset og Sigurd Gjerde-Jakola
Grafisk formgiving:
Martin Josteinsson Myhr
Hva skjer? JUNI - JULI 30. - 3. Sommerleir på Hove
OKTOBER 7. - 9. Landsstyremøte
AUGUST 15. - 20. Arendalsuka
NOVEMBER 4. - 6. Landsmøte på Sola
SEPTEMBER 9. - 11. Senterstudsamling 23. Frist for å avholde lokallagsårsmøte 30. Frist for å avholde fylkesårsmøte
Leder
Erling Laugsand Leder av Senterungdommen Det er sommer og det spirer og gror i Senterbevegelsen. I 2015 passerte Senterungdommen 2000 medlemmer for første gang på over 10 år. Med hele 2044 medlemmer passerte vi også Fremskrittspartiets Ungdom i antall medlemmer og ble landets tredje største ungdomsparti! Jeg synes det forteller noe veldig fint om norsk ungdom at de ikke faller for de lettvinte populistløsningene til FpU, men heller velger den solide politikken vår. Vi fremstår i dag som det tydeligste politiske alternativet til dagens regjering, og den tydeligheten appellerer også til ungdom over hele landet.
Sannheten er at regjeringa totalt mangler entusiasme for sitt politiske prosjekt. Når jeg reiser rundt og snakker med folk så møter jeg oftere høyrefolk som unnskylder og defensivt forsvarer regjeringas politikk, enn jeg møter de som skryter stolt og uhemmet av alt regjeringa får til. Hvor er de som hyller resultatene til denne regjeringa? Tvert imot så møter jeg veldig mange som er entusiastiske tilhengere av våre saker. Folk ønsker gode tjenester nært der de bor, gode barnehager for lillebror og god omsorg for bestemor. Folk ønsker å være med å bestemme. Det er nærmest intuitivt for folk at folkestyret trives best i små enheter, selv om Jan Tore Sanner prøver å overbevise om noe annet i sin tvangsreform av det lokale selvstyret. Jeg opplever at mange høyrefolk prøver å stemple folks støtte til oss, og motstand mot sentraliseringspolitikken, som frykt for endring og alt som er nytt. Vi vet at det ikke handler om frykt, men om en grunnleggende tro på det nære og tillitsbaserte samfunnet. Jeg synes disse forsøkene på å stemple oss er arrogante og nedlatende, preget av forakt for det folk over hele landet opplever i sin hverdag. Det er en interessant linje mellom denne forakten for vanlige folk og det vi ser i den nær absurde nominasjonsvalgkampen i USA. Donald Trump og Bernie Sanders har samlet større støtte enn noen kunne forestille seg, stikk i strid med det all tradisjonell politisk teori og erfaring fra USA tilsier. Vi ser det også i land etter land i Europa. Vanlige folk føler seg svikta av
en politisk elite som ikke leverer arbeid, velferd eller folkestyre, men som med uhemmet frihandel, svak fordeling og sterk sentralisering, har glemt store deler av både folk og land. Det er forakt for vanlige folk som gir grobunn for populistiske bevegelser. Man ser både i USA og i Europa at skremmende mange trekkes til de politiske ytterpunktene både på høyre og venstre fløy. Folk som
”- Sannheten er at regjeringa totalt mangler entusiasme for sitt politiske prosjekt.” opplever at de blir forakta, oversett og ofra av en politisk elite er på desperat leting etter nye politiske alternativ. Det er langt fra Sp-Trygve til Trump, men vi skal la vanlige folk være med å bestemme. Vi skal bry oss om de problemene folk møter i sin hverdag, og vi skal levere solide politiske løsninger slik at de ikke blir frista av dårlige populistiske alternativ. I Senterbevegelsen er våren tid for å så det vi skal høste fruktene av senere. Jeg håper alle i Senterungdommen vil bruke denne våren til å så de frøene som skal føre oss til valgseier i 2017.
Kontakt BESØKSADRESSE
POST
GENERALSEKRETÆR
ORGANISASJONSSEKRETÆR
Senterpartiets hovedkontor
Senterungdommen
Sara Hamre Sekkingstad
Karen Følgesvold
Grensen 9 B, Oslo
Grensen 9 B
e-post: shs@sp.no
e-post: kf@sp.no
01 59 Oslo
Mobil: +47 456 07 474
Mobil: +47 907 96 396
VÅRSLEPP
Martha Tærud Sentralstyremedlem
Vårens villeste eventyr - Våren ligger som en parentes i den kalde marslufta. Snøen ar begynt å minke i veikanten. Det ligger en spenning av forventning over Sundvollen Hotell før de første vårsleppdeltakere ankommer årets store begivenhet. Helgen vil bringe nye vennskap, ny kunnskap og nytt engasjement. Grusen knaser under dekkene på bussen idet den smyger seg inn foran hovedinngangen og snart yrer det av ungdom på den asfalterte plassen foran hotellet. Bagger fulle av finklær og skrivesaker, og kropper fulle av forventning. Milepæl Dette årets vårslepp var en historisk milepæl. Ikke bare kunne vi feire at vi nå var blitt Norges tredje største ungdomsparti, men årets vårslepp var også debuten for Senterungdommens splitter nye skoleringsprogram. Organisatorisk utvalg har etter vedtaket i arbeidsplanen på landsmøtet i 2015 jobbet hardt med å sette sammen en helhetlig skoleringsstruktur, som skal følge opp medlemmer med trinnvis skolering gjennom Vårslepp og regionale skoleringer. ”Skoleringsprogrammet kommer til å gjøre Senterungdommen til Norges fremste aktør på kunnskap”, sier organisatorisk nestleder i Senterungdommen, Magnus Weggesrud, og klapper seg selvsikkert på
