Kulturminneplan Numedal 2024_2030

Kommunedelplan Kulturmiljø i Numedal 2024 - 2030

Flesberg kommune Rollag kommune Nore og Uvdal kommune

Innhold

Forord .

Formålet med kulturmiljøplanen i Numedal

Begrepet kulturmiljø

Felles mål og delmål for kulturmiljøvernet i Numedal

Overordnet mål

Delmål

Gjennomføringen av planarbeidet

Plantype og avgrensning

Medvirkning

Aktører, roller og ansvar i kulturminnearbeiet

- Riksantikvaren

- Fylkeskommunen

- Kommunene

- Statlige etater

- Eiere

- Lokale lag og foreninger

Organisering av planprosessen

- Arbeidet med kulturmiljøplanen er et samarbeid mellom kommunene i Numedal.

- Kommunestyrene i hver av kommunene har hatt prosjektansvaret. Prosjektleder

- Styringsgruppe

Nasjonale føringer

FNs bærekraftsmål

Stortingsmelding 16 «Nye mål i kulturmiljøpolitikken»

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling

Regionale føringer

Kommunale planer

Nore og Uvdal kommune

Rollag kommune

Flesberg kommune

Utfordringer og muligheter i kulturmiljøarbeidet

Historisk omriss

Forord

Kulturminnene bekrefter historien og bidrar til større forståelse av forholdet mellom fortid og nåtid, mellom mennesket og naturen og mellom ulike kulturer. Sammen med kulturminnet forsvinner også kunnskapen man kunne ha tilegnet seg ved å beholde det. Kulturminner er som en historiebok. Man kan tilegne seg kunnskap om for eksempel materialbruk, byggeskikk og folks liv. Kulturminnene er en del av felleskapet og kan være nært knyttet til stedsidentitet på ulike nivå. De kan være viktige for enkeltpersoner, grender, lokalsamfunn, kommunen eller for en hel nasjon. De kulturminnene vi ønsker å bevare må inkluderes og tilpasses i et moderne samfunn uten at kulturminnet mister sin verdi, det er i dette grenselandet mellom utvikling, vern og forfall at en kulturminneplan kan være et nyttig verktøy for kommunen.

Formålet med kulturmiljøplanen i Numedal

Formålet med planarbeidet er å utarbeide en felles kommunedelplan for kulturmiljø (kulturmiljøplan) for Numedal, som gir en oversikt over kjente kulturminner og kulturmiljøer i dalføret. Kulturmiljøplanen skal bidra til forutsigbarhet i arealplanleggingen ved at kulturminneinteresser gjøres kjent i Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Kulturmiljøplanen skal brukes som et kunnskapsgrunnlag i plan- og byggesaksbehandling. Kulturmiljøplanen gir også et godt grunnlag for arbeid med formidling, skilting og skjøtsel av kulturminner.

Kommunene i Numedal har et ansvar for å ta vare på mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer slik at også framtidige generasjoner kan ha nytte og glede av dem. Det handler om å ta bevisste valg om hva som skal bevares, og hvorfor vi ønsker å bevare det. Kulturminnene bør i størst mulig grad tas i bruk som en ressurs i samfunnet. De må brukes som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Men for å ta vare på og ta i bruk kulturminnene er det viktig å vite hva som finnes og hvilke verdier de har. Ikke alle kulturminner skal tas vare på.

Begrepet kulturmiljø

Begrepet kulturmiljøplan og kulturmiljø blir brukt videre i denne planen. I stortingsmelding 16 (2019-2020) «Nye mål i kulturmiljøpolitikken» (QR-kode) ble «kulturmiljø» innført som et samlebegrep for kulturminne, kulturmiljø og landskap. Begrepet understreker verdien av helhet og sammenheng, og tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken blir tydeligere. Kulturmiljø er alle de sporene etter menneskelig aktivitet og historie som omgir oss. Det kan være alt fra kirker og melkeramper, til steinalderboplasser og fangeleirer fra andre verdskrig. Det kan også være et jordbrukslandskap formet gjennom flere hundre år med iherdig arbeid. Disse sporene er ressurser for kunnskap, opplevelser og bruk både nå og i framtida.

Felles mål og delmål for kulturmiljøvernet i Numedal

Overordnet mål

Ta vare på verneverdige kulturmiljø (kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap) i Numedal.

Delmål

1. Lage et kunnskapsgrunnlag og kartfeste Numedals viktigste kulturminner for å skape forutsigbarhet for forvaltningen, grunneiere, planleggere og innbyggere i plan- og byggesaker.

2. Gjøre forvaltningen og innbyggere bevisste på hvilke kulturmiljøressurser som finnes i kommunen, fremme engasjement og danne grunnlag for aktivt vernearbeid.

3. Tilrettelegge for formidling av Numedals kulturarv.

Kulturmiljøplanens delmål er utgangspunktet for de kommunevise handlingsplanene. I handlingsplanen defineres tiltak for å oppnå de ulike delmålene.

G j e n n o m f ø r i n g

Gjennomføringen av planarbeidet

Plantype og avgrensning

Kulturmiljøplanen for Numedal er en tematisk kommunedelplan med plankart, som utarbeides etter plan- og bygningslovens kapittel 11. Planen inneholder verneverdige kulturmiljøer (kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap) og prioritere virkemidler og tiltak for disse. Tiltakene inngår i en handlingsplan som revideres årlig og tiltak med økonomiske konsekvenser vil inngå i kommunenes økonomiplan.

Å utarbeide en kulturmiljøplan for tre kommuner er en stor og utfordrende jobb.

Derfor var det nødvendig å avgrense arbeidet for å komme i mål. Kommunedelplanen er avgrenset til å omhandle materielle kulturminner. Det har ikke vært gjennomført noen ny kartlegging av det arkeologiske kulturminner i denne planen. Det er kun gjort registreringer av bygninger på gårder i registreringsarbeidet. Gjenstående områder og temaer for registrering av kulturminner legges inn i handlingsplanene til kommunene.

Medvirkning

Historielagene, Flesberg historielag, Rollag historielag og Nore og Uvdal historielag har stor kunnskap om kulturminner i sine nærområder. De har vært involvert i arbeidet. Det er arrangert åpne møter i hver kommune.

