UTGIS AV MENIGHETENE I NORE OG UVDAL, ROLLAG OG FLESBERG
Ny bok om Uvdal stavkirke - s. 7, 11
Tettpakket advents- og juleprogram i kirkene - s. 13, 19, 23.
Den ukjente soldat ikke lenger ukjent - s. 24
I
høst har jeg prøvd å fordype meg litt i kirkehistorien i forbindelse med noen kurskvelder vi har hatt i Kirkestua. Det er 1700 år siden kirkemøtet i Nikea, og for tsatt brukes trosbekjennelsen derfra i kirker over hele verden. Den har vær t sentral for den økumeniske bevegelsen som arbeider for kristen enhet . Også i Den norske kirke brukes den, særlig på høytidsgudstjenester. Går du i kirken 1. juledag er det stor sannsynlighet for at du kan synge med på Einar Hovlands vakre gregorianske melodi og forme de 1700 år gamle ordene sammen med resten av menigheten
Hele konseptet med «trosbekjennelser» kan føles litt vanskelig for mange Er ikke tro en personlig ting, nesten privat? Noe vi kjemper med hver for oss og prøver så godt vi kan å finne oss til rette med? Et frø som Ånden legger ned i hver enkelt? Noe som kan være vanskelig å formulere med ord, en stille tillit?
Troen er alt dette. Men troen er også noe kollektivt. Forfatteren av Hebreerbrevet skriver at vi er omgitt av en sky av vitner (Heb 12,1). Som troende synes jeg det er godt å vite at jeg ikke bare er et blad som driver med vinden, hit og dit i høststormene. Mine tanker og følelser kan variere De preges av alle slags ytre omstendigheter. Fra dag til dag kan troen min påvirkes av om jeg er glad eller lei meg, frustrer t, trøtt eller sulten, for å si det litt enkelt Trosbekjennelsen minner meg om at troen min ikke bare er avhengig av mine egne, indre tanker og følelser Jeg er en del av et fellesskap av mennesker som tror og har trodd, et fellesskap som strekker seg over alle landegrenser og på tvers av alle generasjoner, like tilbake til Jesu første disipler. Å tro er også å være båret av andre Min tro er ofte svak og flakkende, kirkens tro brenner med en evig flamme. Min tro er ikke større enn en liten dråpe; kirkens tro er havet som omslutter den og tar den opp i seg
De fleste av menneskene i dette kirkefellesskapet har jeg veldig lite til felles med. Når man leser f.eks. om kirkemøtet i Nikea, blir man stadig minnet om at det vi synes er viktig idag, ikke alltid er det samme som folk syntes var viktig før i tiden. Dagens konspirasjonsteorier sier at kirkemøtet i Nikea var opptatt av å sensurere Bi-
Storgaten 20, Kongsberg Synsundersøkelser foretas også på Rødberg. Telefonbestilling i tiden 9-17 på tlf 32 73 17 48
Forsidefoto: Flesberg kirke Foto Audun Opland
belen og kaste ut evangelier de ikke likte. Vi synes dette høres ut som en viktig og spennende ting å være opptatt av. Men kirkemøtet i Nikea var overhodet ikke opptatt av hvilke bøker som skulle med i Bibelen (Mye fordi en felleskirkelig konsensus om dette var etabler t for lenge siden). De var derimot opptatt av masse ting vi oppfatter som spissfindigheter og detaljer: Sto biskopen i Alexandria over eller under biskopen i Antiokia i verdighet? Skulle påsken feires på en fast dato hver t år, eller flyttes etter månen? Er det riktig å si at Sønnen er «født» eller «frembragt» av Faderen? Dette brukte de tid på. Det som kanskje oppleves som det største og mest prekære religiøse spørsmålet i dag – hvorvidt Gud i det hele tatt eksisterer – var for dem totalt irrelevant Det falt dem ikke inn at det gikk an å tenke slik.
Mye av det vi driver med i dag, vil helt sikker t fremstå som tullete og irrelevant av fremtidens kristne Og likevel er det noe som binder oss sammen. Eller rettere sagt: Det er noen som binder oss sammen. Felles for oss alle er Jesus Felles for oss alle er tilliten vi prøver å ha til ham. Felles for oss alle er kjærligheten han har til oss.
Jeg føler meg temmelig trygg på at disse fremtidens kristne, som vi vet så lite om, også kommer til å fremsi den nikenske trosbekjennelsen. De kommer til å ta de ordene som da kommer til å være 1800 – 1900 – 2000 år gamle i sin munn, og gjøre dem til sine De kommer til å la dem lyde – enten det blir i høyteknologiske katedraler eller i skjulte katakomber Troen kommer til å være der. Kristus kommer til å være der. Og kirken kommer til å være der
Om Menighetsbladet kommer til å være der, er vel mer tvilsomt. Men vi gyver med freidig mot løs på det som vil bli vår 58. årgang. For å kunne lage Menighetsbladet, er vi helt avhengige av at så mange som mulig betaler den frivillige abonnementsavgiften. Betalingsinfo står på giroen som er vedlagt i dette bladet Vi håper dere setter pris på bladet , og tar gjerne imot tilbakemeldinger om smått og stor t, ris og ros Takk for i år – og på gjensyn i 2026 til et nytt år med Menighetsbladet.
Kunsthåndverker Gro Kollandsrud
Sølvsmykker, smidde skjeer og bunadsølv. 3630 Rødberg Mobil 975 38 293
Audun Opland
Tåreperlene
Det er en nydelig legende som jeg stadig vender tilbake til. Den handler om gamle Efraim, som var en av gjeterne på Betlehemsmarkene Etter å ha hør t engelens budskap om det nyfødte barnet skyndte han seg mot Betlehem, men han nådde bare til bypor ten Der sank han om og kom seg ikke videre. Men Gud hentet Efraims to klare, frosne tårer til sin himmel, og tårene ble til to perler
Så ble han kalt inn til Gud og fikk lov å se i tåreperlene. Gjennom dem så han mor og barn i stallen i Betlehem
av biskop Jan Otto Myrseth
Gud sa til ham: «Du ser det, fordi du har sett det gjennom tårer. Tårer speiler himmel og jord, og ingen ser så klar t som den som ser gjennom tårer »
Man kan blendes av tårer og ikke se noe, men man kan også oppleve å få et klarsyn som sjelden ellers gjennom tårer Tårer kan vise seg å bli en gave
Menneskelivet rommer store kontraster. Glede og sorg, lykke og smer te, håp og for tvilelse, fødsel og død Dette er våre følgesvenner gjennom livet. I juleevangeliet møter vi dem alle, og i denne verdenslitteraturens største for telling er det rom også for ditt og mitt liv
Mange har opplevd at det er nettopp i de tyngste stundene, og når tårene presser seg på, at Gud er oss nærmest.
To steder i Bibelen brukes navnet Immanuel, som direkte oversatt betyr Gud med oss 700 år før Jesu fødsel gir profeten ham dette navnet , og det samme gjør engelen i en drøm til Josef
Dette barnet som blir født i en stall er et tegn på at Gud er med oss. Uansett hva som møter oss, uansett hvem vi er: Gud er med oss gjennom alt.
Alt blir ikke nødvendigvis så mye lettere i livet for den som tror, men vi vet hvor vi kan gå med det vi bærer på
Jesu fødsel tente et lys i verdens mørke Et lys som mørkets makter ikke kan overvinne. Et lys som stråler like inn i de mørkeste avkroker
Biskop Jan Otto Myrseth
Albrecht Altdorfer: «Kristi fødsel» (1513), Gemäldegallerie Berlin
Freske av kirkemøtet i Nikea fra en ortodoks kirke i Bucuresti I sentrum sitter keiser Konstantin (Kilde: Wikimedia Commons)
1700 år siden kirkemøtet i Nikea
Tekst: Audun Opland
Det er i år 1700 år siden kirkemøtet i Nikea, en hendelse som i etter tid er blitt ganske så myteomspunnet. Et eksempel er Dan Browns bestselger DaVinci-koden fra 2003. Der får kirkemøtet i Nikea skylden for at kristne sluttet å tro at Jesus var et menneske. Det hevdes at en skjebnesvanger allianse mellom kirken og keiseren før te til at en rekke evangelier som fremhevet Jesu menneskelige trekk ble utelatt fra Det nye testamente, samlet inn og brent. Arnulf Øverland hevdet i sitt berømte foredrag «Kristendommen, den tiende landeplage» at det var i Nikea at Den Hellige Ånd ble «vedtatt med nokså knepen majoritet.»
La oss legge konspirasjonsteorier og myter til side, og prøve å forstå litt mer av hva som sto på spill for deltagerne på Nikea-konsilet. Da må vi ta noen steg tilbake, til kristendommens begynnelse.
Herren er én
Kristendommen begynner som en liten jødisk sekt . Jesu første etterfølgere er jøder som hadde begynt å tro at Jesus fra Nasaret var jødenes lovede Messias. Gjennom sin død og oppstandelse var han blitt opphøyet i herlighet og satt nå «ved Guds høyre hånd» Han som ble fornedret til det ytterste her på jorden
hadde fått «all makt i himmel og på jord.» Han ville komme igjen, antagelig ganske snar t , for å fullføre det han begynte på, og gjøre Guds rike til en realitet her og nå. Han ble også identifiser t med Guds Skaperord i 1 Mosebok, som i åpningen til Johannesevangeliet , og med Guds Visdom i Ordspråkene 8.