brystet. Skoleringsprogrammet ble også tatt kjærkomment imot av medlemmene. Ringreven Sigmund Andersson deltok på sitt syvende Vårslepp og har følgende å si om årets begivenhet: «Meget oppegående arrangement. De sosiale aktivitetene var bra, som alltid. Kursopplegget var, må jeg si, det beste jeg har vært med på til nå.» «Ikke til forkleinelse for tidligere år, som også har vært bra!», presiserer han diplomatisk. Hei , kjekt å treffe deg Selv om hovedfokuset på Vårslepp, som alltid, var kursing og kompetansebygging var det også tid for sosiale aktiviteter. Fredag kveld ble deltakerne satt sammen i grupper og sendt rundt på Sundvollen for å løse oppgaver. Som den praktiske ungdommen vi er, var det naturlig at en av oppgavene gikk på rein byggeteknisk ferdighet. Annette Raakil ledet an utfordringen med å bygge det høyeste tårnet kun ved hjelp av marshmallows, spagetti og teip. Dette resulterte i flere høyrøstede utbrudd, både i frustrasjon og glede, for ikke å nevne noen svært kreative konstruksjoner. Videre gikk turen til Magnus Weggesrud, som stod klar med en kunnskaps-quiz uten like. Magnus hadde lagt lista høyt, og selv administrasjonen og sentralstyret sleit nevneverdig med å få alle spørsmålene riktig, selv etter gjentatte forsøk. ”Dette er en morsom måte å lære på”, hevdet organisatorisk nestleder Weggesrud. Siste, og kanskje mest utfordrende, oppgave var speed-dating 4
med Erlend Myrhaug. Det vil si, Erlend ledet aktiviteten «speed-dating». Her skulle alle sette seg ned ved et langbord, overfor hverandre, og prøve å komme på mest mulig vettugt å si til personen over i løpet av en tidsramme på to minutter. Her var det ingen føringer, og praten gikk både høyt og lavt. Ifølge «speed-date»-mester Myrhaug var det Gunnar Kaus som gikk av med den uformelle seieren i speeddating. Organisasjonens tidligere organisatoriske nestleder har tydeligvis god erfaring på området. Lørdagen bød også på aktiviteter av sosial art, da deltakerne fikk valget mellom fjelltur med friluftsguru og klimafantast Knut Skinnes og swingkurs med den dansekyndige Valdresduoen Marit Knutsdatter Strand og Pål Arne Oulie. For dem som følte seg helt på bar bakke med dansefoten var det også et nybegynnerkurs i swing med radarparet Per Rønning og Martha Tærud. Læringskurven var bratt, og selvtilliten på dansegulvet steg i takt med musikken. Eksamineringen i swing foregikk utpå kvelden samme dag, da alle som følte seg modige og flinke nok, fikk anledningen til å delta i Senterungdommens store Swingtevling! Her gikk det hett for seg, og de fleste slapp i fra begivenheten uten større skader. Vinnerne av konkurransen, Jens Bartnes og Hilde Bach, målbandt publikum med sin imponerende dans, og gav samtlige en voldsom motivasjons-boost de kunne ta med seg hjem på sine bygdefester.
Valtra vs. Massey Man kan mene så mangt om nivådeling, men det er altså denne modellen vi arbeider etter i Senterungdommens skoleringsprogram. Nye medlemmer startet på Nivå 1, og de litt mer erfarne medlemmene fikk slutte seg til Nivå 3. Nivå 2 er en egen skoleringsbolk som skal gjennomføres på de regionale skoleringene rundt om i landet. Org.nesten sjøl, Magnus Weggesrud, stod for mesteparten av kursingen på Nivå 1. Her fikk deltakerne høre om partiets ideologiske standpunkt, samt litt om partiets og organisasjonens historie. Utfordringene lot heller ikke vente på seg, og de nye medlemmene ble kastet ut i oppgaven med å debattere èn mot èn foran kursdeltakerne i salen. Hvor relevante sakene var for videre politisk virksomhet er uvisst, da temaene dreide seg om for eksempel Buskerud vs. Telemark, ku vs. sau og Valtra vs. Massey. Men, at medlemmene fikk brynet seg på argumentasjon og presentasjon foran publikum er det neppe noen stridigheter om. De på Nivå 3 fikk vite hvordan en best mulig skal jobbe for å få politisk gjennomslag, noe som kan komme godt med. Gruppa fikk også innføring i retorikk og taleteknikk, mediehåndtering, resolusjonsskriving og innleggspresentasjon. Sistnevnte kurs ble holdt av Steinkjers store sønn, Nils Ramsøy, som blant annet kunne gi tips og råd om hvordan en best plasserer hendene i møte med
publikum. Senterungdomsveteran Erlend Fuglum var også en av innlederne, og gav øyeåpnende råd om formulering og ordbruk. Det er ikke en uting å ha en profesjonell kommunikator som alliert, og i så henseende har Senterungdommen en ”gullfugl(um)” med på laget. Til neste gang Ut fra undertegnedes erfaring og observasjon var årets Vårslepp en suksesshistorie uten sidestykke blant de fremmøtte. Det eneste ordentlig kjipe med Vårslepp var at helgen føk forbi, så alt for fort. Men, det er ingen grunn til å bære seg for mye, det er nemlig ikke lenge til neste Senterungdomsarrangement! Vi ses på Sommerleir!
5
VÅRSLEPP DEL II
@Twitter @perlestrand (Marit Strand) Ævve når @erlinglaugsand sier 18 000 x 2 = 35 000 #vårslepp16 #matematikk @nilsram (Nils Ramsøy) Blir ikke @ErlendHerstad gift nå, så blir han det aldri #rørende #vårslepp16 @lisamnkl (Lisa Marie Ness Klungland) Kven i Sogn og Fjordane Senterungdom blir min utkåra til neste år? #vårslepp16 @sormset (Sondre Ormset) I dag er nok ei anledning til å sitere tidlegare stortingsprest Per Arne Dahl: ”Gud er med dykk, uvisst av kva årsak.” #vårslepp16 @sormset (Sondre Ormset) Tydleg at @erlinglaugsand jobbar hardt for å få sakene sine inn i klassekampen. Legg på sprang for å hente meir vatn. #vårslepp16 @senterungdommen (Senterungdommen) Dagens ungdom er ikkje så verst! #vårslepp16
To gamle og tre nye på Vårslepp 1. 2. 3. 4. 5.
Når vart du medlem i Senterungdomen? Kvifor vart du medlem i Senterungdomen? Når var du på ditt første Vårslepp? Kvifor er du på Vårslepp i år? Kva er ditt beste minne frå Senterungdomen?
1. 2. 3. 4. 5.
