Kommuneplanens samfunnsdel Flesberg

FLESBERG KOMMUNE

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Vedtatt av Flesberg kommunestyre 10.12.20, sak 86/20

1 1

INNHOLD Innledning......................................................................................................3­4 «Flesberg – en go’bit av Norge» – porten til Numedal ...........................5 FN17 i Flesberg................................................................................................6 Situasjon og utviklingstrekk ..........................................................................7 Satsingsområder...................................................................................................18 Attraktiv bokommune .........................................................................................18 Inkludering.............................................................................................................19 Offensiv og bærekraftig næringspolitikk.........................................................20 Samferdsel .............................................................................................................21 Kultur­ og naturaktiviteter som tar i bruk lokale fortrinn .....................22­23

2

Innledning Flesberg kommune er en kommune i vekst og har vekstmuligheter!

«Kommuneplanens samfunnsdel» ble vedtatt av Flesberg kommunestyre 10. desember 2020, etter en prosess med to workshops. Innen politisk behandling ble for­ slaget lagt ut på offentlig høring, for å gi innbyggere og offentlige/private instanser mulighet til medvirkning for å påvirke innholdet. Samfunnsdelen er en del av kommuneplanen, som det sittende kommunestyre skal utarbeide èn gang i løpet av den politiske perioden 2019­2023. Sammen med en arealdel, (planprosess igangsettes i løpet av 2021), er dette gode planverktøy for kommunen å styre etter for å gi gode tjenester for innbyggere og lokalsamfunnet Flesberg.

For å ivareta vekstmulighetene kreves det at Flesberg arbeider videre for å bli en attraktiv bokommune med gode boligtilbud, et åpent og inkluderende samfunn, med gode kommunale tjenester, aktivt næringsliv, og utvikling av Flesbergs fortrinn gjennom natur, kultur og historie. Flesbergs regionale plassering som porten til Numedal og del av Kongsbergregionen er også en viktig del av Flesbergs attraktivitet.

3

I hard konkurranse med anlegg i hele landet klatret Skattekista helt til topps og vant prisen for Årets idretts­ anlegg i 2020. Det har også satt kommunen på kartet nasjonalt. Anlegget hadde ikke vært mulig uten et samlet løft i kommunen og stor dugnadsånd.

Samtidig har kommunen stramme økonomiske rammer og endringer i inntektssystemet favoriserer ikke små kommuner. Det vil bli behov for å legge til rette for om­ stilling innen kommunens tjenester for å løse viktige behov framover. Omstilling og bemanningsendringer er en del av hverdagen for de fleste kommunene. Men de ressursene som mangler utgjør tross alt en svært liten andel målt opp mot alt det som leveres av gode tjenester døgnet rundt – året rundt i Flesberg.

Det er dette den nye samfunnsdelen til kommuneplanen handler om. Hvilken retning skal Flesbergsamfunnet ta framover, hva er våre verdier og utfordringer, og hvilke satsinger skal det legges vekt på.

Samfunnsdelen er delt i to deler. Visjon med utdyping – de lange linjene og verdiene for utvikling av Flesberg­ samfunnet, og satsingsområder som skal ha særlig prio­ ritet de kommende årene. Satsingsområdene erstatter ikke det arbeidet kommunen gjør på mange områder,

men viser hva som skal ha særlig prioritet fram til et nytt kommunevalg.

Samfunnsdelen starter ikke med blanke ark. Den bygger på arbeid og føringer som er lagt ned i Flesberg kom­ mune og Flesbergsamfunnet over lang tid.

Den nye samfunnsdelen skal være et levende dokument.

Den skal legges til grunn for kommunens arbeid, sam­ arbeidet med Flesbergsamfunnet og andre myndigheter, og følges opp i økonomiplanen. Etter neste kommune­ valg vil et nytt kommunestyret vurdere om det er behov for endringer i samfunnsdelen tidlig etter konstituering eller om den skal videreføres. På den måten knyttes samfunnsdelen til den politikken et nytt kommunestyre vil føre i valgperioden.

