Desentralist no. 1-2015

DESENTRALIST SENTERUNGDOMMENS TIDSSKRIFT NR. 1 - 2 0 1 5

Kommunal klimafest?

N책 er det kommune-Norges tur til 책 ta et tak i klimakampen

DESENTRALIST

Innhold Sentralstyret og landsstyret Landsmøtet 2014 Rapport fra lokallag Vårslepp 2015 Ordet er fritt Kommunal klimafest?

Folkevalgt: Geir Pollestad Senterungdom på reisefot Kultursiden Bygdeprofilen: Aasmund Nordstoga Siterte sitater Generalens hjørne

Redaktørens hjørne side 4 side 6 side 8 side 10 side 12 side 14 side 16 side 18 side 19 side 20 side 23 siste side

Da er april her igjen og samtidig også nyeste nummer av Desentralist. Det er både mye som har skjedd siden sist og mye som er i emningen – et godt grunnlag for et fyldig medlemsblad som vi håper vil gi dere både inspirasjon til å stå på videre, noen nye tanker og også gjerne noe å le av.

Fristen for å levere inn valglister er ute og forhåpentligvis er det mange av dere som er inne på listene, både til kommune- og fylkestingsvalget i høst. Mens noen lokal- og fylkeslag allerede er godt i gang og kanskje også ferdig med programprosessen, er det noen som bare er i oppstartsfasen enda. Det er viktig å bruke denne muligheten til å bestemme hva partiet skal bruke de neste fire årene til å kjempe for!

Er du opptatt av klimapolitikk, er også kommunevalget en gylden mulighet til å fremme gode løsninger. Hvordan du kan bruke den, kan du lese mer om i artikkelen Kommunal klimafest?.

Aasmund Nordstoga er en kjent og kjær artist for mange av oss. Derfor er det ekstra gøy å få presentere han som dette nummerets bygdeprofil. Bygdeprofilen er en ny serie vi har startet med for å gi ekstra oppmerksomhet til de vi mener er gode representanter for Bygde-Norge, og som en knallåpning forteller Nordstoga om hva bygda har betydd for han og de verdiene han har. Les og bli inspirert!

Vi håper dere vil kose dere med Desentralist!

Ansvarlig redaktør: Sara Hamre Sekkingstad Redaksjon: Kristine Graneng og Marit Strand Grafisk formgiving: Kristine Graneng Forsideillustrasjon: Ida Lise Letnes

Kristine Graneng Redaktør

HVA SKJER? APRIL 17. - 19.

Landsstyremøte 24. - 25.

Regional skolering i Trondheim for Trøndelag

og Hedmark 24. - 26.

Regional skolering i Førde for Møre og

Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland

Repskap i NCF i Stockholm

MAI 8.

17.

Frigjøringsdagen Grunnlovsdagen

JUNI 5.

Verdens Miljøverndag

JULI 2. - 5. Sommerleir

LEDER

Sentraliseringens evangelium Senterpartiet er det klareste alternativet til dagens regjering. Vi vil at tjenestene skal tilbys nært folk, at makta skal ligge nært folk og at vi skal bygge et framtidsretta, miljøvennlig og moderne Norge der vi bruker hele landet! Vi vil ta vare på og utvikle det som er bra ved Norge, det som er bra i våre lokalsamfunn - og vi har de konkrete løsningene på hvordan vi skal få det til. den også, og som skal levere det faglige grunnlaget for resten av sentraliseringspolitikken.

Erling Laugsand Leder av Senterungdommen Vår politikk står i skarp kontrast til den regjeringa fører. Regjeringa skriver ut samme medisin for alle “sykdommer”.

Alt som er utfordrende, galt eller problematisk i det norske samfunnet kan løses bare vi får en ekstra dose sentralisering og enda større enheter. Det er ingenting nytt med hverken politikken eller retorikken. Det som kanskje er nytt er hvor massiv sentraliseringspolitikken fra regjeringa er. De skal “reformere” en lang rekke områder og jeg nevner i fleng: kommunene, politiet, jordbruket, høgskolene, sjukehusene, fiskeriene, det offentlige eierskapet, og lista kan gjøres lengre. Bare for å krydre det hele ytterligere har de satt ned en produktivitetskommisjon som jammen etterspør enda mer sentralisering

Så langt er det først og fremst strukturreformer regjeringa har satt igang.

Det er smart. Ingen går i fakkeltog for å bevare administrasjonsstrukturer. Få kjenner blodet bruse ved tanken på sentralisering innen styringsmodeller.

Det er først når strukturreformene føles ute på grasrota at folk våkner. Da vekkes engasjementet og fakkeltogene samles. Først når lokalsjukehuset legges ned, høgskolen strippes for tilbud og det lokale lensmannskontoret forsvinner, forstår folk hva det egentlig handler om: nærhet og trygghet til gode velferdstjenester i hverdagen.

Problemet er at da er det ofte for sent.

De strukturendringene som gjøres nå vil vi kjenne på kroppen gjennom de neste årene og tiårene.

Ikke bare vil veldig mange i Norge få lenger vei til de gode velferdstjenestene. Kanskje like viktig er det at makta sentraliseres. Avstanden blir større mellom de som er avhengige av tjenester og de som bestemmer over tjenestene. Geografisk avstand er og vil alltid forbli viktig. For å sitere lederen i Politiets fellesforbund, Sigve Bolstad – “Er det noe du ikke kan endre på, er det at én kilometer alltid vil være én kilometer, og at én mil alltid vil være en mil.”

Så enkelt kan det faktisk sies. Da er det ganske spesielt at vi i Senterpartiet er 3

det eneste partiet som har en sterk geografisk dimensjon i politikken vår – som er opptatt av å ta hele landet i bruk.

Et annet trekk ved regjeringa som henger nært sammen med denne sterke sentraliseringa er at politikken har abdisert i mange spørsmål. Det kan virke som mange av landets ledende politikere synes det er mer behagelig å lene seg tilbake på faglige utredninger og anbefalinger, heller enn å åpent si hva de står for og mener. Dette er også et politisk valg! Selvsagt kan gode fagfolk ha mye fornuftig å bidra med, men det er et mislykket politisk system som lar byråkratene og ekspertene bestemme.

Politikk handler fremfor alt om verdier.

De store politiske spørsmålene handler om at man veier ulike muligheter mot hverandre og så lander på et bestemt standpunkt ut fra hvilke verdier man vektlegger. Da kan ikke beslutningene outsources til ansatte eksperter.

Det eneste positive som kan sies om dette sentraliseringens evangelium er at det kun blir tydeligere og tydeligere at det er Senterpartiet som er det fremste alternativet til dagens regjering. Vi i Senterungdommen har nok å ta tak i når vi skal kjempe for en politikk basert på våre verdier i tida framover!

SENTRALSTYRET OG LANDSSTYRET

The best sentralstyre ever

Et nytt arbeidsår i sentralstyret er godt i gang, mitt andre, således. Som året før, ble første samlinga lagt til Eggedal i Sigdal kommune, Buskerud. Selvfølgelig var det stas å nok en gang skulle få vise fra min egen hjembygd. For det er som oftest slik senterungdommer flest er. Kry og stolte over stedet der de vokste opp. Ekstra stas var det selvfølgelig at årets sentralstyre består av to fra Buskerud, og som attpåtil kom fra to nabokommuner.

Magnus Weggesrud 1. sentralstyremedlem Vinteren hadde hittil vært snøfattig på Østlandet, men da vi ankom hytta, var snøidyllen total. En god ramme for et godt møte var lagt. Saksbehandlinga ble som vanlig ledet stødig av vår etter hvert svært så erfarne leder. Det var mye forskjellige som sto på sakskartet denne helga. Vårslepp ble planlagt, den økonomiske situasjonen ble grundig gjennomgått, politiske saker ble heftig diskutert og sist, men ikke minst, så ble valgkampen grundig debattert.

For at et sentralstyre skal fungere, eller en gruppe generelt, så må det bygges gode relasjoner sentralstyremedlemmene i mellom. Noen kjente hverandre fra før, andre var helt ferske i organisasjonen. Derfor ble også tiden på Haglebu viet til sosialt samvær og samspill.

Fredag spilte vi blant annet Alias, mens lørdagen inneholdt ymse gøyale sprell.

Noen rakk også å teste skisporet. I til-

legg forsøkte superverver Kjetil Slettebø seg med husbesøk på reisen opp.

Dessverre uten hell denne gangen, men han og undertegnede solgte i overkant av 50 kalendere på én time på lørdag, bare ved å sende facebookmeldinger til kjente og ukjente.

Blant de politiske sakene som ble debattert, var pelsdyrnæringa. Siden møtet ble avholdt like etter dokumentaren på NRK Brennpunkt var blitt vist, ble det naturlig å ta debatten. For det er det som skal kjennetegne Senterungdommen. Vi skal tørre å ta de vanskelige sakene, også de som vekker mest følelser i egen organisasjon. Sentralstyret hadde en god og respektfull debatt, og meningene var svært delte. Til slutt landet vi på at dette var en debatt som landsstyret og senere landsmøtet må få avgjøre. En såpass betent sak fortjener en grundig prosess, der hele organisasjonen får delta.

Nytt av året er at sentralstyret skal ha hyppigere møter. Derfor har vi tatt i

4

bruk ny teknologi, og har annenhver tirsdag møter på Lync. Her kan man både se og høre hverandre samtidig.

