Desentralist no. 1-2014 by Senterungdommen

DESENTRALIST SENTERUNGDOMMENS TIDSSKRIFT NR. 1 - 2 0 1 4

Trygves tid i Senterungdommen side 16 Nordiska Centerungdomens Förbund side 10 Ordet er fritt side 14 Hvordan bli en superverver side 7 Ny vår i jordbrukspolitikken side 20

Vårslepp 2014 side 6 Petter Godli i Tyskland Finnes det norske lokaldemokratiet? side 8

side 12

Nord-Østerdal Senterungdom side 18

Redaktørens hjørne ENDELIG ER ÅRETS første utgave av Desentralist her! Nytt av året er at Desentralist kommer i digital utgave. Det ligger en papiravisentusiast tungt om hjertet, men noen ganger må også Senterungdommen følge med den teknologiske utviklinga. Vi håper vi har fått til ei lesverdig avis til tross for at det ikke knitrer i den når du blar!

Innhold Bli kjent med sentralstyret

Side

Vårslepp 2014

Side

Hvordan bli en superverver

Side

Finnes det norske lokaldemokratiet?

Side

Nordiska Centerungdomens Förbund

Side

Den nye generalsekretæren

Side

Senterungdom på reisefot

Side

Ordet er fritt

Side

Trygve Magnus Slagsvold Vedum

Side

Lokallagsrapport

Side

Ny vår i jordbrukspolitikken

Side

Lesekroken

Side

Siterte sitater

Side

Generalens hjørne

Side

I LIKHET MED de aller fleste andre medier i Norge, har også Desentralist fått med seg at Senterpartiet har fått en ny ledelse. Vi har snakket med noen av medarbeiderne til Trygve fra glansdagene hans som leder av Senterungdommen. De kunne fortelle mange spennende historier om politiske påfunn som både lyktes og ikke var fullt så heldige, som du kan lese om i denne utgaven. Vi gleder oss til å se om Trygve finner på noe lignende som senterpartileder! LOKALVALGET I 2015 nærmer seg også. Vi har tatt en prat med noen av de flotte ordførerne våre for å høre deres tanker om hvilken betydning kommunepolitikken har. Stortingsrepresentant Heidi Greni har også skrevet om kommunereformen regjeringa planlegger. Begge deler gjør det tydelig at det trengs et sterkt Senterparti, både nasjonalt og lokalt, for å holde liv i lokaldemokratiet. Vi håper Desentralist inspirerer dere til å stå på videre og at dere koser dere med innholdet! Kristine Graneng Redaktør

HVA SKJER? APRIL 30. Frist påmelding +Bygda 2015

Ansvarlig redaktør: Willfred Nordlund Redaksjon: Kristine Graneng og Dorthea Elverum Grafisk formgiving: Martin J. Myhr og Kristine Graneng Postadresse: Postboks 1191 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Akersgata 35, Oslo

LEDER

Tid for å så frø! den jobben hun har gjort som partileder gjennom 5 år. Senterpartiet har levert store politiske resultater gjennom hennes lederperiode, og hun har gjennom hele åtte år vært en profilert statsråd med stort politisk gjennomslag. Jeg ser frem til å samarbeide videre med Liv Signe i hennes rolle som stortingsrepresentant og medlem i Stortingets Utenriks- og forsvarskomité.

Det er vår ute, en tid for våronn og for å så de frøene som vi senere skal høste fruktene av. I Senterpartiet håper vi også på en ny vår for organisasjonen og de verdiene vi kjemper for. Etter en lengre tid med uro og uenighet knyttet til personvalg og partiets ledelse er tiden nå kommet for at vi samler oss, diskuterer politikk og bygger laget videre frem mot de valgene vi har foran oss og de politiske kampene vi skal kjempe. Jeg ønsker å benytte denne anledningen til å takke Liv Signe Navarstete for

Det er lenge siden det har vært tydeligere enn akkurat nå at det er et stort behov for Senterpartiet, for vår politikk og for at noen står opp for de grunnleggende verdiene vi kjemper for. På saksfelt etter saksfelt, enten det gjelder folkestyre, forsvar av norske interesser opp mot EU, distriktspolitikk eller landbruk, så fører dagens regjering en dårlig politikk der Senterpartiet representerer det tydeligste alternativet. Selv om dette er utfordrende for oss på mange måter så er det også en stor mulighet. Dette gir anledning til å presentere vårt visjonære og framtidsretta alternativ for det Norge vi ønsker oss! En slik sak der vi representerer det tydelige alternativet er i landbrukspolitikken. I det jeg skriver dette har landbruksorganisasjonene akkurat levert sitt krav i jordbruksforhandlingene og Landbruksministeren har samme dag sagt i media at landbruket ikke skal

MAI 2.-4. Landsstyremøte 8. Frigjøringsdagen 9.-10. Talentskolering i Hedmark og Oppland 14. Revidert nasjonalbudsjett 2014 17. Grunnlovsdagen 31. Senterungdommen på Vømmølfestivalen i Verdal Verdens tobakkfrie dag

få en krone mer over statsbudsjettet. Hennes uttalelser så langt gir grunn til å frykte store endringer i retning av mer sentralisering og stordrift og mindre utnyttelse av det norske arealet. Dette skjer bare få uker etter at FNs klimapanel har lagt frem sin rapport der nettopp matsikkerhet, arealknapphet og behovet for økt matforsyning ble trukket frem som et av hovedpoengene i rapporten. Mitt inntrykk er at flere og flere er opptatt av mat, hvor maten kommer fra, hvor den er produsert og at maten er sunn og god på smak. Det virker også som flere og flere skjønner at det nå i vår kan komme drastiske endringer i vilkårene til den norske bonden. Jeg håper alle dere vil bruke denne muligheten til å snakke med venner og familie, kjente og ukjente om hvor viktig landbruket er og hva det er som nå står på spill. I tiden fremover skal vi bygge organisasjonen gjennom å så mange frø. Vi skal så de frøene som vil gjøre oss best rustet til å få politisk gjennomslag, til å gå inn i kommunevalgkampen om ett år med klare politiske saker og en godt rustet organisasjon over hele landet. Erling Laugsand Leder av Senterungdommen

JUNI 5. Verdens Miljøverndag 7. Merkedag for unionsoppløsninga 20.-22. Sentralstyremøte 26.-29. Sommerleir hos Oppland Senterungdom

Bli kjent med sentralstyret

Tekst: Emilie Enger Mehl Sentralstyret (SST) velges årlig av landsmøtet, og består av leder, to nestledere, internasjonal leder, 5 styremedlemmer og en representant fra Senterpartiet. Sentralstyret har ansvaret for den daglige ledelsen av Senterungdommen, og er det høyeste organet etter landsstyret. Sen-

tralstyret har ansvar for det daglige arbeidet med politikk og organisasjon. Sentralstyret jobber opp mot Senterpartiets sentralstyre og stortingsrepresentanter for å få gjennomslag for Senterungdommens vedtatte politikk. Saksbehandlingen på stortinget foregår i komiteer for hvert fagområde, og alle stortingsrepresentantene våre sitter i minst én komité. Sentralstyremedlemmene har ansvar for hvert sitt politiske arbeidsområde (komité) som de skal jobbe mot gjennom året. En av de viktigste oppgavene til sentralstyret er å følge opp fylkeslagene i Senterungdommen. Et av målene for dette arbeidsåret er at fylkeslagene skal bli

mer selvstendige, kunnskapsrike og selvgående. Hvert styremedlem har kontaktfylkeslag som de har et spesielt ansvar for å følge opp gjennom året. - Hverdagen som sentralstyremedlem innebærer mye jobb, men det er veldig givende å få være en så sentral del av Senterungdommen, sier organisatorisk nestleder Gunnar Kaus, og fortsetter: man får en unik mulighet til å påvirke organisasjonen, og det er gøy å få forme en organisasjon man brenner så sterkt for! Neste side: Sentralstyret med oversikt over kontaktfylker og komiteer

5 kjappe med Ada Arnstad DU ER STATSMINISTER FOR EN DAG – HVA ER DET FØRSTE DU GJØR? Banker gjennom en endring i retningslinjene til Oljefondet slik at investeringer skal trekkes ut av fossile energikilder og investeres i grønne energikilder. I samme slengen ville jeg gitt mer penger til Etikkrådet, sånn at de kan følge opp retningslinjene for hva vi bruker penger på i større grad enn i dag.

domens Förbund (NCF). Der deltar ungdomspolitikere fra alle nordiske ungdomsparier, og vi fikk gjennomslag for vår politikk og vårt arbeid. På de mest kontroversielle temaene var det kun resolusjonene NCF hadde levert som ble vedtatt, takket være gode forberedelser og grundig arbeid. Den helgen var jeg utrolig stolt!

DU HAR EN DAG HELT FRI FOR POLIHVA ER DITT STØRSTE POLITISKE TIKK, SKOLE OG JOBB - HVA BRUKER ØYEBLIKK – SÅ LANGT? DU DEN PÅ? Å delta på Ungdommens Nordiske Råd Da er jeg helst hjemme med familie og som president i Nordiska Centerung- venner på Skatval. Gjerne syngende!

HVA ER DET FOLK IKKE VET OM DEG? Jeg har en fortid som operasangerinne, og har sunget opera aktivt i 9 år! HVA ER DITT BESTE TIPS TIL UNGE POLITIKERSPIRER? Stol på stemmen og magefølelsen din – begge er viktige!

Erlend Herstad 4. styremedlem Kommunal- og regionalkomiteen Møre og Romsdal

Erling Laugsand Leder Næringskomiteen Rogaland

Per Martin Sandtrøen Politisk nestleder Finanskomiteen Nordland, Hordaland

Leif Christian Andersen 5. styremedlem Helse og omsorgskomiteen Vest-Agder, Hedmark

Gunnar Kaus Organisatorisk nestleder Energi- og miljøkomiteen Oppland, Telemark

Ina Mikalsen 1. vara (fast møtende) Familie- og kulturkomiteen

Ada Arnstad Internasjonal leder Utenriks- og forsvarskomiteen Sør-Trøndelag, Akershus

Martine Holsæter 2. vara Samferdselskomiteen

Emilie Enger Mehl 1. styremedlem Justiskomiteen Troms, Finnmark

Petter Smågård 3. vara

Kristine Graneng 2. styremedlem Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Østfold

Mari Beitnes 4. vara

Magnus Weggesrud 3. styremedlem Arbeids- og sosialkomiteen, kontroll- og konstitusjonskomiteen Aust-Agder, Buskerud

Regine Olimstad 5. vara

Vårslepp 2014 Helga 7. til 9. mars var det igjen klart for vårkurs for medlemmene våre. I år vart det heldt i Buskerud, nærare bestemt på Sundvolden hotel. Her sto både det faglege og det sosiale i fokus!

