Desentralist no 2-2015 by Senterungdommen

DESENTRALIST SENTERUNGDOMMENS TIDSSKRIFT NR. 2 - 2 0 1 5

Handle etisk?

Hvem har ansvar for at de som lager klærne våre blir rettferdig behandlet?

DESENTRALIST

Innhold

Sentralstyret og landsstyret side 4 Klimapolitisk utvalg side 6 Gira på valkamp? side 8 Historisk pust side 10 Rapport fra lokallag side 11 Senterautistanes kommunequiz side 12 Ordet er fritt side 14 Senterungdom på reisefot side 16 Ansvar for etisk handel? side 17 Bygdeprofilen: Sjur Røthe side 20 Folkevalgt: Terje Riis-Johansen side 22 Kultursidene side 25 Siterte sitater side 27 Generalens hjørne siste side

Redaktørens hjørne Det er sommer, men sommer er ikke nødvendigvis ensbetydende med lange, late dager med sommervarme strender for mange. Kanskje betyr det jobb, kanskje betyr det regn, kanskje betyr det at livet er litt kjedeligere og treigere enn vanlig. Uansett er det én ting som er sikkert med sommeren: Valgkampen er i gang! Med bare to måneder igjen til valget, er det bare å hive seg rundt, sette de ville ideene ut i livet og spre det gode budskap. Da er det i hvert fall ingen grunn til å kjede seg! Denne gangen kan dere lese både tips til budskap og hvordan dere kan formidle det i Desentralist. Det er likevel ikke bare valgkamp i dette nummeret. ”Folk på bygda har en helt annen mentalitet. Der drives det med idrett fordi det er kjekt,” sa skiskytter Johannes Thingnes Bø for et års tid siden. Om han med det traff blinken eller om det var skivebom, kan nok diskuteres. Likevel – ser man på medaljestatistikken i vintergrenene, er det mye som tyder på at man har en fordel om man kommer fra bygde-Norge. Hva er årsaken til det? Med intervjuet av dette nummerets bygdeprofil, vossaguten Sjur Røthe, forsøker vi å finne noen svar på det.

Ansvarlig redaktør: Sara Hamre Sekkingstad Redaksjon: Kristine Graneng og Marit Strand Grafisk formgiving: Kristine Graneng

HVA SKJER?

JULI 14.-19. Landsstevne i Bygdeungdomslaget AUGUST 10. Forhåndsstemminga åpner 12. FNs internasjonale ungdomsdag 12.-18. Arendalsuka 19. Verdens humanitære dag 24.-4. sept Skolevalgkamp

Ellers vil jeg takke for mange gode bidrag til dette nummeret av Desentralist! Jeg håper dere koser med det, enten dere befinner dere i sommervarmen eller sommerkulda. Kristine Graneng Redaktør

SEPTEMBER 8. 10. 14. 21. 27.

Alfabetiseringsdagen Verdensdagen for selvmordsforebygging Valgdagen Internasjonal fredsdag Verdens turismedag

Sentralstyremøte

LEDER

Stem på en ungdom! Det er herlig med sommer! Endelig skolefri, ferie fra jobben eller kanskje muligheten til å endelig tjene litt penger på en sommerjobb man ikke har tid til ellers i året. Enten du tilbringer sommeren på stranda eller på et traktorsete i slåttonna så håper jeg du vil ta en pustepause med denne utgaven av Desentralist. er velkommen til å ta kontakt med henne eller noen av oss andre om det er noe dere lurer på gjennom valgkampen.

Erling Laugsand Leder av Senterungdommen I det dette skrives har vi i Senterungdommen nettopp gjennomført en fantastisk sommerleir på Hove. Vi hadde dyktige innledere, mye sosial moro, konsert med Daniel Kvammen og båttur gjennom Arendal. Ikke minst er det verdt å nevne at oppmøtet var det største på flere år. Jeg vil takke hver og en av dere som var med. Vi er mange som allerede har begynnt å glede oss til neste års sommerleir! For hver dag rykker vi én dag nærmere valgdagen, og gradvis glir organisasjonen over i valgkampmodus. Kontoret vårt her i Oslo begynner å fylles av valgkampmateriell og vi har fått valgkampmedarbeider Victoria Skeie på plass. Dere

Det er mange av partiene som snakker om hvor viktig det er å stemme på ungdom i høst, og som skryter av at de har mange ungdommer på lista. Få har grunn til å være mer stolte enn oss i Senterungdommen! Vi har nærmere 1200 ungdommer på listene til bydeler, kommunestyrer og fylkesting over hele landet! Faktisk er det kun Arbeiderpartiet som kan vise til flere ungdomskandidater enn oss, og de slår oss med bare et hundretalls ungdomskandidater. Det viser at Senterungdommen har jobba godt. Det viser at Senterpartiet er villige til å gi ungdom plasser på lista og er flinke til å rekruttere unge kandidater. Det viser mest av alt at vi er et parti som ikke bare snakker om og ønsker å involvere ungdommer, men at vi faktisk gjør det vi kan for å gi ungdom reell makt over hele landet! I Klepp har Senterpartiet virkelig tatt grep for å få flere unge med i politikken og til og med rangert lista etter alder, fra yngst til eldst, slik at jo yngre du er jo høyere på lista står du. Det er kreativt og tøft. Jeg håper ungdommene i Klepp ser at partiet prioriterer unge på denne måten og stemmer flere av disse ungdommene inn i kommunestyret.

Det betyr noe hvem som blir stemt inn i kommunestyrer og fylkesting den 14. september, og det er viktig at vi unge er representert. Kun ungdom er eksperter på hvordan det er å være ungdom i dag. Det er kun dagens unge som kjenner på kroppen hva som skal til for å få et bra fritidstilbud for ungdom i nærmiljøet. Det er de som vet hva elevene på skolen er mest opptatt av, som er mest avhengige av kollektivtrafikk for å komme seg noe sted og som lurer på hvilken utdanning de må ta for å få seg jobb på heimplassen sin. Vi i Senterungdommen skal snakke til vennene våre på skolen, på fotballtreninga, korpsøvinga og på jobben slik at alle vet at Senterpartiet er et parti som satser på ungdommen. En stemme på oss er en stemme på ungdom!

SENTRALSTYRET OG LANDSSTYRET

Landsstyremøte med internasjonalt fokus

Helga 17.-19. april var Senterungdommens landsstyre igjen samla på partikontoret i Oslo. På programmet stod blant annet valgkampforberedelser og flere innledninger om den internasjonale situasjonen. Viel Jahren Heitmann Fylkesleder Buskerud Blant innlederne var Pål Yasin Ezzari for Fellesutvalget for Palestina, Tiril Skarstein Flyktningehjelpen, Thomas Haug i Fellesrådet for Afrika og Øystein Windstand fra SLUG (Nettverk for Rettferdig Gjeldspolitikk). Dette var spennende innledninger, der vi lærte mye om blant annet konflikten mellom Israel og Palestina, om flyktningsituasjonen i Midtøsten, norsk næringsliv i Afrika, og hvordan u-landsgjelda påvirker mange utviklingsland. I tillegg hadde nestleder Emilie Enger Mehl mye spennende å fortelle fra sin tur til Vest-Sahara. Under

middagen blei det vist bilder og fortalt om hvordan det er å bli fotfulgt av politiet rundt i det okkuperte landet. Det internasjonale temaet gikk også igjen i de behandla resolusjonene ”Gi Snowden asyl” og ”Syria”, der vi ønska å ta imot 10 000 ekstra syriske flyktninger, samt å øke støtten til bistand i nærområdet. (Dette vedtok også moderpartiet ikke lenge etterpå!) Forberedelser til valgkampen blei også tatt opp. Det er ingen tvil om at det skjer mye rundt om i organisasjonen! De fleste fylkeslaga har arrangert, eller skal ha, regionale skoleringer, og mange er i gang med stands og skolebesøk. 4

Folk skor seg til valgkamp - vi er klare for å vinne valget, og bli Norges tredje største parti om noen få måneder! Som vanlig var helga også full av sprell og moro, deriblant ”House of Cards” SP-versjon (Se hva som skjer videre på Snapchat – ”senterungdommen”), og selvsagt den tradisjonelle quizen, denne gang leda av quizmaster Sondre Ormset. Hvem som vant er det ingen som husker… Nok en gang må jeg få takke landsstyret, og ikke minst våre dyktige ansatte, for ei flott helg. For en inspirerende og knakandes flott gjeng!