Vedtaket om at samfunnsdelens skal revideres har kom­ munestyret gjort i kommunal planstrategi for 2020­ 2024. Det er også vedtatt at kommuneplanens arealdel skal rulleres i denne valgperioden.

Arealdelen skal bygge på føringer i den nye samfunns­ delen. Disse føringene inngår som en del av samfunns­ delens satsingsområder.

• Kommuneplanens samfunnsdel er Flesberg kommunes viktigste plan.

• Den trekker opp de lange linjene og verdiene for kommunens utvikling, og fastsetter satsingsområder som skal ha prioritet fram til et nytt kommunevalg.

• Oppfølging av satsingsområder skjer gjennom kommunens daglige arbeid, gjennom planarbeid som utvikler tiltak, og prioriteringer i økonomiplanen.

• Et nytt kommunestyre vurderer etter hvert kommunevalg om det skal gjøres endringer i samfunnsdelen eller om den skal videreføres.

4

«Flesberg – en go’bit av Norge» – porten til Numedal Vår visjon er:

Flesberg skal være en levende, nyskapende og inkluderende kommune, med trygghet for alle, dugnadsånd og bærekraftig utvikling.

• Med levende og nyskapende mener vi at Flesberg kommune skal tilrettelegge for de som ønsker å skape noe, og være åpen for nye måter å løse oppgaver og behov på.

• Med inkluderende mener vi at Flesbergsamfunnet skal være et åpent samfunn der mennesker blir sett på som ressurser.

En

L

E DA M

G

U

R

E

• Med bærekraftig utvikling mener vi oppfølging av FNs 17 bærekraftmål.

FLESB

• Med dugnadsånd mener vi å ivareta og styrke den dugnadsånden Flesbergsamfunnet er kjent for.

’bit av No o g

e rg

• Med trygghet for alle mener vi at i Flesberg skal være et trygt samfunn gjennom hele livsløpet.

BLE JELL N F

Dette gjelder areal­ og naturforvaltning, forvaltning av kulturverdier, miljø­ og klima, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft.

Flesberg kommune skal ha en bærekraftig og selvstendig økonomi.

5

FN17 i Flesberg I henhold til plan­ og bygningsloven § 6­1 skal regjer­ ingen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til kommunal planlegging. Forventningene er retnings­ givende for den kommunale planleggingen. Overord­ nede føringer som skal vurderes og ivaretas er gjengitt i «Nasjonale forventninger til kommunal og regional plan­ legging». Gjeldende forventningsdokument ble vedtatt 14.05.2019. Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer:

FNs bærekraftmål Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hoved­ sporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Ut­ viklingsmålene er knyttet til sosial, miljømessig og øko­ nomisk bærekraft.

6

• Å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

• Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning.

• Å skape et sosialt bærekraftig samfunn.

• Å skape et trygt samfunn for alle.

Disse 17 bærekraftmålene er lagt til grunn for Flesberg kommunes visjon. Alle bærekraftmålene er viktige.

Satsingsområdene i samfunnsdelen viser hvilke bære­ kraftmål Flesberg kommune vil ha særlig fokus på de kommende årene.

Situasjon og utviklingstrekk Stabilt folketall – nye regionale framskrivninger viser potensiale for vekst Befolkningsveksten i Flesberg har til nå vært svak posi­ tiv. Framover er det forventet at antall innbyggere vil være stabilt, men med en større andel personer over 67 år, som i mange andre kommuner. I følge nye regionale framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå kan kommunen om 10 år, i 2030, ha nesten 2900 innbyggere. Flesberg har følgelig potensiale for vekst i folketallet.

Viktige utfordringer er knyttet til å utvikle et godt bo­ tilbud tilpasset ulike livssituasjoner, tilbud om tomter/ boliger i alle tettstedene, leiligheter for kjøp og leie, og muligheter for spredt bosetting. Kommunen har be­ grensede ressurser til tettstedsutvikling, og det er en restriktiv statlig politikk knyttet til spredt utbygging.