Vårslepp på Twitter @hmvatnaland: ”Beredskap handler om å tenke d utenkelige: 22. juli, Russlands angrep på naboland. Hva m akutt matkrise?” Trygve S. Vedum åpner #vårslepp14 Tekst: Lisa Marie Ness Klung- og miljø som leiar i Oslo Senterparti, John Andre Storebø heldt. land / FOTO: Eirill Teigstad Helga starta med innsjekk og registrering, før det var opning ved leiar av Senterungdomen, Erling Laugsand, og nyvald leiar for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum. Her fekk alle dei nesten 100 deltakarane påfyll av motivasjon. Etter dette vart det middag og sosialt. Alle måtte vere med på ”speed-date” for å bli betre kjende med dei andre. Her var det spørsmål som omhandla alt ifrå kvifor dei vart medlem til spørsmål som var relevante for kvinnedagen.

Då desse var over, var det tid for festmiddag og sosiale ting. Som sagt tidligare var temaet 1814, og då måtte utkledning til! Den med det beste kostymet vart kåra, og i tillegg var det forskjellige landsdelane delt opp slik at kvar kunne helde eit underhaldningsbidrag. Det var OU som var dommarar, og smøring var absolutt lov. Det var veldig mange gode innslag, men det var ikkje tvil om kven som var vinnaren. Trøndarane gjekk av med sigeren med både sketsj og song.

Dagen etterpå var det kursbolkarsom var delt opp i tre forskjellige nivå, slik at både nye og ”gamle” medlem kunne skolerast. Tema for dagen var EU/ EØS, kommunestruktur og landbrukspolitikk. Men før desse kursa starta hadde me ein historietime om 1814 og Grunnlova, som var den raude tråden den helga. I tillegg til alle desse interessante kursa, var det på slutten av dagen eitt foredrag om klima

Dagen etterpå var så godt som alle tilstades for foredrag med Nei til EU og Heming Olaussen. Det var veldig interessant! Då han var ferdig kom Ola Borten Moe på storskjerm og fortalde om Senterpartiet, der han trakk inn Grunnlova og dei historie linjene. Alt i alt var det ei lærerik og kjekk helg, og me håpar at alle fekk ny motivasjon til å fortsetje med det framifrå arbeidet.

@IngridWaagen: På tur på #vårslepp14 og er veldig glad for at jeg ikke skal bo i by. ‪#altformyetrafikk @MaritKrogsaeter: “I dag gjer eg ting eg ikkje kan. Lagar kjole av sengetøy og gardin til Grunnlovsjubileumsfest på #vårslepp14.” @Senterungdommen: Desentraliserte foredrag på #vårslepp14. Ola Borten Moe passer barna hjemme og snakker om folkestyre. @kgraneng: Lurer på om @johnstoreboe går på vannkraft. I hvert fall kraftutbrudd i foredraget etter drikkepause. #vårslepp14 @PerleStrand: JA til flere kvinner i landbruket! (...) “@Senterungdommen: Er for øvrig mange bra damer på #vårslepp14, både med og uten odel.” @sormset: 1837, Jon Nergård og formannskapslovane. Senterkidza kosar seg på kurs. #vårslepp14 @ksletteb: #superfredag er en god vervedag-ny medlem innlemmet i det #hysterisk #morsomme @Senterpartiet @Senterungdommen idag.Kos dere på #vårslepp14

Hvordan bli en superverver - lær av mesteren Kjetil Slettebø ”Alltid en god dag og verve på;-) #supertirsdag @Senterpartiet @Senterungdommen 3 nye medlemmer idag:-) sjohoo;-)”. Denne Kjetils tre typen tvitringer er hverdagskost fra rogalendingen ververegler: Kjetil Slettebø. Mens mange av oss kvir oss bare for å spørre om folk har lyst til å bli med på laget, har Kjetil 1. Ha godt humør og selvironi virkelig knekt koden. Vi har spurt mesteren til råds.

Tekst: Kristine Graneng Kjetil Slettebø starta vervekarrieren sin tidlig: I 2009 vervet han seg selv inn i Senterungdommen. Likevel var det ikke før ei god stund etter han ble aktiv i Senterungdommen. Han irriterte seg til stadighet over SMSene fra Senterungdommen, men en dag bestemte han seg for å møte opp et nyttårsbord i hjemfylket. Det syntes neppe Rogaland Senterungdom var særlig dumt. ”Det er så mange som har lyst til å bli med, men de vet ikke hvordan de skal gå frem eller tør kanskje ikke å ta skrittet. De tror man må vite mye om politikk på forhånd, men det er jo bare bullshit. Alle kan være med og alle har noe de skal ha sagt,” sier Kjetil engasjert. Det er ikke vanskelig å se for seg at engasjementet hans smitter. ”Vær frimodig nok til å gå bort og snakke med folk. Ha et smil om munnen og vær hyggelig. Personen kjenner deg som regel ikke, så det har ikke noe å si hvis du sier noe dumt. Det verste som kan skje er at de sitter igjen med et inntrykk av at senterungdommer er hyggelige folk!” Det kan være vanskelig å vite hva man skal si når man har tatt det steget at man har valgt å gå bort til noen

for å introdusere dem for Senterungdommen. Kjetil vet råd: ”Spør om folk er politisk engasjerte, om hva de vet om politikk og hva de synes om saker. Spør om de har noen venner som er politisk engasjerte. Det bruker å få i gang praten.” Og når Kjetil får i gang praten er det ikke lange veien til å verve dem han prater med. ”Hittil i 2014 har jeg verva 19. I fjor var det vel 30-35. Vi skulle gjøre et forsøk på å få like mange medlemmer som Nord-Trøndelag og det gikk nesten. Vi mangla bare tre,” sier Kjetil. Han har tro på vervekampanjer og det å sette seg mål. I Rogaland skal de nå dra i gang en ny kampanje. ”Vervekampanjer er motiverende! Det gir ny motivasjon, det skaper liv og får flere folk med. Målet vårt nå er 50 nye medlemmer,” sier han, og legger til at de skal lage en graf de skal oppdatere jevnlig og legge ut på sosiale medier. ”Det hadde jo vært ekstra morsomt om vi klarte å sprenge grafen.” Et av tipsene Kjetil har for å nå ut til folk når man står på stand er å ha noe konkret å snakke om. ”Folk trenger en knagg å henge Senterungdommen på. Vi skal besøke ti store skoler i Rogaland nå i april. Da skal vi ha med frukt å dele ut.” Han har laget klistremerker med forskjellig budskap som skal klistres på frukta. ”På noen står det Senterungdommen – rein

norsk mat . Også står det selvsagt hvordan du kan bli medlem. På store skoler er vi ikke mange nok folk til å rekke å snakke med alle. Da er det viktig å finne en måte å spre budskapet til flest mulig på en enkel måte.” Kjetil har mange morsomme vervehistorier på lur. ”Det var en morgen jeg var veldig trøtt. Jeg stopper alltid på Statoil på vei til jobb, og jeg skulle fylle bensin. Det var en annen der som sto ved ei anna bensinpumpe, og da ropte jeg over om han ikke hadde tenkt å melde seg inn i Senterungdommen. Da svarte han at jo, det kunne han jo gjøre. Jeg ble ganske overraska over at han var så lett og be, så jeg spurte hvorfor. Da viste det seg at han hadde hatt en så dårlig morgen at han tenkte at dette måtte nesten være skjebnen, så han meldte seg inn der og da.”

Kjetil med Dalane Senterungdom

2. Ha en god åpningsreplikk 3. Lytt i stedet for å snakke tørr politikkprat Slike historier er nok ikke hverdagskost, selv ikke for Kjetil. ”I høst verva jeg et ektepar som nettopp hadde tatt over en gård. Det var rett etter regjeringsskifte, og jeg sa til dem at nå var det viktig å støtte opp om landbruket. Det var de enige i.” Ellers trekker han frem lokallaget hjemme som noe av det han synes er aller gjevest. ”Jeg er veldig godt fornøyd med å få stifta Dalane Senterungdom. Jeg verva sju av medlemmene der og de står på og er veldig engasjerte! Når du klarer å verve noen som virkelig er med er det kjempeartig!”

Finnes det norske

lokaldemokratiet? Vettet er likt fordelt i landet. Det er de med den lokale kunnskapen som kan ta de beste avgjørelsene for sine lokalsamfunn. Dette er fraser du ofte kan høre fra en senterpartist. Troen på det lokale folkestyret er en av de mest grunnleggende verdiene i vår ideologi, men finnes egentlig dette lokaldemokratiet i praksis? Og hvilken rolle spiller Senterpartiets ideologi i kommunepolitikken? Vi har snakket med to av senterpartiets mange ordførere.

Tekst: Kristine Graneng ”VERDEN SER ANNERLEDES UT NÅR DU ER INNENFOR ENN NÅR DU ER UTENFOR” Dagen etter at et ekspertutvalg sa at kommuner bør ha minst 15 000-20 000 innbyggere for å kunne styre godt, fikk Rindal kommune en pris fra Europarådet for nettopp god styring. Kommunen på Nordmøre har i overkant av 2000 innbyggere, men klarte likevel å leve opp til de mange kriteriene for prisen. Blant annet krav om god finansiell styring, et velfungerende lokaldemokrati, innovasjon og bærekraft. Senterparti-ordfører i Rindal Ola T. Heggem er svært fornøyd med å få en slik pris: ”Prisen er basert på undersøkelser både blant folkevalgte og innbyggere, men det er innbyggernes mening som har blitt mest lagt vekt på. Undersøkelser tidligere har også vist at innbyggerne i Rindal kommune er godt fornøyde både med tjenestetilbudet og hvordan de blir involvert i politikken.”