Sumarleir Det var den tida på året igjen. Tida då sumarkledde senterungdomar samlast for å ha det kjekt i lag på sumarleir. Staden var Hove leirsenter på Tromøya ved Arendal, opplegget såg bra ut og alle dei om lag 50 ungdomane var spente på kva helga hadde å by på. Sondre Ormset Leiar av Møre og Romsdal Senterungdom Torsdag formiddag møtte ungdomane opp glade og nokolunde utkvilte. Det er trass alt ei lita verdsreise til Arendal, så mange hadde vore oppe nesten før sola. Vår kjære leiar Erling opna leiren før stortingsrepresentant for Buskerud Per Olaf Lundteigen fekk ordet. Han snakka mellom anna om klimaendringane. Og om du ikkje visste det er det betre bevist at klimaendringane er menneskeskapte enn at det er helsefarleg å røykje. Etter Per Olaf var det tidlegare stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane og superskuledebattant Erling Sande som snakka om taleteknikk og korleis vinne skulevalet. Ein kunne sjå kor opplyste alle ungdomane blei i løpet av dagen. Etter at vi hadde grilla middag dukka Daniel Kvammen opp og heldt konsert for oss. Stemninga kan best beskrivast som magisk! Etter konserten gjekk turen til stranda som låg rett nedanfor leirstaden for bading og volleyball. Dei mest ivrige volleyballspelarane heldt ut til det knapt nok var mogleg å sjå ballen i mørket i tolvtida. Dei har så korte sumardagar sørpå, veit du. Fredagen starta med debattrening. Vi vart delte inn i åtte grupper med om lag fire på kvar. Ei for kvart stortingsparti. Oppgåva var å førebu seg på ein skuledebatt. Etter lunsj og ei innleiing om beredskap frå rådgjevar i stortingsgruppa Hans

Petter Aasen var det duka for debattar. Høg underhaldningsverdi! Så godt som alle fekk prøvd seg på debatt og for mange var det første debatten dei deltok i. Etter debattane kom Anne Tingelstad Wøien og snakka om skulepolitikk og kva vi snakke om i valkampen for å skilje oss frå dei andre partia. Etter at Anne var ferdig og vi hadde ete middag, var det båttur i Arendals skjergard. Da vi la ut, låg skodda tjukk som graut, men den letna heldigvis i løpet av turen. Og med skodda letta den allereie gode stemninga endå meir. Kan melde om mellom anna spontanarrangert Beat for Beat-konkurranse og allsong på soldekket på båten. Etter båtturen var det nok ein gong duka for volleyballspeling. Denne gongen heldt dei ivrigaste ut til lenge etter at det var greitt å sjå ballen lengre. På laurdag var det tema klimapolitikk. Sentralstyremedlem Knut Skinnes og mannen som blei kåra til årets gamlis i Senterungdomen på Vårslepp i 2012, Kåre Gunnar Fløystad, presenterte oppgåver som alle fekk jobbe med i grupper. Både mål og verkemiddel blei presenterte frå alle gruppene. Då vi hadde funne ut korleis vi skulle redde verda, var det klart for fotballturnering. Den gjekk Lely-Kjetils robotarmé sigrande ut av etter 5

å ha slått laget til underteikna på straffesparkkonkurranse i semifinalen og teke ein ganske klar siger i finalen. Likevel stod nok dei tapande finalistane med nestleiar Arnstad og Gunnar Kaus i spissen for dagens beste innsats. I alle fall dagens høgaste roping. Somme mistenkjer nok general Sekkingstad for ureint spel i og med at ho var med å sette opp laga og gruppene og var på laget som vann turneringa. Sumarfest! Say no more, som dei seier i utlandet. God stemning allsong, grilling og endå meir god stemning. Det var lyst igjen då dei siste gjekk til sengs. Sundag var det mange sletne ungdomar som var oppe og (nokså) klare for engasjerande påfyll frå ordførarkandidat i Froland Mari Mykland. Ho gav fleire tips til kva vi bør gjere for å visast i lokalvalkampen. Etter dette avslutta Erling leiren og alle reiste kvart til sitt. Etter både lengre og kortare reiser er nok alle kome vel heim no. Alt i alt ei fantastisk helg. Vi gler oss allereie til sumarleiren neste år!

Fornybarutflukt med Senterungdommen God samfunns- og miljøpolitikk er Senterpartipolitikk. 13. mai ønsket Ås Senterstudenter og Klimapolitisk arbeidsgruppe å se nærmere på mulige løsninger til ”det grønne skiftet” som vil stimulere til samfunnsutvikling, og samtidig gi bærekraftige miljø- og klimaløsninger. Kunnskap både fra Borregaard fabrikker i Østfold og ASKO i Vestby gav mye faglig påfyll om muligheter og utfordringer som ligger foran oss innen de forskjellige fornybare seksjonene. Marit Strand Redaksjonen Dagen startet med oppmøte utenfor Samfunnet i Ås. Sola skinte, og vi var flere om å glede oss til tur. Med noe forfall i siste liten, blei vi ni stykker. Fem gikk inn i en bensindrevet Mercedes Benz C180, mens fire gikk inn i en strømdrevet Volkswagen e-up. Elbilen var et spenningsmoment, men vi hadde plottet inn hvor ladestasjonene var. Etter 10 minutter langs motorveien, tok vi av for å lade. Dette viste seg å være vanskeligere ved første øyekast enn hva ni hoder kunne klekke ut. Vi hentet en reservebensinbil i Ås, men lot den stå der inntil videre. Elbilen var tilsynelatende oppladet, og vi kunne ture videre. På Borregaard blei vi godt mottatt. Gisle Løhre Johansen, konserndirektør for Forskning og utvikling, og forretningsutvikling, gav oss en teoretisk innføring. Det viser seg at Borregaard er 126 år i 2015, og

sitter på mange godt bevarte hemmeligheter. De er opptatte av intern rekruttering, der alle bruker samme fagspråk, og at ingeniører og entreprenører i fabrikken etter hvert kan bli sjefer. Borregaard ønsker å formidle den hele og ekte sannheten om karbonet vi kan hente både fra olje og trevirke. Det er helt klart utfordringer for treindustrien politikere som oss må ta tak i. At det er samme avgiftssystem på naturgass fra Nordsjøen som for biogass fra Borregaard, er ett eksempel på feilslått politikk – om man ønsker et grønt skifte. Innføringen om bioenergi/biokjemi blei toppet med en skikkelig omvisning på Borregaard. En flink guide og ingeniør viste oss rundt. Det var begrensning på hvor mye bilder vi fikk ta, men i løpet av turen fikk vi se, lukte og røre på mye rart. Alle de ulike formene trefiber kan innta er forunderlig. Det samme er ligninet fra trestokken, som kan bli vaniljesmak i is og mye annet.

I god tro om at Borregaards elbil-lader hadde gitt fullt batteri, satte vi nesa nordover igjen. Det tok dessverre ikke lang tid før vi innså at ladningen hadde slått feil. Bilen ville snart gå tom for strøm. En gjeng reiste og hentet reservebensinbilen, slik at to bensinbiler kunne frakte flertallet av passasjerene tilbake til Samfunnet der neste innleder ventet. Elbilhistorien endte dessverre på en bergingsbil. ASKO Vestby ved miljøansvarlig Knut Håland fortalte om satsningen sin på fornybar energi ved deres lagerbygg, spesielt solenergi. ASKO og Norgesgruppen har et mål om å være 100 % forsynt på fornybar energi, både for det ordinære og det miljømessige regnskapet. Solceller er lukrativt da de i hovedsak bruker strøm til kjøling om sommeren. I tillegg produserer kjølerne varme som holder byggene selvforsynt med energi. ASKO har satt seg mål om full kildesortering, at 50 % av all transport baserer seg på forny-

vi i Senterungdommen må gjøre mer politisk med tanke på klima, mer innenfor vårt handlingsrom. Og en slik gruppe ville være en fin måte å være med å fremme god og ambisiøs politikk, og å kunne bidra til å heve kunnskapsnivået i organisasjonen.

bar energi og at energiforbruket er redusert med 20 % innen 2020. De er ambisiøse, men realistiske. Denne måten å jobbe på bør flere norske bedrifter hente inspirasjon fra. Når Knut Skinnes omsider kom med elbilen tilbake til Ås, innledet han om status og muligheter for vindkraft i Norge. Budskapet var klart og tydelig; Det er mye energi å hente i vind, også i Norge. I etterkant av de gode innledningene og mye faglig påfyll, satte en del av gruppa seg ned for å få ned på papiret hvilke tiltak Senterungdommen bør jobbe med framover. Dagen blei avsluttet rundt en bålpanne, etter vel fortært tacomiddag. Diskusjonen fortsatte langt utover kvelden, og samtlige ivret for det grønne skifte. Vi var samstemte om at grønne korridorer med ladestasjoner for elbiler må på plass flere steder i landet, og at brukervennligheten må opp.

Klimapolitisk arbeidsgruppe Knut Skinnes Leder Klimapolitisk arbeidsgruppe

Tanken med å ha en egen gruppe som arbeider med klimaspørsmål innenfor vår politikk, er ment som en supplement til politisk- og internasjonalt utvalg. Vi må ettertrykkelig sette fokus på vår tids største utfordring, og vår viktigste politiske gren; klima og klimapolitikk. Måten menneskeheten har behandlet jordens økologiske systemer de siste 250 år har ikke vært bærekraftig. Dette ser vi tydelig gjennom mer ekstremvær, varmere somre, kortere vintre, og en forringelse av naturressursene våre. Hver enkelt av oss må gjøre de endringene vi kan innenfor vårt handlingsrom. Vi må gjøre enkle miljømessige grep i hverdagen, samtidig som vi må forsøke å påvirke beslutningstagere i Norge og i utlandet til å ta bevisste valg, med tanke på klima og miljø. Tanken om klimapolitiskarbeidsgruppe begynte med et ønske om at 7

Ideen bak KPA var å lage et klimapolitisk manifest, men ved nærmere ettertanke kan fastsatt politikk slik som i et manifest være negativt i en sektor og et fagområde der det er stor forandring. Forutsetninger for og antagelser om hva som kan komme til å skje med klimaet, er i stadig endring. Vi får stadig nye metoder å beregne og forske på, samtidig som vi finner nye løsninger på ulike utslippsproblem. Derfor fungerer KPA i dag som en utvalg der vi forholder oss til og reagerer på ulike politisk relevante hendelser i Norge og Senterpartiet. Vi skal være med og påvirke i så stor grad vi kan, for å få i land en politikk som er mest mulig realistisk, ambisiøs og som akter å overholde togradersmålet. Senterungdommen, med klimapolitisk arbeidsgruppe i spissen, hadde store gjennomslag på landsmøte til Senterpartiet. Vi vil fortsette arbeidet med å realisere politikken vi fikk vedtatt på landsmøte. Gruppen består i dag av Ida R. Johansen, John Andre Storebø, Kåre Gunnar Fløystad og Knut Skinnes.

