D E S E N T R A L I S T SENTERUNDGOMMENS MEDLEMSBLAD
1
NR. 2 - 2016
REDAKTØRENS HJØRNE
DESENTRALIST INNHOLD: Redaktørens hjørne
Det er den tida igjen, då enkelte av oss snik seg rundt på vegane med sumardekk på barfrost og håpar på eit siste glimt av sumaren. Hausten er her, og hausten betyr årsmøtetid. Først i lokallaga, så i fylkeslaga og til slutt haustens høgdepunkt, Senterungdomens Landsmøte. Til alle som skal på sitt første landsmøte, dette kjem de ikkje til å angre på at de har meldt dykk på! Til alle rutinerte landsmøtefararar, vel, de veit no korleis det er.
side 2
Leder side 3 Sommerleir side 4 - 5 Studentsamlinga side 6 - 7 Senterautistanes quiz
side 8
Historisk pust
side 8 - 9
Reisebrev - over Atlanter’s
side 10 -11
Tur med sjømat Norge
side 12
Svar på quizen
side 13
Senterungdommer i SOME side 13 Sammenslåing i Trøndelag
side 14 - 15
”Interessen for forsvaret har side 16 nådd et bunnivå” Siterte sitater
side 17
Generalens hjørne
side 18
Det er ei spanande tid vi no går i møte, utover hausten skal det forhandlast om statsbudsjettet, eit budsjett det verkar for at ingen er heilt fornøgde med. I alle fall ingen utanfor regjeringa. Om regjeringa klarar å samle nok støtte i støttepartia til å få budsjettet gjennom i stortinget blir interessant å sjå. Om ikkje går det mot ei regjeringskrise. Uansett ligg det an til ein av dei mest spanande haustsesjonane på stortinget på denne sida av tusenårsskiftet. Til våren kjem kommuneproposisjonen, då får vi sjå kor mykje tvang regjeringa er villige til å bruke for å redusere talet på kommunar. Lat oss no håpe at dei ikkje vil gå like langt som fylkesmannen i Møre og Romsdal, som på sikt vil redusere frå 36 til 7 kommunar. Fram mot valet får alle vi i Senterungdomen ein viktig jobb som ombodsmenn og -kvinner for våre lokalsamfunn, våre verdiar og verdas klima og miljø. Ei sentraliseringsvilje ein sjeldan har sett maken til og store internasjonale konsern som driv rovdrift på miljø og vanlege folk er det vi må stå opp i mot. Vi har vore der før, vi har stått på barrikadane for det vi meiner er rett. Og vi har lukkast. Dei færraste som er Senterungdomar i dag gjekk i protesttog mot EU-medlemskap i 93, men alle veit korleis det gjekk. Det jordnære, folkelege vann. Storkapitalen og sentraliseringsiveren tapte. No er det vår tur, vår kamp. Og vi skal ikkje gje oss. Punktum!
Ansvarlig redaktør: Sara Hamre Sekkingstad
Ein epoke går mot slutten når Erling Laugsand no gjev seg som leiar etter tre år, ein epoke der Senterungdomen har blomstra. Høge medlemstal og fleire nye lokallag vitnar om dei gode tidene vi no er inne i. Ein synleg leiar har vi hatt, ein synleg og dyktig leiar. Fagleg sterk, god til å formidle bodskapar og ikkje minst eit medmenneske. Ikkje betre enn oss andre, men ein likemann. Lett å snakke med, lett å bli kjent med. No startar ein ny epoke og Senterungdomen skal gå vidare, bli endå betre og bli endå fleire. Tusen takk for jobben du har gjort og tusen takk for følgjet, Erling.
Redaksjon: Eirill Karianne Teigstad, Sondre Ormset, og Sigurd Gjerde Jakola.
I denne utgåva kan du lese om landsmøtet på Gol i 1986, ny giv i Østfold Senterungdom og samanslåingsprosessen i Trøndelag. God lesing. Sondre Ormset Redaktør
Grafisk formgiving: Karen Følgesvold
2
LEDER Med tanke på hva vi har fått se av politikk fra denne regjeringa så langt, er det lite grunn til å være overrasket over at også dette budsjettet vil gi enda sterkere sentralisering. I distrikts- og regionalpolitikken kutter de en femtedel av budsjettet. Det var på forhånd bygget opp store forventninger til klimasatsingen i budsjettet. Dette virker på ingen måte å være noe historisk klimabudsjett. For det første kan ingen fortelle hvilken effekt tiltakene vil ha. For det andre tyder alt på at virkemidlene, både pisk og gulrot, er alt for svake til å nå det vedtatte målet om 40 prosent utslippskutt innen 2030.
” -For oss som er unge i dag er det særlig alvorlig at regjeringen setter ny rekord i oljepengebruk.”
Erling Laugsand Leder i Senterungdommen Vi skriver oktober 2016, og dermed er det nå mindre enn ett år til stortingsvalget. Tida fram til 11. september 2017 er all den tida vi har igjen til å få frem alle de gode grunnene til at folk skal stemme Senterpartiet ved neste valg. På meningsmålingene tar vi gradvis nye steg oppover, med målinger både på seks-, syv- og åttetallet. Det virker som om våre budskap gradvis fester seg hos stadig flere. Nå gjelder det at vi holder trykket oppe i den lange valgkampen som allerede er i gang. I det jeg skriver dette har regjeringen nettopp lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2017. Statsbudsjettet de tenker å skryte av i valgkampen og som skal gi velgerne ny tro på at dagens regjering bør få fortsette i fire år til. Jeg har vanskelig for å se at det norske folk skal la seg overbevise av dette. Innholdet er stort sett gamle ideer og dårlige løsninger. Her finner vi enda flere skatteletter til de som har mest fra før og en usosial fordelingsprofil. Regjeringen messer stadig frem sitt mantra om at vi må kutte i velferdstjenestene for å redde velferdsstatens bærekraft. Samtidig er den største enkeltsatsningen i budsjettet skattelettelser på over 6 milliarder kroner. For oss som er unge i dag er det særlig alvorlig at regjeringen setter ny rekord i oljepengebruk.
