Desentralist no. 2-2014 by Senterungdommen

DESENTRALIST SENTERUNGDOMMENS TIDSSKRIFT NO 2 - 2 0 1 4

Redaktørens hjørne

Innhold Landsstyret og sentralstyret

Side

Friskt pust i lokalpolitikken

Side

+Bygda Side 8 Lokallagsrapport

Side

Arendalsuka

Side

Ordet er fritt

Side 14

Senterungdommen på reisefot

Side

Sommerjobb på Stortinget

Side

Et blikk utenfra på norsk skole

Side

Årsmøtetips

Side

Bli kjent med Martine

Side

Lesekroken

Side

ET ANNET SIKKERT HØSTTEGN er at det er årsmøtesesong, både i lokallag og fylkeslag. Er du usikker på hva som må til for å få et bra årsmøte eller er ute etter å gjøre det lille ekstra ut av møtet? Organisatorisk nestleder Gunnar Kaus har delt noen av sine tips om hva han mener må til. FREMOVER ER DET også en gyllen anledning for de som er engasjerte i lokalsamfunnet sitt til å få en plass på listene til kommune- og fylkestingsvalg. Mange steder er nominasjonsarbeidet allerede i gang, og da er det bare å melde interesse! I artikkelen ”Friske pust i lokalpolitikken” deler fire unge lokalpolitikere sine erfaringer og tanker om å være unge i lokalpolitikken. Vi håper det inspirerer flere til å stille som folkevalgte!

Siterte sitater Side 23 Generalens hjørne

Side

SELV OM SOMMEREN ikke helt vil gi slipp enda, i hvert fall ikke her i Trøndelag, er det mye som tyder på at høsten er på innmarsj. Etter mye om og men har endelig de fleste elever funnet plassen sin på skolen og lærerne har bedre forutsetninger til å gjøre jobben sin enn det lenge så ut til at de skulle få. I dette nummeret av Desentralist har vi tatt en prat med Lars Olav som har valgt å ikke gå på skole i Norge, men har dratt til Swaziland for å få undervisning på en internasjonal skole.

Fyll koppen med noe varmt og lad opp til en spennende høst med dette nummeret av Desentralist! Vi håper dere koser dere!

24 Kristine Graneng Redaktør

HVA SKJER?

Ansvarlig redaktør: Sara Hamre Sekkingstad Redaksjon: Kristine Graneng og Dorthea Elverum Grafisk formgiving: Ida Lise Letnes og Kristine Graneng

SEPTEMBER 12.-14. Siste samling i jordbrukspolitisk arbeidsgruppe 13.-14. Årsmøte i Oppland Senterungdom 19. Sist for innsending av forslag til vedtektsendringer til landsmøtet 20.-21. Årsmøte i Nordland Senterungdom

Adresse: Grensen 9B, 0159 Oslo

LEDER

Skjebnetro historia. Vi vant valget i 2005. Senterpartiet sørga for at kommunene fikk et kraftig økonomisk løft, en ny økonomisk virkelighet. Vi må kjempe mot skjebnetrua i debatten om kommunestruktur, fordi det finnes faktisk alternativ.

I DET SISTE HAR JEG VÆRT rundt flere steder i landet og stått på stand for Senterungommen. Ei av de som kom bort til meg på en stand for noen uker siden jobbet som enhetsleder i en middels stor kommune. Hun var bekymra for rådmannens kortisktige horisont i debatten om kommunestruktur. Han så det som en selvfølge at rammebetingelsene og kommuneøkonomien i framtida ville bli slik som det i dag er forespeilet av Jan Tore Sanner. Slik er det selvsagt ikke. I følge henne hadde samme rådmann vært like på villspor for ti år sida. Da strupa Erna Solberg kommuneøkonomien og all planlegging ble foretatt ensidig ut fra at datidas stramme økonomiske virkelighet skulle fortsette i all framtid. Vi kjenner

Poenget er at det handler om politikk. Jeg hadde ikke giddet å engasjere meg i Senterungdommen hvis jeg trodde det bare handlet om marginale justeringer av en skjebnebestemt utvikling. Vi engasjerer oss fordi vi tror at politikk betyr noe, at vi kan gjøre politiske valg som driver samfunnet i en ønska retning. Før valget beskyldte mange oss for å drive med skremselspropaganda. Idag ser vi med all tydelighet at det ikke var skremselspropaganda vi drev med, det var folkeopplysning.

handler om å ta hele landet i bruk. I tida framover så er vi i Senterpartiet nødt til å drive kamp på to fronter. For det første så er vi nødt til å kjempe mot alle de distriktsfiendtlige forslagene som regjeringa lanserer.Men for det andre, og minst like viktig så er vi nødt til å utvikle ny politikk for det som skal være framtidas distriktspolitikk, det vi skal kjempe for! Hva er det som er morgendagens Innovasjon Norge eller Distriktshøgskoler? Jeg er sikker på at våre svar på dette vil være helt avgjørende for oss i tida framover. Politikken til Regjeringa gjør Senterpartiet til det politiske ytterpunktet i politikken. Det er bra! Hvis ikke denne politikken driver folk over til Senterpartiet, så vet ikke jeg hva som skal gjøre det. Vi skal fortsette å drive folkeopplysning og avsløre nytalen til Regjeringa. Senterpartiet har et stort ansvar, men vi har også en stor mulighet. Vi skal gripe denne muligheten og jeg er sikker på at det vil gi oss både flere medlemmer og løfte oss ved neste valg!

Det gjør meg mest bekymra og forbanna over politikken til Regjeringa, er den drastiske omleggingen i distrikspolitikken. Det er en ideologisk begrunna avvikling av alt som smaker av distrikspolitikk. Regjeringa vil gjøre en rekke strukturendringer innen høgskolesektoren, politiet, redningssentralene, Innovasjon Norge, kommunene, landbruket, sykehusene m.m. Vi har Erling Laugsand et helt anna ideologisk grunnlag enn Leder av Senterungdommen det vi nå ser fra regjeringa og det klareste eksempelet er nettopp det som

OKTOBER 2. Åpning av det 159. storting 3. Frist for påmelding til landsmøtet 3.-4. Årsmøte i Hedmark Senterungdom 3.-5. Regionalt kurs i Sigdal for Buskerud, Telemark, Vestfold og Oppland Årsmøte i Nord-Trøndelag Senterungdom Regionalt kurs i Kristiansand for Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 4.-5. Årsmøte i Sør-Trøndelag Senterungdom 9. Årsmøte i Rogaland Senterungdom

15. Høringsfrist på skolepolitisk- og jordbrukspolitisk dokument 16. Sentralstyremøte 17.-19. Landsstyremøte/høstkonferanse NOVEMBER 7.-9. Landsmøte på Sørmarka, Akershus

Landsstyret er meir offensive enn tidlegare! Erlend Herstad Sentralstyremedlem

Det fyrste landsstyret som møttes i år var prega av at ein hadde mange nyvalde fylkesleiarar og ferskingar i fylkesstyra rundt omkring. Ein sunn tendens for organisasjonen, utan tvil! Men medan januarmøtet mest vart brukt som ein bli kjent-arena utan dei store politiske diskusjonane, var det ein mykje større iver og vilje til politisk diskusjon på mai-møtet. Kanskje var det dei politiske innleiingane om praksisopplæring i VGS, eller kanskje Transportforbundet si redgjering om kvifor dei har kasta seg med i EØS striden på vår side. Mest truleg var det ein kombinasjon. Uansett var det ein glødande gjeng som forlet Akersgata 35 etter fyrste møtedag den fredagskvelden.