2005 På grunn av Nei til EU! 2006 Er ungdomsrepresentant i fylkestinget. Må halde kontakten med ungdomen. Åsså er’e jo trivelig, da. Landsmøtet i Tromsø 2009. Middagen vart tre timar utsatt for at møtet drog ut. I tillegg har eg mange gode minner frå +Bygda.
1. 2. 3. 4. 5.
2011 Fordi SP står for Nei til EU og er eit alternativt til sentraliseringa. 2014 Fordi eg er i Organisatorisk utval. Mange artige landsstyremøte, då eg var fylkesleiar.
1. 2. 3. 4. 5.
2015 På grunn av distriktspolitikken og kommunereforma. 2016 For å vere med på det sosiale. Vart med på nesten eiget initiativ. Valkampen 2015
1. 2. 3. 4. 5.
2016 Vart engasjerte på stand på skuleval. Tok kontakt sjølv. 2016 Mykje spanande å lære om. Brei politisk hending. Vart med ganske frivillig. Vårslepp 2016!
Torstein Lerhol
Annette Lindahl Raakil
Nora Trohaug
Fabian Wilke-Andersen og Adrian Misfjord
Senterautistanes Quiz Frå og med denne utgåva køyrer vi i gang quiz i Desentralist. Den er laga av Senterautistane og skal by på utfordringar både for rutinerte og ferske quizarar. Om du ikkje veit kven Senterautistane er bør du snarast oppsøkje næraste Twitter og søkje opp @senterautistane. Fasit finn du på side 14. 1) Korleis stadfestar ein 1. påskedag tidsmessig? 2) Kva er eit primtal? 3) Kva stat har den høgste/lågaste folketettleiken i verda?
6
SENTERUNGDOMMENS TOPPSKOLERING 2016
2016 er første år for Senterungdommens nye skoleringsprogram. Gjennomføringen av ulike trinn i programmet har allerede kommet godt i gang på nasjonale og regionale arrangement. Øverste steg er Toppskolering, som ble gjennomført i Oslo 16. til 19. juni. Seks talentfulle senterungdommer ble skolert fra torsdag til søndag. Det er i Toppskoleringens natur at deler av programmet er VIP only, men vi kan avsløre noen av høydepunktene. Strategi med partileder Trygve Slagsvold Vedum, Senterbakken med programleder Weggesrud, hverdagsledelse med NTNU-professorer og revolverintervju med parlamentarisk leder Marit Arnstad. Deltagerne fikk et dypdykk i politiske områder som økonomi, internasjonal politikk og ideologi. På fredag ble deltagerne plassert i TV- og radiostudio hvor Senterpartiets fremste mediefolk gikk inn i rykende debatter med ungdommene. Deretter måtte deltagerne se og høre resultatet med tilbakemeldinger. Etter mange timer med debatt og kritikk fikk de utkjørte deltagerne gode skussmål fra de drevne, men imponerte mediefolkene i Senterbevegelsen. Og de var ikke alene. Som politisk nestleder kan jeg meddele at senterungdommene som deltok på helgens toppskolering har gjort stort inntrykk. De ble utsatt for det tøffeste skoleringsopplegget jeg har deltatt på i Senterungdommen, men de leverte gang på gang. Jeg er enda sikrere i min overbevisning om at fremtidens ledere, ordførere, fylkesordførere og stortingspolitikere finnes i vår medlemsmasse. Toppskoleringen er en arena hvor diamanter slipes, og vi gleder oss allerede til neste års toppskolering! Ada Arnstad Politisk nestleder Senterungdommen
4) Kva heitte Knut Hamsun før han tok namnet Hamsun? 5) Senterpartiet hadde Noregs første, og hittil einaste, partileiar med minoritetsbakgrunn. Kven var det? 6) Kva heiter mannen som var statsminister for Centerpartiet i Sverige i periodane 1976-1978 og 1979-1982? 7) Kva heiter den romerske diktaren som syner Dante vegen gjennom helvete? 8) Kven har teikna Ivar Aasen-tunet (i Ørsta)? 9) Kva er fylkeshovudstaden i Finnmark? 10) Kva treslag er fyrstikker vanlegvis laga av? 7
BYGDEPROFILEN Til denne utgåva har vi vore så heldige å få ein artikkel frå mannen som vart kåra til årets bygdeprofil i Nationen, Dag Jørund Lønning. I staden for ein artikkel om bygdeprofilen får vi altså ein artikkel frå bygdeprofilen. Vi skal likevel ikkje sjå bort i frå at vi til neste nummer er attende til det vanlege konseptet.
DAG JØRUND LØNNING NYSKAPING PÅ GARDEN.
- KVA DET EIGENTLEG HANDLAR OM?