Det som skjer i disse aller tidligste jødekristne forsamlingene er at de – spontant , organisk – begynner å snakke om og til Jesus på en måte som ellers kun er reserver t for Den Ene Gud Jødedommen var og er en monoteistisk religion. Jødedommens grunnleggende trosbekjennelse finner vi i 5 Mos 6,4: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én » Det var stor t rom i antikk jødedom for ulike guddommelige vesener, himmelske sendebud, engler osv. Også andre folkeslags guder var det vanlig å se på som en form for laverestående åndelige skikkelser som faktisk eksister te i den åndelige verden Men disse andre vesenene skulle aldri tilbes! Tilbedelse tilkom ene og alene Herren Gud, skaperen av himmel og jord
Så hva var egentlig forholdet mellom denne Ene Gud –og Jesus, Messias, den salvede, han som er opphøyd og sitter ved Guds høyre hånd?
Kristus er herre
Paulus skriver i et brev til menigheten i Korint kanskje 20 år etter Jesu død og oppstandelse: Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer Men for oss er det én Gud, vår Far Alt er fra ham, og til ham er vi skapt Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi (1 Kor 8,5-6)
For den lovkyndige jøden Paulus er den jødiske monoteismen en selvfølge. Gud er én. Men det er like selvfølgelig at Jesus er de troendes ene herre Her er det en tilleggsdimensjon som ville vær t tydelig for Paulus og for mottagerne av brevet: «Herre» (kyrios) er det ordet som brukes i den greske oversettelsen av Det gamle testamentet der hvor den hebraiske grunnteksten har det uutsigelge gudsnavnet JHVH (av og til tolket som Jahve eller Jehova).
De Jesus-troende jødenes tilbedelse av Jesus ville altså ha møtt skarp kritikk fra mer tradisjonelle jøder. Men det kommer også kritikk fra den gjeldende greske filosofien i samtiden En filosof ved navn Kelsos (d 175) kan tjene som eksempel: «Gud er god og vakker og lykkelig, og hans væren er den absolutte skjønnhet. Skulle han stige ned til menneskene, ville han måtte undergå forandring, en forandring fra godt til ondt, fra vakker t til skammelig, (…). Hvem ville fritt velge en slik forandring? (…) Det er umulig for Gud å forandre seg til et dødelig legeme, slik de kristne sier han gjør Kjære jøder og kristne: Ingen Gud eller Guds Sønn har noen gang kommet ned eller ønsket å komme ned fra himmelen!» Tanken om at Guds Ord skulle ha blitt menneske var ingen tiltalende tanke for dem med filosofisk skolering i samtiden. De var opplær t til at det «åndelige» var godt, og det «materielle» og fysiske noe ondt eller i hver t fall mindreverdig Det aller mest motbydelige for disse var tanken om at et himmelsk vesen som Kristus skulle ha lidd og dødd, slik de kristne hevdet at Jesus gjorde på korset.
Troens mysterium
Påvirket av denne populære filosofien endte en del kristne retninger med å si at Jesus ikke var et menneske i det hele tatt Jesu fysiske kropp var bare en forkledning som Gud eller et himmelsk sendebud hadde tatt på seg. Selvsagt led ikke Jesus på korset, det bare så slik ut En del gikk enda lenger og avviste hele Det gamle testamentet . Ifølge Markion av Sinope (d. ca. 160) var Det gamle testamentets gud en ond skapergud som ikke hadde noen ting til felles med den Gud som Jesus kalte Far Kampen med disse retningene ser vi spor av i Det nye testamentet, f.eks. i 1 Joh 4,2: «På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud »
Fra første stund lever kristendommen i denne spenningen Tilsynelatende motsetninger lever side om side:
• Det finnes én Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud
• Jesus er Gud.
• Jesus kan og skal tilbes på samme måte som Gud.
• Det er kun Den Ene Gud som kan og skal tilbes
• Og husk for all del: Det finnes kun én Gud.
Ikke rar t Paulus kalte denne religionen for «en snublestein for jøder og en dårskap for hedninger» Den iboende spenningen i den kristne gudsforståelsen ledet til vedvarende teologisk og filosofisk debatt. En av retningene som oppsto var knyttet til en prest som het Arius fra Alexandria i Egypt (d. 336). Han ble fordømt av sin egen biskop, men vant også mange tilhengere.
Arius av Alexandria
Arius’ utgangspunkt er at det finnes én Gud som har skapt alle ting. Sønnen (Kristus) er en av disse tingene som Gud har skapt Kristus er med andre ord en del av skapelsen. Arius mente ikke at Kristus bare var et vanlig menneske, tver t imot. Sønnen/Ordet er, ifølge Arius, det første Gud skaper, og det eneste som Gud skaper direkte, uten noen mellommann Resten av skapelsen skjer gjennom Kristus, som skaper på Guds vegne. Arius kunne gjerne skrive under på ordene fra Johannesevangeliet: «Ordet var i begynnelsen hos Gud» og «alt er blitt til ved ham». Men han tok avstand fra tanken om at Ordet er Gud. Ordet/Sønnen/Kristus er ikke av samme natur eller vesen som Gud Han er en Guds skapning
Arius’ lære samsvarer bedre med alment aksepter t filosofi og vitenskap i samtiden. Den ville blitt oppfattet som mer rasjonell Den blander ikke Gud for mye med det menneskelige. Arius gjør Jesus mindre guddommelig, men i prosessen fjerner han det provoserende ved inkarnasjonen: Det var ikke Gud som ble menneske Det var bare en av Guds skapninger som tok på seg en menneskelig skikkelse. Skillet mellom guddommelig og menneskelig forblir ubesudlet. Guds guddommelighet har ikke blitt forurenset og tilskitnet av å bli blandet for mye opp med Jesu menneskelige natur. forts neste side
Keiseren kommer på banen 300-tallet, da Arius virket, er et tidsskille i kristendommens historie. Kristendommen har vær t mer eller mindre tolerer t, men aldri velansett. Men ujevne mellomrom har det dukket opp forfølgelser, de lengste og mest systematiske under keiser Diokletian fra 303-313. Samtidig markerer år 312 første gang en romersk keiser finner det politisk oppor tunt ikke bare å tolerere kristendommen, men aktivt alliere seg med den En annen keiser, Konstantin, vinner da et avgjørende slag mot keiserrivalen Maxentius, og er antagelig overbevist om at det er fordi han på forhånd har allier t seg med den kristne Gud I 324 blir Konstantin enehersker over hele Romerriket etter å ha vunnet flere slag
Når han sitter som enehersker op dager Konstantin – antagelig ti sin forskrekkelse – at det er ting de kristne er uenige om For Konstantin er kristendommen selvsagt nyttigst om den bidrar til enhet og stabilitet Han ønsker derfor å få slutt på det som måtte være av splid, og kaller inn til et felleskristent konsil i år 325 Vi kan ane hvor noen av konspirasjonsteoriene om Nikea kommer fra Det er på mange måter star ten en lang og ekstremt problematis torie hvor kirken går i ledtog me og gjør seg avhengig av den.
hæren og ved hoffet Den var i takt med samtiden, og på mange måter lettere å kombinere med den hedenske religionen. Når man allerede hadde sagt at man kan tilbe et skapt vesen, Sønnen, hvorfor ikke flere? Gamle hedenske guder kunne transformeres til arianske halvguder. Goterne og flere andre germanske stammer konver ter te til ariansk kristendom, blant annet på grunn av dette Men i virkeligheten ble Gud fjernere, og mer adskilt fra det menneskelige og skapelsen.
Konsilfedrene i Nikea konkluder te imidler tid annerledes De slo fast, med overveldende fler tall, at Arius a, han sto på mange måter for en orståelig lære, og åpenbar t en re som var mer hensiktsmessig olitisk. Men det var ikke dette apostlene hadde lær t. I motsetning til de hedenske prestene hadde de kristne biskopene aldri vær t statstjenestemenn. Tanken om at kirkens oppgave var å «tjene staten» mer enn sannheten var for tsatt fremmed. Konsilet avviste Arius og bekreftet det de opplevde som kirkens og apostenes opprinnelige lære. Kristus «født av Faderen før alle tider», , ikke skapt» og «av samme om Faderen».
Til kirkemøtet i Nikea (dagens Iznik i Tyrkia, noen mil øst for Istanbul) kom det biskoper fra hele den kristne verden, antagelig ca. 200 til sammen. Biskopene reiste på keiserens regning, og ble tatt imot og innlosjer t i et av hans palasser En vanvittig opplevelse for de av dem som bare 20 år i forveien hadde overlevd forfølgelsene under Diokletian, og satt der med sine brennemerkete kropper og tomme øyenhuler Keiseren åpnet konsilet, men var tilskuer til resten av diskusjonen Vi må nok gå ut fra at mye av den gikk over hodet på ham.