Heggem påpeker at det fremdeles er forbedringspotensiale i kommunen. Likevel er det tydelig at det aller viktigste er på plass: ”Det er et godt tillitsforhold mellom folkevalgte og innbyggere. Det blir mange som har vært folkevalgte eller kjenner noen som har vært det i en liten kommune. Det gir flere innsikt i hvordan systemet fungerer – og verden ser annerledes ut når du er innenfor enn når du er utenfor.” Men hvilken rolle spiller det egentlig at innbyggerne kan involvere seg i styringen av kommunene? Finnes det rom for å drive politikk innenfor dagens rammer eller har flertallet på Stortinget et poeng når de ønsker en kommunereform? POLITIKERNE SPILLER EN ROLLE ”Å omtale kommuner som bare en administrasjon er overdrevet. Det finnes mye rom for å gjøre prioriteringer og drive politikk i kommuner i dag,” sier Heggem. Han viser til prosjekter i egen kommune som kommunepoliti-

kerne selv har tatt initiativ til, uten at det er lovpålagte oppgaver. ”Vi bygger om en gammel bussgarasje som delvis har stått tom i mange år slik at den kan brukes til næringsvirksomhet. Vi

folkningsvekst siden 70-tallet, men på 90-tallet stagnerte eller gikk veksten ned i de gamle kommunedelene utenfor sentrum. ”Ved inngangen til årtusenet tok vi noen grep for at det skulle

”Det handler ikke bare om hvor mye penger man bruker, men om hvordan man bruker pengene” IVAR VIGDENES

skal få på plass et skimuseum og en fotballhall, i spleiselag med både private og andre offentlige aktører. Også lager vi en kultursti for å bygge sammen to av bygdesentrene i kommunen.” Det er tydelig at politikerne spiller en viktig rolle for utviklingen i Rindal kommune. Ivar Vigdenes er ordfører i Stjørdal, en kommune med rundt 23 000 innbyggere. Han er enig i betraktningene til Heggem. ”Det er stort lokalpolitisk handlingsrom. I Stjørdal har vi et godt eksempel på det.” I Stjørdal kommune har det vært be8

lettere for folk å bo og realisere seg der man selv ville. Vi førte en aktiv arealpolitikk og satte av kommunale arealer til eneboliger i kommunedelene Hegra, Skatval og Lånke og hadde en mer liberal arealpolitikk i de ytterste grendene. Samtidig har vi sørget for grunnskoletilbud, idrettshall og bosenter i alle kommunedelene.” I dag er det vekst i nær sagt alle delene av Stjørdal. ROM INNENFOR BUDSJETTRAMMENE Det er nok få ordførere rundt om som hadde takket nei til

en større pengesekk og stadig ser vi at noen kommuner blir plassert under statlig myndighet på ROBEK-lista, fordi underskuddet blir for stort. Vigdenes mener likevel ikke mer penger er det avgjørende for å ha et politisk handlingsrom. ”Undersøkelser viser at det er forskjeller i tjenestetilbudene til kommuner selv når kostnadene er like. Det handler ikke bare om hvor mye penger man bruker, men hvordan man bruker pengene. I Stjørdal har vi over en periode hatt innbyggervekst på ti prosent uten at kostnadene i administrasjonen har vokst. Det viser at det går an med effektivisering.” BLÅBLÅ REGJERING – FORKJEMPERE FOR LOKALDEMOKRATIET?

hetsfestinger og øremerkinger av kommunale midler. Det innskrenker handlingsrommet til kommunene.” IDEOLOGI I KOMMUNEPOLITIKKEN Det er nok mange som stemte på Jens Stoltenberg eller den personen de synes virket mest hyggelig i kommunevalget 2011. Å sette seg inn i hva de ulike politiske partiene mener kan være vanskelig nok ved stortingsvalg. Det kan virke som om mange synes det er enda vanskeligere ved lokalvalg. ”Jeg har forståelse for at det ikke bestandig er lett å se de politiske skillelinjene i kommunene, men det skal være mulig over tid,” sier Vigdenes. ”Det at vi har en borgerlig konstellasjon i Stjørdal er

”Vi har et kjøle stort eierskap til lokalsamfunnet”

Ivar Vigdenes synes på sin side at det er grunnleggende positivt at beslutninger blir flyttet til kommunene. ”Men jeg er skeptisk til at hensyn til lokaldemokratiet er tanken bak forslagene fra regjeringa,” sier han. ”Hvis du ser på regjeringserklæringa er den full av minstenormer, rettig-

Vedtatte resolusjoner BÅDE SENTRALSTYRET og landsstyret vedtar politikk på sine møter. Hittil i dette arbeidsåret har følgende resolusjoner blitt vedtatt: Sentralstyremøte 6. desember Mer holdningsskapende opplæring rundt seksualitet Skatteparadisfrie soner

OLA T. HEGGEM Høyre blir ofte omtalt som hovedmotstanderen vår i kampen for lokaldemokratiet, særlig på grunn av diskusjonen rundt kommunereform og sammenslåinger. Samtidig er det flere eksempler på forslag fra dagens regjering på å flytte mer makt over til kommunene. Kommunal behandling av spørsmål som reservasjonsrett og tiggeforbud er eksempler på dette. “Hvis jeg spør innbyggerne i Rindal om hva de er opptatt av her i kommunen, så tror ikke jeg det er tigging og reservasjonsrett. Det berører ikke oss her i særlig stor grad. Innbyggerne er nok mer opptatt av de sakene vi var valgt å arbeide med i Rindal.”

i kommune-Norge. ”For oss i Senterpartiet handler det ikke bare om å løse enkeltsaker, men å sørge for geografisk og sosial utjevning. Senterpartiets rolle er ikke bare å forhandle mellom to parter, men å ivareta en tredjepart,” avslutter Heggem. Vigdenes følger opp med en oppfordring til¬¬ Senterungdommen. ”Jeg håper Senterungdommen kan øke oppmerksomheten rundt ideologi og utfordre moderpartiet på det. Vi trenger mer bevisstgjøring på hvorfor vi mener det vi mener. Da blir politikken et uttrykk for visjoner og langsiktig tankegang.”

et godt eksempel på at det har mye å si. Vi har valgt å ikke innføre eiendomsskatt og heller fokusere på hvordan vi bruker pengene. Det er jeg ikke sikker på om vi hadde fått til i konstellasjon med venstrepartiene.” ”Vi har et kjøle stort eierskap til lokalsamfunnet,” sier Heggem om hva han tenker er Senterpartiets rolle i kommunepolitikken. ”Men det betyr ikke nødvendigvis at alle tilbud skal spres så mye som mulig. Vi må se på hva som er hensiktsmessig.” Men hvor går grensa mellom å tenke hva som er pragmatiske og verdibaserte valg? ”Det handler om at vi må begrunne valgene våre,” sier Vigdenes. ”Hvis vi gjør ei fradeling av ei tomt i Elvran, ei lita bygd i Stjørdal, så kan vi begrunne det med at folk skal ha muligheten til å realisere sine egne liv og at det er viktigere enn andre hensyn.” Begge ordførerne er altså enige i at det finnes mye rom for senterpartipolitikk 9

Landsstyremøte 24. januar Tobakk opp i røyk - hev aldersgrensen Teach First/Teach Plus Til kamp mot skjemavelde og byråkrati Privat eiendomsrett med mening Sentralstyremøte 21. februar Norske forskere, internasjonalt fremragende Bærekraft og folkestyre for Arktis Oppretthold dagens prevensjonsordning Ja til religionsforståelse Skolepenger for utenlandske studenter Fullstendige resolusjoner ligger ute på nettsidene våre.

Nordiska Centerungdomens Förbund Senterungdommen ønsker at avgjørelser skal tas nære menneskene som skal leve med avgjørelsene. Slik får vi et godt samfunn og folkestyre! Det er derfor vi har tatt et så tydelig standpunkt mot norsk medlemskap i EU. Med vårt nei til EU blir nordisk samarbeid viktig. Det nordiske nivået kan brukes i stedet for eller sammen med det globale og europeiske nivået – for at avgjørelser skal bli tatt nærmere det norske folket! Tekst: Ada J. Arnstad, president NCF For 49 år siden var Senterungdommen med på å opprette en nordisk samarbeidsorganisasjon for ungdomsparti med senterideologi, Nordiska Centerungdomens Förbund(NCF). I dag er jeg så heldig at jeg er president i denne organisasjonen. Jeg ønsker at så mange senterungdommer som mulig skal få delta på møter i NCF og bli kjent med organisasjonen. Derfor ble jeg veldig fornøyd da jeg fikk mulighet til å skrive om NCF i Desentralist. Nordiska Centerungdomens Förbund er en paraplyorganisasjon for ungdomsparti med senterideologi i Norden. Den ble grunnlagt i 1965 av 7 ungdomsparti. Det var svenske Centerpartiets Ungdomsförbund, finske Keskustanuoret, Kesksustanopiskelijaliito(Senterstudenter) fra Finland, finske Svensk Ungdom, islandske Samband Ungra Framsóknarmanna, norske Senterungdommen og Åländsk Ungcenter. I 2013 ble ungdomspartiet Radikal Ungdom fra Danmark medlem.

NCF er en god arena for å bli kjent med sentrumspolitikk i de andre nordiske landene.

NCFs høyeste organ er Repskapet som avholdes årlig i august. Nest høyest er Toppmøtet som vanligvis avholdes i februar. Begge arrangementene foregår over en helg med en dag satt av til seminar, en dag til møtet og to dager til reise. Medlemsorganisasjonene bytter på å arrangere disse to møtene. NCF-styret består 10 medlemmer og 10 vararepresentanter. Styret møtes fire ganger i året, to ganger i forbindelse med Toppmøte og Repskapet. Det er en betalt ansatt i organisasjonen, generalsekretæren, som ansettes av styret. I dag er generalsekretæren Jose Forslund fra Svensk Ungdom.

ret. Resolusjoner som blir vedtatt på Repskap og Toppmøte skal, hvis de er relevante, behandles på sesjon i UNR med alle de nordiske ungdomspartiene. Blir de vedtatt der vil de sendes til Nordisk Råd og Nordisk ministerråd, altså til alle nordiske parlamentarikere og statsråder. Da gjenstår det bare for politikerne å iverksette politikken som er foreslått av Nordens ungdom!