Befolkningsutviklingen henger sammen med botilbud og attraktivitet. Økt tilflytting og sterkere vekst i be­ folkningen vil kreve tilbud om egnede boliger, økt fokus på attraktivitet og tiltak som kan stimulere bolyst i kommunen.

7

Innbyggerundersøkelse og levekår Innbyggerundersøkelsen fra 2019 viser at jobber er det viktigste for at folk skal bli boende i Flesberg kommune, deretter kommer bolig og sosiale møteplasser samt aktivitetstilbud. Grafen under illustrerer dette.

Hva skal til for at du skal bli boende i Flesberg kommune?

30%

Jobb Bolig

19%

Flere tilbud/aktiviteter Sosiale møteplasser Annet Vet ikke

7% 20

40

60

80

100

120

Grafen viser antall respondenter som har svart innenfor hvert sjikt. Prosentandel er oppgitt for enkelte nøkkeltall.

Innbyggerne opplever trivsel og trygghet, men kan ønske seg mer av konsert/festivaler og andre aktiviteter/tilbud som kan samle folk på tvers av generasjoner. Av fem valgmuligheter i undersøkelsen, viser grafen under at det primært ønskes flere badeplasser og plasser for leik/klatring.

26%

Badeplass

24%

Klatring/lekeplass Konsert, festival m.m.

Grillplass Dyrking

12% 200

400

600

800

1000

1200

1400

Grafen viser total poengsum for hver aktivitet, hvor hver respondent kan gi maks 5 poeng for hver kategori. Prosentandel er oppgitt for enkelte nøkkeltall.

8

Kommune­ økonomi med stramme rammer De økonomiske rammene for Flesberg kommune er som for de fleste små kommuner, stramme. Endringer i inn­ tektssystemet vil gjøre at kommunen mister inntekter ut over valgperioden, og det vil være behov for å legge til­ rette for omstilling innen kommunens tjenester. Sam­ tidig vil brukerbehovene øke, blant annet som følge av at det blir flere eldre over 80 år.

Resultatene viser at det også er ønskelig at det tilrette­ legges for kommersielle tilbud og næringsliv som f.eks. restauranter, et mini­senter og kaféer. Blant disse inn­ spillene ble det også understreket at det er et behov for å skape aktiviteter og tilbud i hele kommunen, også for dem som bor mindre sentralt.

Ifølge hytteundersøkelsen på Ble 2018 opplevde 96% av hyttefolket på Blefjell er godt el svært godt fornøyd med tilbudet på fjellet og opplever det som attraktivt/ svært attraktivt (85%). De bruker mye tid i kommunen, ønsker å bli mere kjent, men savner informasjon om andre tilbud.

Attraktive bomiljø og arbeidsplasser er viktig for gode levekår, bolyst og derigjennom også kommunal økonomi og mulighetene for å yte gode kommunale tjenester. Det frivillige Flesberg og frivillighetssentralen har stor betyd­ ning for utvikling og oppgaveløsning i Flesberg. Videre utvikling av samarbeidet mellom kommune, innbyggere, organisasjoner, næringsliv, Kongsbergregionen og andre myndigheter vil være et viktig område framover.

Folkehelseprofilen for Flesberg og ungdataundersøkels­ en (2017) viste at Flesberg i hovedsak skiller seg lite fra landet for øvrig, men den har noen negative forskjeller knyttet til barn­ og unge. Undersøkelsen i 2020 viste mindre negative forskjeller knyttet til barn og unge enn ved undersøkelsen i 2017. Trenden er nå i stor grad positiv. Våre ungdommer er nå mer fornøyde med skolen sin, tilfredse med livet og mindre utsatt for plaging, trusler og utfrysing. Ungdommene er imidlertid i mindre grad med på aktiviteter enn i 2017.