du?”, ”Korleis står det til?» og «Kva gjer de i fylket om dagen?». Det heldt fylkesleiarane på med i ein heil time. For å gje lesarane eit betre innblikk i kva som faktisk kjem fram under fylkesleiars time skal vi prøve å gjengi noko. Vi fekk blant anna greie på at Oslo Senterungdom har kuppa Oslo Senterparti sitt fylkesstyre. Hedemark har reist på studietur til Oslo (det kom ikkje på det reine om det var for å lære kuppteknikk av Oslo Senterungdom). I Buskerud snakkar Per Olaf visst nok om Senterungdomen si framtid (godt vi får bekrefta at æresmedlemane framleis er aktive i utforminga av organisasjonen vår). Hordaland fortalde kvifor Bergen er ein storby, og at Per Olaf også hadde vore på besøk der. Medan Nord-Trøndelag gleda seg mest til Vømmølfestival og kommunesamanslåing. Sistnemnte gleda dei seg sjølvsagt til å kjempe i mot. Nordland har fokus på psykisk helse og bevaring av traumeavdelinga ved sjukehuset i Bodø. Det blir vidare formidla at det er mykje optimisme i Nordland. Elles var Troms diverre ikkje tilstades – eit stort sakn!

riske virke den påfølgande laurdagen og søndagen kan oppsummerast med to ord: engasjert og effektivt. Landsstyret tok denne helga stilling til og vart orientert om sommarleir i Oppland, skulepolitisk og jordbrukspolitisk arbeidsgruppe sine arbeid so langt, kalenderprosjektet +Bygda, rekneskapet frå 2013, samt ei utgreiing om dagens økonomiske situasjon. Det vart satt ned fråsegnsnemnd til landsmøtet i november, som får hovudansvaret for å legge fram resolusjonar i eit forslag til prioritert rekkefølgje for landsmøtet. Det vart og satt ned ei valnemnd som får ansvaret for å legge fram forslag til nytt sentralstyre som òg skal veljast på landsmøtet i november. Neste landsstyremøte vert 17.-19. oktober.

Fylkesleiars time er ei sak der fylkesleiarane blir bedt om å svare på ei rekke kompliserte spørsmål som ”Kven er Landstyret sitt politiske og organisato-

Vedtekne fråsegn BÅDE SENTRALSTYRET og landsstyret vedtek politikk på sine møter. Sidan forrige utgåve av Desentralist har følgande fråsegn vorte vedtekne

Landsstyret 2.-4. mai

Sentralstyret 20.-22. juni

Jordbruket fremover Ja til et redusert energiforbruk Senterungdommen sier nei til OL! Stopp import av fet gåselever fra tvangsfora fjørfe

Fjern medisin fra menyen En Norge i utvikling, et distrikt i bakleksa Norge må ta imot flere flyktninger fra Syria

Sentralstyret 5.-7. september Møt fosforkrisa tidlig

Sentralstyremøte i Andebu

Fyrst vitja vi den kombinerte Frisklivsog Frivillighetssentralen der vi fikk høyre om kva prosjekt dei dreiv med. Det Det var hard kamp om å få sen- var spanande å høyre om kva prosjekt dei driv med. Medan anna har dei et tralstyret på besøk då junimøtet prosjekt i samarbeid med skulen der vart lyst ut i vår, men styret an- elevane har frivillig arbeid som valgra ikkje på at vi enda opp med å fag – inspirerande! Sjølvsagt enda betakke ja til invitasjonen frå Ande- søket hos sentralen med ein topptur bu Senterungdom. Målet med å med lokale senterpartistar. Det var ein legge møtane utanfor Oslo er å få strabasiøs tur, men veldig verdt det då ordføraren stilte med rabarbasaft på oppleve kva som skjer rundt om i toppen. Etter turen vart det kveldsmat lokallaga våre og å få inspirasjon med brød bakt i steinovn som Bygdetil å utvikle ny politikk. Det fekk vi kvinnelaget laga til på ein gamal skule så absolutt på turen til Andebu. og veldig trivelig selskap! Sentralstyret Ordførar Bjarte Sommarstad stil- var dessutan i ekstase då vi fikk med te opp og køyrde oss rundt i mini- oss kvart vårt brød heim. Dagen etter fikk vi besøke ein Camp Hill-gård i AnKristine Graneng Sentralstyremedlem

buss frå stad til stad.

debu: Vidaråsen. Om kvelden inviterte leiar i Vestfold Senterungdom, Lise Marie Sommerstad, på middag om kvelden. Ein kan trygt seie at det ikkje var eit svoltent sentralstyre som reiste heim etter helga. Sjølve møtet fikk vi halde på heradshuset i Andebu, og det vart god tid til å diskutere både politiske og organisatoriske saker. Blant saker som vart diskutert var vedtekter for studentlaga til Senterungdomen, haustkampanje, tiggeforbud og situasjonen i Syria. Det vart også lagt planer for oppfølging av regionale kurs - Magnus Weggesrud var i storform da han fikk teikne opp forslag til nye regioner!

Friske pust i lokalpolitikken I mange kommuner og fylker er Senterpartiet nå i full gang med nominasjonen til neste års valg. For Senterungdommen er det viktig å få unge folk på listene – å få en stemme vi kan bruke lokalt i saker som er viktige for ungdom. Men hva skal til for å få plass på listene? Og blir ungdommen egentlig hørt? Likevel vil hun komme med en pekefinger til noen av de eldre politikerne. – Det hender seg at noen ikke tar deg seriøst og bruker alderen din som et – Jeg ble spurt, også takka jeg ja, sier argument. Sier at du er for ung til å Henrik Fremgaard om hvordan han forstå. Slik skal det ikke være – da er havnet på lista til Sigdal Senterpardet på tide at de som har vært med ti i 2011. Dette er ei fortelling som ei stund endrer holdningene sine. går igjen. Valgkomiteen i lokallagene har et stort ansvar for å inkludere At det er få unge folkevalgte gjør at ungdom når de setter opp sine fordet blir større rom for de som er. slag. Men samtidig har også ungdom – Hvis det ikke er så mange andre, så et ansvar for å vise engasjement. er det du som blir talspersonen for – Folk vet ikke om deg hvis du ikke er ungdommen, sier Erlend. Det er utvilsynlig, sier Erlend Herstad, kommusomt en viktig rolle. Henrik trekker nestyremedlem i Naustdal kommune. også frem at det er enkelt å få spal– Man må vise interesse: møt opp teplass i lokalavisene når det ikke på medlemsmøter i partiet, følg er så mange som slåss om plassen. med på kommunestyremøtene. – Den største styrken med å være ung Det er viktig å ta initiativ i politiki lokalpolitikken, er at man kan ha mye ken, så det er det bare å bli vant til. friere uttalelser i media og i kommunestyret enn en erfaren politiker. Det Tanken på store tall i budsjettene, areer en styrke som jeg mener man buralplaner, vedtekter og lover kan skremde bruke mye mer, for tiden går fort me de fleste. Særlig hvis man er ung. og så er man plutselig ikke ung lenger. Men Henrik mener man ikke trenger å kunne alt før man stiller til valg. Man Folk flytter ofte på seg i den første pemå kommer langt med å være enrioden de er valgbare, noe som kan gasjert og bry seg om det som skjer gjøre terskelen for både å stille til valg rundt seg. Jørgen Hvitstein, folkevalgt og å satse på unge folkevalgte høyi Andebu kommune, mener også man ere. Marit bodd og studert i Trondikke trenger den store forkunnskapen: heim hele perioden sin som folkevalgt. – En kommer langt med sunn for–Det blir mye reising, men det går nuft. Resten lærer man etter hvert. bra. Man mister ikke tilknytningen til hjemstedet sitt bare man reiser Det er både fordeler og ulemper bort noen år, og selv om det krever ved å være ung i lokalpolitikken. litt ekstra arbeid går det fint å følge – Folk hører på deg fordi du blir oppfatta med på nettaviser når man er borte. som et friskt pust, sier Marit Krogsæter, som møter fast på fylkestingssamlinBåde Marit, Henrik, Erlend og Jørgen ger i Møre og Romsdal som første vara. oppfordrer i aller høyeste grad flere – Også er det enklere å innrømme at man senterungdommer til å stille på listikke kan det som er nytt når man er ung. er til kommune- og fylkestingsvalget. Kristine Graneng Sentralstyremedlem

– Det er en unik erfaring, en unik mulighet til å påvirke, sier Jørgen. Og kanskje er det slik at når iPader nå har fått innpass i kommunestyresaler landet rundt, så er tiden også moden for at det blir gjort plass til enda flere ungdommer.