I Rollag og Flesberg, der det ikke er kulturminneplan fra før, ble møtene organisert sammen med historielagene. Målet med møtene var å presentere planprogrammet og videre arbeid med planen. Det har også vært opplæring i bruk av kulturminnesøk. Det har vært medvirkning i arbeidet. En ekstra takk til Even Tråen som har utarbeidet det historiske omrisset i planen.

Aktører, roller og ansvar i kulturminnearbeidet

Det er et felles ansvar å ta vare på kulturarven. Det bør bevares et representativt utvalg kulturmiljø slik at framtidige generasjoner kan ha nytte og glede av dem. Dette betyr at ikke alt kan bevares for framtidige generasjoner, men man må gjøre et utvalg.

Følgende aktører er satt til å forvalte og bevare de ulike kategoriene av kulturmiljø:

Riksantikvaren

Riksantikvaren er et direktorat under Klima- og Miljødepartementet. De er øverste ansvarlige sektor for kulturmiljøvernet i Norge og har ansvaret for å iverksette nasjonale føringer og den gjeldende politikk innen kulturmiljøfeltet.

Riksantikvaren er vedtaksmyndighet for fredninger og klageinstans for vedtak som er gjort av regional kulturmiljøforvaltning på kulturmiljøfeltet.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen er regional kulturmiljømyndighet og har forvaltningsansvaret for de freda kulturminnene, fylkeskommunen kan etter kulturminneloven foreta midlertidig fredning. Fylkeskommunen påser at det blir tatt hensyn til kulturmiljø av nasjonal og regional interesse i kommunens planarbeid og kan komme med innsigelse i plansaker.

Kommunene

Kommunene har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturmiljø. Dette skjer først og fremst gjennom samfunns- og arealplanlegging som er styrt av plan- og bygningsloven. Virkemidlene i plan- og bygningsloven skal være med på å sikre kultur-miljøverdier. Dette gjelder blant annet tiltak som å rive gammel, eller oppføre ny bebyggelse. Gjennom å legge til rette for formidling og opplevelser knyttet til kulturmiljøene kan

kommunen aktivt ta i bruk kulturmiljøene i kommunens omdømmearbeid. Kommunen har også ansvaret som eier av egne bygninger som er vurdert som verneverdige. Landbrukskontoret har ansvar for å ivareta interessene knytta til skogbruket og jordbruket, som igjen har stor påvirkning på kulturmiljø. Kommunen har eneansvar for kulturmiljø som anses for å være av lokal interesse og for å bevare kommunens historie og identitet.

Statlige etater

Statlige etater som for eksempel Statkraft, Statens vegvesen og Bane NOR er pålagt å utarbeide landsverneplaner for sine kulturhistoriske eiendommer.

Eiere

Mange eiere er opptatt av å ta vare på og sette i stand verneverdige bygninger og anlegg. De bruker store ressurser på det, noe som er av stor betydning for kulturminnevernet. Godt bevarte bygninger i tettsteder og på gårdstun, samt vedlikeholdt kulturlandskap, gir positive opplevelser for alle.

Lokale lag og foreninger

Lokalmiljøets medvirkning og de frivillige organisasjonenes aktiviteter er svært viktig for å kunne ta vare på og bruke kulturarven. Den innsatsen innbyggerne legger ned gjennom blant annet frivillige organisasjoner, er et verdifullt bidrag til samfunnsutviklingen i Numedal.

Organisering av planprosessen

Arbeidet med kulturmiljøplanen er et samarbeid mellom kommunene i Numedal. Kommunestyrene i hver av kommunene har hatt prosjektansvaret. Prosjektleder er Kirsti Otterholt.

Styringsgruppe

Styringsgruppen har bestått av to representanter fra formannskapet hver av de tre kommunene. Representanter til styringsgruppen var på plass i løpet av 2022.

Nore og Uvdal kommune:

• Ida Bjerke

• Lars Jacobsen

Rollag kommune:

• Viel Jahren Heitman

• Torun Andersen Hoff

Flesberg kommune:

• Thomas Fosen

• Susanne Taalesen

Etter nytt valg høsten 2023, har det ikke vært ny styringsgruppe.

Arbeidet er organisert med en kommunal ansattgruppe. I arbeidet med planprogrammet ble det holdt åpne møter i hver kommune for å få innspill. Planprogrammet lå ute til høring. Det har også vært flere møter med Flesberg historielag, to møter med Rollag og et møte med Nore og Uvdal historielag. Det har vært møte med byggesaksavdelingen og andre anbefalte personer i administrasjonen i kommunene.

N a s j o n a l e f ø r i n g e r

Nasjonale føringer

De nasjonale målene for kulturmiljøforvaltningen er nedfelt i en rekke lover, rundskriv, stortingsmeldinger, statlige planretningslinjer mv. Kulturminneloven og plan- og bygningsloven gir lovgrunnlaget for forvaltning av kulturmiljø, men Norge er også forpliktet til å forvalte kulturarven på en forsvarlig måte gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner.

FNs bærekraftsmål

Agenda 2030 og bærekraftsmålene er verdens felles plattform for å stoppe klimaendringene, utrydde fattigdom og bekjempe ulikhet innen 2030, den ble vedtatt av alle medlemslandene i FN i 2015. Riksantikvaren peker på at kulturarvfeltet bidrar til å nå mange bærekraftsmål. Dette er gjelder spesielt målene 11, 12 og 13 som omhandler bærekraftige byer og lokalsamfunn (11), ansvarlig forbruk og produksjon (12) stoppe klimaendringene (13). Disse målene ligger under miljømessig bærekraft og vil innenfor kulturmiljø løses ved for eksempel fortsatt bruk, ny bruk, oppgradering og energieffektivisering av eksisterende bygninger. Kulturlandskap sammenfaller ofte med klimavennlig arealbruk. Delmålet om å ta vare på verdens natur- og kulturarv er lagt under mål 11.