14. til 17. august arrangeres NCFs repskap i Finland. En eller to deltagerplasser kommer til å utlyses i Senterungdommen. Det er en opplevelse for livet og en god mulighet for å kjempe for SenterungNCF har en egen representant på se- domspolitikk! Søk i vei, så snakkes vi der! sjonene i Ungdommens Nordiske Råd(UNR) og en representant i UNR-sty-

Arnstad er godt representert i NCF-sammenheng

Toppmøte i Trondheim 13.-16. februar ble det arrangert toppmøte i NCF i Trondheim. På møtet ble veien videre for NCF diskutert, men det var også gode politiske innledninger. Marit og Iwar Arnstad snakket om

sine erfaringer med NCF og Ola Borten Moe fortalte om viktige saker i norsk politikk. Foreningen Norden var også innom og presenterte tankene sine om nordisk språkpolitikk og nordisk union.

svenskene slår Norge i stafetten ikke la en altfor stor demper på stemningen.

”Nordisk samarbeid er nyttig og viktig. Det er lærerikt å bli utfordret på politikken vår. Vi fikk for eksempel liten forDet var også mye rom for å bli kjent ståelse for vårt syn på jordvern. Det var med de andre deltagerne og uformel- åpenbart ikke en høyaktuell problemle politiske diskusjoner. I programmet stilling ellers i Norden.”, sier Emilie Mehl lå byvandring i Trondheim, og det ble som var delegat for Senterungdommen. også tid til å se kvinnestafetten i lang- I tillegg til Emilie deltok Erling Laugsand, renn. Det er tydelig at vi samarbei- Kristine Graneng, Martin J. Myhr og selvdet er bra når det at både finnene og sagt også NCF-presidenten Ada Arnstad .

Brutal, barsk og blid på Bygdin Oppland Senterungdom inviterer hele landets senterungdommer til Sommerleir 26.-29. juni 2014. Landsmøtet i Ålesund vedtok at det ikke var rom for å arrangere sommerleir nasjonalt. Oppland så dette som en unik mulighet til å arrangere sommerleir, vise fram fylket vi er så stolte av, og ha det grepa artig sammen med kremen av norsk ungdom - Senterungdommen!

masjon om alt fra pakkeliste og reise, til selve opplegget. “Brutal, barsk og blid på Bygdin” er gode stikkord på hva som skal skje. Det vil bli landbrukskurs, besøk på lokalt ysteri og bryggeri, dansekurs, mulighet for fjelltur eller rafting, og mye sosial moro - og alt dette i foten av Jotunheimen, en perle i Norges varierte topografi.

26.-29. juni 2014 er datoene som gjelder. Hold dem av snarest, og finn påmeldingsskjemaet på nett via senterungdommen.no/oppland. Her finner du også utfyllende infor- Vi gleder oss stort til å huse alle

som har lyst til å komme, og håper nettopp DU er en av dem! Spørsmål og henvendelser mottas med glede til mks@sp. no, ikke nøl med å ta kontakt. Oppland Senterungdom v/Marit Knutsdatter Strand

Ny generalsekretær i Senterungdommen:

Bli kjent med Sara Sekkingstad Sara Hamre Sekkingstad, 20 år fra Radøy i Hordaland, hadde sin første arbeidsdag som generalsekretær i Senterungdommen på Senterpartiets ekstraordinære landsmøte i Lillestrøm. Her får dere anledning til å bli bedre kjent med henne! Radøy kommune.

FØDT: 9. juni 1993 HVILKEN BAKGRUNN HAR DU? Jeg kommer fra Radøy i Hordaland, men har de to siste årene bodd i Oslo. Her arbeidet jeg ett år fulltid som sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen. I høst arbeidet jeg som antimobbekoordinator i Skeiv Ungdom. På fritiden spiller jeg i korps, og bruker gjerne fritiden til å reise, ellers er jeg veldig glad i å gå turer.

HVORDAN SER DU FREM TIL Å TA FATT PÅ JOBBEN SOM GENERALSEKRETÆR? Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben som generalsekretær. Jeg har motivasjon, engasjement og ønske om å være med å utvikle Senterungdommen til å bli en større og sterkere organisasjon.

HVA TROR DU BLIR DET VIKTIGSTE I JOBBEN? Senterungdommen har stort potensiale og mange dyktige folk rundt i hele landet. Jeg tror det blir viktig å skape et engasjement blant folk og bygge organisasjonen til å bli enda sterkere, gjennom gode skoleringsstystemer og å styrke lokallagene og fylkeslagene i hele landet. Jeg HVILKE VERV HAR DU TIDLIGERE ønsker å bidra til å motivere og engasjeHATT I SENTERUNGDOMMEN? Jeg re våre medlemmer og våre tillitsvalgte. sitter som kommunestyrerepresentant i

HVA GLEDER DU DEG MEST TIL MED JOBBEN? Jeg gleder meg til å bli kjent med denne fantastiske organisasjonen. Jeg ser frem til å få være med på å utvikle organisasjonen i tiden vi har fremfor oss nå, og gleder meg til å være en støttespiller og legge til rette for at de tillitsvalgte skal gjøre arbeidet sitt best mulig.

TI KJAPPE

Fisk eller kjøtt? Kjøtt Vafler eller svele? Svele Ku eller sau? Sau Blondiner eller brunetter? Brunetter Sommer eller vinter? Sommer Ryggsekk eller trillekoffert? Trillekoffert TV2 eller Nrk? Nrk Engler eller spøkelser? Engler Joggesko eller stiletthæler? Joggesko Netto eller nattklær? Netto

SENTERUNGDOM PÅ REISEFOT

Reisebrev fra Petter Godli Etter endte masterstudier i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UIO) våren 2013 stod jeg vei et veivalg: Enten bli i Norge og Oslo og finne meg en noenlunde fornuftig jobb, eller reise utenlands en periode for å gjøre noe helt annet. Jeg valgte det siste. Det finnes et hav av programmer, prosjekter og organisasjoner som tilbyr deg muligheten til å reise utenlands for å arbeide, studere eller liknende. Etter en god stund med research falt valget mitt på et program kalt «Youth in Action Programme», en del av EVS – European Voluntary Service. EVS er et program som omfatter alle europeiske land, og som gir ungdom mellom 18 og 30 år muligheten til å flytte til et annet europeisk land for en periode på mellom 6-12 måneder for å arbeide frivillig eller gjøre et internship. Alle som ønsker å gjøre EVS må finne en sendeorganisasjon i sitt eget hjemland, og deretter søke på EVS-prosjekter i det landet/byen man ønsker å reise til. Blir man godtatt av et EVS-prosjekt skriver sendeorganisasjonen, vertsorganisasjonen i landet man reiser til og den aktuelle volontøren under en arbeidskontrakt, og man kan dra i vei. Som EVS-frivillig får man ikke lønn, men vertsorganisasjonen dekker billetter ved ankomst og avreise, utgifter knyttet til leilighet, språkkurs, månedskort for kollektivtrafikk samt et ankomstseminar og et midtermseminar i løpet av året der man møter andre frivillige fra hele Europa. I tillegg får man ca. 350 Euro i lommepenger hver måned. Jeg reiste nedover 1. oktober i fjor, og skal være her til 1. oktober 2014. Jeg bestemte meg tidlig for Tyskland. Både fordi jeg ville lære tysk, men også fordi forholdet mellom Norge og Tyskland er nært og fordi tyskkunnskaper er etterspurt. EVS-prosjektet jeg valgte å søke på, og som jeg ble godtatt av ligger i Stuttgart. Stuttgart er hovedstad

i Baden-Württemberg, et av 16 tyske fylker som tilsammen utgjør Bundesrepublikken. Stuttgart er på størrelse med Oslo (litt større) og er den sjette største byen i Tyskland, plassert i sør-vest nær grensa til Frankrike og Sveits. Stuttgart er ikke en typisk turistby, men er derimot en av Tysklands viktigste industribyer. Bedrifter som Mercedes-Benz, Porsche, Daimler og Bosch ble alle grunnlagt og har fortsatt sine hovedkontorer i Stuttgart. På mange måter minner byen ganske mye om Oslo, noe som gjorde at jeg følte meg hjemme fra første dag. Organisasjonen jeg jobber i heter The Foundation for the Rights of Future Generations (FRFG) (på tysk Stiftung für die Rechte zukünftiger Generationen). Det er en stiftelse/tenketank som arbeider i skjæringspunktet mellom akademia, politikk, sivilsamfunn og næringsliv. FRFG er en relativt liten organisasjon, men med et bredt kontaktnettverk rundt omkring i europeiske land. FRFG arbeider med mange prosjekter, alle knyttet til det overordnede temaet intergenerasjonell rettferdighet. Intergenerasjonell rettferdighet betyr ganske enkelt rettferdighet mellom ulike generasjoner. Hovedmålet vårt er å sørge for at de som vokser opp i dag skal ha de samme mulighetene til å skape seg meningsfylte liv i likhet med de foregående etterkrigsgenerasjonene. Dette er en stor utfordring i mange land på det europeiske kontinentet, på grunn av demografiske forskyvninger i befolkningen. Folk lever lenger, mens fødselsratene stadig synker. I land som Tyskland og Østerrike har dette ført til at eldre mennesker (f.eks. pensjo12

nister) utgjør en stadig økende andel av befolkningen. Dette skaper flere utfordringer i en intergenerasjonelt perspektiv. Noen slike utfordringer er blant annet det at eldre etter hvert utgjør den største velgergruppen som leder til at politikere tar hensyn til eldre heller enn yngre velgergrupper for å sikre gjenvalg, og at offentlige budsjetter ofte bruker større summer på eldre (f.eks. pensjon og helsetjenester) enn på yngre (f.eks. utdanning). Mitt hovedprosjekt her nede er todelt. For det første arbeider jeg som redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet vi utgir hvert år, The Intergenerational Justice Review (IGJR). Hver utgave av IGJR omhandler et hovedtema, denne gangen Youth Quotas. Det vil si kvoter spesielt ment for ungdom under en viss alder, for å sikre at ungdom er representert i politiske, sosiale og økonomiske fora. Debatten om slike ungdomskvoter har i liten grad nådd de skandinaviske landene, men blir løftet stadig høyere opp på dagsorden på kontinentet. For det andre arbeider jeg som medredaktør for en forskningsantologi som vi også skal gi ut dette året,