De siste par ukene har det over hele landet kommet forslag fra landets fylkesmenn om hvordan de mener kommunekartet bør se ut. For Erna Solberg må det være en tankevekker at folk i avstemninger over hele landet så tydelig vender tommelen ned for hennes prestisjereform? I bunn og grunn handler det om at regjeringen ikke har gitt noen gode svar på hvorfor denne massive sammenslåingen av kommuner er nødvendig. Alle de nye og spennende oppgavene som ble lovet har uteblitt. Samtidig er folk godt fornøyde både med dagens offentlige tjenester og med muligheten til å ha innflytelse over eget lokalsamfunn. Vi skal vinne denne kampen for lokaldemokrati, desentralisering og gode tjenester nær folk. Det er ingen tvil om at vi med våre forslag skal klare å vise frem et tydelig politisk alternativ til dagens regjering. Et knapt år før valget er det helt klart at vi har mye å kjempe for i tida som kommer.
3
SOMMERLEIR - intervju
Intervju på sommerleir Martha Tærud Sentralstyremedlem Senterting, konsert, debattrening, foredrag, og mye sosialt stod på programmet når 60 Senterungdommer var samlet på Hove leirsenter 30. juni – 3. juli på årets sommerleir. Under kan du lese mer om hva noen av deltakarane synes om leiren: Henrik Nordtun Gjertsen (17) Hva var det beste med SUL Sommerleir 2016? - Sentertinget var det beste. Spesielt den første dagen var gøy, da inngikk vi allianser og forhandlet til langt på natt. Det var spennende å føle på den stemningen som oppsto, skikkelig intenst! Hvilket minne ville du tatt med deg fra sommerleir 2016 om du kunne velge ett? - Da Per-Olaf Lundteigen brukte en grankvist for å beskrive livet og organisasjonen. Det var en minneverdig metafor. Vil du komme tilbake til SUL Sommerleir 2017? - Ja, det vil jeg. Håper det passer. Bjørg Johanne Jondal (18) Hva var det beste med SUL Sommerleir 2016? - Sentertinget! Det kuleste med Sentertinget var å sitte i komiteen etter valget. Jeg satt i kulturkomiteen som representant fra KRF. Jeg var ikke helt enig i all politikken, men jeg ble veldig engasjert allikevel og kjempa for sakene «mine». Hvilket minne ville du tatt med deg fra sommerleir 2016 om du kunne velge ett? - Lørdagskvelden var utrolig koselig! Det var godt å slappe av og ta en fest med nye venner. Vil du komme tilbake til SUL Sommerleir 2017? - Ja, selvfølgelig! Jeg gleder meg alt!
4
Gyda Skjelle Vister (14) og Nora Wasenius (14) Hva var det beste med SUL Sommerleir 2016? - Sentertinget var det morsomste! Det ble skikkelig action! Folk tok opplegget skikkelig seriøst så det hendte det ble litt høy temperatur, det var spennende. Vi satt oppe i forhandlinger til langt på natt. Hvilket minne ville dere tatt med dere fra sommerleir 2016 om du kunne velge ett? Gyda: Jeg gikk min aller første debatt i helga. Det var skikkelig spennende og skummelt, men veldig godt å ha gjort det. Det kommer jeg ikke til å glemme. Nora: Jeg kommer til å huske konserten med Trygve Skaug. Det var utrolig vakkert og stemningsfullt, en skikkelig god start på en bra kveld. Vil dere komme tilbake til SUL Sommerleir 2017? - JA!
Magnus Brøste (24) Hva var det beste med SUL Sommerleir 2016? - Sentertinget uten tvil! Komitearbeidet var humorgalla. Jeg klarte ikke slutte å le da Erlend Herstad (fra SV) gikk inn i en gravalvorlig argumentasjon for borgerlønn. Det var hysterisk. Hvilket minne ville du tatt med deg fra sommerleir 2016 om du kunne velge ett? - Da Erlend Herstad responderte på tiltalen «DET VIL KJØRE NORGE RETT TIL HELVETE!!» med et nøkternt og seriøst «Det er notert». Det var så absurd, jeg lo meg skakk. Han noterte det faktisk også! Vil du komme tilbake til SUL Sommerleir 2017? - Ja! Selvsagt!
Rikke Håkstad (21) Hva var det beste med SUL Sommerleir 2016? - Sentertinget. Det var utrolig lærerikt og spennende. Det var så bra at alle som deltok tok det så seriøst, det gjorde opplegget veldig inkluderende. Det var et kollektivt engasjement som var utrolig kult å kjenne på. Hvilket minne ville du tatt med deg fra sommerleir 2016 om du kunne velge ett? - Den følelsen jeg fikk under Trygve Skaug konserten. Det var magisk. Vil du komme tilbake til SUL Sommerleir 2017? - Selvfølgelig! Under forutsetning at det kommer noen flere fra Troms ;)
5
STUDENTSAMLINGA - SENTERSTUDENTENE SAMLET Marit Knutsdatter Strand Sentralstyremedlem Ås Senterstudenter inviterte inn til høstens studentsamling. Hele landets studerende Senterungdommer var velkomne til en helg med sosialt påfyll og politiske diskusjoner. Målet for helga var å sette høyere utdanning på agendaen. Både Senterungdommen og Senterpartiet har potensiale til å utvikle mer og bedre studentpolitikk, og det ønsket vi å gjøre noe med.