Stortingsmelding 16 «Nye mål i kulturmiljøpolitikken»

I stortingsmelding 16 (2019-2020) «Nye mål i kulturmiljøpolitikken» (kulturmiljømeldingen) vil regjeringen utarbeide bevaringsstrategier for prioriterte tema der all virkemiddelbruk skal ses i sammenheng. Det er også introdusert tre nye nasjonale mål:

1. Engasjement

- Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.

Målet vektlegger menneskers rett til å ha en kulturarv og at kulturmiljø er et felles gode som det er et felles ansvar å forvalte. Målet understreker også at alle skal ha mulighet til å engasjere seg. Statens ansvar er å legge best mulig til rette for dette.

2. Bærekraft

- Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling g jennom helhetlig samfunnsplanlegging.

Målet viser samfunns- og arealplanleggingens betydning for å ivareta et mangfold av kulturmiljø og hvordan disse kan bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

Målet understreker samtidig Norges ansvar for og regjeringens ambisjoner om å følge opp FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.

3. Mangfold

- Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk. Målet understreker at et mangfold av kulturminner, kulturmiljøer og landskap skal tas vare på som ressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk. Målet viderefører essensen i det tidligere strategiske målet for kulturminnepolitikken som ble lagt fram i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 vedtatt ved kongelig resolusjon 20. juni 2023. Den peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener er viktige at fylkeskommunen og kommunene fokuserer på i planlegging for å bidra til gjennomføring av gjeldene nasjonal politikk. Det legges vekt på at kulturmiljø kan brukes som en ressurs i samfunnsutvikling. Fortsatt bruk, gjenbruk og transformasjon av historiske bygninger og bygningsmiljøer kan bidra til trivsel og attraktivitet på både store og små steder. Kulturmiljø kan også tilrettelegges slik at det stimuleres til friluftsliv og fysisk aktivitet.

Miljødirektoratet har en veileder for naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv som burde brukes ved slik tilrettelegging. Viktig er også Folkehelsemeldinga, som omtaler friluftsliv, kulturminne og kulturmiljø, og Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge, Kommunen har en viktig rolle for å ivareta et mangfold av kulturmiljø gjennom samfunns- og arealplanlegging. Stedenes særpreg, kulturmiljø og viktige landskapstrekk vektlegges i by- og stedsutvikling. Regjeringen viser også til at det er viktig med kommunal planlegging med helhetlige arealplaner som gir gode avveininger mellom ulike interesserer, blant annet kulturmiljø. Gode langsiktige planer hindrer bitvis nedbygging av kulturmiljø. Ved revidering av gamle planer skal man vurdere om tidligere planers godkjente arealbruk skal endres med tanke på blant annet kulturmiljø og dette skal kartlegges.

Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling

Som et ledd i fokuset på kulturmiljø og stedsutvikling har Riksantikvaren gitt ut en strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling vedtatt 2021. Denne omhandler også klimastrategier.

Numedal har store verneområder. For eksempel består Nore og Uvdal kommune ca. 35% vernede områder, som Hardangervidda Nasjonalpark og Trillemarka. Derfor er det viktig å forholde seg til Miljøverndepartementets veileder Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven (vedtatt 2015).

R e g i o n a l e f ø r i n g e r

Regionale føringer

Regionale mål for kulturmiljøforvaltningen er nedfelt gjennom den regionale kulturmiljøplanen «kulturminnekompasset» og andre regionale planer i Buskerud.

Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud 2017-2027 (vedtatt 27.04.2017) er et samhandlingsverktøy for hele kulturarvsektoren i fylket. Planen skal sikre godt vern og bærekraftig bruk av fylkets kulturmiljøer. Den er også retningsgivende for kommunal virksomhet i regionen. Den regionale planen er ikke juridisk bindende med hensyn til arealbruk. Hovedmålet i Kulturminnekompasset er å bruke kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling. «Helhetlig kunnskapsgrunnlag, høy kompetanse og styrket samhandling om kulturminnevern i Buskerud» er et av planens delmål. Å utarbeide kommunedelplaner for kulturmiljøer er oppført blant tiltakene i den regionale planens handlingsprogram. Denne planen bidrar til å oppnå dette delmålet. Den regionale planen gir også en oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie fra eldre tid til i dag. Oversikten over verneverdige kulturmiljøer av regional verdi er et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i forbindelse med planlegging og utvikling i kommunene. I kulturminnekompasset er det utpekt flere verneverdige kulturmiljø I Numedal.

Andre relevante regionale planer:

- Regional plan for Hardangervidda 2019-2035, vedtatt 2019

- Forvaltningsplan Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområde, vedtatt 2011

- Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat, godkjent 2013

- Regional plan for areal og transport i Buskerud, vedtatt 2018

- Regional plan for Norefjell- Reinsjøfjell, vedtatt 2020

- Fylkesdelplan for Blefjell, vedtatt av Miljøverndepartementet 2002

Kommunale planer

Kommunene har flere planer som også er viktige for forvaltningen av kulturmiljøer, nedenfor er disse opplistet.

Nore og Uvdal kommune

• Nore og Uvdal Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt 2019)

• Nore og Uvdal kommunes arealdel

- Kommunedelplan Tunhovd

- Kommunedelplan Øst

- Kommunedelplan Vest

- Kommunedelplan Myrset

- Ånesgarden

- Kommunedelplan Dagalifjell m/Rødberg

• Kommunedelplan Stier og løyper

• Kommunedelplan for kulturminner

i Nore og Uvdal (vedtatt 2011)

Rollag kommune

• Kommuneplanens samfunnsdel Rollag, vedtatt 2023

• Kommuneplanens arealdel Rollag, vedtatt 2002 (oppstart 2024)

• Kommunedelplan for Vegglifjell, vedtatt 2010 (under arbeid 2023)

• Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet 2021-2024, vedtatt 2021

Flesberg kommune

• Kommuneplanen 2003-2015, arealdelen ble endelig vedtatt av miljødepartementet i 2014.

• Kommuneplanens samfunnsdel 2020-2030, vedtatt av Flesberg kommunestyre 10.12.2020.

• Flesberg kommunestyre vedtok i møte 30.03.23

å legge ut Kommuneplanens arealdel1. gangs behandling- ut på høring med frist 15.6.23. Endelig behandling høsten 2023.

• Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2021-2024, vedtatt av Flesberg kommunestyre 11.02.2021.