En fjernere Gud Øverst på dagsordenen sto Arius’ lære om forholdet mellom Faderen og Sønnen. Konstantins ønske for kirkemøtet i Nikea var først og fremst at arianerne ikke skulle stenges ute Når han prøver å megle i konflikten forut for konsilet, er det tydelig at han oppfatter stridsspørsmålene som små og trivielle. «De spørsmål som par tene har stillet hverandre, burde ikke vær t stilt , og de svar som er avgitt, burde ikke vær t avgitt». Han skriver at han ønsker en kjapp avklaring sånn at han kan få nyte «stille dager og rolige netter» Senere prøver han å få bannlysningen av Arius opphevet Arianismen var populær i
Av samme vesen som Faderen
Diskusjonene som opptok menneskene den gang kan virke svær t tekniske og spissfindige for oss Det er imidler tid tydelig at det som til syvende og sist står på spill, er frelsen Kan en skapning frelse andre skapninger? Kan en skapning slå bro over skillet mellom Gud og hans skapelse? Formlene fra Nikea prøver på sitt vis å beskytte og hegne om det sentrale mysteriet i kristen tro Treenigheten De opphever ikke paradokset og det mysteriøse, men tar vare på det, i vissheten om at det som sies om Gud nesten med nødvendighet vil måtte høres paradoksalt og mysteriøst ut for menneskelige ører
For tsatt brukes trosbekjennelsen fra Nikea i kirker over hele verden I Den norske kirke brukes den særlig på store høytidsdager Det passer fint å bruke den på juledag, da vi feirer nettopp inkarnasjonens store mysterium, det at Gud ble menneske Det er fint å kunne svare på forkynnelsen av det budskapet med å bekjenne at ja, barnet i krybben er «Gud av Gud – lys av lys – sann Gud av sann Gud.»
Bilde: Kristus som allherskeren, universets sentrum Freske i kuppelen i Gravkirken i Jerusalem (Kilde: Wikimedia Commons)
Anna Brun-Hovdegård fra Uvdal
Refrenget fra Kintzugi-Art:
“Picked up the pieces of my broken heart And I glued it together like kintsugi-art The lather I take, they are my own mistake But the value it gave me made it feel okay”
Kintsugi - Det handler om å verdsette historien og skjønnheten i det som har vært ødelagt, og å løfte frem styrken i det å bli hel igjen etter motgang.
Anna
Brun-Hovdegård i samtale med Åse Bergan. Foto: Åse Bergan.
Hvordan vil du beskrive den du er?
Jeg er 19 år, bor nå i Uvdal hjemme hos mamma og pappa Nå tar jeg meg et friår, jobber mye, litt på skolen, på Kiwi, i alpinsenteret og i vår hjalp jeg min onkel i lamminga. Målet er å spare penger til jeg skal begynne å studere, forhåpentligvis til neste år. Min største lidenskap er musikk, det har det vær t hele livet , jeg sang støtt. Da jeg var 14 år flyttet jeg til Tyristrand og gikk på skole der, fram til 3. klasse på videregående.
Hele livet mitt fram til jeg var 14 sleit jeg veldig med å finne min plass. Jeg opplevde å bli utestengt i venninnegjengen, det føltes håpløst og jeg kjente meg hjelpeløs. Jeg forventet aldri at noen sa hei når jeg kom på skolen, jeg gikk dit bare for å lære. En dag sa jeg til mamma at nå vil jeg ikke mer. Jeg ville ikke tilbake på skolen, og da gjorde jeg ikke det Da fikk jeg flytte til tanta mi på Tyristrand og for tsette skolegangen der Det var helt nydelig å komme på ny skole, de var så hyggelige og jeg ble tatt så godt imot. Det var godt å kjenne at det ikke var jeg som var problemet At jeg faktisk kunne møte jevnaldrende som satte pris på meg, slik jeg ønsket og trengte. Jeg ble der i 3 år, så kom jeg tilbake og begynte i andre klasse på videregående på Norefjord Da var det kommet flere nye i klassen min, fra andre steder, som nå er mine beste venner, og som jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg har. Så det har vær t en liten reise for min del.
Kan du si litt mer om hva musikken betyr for deg?
Jeg elsker å synge, mamma og pappa fikk tilbakemeldinger fra barnehagen at jeg sang konstant Fra jeg var ca 10 år begynte jeg å synge i kirka, i gudstjenester og sånt . De siste 8 årene har jeg sunget i kirka hver julaften Det å synge på julaften har blitt en veldig kjær tradisjon for meg I år gleder jeg meg til å synge for kronprinsparet på julaften.
De to siste årene har jeg også sunget i konfirmasjonsgudstjenestene Da synger jeg gjerne egne sanger, fordi jeg føler jeg har et budskap å formidle. Tekstene mine handler nok mye om egne følelser omkring erfaringer fra livet mitt Det er nok fordi musikken har vær t en uvurderlig terapi for meg. Gjennom musikken klarer jeg å håndtere det som er vondt og vanskelig, men også kjenne på hvordan det utvikler meg Jeg kan kjenne på hele meg, og at jeg kanskje har vokst i motgangen
Kan du si noe om dine beste opplevelser så langt?
Mine beste opplevelser er gjennom musikken. Jeg har deltatt i UKM flere ganger, og kommet til landsfestivalen hver gang Det var fantastiske opplevelser, å reise til andre steder og møte masse fine folk med samme interesse som meg. Den største opplevelsen var nok da jeg var 11 år og ble plukket ut til å være med på en julekonser t Rein Aleksander og Anita Skorgan hadde i Nesbyen kirke. Rein Aleksander ble så rør t av sangen min at han tilbød meg en gratis sangtime Jeg skjønte nok ikke hvor stor t det var før seinere Jeg fikk til og med en videohilsen fra ham på konfirmasjonen min. Mamma oppdaget en annonse om en talentkonkurranse hos et plateselskap i Mjøndalen, hvor vinneren fikk mulighet til å spille inn en demo med egen tekst og musikk. Hun sendte inn en sang jeg har skrevet, og jeg ble inviter t til studio for å fremføre «Kintzugi-ar t» Som en del av konkurransen fikk jeg laget en demo av sangen min Redaktørens kommentar: Kintsugi er en japansk kunstform der man reparerer knuste gjenstander med gulllakk, og gjør dem vakrere ved å vise hvordan de er satt sammen igjen
Jeg har også fått tilbud om to platekontrakter, men valgte å takke nei til begge For meg handler ikke sang om å vise fram egne ferdigheter, men om å formidle et viktig budskap til de som vil lytte.
Hvordan ser du for deg framtida?
Jeg har lyst til å ta lærerutdanning, derfor jobber jeg litt i skolen nå, for å se om det kan være et yrke for meg Alternativt tenker jeg at psykologi kunne vær t interessant Yrkesvalgene mine henger nok mye sammen med egne opplevelser. Jeg ønsker å bidra til at barn og unge skal ha det godt, være en del av et felleskap og ikke minst bli sett Jeg tror det er viktig å være en tydelig rollemodell.
Hva betyr kirken for deg?
Det er et godt sted å være Jeg er døpt og konfirmer t i kirka, men er vel ikke troende. Forresten vet jeg ikke om det er så veldig mange, som har vær t med å be Fadervår og lest trosbekjennelsen høyt i kirka, så mange ganger som meg. (En fin måte å varme opp stemmebåndene på). Men jeg liker å være der, jeg liker miljøet, fordi jeg treffer så mange gode og varme folk der
Kirkeårshjulet
1.søndag i adventstiden – Søndag 30. november 2025
Salme 24,1–10
Rom 13,11–12 .
Matt 21,1–11
Gjør døren høy
.Timen er kommet, våkn opp
.Inntoget i Jerusalem
2.søndag i adventstiden – Søndag 7. desember 2025
Salme 33,18–22 Han kan fri dem fra døden
Hebr 6,13–19a Et fast anker for sjelen
Joh 14,1–4
.Jeg vil ta dere til meg
3.søndag i adventstiden – Søndag 14. desember 2025
Jes 35,1–10
Den hellige vei
1 Kor 3,18–23 Denne verdens visdom
Matt 11,2–11 Jesus og Johannes
4.søndag i adventstiden – Søndag 21. desember 2025
Rut 4,13–17 Rut blir stammor til David
Rom 15,8–13 Isais rotskudd
Luk 1,46–55 Marias lovsang
Julaften – Onsdag 24. desember 2025
Jes 9,1a.2.6–7
.Fredsfyrsten
1 Joh 1,1–4 Livets ord
Luk 2,1–20 Jesus blir født
Juledag – Torsdag 25 desember 2025
Ordsp 8,1– 2.22–31 . .Visdommen og bygningsmannen
Hebr 1,1–6
.Utstrålingen av Guds herlighet
Joh 1,1–14 Ordet ble menneske
Stefanusdag/2 juledag – Fredag 26 desember 2025
Jer 31,15–17 Det lyder klagerop i Rama
Apg 7,52–60 .
Matt 2,16–23
. .Stefanus blir steinet
.Barnemordet og veien til Nasaret
Romjulssøndag – Søndag 28. desember 2025
Salme 1,1–6 De to veier
1 Tim 3,16 Gudsfryktens mysterium
Matt 2,13–15 .