Fantastisk. I februar hadde sentralstyret sitt andre fysiske møte i arbeidsåret.

Vi samlet oss i Oslo fredag til styrekursing i regi av Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner. Vi ble gitt gode tips og råde til hvordan et styre skal fungere, og hvilke arbeidsoppgaver man har. Resten av møtet ble viet til saksbehandling, der hovedfokuset lå på valgkamp. Vi valgte ut hovedsakene, og strategien som valgkampgeneralene, Erlend og Syver, hadde laget, ble spikret.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til de ansatte, Sara og Martine. De nedlegger en utrolig arbeidsinnsats hver dag for at Senterungdommen skal fungere optimalt, og er attpåtil særdeles dyktige til å lage chili con carne!

Et hett og intensivt arbeidsår er med andre ord i vente!

Resolusjoner Vedtatt av landsmøtet 2014

Ada J. Arnstad Politisk nestleder

· Afrikas siste koloni · Norge må støtte opp om kampen mot IS · Ja til mediamangfold · Norge i front under klimaforhandlingene · Grønn vekst for treforedlingsindustrien · Tilgang til medisiner for alle · En styrket tannhelse · Asylsøkere - en ressurs · Lokal klimaløft 2015 - 2019 · Norge må gå aktivt inn i problematikken rundt TTIP og TISA · Støtt engasjement og frivillighet! · Til vern om verneplikten

Siden november 2014 er det vedtatt 15 resolusjoner av landsmøtet, landsstyret og sentralstyret. På landsmøtet ble det ikke tid til behandling av alle de innsendte resolusjonene men de blir behandlet utover året av landsstyret og sentralstyret.

Vedtatt på landstyremøtet i januar 2015 · ·

Butikkopningstider Skolepsykolog i grunn- og videregående skole

Vedtatt på sentralstyremøtet i februar 2015

Takk for alle resolusjonsforslag dere har sendt inn siden landsmøtet! Hvis du, ditt lokallag eller ditt fylkeslag ønsker å sende inn en resolusjon til et møte i sentralstyret eller landsstyret kan du/dere gjøre det. Bare ta kontakt med et av de hyggelige medlemmene av sentralstyret så kan de hjelpe deg videre med resolusjonen.

·

Norge, en ansvarlig utlåner

Kjetil Slettebø 3. vara

Leif Christian Andersen Internasjonal nestleder

Knut Skinnes 5. sentralstyremedlem

Erling Laugsand Leder

”Det viktigste i dette arbeidsåret er et kommunevalg på over 10 %! Ellers er det medlemsvekst og verving som jeg synes er utrolig viktig. Lokallagsvalget i hjemkommunen min er viktig - jeg ønsker meg en kommunestyreplass til høsten.”

”Det viktigste for meg dette året er å styrke Senterungdommen sitt engasjement og kunnskap om internasjonal politikk. Vi har mange saker å arbeide med som nordisk samarbeid, TISA, TTIP, EU/EØS, utviklingspolitikk, bistand, internasjonal sikkerhets politikk og mye mer. ”

”Jeg vil løfte Senterungdommen og Senterpartiet som det fremste klimapartiet med de beste løsningene i Norge. Dette gjennom å bruke våre fornybare naturressurser. Klimaet setter forutsetninger for alt vi gjør, også hva slags politikk vi skal lage.”

”Det viktigste for meg dette arbeidsåret blir å sørge for at enda flere ser at vi er det klareste politiske alternativet til regjeringa og vil være med på laget vårt, og at vi skal gjøre et godt skolevalg og lokalvalg i september.”

5

Landsmøtet 2014 Endelig var november kommet, og det var tid for Senterungdommens grasrotsamling: Landsmøtet! 7. november vrimlet det av spente senterungdommer i resepsjonen på Sørmarka konferansesenter. Hva skulle helga by på? Ville noen resolusjoner sparke fra seg med ny politikk? Kom valget av nytt sentralstyre til å by på dramatikk? Erfarne som ferske partifeller hadde hodet fullt av spørsmål – nå var tida kommet for svar.

Marit Strand Redaksjonen Trøndernes lurk blei stuet inn bak en dør, Traktormafiaens flagg pakket ut av en sekk, og med det var det et faktum at Senterungdommen hadde sjekket inn. Nå kunne det hele sparkes i gang.

Erling Laugsand erklærte landsmøtet for åpnet. Vår kjære leder besitter mange gode egenskaper, blant dem at han får sagt de ordene som får oss til å føle at vi er akkurat der vi skal være.

Erling overbeviste landsmøtet med glans: Grasrota var samlet for å si sin mening og gjøre en forskjell for morgendagens Norge!

Fredagskvelden bød på et høydepunkt for flere arbeidsomme Senterungdommer: Kalenderprosjektet +Bygda 2015 blei lansert. Riksmedia hadde allerede lekket bildene, men å få tilbakemelding fra likesinnede var av større betydning.

Samtlige modeller og representanter fra fotograflaget stilte opp til trampeklapp og jubel. Vi kunne si oss godt fornøyde med å ha fått i havn enda en

kalender kun basert på dugnad, spreke Senterungdommer og avsidesliggende lokaliteter.

På den politiske fronten, viste landsmøtet at Senterungdommen har vært usedvanlig produktiv. To manifest blei lagt fram, ett om jordbruket og veien framover, og ett om Norges beste skolepolitikk, nemlig Senterungdommens! Både i generaldebatten og under behandlingen av manifestene var det god temperatur i diskusjonene. Det var dessuten flere spennende temaer som blei tatt opp i årets resolusjoner.

Kompliserte begrep som GMO, TTIP, TISA blei heftig debattert. Når det finnes “mange veier til Rom’”, er det viktig at flest mulig kartlesere får være med og peile ut veien. Senterungdommene kvier seg ikke for å kaste seg med i debatten; til og med førstegangsdeltakere tok ordet. Alle var enige om en grønnere framtid, og begge manifestene blei vedtatt samt flere gode resolusjoner.

Spenningen rundt valget av nytt sentralstyre startet allerede første kveld.

6

Da gikk flere av kandidatene rundt i delegasjonene og presenterte seg selv.

Dette var en fin arena for å stille spørsmål over en lav sko og landsmøtedeltakerne fikk et raskt inntrykk av hva de ulike kandidatene stod for. Lørdagens møtebolk blei avsluttet med nettopp valg. Erling blei gjenvalgt med ett nytt tospann ved sin side, denne gangen de driftige damene Ada Arnstad og Emilie Mehl. AU fikk videre med seg både nyvalgte og gjenvalgte til å dra lasset videre i sentralstyret. Noen måtte dessverre tape for at andre skulle vinne. Heldigvis har organisasjonen bruk for dyktige folk i flere organ enn sentralstyret.

Nå var det duket for festmiddag! Landsmøtemiddagen har en rekke tradisjoner. Det hele starter med fotografering av de ulike delegasjonene, før vi satte oss til bords. Med god mat, latter og sang, var det tydelig at samtlige koste seg. Anne Beathe Kristiansen Tvinnerheim var årets toastmaster, og veiledet de feststemte Senterungdommene godt gjennom middagens program. Det

Landsmøtet på Twitter 1/3 av landsmøtedeligasjon va på rom 216 samtidig, Trønderskkultur vise sæ å slå godt ann! #lmsul14 #ntsul14 @HenrikMyhr @Senterungdommen @erlinglaugsand Fulgte talen fra skrivepulten i Swaziland engasjementet smitter over ekvator #lmsul14 @Flakkenberg Påfallande stor negativ korrelasjon mellom kritikk av manifestet frå talarstolen og folk som har sendt inn endringsforslag #lmsul14 @Senterautistane

høythengende reisestipendet og de prestisjetunge prisene Informasjonsog Stå-på-prisen blei delt ut til engasjerte og hardtarbeidende Senterungdommer. Det blir satt pris på at enkelte yter det “lille ekstra” for Senterungdommen. Etter middagen, benyttet avog påtroppende Organisatorisk nestleder Gunnar Kaus og Emilie Mehl seg av muligheten til å dele ut noen mindre høytidelige priser. PR-kåthet var blant prisene. Omsider fant landsmøtedeltakerne tilbake til konferansesalen, som var gjort om til danselokale. Hvem som vant etterfesten vites ikke.

@ksletteb stas å være på Senterungdommens landsmøte!! Dere er gode på både gjennomføring, debatt og fest! #lmsul14 @kathklev @MagnusWD Siterar du Dagen? Seriøst?

Nei, nei, nei! #lmsul14 All sitering skal gjerast frå Teknisk Ukeblad @Senterautistane Dumpa @PerleStrand nettopp @erlinglaugsand fra talerstolen?! #lmsul14 @Senterungdommen

Oppsummeringsvis er det ingen tvil om at Det Bitre Bordet og Senterautistane fortsatt briljerer på twitter, at Erling Laugsand fortsatt er vår single leder, og at Senterungdommen fortsatt er en usedvanlig trivelig organisasjon å være engasjert i.