Hun kunne engasjert fortelle om mulighetene og ambisjonene for å påvirke, med våre meninger videre inn i moderpartiet, og deretter Stortinget. Med mål om å leve opp til Arnstads glød, var neste post nettopp programarbeid. Riktig nok tok Studentsamlinga for seg Senterpartiets stortingsprogram, da vi så mulighetsrommet stort nok her for innspill. Debatten gikk så engasjert for seg, at vi ikke fikk diskutert lenger enn til linje 10 på side 60. Likevel var alle så godt i gang med arbeidet, at vi ble enige om å fortsette også etter at helgas samling var over.
I forening av faglige innledninger og gruppearbeid, fikk deltakerne diskutere mye. Fredag sparket Erling Laugsand det hele i gang, med sine tanker rundt studentnettverket i Senterungdommen, og ambisjonene for neste års valg. At studentnettverket har noe fore, var alle enige om. Samlingas første kveld spant over i tacolaging og –spising, før det vidkjente studentmiljøet i Ås skulle by på seg selv. Samlingas deltakere tok turen på Studentsamfunnet, der DDE spilte til glede for trøndere og skap-trøndere flest.
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien tok så turen til studentsamlinga. Hun sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og var opptatt av å få med seg innspill om høyere utdanning. Vi hadde en god dialog om arbeidet på Stortinget, og studentene lirte av seg spørsmål store som små. Nasjonens demokratiske høyhus vekker nysgjerrigheten i politikerspirer. Wøien inviterte oss til å besøke henne på Stortinget, noe studentnettverket vil følge opp utover høsten.
Lørdag kom Laugsands høyre hånd og politisk nestleder i Senterungdommen, Ada Arnstad. Hun var i fyr og flamme over arbeidet med ungdomspartiprogrammet. Allerede på Landsmøtet i november skal det opp til behandling.
6
NMBU, universitetet i Ås, tidligere kjent som Den Høiere Landbruksskole, driver også i 2016 med mye husdyrhold i forbindelse med dannelsen av sine kandidater. Likevel, det er ikke gitt at alle studenter har besøkt fjøsene på campus. Melkefjøset var en viktig del av programmet sist studentnettverket huset Ås, i 2013, og var det også i år. Vi tredde på oss støvler og dresser, og lot fjøslukta synke inn. Alt fra nyfødte kalver til fistelkuer fikk vi overvære, i sin spektakulære prakt. Kvelden ble naturlig nok avsluttet med lokal storfebiff på en lokal restaurant til ære for husdyrholdet i Ås kommune. Avsluttende dag skulle ikke bli mindre produktiv. Martha Tærud utfordret oss på ideologiske tanker, og fikk i gang en interessant diskusjon. Hun ble fulgt opp av Fylkestingsrepresentant i Akershus Morten Vollset. Han pratet om studentenes mulighet til å påvirke politikken i nærområdet der de studerer. Her fikk studentnettverket flere utfordringer å jobbe videre med. I neste del av samlinga, tok vi for oss deler av grunnlaget for organisasjonens virksomhet, nemlig vedtektene. Her leverte vi fra oss to endringsforslag. Helt til slutt rundet vi av med å diskutere organisering av studentnettverket. Flere engasjerte deltakere hadde mange meninger om saka, og vi er spente på fortsettelsen. Alt i alt var det en særs hyggelig og produktiv studentsamling. Ås Senterstudenter takker for alle innledere og besøkende som tok turen, og ellers god innsats fra alle og enhver! Studentnettverket ser fram til ny samling i Oslo til våren.
7
Ås Senterstudenter
Ås Senterstudenter med nytt styre: Lokallagsårsmøtene avholdes i stor stil om høsten, i henhold til Senterungdommens vedtekter. Også Ås Senterstudenter har gjennomført sitt årsmøte. Vi har høye ambisjoner for det kommende arbeidsåret, både for rekruttering, aktivitet og utvikling av studentnettverket. Det nye styret består av: 1) Leder: Magnus Brøste 2) Nestleder/Studieleder: Viel Jaren Heitmann 3) Økonomiansvarlig: Ingrid Nikoline Sand 4) Sekretær: Ingvild Munz 5) Styremedlem: Erik Rullestad 6) Vara: Marit Knutsdatter Strand
Senterautistanes quiz 1. Kor mange representantar fekk Senterpartiet på Stortinget etter brakvalet i 1993? 2. Kva heiter den mykje omtala sjølvbiografien til Jens Stoltenberg som nyleg har kome ut? 3. Kva heiter dei fire magane til kua? 4. Kva heiter vegen som går mellom Averøy og Eide kommune? 5. Kva heitte mannen som fekk Abelprisen i 2015, og døydde på tur heim? 6. Kva er ei atomkjerne (i hovudsak) sett saman av? 7. Kva heiter den norske øya i Søratlanteren som vert rekna som verdas mest avsidesliggande øy? 8. Kva nummer i rekka er årets stortingssesjon? 9. Kva tid var sist gong eit amerikansk parti vann 3 presidentval på rad? 10. Kva heiter vulkanen som gravla byen Popeii i år 79?