.Flukten til Egypt
Nyttårsaften – Onsdag 31. desember 2025
Fork 3,1–2 4– 7 11a Alt har sin tid
1 Pet 1,22–25
Luk 13,6–9
.Herrens ord varer til evig tid
.Fikentreet som ikke bar frukt
Nyttårsdag/Jesu navnedag – Torsdag 1. januar 2026
4 Mos 6,22–27 Velsignelsen
Fil 2,5–11 Navnet over alle navn
Luk 2,21
.Han fikk navnet Jesus
Kristi åpenbaringsdag – Søndag 4. januar 2026
Jes 60,1–6 Herrens herlighet over deg
Ef 3,1–7 Kristi mysterium
Matt 2,1–12 Vismennene hyller Jesus
2.søndag i åpenbaringstiden – Søndag 11. januar 2026
Jes 42,1–6 Herrens tjener, et lys for folkene
Apg 18,24–19,7 Johannesdåpen og kristen dåp
Matt 3,13–17 Jesus blir døpt
3.søndag i åpenbaringstiden – Søndag 18. januar 2026
1 Mos 1,26–31 .
.Mann og kvinne i Guds bilde
Åp 21,1–6 En ny himmel og en ny jord
Joh 2,1–11 Bryllupet i Kana
4 søndag i åpenbaringstiden – Søndag 25 januar 2026
Hvit – symboliserer glede, fest og renhet . (Jul, påske.)
Rød – symboliserer Ånden (ild) og offer (blod). (Pinse og mar tyrdagene.)
Grønn – symboliserer vekst og liv. (Det alminnelige kirkeåret .)
Ny bok om Uvdal stavkirke
Bjørn Ole Hovda i samtale med Åse Bergan
Bjørn Ole Hovda (f. 1981) fra Uvdal kommer i år med bok om Uvdal stavkirke på Museumsforlaget (se annonse s. 7). Den har fått tittelen «Uvdal stavkyrkje. Historia kring eit gudshus gjennom tusen år», og Menighetsbladet måtte selvsagt ta en prat med ham.
MB: Hvordan kom du på å skrive bok om Uvdal stavkirke?
BOH: De mer bakenforliggende årsakene er nok at jeg er glad i stavkirka og i historie. Jeg vokste opp i Uvdal –ikke langt fra stavkirka Fra jeg var liten så likte jeg så godt å høre Besta for telle om «gamledøgø». Det var mer spennende enn å høre på eventyr For tida var fremmed og eksotisk, men hadde vær t virkelig. Besta hadde jo levd i dette «magiske for tidslandet» Jeg tenkte nok at for tida på mange måter måtte ha vær t et bra sted, siden Besta kom derifra. I ungdommen ble det sommerjobb i stavkirka i en del somre Jeg har gode minner fra veldig trivelige guidekolleger, og interessante samtaler med besøkende turister
MB: Er det noe du husker spesielt godt fra somrene som guide?
BOH: Ja, jeg husker blant annet Draumkvedet-konser ten med Sondre Bratland, da lynet slo ned i nærheten akkurat under Olav Åstesons helvetesvisjoner. Jeg hadde advokaten til en viss Varg Vikernes på omvisning; han syntes det var ar tig å presentere seg som det, men hans tenåringsdatter holdt på å dø av skam En annen gang prester te jeg å utløse et pulverapparat inne i kirken. Da var det bare å bruke resten av dagen til støvsuging.
MB: Var det andre ting som særlig inspirerte deg til å begynne arbeidet med boka?
BOH: Den utløsende årsaken tror jeg var å lese Øystein Mor ten sin bok om Eidsborg stavkirke fra 2008 Jeg tenkte at det hadde vær t moro å prøve noe lignende, altså ikke nødvendigvis å etterligne den på alle måter, men å skrive ei kirkebok som handla om mye mer enn det byggtekniske. Det flotte heftet om Uvdal fra 1993 var også en god inspirasjon, selv om min bok skulle bli noe helt annet, både når det gjelder tema, sjanger og omfang Idéen ble lufta for Øystein Mor ten, som var positiv og kom med mange gode råd. De fleste fulgte jeg Så telte det jo med at jeg har utdanning i kirkehistorie. Jeg tenkte at det ville ha vær t moro å få bruke noe av det jeg hadde lær t på universitetet.
MB: Av 28 stavkirker – hvorfor akkurat Uvdal?
BOH: Selv om det er Uvdal jeg har sterkest tilknytting til, vurder te jeg å faktisk å skrive om Nore stavkirke eller alle stavkirkene i dalen i stedet Men ingen hadde hatt en like grundig utgraving eller like god bygningshistorisk undersøkelse som Uvdal, så det var rett og slett flere kilder til Uvdal. Boka mi har likevel mye innhold som er relevant for de andre stavkirkene i dalen Uvdal er f eks kjent for de velbevar te tekstilene som ble funnet under gulvet . Men det ble faktisk også funnet gamle tekstiler under gulvet i Nore da det ble gjor t utgravinger der på 60-tallet. Disse ble imidler tid kastet rett i søpla etter at de hadde blitt oppfør t på en summarisk liste. Den gangen tenkte man nok at «kvinnfolkgreier» som tekstiler ikke hadde noen betydning
MB: Hvordan har det vært å arbeide med boka?
BOH: Det har vær t kjempespennende og lærerikt , men også mye mer arbeid enn jeg hadde trodd. Det var te i fem år ved siden av jobb Arbeidsgiver var fleksibel og gav lange perioder med delvis permisjon uten lønn. Jeg fikk stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, men om jeg hadde gjor t dette for å tjene penger hadde jeg blitt skuffet. Det har likevel vær t verdt det, for det er moro å gå i dybden og lære om «gamlekjørkja» og Uvdals og Numedals historie. I boka har jeg prøvd å skissere hvordan kirka ble bygd i et landskap med hellige steder og steder der makta resider te. Vi blir med å hogge tømmeret til stavkirka og ser hvordan kirka reiser seg i 1168. Ritualet biskopen kan ha brukt for å vigsle kirka er gjenfor talt i detalj Jeg tror ingen norsk bok har skrevet om dette før (Det er lov å bla forbi for de som ikke er interesser t i slikt .) Jeg har skrevet om hvordan de ulike rommene i kirka ble brukt opp gjennom historia, for eksempel hva som skjedde i svalgangen, og hvordan kirka kan ha sett ut innvendig Det har vær t spennende å skrive om de mange funna under golvet , om tro og over tro, hva kirka har betydd for folk i Uvdal, og mye, mye mer. Det har vær t moro å skrive om Uvdals historie og samtidig sette bygda og kirka inn i den norske og europeiske sammenhengen som de hører hjemme i Slik sett er både stavkirka og boka «lokal historie», men også mye mer enn det
Nettside: nore kirken no
Teleslyngeanlegg: Uvdal kirke | Skjønne kirke | Tunhovd kirke | Nore kirke
Gudstjenester i Nore og Uvdal
Søndag 30. november
Tunhovd kirke kl. 16.00: Lysmesse. Barn fra Tunhovd deltar.
Lørdag 6. desember
Tunhovd kirke kl. 19.00:
Julekonser t med Lewi Bergrud, Maria Solheim og Peter Hallstrøm
Vi star tet med babysang i Skjønne kirke 18. september. Det ble så populær t at vi nå har for tsatt med babysang hver torsdag siden. Her kommer det mellom 3 og 8 babyer og mødre som nyter det sosiale, sang og samhold
Søndag 11. januar
Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse
Søndag 18. januar
Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse
Søndag 25. januar
Kongsberg kirke kl.11.00: Festpillgudstjeneste Kirkens prester, kantorer og Kongsberg kantori, vil sammen med lokale messingblåsere og biskop i Tunsberg Jan Otto Myrseth reflektere over årets festspilltema livsløp gjennom ord og toner.
Søndag 1. februar
Nore kirke kl. 11.00: Høymesse
BORTGANG
Uvdal kirke
16 08 Jorunn Moland f 1948
01.09. Hans Solberg f. 1932
07.09. Anne Grethe Nørstebø f. 1954
Skjønne kirke 04 09 Kari Gunhild Halland f 1943 13 09 Ragnhild Synøve Lystad f 1947
17.09. Helga Rudi f. 1927 28 09 Eldar Moen Redalen f 1996
29.09. Astrid Vrenne f. 1933
Nore kirke 07.09. Ellen Kirstin Borgetein f. 1948
Tunhovd kirke 06. desember
JUL I KIRKENE
Lysmesse
Søndag 29 november
Kl.16.00: Tunhovd kirke
Julaften
Kl. 11.00: Tunhovd kirke
Kl 13 00: Skjønne kirke
Kl 14 30: Nore kirke
Kl 16 00: Uvdal kirke
Nyttårskonsert
Uvdal kirke lørdag 10. januar kl. 17.00
1.juledag Kl 12 00: Nore kirke
2. juledag
Kl. 12.00: Uvdal kirke
Laagen med band inviterer til en pangstar t på 2026! Det blir server t en allsidig meny med hovedvekt på julemusikk før julen ringes ut.
Billettsalg i døra en halv time før konser ten kr 250,Arrangør er Breviglyd.