@kandidaten holder hilsningstale for Senterkvinnene på #lmsul14. Nå har likestillinga faktisk gått for langt @Senterautistane Neste år kan vi vel kanskje velge et par dager bort fra jordbruket, og bruke tiden på sommerleir? Tidenes sommerleir! #lmsul14 @GunKaus Seier for viktig og offensiv asylpolitikk på #lmsul14. Asylsøkere er en ressurs, og må behandles deretter! @Senterungdommen @Senterpartiet @EmilieMehl 7

RAPPORT FRA LOKALLAG

Studentsamling i Bergen

Langt, langt bak Bryggen i Bergen er eit område nesten gjerda inn, og her diskuterer og bur 12 menneske som ein gjorde i 1764. Dette kunne kanskje ha vore byrjinga på ein historieprega tv-serie på Norsk rikskringkasting, men det var altså dei eksistensielle rammene til årets studentsamling i Fana ei februarhelg. Ei studentsamling kvar deltakarne ynskte å gjere senterstud veldefinert og stake ut kursen for framtidas organisering av nett desse laga.

Jørgen Endal Senterautist Meksikansk gryterett sørgde for å setje fart på både praten og ordskiftet kring middagsbordet, og seinare kring stovebordet; då med Kjersti Toppe (helsepolitisk talsperson for Senterpartiet) som primus motor. I varmen frå peisen og under dempa lyssetting, prata ho om tiltak for å betre folks psykiske helse, og kor vanskeleg det er å finne dei gode løysingane. Eit anna tema som låg i vinden var tiggarforbudet, og - naturleg nok - Senterpartiets kurs(endring) i denne saka.

Seinare på kvelden, ga dei siste dropane av den tredje øla møtelyden lyst til å (re)definere omgrepet verdikonservativ. Eit omgrep sjølv dei verdikonser-

vative ikkje kunne setje fingeren på.

Ein skjønte kanskje at saka var tapt då ein prøvde å definere verdikonservativ ved å definere liberalisme. Eller når ein prøvde å dra kongehuset inn i det heile. Vi skulle nok gjerne ha hatt hjelp av Märthas englar, Haralds vidsyn, eller Aris rev, men vi endte opp med å diskutere boksing i staden.

Med fredagen i bakhovudet, byrja laurdagsmorgonen med dei store spørsmåla. Kvifor er senterstud til? Kva skal senterstud vere? Slike spørsmål vart tema for store delar av denne dagens ordskifte (viss ein ser bort frå dei tallause vaffelpausene). Og så vart det lunsj – pølse i lompe. Andreas hadde sjølvsagt ein funfact (eller morosam faktaopplysing) om ordet pølse; berre vølse (ein tørka hingstfallos) og mølse (mjølkemat frå Sogn og Fjordane) rimar

8

på dette ordet. Så, no har du lært dét (vi andre lærte endå meir av Andreas denne helga).

For å hjelpe pølsene gjennom tarmsystemet, lærte Torbjørn oss opp i ulike turdansar. Takt sørga han for, og tone vart sett av ein felespelar utanifrå. Vi kom oss gjennom stilartar som postmans jig, zoom-dansen og tritur frå Fana.

Helgas deltakarar kom fram til at senterstud burde vere ein arena for å diskutere politikk. Då særleg politikk ut i frå ideologiske prinsipp. Laga skulle ha som mål å gje sine medlemmar ei kunnskapsheving, og ein større forståing for senterrørsla. For å sikre større samkvem mellom dei ulike laga, ynskte vi å få på plass eit råd der dagens senterstudleiarar pluss to til

Senterstud I senterstud; ein/-en/-er/-ere (forkorting av ordet senterstudent) ein kverrulerande student som er knytt til senterrørsla, og som trivst i godt lag.

II Senterstud (eigenamn; forkorting av Senterungdomens studentlag, eller samnemning på Senterungdomens studentlag) eit lokallag i Senterungomen der senterstudere er medlemmar

matikk dannar ei abelsk gruppe.)

skulle sitje. Dei to som ikkje er leiarar, vert valde på kvar senterstudsamling.

Desse to skal mellom anna koordinere laga, og vere med på å initiere nye. På årets samling vart Torbjørn Bergwitz Lauen og Thomas Haug valde som ein del av rådet.

Medan vinden strauk trea mot håra og snøen låg vassrett i lufta, vitja Tommy Aarethun oss. Han er leiar for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, og kommunepolitikar for Arbeiderpartiet i Lærdal. Praten var uformell kring stovebordet, og denne gongen handla det om studentpolitikk, og studentlaga i Arbeiderpartiet og i Arbeidernes ung-

domsfylking. Etter å ha diskutert ståa til studentlaga i Senterungdomen, var det godt å kunne sjå det heile gjennom auga til ein Ap-ar.

Helgas meksikanske tema måtte sjølvsagt kulminere i ein taco-orgie. Dei fylte tortillalefsene gjekk ned på høgkant, og mange vatna ut saltsmaken med ein god slurk øl. Sakte, men sikkert, forlot vi langbordet og slo oss ned i den intime sfæra kring stovebordet. Her gjekk praten stadig lettare utover kvelden, og underteikna vart mellom anna introdusert for party-matematikk. (Det store mysteriet er om binæroperasjonane og elementa i denne nye formen for mate-

Dei friske nattetimane gjekk over i blendande morgonlys. Farvel og gode framtidsynske vart gjeve til kvarandre idet vi skilde lag. Vi gjekk kvart til vårt, men såg attende på ei helg med nye venskap, kunnskapsinnsprøyting (deriblant funfacts), og gode minner. Neste år håpar vi at fleire engasjerte studentar får oppleve nett det same!

Skuledebattar i staden for skulesirkus Ein må få slutt på det kaoset som herskar i skuledebattane, meiner Møre og Romsdal Senterungdom.

Det er alt for mykje tull og fjas og for lite konstruktive debattar. Det verkar å vere eit mål for somme å få dei andre til å stå i eit dårleg lys, heller enn å diskutere politiske saker.

Under fylkesårsmøtet i Senterpartiet kom Senterungdomen i Møre og Romsdal fram til at noko måtte gjerast med skuledebattane. Fylkesstyret tok kon-

9

takt med NRK og fekk saka både på nett og på radio.

Løysingar for å få bukt med denne ukulturen kan vere å innføre gule og raude kort. Dei som går over streken får eit gult kort, om det gjentek seg blir det raudt og ein må forlate debatten. Eit anna tiltak kan vere å sette ordførarane som ordstyrarar. Ordførarane er vande ordstyrarar og bør difor klare det greitt.

I dei kommunane det er fleire vidaregåande skular kan ein få ordførarane i nærliggande kommunar, som ikkje har vidaregåande skular, som ordstyrarar.

Vårslepp 2015 «Hvem av dere er det som er på Vårslepp for første gang?» spør Erling Laugsand deltagerne som har samlet seg i salen. Et overveldende antall rekker hånden i været.

Kristine Graneng Redaksjonen En gang hvert år sendes senterungdommene ut på beite for å fylle hodene med grønn politikk og fersk motivasjon.

I år som i fjor ble Vårslepp arrangert på Sundvolden Hotell i Buskerud. 130 våryre senterungdommer samlet seg der helga 6.-8. mars. Spesielt av året var at det var veldig mange nye medlemmer, men med stor medlemsvekst i Senterungdommen om dagen, er det kanskje ikke så rart.

Erling starta helga med en påminnelse om hvorfor vi er senterungdommer og hvorfor det er ekstra viktig at vi engasjerer oss nå: «Jeg er overbevist om at regjeringa styrer etter et hemmelig dokument i tillegg til Sundvolden-erklæringa: Sentraliseringens evangelium.

Og KrF er ikke de i regjeringa med mest tro.» Deretter fortalte fylkesordfører i Telemark og tidligere statsråd for Sen-

terpartiet Terje Riis-Johansen oss hvordan vi kunne bruke dagens politiske situasjon til å vinne valget i høst. God valgkamp handler om å fremme rett sak til rett tid og om å være godt forberedt, var budskapet hans. Det fortalte han hovedsaklig med sportsmetaforer, blant annet med en animasjon av Trygve Slagsvold Vedum som satte utfor hoppbakken og landet med tjue i stil, skal vi dømme etter smilet. Han oppfordret dessuten Senterungdommen om å gjøre som lagene i Tippeligaen: legge treningsgrunnlaget og gjøre forberedelsene frem mot påske, for så å virkelig gi jernet i valgkampen allerede nå i vår.

Thorvald Stoltenberg var fredagens siste innleder. «Jeg kommer ikke her for å imponere, men litt for å dumme meg ut. Jeg må benytte anledningen til det når jeg kan,» sa 84-åringen, som blant annet har vært Norges utenriksminister og FNs Høykommisær for flyktninger.

10

Han fortalte historier om mennesker han har møtt, både den alkoholiserte sjømannen han ble kjent med da han var liten og Margaret Thatcher, og ville med det vise hvordan både enkeltmennesker og fellesskapet mellom oss er viktig for at vi skal kunne leve gode liv.

Vårslepps andre dag startet med politisk sirkeltrening, med fire ulike poster: teatersport, valgkamp 2015, politisk natursti og politisk verksted.

Innimellom postene ble det også tid til ei innledning med Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet. Hun snakket om Senterpartiets ideologi og de historiske røttene våre.

Siste innleder på lørdagen var Ole Gunnar Fidjestøl, verdensmester i skiflyging i -88. Temaet for hans foredrag var mål og mestring, og han fortalte om egne opplevelser rundt dette. Blant annet om det å være til-

stede i øyeblikket, å bygge seg selv opp på egne erfaringer og å tørre å mislykkes og gå videre. Selv om det ikke skulle bli så mange senterungdommer som hopper 190 m i hoppbakken, var det mye lærdom å ta med seg fra Fidjestøl inn i valgkampen.