HISTORISK PUST SENTERUNGDOMENS LANDSMØTE PÅ GOL I 1986 Steinar Ness På Senterungdomens Landsmøte på Gol i juni 1986 slutta eg som leiar i Senterungdomen. Marit Arnstad overtok leiarvervet. Det er sjølvsagt lett å gløyme seg vekk når eg hentar fram deltakarliste, årsmelding, landsmøteuttalar, presseklypp og landsmøtetale. Dei fleste av dokke som les Desentralist var ikkje født for 30 år sidan. I 1986 var Ronald Reagan president i USA. I Sovjetunionen hadde Mikael Gorbatsjov overteke makta eit år tidlegare. Sovjetunionen dreiv krigføring i Afghanistan. Atomkraftverkulykka i Tsjernobyl i april var ei grufull påminning om kor viktig miljøpolitikken er, og at forurening ikkje kjenner landegrenser. Skogsdød og fiskedød på grunn av «sur nedbør» prega elles miljødebatten. Berlin-muren stod. Øst-Tyskland og Vest-Tyskland var to land. Det var framleis liv i raseskiljeregimet i Sør-Afrika, og seinare president Nelson Mandela sat sitt 23. år i fengsel. Her heime hadde sentrum-Høgre-regjeringa Willoch gått av i mai og Gro Harlem Brundtland frå AP hadde overteke som statsminister. Viktige saker på landsmøtet var miljøpolitikk og utdanningspolitikk der me vedtok eigne program. Landsmøtet vedtok også uttalar om Norden som atomvåpenfri sone, desentralisering gjev større fridom, sentrum som eit tredje grønt alternativ i norsk politikk og om laks i Hallingdalselva! I landsmøtetalen gjorde eg mitt beste for å heve blikket og tenkje langt framover; - heilt til år 2000! Talen hadde tittelen «Sentrum som drivkraft i norsk politikk mot år 2000». Eg tek med tre utdrag:
8
Framtidsretta miljøpolitikk:
Framtidssamfunnet:
Atomkraftverkulykka ved Tsjernobyl minner oss på ein grufull måte om kor viktig miljøpolitikken er, kor avhengige vi er av moderne teknikk og kor sårbare vi er. Den minner oss også om at forureining ikkje kjenner landegrenser og kor avhengige vi er av samarbeid mellom nasjonane. Lat oss vere klar over at det framreis er fagfolk som meiner at skogsdød vil vi ikkje oppleve i Norge. For under eit halvt år sidan ville Norges Industriforbund bygge atomkraftverk i Norge. Kvifor nektar enkelte å sjå fakta i auga før det er for seint? Kvifor må det skje ei ulykke i Tsjernobyl før folk tek til vettet ? Kvifor skal skogen ta til å døy omkring oss før folk tek til vettet? Når skal politikarar i andre parti enn vårt ta dette på alvor? Ein av våre framtredande politikarar sa forrige veke at det verste vårt land kan verte utsett for er meir skatt. Tenk å seie noko slikt 1 månad etter Tsjernobyl. Når skal alle politikarar innsjå at det er saker som er viktigare enn nokre kroner til eller frå i skatt? Då spørsmålet om atomkraftverk i Norge vart utgreidd, var SP nokså åleine om å ta eit klart standpunkt mot. Men vi hadde folkeviljen i ryggen og vann fram. Det trengs ei sterk senterrørsle for å setje miljøpolitikken på den politiske dagsorden. Senterungdommen må føre kampen for ein aktiv miljøpolitikk vidare.
Eg har ei framtidsvon. Eg har ei framtidsvon om Norge i år 2000. Eg ser for meg eit samfunn der folk viser solidaritet i kvardagen ved lønnsforhandlingar, når dei fyller ut sjølvmeldinga og når naboar treng hjelp. EG ser for meg eit oversiktleg og ope samfunn prega av fellesskap der folk kjenner kvarandre og har plasser der dei møtest på fritida. Eit samfunn prega av økonomisk tryggleik. Eit samfunn der folk er sjølvstendige og frie. Eit samfunn prega av sosial varme og der folk har omsut for kvarandre. Eg ser for meg eit Norge i år 2000 der det vi set pris på i dag har overlevd. Eit land med spreidd busetnad og levande natur. Eit land som er prega av mangfold med livskraftige bygdesamfunn, blomstrande bygdebyar og pulserande storbyar. Eit land der skriftspråk, tradisjonar og kulturell eigenart er halde i hevd. Eit land som har mange bein å stå på. Eit land som er prega av toleranse. Eit land der menneska er lukkelege, har tru på framtida og vil satse. Eit land der menneska viser solidaritet med kommande generasjonar.
Sentrum som drivkraft i norsk politikk: Eg meiner norsk politikk har tre tyngdepunkt. Det har eit blått borgarleg tyngdepunkt som består av Frp og Høgre. Vi har eit raudt sosialistisk tyngdepunkt som består av SV og Arbeidarpartiet. Vi har eit grønt sentrumspolitisk tyngdepunkt som består av Senterpartiet og KrF. Desse tre tyngdepunkta har kvar sine særtrekk som skild dei frå kvarandre. Sentrums syn på utjamning og fellesforbruk gjer AP til ein aktuell samarbeidspartnar i slike spørsmål. Sentrums syn på eigedomsrett, forsvar og verdiar har tradisjonelt gjort Høgre til ein naturleg alliert i slike spørsmål. I spørsmål om ressursforvalting, naturvern, desentralisering og u-hjelp: har Ap og Høgre ofte stått saman mot sentrum. Eit viktig poeng her er at AP og Høgre har felles interesse av å fokusere på dei saker dei er usamde. Dette bidreg til å skape klare frontar med dei som hovudmotstandarar og sentrumspartia som meir eller mindre viljelause og vinglande haleheng snart til den eine og snart til den andre. Men for sentrumspartia vil det naturlege vere å skape seg handlefridom til å søkje støtte for sitt syn frå ulike parti på ulike saksområder.