Gira på valkamp? Martine Holsæter Organisasjonssekretær

Det nærmar seg valkamp til og med gå debattar. F går bra! Det er mange so seg på vegen.

Plasser standen ein plass der folk går forbi.

2. Server kaffi og/eller noko etande – då er det lettare å få folk til standen. Gjerne mat med bodskap: bacon (- einaste valflesket du får hjå Senterpartiet i år) eller gulrot som ikkje er EU-godkjend.

Sentralstyret har laga ein VALKAMPMANUAL for at du skal få tips og triks til valkampen. For å få tak i denne er det berre å ta kontakt med nokon av oss på kontoret, så kan me sende han anten på mail eller i posten til deg. Dersom du har spørsmål eller berre vil slå av ein prat kan du gjere det òg, ta kontakt med fylkesleiar, nokon i sentralstyret eller oss på kontoret.

Ikkje ver redd for å ta kontakt. Det verste som kan skje er at folk seier nei.

Gjennomfør eit stunt eller to, prøv å få med media og pass på at det er lovleg. Døme på stunt: måle eit bodskap på nokre rundballar eller gjennomføre fylkesturne der ein er innom alle kommunane i fylket.

p med stormskritt og mange av dykk skal ut å stå på stand og kanskje For mange av dykk er det fyrste gongen i tillegg: Pust ut og slapp av; det om har gjort det her før deg! Her kjem dessutan nokre tips til å ha med

Arranger nattstand i sentrum ein fredag eller laurdag. Del ut refleksar, kaffi, vatn og kanskje til og med noko å ete på? Hugs å sjekke straumtilgongen på dagen medan butikkane er opne, dersom du treng det.

Skaff deg kunnskap, både om lokalsamfunnet, men òg om korleis debatten skal gå føre seg. Ring skulen på førehand, då er det lettare å møte førebudd. Kanskje skal de debattere gitte tema osv.

Førebu deg til skuledebatten. Skriv opningsinnlegget ditt ned på førehand og les det opp framfor spegelen eller for eit publikum før du går på debatten.

Hugs at du er på ”scena” heile tid, sjølv om du ikkje har ordet heile tid. Folk vil alltid kunne sjå deg, så kroppsspråk er viktig.

9. Bli med i facebookgruppa vår, ”Senterungdommens medlemsforum”. Der vil ein kunne utveksle idear og erfaringar gjennom valkampen.

10.

HA DET GØY!

HISTORISK PUST 1970 Asbjørn Ringen 1972 Svein Sundsbø 1973 Harald Bergrav 1974 Åsmund Berthelsen 1978 Gjermund Haga 1979 Eivind Reiten

1981 Ivar Skjerve 1983 Torun Dramdal 1984 Steinar Ness 1986 Marit Arnstad 1988 Erlend Grimstad

Sentrumsalternativet satt på prøve Ivar Skjerve Leder Senterungdommen 1981-82? Stridighetene om hvilken linje Senterpartiet skulle velge, var ganske ødeleggende for partiet på slutten av 70-tallet og begynnelsen på 80-tallet. Det var egentlig to alternativer: Sentrumsalternativet med et samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre inspirert fra Korvald-regjeringen i 1971, og sonderingslinjen som innebar et samarbeid med Høyre. Samarbeid med Arbeiderpartiet var aldri et alternativ fordi det rett og slett var utenkelig at dette partiet skulle samarbeide med andre i regjering.

1990 Anne Jortveit

Det var langt fra slik at det var bare Senterungdommen som stod for sentrumsalternativet. Jeg mener at mange i partiet 1994 Inge Bartnes støttet dette synet, men bare noen få i stortingsgruppe og sentralstyret våget å flagge 1996 Bjørn Arild Gram dette særlig høyt. Egentlig er jeg ganske sikker på at partiets leder på denne tiden, 1998 Sigbjørn Gjelsvik Johan J. Jakobsen, heller ikke var særlig 2001 Anne Beathe Kristiansen Høyre-vennlig. Men årene med dødgang i Stortinget etter 1972, uten noen form for 2002 Trygve Slagsvold Vedum innflytelse gjorde at pragmatismen fikk overtaket. Det var bedre med noe innflytel2004 Erlend Fuglum se, enn ingen. 2007 Christina Ramsøy I Senterungdommen mente vi at Høyre og 2009 Johannes Rindal Arbeiderpartiet var like ille. Begge hadde en politikk som virket sentraliserende, øko2011 Sandra Borch nomisk vekst var et mål, de stod sammen om kontroversielle vannkraftprosjekter 2013 Erling Laugsand som Alta-utbyggingen og de var enig om at Norge burde være med i EU. Når Senterungdommen skulle være tabloide i skoledebatter på den tiden sa vi at den største forskjellen på Gro og Kåre, var ”håret”. 1991 Audun Lågøyr

Stridigheter vil det alltid være i de fleste organisasjoner. Rett brukt er det et gode, men slik forholdet var på deler av 70-tallet

NÅR SENTERUNGDOMMEN SKULLE VÆRE TABLOIDE I SKOLEDEBATTER PÅ DEN TIDEN, SA VI AT DEN STØRSTE FORSKJELLEN PÅ GRO OG KÅRE, VAR ”HÅRET”.

var det ødeleggende. Åsmund Berthelsen har i en tidligere artikkel beskrevet dette i sin tid som leder fram til 1974 til 1978. Senterungdommen og partiet var rett og slett ikke på talefot. Det bedret seg noe med Gjermund Haga fra 1978, men endret seg kraftig med Eivind Reiten fra 1979. Sentrumslinjen stod like fast, men like fullt var det vår oppgave å arbeide for at Senterungdommen skulle få flere medlemmer og partiet større oppslutning. Da jeg ble leder i 1981 videreførte jeg denne linjen. Denne høsten kom en ny utfordring. Høyre dannet regjering med støtte fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Som en del av det parlamentariske grunnlaget måtte Senterpartiet svelge mange kameler for å sikre flertall for regjeringens politikk. Dette var ganske slitsom. Så rart det enn kan høres, var det faktisk en lettelse i Senterungdommen da partiet gikk inn i regjeringen i 1983. Dette kom klart til uttrykk på landsmøtet dette året. Selv om strategien tok mye energi, var sakene vi tok opp viktigere. Strategien og samarbeid er jo bare et middel til å oppnå mål. Desentralisering var den bærende ideen. ”Levende lokalsamfunn” var en visjon som står seg også i dag. Sentralisering var en trussel mot ”Levende lokalsamfunn” både på bygdene og i byene. Dette var ideer som det var lett å selge inn. Utenfor landets grenser hadde vi et sterkt engasjement for den tredje verden. Vi hadde nok større tro på effektene av bistand, enn ettertiden har vist av resultater. Men i Midtøsten-spørsmålet var vi viktige. Mange i partiet var Israel-vennlige, mens Senterungdommen så at det var to parter i denne konflikten. Dette mer nyanserte synet har vunnet fram i tiden etterpå. Jeg er fortsatt medlem av Senterpartiet.

RAPPORT FRA LOKALLAG

Telemarkingene kanaliserer krefter De starter opp nye lokallag, er gjengangere i avisene og er gira på å gjøre enda mer – Telemark Senterungdom kanaliserer krefter frem mot valget. Kristine Graneng Redaksjonen Det siste halvåret har det blitt startet opp et lokallag i Grenland. – Vi har hatt to offisielle møter hvor vi har fått innmeldt flere medlemmer og blitt bedre kjent med hverandre, sier leder i Telemark Ida Riis-Johansen. Men det er ikke nok for telemarkingene å bare være sosiale – de er også i stor grad med i den politiske debatten i fylket.

sjoner for el-bil i hele fylket. Det er et prosjekt vi har planer om å fortsette med rundt om i flere kommuner, sier Ida. I tillegg er trygg norsk mat og utbygging av strålesenter for kreftbehandling på sykehuset i Skien saker de har tatt opp. Den siste i samarbeid med de andre ungdomspartiene i fylket. Telemark Senterungdom sier seg likevel ikke fornøyd med det første. For tiden jobber de også med å få i gang et lokallag i Nome. – Vi har fortsatt en vei å gå for å bli mer aktive, men med mange engasjerte medlemmer og mye å gå på, ser vi lyst på tida framover, sier Ida.