Brutal, barsk og blid

Tradisjonen tro var det festmiddag lørdag kveld med utkledning. Årets tema var +Bygda, og det var mange som hadde brukt anledningen til å være ekstra kreative. Mange av fylkeslagene hadde felles tema.

Blant annet var Oppland et jaktlag, Rogaland et fotballag og Nord-Trøndelag kommuner som måtte inngå tvangsekteskap. Priser for beste kostyme gikk til Oppland og to babyer fra Møre og Romsdal.

For noen startet søndagen allerede klokka sju med en topptur i nærområdet, men for de fleste var det hardt nok å komme seg opp til klokka var ni. Retorikk med Thomas Haug sto på programmet for de med litt erfaring, mens Gunnar Kaus holdt «ny i Senterungdommen»-kurs. Så var

det innledning med Geir Lippestad.

Det var ekstra spesielt å høre Lippestad snakke om sine opplevelser med 22.-julisaken på Sundvolden, så nær Utøya.

Han fortalte om hvordan han la vekt på verdibasert kommunikasjon da han tok på seg rollen som forsvarer for Breivik og hvordan han hadde tenkt nøye gjennom hvilke verdier som var viktig for han. Han etterlot seg en tankefull sal.

Aller siste post på programmet på årets Vårslepp var lansering av Senterungdommens hovedsaker til valget og ny

nettside. «Når du har ei nettside som er styggere enn sida til Pensjonistpartiet, så er det på tide å bytte den ut,» sa generalsekretær Sara, og viste frem ei side som var adskillig finere enn den gamle.

Oppfôra på styrka tro på egne verdier og påminnelser om hvor viktig det er at vi står opp får meningene våre, var det en gira gjeng som dro hjem fra Vårslepp – klar for å dra valgkampen i gang i hele landet.

4 på Vårslepp 1. Har du vært på Vårslepp før? 2. Hva har vært best med årets Vårslepp? 3. Hva vil du ta med deg hjem?

Hans Inge Myrvold, 30 år Hordaland

Sigmund Anderson, 23 år, Akershus

Stian Åkre, 26 år Nord-Trøndelag

Anders Granrud, 21 år, Hedmark

1. Dette er første og siste Vårslepp for min del.

2. Lippestad imponerte.

Kombinasjonen hans av verdier og kommunikasjon ga meg mye å tenke over.

Totalpakken viser også at det er tyngde i organisasjonen.

3. De gode verdiene våre og det at vi står sterkt. Vi har en viktig og stor rolle i samfunnet!​

1. Fem ganger før.

2. Hele kursopplegget har vært bra. Det har vært engasjerende, og det at det ikke var delt opp etter nivå gjorde det mer inkluderende. Også var det bra at det var i Buskerud.

3. Vanskelig å si noe helt konkret.​

1. Dette er det sjuende på rad!

2. Retorikkurset var bra. Det var bra at den bolka var delt i to, fordi det er ei utfordring å treffe de som har vært med ei stund.

3. Jeg har lært noen knep retorisk, og det vil jeg ta med meg til valgkampen som ungdomskandidat for å fremstå litt mer frisk!​

1. Ja, for to år siden på Sørmarka.

2. Retorikkurset. Jeg er med i Senterungdommen for å lære ting jeg kan bruke både i skole- og politiske sammenhenger, og da var det veldig nyttig.

3. Nye bekjentskaper, ny kunnskap og nye opplevelser.

11

ORDET ER FRITT

Viktigheten av den norske verneplikten Forsvaret er etter min mening en av de viktigste institusjonene vi har i Norge. Ikke bare gjør de en god jobb for å hevde norsk suverenitet både på land og til havs, men de spiller også en viktig rolle sammen med våre allierte i internasjonale operasjoner. Enten det er humanitært arbeid i form av freds bevarende styrker, eller mer kvasse oppdrag i arbeid for verdensfreden.

Chase Alexander Jordal Leder av Hedmark Senterungdom Problemet i dag, er at forsvarets fokus har skiftet dramatisk. Vi har beveget oss fra et fokus på nasjonalt beredskap og forsvar, til det mer internasjonale. I tillegg er det færre som avtjener verneplikten, noe som fører til at mange ungdommer har et negativt forhold til forsvaret og dens oppgaver.

Forsvaret er, som alle andre deler av samfunnet, i konstant forandring. For 25 år siden var Forsvaret et innsatsforsvar. Vi hadde en klar fiende i øst, og vi var sterkt avhengig av unge vernepliktige soldater og en folkehær av reservister hvis krise og krig skulle ramme vårt land. Siden den gang har den gamle fienden, i stor grad blitt en venn og samarbeidsparter. Forsvaret har minket, og dets oppdrag forandret.

Forsvaret går i dag mot helprofesjonalisering, i den grad det er mulig for et land med såpass få innbyggere som vårt. Vi får et mye mindre, men bedre utdannet og kvalifisert forsvar. Våre profesjonelle soldater har et godt rykte på seg i utlandet, som både dyktige og hu-

manitære krigere.

Problemet er ikke nødvendigvis det at forsvaret blir mindre, men det er nedprioriteringen av verneplikten jeg ikke liker. I stor grad fungerer dagens vernepliktsystem som et rekrutteringsapparat for de profesjonelle avdelingene.

Det er hovedsakelig de spesielt interesserte som søker seg inn og takker ja til å avtjene sin plikt. Rundt 1 av 6 ungdommer per årskull velger å avtjene verneplikten. De som ikke ønsker det, kan lett slippe unna. Færre og færre får den gode opplevelsen og all den viktige kunnskapen som man tilegner seg ved å tjenestegjøre.

I dag hersker en svært egoistisk og selvsentrert holdning blant mange ungdom. De ser på verneplikten som om staten stjeler et år av livene deres, og velger heller å daffe rundt på et friår eller innrullere seg på en folkehøyskole. Verneplikten er viktig, og det man lærer ved å avtjene den, uunnværlig.

Møtet med forsvaret er for mange en bøtte med kaldt vann i ansiktet. Guttunger og jenter blir tvunget til å gi slipp på skjørtekanten til mor, de blir dratt ut fra de mørke og klamme PC-rommene 12

deres, settes ut i skogen for å klare seg selv. For de fleste er det første gang de virkelig blir stilt krav til, blir jekket ned og satt til å stå på egne bein. Ja, det er også første gang mange i det hele tatt opplever hard fysisk aktivitet.

Jeg har hatt soldater som ved starten av førstegangstjenesten ikke har evnet å fullføre en 3000m, men etter bare noen måneder med trening og et sunt og kontrollert kosthold, har kommet godt ned under tolv minutter, en relativ god tid.

Man får dessuten mulighet til å ta opp fag, og ta svært mange kurs, helt gratis.

Grunnen til dette er at forsvaret er en av de siste plassene her i landet hvor det faktisk stilles krav til og forventes ting av individet. Det er en plass hvor man ikke har muligheten til å bare sette seg ned og gi opp, fordi man ikke gidder mer. I Forsvaret er det faktisk fokus på hvilke plikter individet har, ovenfor hans lag, hans kamerater og seg selv, istedenfor bare hva vedkommende har krav og rett på.

Verneplikten er ikke bare viktig for in-

dividet, men også for samfunnet. Soldatene lærer å håndtere stressende situasjoner, de lærer førstehjelp (noe jeg selv har fått bruk for 2 ganger) og de lærer de militære ferdighetene som en dag kan måtte brukes for å forsvare vårt la nd.

Det at mange er inne til førstegangstjeneste vil bidra til å øke den samlede beredskapen i samfunnet, og gjør den tryggere for alle. Verneplikten slår også et slag for folkehelsen, da den utsetter så mange ungdom for et sunnere og

mer aktiv livsstil, som dessverre blir mer og mer fjern fra storby livet.

Jeg vil runde av med en oppfordring til alle dere unge som enda ikke har gjort deres plikt, men som snart skal velge hva dere ønsker å gjøre etter videregående. Jeg ber dere, gå inn i førstegangstjenesten med motivasjon og iver. Vær villig til å lære noe nytt, til å presse dere selv og til å utfordre deres komfort sone. Førstegangstjenesten skal ikke være en byrde, det er en viktig tjeneste dere er blitt kalt til. Det vil ikke alltids

være like morsomt, eller føles like viktig det dere gjør, men det å gjøre noe ubehagelig og kjipt er en viktig del av det å bli voksen. Førstegangstjenesten vil gi dere en følelse av at dere har gjort noe, presset og utfordret dere selv og på en slik måte vokse og utviklet dere som mennesker. Gå derfor inn i det med et smil, for dere vil få erfaringer og oppleve kameratskap som man virkelig ikke finner noe annet sted.

Bondeparti i byen Torleik Svelle Leder Sør-Gudbrandsdal Senterungdom En annen ting folk i byen er opptatt av å begrense, er sult og død, i likhet med oss som bor avsides. Slik situasjonen er nå, står Norge i fare for å bli en bidragsyter til å skape sultkatastrofer.

Russland og Ukraina som er en del av verdens store kornlager, kan som følge av deres interne problemer innskrenke eksporten for å sikre egen befolkning.

Samtidig har vi en regjering som ønsker å avskaffe norsk matproduksjon for så og melde oss inn i EU. Dette fører til at Norge blir en stor importør av mat. Da vil vi med vår høye kapital presse opp prisen på korn.

I følge FN lever over en milliard mennesker i ekstrem fattigdom. Dersom man tenker seg at de bruker 85 % av sin inntekt på mat, får det katastrofale konsekvenser om prisen på korn stiger med eksempelvis 30%.