9
Reisebrev fra USA - Over Atlanter’n Ada Arnstad Politisk nestleder
Et av møtene som gjorde størst inntrykk var med tidligere borgermester i New York, David Dinkins. Fortellingen om hans lange liv og politiske karriere var oppslukende for enhver politisk nerd. Han hadde møtt utfordringer og motgang som kunne ha knust engasjementet for, og troen på en bedre verden. Likevel ga han oss klar beskjed: “You will make a difference. The leaders of tomorrow, one by one, all over the world, make a difference.”
Jeg, Erling og flere andre ungdomspolitikere har reist på studietur til Washington D.C. og New York for å lære om amerikansk valgkamp. Vi fikk mange gode innspill til motto vi kan bruke i neste lokalvalg. Erling gleder seg til å bruke “Make Averøy great again!” mens jeg har planer om å fronte “Skatval trumps hate”. Vi begynte i Washington D.C. hvor vi fikk besøke det sagnomsuste hvite hus og kongressen. Det ble selvsagt noen stilige bilder i maktens korridorer men det kuleste var nok møtet med apparatet rundt kongressmedlemmene og senatorene. Særlig interessant var møtet med Max Pappas, rådgiver til tidligere presidentkandidat Ted Cruz. Han fortalte om valgkampapparatet i et nominasjonsrace og delte sine betraktninger om Norge. Kort oppsummert var han ikke en av velferdsstatens største fans.
Visdomsordene fra Dinkins og all annen kunnskap fra USA tok vi med oss på turen tilbake over Atlanterhavet. Hvert lille bidrag og hver engasjerte ungdom teller i kampen for et bedre samfunn. Peace out!
Vi besøkte også Lockheed Martin, en av verdens største produsenter av forsvarsutstyr. Vi kan ikke nekte for at det var kult å få prøve ut avansert teknologi, men våpen er selvsagt ikke ukontroversielle leketøy. Vi fikk stille massevis av spørsmål og ble bedre kjent med forsvarsindustrien på godt og ondt. Så gikk reisen videre til New York, New York. Jeg prøvde å overtale Laugsand til å synge Sinatra-versjonen på karaokebar men det var et mislykket prosjekt. Oppholdet var likevel ikke bortkastet. Vi fikk besøke UNICEF, International Peace Institute og the Clinton Campaign. Høyt på agendaen var barns rettigheter, fredsforskning og selvsagt det kommende presidentvalget.
10
Fremover skal Østfold Senterungdom jobbe med stortingsvalgprogrammet til Senterungdommen, som skal vedtas på Landsmøtet i november. Fylkesleder Mattis Minge ønsker å delta på Landsstyremøtet først i oktober, og i aktuelle diskusjoner rundt programmet. I tillegg vil hele det nyvalgte styret stille på Landsmøtet som delegater og observatører. Det politiske engasjementet var stort under oppstartsmøtet, der både regjeringas nye fraværsgrense og den omdiskuterte kommunereformen, skapte debatt. Dette lover godt for diskusjon om og vedtak av nytt program i Senterungdommen.
NY GIV FOR SENTERUNGDOMMEN I ØSTFOLD Østfolds kontaktperson i sentralstyret, Marit Knutsdatter Strand De siste årene har det ikke vært et aktivt fylkesstyre i Østfold. Onsdag 7. september var det endelig slutt på det, da Peppes Pizza i Askim huset oppstartsmøte i Østfold Senterungdom. En gjeng med engasjerte ungdommer møtte opp, og resultatet ble et nytt og motivert fylkesstyre. Møtet var preget av flere som kastet seg med i diskusjonen med friske meninger, som lover godt for det kommende arbeidsåret. Den geografiske spredningen var også god og styret har representanter fra både Eidsberg, Trøgstad, Fredrikstad og Skiptvedt. Mattis Minge (17) fra Eidsberg ble valgt som fylkesleder. Leder nasjonalt, Erling Laugsand, gjestet møtet i Askim denne kvelden. Han fortalte om hvem Senterungdommen er, hvordan organisasjonen jobber, og hva som skjer gjennom arbeidsåret. Lise Marie Sommerstad og Martha Tærud fra Senterungdommens sentralstyre var tilstede og fortalte om Senterungdommens ideologi og politikk, til de interesserte tilhørerne.
De aller fleste i styret er nye medlemmer i år, og Mattis Minge kunne bekrefte at velkomsten til organisasjonen har vært god. Han og tre andre representanter fra Østfold deltok på sommerleir, der de alle ble kjent med flere nye medlemmer. Gyda S. Vister fra Østfold vant til og med sommerleirens Senterting, som er Senterungdommens nye og store skolering. Responsen etter at det nye styret ble valgt, har vært stor. Mange gleder seg over at Mattis Minge er med på laget, og vi gleder oss til fortsettelsen!