Foto: Jærbladet
Dag Jørund Lønning Årets Bygdeprofil, professor i nyskaping og bygdeutvikling samt rektor ved HLB Nyskaping er risikofylt og særs krevjande. «Løna» kan derimot vera uendeleg stor. Gardsfellesskapet forvitrar Me menneske er fellesskapssøkjande. Og ein gong var den norske garden eit fellesskap i seg sjølv. Fleire generasjonar delte både arbeidsbyrder, gleder og sorger. Over forholdsvis kort tid har det likevel skjedd drastiske endringar. For stadig fleire eksisterer «familiebruket» no berre på papiret. «Rasjonalisering» har vore rasjonelt for «konsumenten», som har fått billegare mat, men knappast for bonden, som har fått mindre tid, større
investeringsbehov, meir gjeld, og konsekvensar dette over tid får for stadig færre familiemedlemmer rundt ressursforvalting, lokalsamfunn og seg. Gardsfellesskapet forvitra og vart trivsel. borte. Bonden vart einsam. Garden som basis for ny fellesskaping Leggja ned eller tenka nytt? Det andre valet, nyskapande Fagmiljøet på staden kan til ein viss næringsutvikling på basis av garden grad kompensera. Det same kan det sine naturgitte, sosiale og kulturelle å møta andre aktørar i den lange ressursar, har absolutt potensiale verdikjeda av mottak og foredling ein i seg til å attskapa garden som er del av. Men kva når naboane har fellesskapsarena. lagt ned, og han som køyrer slakte-/ Ikkje berre kan dette kan opna for mjølkebilen må dekka stadig større at fleire av familiemedlemmene får avstandar og ikkje lenger har tid til å rom til å utvikla sine interesser på stoppa for ein kaffitår? heimegarden. Me ser også stadig For mange står valet då mellom fleire spennande samtidsdøme på at nedlegging og det å tenka heilt nytt såkalla korte verdikjeder for mat, – rundt kva garden sine ressursar kan til dels andelslandbruk, gardsutsal, brukast til. Dei fleste vel diverre det Bondens Marknad – byggjer tillit og første alternativet, med dei negative nye fellesskap på tvers mellom dei som dyrkar og dei som et maten. 8
Verkemiddelapparatet interesserer seg lite for kva som motiverer nyskaparen Vår menneskelege omverd blir heile tida meir mangfaldig. Behovsstrukturen følgjer. Det norske landbruket har potensiale til å levera produkt, tenester og opplevingar for å dekka opp for meir av dette mangfaldet enn det ein gjer i dag. Då treng me langt meir nyskaping på norske gardbruk. Me treng å heia fram nye og utradisjonelle idear, og dei menneske som har desse ideane må få sleppa til. Ei sentral konklusjon eg i si tid kom til i mi dr. philos.-avhandling om nyskaping som fenomen, var likevel at offentlege utviklingsaktørar i røynda manglar forståing og interesse for motivasjonsgrunnlaget til nyskaparen. Utviklingspolitikken på dette feltet evnar såleis ikkje meir enn å røra i overflata. «Marknadstilpassing» blir presentert som svaret før spørsmålet i det heile er stilt Reint konkret lever me i ei tid der veldig mange – offentlege utviklingsaktørarar inkludert – verkar å tru at det går an å hausta utan å så først. Me dyrkar rett og slett det ferdige; vara, produktet, det som kan vegast, målast og visast fram. «Marknadstilpassing» blir presentert som svaret før spørsmålet i det heile er stilt. Nye og potensielt veldig gode idear blir forkasta over ein lav sko i det offentlege systemet, fordi ideen ikkje har vedlegg i form av ein «forretningsplan» som syner overskott i marknaden. Denne reine marknadstilnærminga er ein særs snever inngang til kva det er å skapa. Ja visst skal ein tenka sal, men når meir eller mindre heile fokuset blir lagt hit, byrjar ein med slutten i trua på at slutten er byrjinga. Framfor å starta med å bekymra seg over om ein vil lukkast med å skriva ein forretningsplan eller ikkje (det greier alle etter eit helgekurs!), så er det eit sett av inngangsspørsmål som er langt meir avgjerande. Nyskapingsregelen: Ein lyt leva for noko før ein kan leva av noko. For det første, kvifor gjer ein dette? Er det for å tena meir pengar på kort sikt? Dersom det er svaret, er det ein langt kortare og sikrare veg å henta meir av inntektene frå arbeid utanom garden. I mitt arbeid med nyskapande næringsutvikling på norske gardsbruk, såg eg tidleg eit tydeleg mønster. Mønsteret kan formulerast som ein gyllen regel: Du må leva for noko, før du kan leva av noko. Den som lever for noko, gjer interessa og lidenskapen til sentrale byggesteinar i nyskapingsprosjektet. Nyskaping er særs krevjande – i den direkte tydinga av ordet. Arbeidet krev mykje av deg
gjennom heile verdikjeda frå frø til frukt; tid, innsats, engasjement, kreativitet, kunnskap. Det finst ingen ferdige løysingar eksterne rådgivarar kan gi deg, det finst knappast snarvegar, og du må rekna med lange periodar i motbakke. Kven lukkast? Me ser det gong etter gong. Utan ei sterk interesse og overtyding i botn, er sjansane store for at ein gjev opp når ein møter motbør. Dei som går inn i nyskapingsarbeid med von om snarleg økonomisk suksess, er dei som raskast kastar korta. Dei som over tid lukkast, er dei som lever etter den gylne regelen over. Nyskaping er å gradvis kunna arbeida fram noko som kjem frå djupet av ein sjølv, noko ein trur på og kjenner er rett. Sjølv har eg skrive mykje om «fridom» i denne samanhengen. Me menneske er til sjuande og sist eit veljande vesen. Liva våre blir til gjennom dei vala me gjer. Det å kunna forma eige liv i tråd med eigne engasjement og verdiar, gjev ei veldig fridomskjensle Ofte tek det 10 år frå idéfase til ein meir eller mindre stabil marknadssituasjon er etablert. Trua på og gleda over det ein held på med er likevel så sterk at ein held ut. Og desto større er det når ein endeleg opplever oppturen, når ein får hovudet over vatnet att og ser at det faktisk går an også å leva av draumen. Høg risiko, men «løna» er den a ller største Nyskaparen sitt budsjett har tydelege minus- og plussider. På minussida står ein vesentleg auka risiko i forhold til tradisjonell kontraktfesta produksjon. Det einaste ein har garanti for er mykje arbeid over lang tid. Om lag like sikkert er det at gardsbasert nyskaping (som anna landbruk) knappast gjev rikdom i kroner og øre. På plussida står det å kunna kjenna på uendeleg sterk motivasjon og meining i livet: Ein står no midt i verda og skaper framtida med eigne verdiar og ønskjemål som ressursar og drivkrefter. Heimegarden har også blitt midtpunktet for nye og framtidsretta fellesskapsdanningar. Og, tunet har på ny blitt familien sitt samlingspunkt. Det er rom for fleire av borna til å bli med i den vidare satsinga. På plussida er også kjensla av å ta tilbake kontrollen over eiga tid og ressursane på garden. Når alt skal bli stort og «effektivt» raskt, slik landbrukspolitikken no legg opp til, 9
er det nok mange bønder som føler på at ein er i ferd med å missa denne kontrollen. Frå avstand til nærleik. Eit skifte av fundament Det skiftet det her er tale om, frå fokus på tonnasje og masse – på det som ligg utanfor oss sjølve – til fokus på menneskelege eigenskapar og menneskenær motivasjon, er på alle vis fundamentalt. Det ligg i nyskapinga sin natur at denne er eit oppgjer med etablerte sanningar og målesystem, og eit langt steg ut i ukjent terreng. Her er det å stola på eigne evner, kunnskapar og motivasjonar avgjerande for å finna fram. Politikkendring kan gje ny blomstringstid for garden Sjølv om det skjer mange spennande nysatsingar rundt oss, er det nok slik at dei fleste kvir seg i det lengste for å ta dette steget. Kanskje er ikkje dette så rart, for i røynda har me ingen offentlege verkemidlar som effektivt fremjar fundamentskiftet. I landbrukspolitikken får me tvert om høyra at tiltak for busetnad, trivsel og attraktive lokalsamfunn skal vika for den reine tonnasjetenkinga. Når det gjeld tiltaka for å fremja gardsbasert næringsutvikling, er desse stort sett alle fokuserte på det å hausta. Dette er både tragisk og paradoksalt. For det er ikkje akkurat hausting, sal og forbruk me manglar kompetanse på i dag. Det er tvert om såinga som treng å stimulerast. Me lyt starta med å spørja korleis me kan motivera enno fleire menneske til å vera med og så dei nye idear og verdiar me vil vera heilt avhengige av for å kunna leva gode liv også i ei framtid som i dag framstår som usikker. Den dagen me får på plass verkemidlar som gjev rom for menneskenær motivasjon og som verkeleg fremjar kreativitet, den dagen vil den norske garden – med sitt store mangfald av potensielle utviklingsressursar – kunna få ei ny blomstringstid.