I samarbeid med
Billett får du her:
Ordinasjon av menighetsprest Silje Marie Halvorsen
Pilgrimsvandring
Søndag 12 oktober la konfirmantene ut på pilgrimsvandring fra Idrettsskolen til Rollag kirke.
Alle konfirmantene fra Rollag, Flesberg og Nore og
Uvdal var med Vi hadde et knall vær med 13 grader og sol. Underveis i vandringen lær te vi om Kristuskransen og hva som ligger i de forskjellige perlene
Vi avsluttet med en flott kveldsmesse i Rollag kirke
Søndag 14. september ble Silje Marie Halvorsen ordiner t til prest i Den norske kirke ved en høytidelig gudstjeneste i Uvdal kirke. Det ble en vakker og minnerik dag for menigheten, med mange fremmøtte som ønsket å delta i denne store begivenheten.
Ordinasjonen ble foretatt av biskop Helga Haugland Byfuglien, og både fungerende prost i Kongsberg prosti, Reidar Aasbø, og sokneprest Trond Morlandstø deltok i handlingen. Sammen skapte de en varm og verdig ramme rundt Silje Maries vigsling til prestetjeneste.
Som kirkeverge har jeg hatt gleden av å følge Silje Marie frem mot ordinasjonen. Hun har vist stor t engasjement, omsorg og klokskap, og det har vær t tydelig fra første møte at hun har en naturlig evne til å skape gode relasjoner – både med kolleger og med menigheten.
Vi er takknemlige for at Silje Marie søkte vikariatet hos oss, og ser frem til samarbeidet videre. Måtte hennes tjeneste bli til velsignelse for mange!
Anne Grethe
Silje Marie, Biskop Helga og Anne Grethe
Konfirmantjubileum i Nore kirke
En varm hånd i vinterkulda
Julen nærmer seg – en tid for fellesskap, omtanke og håp
For noen er høytiden også en tid preget av bekymring og ensomhet I fjor tok menighetene i Nore, Uvdal og Tunhovd et viktig initiativ: 15 julekasser og 30 sekker ved ble delt ut til mennesker som trengte en ekstra hånd Responsen var rørende, og behovet – tydelig.
Vi gjentar suksessen i år. Med økonomisk støtte og gaver fra private og næringsliv - og med en stor dose hjer tevarme kan vi sammen gjøre en forskjell Dette er kirken i praksis – nær og omsorgsfull.
I oktober ble det arranger t konfirmantjubileum i Nore kirke for dem som ble konfirmer t for 50, 60 og 70 år siden. 35 deltakere fra de tre kullene møtte opp til en høytidelig og varm markering, der minner og fellesskap stod i sentrum. Sokneprest Trond Morlandstø deltok i gudstjenesten
Etter gudstjenesten for tsatte feiringen med en festlig og koselig middag på Camp Uvdal, der praten gikk livlig og gamle historier ble delt rundt bordene En stor takk til alle som bidro til å gjøre dagen så minnerik!
Har du lyst til å bidra – enten med penger, gaver eller ved – ta kontakt med kirkekontoret. Vi er utrolig takknemlige for den velviljen vi allerede har møtt, og håper vår utstrakte hånd når frem til dem som trenger det mest
Kjenner du noen som kunne trenge et ekstra bidrag til jul – eller trenger du det selv? Ta kontakt med oss innen 15. desember 2025.
Sammen kan vi gi håp, varme og verdighet. Det er det julen handler om
Kontaktinfo:
Nore og Uvdal kirkelige fellesråd v/ kirkeverge Anne Grethe Myrann Tel: 32742590/ 9589312
Epost: Kirkekontoret@nore kirken no
Bidrag til julekasse: Vipps 946213 eller skann QR-kode
TJENESTER: - Maling og beising - Klipping av gress og kratt - Andre servicetjenester
948 86 334
Numedalservicetjenester@gmail.com
30. november
Teleslyngeanlegg: Rollag kirke | Veggli kirke | Rollag kirkestue Følg oss på vår nettside www kirken no/Rollag eller facebook @rollagprestegjeld
Gudstjenester i Rollag
Vegglitunet 11.00
«Grautmesse»
Grautservering etter gudstjenesten
Prest: Audun Opland
Musikk: Hans Vidar Bråten.
Offer: Menighetens arbeid.
30. november
Veggli kirke 18.00
Adventstoner
Barne- og ungdomskoret TWEENSA (eldre og tidligere medlemmer av Nume TweenSing) synger Rollag og Veggli Musikkorps. Oleksandr Lypchuk på piano og trekkspill
Sang og ord ved Audun Opland
Offer: Menighetens arbeid.
7. desember
Veggli kirke 11.00
Sprell levende-messe
Utdeling av 4-årsbok.
Lys Våken-deltagerne er med.
Organist: Andreas Buhaug
Offer: Menighetens arbeid
13. desember
Veggli kirke 18.00
«Venter på julenatt» - Nume TweenSings årlige julekonser t Inngang kr. 200,-
14. desember
Kyrkjestugo 11.00
Høgmesse «Kjørkjegløgg» etter messa. Avskjed med kyrkejverge Øyvor Sekkelsten. Prest: Audun Opland Musikk: Oleksandr Lypchuk Offer: Kyrkjelydens misjonsprosjekt (NMS)
Slekters gang
DÅP
Rollag
07.09 Oline Rindem Løkseth
07 09 Emma Eriksen Lanto
21.09 Håkon Larsgård Kravik
21.09 Magnus Halland
16 11 Jeppe Jacobsen Traaen
21. desember Ingen messe
Julaften
Veggli fjellkirke 12.00
Veggli kirke 14.00
Rollag kirke 16.00
Familiegudstjeneste
Prest: Audun Opland.
Organist: Andreas Buhaug. Offer Kirkens Nødhjelp
1. juledag
Rollag kyrkje 13.00
Høgtidsgudsteneste
Prest: Audun Opland
Organist: Oleksandr Lypchuk
Solister deltar.
Sang v/Viktoriia Lypchuk
Offer: Frelsesarmeen
2. juledag
Vegglitunet 11.00
Julegudstjeneste
Prest: Audun Opland
Musikk: Hans Vidar Bråten
Offer: Menighetens arbeid.
28. desember Ingen messe.
4. januar
Kyrkjestugo 13.00
God, gammeldags juletrefest. Rollag og Veggli musikkorps spiller
11. januar
Veggli kirke 11.00
Høymesse
Prest: Audun Opland.
Organist: Andreas Buhaug.
Offer: Menighetens misjonsprosjekt (NMS)
18. januar
Kyrkjestugo 11.00
Høymesse
Prest: Audun Opland
Organist: Oleksandr Lypchuk
Offer: Menighetens misjonsprosjekt
25. januar
Kongsberg kirke 11.00
Festspillgudstjeneste
1. februar
Kyrkjestugo 17.00
Felles gudstjeneste med Betania.
Vi markerer bibeldagen
Prest: Audun Opland
Musikk: Oleksandr Lypchuk.
Musikkrefter fra Betania
Offer: Bibelselskapet
8. februar
Veggli kirke 13.00
Sprell levende karnevalsmesse
Alle oppfordres til å kle seg ut Nume TweenSing synger.
Prest: Audun Opland.
Organist: Oleksandr Lypchuk
BIBELTIMER I KIRKESTUA
Onsdager f o m 26 11 kl 14 30
Vi tar utgangspunkt i søndagens prekentekst Ingen forkunnskaper nødvendig, alle velkommen
MORGENBØNN I ADVENTSTIDEN
Rollag kirke tirsdag-fredag kl. 08.15. Salmesang, veksellesing fra Salmenes bok, dagens bibeltekst, lystenning og stillhet. Inngang gjennom sakristiet. Kirken blir ikke oppvarmet
BORTGANG
Rollag 29.10 Øyvind Bekkjorden f. 1957
Veggli
10.10 Jøran Strysse f. 1926
Tårnagentsøndag
Når e va lita så lær te e av bestefar nokon regler, blant anna, ikkje springe på kjørkjegården og sitta stille på kjørkjebenken På tårnagentsøndag blei min barnelærdom brutt , for sjøl presten sprang over kjørkjebakken, antakelig redd for å komme sist te neste post sammen med 13 unger
Det var endelig klar t for den mykje omtala Tårnagentsøndagen! Den eine søndagen da ganske mange regler kunne brytes, for her var det om å gjøre å finne tilbake kirkerommets skatter!
Det star ta med 5 stk 7- og 8-åringer og e tenkte at det var litt få. Så kom det ein strøm av unger, heile 13 ivrige unger var t det Å samle 13 agenter i eit rom, da e det godt at kjørkja har god takhøgde, for da blir ikkje lyden så høg!
E hadde meldt meg til å være «Englevakt» - beskrivelsen var «( ) en frivillig som kan hjelpe presten med praktiske oppgaver (…)» Først så tenkte e at «det skal e no klare og SELVFØLGELIG vil e være ein engel for ein dag, det er det ikkje ofte ein får være » Når e kom heim så gikk det opp for meg at englan, det var det jo ungan som var!