U t f o r d r i n g e r o g m u l i g h e t e r

Utfordringer og muligheter i kulturmiljøarbeidet

Kulturmiljøet er en sårbar ressurs som går tapt hvis vi ikke tar vare på det. I sentrale strøk forsvinner kulturmiljø som følge av utbygging, men kulturmiljøene (gjerne arkeologiske) blir ofte dokumentert før de forsvinner. I andre tilfeller får man ikke lov til å rive bygninger, men får krav om istandsetting på grunn av bevaringshensyn.

På bygda sliter man med at bygningene har gått ut av bruk, og private eiere har en stor bygningsmasse som man ikke har råd til å ta vare på. Det er også vanskeligere og ha oversikt over bygningsmassen som er verneverdig siden mange av bygningene raser sammen av seg selv, uten at dette dokumenteres. Arkeologiske kulturmiljø kan også forsvinne fort, ved for eksempel, at man planerer tunet på gården. Da kan det arkeologiske kulturmiljøet, som kanskje er tusenvis av år, bli ødelagt på minutter.

Numedal har mange kulturmiljøer som er vesentlig for bygdenes identitet og omdømme. Kommunene ønsker at kulturmiljøplanen skal bevisstgjøre og bidra til økt kunnskap hos innbyggere om hvilke kulturmiljø vi har i kommunen. Samtidig skal den fungere som et verktøy for intern saksbehandling og tilrettelegging for formidling, tilgjengelighet og verdiskaping tilknyttet kulturmiljøene. På den måten vil planen være med på å bidra til at man kan inkludere kulturmiljøer i en videre utvikling av kommunen. Kjennskap og kunnskap om kulturmiljø er derfor svært viktig. De utgjør et mangfold av kvaliteter som ikke lar seg måle på en enkel måte. De representerer kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier. De gir oss tilhørighet og identitet og er verdifulle bidrag til en positiv samfunnsutvikling. Kulturmiljø bidrar til å skape trivsel i lokalsamfunnet i form av engasjement, stolthet og fellesskap.

For utvikling av reiselivsnæringen er kulturmiljøene også viktige. Kulturmiljø bidrar således til økonomisk verdiskaping. Ivaretakelse av kulturmiljøer ved gjenbruk av bygninger og materiale bidrar til å redusere klima- og miljøbelastningen og er således en viktig del av «det grønne skiftet». Hva vi velger å ta vare på og hvordan vi gjør det kan virke inn på ressursforvaltning, tettstedsutvikling og kulturelt mangfold.

Mange av Numedals landbruksområder er registrert som kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Det er mange muligheter for forskjellig forvaltning av disse områdene. Kulturminner og kulturlandskap knyttet til landbruket kan i varetas gjennom fortsatt skjøtsel, beite og bruk av bygninger og areal, kunnskap om tradisjonsrike teknikker og bevaring av gamle husdyrraser og plantesorter. Kulturmiljø med skjøtsel og bevaring av miljøgoder er overordna mål i landbruket. Seterdrift med bevaring av melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, skal fortsatt være viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk, ifølge landbruksoppgjøret i 2022-2023. Det er mange virkemidler for å bidra til bevaring av disse landskapene, som areal og kulturlandskapstilskudd og ulike tilskudd til husdyr og beitebruk. Kommunen må også være aktive for å nå mål og målsettinger gjennom regionalt miljøtilskudd i jordbruket og regionalt miljøprogram.

Kulturmiljø og arbeid med folkehelse kan i mange sammenhenger kobles sammen. Det gjelder spesielt satsingen på økt fysisk aktivitet og friluftsliv, og satsingen på gode og levende lokalsamfunn. Om man kobler kulturminner sammen med friluftsliv i tilrettelegging og skilting av turstier, bidrar man til en økt opplevelse av turstien. Samtidig bidrar man til å øke kunnskapen og bevisstheten til turgåeren. Kunnskap om og opplevelser knyttet til kulturminner er noe alle bør ha tilgang til. Universell utforming innenfor dette feltet er viktig. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig

Klimaendringer fører til fuktigere vær, og siden bygningsarven i Numedal er oppført i tre, kan dette bli en utfordring. De gode tørre bevaringsforholdene kan endre seg til at det fortere blir skader på bygningene. Riktig kunnskap og tiltak for å minske skader som for eksempel råte, vil da være viktig for å kunne ta vare på kulturminnene.

Den eksisterende bebyggelsen må i større grad ses som en del av ressursgrunnlaget, framfor et problem. Gjenbruk av bygninger og materialer er et viktig miljøtiltak. Opp mot 80% av dagens bygninger vil stå fram til 2050 (Bygg for framtida miljøhandlingsplan 2009 – 2012 s.11), og dermed vil skånsom rehabilitering, hvor gjenbruk er i fokus, få ned avfallsmengden i utbyggingsprosjekter. Samtidig må det legges vekt på energieffektivisering av bygningene.

i s t o r i s k o m r i s s

HHistorisk omriss

Even Tråen fra Rollag har bidratt med teksten i det historiske omrisset for Numedal. Ved å vise de store trekkene i Numedals historie, gir det oss en oversikt og forståelse for fortiden og kulturen her. Kulturmiljøene er fysiske spor fra denne historien. Even er forfatter og tidligere journalist og skoleleder. Omrisset er gjengitt i sin helhet på forfatterens dialekt.

Tråenskatten. Foto: kulturhistorisk museum

Numedal

Lenge vart Numedal sett på som «eit trongt og avstengd dalføre». Her meinte ein følgeleg at det var lite å finne av særmerkt historie, noko som har ført til at dalføret er lite forska på. Men var det so trongt? Og var det så avstengd?

Sikkert er det at Numedal ikkje har fått plass i sagalitteraturen i likskap med Telemark. Men her har budd folk sidan steinalderen og jordbruket er gamalt. Dei eldste spor av menneske er å finne på Vidda. Her har vore folk i minst 8500 år. Undersøkingar ved Pålsbufjorden viser at jakt på elg har vore viktig frå dei tidlegste tider. Ved Langesjøen er det også funne fiskerestar som er 6000 år gamle. Andre funn frå steinalder i Numedal viser kor viktig dalføret har vore for sesongvis jakt. Folk i mindre grupper vandra rundt over relativt store avstandar. Det finnes påfallande mange funn av stein- og flintøksar i Numedal, noko som peikar på desse vandringane. Truleg har skogen vore hogd og rydda til beite og eit enkelt jordbruk.

