Investeringsrådgivningsselskaper kan ikke være organisert som indre selskaper

Dom fra Oslo tingrett mot bla. Pareto og Clarksons Securities.

Dommens resultat innebærer at investeringsrådgivere med indre selskap må reorganisere seg over til aksjeselskapsform. Det kan i seg selv få skattemessige konsekvenser, i tillegg til at selskapene ikke lengre vil oppnå de løpende skattefordeler de hadde med indre selskaper.

Pareto Securities og Clarksons Securities driver investeringsrådgivningsvirksomhet med tillatelse etter verdipapirhandelloven (vphl.) § 9-9, og Pareto Alternative Investments AS med tillatelse etter lov om forvalting av alternative investeringsfond (AIFloven) § 2-4.

Selskapene er organisert som indre selskaper (IS) med aksjeselskap (AS) som hovedmann. Det innebærer at det er ASet som opptrer utad i alle sammenhenger og står som eier, kontraktspart, arbeidsgiver mm., mens det innad mellom ASet og de stille deltakerne er et annet forhold etter selskapslovens nærmere bestemmelser.

Vphl. og AIF-loven fastsetter begge at tillatelse bare kan gis til allmennaksjeselskap og aksjeselskap. Finanstilsynet har i rettevedtak til selskapene stilt krav om at virksomheten må drives i AS-form, og at IS-organiseringen må opphøre. Vedtakene er opprettholdt i Oslo tingretts dom av 11. april 2024. Dommen er derfor ennå ikke rettskraftig, og kan bli anket.

I dommen konkluderes det med at etter selskapslovens nærmere bestemmelser er det reelt sett ISet som driver investeringsrådgivningsvirksomheten, ikke ASet. Dette er da i strid med kravet om organisering som AS.

Dommen er klar på at dette er en markert omlegging av tidligere praksis for å gi tillatelser, men legger til grunn at dette ikke er en bindende praksis og at lovens ordlyd om kun ASA og AS bør følges strengt i disse tilfellene.

Dommen gjelder bare for tillatelser til investeringsrådgivning etter Vphl. eller AIF-loven, og begrunnelsen er knyttet opp til hvorledes disse bestemmelsene er blitt til, de konkrete forarbeidene og hensynene bak akkurat disse bestemmelsene. Bestemmelsene etter siste endringer bygger også på EU-direktivet MiFID. Dommen kan bli anket, men etter vår oppfatning er den relativt grundig og god rettslig, og vi tviler på at resultatet etter anke vil bli annerledes.

Nyetableringer bør ikke søkes gjennomført som IS da man må forvente at Finanstilsynet ikke vil gi tillatelse selv om dommen måtte bli anket, men først etter evt. endelig avgjørelse med motsatt resultat.

Hvorvidt bestemmelser i andre lover eller forskrifter som setter krav til organisering i ASform skal tolkes på samme måte, er ikke sikkert og må vurderes i det enkelte tilfellet.

Skattemessige konsekvenser av dommen –nødvendig reorganisering

For selskaper som i dag er organisert som indre selskaper, vil dommens resultat innebære at de må reorganisere seg over i ren AS-form. Skattemessig vil resultatet gi to vesentlige konsekvenser.

For det første kan reorganiseringen i seg selv gi skattekonsekvenser hvis den ikke kan gjennomføres etter omdannelsesregler med skattefritak. I utgangspunktet vil et indre selskap kunne omdannes uten beskatning etter skatteloven kapittel 11, men det må vurderes konkret om reglene er anvendelige i det enkelte tilfellet. Det er også visse krav til både regnskapsmessig og skattemessig egenkapital for slik omdannelse som må oppfylles, og som i enkelte tilfeller krever kapitaltilskudd før omdannelse. Det er også frist 1. juli 2024 for omdannelse med skattemessig virkning for 2024, der en omdannelse på høsten vil gi betydelig regnskaps- og skattemessig merarbeid. For det andre, vil selskapene i en ren AS-struktur ikke unngå finansskatt og arbeidsgiveravgift på godtgjørelse til partnerne slik de gjorde det som stille deltakere. Arbeidsvederlag fra AS vil nå måtte utbetales som lønn og gi grunnlag for finansskatt og arbeidsgiveravgift.

Vi nevner at dommen vanskelig vil kunne gi skattemessige konsekvenser bakover i tid. Virksomheten er faktisk drevet i IS-form og denne realiteten skal og må legges til grunn skattemessig, selv om det kanskje er i strid med vphl. eller AIF-lovens bestemmelser om organisering. Finanstilsynets vedtak om retting, gjelder etter det vi har forstått også plikt til retting fremover i tid, ikke bakover, noe som heller ikke vil la seg gjøre rent faktisk. Om det kan bli aktuelt med bøter ol. for brudd på loven, vil heller ikke det gi andre skattemessige konsekvenser enn spørsmål om det vil være fradragsrett for dem.