11
Tur med Sjømat Norge
Til trass for at me var midt på Vestlandet, så var vêret fantastisk, og me kunne ikkje hatt det betre der me låg og duppa. Då me kom inn på flåten dei hadde, fekk me servert kortreist mat rett frå fjorden. Ein kan seie mykje godt om burger laga av storfe, men denne lakseburgeren er noko av det beste eg har smakt! Austevoll Melaks er ei familiebedrift som har eksistert sidan 70-talet og har lange tradisjonar. Det var fantastisk å høyre på all kunnskapen som fantes blant dei tilsette. Ferda vår bar vidare til Bekkjarvik Gjestgiveri der me skulle overnatte. Eigaren er fjorårets vinnar av Bocuse d’Or, så me hadde store forventningar til verdsvinnaren i kokkekunst. Før den tid fekk me høyre på Næringssjefen i kommunen som fortalte om kvifor Austevoll er blitt så store på fiskeri som dei har blitt, og kva planane er for framtida. Etter det fekk me eit kunnskapsfylt foredrag av Sjømat Norge, og meir informasjon om kva me politikarar kan gjere. Det er ikkje tvil om at framtida ligg i havet. 88 % av matproduksjonen i Noreg foregår langs kysten. Då kvelden kom fekk me ein fireretters middag med alle moglege delikatesser frå fjorden rett utanfor vindauga. Både kamskjell, aure og piggvar. Det var mange nye smakar og ukjende grønsaker, men alt fall i smak, og forventningane blei innfridd – og vel så det.
Lisa Marie Ness Klungland Vara til Sentralstyret
Generalsekretær Sara og havets representant i sentralstyret Lisa møtte opp på Flesland i Bergen for å vere med dei andre partia på tur med Sjømat Norge. Det første me gjorde var å reise ut til Os, utanfor Bergen, for å vitje Marine Construction. Her fekk me eit godt innblikk i havbruksnæringa, og fekk gode svar på alt me lurte på. Marine Construction driv med produksjon av deler til båtar og plattformar, men leiaren hadde svar på alt mellom himmel og jord som 18 politikarspirer skulle lure på. Visste du at ei merd på eit oppdrettsanlegg kan ha plass til eit heilt fly? I ei sånn merd kan det vere 160.000 fisk, så to merdar kan gje eit måltid med fisk til heile Noregs befolkning.
Me vakna dagen etterpå til eit forferdeleg vestlandsvêr og stormen Karl som herja. Bussen køyrde oss til Hordafor, som har gjort noko så fantastisk som å gjere næring utav det ei anna næring kalla avfall. Dei bruker biprodukt frå fiskeri til å lage tilsetningsstoff i fôr. Det kan ein kalle bærekraft i praksis. Vidare køyrde me til Austevoll Seafoods og Austevoll laksepakkeri. Der fekk me god innføring i bedrifta og fekk vitje produksjonslokalet.
Etter dette kunnskapsfylte møtet reiste me vidare til Austevoll; Noregs største fiskerikommune. Her har dei over 1.100 bedrifter på berre 5.000 innbyggarar! Det er fleire som pendlar frå Bergen til Austevoll enn motsett veg. Slike tal klingar godt i ein senterpartist sine øyrer. Me fekk omvising på Austevoll Melaks, der me fekk køyre ut og sjå merdane dei hadde liggande i Møksterfjorden.
Det har ikkje vore tvil om at me har fått god innføring i havbruksnæringa, me har lært både om grunnlaget, historia, kva moglegheiter som finst og kva utfordringar dei har. Det har vore ein kunnskapsrik og lærerik tur der me har fått lært om næringa og fått sett næringa i praksis.
12
Fasit på Senterautiatenes Qui 13
32 Min historie Vom, nettmage, bladmage og løpen. Atlanterhavsvegen John F. Nash (den andre var Louis Nirenberg) Nøytroner og protoner Bouvetøya 161 Republikanarne i 1980,1984 og 1988 Vesuv
@anettelaugen
@hedmarksul
@senterungdommen
@hedmarksul
@adaarnstad
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.
@hedmarksul
#Senterungdommen
Sammenslåingsprosess i Trøndelag, En valgkamp med følelser, svette og tårer Dorthea Elverum Fylkesleder i Nord Trøndelag
Dette mente vi i Senterpartiet og flere med at var for lite, vi mente at folk burde få stemme over dette i en folkeavstemning, hovedargumentet var at det ikke var kjent før valget at partiene som danner flertall i fylkestinget hadde et ønske om å slå sammen fylkene, også det med at informasjon om hvilke konsekvenser dette ville gi var for dårlig. Da ble ”ja til folkeavstemningsalliansen” dannet.
Da er det en realitet at fylkene nord og sør Trøndelag skal slå seg sammen. En prosess er avsluttet, ting har skjedd fort og ikke helt riktig mener vi. Jeg er fylkesleder i Nord- Trøndelag Senterungdom og skal her belyse litt av ’prosessen vi nå har vært igjennom, og litt om tanker og følelser jeg sitter igjen med. Det startet rett etter fylkestingsvalget i fjor høst, flertallet i fylkestinget med KRF, Arbeiderpartiet og Høyre besluttet å bestille en utredning fra Telemarksforskning, ”Trøndelagsutredningen” som i grove trekk skulle utrede fordeler og ulemper med å slå sammen fylkene. I denne rapporten ble fylkene rådet til å ha innbyggerundersøkelser og høringsrunde for å få folks meninger og innspill.