REGIONALE SAMLINGAR
Vestl
Arbeidsåret 2016 har vore ein milepæl for skulering i Senterungdomen. Organisatorisk utval satte seg tidleg ned og utforma eit kursprogram som skulle ta medlemane med frå den spede partistart, til garva politikarspirer. Kurs 1 og 3 blei heldt på Vårslepp i mars, som du kan lese om i artikkelen på side 4 og 5. Kurs 2 i Senterungdomen sitt skuleringsprogram skal haldast på regionale skuleringar gjennom arbeidsåret. Kurset skal i hovudsak ta føre seg organisatorisk arbeid og bygging av lag. Her skal medlemane skulerast i til dømes handtering av presse, organisasjonsstruktur, verving og korleis få politisk gjenomslag.
Sondre Ormset Fylkesleiar i Møre og Romsdal
Godt gjennomført!
Regional skulering for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland er ikkje det enklaste å arrangere. Store reiseavstandar og litt problem med å få med folk, har førd til at det har vore vanskeleg å få arrangert regionale samlingar for vestlandsfylka. Dei siste to åra har det likevel vore skikkeleg suksess med regional samling i Førde.
Så langt har det vore halde fleire regionale skuleringar. Østlandet, med fylkene Vestfold, Østfold, Buskerud, Telemark, Akershus og Oslo samla seg 15.-17. april i Lardal kommune i Vestfold.
«Det var ein innhaldsrik helg, der vi fann inspirasjon og nye relasjonar mellom fylkesgrenser. Det er viktig for medlemane våre, i sær dei nye, at det er eit slikt omfattande lågterskeltilbod i laupet av arbeidsåret som tek føre seg det grunnleggjande i drift av organisasjonen. Er ein ny med arbeide i organisasjonar er det nyttig å få denne målretta kursinga mot struktur og bygging av lag i praksis.» - Eirin Holm Løvstad, organisatorisk nestleiar i Akershus. Vestlandsfylka har og halde ein vellykka skulering som du kan lase om vidare her.
Regional samling for vestlandsfylka Visste du at: Frå Surnadal til New York kan du reise på tretten timar. Frå Surnadal til Førde tar det åtte timar å køyre.
I år var det mykje spanande på programmet, både av kurs og med vervedagen som samanfall med skuleringshelga. Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim og Liv Signe Navarsete var dei største trekkplastra, men det var langt meir det var verdt å ta turen til Førde for å få med seg denne helga. Diverre måtte to av føredragshaldarane melde forfall på fredagen, men heldigvis hadde vi superreserve Erlend Herstad som sporty steppa inn og held fleire kurs enn han eigentleg var booka for. På fredag var det Liv Signe som snakka om TTIP og TISA og viktigheita av at vi i Senterungdomen og Senterpartiet føl med på desse i tida som kjem.
landssamling Konsekvensane for Noreg kan bli store dersom desse avtalane trer i kraft, men er det noko vi ynskjer? Visste du at: Uruguay og Paraguay har trekt seg frå TISA-forhandlingane fordi dei meiner avtalen vil ta landa i ei retning dei ikkje ynskjer? Eller visste du at: Uruguay har breiband i heile landet og gratis internett til alle ungar?
tema media. Alt dette høyrer med til Senterungdomens skuleringsprogram Nivå 2. Etter helga satt alle om lag 15 deltakarane att med mykje ny kunnskap, nye kjennskap og Senterungdomen hadde fleire medlemar enn før, som følgje av god innsats på vervedagen.
Heile helga var lagt opp slik at det ikkje var noko stramt program, men god tid til sosialisering og nettverksbygging. Akkurat det valde andre nestleiar i Senterpartiet, Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim å kommentere då ho heldt det første kurset på laurdag, klokka ti. Ho meinte det ikkje var nokon som hadde nokon grunn til å vere trøytt når vi starta så seint på dagen. Enkelte av dei som ikkje la seg før i halv fire tida rista litt på hovudet. Anne Beathe snakka om Senterpartiets ideologi og korleis vi i Senterungdomen kan få gjennomslag for politikken vår i Senterpartiets neste stortingsvalprogram. Etter Anne Beathe var det ein av Senterpartiets to fylkesordførarar, Jenny Følling, som tok opp og diskuterte regionreforma. Då var ho nokså positiv til reforma, så lenge det følgde med nye oppgåver for regionnivået. Etter at oppgåvemeldinga vart presenterte har ho vore ute å kritisert reforma i media, fordi det ikkje følgde med dei oppgåvene som var naudsynlege for at regionnivået bør endrast. Resten av helga var det kun Erlend som heldt kurs. I all hovudsak Erlend Herstad, men Erlend Myrhaug hadde og ein bolk om kva vi kan lære av andre parti på sundag. På laurdag handla det om korleis drive ein organisasjon, tale- og debatteknikk og på sundag var
11
SENTERUNGDOM PÅ REISEFOT
Reisebrev fra Skottland, St Andrews
Foto: flickr.com/ritxar
Andrews i 2013 for å studere politisk filosofi og etikk, og det har vært en fantastisk og intellektuell opplevelse.