Marit Krogsæter, 22 år 1. vara til fylkestinget Møre og Romsdal Henrik Fremgaard, 27 år Kommunestyrerepresentant Sigdal kommune Erlend Herstad, 27 år Kommunestyrerepresentant Naustdal kommune Jørgen Hvitstein, 30 år Kommunestyrerepresentant Andebu kommune

+Bygda 2015

Senterungdommens kalendersuksess nr. 2?

stod fotograf Cathrine Dokken med medhjelperne Henning Wangsnes og Kjersti Skogstad på fra morgen til kveld for best mulig resultat. Det kan nevnes at enkelte modeller har latt alt hår og skjegg vokse, mens andre har lagt inn noen ekstra treningsøkter. Det har blitt Der det bor Senterungdommer, er det sydd klær og spikret grønnsaker. Bildehusrom og hjerterom. Vi har allerede ne fra første ”skyting” virker lovende! tatt fem bilder i Møre og Romsdal der Krogsæterfamilien lot oss invadere kjøk- Vi har vært bevisste på at denne kalenken, bad og oppholdsrom i fire dager. deren skal være tydeligere på det poliMed en dyktig stylist i Ina Mikaelsen, og tiske budskapet. Bygda i seg selv er en fleksible modeller, gikk fotograferinga god sak, men vi vil knytte det opp mot veldig bra. Marit Krogsæter hadde på flere aktuelle temaer. Folkestyre og priforhånd lagt forholdene godt til rette mærnæring er to av knaggene du kan ved å finne egna lokaliteter. Samtidig henge +Bygda 2015 på. Selv om vi har

mer bor, egner det seg å ta bilder til både postkort og kalendere. I +Bygda 2013 var Valdres og Trøndelag de utKalenderprosjektet i 2013 var en valgte perlene for kalenderen. Kalentriumf uten like. Senterungdom- deren dere har i vente, blir hovedsamen fikk mye mediaomtale i na- kelig fra Møre og Romsdal og Sortland. Marit Strand Fylkesleder i Oppland

sjonale aviser så vel som lokale, og prosjektet gikk i overskudd. At noen engasjerte Senterungdommer, uerfarne modeller og et dyktig kamerateam kunne stelle i stand et slikt produkt, var mange imponerte over. Nå vil vi gjenta suksessen. Det begynte med en idè om ”å selge” bygda til folk flest. I grisgrendte strøk der enkelte Senterungdom-

jobba for å ha planlagt mest mulig på forhånd i produksjonen av den kommende kalenderen, går aldri alt som planlagt. Dette prosjektet viser nok en gang at Senterungdommer er jordnære folk som tar utfordringer på strak arm, all honør til alle bidragsytere!

Det gjenstår fortsatt mye arbeid og vi er spente på resultatet. I september skal det bli tatt bilder i Sortland. Her vil mange flotte senterungdommer nok en gang by på sitt indre dyr og bidra til at +Bygda 2015 blir en suksess. Vi gleder oss til lansering på landsmøtet i november, gå ikke glipp av det!

Det mest dristige bildet vi har tatt hittil, var også det mest risikable. Vel opp- Foto: Cathrine Dokken stilt med linser, kamera, rekvisitter og lettkledde modeller i et idyllisk elveløp, kunne en forbipasserende tipse oss om at vannkraftanlegg ved jevne mellomrom åpner seg opp og tømmer kamrene for oppsamlet busk og slam. All fornuft tilsier at dette er en selvfølge, men i kalenderverdenen er riktig foundation viktigere enn logikk. Vi hadde plutselig bare 30 minutter på oss før hele området vi stod i kunne bli fylt med vann. Brått innså vi alvoret og la alle jern i ilden. Sjelden har folk hoppa fra stein til stein, videreformidla beskjeder og posert like effektivt. Bildet blei knallbra, og ingen blei skylt med elva, takk og pris! Det har vært moro å motta mange søknader fra flotte mennesker som vil være med som modeller. Beste utfall var om alle kunne være med, men det lar seg ikke gjøre. Alle skal ha en stor takk for å ha søkt. Forhåpentligvis blir det flere kalendere og flere muligheter. Per juli 2014 er 5/12 bilder tatt. 9

Brutal, barsk og blid på Bygdin

var vidare dagen for kampanjelanse- swingkurs. Det var òg kurs i meir ukjent ring der organisatorisk nestleiar, og farvatn for dei fleste; nemleg salsakurs. opplending, Gunnar Kaus, stolt kunne lansera kampanjen ”Noreg ut av EØS”. Laurdag delte me oss i to, halvparten På landsmøtet i Ålesund i fjor var på rafting, medan underteikna og vart det vedtatt at sentralleddet Fredag var det duka for politisk påfyll av resten av gjengen var på toppen av ikkje skulle arrangere sumarleir blant anna vår eigen Magnus Wegges- Bitihorn. Med lokal guide var turen til i år. Det sette likevel ikkje ein rud som gav oss eit innblikk i arbeidet Bitihorn ein fin måte å verta kjent med stoppar for sumarleiren. Ein spor- til jordbruksgruppa. Me hadde i tillegg fjella og historia i området rundt. Maty gjeng frå Oppland Senterung- innleiingar om rovdyr, pelsdyr og ”inn rit Strand kan melde om at raftinggjendom bestemte seg for å arrange- på tunet”-prosjektet. Etter lunsj gjekk gen vart stabla saman i ein minibuss og re sumarleir for den som ville ta turen til Beito Ysteri som baserar pro- frakta til Sjoas elvebredde. Ein våtdrakt, turen. Resultatet var eit prima dukta sine på lokale råvarer. Me fekk flytevest, hjelm og padleåre seinare, var opplegg, og folk frå Arendal i sør, omsyning og innsikt i arbeidet av grün- me på vatnet. «Raften» så dei kalla flåta Namndalen i nord, Oslo i aust og daren sjølv, Trond Wahlstrøm. Til slutt me sat i, vart raskt vår beste ven då bølBergen i vest kom forventnings- var det tid til smaksprøvar, før turen gene og straumen stod på som mest. Me fulle til Bygdin ein torsdag i juni. gjekk vidare til starten av kjeda, nem- fekk symje i straumen, leika og testa oss leg mjølkeproduksjonen. Me fekk vere før nokre store stryk stod for tur. Det var Litt over tjue stykk var klare for ei helg med på ein del av det daglege arbeidet definitivt ein blaut, barsk og brutal oppmed politisk påfyll, og ikkje minst leik med stølsdrift. Høgdepunktet gjennom leving. Alle var heldigvis blide til slutt! og moro. Torsdagen byrja med opning helga for underteikna var garantert av sumarleirgeneral, Marit Strand, å få mjølka si fyrste ku. Fredagskveld Søndag var det på tide å pakke snippsom ynskte alle velkomne til Bygdin. var det på tide å riste laus, og det vart sekken og returnera heimatt til våre Så innleia Erling om den politiske situ- rigga opp til dansekurs. I ekte sen- respektive landsdelar. Takk til Oppasjonen. På sumarleir er det dessutan terungdomsånd var det på tide med land for ein fantastisk sumarleir! eit must med bli-kjent-leikar. Torsdag Martine Holsæter Organisasjonssekretær

Lokallagsrapport

Senterungdommen på Agrisjå Lars Petter Bartnes. Debatten handlet mye om jordvern. Bondelagets leder Dorthea Elverum forsvarte at vi måtte la så mye som Stjørdal Senterungdom mulig av den beste matjorda vår være Helga 22.-24. august ble Agrisjå ar- i drift i stedet for å bygge på den. Han rangert på Stjørdal. Agrisjå er ei land- presiserte at bare 3 % av den norbruksmesse som arrangeres på hvert ske naturen er dyrkamark og at det tredje år. Messa tiltrekker seg rundt er viktig å ta den i bruk for et fortsatt 30 000 personer i alle aldre i løpet av levende landbruk i Norge. Landbrukshelga, og i 2011 ble det solgt utstyr ministeren ville ikke svare konkret på og tjenester til hele 150 millioner. Du hans uttalelse, men tidligere erfarinkan få kjøpt alt fra plenklipper til trak- ger har vist at ministeren er villig til å tor. Det er også mange aktiviteter for bygge Ikea på den beste matjorden vår. barn som hesteridning og kaninhopp. Senterungdommen på Stjørdal var i år første politiske parti som tok initiativet til å sette opp en stand og vi var mange på stand. I løpet av helga fikk vi også flere innom på besøk, blant annet av leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum, nestleder Ola Borten Moe, stortingsrepresentanten fra Sør-Trøndelag Heidi Greni. og Senterungdommens leder Erling Laugsand. Vi fikk rundt tjue nye medlemmer i løpet av messa. På fredag var flere av oss på landbruksdebatt mellom Landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) og Bondelagets leder 11

Jeg synes begge debattantene var flinke til å forsvare sine synspunkter. Det er ikke til å legge skjul at jeg er enig i Lars Petter Bartnes i hans meninger. Den nye lederen i Bondelaget gjorde en veldig god debatt, og jeg gleder meg til å følge hans arbeid videre. Stjørdal Senterungdom er godt fornøyd med arrangementet. Vi gleder oss til neste Agrisjå! Da er det rett før et stortingsvalg og vi håper på mange senterungdommer på stand også da.