Mange stiller seg undrende til at Senterungdommen kan ha et lokallag i byen. «Bondepolitikk angår da ikke oss,» er det mange som sier. Men fullt og helt er mat viktig – livsviktig. Samtidig som miljø, skolepolitikk Derfor når noen spør meg hvorfor Senog samferdsel er noe som angår byborgere i like stor grad som folk på terpartiet finnes i byen, svarer jeg «for bygda. jeg ønsker å motarbeide globale sultkatastrofer».

Innlegg til Desentralist? Send det til kgr@sp.no. Maks lengde er 500 ord.

13

Kommunal klimafest?

Foto: Ole Graneng

Ligger det noe i klassikeren «tenke globalt, handle lokalt», eller er det kun dresskledde menn på klimatoppmøter som kan fatte vedtak som monner i kampen mot klimaendringene? Politikk generelt skjer på flere nivå. Da er det lite grunn til å tro at ikke også klimapolitikken må gjøre det – kommune-Norge må òg med.

Kristine Graneng Redaksjonen Store deler av kommune-Norges klimautslipp kommer fra transport og avfall. Mindre sexy blir det kanskje ikke. Det er ikke vanskelig å forstå at det er kulere å snakke om hvorvidt Obama møter opp på klimatoppmøter enn hvorvidt vi er flinke nok til å resirkulere appelsinskall og Kvikk Lunsj-papir på riktig måte.

Samtidig bør det være like lite vanskelig å forstå at vi lokalt må diskutere tiltak, skal vi komme noen vei i klimakampen.

Kommunesektorens Organisasjon (KS) deler ut en pris for «Årets lokale klimatiltak» hvert år. I fjor vant Østfold, fordi de har jobbet med å bygge ut ladestasjoner for el-biler. I 2015 er alternative energiløsninger og bedre utnytting av avfall blant prosjektene til de nominerte. Et eksempel på dette er Meldal kommune som satser på bioenergi i kommunale bygg.

Zero er en av organisasjonene som er med på denne utdelingen og som også ellers legger stor vekt på at vi må å gjøre kutt selv i Norge. Det er ikke nok å skyve ansvaret for å gjøre tiltak over på andre ved å kjøpe kvoter. Mulighetene

14

som ligger i å gjøre kutt i kommunene er store – Zero antyder at så mye som 20 % kan ligge innenfor de virkemidlene kommunene har.

Ikke bare har kommunene ansvar for sine egne klimautslipp, for eksempel ved å sørge for at kommunale bygg er miljøvennlige og energieffektive. Det finnes også stort rom for å legge til rette og oppfordre enkeltpersoner til å ta ansvar for klimaet, også på områder som tradisjonelt ikke blir sett på som så veldig relevante for klimapolitikken.

Et slikt område er skole. Det er ganske mange muligheter for hvordan man kan

inkludere klima som et tema i undervisningen. I Hamar finnes det noe som heter naturskolen, som har hatt et eget praktisk opplegg på klima for barneskoleelever i Hedmark. Opplegget går både på hva klimaendringene er og hva som forårsaker dem, men også hva elevene selv kan bidra med for å redusere utslippene. En annen mulighet, for både barnehager og skoleklasser, er å bli medlem i Miljøagentene, barnas miljøvernorganisasjon.

Det er nok ikke like enkelt å satse på kollektivtrafikk og sykkelveier i små

utkantkommuner som i de store byene, men det er absolutt ikke noe som bør glemmes. For er det egentlig nødvendig å ha store skolebusser som kjører omkring med én elev? Og er det ikke mulig å få enda flere i sentrum til å velge sykkelen eller beina når de drar på jobb om morgenen eller skal en snartur på butikken for å kjøpe sjokolade?

Og når skal egentlig de gatelysene være på – midt på lyse dagen eller om kvelden, når man ellers må ty til hodelykt for ikke å ende opp som en stakkars i grøfta? Det handler både om saker som å bygge veier og om å få på plass de små tingene som utgjør den store for-

skjellen. Men samtidig handler også om å si ifra til de som har ansvar når noe ikke fungerer optimalt, når det ikke er kommunen selv som kan fatte vedtakene.​ Har kommunen din en egen klimaplan?

Hva står i ditt lokale Senterpartis program om klimatiltak?

Som et grønt parti opptatt av lokaldemokratiet, er det viktig at Senterungdommen også er på banen med gode klimasaker lokalt. Obama er kanskje glasuren, men noen må være kakebunnen. Det er et ansvar kommunene må ta.​

GJESTEKOMMENTAR ne. I 2009 vedtok man at alle kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide klima- og energiplaner for å redusere klimagassutslipp og bidra til energieffektivisering. Felles for disse planene er at de skal inneholde ambisiøse planer for kutt av klimagassutslipp, samt tiltak for å sikre gjennomføring.

Halvard Haga Raavand Natur og Ungdom

2015 er på mange måter være eller ikke være for klima. FNs klimapanel er klare på at de globale klimagassutslippene må begynne å gå ned i år, skal vi holde oss innenfor togradersmålet.

2015 er også året hvor verdens ledere skal møtes og bli enige om en ny klimaavtale.

Aller viktigst for klimaåret 2015 mener jeg likevel årets kommune- og fylkesvalg er. Klimaendringer er et globalt problem som må løses lokalt. De som vet best hvordan man gjør nettopp det, er de som bor lokalt. I hvert eneste fylke og i hver eneste kommune er det lokalpolitikere som best vet hvordan man kan redusere klimagassutslippe-

Kommuner må gjøre det attraktivt å bytte ut oljefyren med for eksempel varmepumper. Per i dag er utfasingstempoet for sakte, og man vil ikke greie målet om å forby oljefyr innen 2020. Kommunene må også legge til rette for at flere boligeiere skal gjennomføre tiltak for energieffektivisering.

Det handler om å bygge opp gode kommunale støtteordninger for isolering av gulv og vegger, installasjon av varmepumper, tilkobling til fjernvarmenett hvor det finnes, listen over tiltak man kan gjøre er lang.

Kommuner må også legge til rette for at kommunal virksomhet skal være miljøvennlig. Skoler, sykehjem og lignende må sertifiseres som miljøfyrtårn. Det må legges til rette for en god håndtering av avfall, hvor gode resirkuleringsordninger må bygges ut. Dette kan kombineres med en omlegging av for eksempel kommunalt eid transport.

Biogassbusser kan kjøpes inn, og drives med biogass produsert av kommunens matavfall.

Kommuner spiller også en viktig rolle for å ta vare på verdifull natur. Regjeringen ønsker en mer lokalstyrt naturforvaltning, og har flyttet ansvar fra fyl-

15

kesmannen til kommunene. Det fordrer at kommunestyrer kjenner på dette ansvaret ved å sette hensynet til verdifull natur over hensynet til økonomisk vekst. Dette gjelder for eksempel i konflikter mellom næringsliv og jordbruk.

Det hviler her et ansvar på kommunepolitikere for å holde det norske landbruket i hevd, og stanse nedbyggingen av norsk matjord.

Kommunestyrer har også et ansvar for byplanlegging. Ved planer om nye boligutbygginger er det viktig med god planlegging, slik at man bygger boliger i områder hvor folk jobber, leverer barn til skole eller barnehage og så videre.

Man kan innføre restriksjoner på antall parkeringsplasser i byområder for å få folk over til kollektivtransport, sykkel eller gange. Man kan også innføre en rushtidsavgift med det samme målet.

Det er viktig at dette kombineres med en økt satsing på kollektivtransport og sykkel- og gangveier.

Som man ser er det mye kommunestyrer har ansvaret for, og de må gå foran i veien mot et norsk nullutslippssamfunn. Stortinget kan vedta så ambisiøse klimamål de bare vil for Norge, kuttene må uansett sett tas i hver eneste lille kommune, det hviler derfor et stort klimaansvar på hvert eneste kommunestyre her til lands.

FOLKEVALGT

Veien til Stortinget

Geir Pollestad

Å være Senterungdom bygger på flere ting, men hovedsakelig et engasjement for å påvirke samfunnet vi lever i. Politikk er alt vi har rundt oss. For eksempel veien utenfor huset ditt, skolen du går på, og tannlegen du går til - alt dette er politikk. Det første steget på veien er å melde seg inn i organisasjonen, og det kan gi mersmak. Hvordan kan vi påvirke avgjørelser som blir tatt? Hvordan kommer vi oss inn i kommunestyret i kommunen vi bor i? Hvordan kan vi ta plass i et Stortingskontor? Geir Pollestad gir oss svar.

Marit Strand Redaksjonen Pollestad er en 36 år gammel jurist.

Han er gift, har tre unger, og er bosatt på Bryne, Jæren. Han startet sin karriere som heltidspolitiker allerede i 2007. Først var han politisk rådgiver for Åslaug Haga, så statssekretær for Trygve Riis-Johansen i Olje- og Energidepartementet og for Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad i Samferdselsdepartementet. Han var også vara for Magn-

hild Meltveit Kleppa på Stortinget i tre år mens hun var statsråd. Sida valget i 2013, har han sittet som fast representant for Rogaland Senterparti. I Stortinget sitter han i dag som leder av næringskomitéen.

Hvordan har du kommet deg dit du er i dag?