Hver agent fikk utlever t hver t sitt nye hemmelige agentnavn, nummer og ikkje minst fingeravtrykk, som ekte agenter. Dei fikk utlever t pinsett og forstørrelsesglass for å få utfør t sine mange oppgaver. Ungan etterlyste penn og papir for å skrive ned opplysninger underveis, noko si meg at presten noter te seg det bak øret og at det er på plass neste år.
Skattejaktens innhold var enormt! E trudde e var kreativ, men e har så visst funne min overmann! Dei måtte blant anna trekke ord opp av slim, me på bakrommet kjente og lukta på slimet, men me fant ikkje ut av oppskrifta «HAN har laga det sjøl!!!» Usynlige ord og bokstaver var gjømt med mystisk og usynlig skrift , det måtte brukes varme og forstørrelsesglass for å kunne finne løsninger, ny skatt gav ny oppgave og ny ledetråd
Dei klar te å finne alle skatter, dei siste låg heilt oppe i tårnet!! Dit var det bratt og alle måtte geleides forsvarlig opp og ned, det blei ei god trappetreningsøkt for presten, som sjøl tok ansvaret for å geleide dei forsvarlig opp og ned. Det var mørkt og liten plass der oppe, litt skummelt, nokon okon ville videre opp te dei store klokkene. Det som var så fint var at dei eldste ungan trøsta dei minste etter beste evne og passa på hverandre så det blei mindre skummelt og farlig! E sjøl kjente på høg puls når vinduan blei åpna og ein fikk inn den friske lufta, det var t litt vel høgt!
Mjuk og hard pakke som var t funne i tårnrommet til slutt, det var dei e kanskje la mest merke til… for det var ei ivrig barnestemme som fikk rivd av papiret for tare enn svint og ropte for full hals «DUK!!! DET ER EN DUK» Audun prest gikk rolig å henta fram den grønne duken med gullbroderier på. . Joda, ein slags duk… med høl i midten, akkurat plass te eit hugu, duken var ein Messehakel! No var presten kledd, no kunne messa begynne! Kanskje e kjem til å sende presten ein tanke når e neste gong legg ein stor duk på bordet!
Under messa var t det gjor t klar t for tegning i midtgangen, bein og armer låg på kryss og tvers. Nokon ville opp til lysestaken og nokon bak alterringen Det var barnas messe Nume Tweensing hadde mange fantastiske sanger som dei delte medvillig til ei nesten fullsatt kjørkje, dei klar te å gjøre den friske og kalde høstlufta varm!
Det er ikkje alltid lett å få med seg alt av prestens preken når ein må samtidig hente inn ein unga, ha ei på fanget, rette på ei bukse eller løsne ein sko Det som forundrer meg er ka ungan får med seg, presten hadde besvar t MANGE spørsmål gjennom dagen, men plutselig var det ein på 5 ved sida av meg som var t veldig undrende «han sa at Jesus er her?? Hæ? Er Jesus HER? Hvor da?? Jeg ser han jo ikke??» Spørsmålet står for tsatt ubesvar t.
Dagen gikk mot slutten, Audun prest hadde ein siste ting han ville dele… han spur te ungan «Ka e det dei voksne liker best?» Guttungen på 5 stod nærmast i kjørkje benken og ropte «Å jobbe!» Audun prest lo og kunne avsløre at det var ikkje heilt det han tenkte på, men han ville servere kaffe te dei voksne, for det liker dei godt og boller, muffins og saft te alle.
Ein ting er sikker t, noko heilt spesiellt må bu i Audun prest som klarer å få rodd i land eit slikt flott og rikt arrangement, han skaper magi Takk!
Tekst: Viel Fulsås. Foto: Audun Opland/Monica Kongsjorden.
Adventstoner i Veggli kirke
1. søndag i advent inviterer vi til Adventstoner i Veggli kirke. Star t adventstiden med en helt spesiell musikalsk kveldsstund, ledet av Audun prest (ord og sang) og Oleksandr organist (tangenter og trekkspill) Vi er spesielt glade for å ha med oss en gruppe eldre barn og ungdommer som tidligere har vær t med i Nume TweenSing De kaller seg TWEENSA og bidrar med stemningsfull og vakker adventsmusikk Rollag og Veggli Musikkorps er også med Vi tenner lys i vintermørket og ser fremover mot jul og lysere tider.
Gratis inngang. Vel møtt!
I ROLLAG KIRKESTUE
LØRDAG 6. DESEMBER 2025
Kl 11.00 Åpning av messa
Andakt v/Reidun A. Weberg
Sang
Guri Ekse leser sine egne dikt, og signerer sin diktsamling som selges under julemessa
Risengrynsgrøt - kaffe og kaker Salg av julebakst, gaveartikler, lys m.m.
UTLODNING - ÅRESALG
Avslutning ca kl 13 30
ALLE HJERTELIG VELKOMMEN!
Arr: Rollag og Veggli misjonsforening
Julekonsert
Laagen med band og de eldste barna i NumeTweens inviterer til julekonser t i Veggli kirke søndag 7. desember kl. 19. 00.
Det garanteres julestemning og god julemusikk for hele familien.
Billettsalg i døra en halv time før konser ten kr 250,-
Arrangør er Breviglyd.
Det Norske Misjonsselskap
Takk til Øyvor
Øy vor Sekkelsten tar over som direktør for Brageteateret, og avslutter dermed sin jobb som kirkeverge i Rollag ved årsskiftet, etter 5,5 år i stillingen. Hun har fått utrettet mye i løpet av tiden sin her hos oss, men også marker t seg i kirkemiljøet utenfor Rollags grenser. Menighetsbladet har møtt Øy vor til en samtale før hun slutter.
Hva tar du med deg fra tiden som kirkeverge i Rollag?
Jeg setter stor pris på muligheten til å anvende både min faglige kompetanse og mine kreative evner i rollen som kirkeverge Årene i stillingen har gitt meg mye læring, mange positive opplevelser og enkelte utfordringer. Erfaringene har bidratt til styrke og utvikling, og den kulturelle delen ved arbeidet har gitt meg inspirasjon, glede og motivasjon i hverdagen.
Er det noe du vil savne spesielt?
Jeg har satt stor pris på alle de gode kollegaene og fellesskapet jeg har opplevd her. Rollag har virkelig føltes som et hjem for meg. Møtene i misjonsforeningen har vær t spesielt verdifulle, et godt fellesskap å være en del av, og jeg ønsker faktisk å for tsette som medlem der. Jeg er også glad for alle de nye bekjentskapene jeg har fått gjennom jobben. Vennskap jeg håper vil for tsette videre. Det blir nok tungt å slippe taket
Det er med forventning og spenning jeg tar fatt på ny jobb, men kommer til å savne den fine staben jeg har hatt rundt meg her i Rollag. Jeg tror sikker t det blir noen turer til Rollag i framtida, håper forresten å skaffe
meg en hytte igjen på Vegglifjell etter hver t. Skal heller ikke se bor t fra at jeg flytter kirkemedlemskapet mitt til Rollag eller Veggli sokn en dag. Rollag vil alltid ha en plass i hjer tet mitt
Hvordan vil hverdagen din i Brageteateret bli? Å være direktør der ligner faktisk mye på jobben som kirkeverge – du har ansvar for bygninger, økonomi, strategier og ansatte, og skal sørge for at alt ligger til rette for godt og varier t innhold i teateret . Direktøren passer på rammene rundt arbeidet og samarbeider tett med kunstnerisk leder, som tar seg av selve innholdet . Det kan jo sammenlignes med forholdet mellom kirkevergen og sognepresten En stor fordel er selvsagt å få jobbe i nærmiljøet, med kor tere vei til jobb. Ikke minst føler jeg meg privileger t å få jobbe med kultur på heltid
Vi ønsker Øyvor masse lykke til i ny jobb, og takk for den gode jobben du har gjor t . Håper mange setter av søndag 14 desember kl 11 00 til messe og «kjørkjegløgg» i Kirkestua Da vil menighetene ordne i stand til en avskjed for Øyvor.
kr 200
Juletrefest i Kirkestua
7. januar kl. 13.00 blir det god, gammeldags juletrefest for alle generasjoner i Kirkestua. Med alt som hører med: Gang rundt juletreet, loddsalg, kaffe & kaker Kanskje kommer det også noen vise menn med gaver til barna?
Det begynner med andakt kl. 13.00. Rollag & Veggli musikkorps spiller opp til juletregangen.
FOSSAN SKOGSDRIFT A/S
Vi gir fast forhåndspris på hogging, kjøring og eventuell graving.
Hellik Fossan
Tlf. 41 44 14 43/ 32 74 70 20
Liv’s Salong
Veggli
Tlf. 32 74 60 03
VEGGLI AUTO AS
Numedalsvegen 5933, 3628 Veggli
Tlf: 91349820
E-post: veggli@st.yx.no
Følg oss gjerne på FB
3628 Veggli
Tlf. 32 74 61 41
Karis
GLASS & KERAMIKK
i Veggli sentrum
Tirsdag - fredag 10-17 Lør 10-15
Søndag og mandag, ring for avtale tlf. 932 93 568
• God hjemmelaget mat • Catering • Selskaper
• Minnestunder • Møtelokaler • Overnatting
Tlf 32 74 79 00 • www veggli-vertshus no
Disse stedene har teleslyngeanlegg og er tilrettelagt for rullestolbrukere:
Søre-Svene Grendehus, Svene kirke, Flesberg kirke, Flesberg menighetshus, Lyngdal kirke
1. søndag i advent 30. november. Svene kirke kl. 18.00
Lysmesse.