Arendalsuka Den 11.-16. august deltok en gjeng fra Senterungdommen på Arendalsuka. Arendalsuka er et årlig arrangement der nasjonale aktører innenfor politikk, samfunnslivet og næringslivet møter hverandre og folk utenfra for debatt og utforming av politikk.

Leif Christian Andersen Sentralstyremedlem

liten tvil om at vi må handle – og det nå. Etter debatten deltok Dr. Pachauri på et arrangement i regi av Norsk Skogeierforbund der han plantet ett tre for å symbolisere at skogbruk er en viktig del av løsningen på klimaendringene. Andre debatter denne dagen var en i regi av Attac om TTIP, handelsavtalen mellom EU og USA, og en ungdomsdebatt om klima som flere miljøorganisasjoner arrangerte. For å løse klimautfordringene trenger vi kunnskap og teknologi, derfor kunne ikke tirsdagen avsluttes på en bedre måte enn debatt om kunnskap og skolen. Dette var en av hoveddebattene denne dagen med kunnskapsministeren, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og stortingspolitikere som deltakere.

Dag 1: Ungdomspartilederdebatt Uken begynte med at leder i Senterungdommen Erling Laugsand deltok i ungdomspartilederdebatt på mandagskvelden. Som oppvarming før selve debatten diskuterte de grunnloven. Temaene for hoveddebatten var sexkjøpsloven, regjeringskonstellasjoner og framtida for velferdsstaten.

Dag 2: Klima og miljø Tirsdagen ble den store miljødagen og vi starta miljøvennlig ettersom lynet hadde tatt strømmen på hytta. Første stopp i Arendal var seminar i regi av Kirkens Nødhjelp (KN). KN la frem en rapport som satte tall på hvor mye ansvar Norge må ta for verdens utslippskutt og hadde invitert politikere til å diskutere rapporten. Så gikk turen videre til samtale mellom fredsprisvinner og leder av FNs klimapanel Dr. Rajendra K. Pachauri, ulike miljøorganisasjoner og miljøvernministeren. Dr. Pachauri viste til den nyeste rapporten fra FNs klimapanel som levner 12

Dag 3: Matsikkerhet og Terje Vigen

Dag 4: Diplomati og stand

På onsdagen var det matsikkerhet og matproduksjon som ble en av hovedtemaene for gjengen som var samlet i Arendal. Dagen begynte med at flere deltok på møte i regi av Felleskjøpet, Bondelaget og AgriAnalyse som satte fokus på beredskap og viktigheten av norsk matproduksjon. Innledere på møtet var blant annet Lars Petter Bartnes (Bondelaget), Kristin Halvorsen (Cicero), Christian Anton Smedshaug (AgriAnalyse) og Einar Enger (Felleskjøpet).

På torsdag var det Senterungdommen sin tur til å bemanne senterpartistanden i Arendal sentrum. Målet var å overbevise folk i Arendal om at Senterpartiet er det beste partiet med de beste løsningene. Så klart overtalte vi flere!

Dag 5: En robust dag

fått tildelt hver sin tommel for å si ja eller nei til ulike saker.

Men det var langt i fra kun stand som sto på programmet for dagen. Tidlig på dagen deltok en gjeng på en debatt mellom utenriksminister Børge Brende, leder i utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt, tidligere statsminister Kåre Willoch, generalLeder Erling var med på å ro korn i havn fra Danmark, etter sekretær i Røde Kors Åsne Havnelid og NRK-korrespondent inspirasjon fra Terje Vigen. Etter at bygget var kommet i havn, Hans-Wilhelm Steinfeld som tok for seg aktuelle konflikter i ble det fraktet opp til Kulturhuset der det var duket for debatt verden og hvordan vi kan hjelpe menneskene som er rammet. om norsk matproduksjon. Landbruksminister Sylvi Listhaug, bondelagslederen, direktør i Rema1000 Ole Robert Reitan og En gjeng var også på informasjonsmøte som Støttegruppen parlamentarisk leder for Senterpartiet Marit Arnstad deltok. for Vest-Sahara arrangerte med informasjon om overgrepene som foregår og hvordan norske bedrifter er involvert. Det ble også tid til andre debatter og møter i løpet av dagen som samtale om bioteknologi mellom helsemi- På ettermiddagen deltok Erling på ”Alkoholdebatt over nisteren Bent Høie og leder i bioteknologirådet Kris- en øl” som ble arrangert av Unge Venstre. Høydetin Halvorsen, akuttmedisinsk seminar med norsk luf- punktet på torsdagen ble den direktesendte partiletambulanse, debatt om skolemat og miljødebatt der derdebatten som ble arrangert på kvelden, der TrygSyver Zachariassen deltok fra Senterungdommen ve skulle i sin første partilederdebatt som ny leder.

Fredag var det debatt om kommunereform der Trygve Senterpartiet inviterte til lunsj for lokale medlemSlagsvold Vedum deltok og var en klar røst mot tvangs- mer. Arendalsuka ble avsluttet med minglefest der Sensammenslåing, i motsetning til de andre i panelet. terungdommen sang Kråkevisa med Unge Venstre til langt på natt. Arendalsuka var en suksess også i år! På Arendal videregående skole var det også debatt, der Erling stilte for oss. Den hadde en artig vri: Deltagerne hadde 13

ORDET ER FRITT

Verda i dag

Ifølgje SN sine nettsider, brukte 89% av verdas folk ei forbetra drikkevasskjelde i 2010. Diverre betyr ikkje dette at drikkevatnet for alle dei 89 prosentane er trygt, men arbeidet held fram. Målet om reint drikkevatten ligg under hovudmålet om å ”sikre miljømessig berekraftig utvikling”. Eit hovudmål som òg omfattar tilgangen til grunnleggjande sanitære tilhøve. For oss er det kanskje utenkeleg å ikkje ha moglegheit til å bruke eit vassklosett, men for 15% av verdas folk er dette ein realitet - dei gjer frå seg ute. Likevel vart toalettbesøk vanleg for 1,9 milliardar fleire menneske i perioden 1990-2012.

Eit naturleg spørsmål vert då; korleis er dette mogleg? Eit av fleire ord er bistand. I fjor brukte Noreg 1,07% av brutto nasjonalprodukt på bistand (langt over EU-gjennomsnittet på 0,4%). Dette er pengar vi bør vere stolte av at vi gjev til verda! Sjølvsagt er ikkje dette heile biletet. Mykje av framgangen kan ein takke Kina og India for. Kina aleine har fått 600 millionar menneske ut av ekstrem fattigdom - og dette berre på eit par tiår. India vart nyleg erklært poliofritt, og framgangen i landet har mellom anna minka talet på underernærte barn (frå 50 til 31 prosent i tidsrommet 1990-2011).