også denne boken med Youth Quotas som hovedtema. Som redaktør har jeg varierte arbeidsoppgaver, alt ifra å lese gjennom materiale til utgivelsene (som begge utgis på engelsk), være i kontakt med forlagshus, forfattere og medredaktører, administrativt arbeid etc. I tillegg til det redaksjonelle arbeidet skriver jeg egne bidrag til både tidsskriftet og boken, samt andre arbeidsoppgaver som måtte dukke opp (f.eks. oversetting mellom tysk og engelsk). Vi arbeider tett opp i mot politiske beslutningstakere, akademiske institusjoner og næringsliv. Hver eneste dag arbeider vi med politiske spørsmål, som er veldig spennende både på grunn av utdanningsbakgrunnen min, men også på grunn av den generelle politiske interessen. Det er veldig interessant å få et nærmere innblikk i den politiske debatten og hverdagen i et annet land, spesielt et så viktig land som Tyskland. EVS-perioden består selvsagt av mye mer enn bare arbeid. I Stuttgart er det blitt etablert et EVS-nettverk, der personer med ulik tilknytning til EVS deltar på arrangementer flere ganger i måneden. Dette gir en unik mulighet til å komme i kontakt med mennesker både fra Tyskland, men også andre europeisk land. Det er også fritt frem for å starte egne prosjekter, som f.eks. å lage City Guide for Stuttgart på ulike språk som er et av prosjektene jeg er med på. Gjennom EVS-nettverket får man være med på mye morsomt og treffer mange spennenende mennesker. Ved siden av EVS-nettverket er jeg en del sammen med kolleger, romkamerater og andre mennesker man treffer på i nærområdet. I tillegg består hverdagen av mye reising. Stuttgart ligger midt i hjertet av det gamle Vest-Europa, og det er kort vei til mange steder. Togforbindelsene er veldig gode, og man kommer seg raskt rundt omkring. Det gir en stor frihetsfølelse å kunne sette seg på toget (eller i bilen) og dra i vei. Jeg har reist mest i Tyskland i løpet av det første halve året, som er veldig bra for språkutviklingen, men også i andre land. Språkkurs og utvikling av tyskkunnskapene er selvsagt også noe som står høyt på dagsorden. Jeg er allerede ferdig med språkkurset mitt, men skal

forhåpentligvis ta enda ett senere. Siden norsk og tysk tilhører den samme språkfamilien får jeg litt gratis, men spesielt grammatikk og ordstilling på tysk er utfordrende. Likevel går det stadig bedre, og målet ved slutten av året er å snakke flytende tysk på hverdagsnivå. Personlig mener jeg at alle som er født og oppvokst i Norge har veldig godt av å reise permanent ut av landet for en periode. Selv om jeg fortsatt befinner meg i en av de rikeste og mest velstående områdene i Europa, kan man allerede her se relativt tydelig hvor utrolig bra vi har det der oppe i nord. Spesielt på unge mennesker merker man godt at alle ikke ser like lyst på fremtiden, slik man ofte tar det som en selvfølge å kunne gjøre hjemme i Norge. Selv om Stuttgart har lav arbeidsledighet er situasjonen på arbeidsmarkedet fortsatt vanskelig, spesielt for unge mennesker. Kostnadene relatert til studier har økt de senere årene, og mange unge mennesker befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Konkurransen om de beste jobbene og studieplassene er også knallhard, ganske enkelt fordi det bor så mange mennesker her. Selv om det er en klisjé, har jeg virkelig fått øynene opp for hvor bra vi har det i Norge, og at vi skal være veldig takknemlige for at vi har det så bra som vi faktisk har det. Forhåpentligvis er det

Noen av styremedlemmene i FRFG.

noe jeg tar med meg når jeg kommer hjem til Norge. Etter min mening er dette spesielt viktig når man er politisk engasjert, fordi det er viktig å sette ting i perspektiv både når man diskuterer nasjonale og internasjonale spørsmål. For alle som ønsker seg et litt annerledes år på det europeiske kontinentet kan jeg på det varmeste anbefale å gjøre et EVS-internship. Det er en unik mulighet til å treffe mennesker fra ulike kulturer og land, skaffe seg et europeisk/internasjonalt nettverk, lære språk, skaffe seg internasjonal arbeidserfaring og ikke minst å lære seg selv bedre å kjenne. Selv om det er moro og spennende mesteparten av tiden, kan det selvsagt også være utfordrende å leve i et annet land. Alt går bra til slutt, og det gir en helt annen mestringsfølelse når man greier å stable et hverdagsliv på beina etter å ha reist ut i den store verden på egen hånd. Om du har lyst til å reise ut, ikke nøl. Bare gjør det! Petter Haakenstad Godli Styremedlem i Oslo Senterungdom og medlem av Internasjonalt Utvalg

ORDET ER FRITT

Vindkraft må bygges, ikke bare gis konsesjon Geir Pollestad Stortingsrepresentant EN VIKTIG DEL AV klimaløsningen er å bygge ut fornybar energi. Norge har store ressurser som vi bør bruke både for å bidra til verdiskaping og i klimaets tjeneste. Vannressursene våre er velkjente og mye vannkraft er bygget ut. Når det gjelder vindkraft har vi ikke kommet like langt. Da vi satt i regjering så fikk vi på plass grønne sertifikater. Det vil si at de som bygger ut ny fornybar energi får mer betalt for strømmen de leverer. I tillegg gjorde vi en skikkelig innsats for at mange nye prosjekter fikk konsesjon (tillatelse) til å bygge ut. Lave kraftpriser gjør likevel at få vedtak om utbygging blir gjort i Norge. Det viser seg nå også at svenskene har bedre skatteregler for vindkraft enn Norge. Det gjelder både en ordning med avgiftsfritak for strøm man bruker selv og bedre avskrivningssatser. Siden

ordningen med grønne sertifikater er noe vi har sammen med svenskene så gjør dette at investeringene kommer der, selv om vi har den beste vinden. Senterpartiet har etterlyst like eller likere avskrivningssatser. Det er verdt å merke seg at før FrP kom i regjering så var de veldig for like avskrivningssatser som i Sverige. Nå er de ikke like tydelige. Jeg håper Senterungdommen kan bidra til å jobbe for at Norge får samme rammevilkår for vindkraft som man har i Sverige. Og det haster: For å få lov å bli med i ordningen med grønne sertifikater så må anlegget være i drift senest i løpet av 2020. Og det tar lang tid å bygge en vindpark. Det kan også bli press i leverandørmarkedet og høyere kostnader om alle skal bygge når 2020 nærmer seg. Senterpartiet har gjort mye for fornybar energi og for vindkraft. Nå krever vi at dagens regjering fører dette i mål.

Folkehøgskulen - ein skule for framtida! Hans Inge Myrvold Leiar Hordaland Senterungdom UNGE HØGRE VIL MED sin misvisande informasjon ta frå folkehøgskulane i Noreg statsstønad. Argumentasjonen er i vårt syn så tynn at representantane frå dette politiske partiet burde ha hatt betre kjennskap til kva dei presenterer. Senterungdomen og Senterpartiet ynskjer framleis å sikre driftstilskot til folkehøgskulane, vidareføre stipendordningar og verdsetje elevinnsatsen gjennom poeng ved opptak til andre skular. Det er rikhaldig med statistikk og gode fakta som syner at verdien av folkehøgskulane i Noreg skapar eit mangfald av kunnskap i samfunnet. Det kan sjå ut til

at Unge Høgre har eit forvridd syn på utdanning. Den er berre fullgod om ein vel høgare utdanning som gjev ein akademisk tittel. Med ei slik haldning vil det norske samfunnet bli fattigare og mindre tilpassingsdyktig. Statistikken syner at omlag 90% av alle elevar som vel eit år på folkehøgskule sit igjen med eit tydeleg vegval i vidare utdanning, og gjev gode svar i ei uviss tid for mange. Hordaland Senterungdom ønskjer å styrke utdanningsvegane, m.a. folkehøgskulen. Med følehøgskulane hindrar ein eit større fråfall i utdanninga mellom ungdom. 95% av elevar i folkehøgskulen er under 20 år, dei fleste av desse hadde ikkje gjort eit val om vidare utdanning om det ikkje hadde vore for dette eine året på folkehøgskule.

Fjern kirkens tilhørigordning Hedmark Senterungdom KIRKENS TILHØRIGORDNING sørger i dag for at alle barn der minst en av foreldrene er medlemmer av kirken, automatisk registreres som tilhørige til kirken. Foreldrene får ingen melding om denne registreringen. Barn som ikke døpes blir stående som tilhørig fram til barnet er 18 år. Denne ordningen er forankret i Kirkenlovens § 3, punkt 2. Hedmark Senterungdom mener denne ordningen strider med religionsfriheten, ettersom den favoriserer et trossamfunn over andre. Vi ønsker ikke å frata barn rettigheten til å være medlem av et trosamfunn, men det skal ikke være automatikk i innmeldingen. Foreldrene må aktivt melde barnet inn for at Kirken skal kunne registrere barnet som tilhørig. Dette er i tråd med Stålsett-utvalget sitt forslag om at dagens automatiske registrering skal falle bort. Hedmark Senterungdom ønsker at Kirkenlovens § 3, punkt 2 skal fjernes, og at ingen barn skal kunne registreres inn i et trossamfunn uten at de foresatte aktiv har meldt barnet inn.

Noreg treng eit stort og godt folkehøgskule-tilbod som byr på erfaringar, nye tankar, og framtidsretta vegval for ungdom i framtida.