Jeg hadde vært engasjert politiker i Bergen mens jeg var student. Jeg hadde nettopp flytta hjem i 2007, og tenkte jeg var ferdig som politiker. Så kom telefonen fra Åslaug Haga med spørsmål 16

om å bli rådgiver. Jeg var advokatsfullmektig med jobb, men kunne ikke avslå det tilbudet. Det starta med et halvt år prøvetid på hjemmebane, og har nå blitt til 7-8 år.

Hvordan trives du som folkevalgt i en del av Norges øverste myndighet?

Jeg er sabla heldig, som Trygve [Slagsvold Vedum] ville sagt. Jeg kunne ikke funnet på å gjøre noe mer spennende, dette er toppen av alt! På Stortinget har jeg mye ansvar, men også mange muligheter. Det er både mye jobb og mye sosialt, og vi har et godt arbeidsmiljø i Stortingsgruppa. Det

er blant annet mye flinke folk med bakgrunn fra Senterungdommen som suser inn og gjør det bra.

Hvordan har du bygget deg opp kompetansen som kreves for å nå inn på et Stortingskontor?

Alt jeg har lært, har jeg lært i Senterungdommen: Debatteknikk og å stå for saker. Geografikunnskap i Norge, altså folk kommer fra rare plasser, og vi tura rundt overalt.

NCF der jeg sammen med Trygve blei kjent med Annie Lööf, hun er partileder i Sveriges Centerparti nå.

Stortinget har ført til videreutvikling av de kunnskapene Senterungdommen gav meg. Skoleringen til Senterungdommer da jeg var aktiv, er bakgrunnen for alt jeg kan. Det dummeste Senterungdommen kan gjøre, er å melde seg ut av NCF. Erfaringene fra den organisasjonen er uvurderlige! Da jeg var i Europarådet i Strasbourg møtte jeg bekjente fra både Sverige og Finland, som jeg hadde møtt gjennom NCF. Slike bekjentskaper gjør det enklere å få gjennomslag i slike organ. Det er alltid nyttig å kjenne folk.

Trygve og du hang tydelig mye sammen allerede i Senterungdommen. Har bakgrunnen deres i organisasjonen vår noe av æren for at dere har de rollene dere har i dag?

Vi var 78-generasjonen som hadde veldig trua på oss sjøl: Fuglum, Sande, Vedum, Pollestad. Nå har gjengen fra Senterungdommen kommet over i nye roller. Vi var ikke en klan eller venneflokk som alltid stod samla, vi var både enige og uenige om saker og ting, men stort sett dro vi i samme retning.

Hvilke positive og negative sider er det ved å være Stortingsrepresentant?

Det er mye mas. Sida vi foreløpig er et lite parti, sitter jeg aleine i næringskomiteen med ansvaret for landbruk, fiskeri, maritim næring, og så videre. Det er veldig mange ting man skulle ha nådd over, uten at man rekker alt. Man må lære seg å leve med dårlig samvittighet - hvis du ikke har dårlig samvittighet, har du ikke klart å prioritere vekk noe.

Det skal smerte litt å velge bort vik-

tige ting.

På Stortinget foregår det møter til enhver tid. Brått må representantene sitte en sein kveld og stemme i Stortingssalen. Det er fælt når man har lovet å komme hjem eller har en avtale, og må bli sittende i en debatt som drar ut. Og det er klart det er sårt å være mye vekke fra familie. Derfor er helgene hellige, utenom årsmøter og landsmøter.

Heldigvis erfarer jeg at mange forstår prioriteringen om at jobb forbeholdes ukedagene og helgene og andre ledige stunder går til å fly hjem til kone og barn. Når jeg er i Oslo, gjør jeg to ting: Er på Stortinget eller er hjemme i leiligheten og sover. De siste tre månedene har jeg kun laga ett måltid hjemme, og det erindrer jeg at var et knekkebrød med baconost. Å være Stortingsrepresentant er givende, men ingen spøk.

Er det fare for å jobbe seg i hjel i denne hektiske hverdagen? Blir du stressa?

Nei, jeg blir ikke stressa. Du blir på sett og vis verdensmester i prioritering.

Samtidig mener jeg det er mer status å ha god tid enn dårlig tid. Mange peser over at de har så mye å gjøre, men det er ikke nødvendigvis et tegn på status, men på dårlige prioriteringer. Du må ha makt over din egen kalender og tid. Det er det minste du kan gjøre.

Hva er det du har drevet med på Stortinget den siste tida?

Vi har vært på komitèreise i Indian og Myanmar, og møtt norsk næringsliv der. Vi fikk møte politikere på høyt nivå, finansministeren i India - som er rimelig kult, han styrer de statlige midlene til 1,3 mrd innbyggere! Videre møtte vi fredsprisvinner Kaylash Satyarthi (med Malala Yousafzay) i 2014, og Aung San Suu Kyi i Myanmar som vant fredsprisen 1991. Det siste året har vi jobbet mye med Eierskapsmeldingen, som det også har vært mye prat om i media. Framover blir det oppkjøring til jordbruksoppgjøret. Det kan bli friskt!

Hvis du fikk gjøre en suveren endring på Stortinget, hva ville det vært?

Da ville jeg hatt mer politisk debatt i Stortingskomitèene, og færre og lengre møtedager. Om det skulle være noe mer spenstig, hadde jo softismaskin i gangen vært kjekt!

17

Hvordan kan en senterungdom nå like langt? Pollestads fem tips!

1. Lær deg sakene du interesserer deg for.

2. Følg interessene dine, jobb med det du syns er spennende.

3. Vær ærlig.

4. Bygg nettverk.

5. Ha det kjekt mens du holder på, finn på litt ”ting” ikke vær høytidelig hele tida.

En hilsen til Desentralists lesere! Anbefaler du Fifty Shades og Grey? Blir det noen flere vitser om Mulla Krekar i Stortinget?

Jeg har kun lest første boka av Fifty shades - det var nok. Det virka ikke som det var så mye mer de kunne komme på i de neste bøkene enn det som stod i den første. Og jeg leste boka kun fordi den lå på nattbordet til kona. Jeg leste i smug. Når det kommer til Mulla Krekar-vitsen, følte jeg at jeg var i overkant frekk! Med Frp i regjering, skal alt ut av landet, kun Mulla Krekar får bli!

En hilsen til Desentralists lesere? Senterungdommer må se på seg sjøl som en reell politisk makt i Senterpartiet, og aldri godta når voksne politikere sier ”så kjekt at ungdommen engasjerer seg” - vi engasjerer oss fordi vi ønsker å rive deg ned og ta din plass,” skal du svare!

SENTERUNGDOM PÅ REISEFOT

Reisebrev frå USA Marte W. Nesheim Utvandra til Statene Då flotte Marit Strand spurte om eg kunne skrive eit reisebrev frå USA, Kunne eg ikkje gjere anna enn å svare ja (og håpe det blir bra).

Eg er svært inspirert av statssekretær Jon Georg Dale, Det er jo heldigvis ikkje alt i Frp som er heilt spinngale.

Eg har tatt turen over dammen for å forstå amerikansk kultur, Så håpar eg jo at engelsken min også får ein god dur.

Det handlar mykje om individualisme, profittmaksimering og nytte, Men også å vere høfleg og open i møte med andre – du må kunne lytte.

Amerikanarane kan ikkje seiast å vere særleg opptatt av miljø, Det er viktigare med komfort – global oppvarming kan segle sin eigen sjø.

Dei køyrar til alt, og er svært overraska over nordmenn som heller vil gå, Kollektivtransport er nesten fråverande, dei tek ikkje bussen med mindre dei må.

Den amerikanske arbeidsmoralen er det ikkje å seie noko på, Det er ”business before pleasure”, og reguleringane dei er få.

I klasserommet er det tovegskommunikasjon og alle må vere tilstade, Det er kvalitetar norsk (høgare)utdanning kan lære av – det vil ikkje vere til skade.

Campus er av ein annan dimensjon, ja den kan ikkje seiast å vere særleg hol, Det er Starbucks på kvart eit hjørne, og ikkje noko samskipnadsmonopol.

Eg forstår etter berre eit par månadar kor godt me har det heime i nord, Velferdssystemet, tryggleiken, naturen og sjølvsagt maten til ho mor.

Medan andre må betale tusenvis i helseforsikring til private selskap, Slepp eg glatt unna, med norsk pass blir det ingen privatøkonomiske tap.

Maten er ingen slankekost, og eg saknar delikatesser som kokt potet med fisk, Det hjelp jo litt på, at det rundt kvar ein sving er ein 24 timars open disk.

På andre sida av Atlanteren er det heller ikkje noko som heiter sundagsstengt, På det området er det, når sant skal seiast, alt anna enn særleg strengt.

Likevel trur eg dei skulle hatt seg ein kviledag, Ting tar ofte tid – det går ikkje akkurat slag i slag.

Rattsø-utvalet skulle også tatt seg ein studietur til land of the free, Kanskje dei då hadde fått eit litt anna perspektiv på ting som tid.

Utveksling er ei flott oppleving som eg garantert aldri vil kunne gløyme, Nye inntrykk, folk og kulturar gjer deg godt -ikkje sit heime og lat deg gøyme.

Eg har kanskje lært mest om meg sjølv, men også ein del om andre, Kom deg ut i verda – det er du som må vandre. (kleint!)

Med atterhald om høg nytte av naudrim.