” Vi fikk en ny valgkamp. Alliansen fikk samlet inn ca. 10 000 underskrifter, der vi i senterungdommen samlet inn 1200 på videregående skolene i fylket.” En allianse med mange ulike organisasjoner både politiske parti, men også andre, blant annet bondelaget og flere lokallag i LO og fagforbundet. Vi hadde som mål å informere folk om hva som var i ferd med å skje og samle inn underskrifter blant folk som ønsket en folkeavstemning. Vi fikk en ny valgkamp. Alliansen fikk samlet inn ca. 10 000 underskrifter, der vi i senterungdommen samlet inn 1200 på videregående skolene i fylket.
14
Dette ble levert til flertallet i fylkestinget. På tross av mange avisoppslag, underskrifter og protester valgte flertallet å gå inn for sammenslåing. Sør-Trøndelag gjorde det samme, med litt mindre motstand. Kommunal og regionalminister Sanner jublet, endelig var noen framsynte nok til å få til en fylkessammenslåing. Jeg blir trist, irritert og rett og slett småsur for å ikke være politisk korrekt, og jeg er ikke alene om følelsene. Jeg er frustrert over måten denne saken ble håndtert på, der folkemeningen ikke ble hørt, spørsmålet om de var redd for svaret har jeg stilt meg. Selv om jeg mener prosessen har vært dårlig var det jo også selve sammenslåingen jeg var imot. Jeg ser ikke at dette skal bli til det bedre for fylkes innbyggere. For en Senterpartist med troen på tjenester nært folk blir dette uforståelig. Vi får et svekket demokrati, med et fylkesting med færre representanter i forhold til innbyggertall blir jo representasjonen mindre og avstanden ned til folket større. Når det i tillegg ikke har vært klare svar fra regjeringen på hvilke nye oppgaver det nye fylket skal ha, mener jeg at dette er en alt for forhastet prosess. Det finnes fordeler med sammenslåingen, det gjør det faktisk. Men for min del handler politiske vedtak om å veie fordeler og ulemper opp imot hverandre og velge det alternativet med flere fordeler enn ulemper. Denne sammenslåingen mener jeg har flere ulemper enn fordeler. Skal slike sammenslåinger skje bør man ta seg god tid. Skal man først endre noe så drastisk, så bør det endres til det bedre.
15
”Det som er helt sikkert er at nye Trøndelag kommer til å trenge et stort og dyktig Senterparti.” Da har jeg fått det ut, litt av mine tanker om denne saken. Nå skal jeg komme til noe litt mere lystig. For jeg er så glad for å tilhøre et parti og et fylkeslag som kan legge ting bak seg. Det har Nord-Trøndelag Senterparti gjort selv om det sitter langt inne. Sammenslåingen er et faktum og framtida ligger foran oss, nå må vi bidra til å utforme nye Trøndelag. Det som er helt sikkert er at nye Trøndelag kommer til å trenge et stort og dyktig Senterparti. Nå er det jo mye som skjer på samme tid, sammenslåinger både fylkene, organisasjoner, bedrifter osv. Vi politiske partiene må også slå oss sammen for ikke å miste partistøtten og den er vi avhengige av. Så fra 01.01.2018 vil dere få stifte bekjentskap til Trøndelag Senterungdom. Dette har vært som jeg har skrevet om en krevende prosess med mange meninger og følelser. Nå ble vi de første til å slå oss sammen og flere kommer nok til å gjøre det i nærmeste fremtid. Jeg ønsker dere lykke til.
Leserbrev
Interessen for Forsvaret har nådd et bunnivå Vemund Wik Sersjant og leiar i Ringsaker Senterungdom
Hvem forutså den russiske annekteringen av Krim i 2014, krigen i Georgia i 2008, invasjonen av Irak i 2003 eller terrororganisasjonen IS sin fremmarsj i Syria og Irak som i dag truer flere samfunn her i Europa? Konflikter kan bryte ut fort og vi vet sjeldent hva de medfører.
Vi kan ikke stole på hjelp fra andre når vi selv ikke viser evne til å forsvare oss selv. Interessen for Forsvaret har nådd et nytt bunnivå. Regjeringen foreslår å legge ned flere leirer og kritiske avdelinger i Forsvaret. Dette er anlegg som kan utgjøre en forskjell i krise og krig.
Ikke snu ryggen til dem som ga alt Kanskje tenker du: «Norge har ikke mulighet til å overleve i krig, og vi er fullstendig avhengig av hjelp fra NATO» eller: «Her i Europas ytterkant er det trygt og godt. Krig hører ikke hjemme i vårt fredelige, siviliserte samfunn». Det er lett å forstå disse innvendingene når vi lever i en rosenrød idyll der vi slipper å bekymre oss for nød eller lidelse.
Folket og politikerne er tause Bevilgninger fra regjeringen til forsvarssektoren, som kalles en «styrkning av Forsvaret», er symbolpolitikk og gir rom for endring. Ettersom det virker som vi ikke er imot endringer, forholder både folket og politikerne seg tause. Til og med forsvarsledelsen er taus, og tørr ikke å protestere stort mot politikere som ønsker å endre Forsvaret.
Tilstandene var imidlertid ikke rosenrøde under krigen. Norske soldater, patrioter og motstandsmenn ville snudd seg i graven hvis de fikk høre disse innvendingene.
Folket bryr seg lite og jeg tror de knapt vet hva Hæren og Heimevernet går ut på. Det virker som pasifisme er utbredt hos folket og politikerne, og sistnevnte reflekterer faktisk forsvarsviljen i vårt land og folk.