Kommunereform Senterpartiet mener en debatt om reformer i kommunesektoren må VI TRENGER FYLKESha styrket folkestyre som fremste mål. Regjeringens kommunestruk- NIVÅET turreform er i realiteten opplegg til en bosettingsreform med sterk sen- Kommunesektoren består av fylkeskommunetralisering som mål. Frivillighetsprinsippet er et absolutt krav fra vår side. Det er lokalpolitikerne og innbyggerne som skal bestemme om deres kommune kan løse oppgavene best alene eller sammen med nabokommunen. Heidi Greni Stortingsrepresentant OPPGAVENE FØRST Jeg synes det er meningsløst å skulle behandle et forslag fra regjeringen om kriterier for framtidig kommuneinndeling, uten at dette skal skje på grunnlag av forslag om hvilke oppgaver framtidens kommuner skal løse. Regjeringens forutsetning er at Stortingets behandling av stortingsmeldingen om kommunereformen i vår, skal ende opp i en bestilling til kommune-Norge om å forberede endringer i dagens kommunestruktur. Et slikt oppdrag må eventuelt gis på bakgrunn av konkrete anvisninger fra Stortinget på hva som skal være kommunenes ansvar framover. STATLIG OVERSTYRING Senterpartiet er enig med regjeringen i at den statlige styringen gjennom øremerking og regelstyring av kommunene, er for sterk. Vi deltar gjerne i en gjennomgang av behovet for og begrunnelsene for slik styring. Det er imidlertid et paradoks at regjeringsplattformen legger opp til økt statlig styring på flere områder. Forslag om at kommunal tjenesteyting skal underlegges mer rettighetsfesting, nye lovkrav, sterkere styring, bemanningsnormer og nye pålegg går igjen i Høyres og FrPs regjeringsplattform. Dette står i sterk kontrast til målsettingene for kommunereformen. Stortinget må inviteres til en reell debatt om reformer for kommunesektoren som understøtter regjeringens mål om nye oppgavene til framtidens kommuner og et styrket lokaldemokrati. På flere av de viktigste sek-

torer kommunene har ansvar for, er regjeringsplattformen et uttrykk for økt iver etter overstyring av kommunene, og står i motstrid til retorikken omkring kommunereformen. VERDENS STØRSTE KOMMUNER? Regjeringen viser til Danmark og Sverige, som begge har gjennomført kommunereformer. Realiteten er at kommunene i våre naboland er på europatoppen i størrelse. Gjennomsnittlig kommunestørrelse i EU er på 5.530 innbyggere, mot 11.022 i Norge. Når det kommer til geografisk størrelse har vi langt større kommuner enn ellers i Europa, våre 710 km2 mot EU’s 49 km2. Vår kommunestruktur er resultat av store avstander og geografiske forskjeller i landet vårt. I ekspertutvalgets innstilling vises det til at det bør gjøres unntak for kravet til størrelse for Finnmarkskommunene. Faktum er at spredt bosetting innenfor store geografiske avstander, er forhold det må tas hensyn til i mange deler av landet. I Østerdalen vil sammenslåing av tre små kommuner gi et samlet folketall på ca. 5000 innbyggere innenfor et område som er større enn Vestfold eller Østfold. Avstandene innen en slik kommune ville gi folk reiseavstander på 4 – 5 mil til kommunesenteret. Innsparingspotensialet ligger i legge ned skole, barnehager og sykehjem i våre bygdesamfunn. I Sør Trøndelag vil krav om 20.000 innbyggere i en kommune dekke samlet innbyggertall i Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus. Det vil imidlertid være 15 mil fra Røros til yttergrensen i den nye kommunen mot Trondheim.

ne og kommunene. Reformer i kommunesektoren må da sjølsagt diskuteres i forhold til både fylke og primærkommune. Dette blir ekstra problematisk fordi vi vet at regjeringspartiene primært ønsker seg en to-nivå modell hvor fylkeskommunene er borte. I denne omgang er ikke det aktuelt, sier regjeringen, men de åpner for at kommunene kan overta enkelte oppgaver fra fylkene. Videregående skole og samferdsel gjennom kollektivtransport og fylkesveiene, er fylkeskommunens to store oppgaver. Vil regjeringen la store kommuner ta over disse oppgavene, eller er det helt uaktuelt? Det må vi ha svar på. Svekket videregående opplæring med regjeringens opplegg. Fra mitt ståsted er fylkeskommunal overtakelse av videregående skoler en risikosport jeg ikke anbefaler. For det første løses denne oppgaven godt innenfor dagens ansvarsfordeling, for det andre blir det ikke mange kommuner igjen om vi skal få gode kommunale videregående skoler Jeg utfordrer Senterungdommen til å spesielt diskutere framtidig organisering av den videregående opplæringen. Vil det gavne ungdom under utdanning om vi splitter opp de videregående skolene slik at hver kommune får ansvaret for utdanning av egen ungdom? Jeg er redd ungdom som søker fagutdanning og ungdom i distriktene vil tape på en slik organisering. Tilbudene innen fagopplæring koster mye mer enn tilbudene i studiespesialiserende fag. Når vi samtidig vet at det er en overvekt av bygdeungdom i fagopplæringen og tilsvarende byungdom på studiespesialiserende linjer, vil vi få en skjevfordeling både av kostnader og i tilbud som er veldig uheldig for oss alle. Vi trenger jo mer enn noen gang å styrke rekrutteringen til fagopplæringen.

Trygve Magnus Slagsvold Vedum

7. APRIL 2014 ER SENTERPARTIET samlet til ekstraordinært landsmøte i Lillestrøm for å velge en ny ledelse. Debattene i forkant har vært tøffe og langvarige. Men mannen som er innstilt til leder har det vært få diskusjoner rundt. Avstemningen bekrefter bildet. 302 stemmer: 298 med navnet Trygve Slagsvold Vedum på – men dette er ikke første gang Trygve blir valgt som leder innen senterbevegelsen med et stort flertall. Tekst: Kristine Graneng MED ANNE ENGER PÅ VEGGEN Trygve var 23 år da han første gang ble valgt som leder av Senterungdommen, 29. juni 2002 på landsmøtet i Førde. Heller ikke den gang var det noen motkandidater. Tilsynelatende er det ingen som våger stille mot mannen fra Stange i Hedmark med det blide åsyn og den avvæpnende latteren. For ikke å snakke om den allsidige erfaringen. Trygve sin karriere i Senterungdommen starta selvsagt ikke da han ble valgt som leder av Senterungdommen. Han ble medlem av partiet ”en gang på 90-tallet”, da kameratene hadde plakater av Madonna på veggen mens Trygve dyrket nei-dronninga Anne Enger. Siden den gang har det gått slag i slag, med plass på fylkestinget i Hedmark, verv både høyt og lavt i Senterungdommen og

Senterpartiet, som landbruks- og matminister og som stortingsrepresentant. TRYGVES DÅRLIGE SIDER Geir Pollestad, stortingsrepresentant for Rogaland, har kjent Trygve lenge. Da Geir og Trygve satt som henholdsvis politisk og organisatorisk nestleder under Anne Beathe Tvinnereim, gikk de under kallenavnet Knoll og Tott. Derfor var det kanskje ikke så rart at Pollestad omtalte Trygve med varme ord i lederdebatten på landsmøtet, selv om han også var så vennlig å påpeke Trygves mindre heldige egenskaper: ”Har ikke Trygve noen dårlige sider? Jo visst, Trygve har et problem med ordtak!” Pollestad leter raskt opp noen eksempler på spørsmål om hva han baserer dette utsagnet på. ”Han er 16

mellom barken og alle vedene. Dere har alle ryggradene på plass. Vi skulle først ha kasta den katta ut av sekken. Favoritten er nok da han sa han skulle henge bjella på gåsa,” ler han. ”Det ironiske er at Trygve synes det er skikkelig festlig med andre som bruker uttrykk feil!” DREVET AV ORGANISASJONSARBEID ”En skal lete lenge for å finne noen som har noe vondt å si om Trygve,” sier Leidulf Gloppestad. Gloppestad satt sammen med Trygve i sentralstyret ei stund før han jobba som generalsekretær under Trygve fra januar 2003. ”Trygve var en fin type å job-

”Organisasjonsarbeid var drivkrafta til Trygve.” LEIDULF GLOPPESTAD

be sammen med. Han var god å like, selv om man ikke var enige, og åpen og imøtekommende. Vi fikk mange nye medlemmer på den tida, og Trygve var god til å huske navn og fjes.” De fleste av oss som har kommet inn i Senterungdommen vet hvor viktig det er å bli tatt i mot på en god måte. ”Det var viktig for Trygve å bygge organisasjonen, å bli flere,” sier Gloppestad. ”Organisasjonsarbeid var drivkrafta til Trygve. Det første vi gjorde da jeg begynte som generalsekretær var å sette oss ned med budsjettet. Da var det økt organisasjonsaktivitet og tilbud til medlemmene som var det viktige – det var ikke der det skulle spares penger.”

natta på å ordne nødpass.” Da Trygve skulle lukke vinduet før han gikk og la seg, fant han passet i vinduskarmen. ”Han er definitivt flinkere til å organisere andre enn seg selv,” slår Geir fast. SENTERUNGDOMMEN I OPPOSISJON Det er få av dagens Senterungdommer som har mye erfaring fra livet med Senterpartiet som opposisjonsparti på Stortinget. Men situasjonen var den samme da Trygve var leder som nå. Da var det Bondevik II-regjeringa som styrte, bestående av Høyre, Venstre og KrF. ”Vi var ikke mest opptatt av stortingsgruppa og sakene som ble behandla

”Han er definitivt flinkere til å organisere andre enn seg selv.”

Men selv om Trygve var god på organisasjonsarbeid, var det ikke alltid det gikk like smertefritt. ”Trygve var nestleder og hadde ansvar for en studietur til Polen,” forteller Geir Pollestad. ”Han hadde sendt ut informasjon til alle som skulle være med om at det var viktig å huske på pass og alt sånt. Seint kvel-

GEIR POLLESTAD der,” sier Pollestad. ”Vi holdt for det meste på med saker som vi var opptatt av – og noen som kun vi var opptatt av.” Leidulf Gloppestad kan fortelle om mange spenstige påfunn fra den tiden. ”Da det var landbruksforhandlinger i WTO, i Cancun, dro ikke landbruksminister Lars Sponheim nedover. Trygve møtte opp utenfor Landbruksdepartementet med en sjekk på 10 000 kr fra Senterungdommen for å dekke flybillett.” Sponheim var mer interessert i å drive valgkamp hjemme. Selv om påfunnene var mange, var det ikke alle som ble satt ut i livet. ”Vi hadde en kampanje om Trygt hjem for en 50-lapp,” sier Gloppestad. ”Vi lagde en flyer med en 50-lapp der vi bytta ut bildet av Asbjørnsen med et bilde av Trygve. Men etter hvert fant vi ut at det var en sjanse for at vi kunne bli tiltalt for pengeforfalskning og da droppa vi det.” Noen ganger er det kanskje greit at lovlydigheten vinner over kreativiteten, selv om det er for en god sak. Hjem for en 50-lapp ble heldigvis likevel ei suksesshistorie.