– Vi har vært ute i media med Telemark og Siljan SP om hurtigladesta-

Regional valgkampskolering i Trøndelag Fylkesstyret i Sør-Trøndelag Senterungdom inviterte Hedmark og Nord-Trøndelag til valgkampskolering den 24.25. april i Trondheim. Vi var 15 engasjerte Senterungdommer som startet valgkampplanleggingen sammen under skoleringen.

for seg kunne starte planleggingen og gjerne bruke noen av de kreative ideene vi kom frem til. Vi fikk også besøk av senterparti-veteranen Ester Hasle, som ga oss et innblikk i Senterpartiets historie, helt fra oppstarten. Senere på kvelden ble det god stemning med Vømmøl (nordtrønderne tok ansvar her) og høylytte diskusjoner til langt på natt.

Anne Solberg Styremedlem S-T Senterungdom

Lørdag hadde vi kurs i mediehåndtering med Emilie Mehl. Hun ga oss nyttige tips om hvordan håndtere sosiale media og presse. Senere på dagen kom Heidi Greni og innledet om valgkampsakene, som en introduksjon til minidebattene vi hadde på slutten av dagen. I minidebattene fikk deltakerne prøve seg på å

Fredagen hadde vi gruppearbeid med temaet «Kreativ valgkamp». Sammen kom vi frem til mange ideer om hvordan vi skal få frem Senterpartiets budskap i valgkampen på en annerledes måte. Vi la også opp til at fylkeslagene hver

være for og imot ulike saker som er relevante for valgkampen. Emilie Mehl ledet debattene, og alle fikk prøve seg som debattanter. Viktig forberedelse til skoledebattene i høst! Mange fikk også erfaring med å argumentere for noe de i utgangspunktet ikke er enige i. Det ble en fin øvelse for å få et lite innblikk i hvilke utfordringer og muligheter høstens debatter byr på. Vi hadde en sosial og lærerik helg sammen, og vi i Sør-Trøndelag håper skoleringen ga giv og inspirasjon til valgkamp innsatsen fremover!

SENTERAUTISTANES KOMMUNEQUIZ Senterautistane er nokre Senterungdommar som driv med sære interesser, nerdete diskusjonar og konstant spreiing av funfacts. For å hylla kommune-Noreg før Jan Tore Sanner raserer ein av våre hovudinteresser, dagens norske kommunar, har Senterautistane laga ein rundreise etter mal av NRK P1s program Påskelabyrinten. Vonar du likar quizen, me kosar oss i alle fall mykje med den slags!

En tragisk hendelse i denne kommunen ble brukt som inspirasjon for den oscarnominerte danske filmen Jakten. En av tidenes lengstsittende Senterparti-ordførere kom også fra denne kommunen. Kommunen har valgt å satse store midler på en idrettsgren som mange mener er på vikende front i Norge.

Vi begynner Senterautistanes kommunereise i en kommune på Sørlandet. Motivet i kommunevåpenet kommer fra en langvarig kamp for å redde en norsk gnager som tidligere var svært truet, men nå er vanlig mange steder i landet. Arealet til kommunen er på størrelse med landet som målt i innbyggertall er verdens minste portugisiskspråklige land. Han som i navnevalg har latt seg inspirere av amerikansk geografi kommer fra denne kommunen.

Denne kommunen valgte å være i forkant av de politiske trendene og ble i 2012 en foregangskommune for mange stortingspolitikere. Kommunen har også tatt det spesielle grepet å gi en hedersbemerkelse til mange hageeieres største irritasjonsmoment. Fylkets lengste ligger i denne kommunen. Den var en gang verdens lengste i sitt slag.

Etter vårt syn har denne kommunen Norges desidert mest spesielle kommunevåpen. En av de viktigste idrettspionerene i nyere tid kommer herfra. Om man liker lange tuneller, kan denne kommunen være et godt alternativ til Vestlandet. Elva som kommunen er oppkalt etter, har lenge blitt sett på som Norges beste sjøørretelv og var før den ble infisert av gyrodactylus-parasitter også en av de beste lakseelvene i landet.

I nabofylket finner vi en bykommune der bynavnet står trykt på mange bruksgjenstander og antikviteter rundt om i de tusen hjem. Herfra kommer også han som trosset alle naturgitte forutsetninger og ble en av landets store vintersportutøvere tidlig på 2000-tallet. I tillegg kommer en av Arbeiderpartiets mest profilerte unge politikere fra denne kommunen.

Denne kommunen er den største i sin region. Kommunen er også ein av fire som har valt å halda på ein gammal namnetradisjon. Her finst det mellom anna ein ganske spesiell foss. Både ein av Noregs mest profilerte politikarar rundt årtusenskiftet og han som lurer på om nokon kjem til å komme, er herfrå.

Denne kommunen er en bokstav unna å dele navn med en trøndersk bygd mest kjent for jordbær. Hun som brøt en omdiskutert dialektbarriere i NRK kommer fra denne kommunen. Over halvparten av kommunen ligger på det som ikke er Norges største øy.

Eit av Noregs største og mest høgteknologiske forskingsmiljø ligg i denne distriktskommunen. Det eine idrettsanlegget i kommunen har eit namn som nok kan assosierast meir til høg sigarføring enn norsk breiddefotball. I tv-ruta den siste tida er kommunen kanskje mest kjent under eit anna namn. Ein foss her blei verna svært tidleg.

10.

En som likte å reise på gutteturer kommer fra denne kommunen. En forfatter fra en annen landsdel hentet for noen år siden en romantittel fra en elv i kommunen, og hvert år besøker mange norske ungdommer denne elva. Den østligste av de fem i fylket ligger her.

En av Norges mest prominente realitydeltagere kommer fra denne kommunen. Skiltproblematikk har stått sentralt her de siste årene. Du finner en av de største turistattraksjonene i landsdelen delvis i denne kommunen. Personer herfra har lokalt et svært spesielt kallenavn, men ingen er fullt ut i stand til å forklare bakgrunnen for dette kallenavnet.

11. 12

Fra svaret i spørsmål 10, flyr Senterautistane videre til det sentrale Østlandet. Målt i innbyggertall, er dette Norges største kom-

mune uten eget Vinmonopol. Selv om motivet i kommunevåpenet er et landbruksredskap, er senterpartioppslutningen i kommunen svært lav. En av Norges mest talentfulle vintersportsutøvere kommer herfra.

12.

Kommunesenteret i denne kommunen har tatt navnet sitt fra matvareindustrien, men det finnes ikke noen slike industrianlegg her i dag. Motivet i kommunevåpenet deles med en av de største kommunene i Midt-Norge og en tidligere Høyre-statsråd vokste opp her. Den som starter i Røros, går også gjennom denne kommunen.

13.

Denne kommunen har et navn som deles med en annen kommune, og navnet finnes også i et annet kommunenavn i samme fylke. Hun som takket internett da hun vant pris kommer herfra. Det samme gjør en som startet en musikkgruppe med spesielle opptakskrav og forgreninger over hele verden.

14.

Kommunen vi skal fram til her har et kommunevåpen som symboliserer en av de største turistattraksjonene i fylket sitt. Den deler navn med en nordamerikansk by som er målpunkt for det viktigste løpet i sin idrettsgren. Løpet har blitt vunnet av en nordmann to ganger. Kommunenavnet kom som et kompromiss etter sammenslåingen av de gamle kommunene og er hentet fra noe som ble delt av disse. Kommunesentret er nok mest kjent for hjørnesteinsbedriften, som produserer en vare som blir sett ned på av innbyggere i både Norge og utlandet.

15.

Denne kommunen er den kommunen utenfor Finnmark med flest voldstilfeller per innbygger, noe som høyst trolig har en sam-

menheng med hovednæringen i kommunen. Kommunen har fått navn etter elva som renner gjennom kommunen, og kommunens høyeste fjell regnes som det høyeste fjellet på “fjellfjell”. Kommunevåpenet deler et kontroversielt tema med en annen kommune i samme fylke. Han som har blitt kjent som gatereporter, kommer fra denne kommunen.

16.

Denne kommunen har et navn som skulle tilsi at den ligger ved kysten. Det er hjemsted til en av de mest folkekjære litterære figurene i Norge, i tillegg til hun som var en viktig varsler og derfor har fått en statue av seg i kommunen.

17.

Vi avslutter Senterautistanes kommunereise i en kommune som er opphav til en lang vannvei og innehar Norges minste av sitt slag, målt i areal. Kommunen har fostret en tidligere skikonge, som også kom høyt opp på hitlistene med en hyllestsang til hjemplassen. Det som ofte redder mange ustrukturerte nordmenn, er oppkalt etter en annen person herfra. Kommunen er en av de tynnest befolkede i Sør-Norge. Løysingsforslag kan sendast inn til senterautist@ gmail.com. Alle som sender inn svar, faktisk heilt uavhengig av antal rette, blir med i trekkinga av ein bokpakke som inneheld svært mykje snacks! Fristen for å svara er 31. august. Premien vil bli utdelt på landsmøtet i november, eventuelt ettersendt i posten for dei som ikkje skal dit.