18

Reality-Emilie tilbake til virkeligheten Kristine Graneng Redaksjonen

I fjor høst forsvant Emilie Enger Mehl, organisatorisk nestleder i Senterungdommen, på mystisk vis. «Jeg kommer ikke til å ha tilgang på mobil og data,» sa hun, for så å ikke gi lyd fra seg de neste månedene. Lite visste vi om at hun skulle dukke opp på NRK i beste sendetid utpå vinteren.

«I verden i dag kan man reise overalt hvis man vil, men man kan ikke reise tilbake i tid. Derfor hørtes det veldig spennende ut,» sier Emilie om hvorfor hun meldte seg på realitysatsning «Anno», der deltagerne måtte leve i året 1764 og konkurrere om å få borgerbrev. «Også har jeg veldig konkurranseinstikt da,» legger hun lattermildt til.

LESEKROKEN Thomas Piketty forklart – Kapitalen i det 21. århundret av Jesper Roine Per Martin Sandtrøen Vara til sentralstyret

legg ble kjønnsforskjellene ekstra tySelv om «Anno»-deltagelsen førte til delig fordi de var delt opp i gutte- og at Emilie måtte være en stund bor- jentelag. «Vi kjente ofte på det at gutte fra Senterungdommen, tror hun at tene ikke hadde så stor tro på oss. Da hun fikk med seg mye hun kan bruke i var det ekstra godt når det gikk som politikken: «Ingenting er umulig! Man det gjorde.» mestrer så mye mer enn man tror. Vi fikk hele tiden store utfordringer som «Anno» er ikke det første realityprovi klarte, og det var fantastisk å få kjen- grammet der senterpartister prøver ne på den mestringsfølelsen gang på seg. Også i fjorårets versjon av Farmen gang.» Hun synes også hun lærte mye skapte partimedlemmer mye blæst, om seg selv som person: «Når man er i der Finn Olav Odde ble en folkefavoritt en pressa situasjon, er det viktig å ten- og Magnhild Vik stakk av med seieren. ke over hva slags person man ønsker Hvorfor synes senterpartister å trives å være. Jeg syntes det gikk greit, fordi så godt med realitykonseptet? «Polijeg var klar på at jeg ville være lojal og tikk kan jo også være et slags reality,» ærlig.» sier Emilie. «Det er mye strategi. Også har vi kanskje litt bein i nesa og evenTo dager etter at siste sesong ble sendt tyrlyst?» på tv, var kvinnedagen. Emilie syntes den ble ekstra spesiell i år. «Jeg ville ikke hatt samme mulighet til å få borgerbrev på 1700-tallet,» sier hun. I til-

Få bøker har fått så stor innflytelse på samfunnsdebatten de siste årene som Thomas Piketty sin bok – kapitalen i det 21 århundret. I løpet av få uker solgte boka mer enn 40 000 eksemplarer, noe som er uvanlig for en økonomisk fagbok på mer enn 970 sider.

Dagens regjering har ytret ønske om å selge Norges eierandeler i blant annet Kongsberg Gruppen, Telenor og Flytoget, samt åpnet for utsalg av norsk jord, skog og fisk. Når konklusjonen i boka er at eierskap gir høyere fortjeneste enn arbeid, er det ikke lenger like lett å argumentere for salg av ressursene i Norge. Den sterke oppslutningen som aksjonen «Nei til salg av Norge» har Boka har to klare konklusjoner: fått den siste tiden kan tyde på at man1. De økonomiske forskjellene i de ge intuitivt forstår Pikettys argumenter. industrialiserte landene i verden har økt betydelig de siste ti-årene. Regjeringens arbeid for å fjerne både 2. Historisk har avkastningen på kapital vært større enn avkastningen på arbeid. Enklere forklart si at du blir fortere rik av å eie bedriftene enn å jobbe for dem.

I og med at Thomas Pikettys bok er 970 sider lang, vil det for mange kreve vel lang tid å lese den. For de som ønsker å lære av Pikettys bok, men som ikke har tid til å lese originalen, er Jesper Roines sammendrag av Pikettys bok nyttig. Jesper Roine er en svensk samfunnsøkonom. I sin bok forklarer han Pikettys forskning og konklusjoner på en kort og enkel måte.

19

formue- og eiendomsskatten blir også vanskeligere å forsvare når man har lest Jesper Roines bok. I en situasjon der forskjellene mellom de rikeste og vanlige borgere øker, vil en fjerning av all skatt på opparbeidet kapital gjøre forskjellene enda større.

Nobelprisvinneren i økonomi, Paul Krugman, har sagt at Thomas Pikettys bok ”antagelig er den viktigste boken om økonomi i dette tiåret”. Jesper Roines oppsummering av Thomas Piketty anbefales for alle som ønsker en rask innføring i Pikettys arbeid, men ikke har tid til å lese alle 970 sidene i originalboka.

BYGDEPROFILEN

Aasmund Nordstoga Han er ein særdeles god representant for Bygde-Noreg, med alt frå å ha vore nynorsk kanalvert på NRK, til å ha framført stev framfor Stortinget under demonstrasjonsmarkeringa for norske bønder i fjor vår.

Men kva er det som knyter Aasmund Nordstoga til bygda si og gjer han stolt av sitt lokalsamfunn?

Marit Strand Redaksjonen Aasmund Nordstoga ringer tysdag i 12-tida, som avtalt. Eg sit ved pulten på studenthybelen, han i ein bil på veg for å sjå på ny traktor. Dialekta frå Telemark klukkar triveleg i øyret. Han byrjar med å fortelje meg kven han er: «Aasmund Nordstoga, ein middelaldrande mann som dei ti siste åra, etter å ha prøvd mykje anna, har funne si hylle og kunne drive med det han har drøymt om.

Eg har kone og tre ungar.» Nordstoga og familien held til i Vinje i Telemark, på garden og barndomsheimen til Aasmund Olavson Vinje.

«Men me er ikkje i slekt. Det var bestefaren min som kjøpte garden ein gang i tida,» påpeiker han. ”Eg er kulturformidlar av både gards- og musikk-kultur. Kultur er jordkultur med dyrka mark, samt tekst og song,“ seier Nordstoga om kva han held på med. Eg undrast korleis han kombinerer musikk og gardsdrift, men han avfeiar raskt at det er noe problem. Når Nordstoga sjølv turnerar og formidlar musikk, er kjerringa i fjøset, medan han går i fjøset når ho er ute og syng. Og det er ingen tvil om at han står på!

I jula var han på turne med Gunhild Sundli frå Gåte i Trøndelag. I løpet av våren venter to store turnear, ein i Nord-Noreg og ein i Aust-Agder.

Nordstoga vandrar på tvers Noregs breddegrader med stor iver. «Eg har fleire lause idear, det blir fleire konsertar. Eg har ikkje tenkt å sitte heime og yste smør i eit sett,» humrar han, «Basisen er å nytte garden 100 %, men det er ein liten gard og me har tid til å gjere fleire ting.»

Han er heilt klar på at Vinje er plassen der han høyrer heime. Med kone frå ei anna type bygd på Vestlandet, har han likevel oppdaga at ulike bygder har ein fellesnemner: «Ein er nøyd te å høve seg alle typar menneskje. Når du bur i by, kan du velje ditt miljø og dei som liknar deg. Du har sjansen til å oppsøkje likesinna menneskje til ein kvar tid.

I bygda tar ein til takke med dei ein har der og det er veldig bra.» Nordstoga fortel at dei jakter om hausten i Vinje. Heile grenda stiller opp og

er med på jobben. «Jakt er veldig morosamt, men like fullt ein jobb,» seier han. «Særs forskjellige folk er nøyd til å samarbeide og lære andre måtar å tenkje på. Det er utan tvil sunt,» fyljar han opp.

På spørsmålet om kvifor ein bør ta over garden heime, svarer han raskt: “Dumt spørsmål, det handlar om respekt for det generasjonane før deg har lagt ned i garden.” Han meiner det ikkje behøver å vere slekt som tar over, men ein med respekt for arbeidet som er gjort på garden frå før, ein som ynskjer å vidareføre det som er bygd opp. «Det er enklare å legge jorda brakk enn å bygge opp igjen god matjord,» seier han. Her ligg det utan tvil mykje engasjement bak. Mannen med optimisme som er på utkikk etter ein ny traktor, sjølv med Lysthaug som landbruksminister, ser utvilsamt fleire verdiar i virket sitt enn kronar og øre.

«Kva har bygda betydd for det du driver på med i dag?» spør eg. «Det har betydd veldig mykje, men eg har òg fått impulsar frå andre plasser, som då eg studerte musikk i Oslo. Her fekk eg impulsar om medan anna klassisk musikkliv og biletkunst,” Nordstoga meiner det er bra å få overblikk over det som er utanfor si eiga navle også. Nyleg kom han og familien heim frå ferie på Firenze. Der hadde store og små vore med og sett på kunst av Michelangelo og Botticelli, både arkitektur, biletkunst, og skulpturar. «Ved å sjå kultur frå 1700-tallet gjer dei ulike inntrykka meir perspektiv på det vi har heime,» meiner han. «Nordmenn og bygdeværingar er ein del av ein europeisk kultur, i tillegg til vår eiga. Eksempelvis har rosemåling rot i Europa, berre den spesielle måten å måle rosar på bollar, skap ol. er norsk,» nærast forkynnar han gjennom telefonrøret. Eg blir paff. Ikkje berre er Nordstoga stolt over tilknytinga til Vinje, men i tillegg knyter han den vesle bygda med knapt 4000 innbyggjarar til Firenze med nærare 400 000 innbyggjarar. Perspektiv og tilhøve er relativt. Nordstoga meiner det er endå meir morosamt å vere bygdemenneskje når ein oppdagar det er gjensidig inspirasjon i lokalsamfunnet og det europeiske. Det som kan virke lokalt og av liten betyding i ei bygd, kan faktisk vere av stor kulturell verdi internasjonalt. «Å vere trygg på si eiga kultur og 21

bakgrunn, og samtidig vere open for andre kulturar, er viktig,» konkluderer han.