9

Variert næringsliv og stor besøkskommune i utvikling Flesberg har tradisjonelt vært en kommune preget av jord­ og skogbruk, og tømmerklaven i kommunevåpenet, gjenspeiler dette. Mange næringer utgår herfra, blant annet transportfirmaer innen skogsdrift. De viktigste private næringene i kommunen er bygg­ og anleggs­ virksomhet, skogbruk/treforedling, jordbruk, pukkverk/ masseuttak, varehandel, service samt overnattings­ og serveringsvirksomhet. En stor del av næringsvirksom­ heten er knyttet til utviklingen av Blefjell. Moelven Bruk og Lampeland Hotell AS er de største private be­ driftene. I tillegg kommer offentlig administrasjon og tjenesteyting, med Flesberg kommune som den største virksomheten.

Flesberg har pr. september 2020 fått utvidet sin «Turist­ kommunestatus», som betyr at alle butikkeiere nå kan ha søndagsåpent om de ønsker det (dvs. ikke bare dag­ ligvarehandel). Det er potensiale for mer og variert tilbud spesielt innen varehandel. Trafikkundersøkelser og til­

10

strømmingen av hyttegjester i forbindelse med week­ ender underbygger dette. Det har vært en positiv økning av omsetningen i varehandelen i 2020. Nyetableringer og automatisert/døgnåpen butikk i Lyngdal samt covid­ 19 effekt har bidratt til denne effekten.

I kommende periode vil det være viktig å ha fokus på utvikling i tettstedene.

Det har vært lite tradisjon for samarbeid mellom de største næringene i kommunen og andre næringer uten­ for kommunegrensa for mulige ringvirkninger og knopp­ skyting. Flesberg kommune ønsker å være en positiv bidragsyter til økt samarbeid. Det vil være behov for nyere tilrettelagte næringsarealer, samtidig som salget av de gamle skolene/skoleområdene på Lampeland og Flesberg vil kunne bidra til både økt vekst og nye sam­ arbeidsmuligheter innenfor næringslivet.

Blefjell er et fjellområde på gensen mellom Telemark og Buskerud og omfatter de fem kommunene, Flesberg, Rollag, Kongsberg, Notodden og Tinn. Det strekker seg nesten fra Kongsberg til Hardangervidda og regnes av mange som Osloregionens nærmeste høyfjellsområde.

Blefjell har vært et viktig område for Flesberg i uminne­ lige tider, knyttet til seterdrift, jakt og fiske som nær­ ingsgrunnlag. I nærmere 100 år har det vært et svært viktig fritids­ og rekreasjonsområde, som fortsatt her et stort vekstpotensiale.

Flesberg er med stor årlig hyttebygging og totalt 3457 hytter i 2020, en stor reiselivs­ og besøkskommune i ut­ vikling. Hytteturisme og reiseliv med tilknyttede leve­ ranser og tjenester er en viktig næring for kommunen.

Blefjell står i en særstilling og er i sterk vekst, med stor omsetning på hyttemarkedet, samt nyutvikling av klima­ vennlige hyttemiljøer/konsept for nye kundegrupper/ gjester. Kommunen er positive til utviklingen, men er klare på at Blefjells kvaliteter som høyfjellsplatå skal tas vare på.

Bor du i kommunen, kan du med maksimal reisetid på en time, ha tilgang til et stort og variert arbeidsmarked i regionen. Med nærhet til Kongsberg benytter mange seg av byens arbeidsplasser, samtidig som kommunen har innpendling fra flere nabokommuner. Statistikk over inn­ og utpendling understreker Kongsberg sin særskilte betydning for Flesberg. Flesberg kommune kan med for­ del koble seg tettere opp mot det innovative teknologi­ miljøet på Kongsberg/Kongsberregionen for på sikt å utvikle et sterkere nærings­ og reiselivssamarbeid.

Utfordringer er knyttet til videre bærekraftig arealut­ vikling, og behov for bedre nettverk og samarbeid innen reiselivsnæringen. Numedal har ingen felles reiselivs­ organisasjon. Markedsføringen av Numedal blir derfor mer fragmentert enn ønskelig. Mange besøkende hytte­ gjester utfordrer også kommunenes helseberedskap, noe som er aktualisert gjennom koronakrisen.