Kjenneteiknet på ein «gard» er at inngjerde åkrar er skilde frå utmarka der dyr beitte. På garden Lunda i Uvdal er det funne spor etter jordbruksdrift som er 3500 år gamle. Når så bonden og familien vert knytt til jorda så byggjer ein permanente hus. Kan hende setrane er endå eldre da dei kunne ha vore i bruk alt medan folk var nomadar. Dei fyrste tusenåra er det snakk om husdyrdrift, åkerbruk kom vel ikkje før om lag år 0. I bronsealderen var jordbruk ekslusivt. Reidskapar av bronse var for dei få, medan jarnet var for alle. Så i folkevandringstida dvs eldre jarnalder kom nye impulsar med folka på vandring og jordbruket fekk eit oppsving.

Og det er slik vi må gå fram for å forstå historia. Her er lite nedskrivi som sagt, så vi må leite etter spor. Da

må vi forstå kva folk livnærde seg av, og kva dei levde for. Det er sagt at for å forstå menneskehistoria i dalen må vi lære noko om «garden, dansen og døden». Men eg påstår at vi må sjå utanom garden og. Det utmarka har gjeve av rikdom er lite forska på. Og da tenkjer ein på jarn og skog.

Islendingen Thormod Thorfæus skriv at steinbuene på Vidda har samanheng med jarnindustrien. Ja vel?

Vi har meint at desse buene skriv seg frå og har samanheng med veiding, fiske og fedrift. Dermed har Thorfæus sett oss på eit spor, sporet etter jarnutvinninga. Jarnutvinninga i Numedal kan seiast å vera prega av tre storheitstider, nemleg eldre og yngre jarnalder og middelalderen før Svartedauden. Her finst ei mengd spor etter denne industrien både i innmark og utmark, frå dalbotn til fjells. Men ingen har sett på samanhengane i desse spora. Her er følgeleg mykje ugjort.

La Troppenskatten frå 1200 talet i Nore og Tråenskatten frå om lag år 990 i Rollag vera eksempel på funn som markeringspunkter/symbolpunkter på denne industrien. Vi veit frå forskning at ein gard trengte omlag 6 kilo jarn per år til eigeforbruk. Så har vi lært at eit jarnanlegg inne i Smådøl produserte jarn nok til 8000 sverd. Ein reknar med at Uvdal i tida før svartedauen hadde 87 gardar. Eit sverd i vikingtid er meint å vega mellom ein og to kilo. Så kvar gard i Uvdal ville fått omlag 130 kilo jarn kvar dersom dei hadde delt det som var i denne myra i Smådøl. Altså mykje meir enn bygda trengte til eige forbruk, så kva gjorde dei av resten? Jau, jarnet vart handelsvare, noko jarnbarrane frå Bakke i Uvdal (eit jordfunn) er eksempel på. Så det er da mogleg å tenkje seg at myntfunna på Troppen (1200 talet) og på Tråen (900 talet) er oppgjør for jarnhandel.

I den samanheng er handelsplassane interessante. Kaupangen i Tjølling er kjent som landets eldste by. Vidare oppover dalen finn vi Komnes i Sandsvær som tyder Kaupmannsnes = kjøpmannsnes. I Svene har vi Koppangen og i Nore Koppargarden, som mange meiner tyder Kaupargarden. Og øvst i Lågendalføret opp mot Vidda har vi Kolsfet inst i Ossjøen. Her møtes fleire vegar og både sagn og arkeologiske funn indikerar at her har vore handelsplass. Her har vi altså fem handelsplassar etter dalføret og etter hovudferdselsåra opp og ned dalen. Verd å merke seg er at ved alle desse er det også ferdselsårer vestover og austover frå handelsplassen. Det er nerliggjande å tru at jarn vart handla med ved desse kaupangane. I tillegg er det handelsplassar inne på Vidda som har høg alder. Ved Mårbu finn vi Skar tåker vollen eks. Skart tyder leik, dans, livleg åtferd. Og vest for Imingan har vi Sandbu som var ein viktig handelsplass.

Religiøst minne

I Numedal finn vi steinkrossar ved alle dei fire stavkyrkjene i dalen. Det er ein i Uvdal, ein i Nore, to i Rollag og ein i Flesberg. Slike steinkrossar er i hovudsak eit vestlandsfenomen med funn av om lag 50 slike frå Rogaland til Møre, og altså fem her i dalen. Austover landet finst dei ikkje. Så kvifor her? Jau, naturlegvis frå kontakten vestover. Vi var mykje på Vestlandet eller Nordlandet, som vi kalla det, i gamal tid. Det var der vi henta saltet vi hadde bruk for.

Biskop Fridtjof Birkeli meiner at skikken med å bruke steinkrossar skriv seg frå misjoneringstida i Noreg, da det kom munkar frå dei britiske øyane til vestlandet og dreiv misjonsverksemnd. Og som sagt vi numedølar var der på salthandel og snappa opp skikken. Birkeli meiner at krossen ved Rollag kyrkje kan vera det fyrste kristne samlingspunkt i bygda. Kyrkjehuset kom seinare, på same plassen.

I 1152 var det eit stort kyrkjemøte i Trondheim som la Numedal og øvre Telemark inn under Hamar bispedøme. Frå den tida finn vi sokalla hjulkrossar i

Numedal. I Rollag er det funne to slike og er truleg gravminne. Slike krossar er eit austlandsfenomen. Slik sett ligg Numedal i skjærinsgspunktet mellom aust og vest. Den store ferdselsåra frå Kaupang i Vestfold (Nordmannslepa) til ulike bygder på Vestlandet forklarar mykje.