ORDET ER FRITT

Morgenrøde i nord? Svalbard er i dag ikke så mye mer enn en forfrossen utpost mot nord-isen. En utpost befolket av gruvearbeidere, forskere og isbjørner. Men verden gjennomgår i dag dramatiske forandringer, og disse forandringene kan få store konsekvenser for Norge og for Svalbard. Den politiske verdenssituasjonen blir nemlig stadig mer tilspisset. Landegrenser blir igjen tegnet opp ved bruk av bajonetten, og drastiske klimaforandringer kan snart total forandre måten vi ser på vår isete koloni i nord. Chase Alexander Jordal Leder av Hedmark Senterungdom Verdenshavene blir stadig varmere, noe som fører til at isen ved polene krymper betraktelig år for år. Om ikke lang tid kan vi forvente tilnærmet isfrie somre ved Nordpolen. Og med disse isfrie somrene vil en ny og kortere handelsrute mellom Europa og Asia åpne seg. En handelsrute hvor Svalbards rolle vil bli avgjørende med tanke på muligheter for en logistikkbase og trygge havner. Med den fremtidige nordpassasjen til Asia, og Svalbards kritiske posisjon i forhold til den, vil det være godt mulig at Norge igjen kan gå en lys fremtid som sjøfartsnasjon i møte. For ikke å glemme oppblomstringen av liv og kultur som vil finne sted på øya. Problemet er at vi deler Svalbard med flere enn bare isbjørnen. Den

russiske bjørnen, som igjen har begynt å vise tenner, er også å finne på og i nærheten av øygruppen. Det er ikke lenge siden den sanksjonsrammede russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin dukket opp uten forvarsel på Svalbard, hvor han oppførte seg som om det var den reneste selvfølge at han uannonsert kunne oppholde seg på norsk territorium. Turneen til visestatsminister Rogozin ble møtt med milde protester fra UD, men hva mer kan vi gjøre når vår nabo i øst begynner å vise muskler?

nøytralitetsvaktposter som hurtig kan bemannes dersom det skulle bli trussel om krig. Det er i følge Svalbardtraktaten forbudt med fast stasjonerte militære mannskaper og installasjoner på Svalbard, men det er rett og riktig at vi med klar og tydelig røst våger å hevde suverenitet over øygruppa.

Svalbard vil spille en viktigere rolle i tiden som kommer, både nasjonalt og internasjonalt. Dette kan gjøre øygruppa interessant for andre. Det er på sin plass at vi iverksetter tiltak for bedre å kunne sikre norsk suverenitet på øyene. Tiltak som hyppigere patruljering rundt øyene av Kystvakten, og etablering av

Innlegg til Desentralist? Send det til kgr@sp.no. Maks lengde er 500 ord. 14

Vold og overgrep skal tales, ikke ties i hjel! Et av de største samfunnsproblemene vi møter er vold og overgrep i nære relasjoner. Problemet er stort, omfattende og alvorlig. men er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også som voksen. Vold og overgrep skal tales, ikke ties i hjel! Nordland Senterparti mener: • Temaet vold i nære relasjoner må inn som tema i samfunnsfaget. Det må være fokus på hvordan det skapes gode relasjoner innad i familien. • Informasjon i forhold til forebygging og bearbeiding av vold i nære relasjoner skal være tilgjengelig for barn og unge. Eirill Teigstad Leder av Nordland Senterungdom I 2014 ble det anmeldt over 250.000 forbrytelser i Norge, men mørketallene når det gjelder familievold, seksuelle overgrep og overgrep spesielt rettet mot barn er store. 1 av 10 kvinner har opplevd å bli voldtatt. Nesten 9 av 10 kvinner som rapporterte voldtekt kjente gjerningspersonen. Tallene viser at voldtekt i nære relasjoner er vanligere en overfallsvoldtekter. Forebyggingen mot overfallsvoldtekter er godt i gang, og nå er det på tide å se i retningen av det som foregår hjemme. Nordland Senterparti vil ha ned behandlingstiden på voldtektssaker, og ser derfor viktigheten av voldtektsmottak. Ved å etablere flere voldtektsmottak ved sykehus og legevaktene vil fysiske bevis sikres slik at sakene ikke bare blir ord mot ord, og dermed vil flere overgripere bli dømt

for sine handlinger ved anmeldelse. Mottakene gjør også en viktig jobb i forhold til henvisning til videre oppfølging og håndtering av krisereaksjoner. I situasjoner hvor voldtektene og\eller andre voldshandlinger foregår i nære relasjoner er det viktig å bevilge støtte til krisesentrene. Man ser ofte at i nære relasjoner blir fornærmede i saken utsatt for flere overgrep over lengre tid. Noe som beklageligvis fører til at vedkommende ikke oppsøker hjelp. Ved å styrke krisesentrene og utvikle disse til regionale sentre vil forholdene ligge mer til rette for å oppsøke hjelp både rettslig og helsemessig. Tabuer må fjernes ved å gjøre samfunnet bevisst på problemet. Det er en klar sammenheng mellom det å bli utsatt for vold og overgrep og framtidige psykiske helseproblem. Personer som er utsatt for fysisk eller seksuelle overgrep i barndom-

• Det må opprettes flere voldtektsmottak ved sykehusene og,- eller legevaktene. • Kommunale krisesentre må utvides til regionale krisesentre dersom nødvendig. • Seksualundervisningen må forbedres og være gjennomgående under hele utdanningslø-pet. Undervisningen bør blant annet ha sterkere fokus rettet mot grensesetting og sunne holdninger til egen og andres kropp. • Endre sedelighetslovgivningen slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke. • Det må opprettes rehabiliteringsprogram for overgripere som utfører flere overgrep over tid.

SENTERUNGDOM PÅ REISEFOT

REISEBREV FRA UTENRIKSTJENESTEN Jeg startet i januar på Luftforsvarets rekruttskole på Madla i Rogaland. Etterhvert kom tiden da vi skulle søke på tjeneste og tjenestested. Det var da jeg fant ut at det var mulig å tjenestegjøre i utlandet for Norge og NATO. Oppgaven var å jobbe for et norsk støtteelement ved en av NATOs baser i Europa. Og når dagen var kommet, endte jeg opp med å få ønsket mitt innfridd – jeg skulle til det store utland. Henrik Myhr Stjørdal Senterungdom Jeg var en av de få heldige som fikk muligheten til å reise utenlands i førstegangstjenesten, og nå hadde jeg havnet i Tyskland OG Nederland. Ja, en snedig kombinasjon! Jeg er nemlig så heldig at jeg bor i Tyskland og jobber i Nederland. I Tyskland bor jeg sammen med ei jente i et stort fint hus rett utenfor NATOs hovedflystasjon for deres overvåkningsfly AWACS. Der jobber hun, mens jeg reiser over grensen til Brunssum i Nederland, der NATO har et av sine hovedkvarter, der blant annet IASF-operasjonen i Afghanistan blir styrt fra. Jeg er ansatt som administrasjonsassistent/-soldat og jobber fra kontoret mitt inne på basen. Dagene mine består av svært mange varierte oppgaver: alt fra å holde god orden på spiserom og resten av bygget vårt, bestilling av alt av forbruksvarer, betale regninger som står på nederlandsk, noe som gjør at jeg lærer litt språk også, føre regnskap, hjelpe tjenestemennene i Nederland samt familiene deres med alt mulig. Jeg har også i oppgave å være sjåfør for den norske offiseren med høyest grad ved basen vår, noe som innebærer at jeg får kjøre til mange forskjellige steder i både Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. Det fører også med seg ganske mye venting… da er det greit å ha med seg en bok for å lese eller

Norwegian Support Unit, eller NOSU, jobber jeg og mine to sjefer, På den tiden jeg hittil har vært her samt 18 menn inne på hovedkvartenede, har jeg fått oppleve mye. Vi ret. Det at vi er kun to vernepliktige har blant annet vært på velferdstur i området mitt, har også sine bakdetil Normandie og besøkt Omaha ler. Det blir litt ensomt og kjedelig Beach som var en av strendene de i lengden. Man savner det å ha en amerikanske styrkene gikk i land vennekrets å være sammen med. på under D-dagen i 1944. Vi to som Hadde jeg ikke hatt kontakt med bor sammen har vært flere turer til alle de jeg jobber med på fritiden og Brussel og besøkt de andre verne- i helgene, ville det nok blitt ganske pliktige som tjenestegjør i utlandet. ensomt. Der har vi testet ut shopping- og pubfasilitetene og ikke minst nat- Men jeg må understreke hvor heldig telivet i byen, noe som jeg, til tross og begavet jeg føler at jeg har vært. for at det er EUs hovedstad, må si Det å tjenestegjøre i utlandet i førat var veldig bra. Jeg er, som man- stegangstjenesten, er noe svært få ge også vet, ganske interessert i fly, får muligheten til å prøve. Noe jeg og da passer det også svært godt for tror kan åpne for mange fine muligmeg å bo rett utenfor en av NATOs heter videre i forsvaret og i det sivile hovedflystasjoner, samt ikke langt etter endt tjeneste. fra den travle flyplassen i DüsselTilslutt vil jeg sende en hilsen til dorf. den kuleste og råeste ungdomsorPå støtteelementet som kalles for ganisasjonen jeg vet om! mobil til å spille på.

ANSVAR FOR ETISK KLESHANDEL? Har vi et ansvar for hvor vi legger igjen pengene våre når vi kjøper klær? Det er mye som må på plass før vi som forbrukere kan ta opplyste valg om hvor vi handler klær. Senterungdommen setter fokus på denne saken i sommer!