«Ein solid dose kulturarv på både mors- og farssida, lat oss seie 60%. Så har me 20% friluftsliv og 20% gardsdrift,» er inndelinga på kva Nordstoga meiner har forma han gjennom oppveksten. Då han vaks opp, var det for eksempel fantastisk morosamt å vere fleire generasjoner om ein revy. «Man kan ikkje velje burt slekta, dei som bur på bygda er dei som er tilgjengelege, og det er dei du er med,» seier han. Sjølv om han er klar i si sak om bygdas sentrale verdi, må eg spørje: «Korleis trur du bygda og verdiane der står i framtida? Vil bygda tåle urbanisering?» Så langt har Nordstoga vore munter og ledd mykje, men no stilna latteren. Han pustar tungt og svarar: «Eg håper det, men er skeptisk.» Han seier bygdefolket bit seg fast i trass, i håp om at det blir betre etter kvert. «Me må få med byfolk på at det er lurt å ha eit levande bygdesamfunn og eit levende landbruk for å redusere presset på byene,» poengterer han godt. «Sylvi Listhaug seier vi må forske og effektivisere, få meir ut av kvar kvadratmeter god matjord i bynære strøk. Ho seier at stor og einsidig drift er det som lønner seg. Dette har dei prøvd i Tyskland, Danmark, Sverige og USA, men det går då ikkje bra,» seier Nordstoga engasjert, og fortset: «Vi må ta meir areal i bruk!»

Bygdeverdiane er unike og må bevarast.

Nærleik til folk meiner Nordstoga er viktig. «Byane og tettbygde strøk har godt av at det finnes levande bygder kring dei for å få noen lommer å puste i. På bygda er det dessutan få menneskjer, og då er det enklare å oppsøke innanan. Det er lettare å sjå einsame menneskje, dei er lettare å oppdage. Ynskjer du å vere aleine, flytter du til ein by,» påstår han. «Vidare er reisemål og ferie viktig for byfolket. Då kan alle vere einige i at levande bygder er betre enn turistmaskiner som Mallorca. Vinterdestinasjonar har eit levande landbruk rundt. På Rauland er dei veldig bevisste på nettopp det. Dei som har bygd ut turismen er sjølv bønder,» ytrar Nordstoga nok ein gang tent på å ytre betydinga av bygda. Han legger til: «Alle vil ha ein fin utsikt å sjå på, og då trengs det husdyr til å frisere landskapet.»

Nordstoga sitt engasjement for bygda er ikkje til å leggje under ein stein. Det er tydeleg at mannen har reflektert mykje rundt temaet. Eg må spørje om han har nokre tankar om korleis han kan bidra til å motivere senterungdomer til vidare politisk en-

gasjement. Dette seier han er eit vanskeleg spørsmål, men svarar like fullt sjølvsikkert: «Ein må ikkje vere redd for å stå for det ein brenner for.» Nordstoga tipsar vidare om at det lurt å gjere det med snert og humor. «Ikkje vis fing’ til byfolka, men formidle heller kunnskap om landbruket og det vi brenner for på bygda. Kunnskapen kan vere at det ikkje alltid er lurt med for effektiv bruk av jorda, det er utarmande. Ein må tilføre det ein hentar ut. Og det trengs både små og store bruk for å produ-

sere mat. Antibiotika seglar opp blant framtidas store utfordringar, og det må jordbruket vere forberedt på. Samtidig må me tåle eit kritisk ljos på landbruket. Det er hensiktsmessig for å reinske opp i rusk som palmeolje.» Engasjementet er til Nordstoga er ustoppeleg.

«Det er når ein ser slike samanhengar at ein får auga opp og ser at det ikkje er så lurt å kjøpe det billigaste produktet i matbutikken. Dette kan bidra til å snu på urbaniseringa.» Nordstoga er no meir alvorleg enn nokon gang tidligare denne telefonsamtala.

Aasmund Nordstoga fortel kjærleg om bygda og verdiane ein finn der. Truslane bygda møter syns han ikkje like mykje om. Han pratar engasjert og blir raskt revet med når det er snakk om landbruket. Sjølv når det er snakk om eit alvorlig tema, ler han litt av det. Berre urbanisering og Sylvi Listhaug får klukkinga frå Vinje til å stilne Det er tydelig at dagens regjering sine ambisjonar ikkje faller i god jord hos Nordstoga. Og er det noe Nordstoga er opptatt av, er det å skjøtte jorda godt.

#Senterungdommen

@eidem95

@elin.ness

@markusmakken

@ntsul

@doro_tpt2

@adaarnstad

VISSTE DU AT...

Erling Laugsands første (og siste før jordbruksoppgjøret i fjor) demonstrasjonstog var mot Tamagotchi?

@senterungdommen

www.facebook.com/Senterungdommen

www.senterungdommen.no 22

SITERTE S I TAT E R SITERTE S I TAT E R ”Jeg er jo bonde da, og engasjert. Så blir jeg lett tent, og da var det akkurat som om jeg kom da jeg dro på Vårslepp” – Lokallagsleder i Bokn Senterungdom

“Jeg har så lyst til å gifte meg” – Generalsekretæren ”Jeg bare plugger i alt jeg finner.”

– Per Martin Sandtrøen

”Ikke bruk menyen; ta grunnloven!”

– Leif Ch. om vepsedreping

“Det e gauast når det e gøytt” – Sondre Ormset

”Der blir det mye fokus på verving. Han som er ny lokallagsleder er telefonselger, så det passer bra.”

– Gunnar Kaus

“Jeg føler det er skriftlig voldtekt” – Marit Strand om å skrive om intervju med Pollestad til bokmål

”Jeg blir skremt verken av EU eller Russland eller Civita, men jeg blir skremt hvis dere ikke tenker selv.”

– Per Olaf Lundteigen

”Høyre er en stødig gjeng. De har vært i regjering før. De går i dressjakke hele tiden. De nipper til konjakk.”

– Thomas Haug

”Æ like itj sodd.”

– Ada Arnstad

”Når jeg tenker på en nord-trønder, så tenker jeg på en bamsekar som jeg kan klemme rundt.”

– Gunnar Kaus om sitt forhold til nord-trøndere

”No må æ dra før nå kriminelt skjer” – Senterungdom på FpU-nach

”Nå fikk vi jo en skolenedleggelse da, men vi fikk ikke så mye mer.”

– Dorthea Enger om situasjonen i kommunen sin

”Det e viktig at vi e vår tids Wergeland, sjøl om han kanskje va en smule alkoholisert” – Mari Myrmæls tale til årsmøte i Sør-Trøndelag Senterungdom

”Jeg har alltid hatt lyst til å kalle slike nattstands for ”one night stands”. Så kan du jo si ’ikke la dette bli en one night stand’.”

– Erling Laugsand

”Logoen e ikkje så stor, men huggu te Trygve e i hvert fall stort.”

– Aleksander Rønningen om Trygve-koppen

23

Returadresse: P.b. 1191 Sentrum, 0107 Oslo

Generalens hjørne Vår i Senterungdomen VÅRSOLA TITTAR FRAM, eit vellukka Vårslepp er gjennomført, landsmøtet til Senterpartiet har nett vore, og det tikkar stadig inn nye medlemar i Senterungdomen. Det er altså mykje å glede seg over om dagen.

I fjor auka medlemstalet til Senterungdomen med 244 medlemar.

Vi gjekk dermed til å bli det fjerde største ungdomspartiet i landet. Men vi stoppar ikkje med dette. Meir enn 250 nye medlemar har kome til å starten av året. Det er ein fryd å sjå at vi er ein organisasjon i så stor vekst.

Verv støttemedlemmer!

Alle over 30 år har moglegheit til å vere på lag med oss i senterungdomar, sjølv om dei er for gamle til å vere ordinære medlemar. Eit støttemedlemskap kostar 350 kroner, betalast inn til kontonummer 2085.07.13015, og betalinga merkast med namn.

Her er det berre til å hive seg rundt og verve støttemedlemar, anten det er på eit lokallagsmøte i partiet eller i andre høver.

For nokre veker sidan sendte vi ut faktura på årets medlemskontingent, og om den ikkje har dukka opp i postkassen din allereie, så reknar eg med at den nok er rett rundt hjørnet. Det er den hyggjelegaste fakturaen eg får i laupet av eit år, og eg håpar at det er det for din del òg. For at vi skal fortsetje å vere ein organisasjon i vekst, er det viktig at alle betalar sin faktura. Dei hundre kronene som du er med på å betale, gjer oss enno meir slagkraftig i året som kjem. Vi vil ha deg med på laget!

Til slutt håpar eg å sjå deg på sumarleiren vår 2.-5. juli på Hove Leirsenter. Alt ligg klart til at det skal verte ein fantastisk sumarleir, med bra folk og mykje god stemning, og så kryssar vi fingrane for at sola er med oss alle dagane! Eg gler meg til å sjå deg i året som kjem!

Sara Hamre Sekkingstad Generalsekretær