Sydfrå fylgjer denne ferdselsåra dalen og går langs med Lågen i store delar. Men i Veggli skjer det noko. Her går slepa opp lia og inn på Vidda. Veggli sokn hadde stavkyrkje som var vigd til St. Nicolas, som var sett til beskyttar av dei reisande. Det høver godt. Her kom det reisande vestanfrå og sydfrå. Og helgenen Nicolas skulle beskytte dei. Med Hamar som bispesete må vi legge merke til at Tinn var eit prestegjeld i Numedal prosti fram til reformasjonen i 1537.

Veggli tyder «vegen i lia» og garden Kjemhus, som ligg tett ved kyrkja, tyder «der ein kjem i hus». Der var marknadsplass. I Håvamål står: «Eld han tar v som inn er komen, og om kne kulsar. Til mat og drikke den mann hev trong som hev i fjellet fare» Det kunne vore skrivi på Kjemhus – «komæ husu». Her ved Kjemhus, nett der slepa kjem ned til bygda ligg og eit stort og tydeleg gravfelt.

Nore Kyrkje er vigd til helgenen « St. Laurentius» som skal beskytte dei som driv med varme og jarnvinner. Rollag kyrkje i hovudsoknet er vigd til St. Olav den heilage. Alderen på kyrkjene i Nore og Uvdal er dendrokronologiskdatert til om lag 1167/68 og ein har meint at Rollag som hovudkyrkje har same alderen. Men dendrokronologi viser oss at kyrkja i Rollag er bygd ganske ratt etter 1450. Noko som gjer dette kyrkjebygget til ei av dei yngste stavkyrkjene i landet. I bakken rundt kyrkja er det kolrestar, noko som tyder på at den gamle kyrkja brann.

Jarnproduksjonen var stor i dalen og inntektene var gode. Det var fleire innbyggjarar i Numedal enn i Oslo i tida før svartedauden. På ein gard i Veggli er det funne 250 kolgroper. Og det er berekna at jarnindustrien på denne garden vart drivi i 400 år. Desse måtte ha mat sjølsagt og det er mogleg å sjå alle fangstanlegga i skog og fjell i lys av dette. Det finst vidare ein del sagn om kyrkjer i utmarka, for eksempel Ljosdal i Vegjedalen. Det er naturleg at dei ville ha ein rituell kristen plass å møtast på der i utmarka, det var langt til kyrkjene nede i dalen. Dyregravshalle inn for Solheimstulen er av dei største fangstanlegga ein kjenner til. Her har vore fanga meir rein enn bygda trengte. Ein må tru at denne fangsten har vore eksportvarepå lik line med jarnet. Det er fleire slike fangstanlegg, for eksempel ved Vasstulan.

Bygningskulturen i Numedal

Numedal er kalla middelalderdalen. Det har bakgrunn i den store samlinga hus frå middelalderen, det vil si hus frå før 1537. I alt er det vel om lag 40 hus i den alderskategorien, eit overraskande tal i og med at dei stor t sett er å finne i dei to kommunane Rollag og Nore og Uvdal. Flesberg har fire hus som er dater t eldre enn 1537, og det er om lag 16 i Rollag, resten er i Nore og Uvdal.

Desse 50 husa er alt frå vedskjol til stugubygningar, men det er nok flest stabbur. Svært mange stabbur har middelalderlaft i fyrste høgda og 1700 tals stil i andre høgda. Det har ei heilt klar forklaring. Mange hus sto til forfall i hundreåra etter Svartedauden, da landet låg nede. Numedal var ikkje noko unntak, men på grunn av at vi byrja tene gode pengar på Sølvverket ved Kongsberg fekk vi tidlegare enn andre råd til å vøle dei husa som sto til nedfalls. Med den pietetskjensla vi hadde for det forfedrene hadde bygd opp bygde vi på istaden for å rive. Ein faktor å merke seg her er at jordgodset eigde vi sjølve. Sjølveigarprosenten i dalen var over 80. Dermed vart jordgodset med hus stort sett arva frå ættledd til ættledd. Og ein tek vel vare på det ein arvar, da som no.

Den mest spektakulære hussamlinga finn ein på Kravik i Nore. Her er to langloft som i dag står på kvar sin gard, men som det finst dokumentasjon på har stått i same tun på noverande Mellom Kravik. Det eine langloftet har eingong vore forbunde med stugo på garden. Denne stugo er med rette kalla hall av Johan Meyer. Frå denne hallen til loftet gjekk ein «drumbegang» mellom husa. Oppe på veggen på hallen er det ei lita dør med fine beitskier som markerar utgangen til drombegangen. Så når det var selskap i hallen gjekk folk drumbegangen over til loftet for å sova. Her må ha vore stor rikdom. Men kva ga dei rikdomen i middelalderen om det ikkje var jerutvinninga?

Numedal har kronologi på laftehogginga, frå det eldste laftet, som er kalla finndalslaft til 1800-talslaft. Ordet finndalslaft kjem av «gno fyrndarlaft» der fyrnd betyr alder. Det vil si at finndalslaftet er det eldste laftet. Da husgranskarar kom til Numedal om lag midten av 1800 talet kom dei i tale med aktive laftehoggarar. Dei forklara teknikk og utforming for granskarane og la til: «– Men me har eit eldre laft her i dalen, Finndalslaftet» På den måten har laftehoggarane i dalen forsynt den europeiske arktiekthistoria med eitt omgrep; Finndalslaftet! Finn dei eit hus for eksempel i Polen eller Sibir med den type laft, kallar dei det nettopp Finndalslaft!

Hilmar Stigum som granska husmassa i Numedal (og i landet for øvrig) møtte dette ordet finndalslaft hjå eldre numedølar da han var her så seint som i 1930-40 åra. Dei visste at dette var det eldste laftet og hadde ord på det. Ordet er overført som term for resten av landet og som sagt Europa med.

Skog/tømmer

Skogen og tømmeret har vore verdfull ressurs for heile dalen opp like til Skurdalen. Jarnproduksjonen var stor og kravde store skogressursar. På ein gard i Veggli er det gjort berekningar på omfanget av skogprodukt i samband med jarnutvinning. 3000 kbm kol kravde 6000 kbm ved. På denne garden reknar ein med at mellom 5 og 14 mann har hatt arbeid kvart år i 400 år. Reknar ein med liknande tal på andre storgardar ser ein at det var store verksemder etter heile dalen. Lite er gjort for å leite opp kulturminne knytt til jarnalderen så her er det ein jobb å gjera.