Alt heng sjølvsagt saman. Eit barn som skal vekse opp treng at dei allereie nemde måla må vere oppfylte. I tillegg treng det grunnleggjande helsetenester, bustad, og omsut frå vaksne. I dag manglar ein milliard barn ein av desse sentrale føresetnadene. Eit anna tusenårsmål er difor å redusere dødelegheita for barn under 5 år med to tredjedeler innan 2015. I Nord-Afrika og Øst-Asia er allereie måla nådde, og fleire regionar har stor framgang. Område som Afrika sør for Sahara, Sør-Asia, Oseania og Sentral-Asia heng diverre etter, og i dei to fyrstnemde områda lever 83% av barna som døyr før dei fyller fem år. Men det går framover. I 2011 døyde 51 Det fyrste (del)målet som vart oppfylt, av 1000 levandefødde barn på verdsvar løftet om å halvere talet på men- basis, medan i 1990 var det heile 87 av neske utan tilgang til reint drikkevatten. 1000.

Det går altså framover i verda. Gjennomsnittsmennesket er høgare, tjukkare, betre utdanna, og har mykje betre helse enn på noko anna tidspunkt i historia vår. Tenk på følgande: Over halvparten av dei som har fylt 65 år nokonsinne lever no! Andre tusenårsmål har hatt stor suksess (som det å sikre utdanning for alle og styrke kvinners stilling). Nokre av desse måla ligg òg godt an til å verte oppfylte innan 2015, og vi har heile 500 dagar på oss! Det finst faktisk sollys bak skyene.

Jørgen Endal Trondheim Senterstud

Borgarkrig i Ukraina. Islamsk Stat i Irak. Borgarkrig i Syria. Krig ved Gazastripa. Ebolautbrot i Vest-Afrika. Annektering av Krim. Verda har aldri vore verre. Eller? Etter 2000 år med vår tidsrekning vedtok alle dei 193 medlemslanda i Sameinte nasjonar (SN) den såkalla Tusenårserklæringa. Totalt er det åtte mål med 21 delmål og 60 indikatorar. Alle måla handlar om å gjere livet til dei som lever i fattigdom betre.

Den sjuende juli 2014 la SN fram sin rapport om tusenårsmåla. Sjølv om dei fleste måla hadde frist til 2015, er nokre av dei allereie nådde. Mellom anna er kanskje det viktigaste målet - nemleg å halvere talet på ekstremt fattige - allereie nådd! I 1990 levde 47% av verdas folk for under 1,25 dollar om dagen. 20 år seinare, i 2010, hadde talet gått ned til 22%. I reine tal betyr dette at 700 millionar (!) færre menneske lever i ekstrem fattigdom. Ein konsekvens av dette er at talet på menneske som svelt har minka med 8,3 prosentpoeng sidan 1990.

@SENTERUNGDOMMEN PÅ TWITTER På plass i Trondheim og plukker fra hverandre den norske skolen. Hva vil vi med norsk skole? Skoleutvalget i @senterungdommen diskuterer! @PerleStrand

Rogaland @Senterungdommen Knuser sitt eget vervemål med 87 nye medlemmer fra nyttår! #enkelt #fordiviharbestpolitikk @ksletteb

Skattepolitikkens aller helligste ku bør slaktes! Erling Laugsand Leder i Senterungdommen

Debatten har rast både i norske og internasjonale medier etter Thomas Piketty sin bok “Capital in the Twenty-First Centrury” om økonomisk ulikhet. Piketty sitt hovedpoeng er at ulikheten har økt kraftig de senere årene og at den vil fortsette å øke fordi avkastningen på arbeid er lavere enn avkastningen på kapital. Reaksjonene på boka har vært blandet, men det er stor enighet om at Piketty har levert et solid stykke arbeid og at økonomisk ulikhet både er verdt å diskutere og motarbeide.

Dette er det god grunn til å være stolte over, men vi er på ingen måte i mål når det gjelder økonomisk fordeling også her i landet. Stadig går debatten om for eksempel arveavgift og formuesskatt. Idag er formuesskatten den eneste grunnen til at mange av de aller rikeste i det hele tatt betaler personskatt. Jeg mener det vil være et problem om en fjerning av formuesskatten gjør disse folkene til nullskatteytere. Det er likevel ikke formuesskatten som er det største problemet i norsk skattepolitikk.

Norge har idag en ordning med skattefradrag på renter som gjør det å eie bolig til det aller gunstigste man kan drive med. Hundretusenvis av nordmenn har blitt millionærer som følge av kraftig boligprisvekst kombinert med gunstige skattevilkår. Dette er naturligvis populært og nærmest umulig å gjøre noe I Norge går en av de største økonomis- med for politikere som kjemper for å ke skillene mellom de som eier sin egen bli gjenvalgt. Jeg mener likevel tiden er bolig og de som står utenfor boligmar- inne for å slakte denne aller helligste kedet. Dette vil vi i Senterungdommen kua i skattepolitikken ved at vi endrer gjøre noe med. Vi foreslår derfor å sette den massive skattesubsidieringen av et øvre tak på hvor store boliglån man boligeiere. kan få rentefradrag for. Et av de mest ekstreme eksemplene på økonomisk ulikhet er USA. Der er det idag slik at den ene prosenten aller rikeste har nærmere tjue prosent av de totale inntektene. I vår hjemlige andedam slår vi oss stolte på brystet over å ha et samfunn der den økonomiske ulikheten er blant de laveste i verden.

Vi i Senterungdommen foreslår å sette et tak på hvor stort lån du kan få rentefradrag for, for eksempel 4 millioner kroner. På den måten kan vi målrette ordningen slik at den bedre treffer de som skal inn på boligmarkedet, og i mindre grad gjør det lønnsomt for folk med mye penger å investere i leiligheter og boliger som de ikke har noen planer om

”Handel og frihandel er ikke det samme, land må få kontrollere og beskytte egne markeder” Spot on fra @senterungdommen der. @AVFDiego

@Senterungdommen mener vi må revurdere dagens sykelønnsordning. Stor enighet blant ungdomspartiene! #arendalsuka #arendalsuken @PetterWHH

å bo i. Et annet virkemiddel kunne være å knytte rentefradraget nærmere opp til det som er låntakers primærbolig. Det gir ingen mening at skattesystemet skal subsidiere bolighaier med store eiendomsformuer mens ungdom og lavtlønte ikke har råd til å eie sin egen bolig. Dessuten er eiendom et eksempel på død kapital. Disse pengene burde heller gått til investeringer i for eksempel verdiskapende oppstartsbedrifter og produktive virksomheter. Senterungdommen mener det er et mål i seg selv med relativt små økonomiske forskjeller mellom folk. Det er også et mål at så mange som mulig skal eie sin egen bolig. Derfor må vi målrette dagens ordninger bedre, redusere skattesubsidieringen av eiendomsinvesteringer, gjøre det mer lønnsomt å investere i produktive næringer og sette et øvre tak på dagens rentefradag. Slik kan vi ta viktige skritt i retning av et samfunn med mindre økonomiske forskjeller.

Det leikast på sumarleir til @Senterungdommen. ”då stemme me over reglane - vedtatt mot to stemmer.” ”Eg vil ha vedtektsendring” #sul2014 @MartineHolsater

Senterungdom på reisefot

Trøndere på harrytur Mari Storm Myrmæl Fylkesleder Sør-Trøndelag

I forbindelse med samarbeidet Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Senterungdom har med CUF i Jamtland ble det arrangert en studietur til Sverige den 25.-27. april. Vi var til sammen elleve ungdommer fra Norge, derav ti menn. (Noe som la et godt grunn- som ”Ingen Människa Är Illegal” fra et sluttet kvelden med sosiale aktiviteter kurs som foregikk ved universitetet, og hadde en liten økt på hva vi i CUF lag for å diskutere polygami.) ”Senterbevegelsens historie” fra Håkan Miljøvennlige som vi er, reiste Sør-Trøn- Larsson og forfriskninger (fika) frem til delag med Asgeir Stensrud, Vegard Frø- vi skulle ut den kvelden. Middagen ble seth Fenes, Aleksander Rønningen, og servert på en trivelig restaurant med undertegnede fredag morgen med tog lokalprodusert mat. Og som vi alle vet, til Østersund, mens Anders Linga kom blir det bestandig god stemning når senere på kvelden. Nord-trønderne trønderne kommer til byen. Magnus Wåtland Delbekk, Lars Olav Flakkenberg, Andreas Steinvik og da Dag to var vi tidlig oppe. Fylkeslederne nyoppkjørte Henrik Josteinsson Myhr holdt en innledning for svenskene om kjørte samlet bil. Grunnet noe problem Senterungdommens politikk etterfulgt med samferdselen, måtte ST ta buss av Niklas Dahlgren om CUFs politikk. over grensen og videre med svensk tog. Dette var en interessant bolk da vi fikk Dette viste seg å bli et tema senere på se likheter og ulikheter mellom ungturen, da vi diskuterte samferdsel over domspartiene. Siste biten av lørdagen ble brukt til EU-diskusjon og foredrag grensen mellom Norge og Sverige. av Jonas Rask Samuelsson om ”Svenske Vel fremme ble vi møtt av CUF Jämt- valrörelser”. Dette var aktuelt da Svelands daværende distriktsordförande rige sto ovenfor EuropaparlamentsvalBjörn Larsson, som kjørte oss i deres get. Vi lærte mye av å høre på argumenCUF-bil til Centerns lokaler, der vi skulle tene de hadde for EU og fikk utfordret overnatte. Senere ble det innledninger oss selv ved å argumentere imot. Vi av-