11

12

Omstilling og spesialisering av tjenester innen helse­ og omsorg Innen helse­ og omsorg er sentrale utfordringer knyttet til omstilling, nye arbeidsmetoder, nye faglige tilnærm­ inger, velferdsteknologi og utvikling av tjenestene, samt endret tjenestebehov. Spesialisering av tjenesten setter større krav til ulike typer kompetanse.

Det er flere og yngre brukere med utfordrende og sammensatte behov som krever samhandling på tvers av alle faggrupper og avdelinger. Mange av disse vil bli brukere av tjenestene hele livet. Tjenester til funksjons­ hemmede har brukere i tjenestene hele livet. Andelen brukere i denne gruppen øker.

Andelen eldre over 80 år vil øke, og nye generasjoner har andre behov og forventninger til kommunens tjen­ ester. Helse og omsorg må møte disse utfordringene – Befolkningen må klare seg selv i større grad enn tid­ ligere. Tjenestene vil ikke ha tilstrekkelig personell eller

økonomi til å fortsette tjenesteyting slik vi kjenner det i dag. Løsningene vil være stor økning i bruk av velferds­ teknologi og robot­teknologi. Samhandlingsreformen som innebærer utredning, oppstart med behandling, be­ handling og oppfølging er kommunens ansvar. En stor økning i kommunenes ansvarsområde. Økt ansvar for psykisk helse og rus gir økt brukerbehov og store samhandlingsutfordringer både internt og med spesialisthelsetjenesten. Kommunen må ha flere boliger til utsatte grupper – funksjonshemmede, brukere med rusproblem, brukere i psykiatrien og mennesker med akutt behov for bolig i en overgangsfase for eksempel flyktninger og asylsøkere.

13

Barn og unge «Det kreves et helt lokalsamfunn for å gi barn en god oppvekst». I Flesberg kommune skal vi sammen jobbe for å skape den nødvendige trygghet og trivsel for alle barn.

Gjennom lek og aktivitet blir barn og ungdom inkludert i fellesskap og opplever tilhørighet og mestring.

Alle barn og ungdommer i Flesberg kommune skal ha mulighet til å delta jevnlig i én organisert fritidsaktivitet uavhengig av foreldrenes sosiale eller økonomiske situasjon jf. nasjonale retningslinjer gjennom Fritidserklæringen. FN´s barnekonvensjon vekt­ legger også at barn og ungdom skal involveres og ha innflytelse på leik og fritids­ aktiviteter tilpasset egen alder.

Nye Flesberg skole er med sin miljøvennlige arkitektur og prisbelønte idrettsanlegg, en storsatsing på dette området. En viktig utfordring vil være å sikre maksimal ut­ nyttelse av «Skattekista» sin kapasitet slik at anlegget er tilgjengelig for flest mulig så stor del av døgnet som mulig, og legge til rette for bredt utvalg av kultur­ og fritidsmuligheter. Å kunne tilby og sikre aktiviteter samt involvering av ungdom er fortsatt en utfordring.

Andelen elever som får spesialundervisning har gått noe ned i perioden 2016­19 og er tilnærmet stabilt. Det er en prosentvis høy andel av barna i skole og barnehage som har behov for spesialpedagogisk hjelp. Antallet i prosent er relativt stabilt, men det er mer omfattende behov for de som trenger hjelp.

Barnehagene i kommunen har tilnærmet fullt belegg. Avhengig av utviklingen i barnetallet og søkertall til barnehagene, vil behovet for utvidelse av antall barnehage­ plasser sees i sammenheng med utredningen rundt Furuflata barnehage i tettstedet Flesberg. Det er den av våre tre barnehager som har størst behov for oppgradering.

Det vil på noe sikt også være behov for oppgradering av Lampeland barnehage. Det er en utfordring å opprettholde gode lærings­ og fagmiljø uavhengig av antall barn.