I mellomalderen vart Larvik utskipingshavn for tømmer frå dalen oppover. Det er grunn til å tru at ein reiste langt opp for å finne furutømmer med dimensjonar europearane hadde bruk for. Vi veit ikkje kvar i Norge det kom frå, men i Windsor castle i London er det bruka norske trematerialar.

Så kom det store skiftet med Sølvverket på Kongsberg frå 1623/1624. Der skulle byggjast ein by og det så raskt som mogleg. Ganske snart måtte ein oppover dalen for å finne skogressursane ein trengte for å bygge hus i det som vart den nest største byen i landet. I tillegg kom behovet for ved, både til fyring og til fyrsetting i gruvene, samt til å brenne kol av. Enorme mengder som ein forstår. For å vinne ut ein kubikkmeter fjell trengdes seks kbm ved. Det førte til avskoging i stort omfang. Så stort at myndigheitene vart bekymra og sette i gang tiltak. I 1747 vart «Generalforstamtet» skipa med base i Kongsberg og cirkumferensen. Dette var forløparen til «Det norske skogselskap». Lensmannssonen Tord Fekjan i Rollag var utdanna holzførster og ein av dei som var med og danna ryggrada i dette Generalforstamtet. Gjennom dette og dei fyrste 10 åra av 1800 talet var skogen så hardt hoggen i dalen at vi måtte få hjelp til å drive skog på ein «bærekraftig»måte. Skogeigarane i dalen hadde eit nært og solid forankra forhold til skogen sin og gjennom sølvverkstida lærte vi mykje om skogsdrift.

Økonomi

I jarnalderen tente vi på jarneksport. I Sølvverkstida tente vi på «kjørsel» til byen og verket. Fogden David Gorrisønn Climb sa i 1690 dette: «I Numedal finnes ingen fattigdom. Om en er fattig i Numedal er 100 fattige i andre distrikter»! Det takka vera handel og leveranse med Kongsberg. I 1805 var t sølvverket nedlagt og da vart det naud i dalen. Så stor naud at fogden Jonas Collett i 1810 søkte det «Kongelige Selskab til Norges Vel» om pengestøtte til bønder i Sandsvær fyrst, men også til bønder i Flesberg og Rollag (Rollag her er prestegjeldet). Og det er gjennom dette at den moderne ljåsmiinga i utvikla seg til å bli ei stor næring.

Stadnamn

Frå jarnalder finn vi stadnamn som viser til utvinninga eks: Jønndalen Uvdal, Surtelia Flesberg (surt er jarnholdig jord), Raukleiv i Rollag. Kråkås er seter i Veggli der kråk tyder slagg. Sameleis har vi Kråkesanden langs Norefjorden. Frå mellomalderen har vi alle -rud namna og Ødegårdsbruka. Det var mange bruk i drift før 1350 som vart kalla «ødegårder» i hundreåra etter. Ein del av desse «ødegårder» var visseleg bygd opp i samband med jarnproduksjonen. Merk; folketalet i Numedal var høgare enn det var i Oslo, naturlegvis på grunn av jarnproduksjonen, men og fordi ressursgrunnlaget var generelt større i utkantstrøka enn i byane. Bystrukturar var fyrst etablert når konge og kyrkjemakt sentraliserte handelen til byane. Utkantstrøka hadde da på grunn av folketalet bruk for bustader, som altså seinare vart nedlagt.

Lågen som transportåre

Om vintrane fraus Lågen til med sikker is. Elva vart ei sikker og lettvint transpor tåre for hestetranspor t. Men viktigast var likevel elva som transpor tåre for tømmer. Tømmertransporten er gamal i Lågen, men det er lite kjeldemateriale å finne bor tsett frå at Larvik var ei stor utskipgnshavn for tømmer alt tidleg i mellomalderen. Kor langt opp i dalføret ein henta skogsvirke i dei tidlege tidene er ukjent. Da Kongsberg var t by og gruvesamfunn var t det store leveransar av ved og virke. Tømmer til å bygge byen med, men ikkje minst laktervedtrafikken.

Mest alle sidelevene til Lågen var t nytta til denne vedfløtningen. Det vart bygd damanlegg i alle desse småelvene for å sikre vatn nok. I 1811 var 19 mann i arbeid med laktervedfløtningen i «Kjommeelven» i Rollag. Når ein så ser for seg at dette foregjekk i alle sideelvene samstundes så ga det arbeid til mange. Og her er mange spor å finne langs desse sidevassdraga. Dei drog lakterveden (ca. to meters lengder) på kjelke inn på opparbeidde vegar i elvejuva. Innerst der det var høveleg la dei veden på elvekanten, men også på isen og venta på snøsmelting og den rette tida til å åpne dammane.

Laktervedtrafikken og leveransane til Kongsberg ga store inntekter til dalen. I 1741 var oppgjøret frå Sølvverket til Numedal på 15400 riksdalar. Det vil seia at utlikna på bruk i Flesberg og Rollag så utgjorde det 44 rdl per bruk. I 1741 var ei kyr verd ca 5-6 rdl. Utover 1800 talet vart sagbruk bygde nedover langs Lågen og tømmertransporten tok seg opp. Det vart fløytt tømmer heilt oppe frå Skurdalen og det er mange ulike minner om tømmer fløyting i dalen. Tømmerfløytinga tok slutt i 1979.

Vasskrafttida - samferdsel

Så mot slutten av 1800 talet byrja kunnskapen om elektrisk kraft å breie seg. Fossefalla i Nore var t vurdert og taksert for så å bli kjøpt opp. Frå 1918 byrja verksemnda – landets til da største kraftverk vart bygd. Det gamle bygdesamfunnet skalv under anleggsdrifta.

Som ei følgje av kraftutbygginga kom jarnbanen, eit fenomen som fekk følgjer for heile dalen. I dag er jarnbanen med hus og skinner freda frå Rollag til Rødberg. Her er ei mengd kulturminner. Kulver tar, undergangar, stoppestader mm. Eit slikt urørt minne er Tråen stasjon i Rollag. Her er stasjon, billettluke, perrong, redskapshus og toalettbygg intakte og har dermed stor bevaringsverdi. Små skur ved stoppestader står enda.