og Senterungdommen kan samarbeide om over grensene: blant annet samferdsel, rovdyrpolitikk og samarbeid mellom universitetene. Et lite tips til de som skal diskutere rovdyrpolitikk med svensker: Husk å presisere forskjellen på rådyr og rovdyr! Om kvelden tok CUF oss med til Actura Resturant og Skybar, der vi fikk en fantastisk utsikt over Östersund, lokalprodusert mat og en trivelig fest.

Helgen bød på mye innholdsrik og interessant lærdom, og vi fikk se mye av Östersund og Centern sine lokaler. Vi hadde heftige diskusjoner og masse morsomme sosiale aktiviteter. I bunn og grunn ble vi godt kjent med CUF og til tross for våre forskjeller, ser vi at vi er like i distriktspolitikken - en kjerneverdi for oss i Senterungdommen.

Sommerjobb på Stortinget Kristine Graneng Sentralstyremedlem

Det er veldig, veldig, veldig tidlig morgen i Oslo, i følge Syver Zachariassen. Men avisene har allerede gått i trykken og ligger nå klare til å leses. For som trainee for Senterpartiet på Stortinget er det Syver sin jobb å få oversikt over dagens nyheter og gi rapport til resten av organisasjonen. – Det blir mange kaffekopper, sier han. Senterpartiet lyser hvert år ut to traineestillinger i sommermånedene. I år var det Syver Zachariassen og Inger Karin Arntzen som fikk jobben med å forberede stortingsrepresentanter på debatter, lete opp statistikker, lage utspillspakker og svare på spørsmål. Det har vært mange saker som har vært oppe i løpet av sommeren. – Rådgiverne til stortingsgruppa spesialiserer seg stort sett på ett område, men vi har vært innom de fleste. Blant saker han har arbeidet med, nevner Syver antibiotikaresistente bakterier, kommunereform og WTO. – En sak det var spesielt artig å jobbe med var Flytoget. Da jobbet jeg med Anne Beathe og var med og forberedte henne før debatt på Dagsnytt atten.

Som trainee har Syver i hovedsak jobbet opp mot egne partipolitikere, men han har også hatt noe kontakt med andre partier, særlig Arbeiderpartiet. Han forteller at han i løpet av sommeren redda livet til Jonas Gahr Støres personlige rådgiver. – De ringte en dag og fortalte at de hadde funnet en Skyr som hadde ligget der sida mars. De visste ikke om det var trygt å spise den, så da ringte de til SenEn av de store godene ved å jobbe på terpartiet. Stortinget er kantina der, mener Syver. Syver forsikret seg om at den verket – Gratinert blomkål med baconbiter og luktet eller så rar ut før han ga klarsighvit saus. Hjemmelaga fredagspizza. nal om at Skyren kunne spises. Det å spise i stortingskantina er likevel – Det gikk både en og to dager uten at ikke bare bare. det skjedde noe alvorlig, så jeg er sikker – Det er helt egne regler for hvor man på at jeg har gitt mitt bidrag til at det skal sitte. En gang prøvde SV å ta over rødgrønne prosjektet kan fortsette. bordet til Senterpartiet. Da kalte Marit Arnstad inn til lunsj, og det ble så man- Syver har mye godt å fortelle om somge senterpartister rundt bordet at det merjobben sin, men også mye godt å si nesten ikke var plass. SV hadde ikke om kollegaen Inger Karin. sjans. – Når vi er to som jobber sammen, så er det viktig at vi fungerer godt i lag, 17

sier han og kan bekrefte at de har gjort nettopp det. – Det har vært morsomt å jobbe sammen med Inger Karin. Vi har vært en god duo – hun har vært sterk på områder jeg ikke har vært like sterk på. Også er det ei veldig blid jente! Ei uke i Arendal sammen med flere Senterungdommer avrundet sommerjobben til Syver, og etter en tøff kaffe-detox kan han nå se tilbake på noen fine måneder på Stortinget. – Det er den beste sommerjobben jeg har hatt. Miljøet på Stortinget er utrolig bra og alle er så hyggelige. Man får brynet seg på noe nytt hver eneste dag og ingen dager er like. Det er den ultimate arbeidsplassen for den som vil lære noe. Syver Zachariassen er nå ansatt som kontorsekretær for Oslo og Akerhus Senterparti.

Et blikk utenfra på norsk skole Det er langt fra Inderøya i Nord-Trøndelag til Swaziland, den lille staten som ligger omkranset av Sør-Afrika og Mosambik. Likevel dro Lars Olav Flakkenberg den lange veien til Swaziland for å gå skole. Kristine Graneng Sentralstyremedlem

Waterford Kamhlaba United World College of Southern Africa i Swaziland er en internasjonal internatskole med elever fra omtrent 55 land. Skolen hører til International Baccalaureate-systemet. IB er en stiftelse som har som visjon å skape en bedre verden gjennom utdanning og kulturell utveksling. Men kanskje mer kjent er IB som en vei for å komme seg opp og frem ved å øke mulighetene for å komme inn på velrenommerte universiteter. Også i Norge finnes det en rekke IB-skoler. Blant annet er skolen prinsesse Ingrid Alexandra går på en del av systemet.

før det er innsjekk klokka kvart over ti. Det at skolen er en internatskole gjør at det er større muligheter for hva som kan skje av organisert virksomhet innenfor skolens rammer. – I Norge er man ferdig på skolen klokka halv fire, og resten av dagen er totalt uavhengig av skolen – sånn er det ikke her. Alle aktivitetene jeg deltar på er i regi av enten elever eller lærere ved skolen.

Hvor omfattende skolehverdagen er, er riktignok ikke den eneste forskjellen mellom skolen i Swaziland og norske skoler, i følge Lars Olav. – Forskjellen fra den norske skolen er at her nytter det ikke å pugge tekstboka fra perm til perm og tro at du skal få toppkarakter. Du må kunne linke tankeLars Olav Flakkenberg hadde gått ett gangen din til eksempler i virkeligheten og et halvt år på Steinkjer VGS og likte og komme med overbevisende konkluseg godt i den norske skolen før han besjoner. stemte seg for å flytte på seg. – Ønsket om å få gå på en skole med STØRRE KRAV TIL NORSKE ELEVER engasjerte elever fra hele verden var Man kan ofte lese innlegg i norske avidet aller viktigste, sier Lars Olav om ser om avgangselever som er misformotivasjonen han hadde til å dra. nøyde med det de mener er en skole Han søkte seg ikke spesifikt til skolen i som gir for lite utfordringer. Lars Olav Swaziland, men til organisasjonen Unikjenner seg igjen i den virkelighetsbeted World College. skrivelsen. ¬– Det at UWC er anerkjent akademisk – Jeg seilte meg gjennom ungdomsskobidro også til at jeg ville søke. len i halvsøvne, uten at det var et problem. Med unntak av å lese gjennom ANNERLEDES SKOLEHVERDAG boka kvelden før en prøve, kan jeg telIkke bare klimaet rundt skolebygget er le på én hånd de gangene jeg tok med ulikt kalde Norge. Også skoledagen til meg lekser hjem i løpet av tre år. Skolen Lars Olav har endret seg. stiller ikke nok krav og klarer ikke å ut– Jeg går på skolen fra åtte til fire fem nytte potensialet til de beste elevene. dager i uka bortsett fra en tidlig slutt Det er rett og slett massiv sløsing av tapå onsdag. Etter skolen går jeg vanliglent. Når man er verdens beste land å vis til en ettermiddagsaktivitet fra fire bo i, så holder det ikke med en middeltil seks, for eksempel ”debating”, som mådig skole. er debattering i konkurranseform. Så er Lars Olav mener ikke problemet bare det middag og pålagt leksegjøring frem ligger i hvilke krav som blir stilt, men til ni. Etter det er det igjen en aktivitet også i hvilke utfordringer pensum gir.