En yngre Trygvve

den før turen oppdaga Trygve at passet hans var borte. Han innså at det måtte være hjemme i Hedmark, så han tok en taxi til politistasjonen og brukte halve

KJÆRLIGHETEN TIL ISLAND Til tross for at det var mange gode politiske saker i omløp i Trygves tid som leder var det kanskje ikke alle utspillene som var like heldige. I 2004 uttalte Trygve at Norge ikke burde dele ut fredsprisen fordi vi ikke lenger var en 17

fredsnasjon. ”Med regjeringen Bondevik har Norge valgt en militær linje og har tatt del i krigshandlinger i Serbia og Irak,” sa senterungdomslederen og foreslo at Island i stedet skulle få æren av å dele ut prisen. Dette forslaget ble ikke like godt mottatt av alle, heller ikke i eget parti. ”Det var kanskje et av de minst gjennomtenkte politiske utspillene som har vært. Vi ble minnet om at Island hadde sterk tilknytning til USA og at amerikanerne hadde en stor militærbase der. Trygve innså nok at det ikke var så lurt han også,” sier Geir Pollestad. Kanskje var det opplevelsene med NCF som ga Trygve denne forkjærligheten for Island. ”Trygve var veldig glad i turene med NCF,” sier Geir Pollestad. ”Det var både lærerikt og hyggelig! Jeg husker spesielt godt en tur, da vi var på Island,. Vi var på sightseeing med buss og kjørte i mangfoldige timer. Den eneste ulempen var at det var skikkelig snøstorm – vi så ingenting!” Heldigvis hadde Island også andre opplevelser å by på. ”De har en matrett som heter gravet hai som heller burde kalles råtten hai. Den både smaker og lukter sånn. Trygve skulle selvsagt tøffe seg og spise haien. Det gikk ikke så godt. ” Seire for grønn politikk Da Trygve ble valgt på landsmøtet i Lillestrøm sang vi Senterungdommens kampsang til ære for han. Det skulle bare mangle når Senterpartiet for første gang velger en tidligere leder av ungdomspartiet som attpåtil er partiets hittil yngste leder. Vi er sikre på at Trygve vil ta med seg det han viste i tiden som senterungdomsleder og fremdeles være en mann som er drevet av kjærlighet til organisasjonsarbeid, som sprer latter og glede og som står for tydelige politiske budskap. Samtidig skal Senterungdommen være på plass for å si fra at han må tenke seg om en ekstra gang hvis det trengs!

LOKALLAGSRAPPORT

Full fart i Nord-Østerdal Senterungdom Nord-Østerdal Senterungdom er et lokallag det skjer mye i for tiden. Etter en tid med litt laber aktivitet er lokallaget for fullt oppe og går igjen med leder Silje Mogstad Finstad i spissen.

Tekst: Dorthea Elverum NORD-ØSTERDAL Senterungdom strekker seg over 6 kommuner (Os, Folldal, Alvdal, Tynset, Rendalen og Tolga) og har rundt 50 medlemmer. Den siste tiden har lokallaget vært veldig aktive i aviser, på Facebook og på skolebesøk rundt om på de videregående skolene. Dette fører til at mange i Østerdalen får med seg hva de driver med og hva de står for. Mange av arrangementene som arrangeres i lokallaget er åpne for alle sånn at de som er usikre på politikken får muligheten til å bli kjent og komme med eventuelle spørsmål. ”Det er viktig at disse arrangementene er med en lav terskel sånn at det er muligheter for alle uansett nivå å komme,” sier lederen Silje Mogstad Finstad. Siden lokal�laget strekker seg over store avstander har det flere ganger blitt brukt minibuss for å fraktet engasjerte senterungdommer på diverse arrangement. Det er tydelig at Nord-Østerdal Senterungdom legger ting godt til rette for sine

medlemmer for de blir stadig flere som rundt om i kommunene som ligger i ønsker og engasjere seg i lokallaget. Nord-Østerdal, sånn at flere får bli kjent med hvordan politikken utarbeides Av arrangementer som nylig er blitt holdt på kommunalt nivå. Til sommeren har kan det nevnes pizzakveld med innleder, de planer om å arrangere seterbesøk. skolebesøk og sosial kveld med kake og foredrag av Therese Rudi, som er styre- De har også deltatt på studietur til Oslo medlem i Norges Bonde- og Småbruker- som var i regi av Hedmark senterunglag. Nylig hadde styret i lokallaget stu- dom. Det var en sosial, opplevelsesrik diedag hvor de fikk besøk av fylkesleder og lærerik tur med blant annet besøk Emilie Enger Mehl. Temaet for studie- på stortinget, NHO og mathallen. Saker dagen var næringsdrift i lokalmiljøet nå som engasjerer lokallaget er det mange og i fremtiden. Etter bedriftsbesøk hos av, blant annet har de engasjert seg i arNortura og Synnøve Finden avsluttet de kivbyggingen på Tynset. Dette er et bygg dagen med middag sammen med tidli- som vil gi hele 83 arbeidsplasser til komgere stortingsrepresentant Olov Grøt- munen. ”KID-ordningen og et bedre kolting. Der fikk styret et bedre helhetsbil- lektivtilbud er også en viktig sak for oss,” de av næringsmiljøet i Nord-Østerdalen forteller Silje. Dette har de blant annet og fikk til en aktiv diskusjon om fremti- skrevet om i resolusjon til fylkesårsmøden for næringsdriften i fjellregionen. tet i SP. Saken skal jobbes med videre med i samarbeid med lokal ordfører. De har også et tett samarbeid med moderpartiet og har deltatt på med- Framover ønsker lokallaget og fortlemsmøter i SP med innledere som sette sitt arbeid med og bli et Trygve Slagsvold Vedum og Per Mar- sterkt og engasjert lokallag. Vi øntin Sandtrøen. Framover har de som sker dem lykke til og gleder oss over mål å delta på kommunestyremøter den store aktiviteten i lokallaget!

Studentsamling i Trondheim Over tjue studenter var samlet til årets studentsamling i Trondheim, der det overordna temaet var Norge femti år frem i tid. Samlinga starta uformelt fredag kveld med øl og innledning av Ola Borten Moe på Trondheim Senterstuds stamsted, Kieglekroa (som for øvrig i si tid ble åpnet av Per Borten). Dagen etter gjesta Marit Arnstad og Erlend Fuglum samlinga. De hadde en god samtale om dagens politiske situasjon før Fuglum snakket videre om Senterpartiets histo-

rie og utfordra studentene på ideologiske dilemma i partiets politikk. Senere på dagen kom Pål Spjelkavik fra LO og snakket om hvilke utfordringer fagbevegelsen så i fremtida. Tuva Aune Wettland fra Norsk Studentorganisasjon holdt etterpå en innledning om NSO sitt arbeid med organisering og dimensjonering av høgskoler og universitet – et tema det er viktig at Senterungdommen jobber videre med. Søndag formiddag var det workshop rundt studentlagenes rolle i Senterungdommen. ”Studentsamlinga viser abErlend Fuglum var fremme med pekefingeren

DEN SISTE HELGA i mars var Trondheim Senterstud på hyttetur til Momyrstua i Åfjord. Helga ble godt brukt, til både turer, kortspilling og politiske diskusjoner.

Tuva Aune Wettland fra NSO

solutt at studentlagene spiller en viktig rolle for å løfte nye debatter i organisasjonen,” sier leder for Trondheim Senterstud Sanna Hanem Kavli og håper noen tar stafettpinnen og arrangerer ny studentsamling neste år.

Senterungdommen skal gi jordbruket en ny vår Hva er jordbruksforhandlingene? Jordbruksforhandlingene er årlige forhandlinger mellom myndighetene og bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som representerer bøndenes krav i fellesskap. Dagens avtalesystem har eksistert siden 1950-tallet, da den aller første Hovedavtalen ble iverksatt 01.09.1950. Hver vår møtes partene til forhandlinger om priser, tilskudd og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold.

Hvordan er gangen i forhandlingene? 1. Bondeorganisasjonene finner ut hver for seg hva de skal kreve av Staten. 2. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag møtes til forhandlinger for å bli enige om kravet de skal legge frem for myndighetene. 3. Staten mottar kravet og kommer med mottilbud til bondeorganisasjonene. Dette kan resultere i følgende: 4. Brudd. Bondeorganisasjonene finner ikke grunnlag for å starte forhandlinger. Dette så vi sist et eksempel på i 2012. Eller: 5. Forhandlinger hvor man så kommer frem til en eventuell enighet om avtale. 6. Forslaget blir lagt frem i Stortinget. 7. Forslaget blir vedtatt i Stortinget.

PÅ LANDSMØTET I NOVEMBER i fjor gjorde Senterungdommen noe historisk. Vi tok et oppgjør med egen politikk for jordbruket og den kursen den rødgrønne regjeringa har ført jordbruket i. Resultatene var klare. I løpet av de tre siste landbruksministrene, og de åtte åra som Senterpartiet styrte jordbrukspolitikken, forsvant 5 000 fotballbaner med korn hvert eneste år. Det har ikke blitt nedlagt større kornarealer i Norge enn siden andre verdenskrig. Senterpartiets jordbrukspolitikk har de siste åtte årene resultert i over 8300 nedlagte bruk. Avstanden mellom bondeinntekt og andre grupper har økt. Importen av kraftfôrråvarer er doblet. 50 000 dekar med dyrket jord har blitt omdisponert. Sjølforsyningsgraden har sneket seg under 40 %, og er den laveste noensinne.