De kjempet for rett og frihet i et land der folk levde under en grusom okkupasjon. De kjempet for deg og meg slik at vi kan leve i frihet uten å måtte bekymre oss for krig eller krise i våre trakter. Derfor må vi ikke snu ryggen til dem som ga alt for oss.
Krig er vanskelig å forutse Hva lærte vi av første og andre verdenskrig? Var det ikke nettopp et kraftig, norsk forsvar som holdt oss utenfor første verdenskrig?
Hvorfor skal vi ikke føle oss utsatt? På et øyeblikk kan granater hagle og bomber falle fra skyene. Angrepene kan drepe dem vi er glad i, stridsvogner kan rykke frem og nød og lidelse kan bli hverdagen. Per dags dato lever vi trygt og fredelig i Europas ytterkant uten lidelse eller nød. Ved Europas grenser og flere steder i verden opplever de mer uheldige krig, lidelse og nød. Hvorfor skal ikke vi føle oss utsatt? Vi kan ikke stole på hjelp fra andre når vi selv ikke viser evne til å forsvare oss selv. Vi må selv ta tak og vise vilje for vårt forsvar. Det er vårt ansvar.
Krig, eller det mer uskadelige ordet «konflikt», kommer overraskende på, og er vanskelig å forutse dager, måneder eller år før det skjer.
16
SITERTE S I TAT E R SITERTE S I TAT E R «Kan vi ikke ta et Erik Bye-sitat?»
«Prinsipper? Vi har ikkje noke prinsipper!»
- Ada Arnstad
- Sara Sekkingstad i diskusjon om økonomi.
«Ja! Du skal få en dag i mårå»
«Venstre er et unødvendig parti.»
- Magnus Weggesrud
- Per Olaf Lundteigen
«EU har utvikla seg som en sau.»
«Unge Venstre, still going nerd siden 1919,
- Per Olaf Lundteigen
eller no`.» - Jens Kihl
«Hva gjør sauen din etter han har gått seg skårfast?»
«Nokon av dykk meiner nok at eg er eit fordømt
- Per Olaf Lundteigen
stort gnagsår, som masar om studietimar heile tida.» - Einar Grønnes, årets studieleiar i SP
«Han dør.» - Emma Berge Ness
«Eg er ikkje så veldig fan av de folkestyregreiene «Cash is king. Og viss ikke kan dere vippse eller
nå.»
dippse Magnus.»
- Sara Sekkingstad
- Per Olaf Lundteigen
17
Generalens hjørne Denne hausten har de moglegheit til å vere med å utvikle Senterungdomen og Senterpartiet sin politikk. Programkomiteen i Senterungdomen sendte forrige veke ut sitt forslag til Senterungdomen sitt Stortingsvalprogram. No er det opp til organisasjonen å ta stilling til programmet og kome med endringsforslag fram til landsmøtet. Set dykk godt inn i programmet, send inn endringsforslag dersom det er noko du meiner kan verte betre, eller endrast, og førebu deg til ein god programdebatt på landsmøtet. Er du ikkje tilstades på landsmøtet? Frykt ikkje, du kan framleis følgje programdebatten og resten av landsmøtet på streaming.
I skrivande stund er vi akkurat ferdig med landsstyremøte i Senterungdomen. 40 ungdomar har vore samla på Senterungdomen sitt kontor i Oslo for å diskutere politikk og organisasjon, og for å førebu seg til landsmøtet som finn stad om mindre enn fire veker. 4.-6. november samlast 190 ungdomar til årets høgdepunkt - landsmøtet! Landsmøtet har dei siste åra auka i tal på delegatar, noko som ikkje unaturleg med den medlemsauken vi har hatt. I år ventar vi enno fleire delegatar enn det har vore på mange år. Kanskje du er ny og aldri har vore på eit landsmøte før? Eller kanskje du har mange landsmøter bak deg? Landsmøtet set grunnlaget for kva organisasjonen skal arbeide med neste år, og kva som skal vere Senterungdomen sin politikk inn i valåret. På landsmøtet har du moglegheit til å sei kva du meiner er viktig for Senterungdomen, derfor håpar eg å sjå akkurat deg på talarstolen, uansett om du er ny eller erfaren!
Samstundes som Senterungdomen sitt program har vore under utarbeiding, er Senterpartiet sitt utkast til program no ute på høyring. No har du høve til å vere med å utforme politikken som vert grunnlaget for Senterpartiet inn i ei eventuell regjering neste år. Gå saman med lokallaget eller fylkeslaget ditt, arranger ein studiering og send inn innspel til programmet. Saman kan vi få inn mykje god senterungdomspolitikk. Hausten er alltid ei tid med mykje aktivitet i Senterungdomen, og i år er ingen unntak. Årsmøta er akkurat avslutta, det er vald inn nye medlemmar i lokallags- og fylkeslagsstyrer, og mange har kanskje vore på sitt første arrangement i Senterungdomen denne hausten. Eg håpar de tar kontakt med sentralstyret, kontoret eller andre medlemmar dersom det er noko de lurer på! Til slutt vil eg oppmode dykk alle om å forsetje det gode arbeidet med å skape aktivitet og verve nye medlemar til Noregs råaste ungdomsparti. Den store medlemsauken vi har hatt dei siste åra er takka vere dykkar engasjement og innsats for å få fleire med på laget! Om 25 dagar samlast vi til landsmøte. Håpet er at vi allereie då stolt kan sei at vi i år igjen har hatt medlemsauke i Senterungdomen. Få med deg ein venn på laget, vi har plass til fleire!
18