HVEM BETALER FOR KLÆRNE VÅRE? Når vi har muligheten til å handle billige klær, er det ofte andre som må betale en høy pris på våre vegne. Nordiske sko- og kleshandel holder ikke gode nok etiske standarder til utenlandsk tekstilindustri. Som norske forbrukere bidrar vi til en fortsettelse av meget dårlige arbeidsvilkår og levelønn for tekstilarbeidere som jobber i lavkostland i andre deler av verden. Victoria Skeie Valgkampmedarbeider i Senterungdommen Fremtiden i våre hender er Norges største miljøorganisasjon som arbeider for at grønne og etiske valg skal bli lagt til rette for forbrukere.

De setter tre mål de ønsker å se gjennomført for en etisk kleshandel. Først, at det skal bli lettere å for allmenheten å kunne kjøpe klær de har kunnskap om at er etisk produsert. For det andre, at alle arbeidere som syr klærne som kommer i butikkene våre har en lønn de kan leve av. Sist, at levelønn, ei lønn som dekker de grunnleggende behovene til arbeideren og familien dens og også gir litt rom for sparing eller uforutsette utgifter, skal bli en del av etiske retningslinjer som alle kleskjeder er pålagt til å følge.

sert og ikke minst hvem som produserte dem. I ettertid skriver deltaker Frida Ottesen for Framtiden i våre hender at «i løpet av disse 8 timene som syerske, følte jeg på utmattelsen, sulten, trøttheten og skuffelsen av å ha jobbet i 8 timer og bare tjent tre dollar (tilsvarer omtrent 18 kroner). Som tekstilarbeider er dette penger jeg skal overleve på.» Hun ber lesere om å spørre seg om dette er riktig for at vi skal kunne gå kledd slik som vi ønsker når vi kjenner til denne grusomme sannheten.

To viktige ting må skje for å kunne «Sweatshop – dødsbillig mote», bidra til å forsikre bedre arbeidsden prisvinnende dokumentarseri- forhold for tekstilarbeidere. Dette en til Aftenposten, har satt fokus på er åpenhet om leverandørlister og klesindustrien. Temaet er blitt dis- revisjonsresultater. Norske kleskjekutert mye i offentlige medier det der burde være åpne om alle ledd siste halvåret. Tre unge mennesker i produksjonen av sine produkter. dro til Kambodsja og fikk se hvor- Det burde være lett å finne adressedan klærne deres faktisk ble produ- ne og kontaktinformasjon til leve-

randører på nettsidene til kleskjedene. I tillegg til dette burde selskaper ikke legge skjul eller nekte å svare på spørsmål relatert til produksjon. Dette vil gjøre det både enklere for ulike organisasjoner å undersøke menneskerettighetsbrudd, og også for oss forbrukere å opplyse oss selv om produktene vi handler. Senterungdommen står hardt fast på at selv om menneskerettighetsbrudd skjer i Bangladesh, er det fortsatt brudd vi føler på. Etikk er viktigere enn geografisk avstand. Revisjonsresultater vil bistå til å opprettholde at riktig informasjon blir formidlet og at arbeidsforhold blir overvåket. Om en kleskjede dropper eller får en ny leverandør, kan arbeidsforholdene være mye annerledes på den nye fabrikken. Framtiden i våre hender skriver at kleskjedene som et minstekrav burde publisere

revisjonsresultatet en gang i året. Senterungdommen har valgt å føre en kampanje for oppfordre til bedre kleshandel i Norge dette året, blant annet ved å markere den stygge sannheten om kleshandel i Norge på sosiale medier. Det er viktig å tenke på hvilken rolle vi har som enkeltindivid her i Norge. Vi er kanskje det ytterste leddet, men det er mulig for oss å ta ansvar for vårt eget forbruk. Ved å handle på butikker med større åpenhet om sine leverandører eller å handle på etiske kleskjeder, kan vi endre forbrukermønsteret. Enda mer miljøvennlig kan vi være om vi handler mindre og endrer mønsteret på den måten. Selskaper produserer etter vårt behov. Dette er det viktig å huske på!

BYGDEPROFILEN

VOSSAGUTEN I SKISPORET

Dei har gått i nesten to timer då oppløpet endelig byrjar. Det siste stykket av femmila i Kollen. Til lyden av kubjeller og heiarop, girer dei om. Forbi dei norske flagga, mariusgenserane og anorakkane på tribuna. Dei gjer det siste dei har, dei seks som er i tett: ein italienar, ein svenske, ein kviterussar. Tre nordmenn. Då sler han til, Sjur Røthe. Kjemper side om side med Cologna dei siste meterane. Photo finish. Det går nokre minutter før Røthe verkeleg kan slippe jubelen laus. «Mi største idrettsoppleving skjedde nok i vinter da eg vann 5-mila i Holmenkollen,» seier 26-åringen eit halvt år etter. 20

Kristine Graneng Redaksjonen Det er likevel ikkje der historia startar. Som mange andre av dei norske vintersportsutøverane, vaks også Sjur Røthe opp på ein liten stad, nærare bestemt Voss. Den oppveksten ville han ikkje vore forutan: «Oppveksten på ein liten plass som Voss har betydd utruleg mykje for meg. Eg ville ikkje bytta plass for oppvekst om eg kunne velja, og om eg ein gong får ungar, kunne eg godt tenkt meg at det får veksa opp i Voss.» Voss, med mellom anna toppidrettsgymnas og Ekstremsportveko, er neppe den verste plassen å vakse opp om ein liker å vere aktiv. For Sjur har det betydd mange fine idrettsopplevingar som han set høgt. «Å bli banens beste spelar under ein liten fotballcup i Sverige som 14-åring var og ei utruleg stor oppleving for ein liten gut frå Voss.» Det er altså ikkje berre i skisporet han har oppholdt seg gjennom åra. «Eg har alltid vore allsidig og drive med mykje forskjellige idrettar. Spelte fotball fram til eg var 16 år. I tillegg gjekk eg på idrettsskule, har prøvd hockey, skihopping, kombinert, sykkel også vidare. Allsidigheita har heilt klart vore ei viktig brikka for at eg er kome dit eg er.» Og han har komme langt. Verdscupdebuten hadde han i 2009, og i VM i Val di Fiemme i 2013 tok han både gull med stafettlaget og ei individuell bronsemedalje på tremila. «Det var ganske enkelt å velja å satse 100% på langrenn. Eg hadde lyst til å sjå kor god eg kunne bli og merka litt etter litt at eg nærma meg toppen, fyrst som junior og etterkvart som senior. Dei siste åra har eg blitt meir og meir seriøs i satsinga som skiløpar.» Men det har ikkje vore berre medgang i skisporet for vossaguten. I Falun fekk han høve til å troppe

inn som reserve då Martin Johns- at han kanskje endar opp som bygrud Sundby var ute med sjukdom. dagut på Voss igjen. Tremila med skibytte. Favorittdistansen. Skuffelsen var stor då han måtte bryte. Årsaka var i hovudsak problem med ryggen, noko han har slite med over lengre tid. «Eg trur nok ein kan takle motgang uansett kor ein kjem i frå, men moglegheita til å få hjelp hjå lokale bedrifter kan kanskje vera enklare når ein kjem frå ein liten plass. For min del har eg fått mange tilbud om hjelp av lokale bedrifter når eg hadde problem med ryggen min. Det har hatt stor betydning for meg.» Sjur Røthe er oppteken av det samhaldet ein ofte får når ein kjem frå ei bygd. «Dei små forholda på bygda trur eg kan gjera at ein får meir forhold til sin heimplass. Eg for min del har veldig lyst til å framstå som vossing når eg er ute og konkurrerar.» Han seier dette er ein av dei fordelane ein har når ein er idrettsutøvar frå bygda. «I tillegg er nærheita til lokalmedia og lokalbefolkninga ein positiv effekt ein ikkje vil få på samme måte i ein storby.»