14

15

16

Klimaendringer Klimaendringene vil føre til at perioder med kraftig nedbør kan øke både i intensitet og hyppighet, og øker faren for regnflom, erosjon og skred. Dette setter krav til overvannshåndtering i tettstedene og flomsikring blant annet knyttet til elvebreddene (Numedalslågen).

Klimaendringer vil være et viktig tema i en ny overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for Flesberg, saneringsplan for ledningsnett og ved revisjon av kommunens bered­ skapsplan

17

SATSINGSOMRÅDER Satsingsområdene i samfunnsdelen viser hvilke områder kommunestyret mener skal ha særlig prioritet de kommende årene. De erstatter ikke det arbeidet kommunen gjør innenfor store sektorer som helse­ og omsorg og skole, andre tjenesteområder og forvaltning, men viser hva som skal ha særlig prioritet de kommende årene for å følge opp kommunens visjon. Satsingsområdene følges opp i kommunens daglige arbeid, ved utarbeidelse av nye tema­ og sektorplaner der de kan ha betydning, i kommuneplanens arealdel, og i økonomiplanen.

Attraktiv bokommune Flesberg skal videreføre og styrke arbeidet med å være en attraktiv bokommune, og legge til rette for at flere vil ønske å bosette seg og bli boende i Flesberg. Satsingen krever bred tilnærming og henger sammen med andre satsingsområder i samfunnsdelen. Dette vil kreve økt satsning på synliggjøring og markedsføring.

• Flesberg skal ha en aktiv boligpolitikk med tilrettelegging for både spredt boligbygging og boligbygging i tettstedene. Boligtilbudet skal være variert med eneboliger, tett/lav bebyggelse, og leiligheter i tettstedene med god bokvalitet.

• Det skal legges til rette for å utvikle rimelig etableringsboliger for unge, og botilbud til voksne og eldre i tettstedene som ønsker å leie.

• Det skal stimuleres til bruk av klimavennlige byggematerialer og kortreiste produkter som utnytter lokale ressurser.

• Tettstedsutvikling vil være et satsingsområde i perioden framover

18

Satsingsområdet følger opp følgende bærekraftmål: God bokvalitet og gode boligtilbud fremmer trivsel og helse

Rimelige botilbud til førstegangs­ etablerere og botilbud til eldre kan bidra til å motvirke ulikhet.

God bokvalitet og inkluderende bomiljø er en forutsetning for en bærekraftig utvikling av Flesbergsamfunnet

Bærekraftig boligbygging med blant annet vekt på bruk av klimavennlige og kortreiste byggematerialer

Samarbeid med grunneiere, næringsliv og andre myndigheter

Inkludering Vår visjon og hovedmål er å være en inkluderende kommune der mennesker blir sett på som ressurser.

Dette er et stort ansvar som påhviler alle i Flesberg­ samfunnet. Det har også betydning for kommunens ut­ vikling. Skal Flesberg lykkes med å være en attraktiv bokommune for eksisterende og nye innbyggere må vi lykkes med å være en inkluderende og åpen kommune.

Satsingsområdet krever et bredt holdningsskapende arbeid, og samarbeid mellom kommune, organisa­ sjoner og det frivillige, næringsliv, innbyggere og andre myndigheter.

Arbeidet med å styrke inkludering dreier seg blant annet om å unngå fordommer. Flesberg skal ha plass til alle, og ha et samhold som oppleves på tvers av organisasjoner og annen tilknytning.

• Innbygger­ og levekårsundersøkelser skal brukes aktivt for å følge opp om kommunen er på rett vei med inkludering. Det skal settes inn tiltak dersom det avdekkes utfordringer.

• Det skal arbeides for å motvirke ensomhet.

• Det skal legges til rette for gode sosiale møteplasser i tettstedene og grendene.