– Den norske skolen tilbyr ikke avanserte realfag på videregående. På IB kan man ta Maths Higher Level, i USA har man AP-systemet og i Storbritannia kan man ta Further Maths i A-levels. Alle disse tilbudene ligger langt over pensum i R2. Man har riktignok også mattefag i Norge som til dels dekker Maths Higher Level, som Matematikk X, men det er liten tvil om at dette er et tilbud som få får muligheten til å benytte seg av. SENE NATTETIMER FORAN SKRIVEBORDET Tøffe krav har også en bakside. Med høyt arbeidspress kan det bli mye ar-

beid inn i de sene nattetimer. – Noen takler miljøet dårligere enn andre, og det er ikke uvanlig at elever rett

FORSLAG TIL ENDRING Har man et problem, må man også forsøke å løse det. Lars Olav mener det er

å la elever velge å ta et fag på høyere nivå, hvor høyere nivå betyr flere timer og utvidet pensum. Elever kan da velge ut fra interesse og egenskaper hvilke fag de vil putte mer innsats i. FREMTIDEN Som så mange andre på Lars Olav sin alder har han ikke planene for framtida klare, men han er tydelig på at oppholdet hans i Swaziland gir han mange muligheter han ellers ikke ville hatt. – Jeg vet at jeg da har muligheten til å søke hvor som helst. For min del er alt fra Hong Kong til Storbritannia og USA veldig interessant. Han understreker likevel at akkurat nå er hovedfokuset hans på den resterende tida på Waterford. Karakterene hans derfra vil ha stor betydning for hvilke skoler han kan komme inn på senere. – Men det er også andre ting som spiller inn. Jeg ser heller ikke bort fra at jeg vil hjem til Norge for å studere – Norge er tross alt verdens best land å bo i.

og slett blir fysisk syke fram mot eksamenstiden grunnet stress, skriving og arbeid til langt på natt. Lars Olav forteller at han selv har vært våken et par netter for å komme i havn med innleveringer, men at det for hans del går greit å leve med presset. – For noen strekker ikke timene i døgnet til for å oppnå ønsket resultat, og dette er et stort problem. For min egen del føler jeg at jeg fortsatt har god kontroll, og jeg kommer ikke til å gå uten søvn i to måneder for å få ett ekstra poeng på vitnemålet.

flere ting det går an å gjøre for å gi de flinkeste elevene større utfordringer. – Det skal være gjennomførbart å ha nivådeling i ungdomsskolen, i første omgang i matematikk. På min ungdomsskole var det fire klasser, og også fire matematikklasser. Om man hadde samlet alle elevene og fordelt de på tre ulike nivå, hadde dette verken krevd flere lærere eller flere klasserom. Han mener at så lenge det skjer på riktig måte, med et fleksibelt system der elevene selv velger nivå, så vil nivådeling gagne alle elever. – En annen idé som er ganske mye fjernere fra skolen i dag enn nivådeling, er

Tips når du skal holde årsmøte Nå er årsmøtetiden rett rundt hjørnet. Enten du skal være med på å arrangere årsmøte i lokallaget eller i fylkeslaget kan det være greit å få noen tips! Gunnar Kaus Organisatorisk nestleder

4. ÅRSMØTESAKENE

Alle årsmøter i lokallag skal godkjenne innkalling og saksliste, behandle årsmelding og årsregnskap, vedta bud1. FINN ET STED sjett og egne tilleggsvedtekter hvis Hvor man velger å arrangere års- det er noe man vil. I tillegg er det fint møtet er ikke så farlig, men lei gjer- med en arbeidsplan som forteller hva ne en hytte eller noe lignende å gjør man ønsker å gjøre det neste året. noe mer ut av det enn å bare være Hva er et budsjett og et regnskap? på et hotell eller hjemme hos noen. Og hvordan skriver man årsmelding? Fylkeslaget og fylkeskontorene skal hjelpe til med dette. Det er viktig at 2. GJØR NOE MER UT AV MØTET Man trenger ikke kun å arrangere de årsmøtesakene blir gjennomført orvanlige årsmøtesakene, og si seg ferdig dentlig, og da er det greit å finne ut med det. Gjør noe sosialt ut av det hele. hvordan man gjør det på forhånd. Lag middag, spill paintball eller gå på en fjelltur. Inviter også noen til å holde 5. VELG ET STYRE et foredrag eller kurs, og husk å regis- Lokallagsårsmøtene må i tillegg velge et trere studietimer hvis dere gjør dette. styre. Styret skal bestå av en leder og minst to styremedlemmer, men hvis det 3. FORTELL AT DERE HAR HATT ÅRS- er minst fem til sammen er det større sannsynlighet for at man får frifondpenMØTE Ha som et mål at dere har et politisk ut- ger til aktivitet. I tillegg skal det velges spill fra årsmøte i form av et oppslag i to revisorer, og ikke minst en delegat til media eller en resolusjon som sendes vi- Senterungdommens landsmøte – det dere til årsmøtet i fylkeslaget, landsmø- er en plass det er verdt å kjempe om!

6. VERV NYE MEDLEMMER

Et årsmøte er en fin arena for verving. Be gjerne med noen som er interesserte i Senterungdommen på årsmøtet. På denne måten kan de oppleve hvordan et møte foregår og de blir kjent med flotte senterungdommer. Sett også av litt tid på årsmøtet til å ringe rundt eller drodle rundt aktuelle medlemmer. Det var noen enkle tips fra meg. Ta gjerne kontakt om det er noe dere lurer på, enten med meg eller fylkeslaget eller noen andre dere tror kan hjelpe!

tet eller årsmøtet i fylkeslaget til partiet.

Frister

26. september – årsmøte i lokallag Skriftlig innkalling skal sendes ut minst to uker før møtet. 3. oktober – årsmøte i fylkeslag Skriftlig innkalling skal sendes ut minst fire uker før møtet. Blir det travelt? Ta kontakt med generalsekretær Sara for å få hjelp til hvordan det kan løses!

Bli kjend med Martine Holsæter 4. august fikk Senterungdomen eit nytt tilskot på kontoret då Martine Holsæter byrja arbeide som organisasjonssekretær. Desentralist har teke seg ein prat med den blide sognejenta. FØDT: 13. august 1990 KVA VERV HAR DU HATT TIDLEGARE I SENTERUNGDOMEN/SENTERPARTIET? – Politisk nestleiar i Senterungdomen Sogn og Fjordane, nestleiar Årdal Senterparti og Senterungdom, kommunestyrerepresentant i Årdal Kommune perioden 2011-2015, varamedlem til Sentralstyret og litt diverse anna. KVA ER BAKGRUNNA DI? – Eg kjem frå Årdal i Sogn og Fjordane.