Viktoria Skeie Student På mange måter minner Skottland meg om Norge, spesielt landsbygda. Dette merker jeg spesielt godt når jeg tar bussen fra Edinburgh til St Andrews. Det blir færre og færre hus, mer og mer rolig natur, gårder og dyreliv. Den samme følelsen får jeg når jeg tar toget fra Oslo hjem til Indre Østfold. Som student ved University of St Andrews, bor jeg i en utrolig liten by, på omtrent 16,000 innbyggere. Vi har tre hovedgater, resten er tettbebyggelse, golfbaner og jorder. Jeg flyttet til St
University of St Andrews er kåret som det tredje beste universitet i Storbritannia, så det medfører at de stiller høye krav til elevene. Det kan til tider bli en liten boble som handler kun om skole, men når man først tar en pause har landsbygda i Fife mye godt å tilby som man ikke kan finne i storbyene. Dette føler jeg spesielt når det kommer til min interesse for matlaging. Jeg elsker å lage mat og finne opp egne oppskrifter. Jeg har lært at det viktigste med matlaging er å finne gode råvarer. Salt og pepper kan bare gjøre så mye. Men, ordentlig råvarer gir en helt unik smaksopplevelse. I Norge, og i storbyer syns jeg det er vanskelig å finne gode produkter som er dyrket økologisk og som støtter lokalmiljøet. I tillegg til dette, føler jeg at det er lite fokus på kortreist og lokal matproduksjon blant nordmenn (ikke Senterungdommen så klart!). I St Andrews derimot, er det kjempepopulært! Flere restauranter utnytter det store tilbudet av gårder som produserer grønnsaker og kjøttvarer. De reklamerer gjerne for hvor biffen/
12
kjøttet kommer, eller hvor potetene kommer fra som de lager pommes fritt av. Små landsbygder i Fife jobber sammen for et levende miljø. I butikkvinduene har de egne små skilt som skriver ”Support independent shops” på. Når jeg handler, handler jeg egg fra Kilduncan farms, som ansetter studenter på deltid. Grønnsakene jeg bruker, så ofte jeg kan, fra gårder rundt St Andrews, som jeg handler på Fraser’s. Det er vanskelig å finne lilla gulrøtter, svarte poteter og andre merkelige grønnsaker på Tesco. Butikkeieren, Fraser, er fra Dundee, like ved St Andrews. De fleste kjøper grønnsaker og frukt når de er i sesong, til og med studenter. Det er både billigst og best da. Jeg og eieren av den lokale ostebutikken var helt enige om at den skotske brien, Clava brie fra the Highlands, er så klart den beste, men kun når den er moden. Denne måten å handle og spise på, er helt unikt synes jeg. Miljøet er godt og nært, og det er lett å få et forhold til butikkene og maten man spiser. Dette er noe jeg ofte savner andre steder. Men, jeg håper at Norge kan bli flinkere til å støtte gründere innenfor matnæringen til å skape trygg og kortreist mat, som i gjengjeld skaper levende distrikter.
ORDET ER FRITT
En liten skål for bonden Chase A. Jordal Utflyttet Bergenser og leder i Hedmark Senterungdom
strevsomt og lønnen relativt beskjeden, men allikevel står de på. Så, trenger vi bonden i kommunen vår? Svaret må bli et klart ja. Befolkningen i verden øker kraftig, og behovet for mat øker i takt. Det er derfor på sin plass at vi fører en politikk som gjør det mulig å drifte fra flatmarkene i øst, til mellom fjellene i vest. Vi trenger bonden, og vi må ikke skimte av den harde jobben han og hun gjør.
Når man tenker på Bergen så går nok tankene til våte brosten, til klangen av buekorpstrommer mellom trehusene og til spanske fiskere som selger breiflabb til turistene på fisketorget. Landbruk og bønder derimot er nok ikke det første som kommer til tankene, men det burde Jeg vil avslutte min korte tekst med å absolutt ikke være det siste. utbringe en skål for bonden, til melodien Bøndene i Bergen er ikke så mange som av den gamle bergensvisen ”tenk om”: de en gang var, og det blir dessverre bare færre og færre. Tilbake på Tenk om landbruket kring 1970-tallet var Bergen en av de største Bergen vart lagt ned, du. jordbærprodusentene i fylket, det er vi ikke i dag. Bruk legges ned og matjord Tenk kor grått og trist gror enten igjen eller så blir det forsøkt vårt landskap, ville bli... plantet asfalt og betong der. Men hvor farlig er det egentlig om det ikke er Nei, vær glad no bonden lever, flere bønder i kommunen vår? Gjør det han står opp kver dag og strever, egentlig noe? Skål for Bergen og for bonden Bergen er en nydelig by, en by som kring vår by! ved siden av å være omkranset av de syv fjell, er også omkranset av utallige landlige naturperler. Naturperler hvor bergenserne kan trekke seg tilbake fra byens kjas og mas og søke landsbygdens Kraftutbygging med mål, fred. Naturperler som uten bøndene og deres beitedyr, fort hadde grodd igjen men ikkje meining! og på slik vis mistet sin sjarm. Jeg kommer selv fra en slik naturperle, Erlend Herstad nemlig Jordal i Åsane. Jordalen holdes i dag åpen av et fåtall bønder som Norge og verda treng meir grøn energi. fortjener tittelen ildsjeler. Terrenget er Soleis er nok vasskraftutbygging både vanskelig og vinden blåser hardt inne framtidsretta og fornuftig. i dalen. Men, bøndene de står på, og Sjølv om småkraftverk er små inngrep ved deres drift holder de dalen åpen og som krev lite plass og er eit relativt lite tilgjengelig i tillegg til at de produserer miljøinngrep, må vi spørje oss om det er den beste løysinga for framtida. skikkelig kortreist mat. Det finnes nok ingen stor-bønder i bydelene rundt Bergen. De som driver, driver smått og hardt på sine jordlapper mellom fjell og fjord. Arbeidet er
13
For sjølv med alle fordelane, har småkraftverk ein storheimsko opp imot større utbyggingar, den er ikkje regulerbar. Ein kan ikkje lagre vatten i magisin for so å produsere straum når ein treng straumen mest. Framtida treng enormt mykje meir energi og ein kjem til å trenge den i periodar der småkraftverk er lite produktive, nemleg vinterstid. Med kalde eller tørre vintrar er det so og seie ikkje vatten i dei mange småelvane der ein planlegg småkraftverk, det betyr at vinterstid er det store vasskraftverk, i tillegg til gass- og kullenergi frå kontinentet som rår. Om vi hadde bygd ut større vasskraftverk kunne vi ha fasa ut meir fossil energi. Vi er ansvarlege for å disponere vårt fornybarpotensiale på ein god måte. Eg meina regjeringa snarast bør sette i verk stimuleringstiltak for større vasskraftverk slik at ein kan investere i oppgraderingar i eksisterande produksjonsanlegg, men òg for å auke utbygginga av store og mellomstore vasskraftverk med reguleringsmoglegheiter i nye vassdrag.