DEI SMÅ FORHOLDA PÅ BYGDA TRUR EG KAN GJERA AT EIN FÅR MEIR FORHOLD TIL SIN HEIMSTAD. EG FOR MIN DEL HAR VELDIG LYST TIL Å FRAMSTÅ SOM VOSSING NÅR EG ER UTE OG KONKURRERAR. «Min motivasjon ligg i å sjå kor god min vetle kropp kan bli som skiløpar,» seier Sjur. Han held no til i Lillehammer, ein stad han valde på grunn av eit godt skimiljø og unike treningsfasilitetar, fordi han hadde mange kompisar der, men òg fordi størrelsen på byen gjev den nokre likheitstrekk med Voss. Med det utgangspunktet har han ikkje tenkt å gje seg med det fyrste: «Eg ser for meg å forsetja som skiløpar i 6-7 år framover. Eg håpar å kunna utvikla meg slik at eg kan satse vidare 100 %.» Og så ser han ikkje bort i frå

FOLKEVALGT

Veien til Fylkestinget

Terje Riis-Johansen

Jeg og Terje Riis-Johansen møtes i Oslo, nærmere bestemt på Ullevål Stadion før Norge-Azerbajan (0-0). Etter å ha holdt en innledning, er han på Norsk Toppfotballs kontor og lader opp til landskamp. Det har vært en lang dag med flere møter, men han er i godt humør. Marit Strand Redaksjonen Riis-Johansen har vært aktiv politiker siden 1991. I en alder av 23 år fikk han plass i Skien bystyre og Te-

lemark fylkesting. To år seinere blei han Stortingsrepresentant. Han har hatt en rik karriere, blant annet som politisk rådgiver i Finansdepartementet, statsråd i Landbruksog matdepartementet, og statsråd i Olje- og energidepartementet. I dag er han Fylkesordfører i Telemark, gift og far til tre barn.

vet mest med den siste tida. I løpet av den siste perioden, de siste fire årene, har næringsutvikling vært viktigst for meg. Vi har hatt besøk av utenlandske selskaper, tatt imot norske bedrifter og forsøkt å legge til rette for næringslivet. Næringshager mener jeg for øvrig er fantastisk: Vi bør ha en i hver eneste kommune. I mindre bedrifter og foretak Hva har du drevet med i Fyl- med 1-2 ansatte, er det fint å kunne kestinget den siste tida? ha møteplasser som f.eks. et felles I dag har jeg vært i Oslo på pres- lunsjlokale. Flere mindre bedrifter sekonferanse. Vi presenterte det vi kan bidra til å bygge hverandre opp. mener er den beste plasseringen for Vi i fylkeskommunen mener næregjeringas nye veiselskap, nemlig ringsutvikling er viktig fordi vi vil i Telemark. Det er det jeg har dre- tilby arbeidsplasser til unge par 22

som ønsker å slå seg ned i vårt fylke. Det må være jobbtilbud til to, ikke bare til én. Det er framtidsretta og meningsfylt å jobbe for flere arbeidsplasser, og å bidra til å gjøre Telemark mer attraktivt. Hvordan trives du i Fylkestinget? Etter å ha vært på Stortinget under EU-kampen med slossing, spenning og seire, samt å ha vært landbruksminister og energiminister med engasjement for mat, miljø og langsiktighet, var det et privilegium å få komme tilbake til Telemark. Det å få jobbe med prosjekter i Telemark er spennende! Som Landbruksminister fikk jeg påvirke en av Norges viktigste næringer. I Olje- og Energidepartementet forhandlet jeg frem de grønne sertifikatene. Det var utrolig givende. I Telemark er jeg opptatt av å kunne tilby arbeidsplasser til stadig flere, som igjen bidrar til å løfte hele fylket. Det er meningsfylt å kunne påvirke. Vi med grønne huer må være tilstede der beslutninger blir tatt! Hvilke positive og negative sider er det ved å sitte på Fylkestinget? Jeg må si jeg er relativt resultatorientert – eller egentlig ekstremt resultatorientert. Tanken på opposisjon er derfor lite lystelig. Jeg er politiker for å få til det jeg og partiet mitt syns er riktig. Baksiden er da når vi har manglende oppslutning og innflytelse. Samarbeid og kompromiss kan være en utfordring, men også noe positivt. Det verste er når du innser at det du vil ikke er mulig å oppnå. Dagens regjering gir meg

fysisk vondt. At Frp har Landbruksog Matdepartementet (LMD) plager meg, men jeg har akseptert at det var valgresultatet. Heldigvis er vi en herlig gjeng i Telemark. Jeg er like motivert for å drive valgkamp i dag som for 25 år siden. Det er uhyre viktig å bygge et lag med gode folk. Folk som vil deg vel og kan gi deg gode tilbakemeldinger. Når jeg satt i LMD og OED og det var tøffe tider, hadde jeg folk som stilte opp med kritiske tilbakemeldinger og opp-backing. Det gjør at du kommer sterkere ut av slike tider.

med 4H til Gambia, og bo der ett år. Det var et utviklingsprosjekt der vi skulle få jobbe med lokalbefolkningen. En fantastisk mulighet! Samtidig vurderte jeg å studere videre på høyskolen. På samme tid blei jeg i tillegg spurt om å stille på kommune- og fylkestingslista hjemme. Jeg valgte det siste. Det ene førte til det andre, og jeg blei valgt inn i bystyret og fylkestinget.

Tøffe valg som dette handler mye om ryggmargsfølelse. Du må stole på deg selv. Du kan prate med eldre, kloke mennesker, det er alltid lurt. Men du må ta beslutningen selv og tro på den, om ikke vil du angre. Hvordan har du kommet deg Under et møte i partiet satt jeg til dit du er i dag? bords med Anne Enger, tidligere Jeg har aldri blitt stilt det spørsmå- partileder. Jeg spurte henne hva let før, selv etter alle de intervjuene hun var fornøyd med i sin politiske jeg har opplevd gjennom tida. Jeg karriere. Hun sa det blant annet var må vel si det kommer av engasje- å få regissere sin egen avgang. Detment, at det nesten bare handler te stod i hodet mitt da jeg blei spurt om engasjement. Opp gjennom om å stille til valg som fylkesordføårene har jeg gått opp en løype jeg rer, mens jeg satt i regjering. aldri kunne forutsett. Det er mange tilfeldigheter på veien. Da jeg blei Det kan være flere valg som er riktig spurt om å stille som fylkesordfø- ut ifra et verdiperspektiv. Det vikrerkandidat, hadde jeg sittet 5 ½ tigste er at du evner å ta det valget år i regjering. Det føltes langt unna som er rett for deg. hjemme, barn og kuer. Spørsmålet kom til rett tid, og jeg takket ja. Jeg Så det var politiker du ville hadde lyst til å fortsette som poli- være? tiker, og syns det var fint å slippe å I hodet er jeg først og fremst bonde. pendle. Selv under møtene i Oslo i dag, har jeg olje på henda etter traktorkjøNår Senterungdommer står ring til midnatt i går. Og prosjekter ovenfor slike veivalg, hvordan som å bygge fjøs hjemme er høyt skal de vite hvilke valg som er prioritert. Men engasjementet for rett? samfunnet, utvikling og landbruk Det spørsmålet har jeg heller aldri går utover traktorkjøringen. Samtiblitt stilt før! Jeg har et eksempel dig må jeg si at når det er tøft i den fra veivalget da jeg ble politiker. I politiske hverdagen, er det innma1991 var jeg blitt valgt ut til å reise ri godt å komme hjem til gården og 23

landbruket. Jeg er takknemlig for å kunne holde på med det jeg driver med. Er det mulig å jobbe seg i hjel i Fylkestinget? Jeg mener en må være ærlig med seg selv på hva man makter. Tenk langsiktig, og ha ting i balanse. Studier, jobb, engasjement – det må være i balanse. En gang i løpet av studietida trodde jeg det var influensa som gjorde meg sjuk. Da hadde jeg BU-møter om natta, ønsket å forandre verden, og var rimelig energisk. Dette gikk på helsa løs. Å forandre verden får du først til om du skaper balanse i hverdagen din. På den måten kan du høste av overskuddet. Og overskuddet kommer av og til, ikke hele tida. Det handler om tre ting: Du må sove, spise og trene. Jeg legger meg kvart på elleve om kvelden, og står opp klokka seks stort sett hele året. Du må ha struktur og orden på ting. Da jeg satt på Stortinget, satte jeg alltid av tid til en gåtur og tv-titting om kvelden før jeg la meg. Jeg fikk roet ned, og så fikk jeg en god natts søvn. Hvordan får Senterungdommer bygget kompetanse til å kunne sitte i Fylkestinget? Jeg vil på ingen måte anbefale å bare peise på. En er nødt til å bygge stein på stein. Utvikling kommer av å ta små skritt av gangen. Da jeg var 20 år, gikk jeg i en radiodebatt og dummet meg ut. Det var surt, men jeg lærte av det. Du må ville noe og så opparbeide deg trygghet til å få det til. Du trenger ikke bruke 20 år på å bygge deg opp, men du må vite hva du driver med. Kunnskap er under-

vurdert i politikken. Uten kunnskap blir du feid av banen; du må vite hvorfor du mener det du mener. Sett deg ordentlig inn i sakene du brenner for. Nå om dagen syns jeg Senterungdommen er inne i godt spor, der de jobber bevisst og baserer seg på fakta. Erling Laugsand er strålende, og det virker som han har med seg mange flinke folk. Når Senterungdommer bygger seg opp kunnskap, kan de gjøre gode utspill. Synlighet er viktig i politikken, og det er enkelt om man veit hva man vil.

5. Tydelig budskap: Vær bevisst på

ordene du bruker, hold det enkelt, og gjenta det. Riis-Johansens valgkampord er «Hele Telemark», som det ligger mye politikk i. Jens Stoltenberg, som jeg jobbet under, gjentok samme setning overalt. Noen blei lei, men folk flest satt igjen med budskapet hans. Senterungdommen bør være bevisst på å nå ut med ett budskap. Du klarer ikke å formidle et helt partiprogram til 18-åringer.