Sokneprest Ingunn Torsrud, organist Oleksandr Lypchuk og konfirmantene deltar
2. søndag i advent 7. desember
Flesberg kirke kl. 11.00
Gudstjeneste
Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Oleksandr Lypchuk. Flesberg Sanitetsforening har Julemøte på Menighetshuset med graut, kaffe og kaker, utlodning og program.
3. søndag i advent 14.desember
Botnan Grendehus kl. 11.00
Adventmesse
Prest Marit Lier og organist Pål
Håkon Garås Hvamb
Lyngdal Sanitetsforening ordner med kirkekaffe
Julaften 24. desember
Flesbergtunet kl. 12.00
Lyngdal kirke kl. 14.00
Svene kirke kl. 16.00
Julegudstjenester,
Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Oleksandr Lypchuk. Vi ringer julen inn i alle kirkene kl. 17.00 – 18.00, møt opp og bli med.
Juledag 25. desember
Flesberg kirke kl. 11.00
Høytidsgudstjeneste.
Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Oleksandr Lypchuk.
Søndag 4. januar
Svene kirke kl. 11. Gudstjeneste
Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Oleksandr Lypchuk
Slekters gang
DÅP
Svene
31.08 Mari Kristine Rindem
13.09 Lars Heir
21.09 Noah Anselm Palima Egeland
12.10 Ingvild Ulland Høydalsnes Tuva Kjenås Roso
VIGSEL
Svene
13.09 Ragnhild Garaas og Jørgen Heir
Søndag 11. januar
Lyngdal kirke kl. 11.00
Gudstjeneste
Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Oleksandr Lypchuk
Søndag 18. januar
Flesberg kirke kl. 11.00
Gudstjeneste
Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Andreas Buhaug.
Søndag 25. januar. Kongsberg kirke kl. 11.00 «Gloger» Gudstjeneste Felles for prostiet
Søndag 1. februar. Svene kirke kl. 11.00 Gudstjeneste.
Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Oleksandr Lypchuk.
BORTGANG
Svene
30.08 Paul Eldar Bratlie f. 1939 10-09 Yngvar Eriksen f. 1928
12 10 Bjørn Husfloen f 1938
Flesberg
06 09 Harald Gjømle f 1934
30.09 Anne Høimyr f. 1922
27.10 Sigmund Brattås f. 1935
Sangfest og juleverksted i Flesberg
Velkommen til hyggelig førjulsarrangement ved Flesberg kirke lørdag 29. november
Det blir juleverksted kl 12-16 i regi av Flesberg bygdelag, Sangfest med Lågen vokale og Feleskolen kl 16-17, og Julegrantenning kl 17-18. Joker serverer gløgg og pepperkaker utenfor kirken.
Vi går rundt juletreet, andakt, god bever tning, utlodning og hyggelig samvær.
Menighetshusbasaren i Flesberg
ble gjennomfør t på tradisjonelt vis lørdag 8.november 2025, og resultatet slår alle rekorder: Overskuddet ligger godt over 35 000 kr!
Styret for Menighetshuset vil gi en HJERTELIG TAKK til alle som har snekret og malt, sydd og broder t, strikket og heklet eller kjøpt ting til basaren vår!
TUSEN TAKK for gevinster fra næringslivet: Joker Flesberg, Flesberg Jern og Bygg, Fagerfjell skisenter, Fagerfjellveien, Blestua, Lyngdal Landhandel, Rema 1000, Friluftsbua, Lampeland Hotell, Comb Over, Cirkle K, Neset Skysstasjon, Håvardsrud Sag og Høvleri og fra Kongsberg: Tante Grønn, Monica Fotpleie, Norli Ringo Isaksen, Jernia Magnussen og Strikk og Tøy for flotte gevinster!
Takk til alle som jobbet denne dagen og gjorde den til en trivelig sammenkomst
Og sist, men ikke minst: HJERTELIG TAKK TIL ALLE SOM HAR SOLGT OG KJØPT LODD PÅ BASAREN!
Styret for Menighetshuset
Fortsettelsen av historien om Efrem Rendjuk
Et fullsatt Høgheim fikk server t historien om den sovjetiske krigsfangen Rendjok, 23. oktober 2025
Det var stinn brakke da Bjørnar Dokka holdt sitt foredrag om den sovjetiske krigsfangen Rendjok i Høgheim den 23. oktober. Publikum i alderen fra 10 til 90 år fylte salen til randen – og det var dørgende stille under hele forestillingen Det sier sitt
På scenen satt prest i Rollag, Audun Opland, Tatiana Toresen og Bjørnar Dokka Dokka har i lengre tid gravd dypt i historien om krigsfangen Rendjok – en historie vi tidligere har omtalt her i Menighetsbladet Gjennom grundig arbeid har han kontaktet Statsarkivet, Kulturdepar tementet, den russiske ambassaden, samt saumfar t bøker og aviser på Nasjonalbiblioteket I tillegg har han snakket med mange eldre i bygda for å få puslespillet så komplett som mulig
Datoen for foredraget var ikke tilfeldig. Den 23. oktober 2025 var det nemlig nøyaktig 80 år siden fem menn møttes på Flesberg kirkegård for å grave opp igjen og gi den ukjente krigsfangen en verdig begravelse – i kiste og med jordpåkastelse De fem var Paul Sandum, Gullik T. Høimyr, Olaf Næset, distriktslege Strømmen og prost Fystro
Foredraget var rikt krydret med lokale skuespillere, som bidro til å levendegjøre historien. Publikum fikk blant annet møte distriktslege Strømmen, spilt av Ole Christian Brekke, prost Fystro, spilt av Ole Fredrik Garaas, og Arne Lande, spilt av Kjetil Aasland Fekjan. Mot slutten av kvelden tok Tatiana Toresen ordet Hun er opprinnelig fra Russland og har siden 2020 hjulpet over 300 sovjetiske familier med å finne gravsteder etter sine slektninger som døde som krigsfanger i Norge. Gjennom sin erfaring og tilgang til russiske arkiver kunne hun for telle forsamlingen at hun hadde funnet ut hvem krigsfangen på Myrvoll faktisk var: Han het Efrem Rendjok, født i 1908 i Teplyk, en liten by i Ukraina. Sammen med sin bror Ivan, som var troppsjef i Den røde armé, gikk han inn i krigen i 1941 Begge ble tatt til fange ved Kharkiv i 1942. Tatiana for talte at hun nå har medhjelpere som søker etter slektninger i Ukraina – et arbeid som er vanskelig på grunn av den pågående krigen, men som hun har stor tro på vil lykkes.
Forsamlingen lot seg imponere over hvordan en enkel gravstein med navnet «Rendjok» og en opplysning om at han kom fra «Hønefoss-kanten» og jobbet ved en traktorfabrikk, kunne lede til så mange konkrete opplysninger om et menneskeliv.
Avslutningsvis delte Dokka en liten overraskelse: – Den 10. september trodde jeg at jeg var ferdig, sa han – Jeg hadde lett overalt uten å finne mer Men dagen etter dukket det plutselig opp en tidligere oversett liten ar tikkel Der stod det: Det var ikke bare én, men to krigsfanger som kom til Flesberg den kvelden. Dermed skjøt prosjektet far t igjen, og Dokka kunne avsløre at arbeidet med å samle informasjon for tsatt pågår. Han håper å kunne for telle mer ved en senere anledning Til slutt oppfordret han alle som måtte ha opplysninger om den andre krigsfangen, som samme kveld skal ha kommet til Gjellerud og Rabben og deretter blitt kjør t mot Modum-siden av lensmann Aas, til å ta kontakt – Alt er av interesse, avsluttet Dokka
Foto: Anne Hay Simensen
Lysgreiur
(Frå Flesberg, utdrag av «Gamalt frå Numedal», innsamla av Tov Flatin)
Vi hadde inkje så flugst å sjå mæ i den tia je voks opp Dæ va kje lampur å parafin fullt opp da, som dæ har vøre nå. Nå' dæ lei te jul, så skulde dæ støypæs lys.
Døm lysa vi tenkte uss te bruke inne, gjore vi noko store Men så laga vi fjøslys au Døm va stuttære å smalære å va te bruke i fjøse ( ) Så støpte vi ett lys, som va både lenger å grovære ell døm andre. De kalla vi julelyse å skulle vara te tenne julekvæln å vara så stor t, at dæ nådde te te heile kvæln. Men lengst tebars skulle dæ brenne heile julenatta, mein’ je.