ORDET ER FRITT DEL II
Seier for Senterungdommen
Martha Tærud Senterungdommens sentralstyre Senterungdommen har jobbet hardt og godt politisk dette halvåret. I vår politiske kampanje hadde vi fokus på TISA-avtalen og formidlet villig vår skepsis via sosiale og ordinære medier. Vårt engasjement rundt TISA lar seg ikke stagge, og det har gitt resultater!
i å sette avtalen på dagsordenen og legge press på regjering og Storting.
av god lokal innsats fra Senterpartister og Senterungdommer rundt omkring i landet. Kommunestyrevedtakene Senterungdommens aktive enga- kommer på rekke og rad, og innsjement i avtalen startet på Senter- byggerne rundt om i kommunene får ungdommens landsmøte i 2015, der stadig større innsikt i hva som, i stillhet, det ble vedtatt en resolusjon som går for seg i UDs mørkeste møterom. uttrykte skepsis til handelsavtalene TISA og TTIP. På landsstyremøtet i Fagforbundet er svært aktive i januar fikk fylkesrepresentantene formidlingen av budskapet, og for noen utdelt en resolusjon utformet av uker siden begynte de en kampanje sentralstyret og Akershus Senter- rettet mot sine medlemmer som dreide ungdom med oppfordring om å fremme seg nettopp om TISA-fri kommuner. Om resolusjonen på moderpartiet sine Senterungdommens nære samarbeid fylkesårsmøter. Saken hadde på dette med Fagforbundets TISA-kjempe, Rolv tidspunktet spisset seg inn mot TISA- Rynning Hansen, hadde påvirkning avtalen, og mer spesifikt; arbeid for på denne kampanjen kan en bare TISA-fri kommuner. Et stort flertall av spekulere i. Men, det som begynte som Senterungdommens fylkeslag fremmet en liten tanke i Senterungdommen er nå denne resolusjonen og resultatet i et nasjonalt faktum som strekker seg på disse fylkene var utelukkende positivt. tvers av både partier og organisasjoner. Store deler av Senterpartiet i Norge hadde nå vedtatt å gå aktivt inn for å jobbe for TISA-fri kommuner i sitt fylke. Neste stopp for Senterungdommen var Senterpartiets Landsstyre. Den 4. april samlet moderpartiets landsstyre seg i Oslo, og Senterungdommens resolusjon ble enstemmig vedtatt, uten endringer. Senterungdommens forslag om TISA-frie kommuner var nå partiets nasjonale politikk. En seier for Senterungdommen!
Vi er ikke ferdige med kampen mot TISA-avtalen. Det er opp til oss å formidle budskapet i vår kommune, utfordre lokalpolitikerne og rope høyt i lokalavisene. Innen avtaleteksten ligger klar, med alle sine avdemokratiserende klausuler, skal det være så mange TISA-fri kommuner i Norge at regjeringen ikke kan ignorer det.
En liten tanke kan fort bli stor Til slutt vil jeg si: vær stolt over å være TISA-engasjementet har ulmet i Senterungdom, det har du all grunn til! organisasjonen lenge, og i moderpartiet har Liv-Signe Navarsete og Katrine Videre mot et TISA-fritt Norge Kleveland vært foregangspersoner Tiden etter vedtaket har vært preget
1) 1. påskedag er fyrste sundag etter fyrste fullmåne etter vårjamdøgn. 2) Alle naturlege tal (strengt) større enn 1 som berre kan delast på seg sjølve og 1. 3) Lågast: Mongolia. Høgst: Monaco (Macau om ikkje-suverene områder reknast med). Kjelde: SSB 2011. 4) (Knud) Pedersen. 5) Gunnar Stålsett. 6) Torbjørn Fälldin. 7) Vergil (Publius Vergilius Maro). 8) Sverre Fehn. 9) Vadsø. 10) Osp.
Fasit på Senterautistanes Quiz 14
NYTT FRA OSLOBYGDA
Ny organisasjonssekretær land. I tillegg til alt dette var Karen ungdomskandidaten til Sandnes Senterparti ved kommune- og fylkestingsvalet i 2015, og deltok aktivt i valkampen der. Vi har utfordra Karen til å svare på eit par spørsmål om seg sjølv slik at vi bli betre kjent med vår nye organisasjonssekretær!
Foto: flickr.com/ragnebl
Karen Følgesvold (21) starta i jobben som organisasjonssekretær i Senterungdomen 16. juni og tek over etter Martine Holsæter. Karen er frå Sandnes i Rogaland og er i desse dagar ferdig med ei bachelorgrad i historie og engelsk ved Universitetet i Stavanger. Ved sidan av studiane har ho blant anna jobba på boklageret i Sandnes og vore assistent ved eit bukollektiv. Karen har brei organisasjonserfaring frå 4H, der ho mellom anna har vore nestleiar og infoleiar i fylkesstyret i Rogaland. Sidan oktober 2015 har ho òg vore organisatorisk nestleiar i Senterungdomen i Roga
medlemane våre skal få den hjelpa dei treng til å drive med politikk, og til å utvikle Senterungdomen vidare. For meg betyr god informasjon og opplæring mykje, det ynskjer eg å bidra med så godt som råd.