Vil du gi en hilsen til DesentraHvordan kan Senterungdom- lists lesere? mene bli synlige? Riis-Johan- For det første, har jeg sjelden vært sens fem tips! så stolt av Senterungdommen som 1. Substans: Sett deg inn i saken. jeg er nå. Dere er korrektivet til Det må være et innhold i saken du Senterpartiet og drar oss i rett retning. Sammen må vi gjøre et godt vil fremme. valg, der Senterungdommen bidrar 2. Konfliktlinjer: Media er ikke til å dra opp stemninga. opptatte av saker der alle er enige. For det andre, vil jeg oppfordre Slik sett gir det oss (dessverre) en Senterungdommen til å jobbe hardt fantastisk mulighet at Frp sitter i videre med klimasaken, og vit hva regjering. Vi har mange saker der vi dere snakker om. Der virket det har vidt forskjellige meninger. under landsmøtet (i partiet 20.-22. mars) som at Senterungdommer er 3. Timing: Du må være påskrudd, nå. Hold trøkket oppe! og kunne kaste deg rundt når en sak er aktuell. Telemark Senter- For det tredje, ha en menneskelig parti fremmet en sak om grønne inngang på det. Dere må ta vare korridorer der elbiler har flere la- på hverandre. Senterungdommen destasjoner. Denne saken var det skal være en organisasjon der folk flere andre partier som benyttet seg føler seg velkomne. Vi ønsker ikke av i andre regioner, uten at Sp-laga baksnakking eller skjulte kanaler, hang med. Det var synd! men et godt arbeidsmiljø og klima. Senterungdommen skal være et 4. Etabler troverdighet: Du må hyggelig sted å være! være redelig og ryddig med journalister. Ikke lov dem en sak, for så å gå ut i ei anna avis. Hold det du lover. 24

KULTURSIDENE

HVERDAGSPOETEN Aleksander Herseth Leder av Oppland Senterungdom Du ska få ein dag i mårå «Du ska få en dag i mårå» har du kanskje hørt i mange sammenhenger, «som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel». Dette er ei vise som Prøysen skrev til sin mor da hun lå på sykeleiet i sine siste dager. Hun var nemlig redd døden. Før hun møtte Olaf, Alf Prøysens far, hadde hun nemlig et annet barn, en såkalt «lausunge» som det oftest kaltes på den tida. Barnet var født utenfor ekteskapet, og Julie var redd for at dette skulle gi grunnlag for at hun selv ikke skulle komme inn perleporten. Men Prøysen minnet henne om: «Og så lyt du hugse orda dine frå den gongen du var lægdjinte, at det kjæm en dag i mårå. Da ska du bli rein, mor!» Eventyr og døden Ei anna vise som er skrevet omtrent i samme duren, er visa «Eventyr». Den handler om en gutt som ligger og prater med døden om alt galt han har gjort. «Og slik som je ljaug je var æiller som folk, je er skuldig a Klara for tre liter mjølk, je fekk med ei krone og enda litt tel og det var tel en Coca og en karamell». Døden svarer så rolig på alle hans «synder», helt til gutten finner ut «Je trudda at dauen var fali og stygg, men du leie meg du, du er rolig og trygg. Nå er je så trøtt, får je legga meg ned i armkroken din der je trur je finn fred? Ja, her skær du såvå, sa dauen» Hverdagspoeten At Prøysen mange ganger setter ord på livets problemer og livets man-

ge gåtefulle spørsmål, er klart, men han er også en hverdagspoet. Han gir ord til våre gjøremål og til våre vante ting. Slik som f.eks. «Slipsteinsvælsen», hvem har vel egentlig tenkt på hvordan nettopp slipesteinen regjerer over døden og livet. Hva er det vel som kvesser Djevelens ljå? Jo, det er den gamle slipesteinene som står bakom låveveggen. «Slipsteinsvæilsen går og går, og nå er det je som drær sveiva i år. Slipsteinsvæilsen går og går. Å, blommer, å jinter, je veit hå de får! Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med, så kjæm dom i mårå og meie dekk ned, så tona som du høre i kveldsro og fred, det er slipsteinsvæilsen som går, og går, og går…» Visa hennes Hilma Ei annen Prøysenvise jeg har blitt meget glad i, er «Visa hennes Hilma». Som Prøysen selv sier: «Hu Hilma kunne så ven ei vise som stilte hunger og slep og slit, og midt i subbet og fuglelorten, hu kom med verset om perleporten, og stunde dit.» Prøysen skildrer på en mesterlig måte Hilmas hverdag. Jo, den er preget av «slit og armod», men hun har ei tro. Hun har ei tro på noe mer i tilværelsene. «På fysste benken ved talerstolen på bedehuset hu satt og såg, og var Maria som satt og lydde, mens lus og kakerlakk krek og krydde, og lorten låg». Hva skal man si? Selvfølgelig er det tragisk, men likevel, det er liksom noe ved «Hu Hilma» som gjør at man blir glad i henne. Hun er liksom seg selv lik. Hun lever i sin egen lille atmosfære. «Så vart hu bråsjuk, hu smilte salig da pusten stæinse sitt stutte drag, men visa leve og stille smer25

te i mangt et troskyldig lite hjerte, den dag i dag.» Og slik klarer Prøysen den mesterlige oppgaven. Han kobler sammen tro og armod til ikke bare å være elendighet og fattigdom, men som et helt liv for en menneskesjel. Han ser lyrikken i hverdagen og finner de riktig orda. Ikke de som er for romantiske eller for naturalistiske, nei, han finner de orda som balanserer skjemt og alvor på den gylne middelveg (Prestvægen).

Om hæin er borte så lever’n lell Død, tenker du kanskje. Denne artikkelen handler da bare om død. Ja, vel. Død er vel likeså bra som noe annet, er det ikke? Synes du det burde vært kjærlighet og lykkelig elskov? Nå vel, alt kan skje og døden kommer ingen utenom. Men en ting vet jeg. En hverdagsfilosof som Prøysen er verdt å nevne i alle fall, så kan du fritt velge «Husmann-

spolkaen» eller «Trassvisa hennes Tora», men en ting vet vi: «om hæin er borte så lever’n lell».

#Senterungdommen

@idariis97

@oppland.senterparti

@hansingemyrvold

@annetwoien

@senterungdommen

www.facebook.com/Senterungdommen

www.senterungdommen.no 26

@superbetzy

@stjordalsul

SITERTE S I TAT E R SITERTE S I TAT E R

”Ååå, hest!” - Martine ”Yes!” Pause. ”Hata dei!” - Sara

”Jeg begynner å bli sulten. Kanskje jeg må spise et beitedyr snart.” - Erling

”E Daniel Kvammen frå Møre og Romsdal?” - Sara ”Nei, frå Geilo.” - Martine ”Åja, da syng ikkje han på dialekt.” - Sara. ”Jo.” - Martine

”Si et yrke. Ja, bonde da for eksempel.” - Oda Stølen ”Sjølv om sauene ikkje kjem seg på fjellbeite, treng ikkje det bety at det blir vanskeleg å mobilisere til Senterpartiet sin valkamp.” - høyrt på strategimøte i lokallag på Vestlandet

”Du må ha sett mye på Kykkelikokos for å stemme på et parti på grunn av resirkulering.” - Erling ”Lurer på hva Bowler driver med nå?” - Thomas Haug

Vinnerlaget fra fotballturneringa på sommerleir! Bak fra venstre: Håvard Killie (Troms), Nils Ramsøy (Nord-Trøndelag), Kjetil Slettebø (Rogaland), Arnt Ellingsen (Nordland). Foran: Viel Heitmann (Buskerud), Sara Sekkingstad (Hordaland) og Regine Solli (Troms) 27

Returadresse: P.b. 1191 Sentrum, 0107 Oslo

Generalens hjørne Gira på valkamp! SUMAREN ER GODT I GONG, og vi er nett kome attende etter ein fantastisk sumarleir, der både sol, grilling, konsert og bading stod på dagsorden. 50 ungdomar reiste frå sumarleir gira og klar til valkamp. Ein perfekt start på nokre spanande månadar som ventar oss. Her på kontoret har vi for lengst gått inn i valkampmodus. Materiellet er kome i hus, brosjyra er i trykken og valkampmedarbeidaren har inntatt kontoret. Saman med dykk er vi klar til å stå på og gjere ein bra valkamp. Senterpartiet har nesten 1200 ungdomar på listene rundt i heile landet. Berre Arbeiderpartiet har fleire ungdomar på listene enn oss. Det er noko å glede seg over når vi no går inn i valkampen. Det viser at Senterpartiet satsar på ungdom. La oss saman gjere ein innsats og få ungdom vald!

Verv støttemedlemmer! Alle over 30 år har moglegheit til å vere på lag med oss senterungdomar, sjølv om dei er for gamle til å vere ordinære medlemar. Eit støttemedlemskap kostar 350 kroner, betalast inn til kontonummer 2085.07.13015, og betalinga merkast med namn. Her er det berre til å hive seg rundt og verve støttemedlemar, anten det er på eit lokallagsmøte i partiet eller i andre høver.

Enno ei gladnyhende er at vi i skrivande stund har 1643 betalande medlemmar. Alt peikar i retning mot at vi vert større enn kva vi har vore dei siste 15 åra, og med denne farten har eg trua på at vi klarar 2000 før valet! Eg gler meg til å gå inn i valkampen med det største Senterungdomslaget dei siste 15 åra. Då gjeld det berre for meg å sei god sumar, god valkamp, og til slutt ei lita påminning om å verve fleire medlemar. Sara Hamre Sekkingstad Generalsekretær