Satsingsområdet følger opp følgende bærekraftmål: Inkludering fremmer trivsel og helse for alle uansett livssituasjon

Inkludering bidrar til å fremme like muligheter

Inkludering der alle mennesker ses på som ressurser fremmer økonomisk ut­ vikling for den enkelte og for samfunnet

Inkludering der alle mennesker ses på som ressurser gir mindre ulikhet

Inkludering forutsetter at hele Flesbergsamfunnet, det frivillige Flesberg, kommunen og andre myndigheter løfter sammen.

• Kommunen skal bidra til å fremme gode holdninger i sin virksomhet og være en åpen kommune for alle.

19

Offensiv og bærekraftig næringspolitikk Flesbergs visjon og hovedmål er at kommunen skal være levende, nyskapende og tilrettelegge for de som ønsker å skape noe. Kommunen skal ha en offensiv næringspolitikk som legger til rette for nye og eksister­ ende næringsetableringer, og tar i bruk de naturgitte fortrinnene Flesberg har gjennom skog, fjell og Lågen.

• Flesberg kommune skal være en effektiv og «ubyråkratisk» samarbeidspart, der det er lett å ta kontakt, få god informasjon og nødvendige av­ klaringer for aktører både i og utenfor kommunen.

• Det skal åpnes for næringsetableringer og nærings tomter flere steder i kommunen. Tomtene skal være planavklart i kommuneplanens arealdel på et nivå som gir en rask og effektiv regulering for etablerere.

• Flesberg kommune har som mål at Blefjell skal være ledende som et familievennlig fjell for det sentrale østlandsområdet. Det skal satses videre på reiseliv og besøksturisme på fjellet og i bygda.

Det skal legges til rette for infrastruktur, fritids boliger og næring på eksisterende og nye områder.

Videre utvikling av Blefjell som hytte­ og reiselivs område skal skje på en bærekraftig måte som ivaretar naturverdier, fjellet og naturområder.

• Kommunens historie og kulturverdier skal profileres sterkere.

20

Satsingsområdet følger opp følgende bærekraftmål: Offensiv næringspolitikk fremmer økonomisk utvikling i kommunen

Videre utvikling av Blefjell som hytte­ og reiselivsområde skal skje på en bærekraftig måte som ivaretar vann og vassdrag.

Videre utvikling av Blefjell som hytte­ og reiselivsområde skal skje på en bærekraftig måte som ivaretar naturverdier, fjellet og sammenhengende naturområder.

Videreutvikle samarbeid kommune, næringsliv og berørte. Legge til rette for bedre organisering der det er behov

Samferdsel Kollektivtransport er viktig for å gi unge og andre som ikke har tilgang til bil transportmuligheter. Klimahensyn og trafikksikkerhet er også viktig. Numedalsbanen går gjennom kommunen og benyttes pr. i dag i næringsvirk­ somhet. Persontrafikk har ikke foregått siden 1989.

Banen kan ha et potensiale for nye innovative løsninger for transport, som muligens kan inkludere persontrafikk?

Avklaring mot eiere og antikvariske myndigheter er her påkrevd.

• Det skal arbeides for å styrke kollektivtilbudet og se på samkjøringsløsninger innad i kommunen (Grønn mobilitet) og til Kongsberg/Numedal samt tilrettelegge tilbud spesielt for ungdom.

Satsingsområdet følger opp følgende bærekraftmål: Kollektivtrafikk bidrar til tryggere ferdsel og utjevning av sosiale ulikheter.

Kollektivtrafikk bidrar til reduserte utslipp fra biltransport selv om utslagene i Flesberg er små

Samarbeid kommune, brukere, fylkeskommune og leverandører.

• Flesberg kommune vil styrke dialogen mellom fylkeskommunen, leverandører av kollektivtjenester, kommunen og brukerne for å utvikle et tilbud som er best mulig tilpasset Flesbergsamfunnets behov.

• Å utrede muligheten for nye transportmuligheter sammen med sentrale myndigheter og det innovative teknologimiljøet i regionen blir viktig framover.

• Fortsatt fokusere på Fylkesvei 40 gjennom Numedal i forhold til vedlikehold og oppgraderinger som f.eks. ved Grettefoss Bru, Svene og Aslefet Bru, Flesberg.