Julelyse hadde vi ståennes i glase så døm skulle sjå dæ lyste bori andre garær Dæ følgde høgti mæ dæ, totte vi, nå’ vi såg dæ lyste i glasa borimøllom bygda. Te tollteftaen laga vi te ett lys mæ tri ærmær på. Neante ett stykkjy var dæ i ett, så deila vi veiken i tri tåttær å passa på jamna på døm mæ vi støpte så døm sprikte passele ifrå enn ' nan. Dæ lyse kalla vi hellig-tre-kongers lys å dæ skulle tennæs tollteftaen ( )
Landhandleriet
– en hyggelig handel
Du nner den koselige butikken i resepsjonen på Lampeland hotell Vi har julegavene både til liten og til stor, eller kanskje du vil unne deg selv noe ekstra før jul?
Klær og tilbehør • Velværeprodukter • Smykker • Interiør Leker Mat, drikke og søtsaker
A. Bakke Tr anspor t AS
Lyngdal 91 32 66 66 / 91 62 66 66
FLESBERG HANDEL AS
Tlf. 32 76 02 80 fotballtipping - lotto - odds
Totalleverandør til bygg og anleggsbransjen i Numedal.
Tlf: 32 76 03 35
Boder fra 3 - 60 m2 fra kr 295,- pr mnd.
Fløterveien 1, 3617 Kongsberg. 950 19 055
Revejakt ca 1930
Jakt på rev var ganske vanlig attåtnæring om vinteren.
Skuddpremie og brukbar skinnpris var konkurrent til skogsarbeid
Fotograf: Olav Berget .
Fra Flesberg Historielags arkiv
MIN SALME
Salmeønske denne gangen kommer fra Øy vor Sekkelsten, avtroppende kirkeverge i Rollag, hun skriver:
Denne salmen vekker nasjonalromantikeren i meg og kan like godt synges fra en fjelltopp med god utsikt til sju blåner, som i kirken på julaften. Den har oppmerksomheten min allerede på «Ære være!» Det er som om den forteller om sjela mi. Jeg har alltid syns at julesangene har hatt kjedelige melodier, mens melodien til denne salmen snor seg og utfordrer sangeren litt og er vel det jeg vil kalle lyrisk. Sammen med teksten blir det helt magisk.
Det er vel bare Nordnorsk julesalme som er i samme kategorien for meg og som kom mye seinere. Denne salmen vitner om en modig dikter som utfordrer, og for de som kjenner meg veit at sånt kan jeg også like, for her bruker Landstad nye ord og bilder i sin tid for å få fram julebudskapet og det er det jo ikke alle som liker, så han fikk motbør da den blei gitt ut for 170 år siden, melodien er enda eldre. De kunne sakene sine på den tida også. Like relevant og rørende Da som nå
Fra fjord og fjære
Magnus Brostrup Landstad i 1856 / Hardenack Otto Conrad Zink i 1801
1) Fra fjord og fjære, fra fjell og dype dal et «Ære være!» i dag gjenlyde skal
Fra kirketårne i fryds basuner støt for Guds enbårne som er i dag oss født. Vi var forlorne, nu er vi frelst av nød!
2) Til kirken samle seg fra hver gård og grend de unge, gamle, av kvinner og av menn!
Vi ønsker eder så glad en julefest, Guds rikes gleder, Guds fred i Jesus best! Hos hver som greder, vår Herre selv vær gjest!
3) Guds store under:
Vi har hans engler hyst! Krist hos oss blunder, Guds fred på jord er lyst!
Ja, la kun høres
Guds barns Halleluja, la strengen røres for Krist i Davids stad!
Nu skal vi føres med ham til himlen glad!
4) I krybben smiler gudsbarnets nådeskinn mot hver som iler med hyrder til ham inn Ved krybben nede –hvor blir vel sjelen full av bønn å bede, av myrra og av gull! Der er det glede, Gud er oss hjertens huld
5) Ha takk, som treder til armods hytter ned!
Ha takk, som gleder oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste, tenn lys i hvermanns gård! La isen briste, gi varme snart og vår, la ingen miste hva godt din fødsel spår!
6) Her ute kulde er nu – og dypen sne, Guds himler fulle av stjerner dog å se For oss opptennes en deilig nådens sol, Guds åsyn vendes til oss fra himlens stol. Når allting endes, vi der skal holde jul!
Øyvor Sekkelsten
Hjertelig takk for all vennlig deltakelse, besøk, blomster og kranserved vår kjære Hans Solberg sin bortgang Tusen takk til ansatte på Bergtun for god pleie, og dagtilbudet for aII omsorg og glede dere ga Hans Takk til Hans Vidar for sang og musikk i begravelsen, og til Torill i Midtfylket Begravelsesbyrå for god hjelp. Takk også til prest Silje Marie for gode samtaler, og fin og verdig begravelse. Stor takk for minnegavene til dagsaktivitetstilbudet for personer med demens
Eli, Bjørg og Håvard
Tusen takk for all vennlig deltakelse ved vår kjære Erik`s bortgang. Takk for blomster, hilsener og kr. 15 200 til Norsk luf tambulanse Takk til Bitta for fin sang og Torill for god hjelp.
Sigrid Kåre og Linda m/fam
Tusen takk for blomster, telefoner og besøk, ved Bjørn Husfloens bortgang. Takk til Hjemmesykepleien og Sør Stugo for god pleie og omsorg.
Hilsen Åse, Gry med familie og Trond.
Tusen takk for vennlig deltakelse, vakre blomster og kranser, hilsener og omtanke ved vår inderlig kjære Helga Rudi sin bortgang! Takk også til Trond prest og til Torill fra Midtfylket begravelsesbyrå for god støtte og hjelp. Takk til Roar Engelberg for vakre panfløytetoner. Tusen takk for minnegaven til aktiviteten på Bergtun og tusen takk til "englene" på Bergtun omsorgssenter avdA2 for ekte, god og omsorgsfull pleie
Åse, Brita, Anne, Ola og Stein m/familier
Vi takker for blomster og deltakelse ved Yngvar Eriksen sin begravelse.
Nieser og nevøer m/fam
Hjertelig takk for all vennlig deltagelse, omtanke og blomster i f m vår kjære Ragna Toril Andersen, f Jensen, sin bortgang. Takk for minnegaver til Kref tforeningen.
Runar Tove Anita, Ann Christin og Sven Rune m/ familier.
Tusen takk for vennlig omtanke og blomsterhilsner ved vår kjære Kari Gunhilda Halland sin bortgang Tusen takk for god pleie og omsorg til Bergtun omsorgsenter, hjemmesykepleien og koselige stunder på aktiviteten Takk til Torill og Trond for god hjelp og støtte.
Knut m/familie
Hjertelig takk for all vennlig deltakelse, besøk, kranser, blomster, telefoner, meldinger og omtanke ved vår kjære Liv Rustand sin bortgang Takk til Audun, prest, for fin tale og god støtte. Takk til Marit og Lars-Erik Brevig for nydelige sanger Takk til Magnus A Oseth for vakkert trompetspill ved graven. Takk til Borgersen begravelsesbyrå for god hjelp og støtte Tusen takk for minnegaver til Flesberg Frivilligsentral.
Med vennlig hilsen Arvid
Roger m/familie
Anne Lise m/familie
Vidar m/familie
Hjertelig takk for all vennlig deltagelse ved vår kjære mamma, Karen Vatnebryn sin begravelse Takk for blomster, besøk, gode ord og varme klemmer i den forbindelse Takk til alle som kom på minnesamvær, og var med å lage det så fint. Det betydde mye for oss. Takk til Ingun prest, Halldis Kirkeng og Ole Kåre Bergerud fra Kongsberg Begravelsesbyrå for omsorg og god tilrettelegging Vi takker også for minnegaven til arbeid blant døve via "Åpne dører", kr 23 000,-
Vennlig hilsen Marit Kristin, Viel Berit, Gulleik med familier
UTSTILLING
Bergerveien 2F, 3075 Berger (gml. posthuset)
Med lang erfaring er vi deres leverandør av:
• Monumentservice,
• Gravmonumenter
• Navntilføyelser
Ring for avtale Stig Magnus tlf. 92 44 08 01 post@stein1.no www.stein1.no
Innleveringsfrister 2026
Nr. Frist Kommer i postkassa
1 21. januar Uke 7
2 15. april Uke 19
3 17. juni Uke 28
4 26. august Uke 38
5 4 november Uke 48
Takkeannonser og møteplassen
Takkeannonser koster 60 kr pr påbegynte linje Annonser på Møteplassen koster 200 kr for 1/6-side Husk å angi hvem regningen skal sendes til. For tilbud på andre annonser, kontakt redaksjonen.
Har du husket giroen?
Abonnementspris 2026: kr 250,Abonnementspris utenfor
Numedal er kr. 370,-
Bankkonto: 2351 23 02939
Vet du om noen som ikke mottar Menighetsbladet, gi oss beskjed!
Kontakt redaksjonen for abonnement utenfor distriktet Utenbygds abonnement vil bli stoppet om ikke betaling er mottatt. Husk derfor å angi navn!
Redaksjon:
Audun Opland, tlf. 456 16 532
Åse Bergan, tlf. 976 93 931
E-post: numedal menighetsblad@gmail com
Abonnement: 250 kr
Bankgiro: 2351 23 02939
Vipps: 84902
Opplag: 3300 stk – 5 nummer pr år
Utgivere: Menighetsrådene i Flesberg, Svene, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Uvdal og Tunhovd