På bakgrunn av dette, vedtok Sentralstyret i desember å nedsette en jordbrukspolitisk arbeidsgruppe. Jordbruksgruppa har som formål å utarbeide et nytt jordbrukspolitisk manifest, som skal behandles på landsmøtet i november 2014. Gruppa skal ledes av undertegnede og består av følgende medlemmer: Per Rønning – Hedmark Sigmund Andersson – Akershus Lina Hamre – Hordaland/Oslo Magnus Lajord – Oppland Petter Smågård – Nord-Trøndelag Harald Høyem - Oslo Elin Bergerud – Buskerud

Arbeidet skal å jobbe langs tre følgende spørsmålsstillinger: - Hvor står vi? (Status i jordbruket, drivkrefter/sammenhenger) - Hva vil vi? (Senterungdommens Det har vært en stor uenighet om hva mål med jordbruket) sjølforsyning er og hvordan det skal - Hva gjør vi? (Nødvendige tiltak/pridefineres. Mange mener det ikke oriteringer for å nå målene) spiller noen rolle om vi importerer kornet som husdyra skal spise eller Vi er allerede godt i gang med arikke. Det er greit å mene dette, men beidet, og vil i løpet av året ha fledet har ingenting med sjølforsyning re samlinger, der vi har innledere å gjøre. Fasisten er klar: sjølforsy- fra faglaga, næringa, drar på gårdsning er areal x fruktbarheten i jorda besøk og jobber med manifestet. I (avlingsnivå), som resulterer i total slutten av september satser vi på å matproduksjon. Av dette kan vi lese ha førsteutkastet ferdig. Dette vil at skal man øke et lands matproduk- da bli sendt ut til alle lokal- og fylsjon, så må man øke egen plantepro- keslag, slik at de har mulighet til å duksjon. Dyra må spise norske plan- komme med endringsforslag i forter. Ikke tysk korn og brasiliansk soya. kant av behandlingen på landsmøtet. Vi ønsker også innspill underveis i arbeidet. Det er bare å ta kontakt. Magnus Weggesrud Sentralstyremedlem Leder Jordbrukspolitisk arbeidsgruppe

Jordbruksgruppa arbeidet på Vårslepp og hadde blant annet besøk av Norske Felleskjøp

Neste års råeste kalender

+Bygda 2015

Vil du bli med på neste års råeste kalender? Vi trenger modeller! +Bygda 2015 tar form! Henning og Cathrine er igjen med på laget. Kalenderkomiteen søker nå etter modeller som har tid 28. mai-1. juni eller 7.-10. september. Vil du være med på neste års kuleste kalender? Send portrett- og helfigurbilde samt høyde, interesser og utdanning til tle@sp.no innen 30. april. Just do it!

Fra +Bygda 2013. Foto: Cathrine Dokken

LESEKROKEN Arbeidskraft Velferdsstatens redning eller undergang av Ottar Brox Per Martin Sandtrøen Politisk nestleder

Arbeidskraft – Velferdsstatens redning eller undergang burde stå øverst på ønskelisten til alle som er interessert i å vite om utviklingen i det norske arbeidsmarkedet. Boken gjennomgår på en pedagogisk og grundig måte en av de største konsekvensene av EØS-avtalen, nemlig EUs frie flyt på arbeidsmarkedet. Det norske velferdssamfunnet har vist seg som en av de mest vellykkede i menneskehetens historie målt ut i fra mange faktorer. Få andre land har gitt sine innbyggere like stor trygghet, lagt til rette for et så omstillings- og konkurransedyktig næringsliv, og gitt så mange mulighet til å nå sine drømmer. Velferdsstaten kommer som resultat av et samfunn hvor man har hatt tillit til hverandre (sosial kapital), et sterkt fellesskap, en rettferdig fordeling av ressurser og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Brox sin bok argumenterer for hvordan EØS-avtalen, og uregulert import av arbeidskraft, skaper større forskjeller i Norge, og dermed ødelegger grunnlaget for dagens velferdsstat. Hva skjer når vi Norge importerer ukontrollerte mengder billig arbeidskraft? 21

Denne boka handler om risikoen for at det skal utvikles en ny underklasse i Norge, slik det har skjedd i land vi har mye til felles med. Noen arbeidsgivere kan tjene på å importere billig arbeidskraft - men er det en fordel for det norske samfunnet? Brox argumenterer for at en del politikere i Norge ikke ønsker eller evner å skaffe seg nok kunnskap om og innsikt i dette temaet. Kunnskapsvegringen skyldes at det raskt etableres rammer for diskusjonene som gjør tilhengerne av slik import moralsk overlegne, mens skeptikerne derimot ikke kan unngå å sette seg i et tvilsomt moralsk lys. Derfor går debatten ofte ikke i dybden av konsekvensene. Brox understreker svært tydelig at debatten om arbeidskraftimport dessverre ofte forveksles med en generell innvandringsdebatt. Denne debatten handler ikke om beskyttelse av asylsøkere og kvoteflyktninger. Tvert i mot argumenterer Brox for at det er de gruppene som i dag allerede er i Norge, og som sliter mest med å få arbeid, som taper mest på den urettferdige konkurransen som skapes som følge av EØS-avtalen.

På flyttefot? Ny e-post? Du kan endre adressen din på ”din side” på Senterungdommens intranett, spurt.senterungdommen.no eller ved å sende en e-post til senterungdommen@sp.no Ved å gjøre dette er du sikret å få Desentralist, brev og annen informasjon fra både fylkes- og lokallag til en hver tid!

#Sulfie Vil du ha ditt leserinnlegg i Desentralist?

SENTERUNGDOMMEN ER I FERD med å ta sosiale medier med storm! Det nyeste nye er #SULfie - en Senterungdom-selfie. Deltar du på et politisk møte, er i trivelig lag med senterungdommer eller noe annet du vil dele med resten av Senterungdommen? Ta en SULfie da vel! De fineste blir med i neste utgave av Desentralist!

@senterungdommen

Send inn til senterungdommen@sp.no Maks 300 ord. Beste hilsen, redaksjonen.

1788

@kristinegraneng

er antall medlemmer i senterungdommens medlemsregister i dag. Nå skal vi få alle til å betale kontingenten sin. Har du husket å betale din?

@senterungdommen

@regineol

www.facebook.com/Senterungdommen

VISSTE DU AT... Senterungdommen ikke har noen offisiell forkortelse men ofte bruker SUL fordi vi tidligere het Senterungdommens Landsforbund?

www.senterungdommen.no 22

SITERTE S I TAT E R SITERTE S I TAT E R ”Det er ikkje sikkert at eg tenkje likens som seksuelt aktive kvinner.” Erlend Herstad

”Hvis vi hadde fått 22 %, så hadde vi festa i ett år før vi kunne drive politikk!” Sandra Borch om valgomaten til TV2

”Oversendes til KrFU.” Sagt i diskusjon om resolusjon om sikker sex

”No skal de ut og diskutere med blånissane – nei, det var stygt å seie.” Vebjørn Sture på sommerleir

”Det som e sikkert e at det e ikkje så ofte Mao bli sitert på våre arrangement.” Erlings oppsummering av innledning fra Heming Olaussen på Vårslepp

”Æ trur vi har appellert te fleir enn nord-trønder’n som sitt og glor i veggen.” Magnus W. Delbekks evaluering av valget 2013

”Du stemmer Venstre for å få god samvittighet når du egentlig ville stemt Høyre.” Innleder på temamøte i Trondheim Senterstud

”Det blir en uskreven lov som er skreven.” Marit Krogsæter på landsstyremøte

”Landsmøtet til Senterkvinnene… er ikke det på telefon da?” Mannlig senterungdom

”Røykedebatten har vært et friskt pust.” Erlend Herstad om debatten om 20-årsgrense på tobakk.

”Ja, det er en grønn oljedråpe.” Gunnar har laga en politisk nøytral powerpoint.

”E trur alle e ordførera når e tala med en senterpartist.” Jenny Klinge

”Kunna dei ikkje berre ha grove den ned? I Sogn har vi da gravemaskin.” Eivind Steig om håndtering av gaupe etter snikjakt

”Stjørdal Senterungdom har en instagramkonto, så da bør nesten Senterungdommen ha det òg.” Ada Arnstad

”Me kan ’kje vinna valg utan kjøtt.” Sven Jørund Kolstø etter å ha stilt som Lady Gaga på Vårslepp

”Vi lager middag på kontoret, for da kan vi instagrame at vi lager mat.” Emilie Enger Mehl

”Du då, babe, e du for eller mot hor?” Kjetil Slettebø i diskusjon om prostitusjon

”Burde vi vært på Nettby?” Erling Laugsand i diskusjon om Senterungdommen på sosiale medier

”Hvem er ”anonym koala”? Er det du, Marit?” Hørt på skypemøte i skoleutvalget

Returadresse: P.b. 1191 Sentrum, 0107 Oslo

Generalens hjørne Willfred Nordlund

En æra er over og en ny har begynt NÅR DU SITTER OG LESER DETTE er min periode som generalsekretær over eller nesten over. Det har vært nesten to år jeg ikke ville vært foruten. De har vært spennende, ekstremt hektiske og ikke minst har det vært mye og glede seg over. Det er ikke lett å skal være administrativ sjef i en organisasjon med mange sterke viljer og hårete mål. Men det er fantastisk givende!

Verv støttemedlemmer! Ønsker du som senterungdom å verve støttemedlemmer? Ta kontakt med generalsekretæren som ordner det praktiske. Eventuelt be den som vil bli støttemedlem om å betale inn 350 kroner på konto 2085.07.13015. Betalingen må merkes med fullt navn og fylke.

Det er for min del tid for noe nytt, og jeg har allerede startet. Men Senterungdommen og Sp vil alltid være en stor del av livet mitt. Det blir nok mange spennende utfordringer som vi som organisasjon må takle og komme med løsningene på. Sammen kan vi oppnå det utroligste, men det krever harde prioriteringer, nyutvikling så vel politisk som organisatorisk, og ikke minst krever det mange medlemmer. Jeg er fryktelig spent på om sentralstyret klarer å følge opp sitt eget vedtak og da hvem som avgår med den interne verveligaen de har. Tror kanskje medlemmene er vel så flinke, eller? Jeg har ikke tenkt å si lykke til, for jeg ønsker fortsatt å bidra. Jeg håper dere tar vel imot den nye generalsekretæren og sammen skal vi fortsette å vise ungdommene i Norge hvorfor vi er den råeste ungdomsorganisasjon! Da blir vi flere! Vi ses snart!

Halvparten av kontingenten tilfaller fylket - det blir det mer aktivitet av!