21

Kultur­ og naturaktiviteter som tar i bruk lokale fortrinn Aktivitet gir livsglede og god folkehelse. Kultur og bærekraft henger sammen.

Det er viktig å løfte fram, ta vare på og utvikle kvaliteter og kulturverdier fra kommunens historie. Numedals­ lågen representerer et uutnyttet potensiale som natur­ og friluftslivsområde. Blefjells kvaliteter som familie­ vennlig fjell er viktig å ivareta og videreutvikle til beste for både innbyggere og gjester.

Det skal tilrettelegges for et aktivt friluftsliv både i bygda og på fjellet, for eksempel gjennom nærturer, skiløyper, tur­ og sykkelstier tilrettelagt for alle alders­ og befolkningsgrupper.

Blefjell er et sommer­ og vintereldorado for alle som er glad i friluftsliv, med godt tilrettelagte, merkede sykkel­ og turløyper i både mykt og litt røffere fjellterreng.

Flesberg kommune har partnerskapsavtale med Blefjell Løypeforening og bidrar med et fast årlig tilskudd.

Numedal er det dalføret i Norge med flest middelalder­ bygninger i tre. Middelalderuka i Numedal har siden 2001 hatt fokus på denne rike kulturarven. Flesberg stavkirke, Vangestadloftet og Flesberg bygdetun, Dåset er sentrale arenaer under festivalen. Dåset er med sine 20 hus unikt og har høy vitenskapelig verdi fordi tunet er intakt på sitt opprinnelige sted.

Gruveåsen Vinoren med Dronningkollen sør i kom­ munen, var en del av Kongsberg Sølvverk (1623­1957), landets største bedrift i førindustriell tid. Flesberg har omkring 25 sølvgruver og 100 skjerp av samme type som Kongsberg.

Haugen gård, med sine kulturhistoriske bygninger i Flesberg, har blitt utviklet til et godt friluftsområde de siste årene, der nærheten til Lågen er av stor betydning.

Området har historisk betydning på flere måter.

I Lyngdal finnes det fortsatt tradisjonelle slåtteenger av nasjonal betydning og svært høy botanisk verdi.

De representerer et viktig og attraktivt naturmangfold – verdt å ta vare på.

Vatnebrynvatnet er et friluftsområde som har gjennom­ gått en stor utvikling og oppgradering med universell utforming de siste årene, til glede for alle.

Skattekista med skole, idrettshall, bibliotek og svømme­ hall er en prisbelønt generasjonsinvestering som setter Flesberg på Norgeskartet. Anlegget har tilbud til alle innbyggerne i kommunen og besøkende. Potensialet i anlegget skal utnyttes og være en generasjonsmøte­ plass, skape samhold og tilhørighet, styrke frivilligheten og utvikle god folkehelse. Satsingsområdet innebærer også videre arbeid med tilbud og møteplasser som kan gi ungdom en aktiv og sosial fritid i hele kommunen.

«Ti på Topp» er et nasjonalt tilrettelagt turtilbud. Målet er å besøke 10 ulike turmål. Dette ble etablert i Flesberg i 2020 med stor deltagelse og begeistring.

Det finnes flere badeplasser rundt i kommunen. Det er behov for vegskilt og profilering for å gjøre disse bedre kjent for allmenheten.

• Legge til rette for fritids­ og friluftsaktiviteter for alle, blant annet i hht Fritidserklæringen • Synliggjøring av kommunens kultur­ og naturkvaliteter

22

Satsingsområdet følger opp følgende bærekraftmål: Aktivitet, kunst og kultur fremmer god helse

Samarbeid mellom kommunen, det frivillige Flesberg, andre myndigheter, organisasjoner og næringsliv

23

FLESBERG KOMMUNE 24

Reklamemakeriet

Flesberg skal være en levende, nyskapende og inkluderende kommune, med trygghet for alle, dugnadsånd og bærekraftig utvikling.