Korleis skal Senterungdomen vinne valet i 2017? Kven er du? - Halde fram med det arbeidet - Senterungdom, og heimekjær me allereie driv med, fortsetta å Rogalending. Eg er eit skikkeleg engasjera seg i lokalmiljøa, fronta vår organisasjons- og dugnadsmenneske politikk og ikkje minst engasjera fleire som liker å vera engasjert. Ellers glad i ungdomar. Partiet er inne i ein god å bruke tid med vener, famile, hunden periode, me er ei tydeleg motvekt min eller vere ute på reise. Heller bygd til dagens styre, og mange merkar enn by - så kvardagen i Oslo vert ei til- seg Senterungdomens engasjement venning. Ellers glad for å vere på plass for sjølvstyre og gode lokalmiljø. i jobben og ser fram til to spennande Her trur eg me har mykje å henta! år i lag med Senterungdomen. Kva gler du deg mest til med jobben? Korleis ser du fram til å ta fatt på - Dei varierte oppgåvene er i seg jobben som organisasjonssekretær? sjølv eit pluss, arrangement og valet i 2017 vert det klare høgdepunktet. - Eg ser veldig fram til å verte betre kjent med organisasjonen og TI KJAPPE: medlemane over heile landet, samt å Fisk eller kjøtt? K j ø t t få fylje arrangementa og valkampen Vaflar eller svele? S v e l e tett. I tillegg gler eg meg veldig til å Ku eller sau? S a u vere med å påverke og gjennomføre Netflix eller HBO? Netflix god Senterpartipolitikk. Som den Naturleg eller farga? Naturleg organisasjonssnerden eg er, ser eg fram Sumar eller vinter? Sumar til å få enda meir kursing og opplæring! Ryggsekk eller trillekoffert? Ryggsekk NRK P3 eller NRK P2? NRK P3 Kva trur du blir den viktigaste jobben? Ski eller snøbrett? S k i - Å bidra til å skape et best mogleg Joggesko eller stiletthælar? Joggesko sekretariat for organisasjonen, for at
På flyttefot? Ny kontaktinformasjon? Du kan endre adressen din på ”din side” på Senterungdommens intranett, spurt.senterungdommen.no eller ved å sende en e-post til senterungdommen@sp.no Ved å gjøre dette er du sikret å få Desentralist, brev og annen informasjon fra både fylkes- og lokallag til en hver tid!
15
1718
er medlemstallet vĂĽrt nĂĽ!
#Senterungdommen
@senterungdommen
@stsenterungdom
@dortheaelverum
@erlendwaka
@fjordahl
@ieaarnes
@rogsenterungdom
@sp.diva
@telemarksul
@senterungdommen
facebook.com/Senterungdommen 16
WWW senterungdommen.no
SITERTE S I TAT E R SITERTE S I TAT E R
«Er det nokon som veit korleis ein opererar ei slik oppvaskmaskin?»
“Var det der dom stengte baren klokka tolv!?
– Chase A. Jordal ryddar opp etter lunsj på lst.
For det er IKKE en god erfaring.” – Martha Tærud
«Kvar lille bygd snakkar på sin eigen føkka måte.»
“... før brukte jeg å være streng på økonomisk
– Chase A. Jordal
styring men jeg har blitt sentimental når jeg har blitt gammel”
«Nå starter vi klokka etterpå»
– Syver Zachariassen
– Magnus Weggesrud “Jeg hater veganere og folk som lenker “Kan da ikke bo folk her!”
seg fast til anleggsmaskiner!”
– Magnus Weggesrud på veg
– Tollak Kaldheim
til sentralstyremøte ut i landet. «Eg likar at eg er i ferd med å få “Å si at vi skal flytte matjord for å kompensere
slik kultstatus som anti-fjord.»
nedbygging, er som å si at jeg skal gjennomføre
– Erlend Herstad
en månelanding før jeg har bygget min første rakett! Det er ikke aktuelt på flere tiår!”
“Vi har også flytta fylkesårsmøtet
– Ada J. Arnstad
til Januar pga æljjakta” – Lise Marie Sommerstad
“...AU har gått for Sundvollen, vi har hatt gode erfaringer der” – Magnus Weggesrud 17
Generalens hjørne Jubelår i Senterungdomen! Det er sumar, og i skrivande stund skin sola meir enn ho har gjort på lenge. Med andre ord er det mykje å glede seg over i dag! Det er det òg i Senterungdomen, så her kjem eit lite solskinnsinnlegg frå generalen i Oslo. Først vil eg ta dykk med på eit lite tilbakeblikk. Vi skal sjå tilbake til siste dag i 2015. Då feira vi at eit år var over, eitt nytt år venta på oss, og i Senterungdomen feira vi at vi hadde passert 2000 medlemmer! Meir nøyaktig var medlemstalet vårt 2044 medlemmar i 2015! Men tilbakeblikket stoppar ikkje der. For med 2044 medlemmar, var vi ikkje lenger det fjerde største ungdomspartiet i Noreg. Med 2044 medlemmar passerte vi FpU i medlemstall, og vi er i dag det tredje største ungdomspartiet i Noreg! 2015 var eit år med mykje å vere stolt over og mykje å juble over! Vi kan sjå tilbake med glede og inspirasjon, og gje oss sjølv ein klapp på skuldra for kva vi saman klarte å få til! Og så skal vi sjå framover. Vi skal ta med oss dei gode erfaringane, og saman skal vi arbeide for å verte enno større, enno sterkare og vi skal fortsetje å byggje laget!
Verv støttemedlemmer!
I året vi er inne i, er det mykje spanande som skjer i Senterungdomen. Andre helga i mars arrangerte vi Vårslepp, med fleire deltakarar enn det har vore på mange år og vi satt i gang Senterungdomen sitt heilt nye skuleringsprogram.
Alle over 30 år har moglegheit til å vere på lag med oss senterungdomar, sjølv om dei er for gamle til å vere ordinære medlemar. Eit støttemedlemskap kostar 350 kroner, betalast inn til kontonummer 2085.07.13015, og betalinga merkast med namn.
Så langt i 2016 er vi 1718 medlemmar! Det er fleire enn vi var på den same tida i fjor. Likevel er det viktig at vi ikkje lener oss tilbake. Saman skal vi bygge laget! Om vi alle verver éin venn, er vi dobbelt så stor ved utgangen av dette året!
Her er det berre til å hive seg rundt og verve støttemedlemar, anten det er på eit lokallagsmøte i partiet eller i andre høver.
Sara Hamre Sekkingstad Generalsekretær