LESEKROKEN Alternativrapporten Alternativer til dagens EØS-avtale Per Martin Sandtrøen Politisk nestleder

Dei siste åra har eg studert ved Universitetet i Bergen, samt University of Ghana, eg har fullført ein bachelor i Utviklingsstudiar med spesialisering i statsvitenskap. På fritida likar eg å gå turar, strikke, vere med vener, gå på stand-up eller konsertar, samt reise og oppleve nye ting. KORLEIS SER DU FRAM TIL Å TA FATT I JOBBEN SOM ORGANISASJONSSEKRETÆR? – Eg gledar meg veldig til å byrje å jobbe som organisasjonssekretær, og eg er veldig motivert for å gjere ein god jobb. Eg trur eg går ei spanande og kjekk tid i møte. KVA TRUR DU BLIR DEN VIKTIGASTE JOBBEN? – Eg trur den viktigaste jobben vert å

EU-TILHENGERE OG EU-MOTSTANDERE VIRKER tilsynelatende enige om en ting: EØS-avtalen er grunnleggende udemokratisk! Dette er ikke rart, all den tid omtrent tre fjerdedeler av alle lovene som vedtas i Brussel nær automatisk gjøres til norsk lov. Grunnen til at politikerne fra Frp, Høyre, Venstre, Krf og Ap likevel fortsatt ønsker at Norge skal være medlem i EØS-avtalen er at Norge tilsynelatende trenger denne avtalen for å sikre norske bedrifter tilgang europeiske markeder. Alternativrapporten stiller en del hel grunnleggende spørsmål ved denne påstanden. Boken gjennomgår en del helt grunnleggende fakta som alle norske politikere burde være klar over. For eksempel har EU inngått handelsavtaler med ca. 200 ulike land. Det er imidlertid kun et svært lite fåtall av disse avtalene som tillater at EUs lover automatisk gjøres om også til nasjonale lover i landene som har inngått handelsavtalene med EU. EØS-avtalen er med andre ord en særavtale hvor Norge, Island og Liechtenstein gjøres til en underdanig part i sitt samarbeid med EU. 21

motivere og engasjere medlemane våre slik at ein stadig kan utvikle organisasjonen. Målet er at me framleis skal vere den beste ungdomsorganisasjonen å vere i! KVA GLER DU DEG MEST TIL MED JOBBEN? – Eg gledar meg til å sjå organisasjonen frå ei anna sida, samt å få jobbe med kjekke og engasjerte ungdomar.

Boken viser at tollsatsene i verden i dag er vesentlig lavere enn de var for 20 år siden, da EØS-avtalen ble undertegnet. EU har, grunnet regelverket i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), ikke lov til å ilegge en høyere toll på norske varer enn det som er internasjonale tollsatser. Når de gjennomsnittlige tollsatsene på industrivarer i verden i dag ligger på kun 3,5%, er det tydelig at en eventuell liten tollsats på norske varer i svært liten grad ville hindret norske bedrifter å selge varer til europeiske land. Vel så viktig som å presentere en del nyttige fakta presenterer boken ulike alternativer til dagens EØS-avtale. Disse alternativene spenner seg fra å forbedre dagens EØS-avtale, til å inngå en ren handelsavtale med EU, til i siste instans å si opp EØS-avtalen, og dermed basere handelen med EU gjennom regelverket i Verdens Handelsorganisasjon. For alle som ønsker å lære mer om EU, EØS og norsk handelspolitikk er denne boken svært spennende og nyttig lesning.

#NORGEUTAVEØS Bli med og spre kampanjen vår! Vis oss hvorfor du vil melde Norge ut av EØS. Bruk #NorgeutavEØS. Beste bilde premieres på landsmøtet til Senterungdommen i november.

2085

er antall medlemmer i Senterungdommens medlemsregister i dag. Nå skal vi få alle til å betale kontingenten sin. Har du husket å betale din?

Vil du ha ditt leserinnlegg i Desentralist? Send inn til senterungdommen@sp.no Maks 300 ord. Beste hilsen, redaksjonen.

@senterungdommen www.facebook.com/Senterungdommen www.senterungdommen.no 22

SITERTE S I TAT E R SITERTE S I TAT E R ”Endelig ser vi ender i Andebu!” – Sentralstyremedlem får øye på gjess

”Unger driver ikke og ringer på og stikker av lenger” – hørt i diskusjon om mer fysisk aktivitet i skolen.

”Jeg bruker jo kun naturlig sol” – Gunnar Kaus i diskusjon om solarium ”Det blir en utvida rett, rett og slett” – Leif Christian Andersen om BPA

”Vi var på sånn førskolegruppe der vi fikk holde på med saks.” – Vegard Fenes

”Det e jo greit, for da har vi noen som kan kjøre” – Løsningsorientert Erling Laugsand om å bo med KrfU på Arendalsuka

”Ikke det at jeg har fordommer mot elever på steinerskolen, men jeg lurer litt på hvordan de fungerer i samfunnslivet” – Marit Krogsæter

”Kim bestemme” – Leif Christian

”Det må være oppdatert med tilfredsstillende utstyr” – Hanne Marte Vatnaland skriver om skolepolitikk

”Når æ seie høsten meine æ tidsperioden fra nyttår te eksamen” – Erling

”Strykningsforslaget vart teken inn.” – Erlend Herstad

”Januar e ein dritbra måned. Alt e kaldt og kjipt” – Erling

”Eg blei senterungdom seint i livet.” – Hans Inge Myrvold

”Så mye møkk det er rundt her, kan de ikke rydde opp etter seg?!” – Leder i jordbrukspolitisk arbeidsgruppe, Magnus Weggesrud, under sommerleiren da vi samlet inn kyrne til melking

”P-piller hindrer sex.” – Willfred Nordlund ”Det man lærer om sex på skolen i dag er å ta på en kondom. Sex er jo mye mer enn det!” – Mari Beitnes

“Kunne dei ikkje berre ha gravd han ned? I Sogn har vi gravemaskin” – Eivind Steig om dumping av gaupe i vann i Trøndelag

”Jeg liker at vi har politikk om litt mer internasjonale tema, ikke bare mopedplombering.” – Erling Laugsand om resolusjon om skatteparadisfrie soner.

“Har vi kommet til Drammen enda?” – Syver Zachariassen på vei fra Oslo til Arendal, etter nettopp å ha passert grensa til Bamble.

”Det er oppskrift på ei dårleg oppskrift.” – Erlend Herstad

“Før jeg begynte i Finansdepartementet hadde jeg et greit liv. Nå er jeg vedvarende bekymra.” – Morten Søberg om den finansielle situasjonen i framtida.

”To understand the future, you have to go back in time. For å sitere Pitbull da.” – Gunnar Kaus om Grunnlovstema på Vårslepp.

Returadresse: P.b. 1191 Sentrum, 0107 Oslo

Generalens hjørne En organisasjon i vekst Kjære alle saman, nye medlemmar og gamle travarar. Det gler meg å sei at vi er ein organisasjon i vekst. Når de i dag sit og les dette har Senterungdommen passert 411 nye medlemmar i 2014. Ei slik medlemsvekst hadde vi ikkje klart utan den enorme innsatsen frå tillitsvalde og medlemmar rundt i landet. Det er på grunn av dykkar innsats at vår organisasjon vert større og meir slagkraftig. Så er det slik at ei stor auke i nye medlemmar òg krev meir oppfølging. For at vår organisasjon skal fungere optimalt er det viktig at vi tar vare på alle, både nye og gamle medlemmar. Her er medlemsoppfølging essensielt. Ta ein telefon til eit nytt medlem, inviter personen på eit medlemsmøte, eller kanskje ta ein prat over ein kaffikopp. Kvart steg du her tar er verdifullt!

Verv støttemedlemmer! Ønsker du som senterungdom å verve støttemedlemmer? Ta kontakt med generalsekretæren som ordner det praktiske. Eventuelt be den som vil bli støttemedlem om å betale inn 350 kroner på konto 2085.07.13015. Betalingen må merkes med fullt navn og fylke. Halvparten av kontingenten tilfaller fylket det blir det mer aktivitet av!

Òg til deg som er ny komen! Vi håpar at du oss. Ikkje ver redd for ler om du berre vil slå

medlem i Senterungdommen vil eg sei velfinn deg til rette og føler deg heime her hos å ta kontakt. Om det er noko du lurer på elav ein prat, så vil vi gjerne snakke med deg!

Til slutt vil eg minne om at du framleis kan kjøpe effektar i nettbutikken vår. Treng du ein ny genser frå Senterungdommen, eller kanskje ein termokopp? Ta ein tur innom nettbutikken og bestill, så sender vi det til deg.

Sara Hamre Sekkingstad Generalsekretær