For folk i dalen hadde jarnbanen frå 1927 stor betydning på mange ulike måtar. Ein kom seg lettare til byen, ein fekk frakta tømmer ut og «Skuletoget» tok ungdom frå ytterst i Nore og nedover til byen for skulegong og utdanning. Rollag kommune kosta togbiletten på skuleungdomen frå 1963.

Veganlegga langs Norefjorden har fine mura skråningar som er spektakulære dersom ein legg merke til dei. I dalen finst enda to vatningskupur for hestane som gjekk dalen ned og opp med lass. Så ein ser at alle desse tre periodane, jarnverkstida, sølvverkstida og vasskrafttida har sett spor i dalen som ein no kan kalle kulturminne. Og så til slutt noko om den «avstengde dalen». Numedal vart stengd i 1908 da Bergensbanen vart opna. Da slutta folk å bruke Nordmannslepa som ferdsels- og transportåre.

Rollag juli 2023

Even Tråen

Kulturmiljø, landskap og kulturminner

Arkeologiske kulturminner

Begrepet arkeologiske kulturminner brukes ofte som en motsetning til kulturminnet bygning. Arkeologiske kulturminner er alle fysiske spor etter mennesker på/i og under bakken. Begrepet brukes allikevel oftest i forbindelse med de automatisk freda kulturminnene fra før 1537. Alt av rester fra menneskelig aktivitet som er eldre en 1537 er automatisk freda i Norge. Arkeologiske kulturminner er bevis på at det har vært mennesker til stede og kan hjelpe oss med å tolke menneskets historie i en tid der man ikke har skriftlige kilder. I Numedal har er vi i en unik situasjon med mange stående bygninger eldre enn 1537. Vi har også mange diplomer fra middelalderen og samlet et godt grunnlag for å kunne gjøre tolkninger fra middelalderen. Fra de tidligere periodene forholder man seg først og fremst til arkeologien; steinalder, bronsealder og jernalder.

Steinalderen

Bronsealderen regnes fra ca. 1700 f.Kr. til ca. 500 f.Kr. Det kalles bronsealder siden metallet ble innført i denne perioden. I Sør-Norge er det gjerne bondens kulturform man ser i det arkeologiske materialet. Hundrevis av graver, steinrøyser, men også noen store jordhauger. K u l t u r m i l j ø , l a n d s k a p o g k u l t u r m i n n e r

Steinalderen regnes fra ca. år 10 000 før vår tidsregning til ca.1700 f.Kr.(www.norgeshistorie.no). I Numedal har man funnet spor etter mennesker fra steinalderen, men funnene er varierer fra kommune til kommune. Ser man i museumskatalogen til de fem universitetsmuseenes kulturhistoriske samlinger får man 2299 registrerte treff i Nore og Uvdal, 5 treff Rollag og 36 treff i Flesberg. Nore og Uvdal kommune har flere tilfeldige funn, men hovedtyngden av materialet er registreringer gjort av arkeologer ved lav vannstand på de store damanleggene. Disse funnene er både fra Hardangervidda, og Pålsbu- og Tunhovdfjorden. Disse funnene viser aktivitet oppe i fjellene langs vann, men i Nore er det også registrert et funnområde/aktivitetsområde med mange spor på en strand nede i dalen, helt nede ved fjorden. I Rollag er det noen mer tilfeldige funn. Det er det også i Flesberg, men der er det et stort aktivitetsområde med funn av store mengder produksjons avfall og steinredskaper. Denne plassen ligger ved Hopperstadvannet.

Bronsealderen

Man har rike depotfunn fra denne perioden fra Rogaland og Øst-Norge, og de døde er utstyr etter sørskandinaviskskikk. Økonomien der var stort sett basert på feavl og jordbruk. Man har funnet sau, ku, gris og hest fra denne perioden. Fra samme tidsrom er det også omfattende spor etter fangstvirksomhet og fangstboplasser der redskapsutstyret har vært preget av steinteknologi. Dette viser at fangsten mange steder har vært viktigere enn jordbruket.

I Numedal har vi få funn som er datert til denne tidsperioden. Funnene vi har er steinredskaper, først og fremst funnet ved fjellvann. Kart som viser funn av bronse fra denne perioden viser funn nær Numedal, funn i Telemark, Vestfold Akershus og Ringerike (www.norgeshistorie.no/ bronsealder/0307-det-forste-metallet.html)

Men bortsett fra på Ringerike så er det lite funn av bronse i hele Buskerud. Vi har noen spor i landskapet, på Toensetra i Flesberg er det et lite felt med skålgroper som er datert til bronsealder/jernalder.

Jernalderen

Jernalderen er fra ca. 500 f.Kr. til 1050. Hele Numedal har mange funn fra jernalder, med funn av sverd på blant annet gårdene Skjønne, Fulsås og Flesberg. Den store skatten, Tråenskatten fra vikingtid. Man finner også gravhauger og gravrøyser. Dette er veldig synlige minner fra fortiden som er fine til formidling og kan gi oss kunnskap om fortiden. Jernalderen defineres av at man begynte å bruke dette metallet, og i Numedal hadde man kunnskap om jernutvinning.

Det er mange funn av jernvinner, for eksempel jernvinneanlegget i Smådøl. I tilknytning til jernvinneanleggene kan man også finne spor etter det store produksjonsapparatet som var i gang, bosteder, kulgroper, veifar og andre kulturminner. Det var også fangst i fangstanlegg i fjellområdene i stor skala, og dette pågikk inn i middelalderen.

Det er få arkeologiske undersøkelser på gårdstun i dalen. Men man har flere gravplasser, for eksempel Frygne, Kjemhus og Søre Flesberg.

Middelalderen

Fra middelalderen 1050-1537 har vi mange bevarte bygninger, noe som er helt unikt for Numedal. Det er også en del skriftlige kilder fra Numedal i form av gamle diplomer. Det finnes også arkeologiske spor og det materialet man har fra Numedal er først og fremst fra utgravninger i stavkirker, og registreringer i hytteområder. Ellers gjøres det lite arkeologisk forskning og undersøkelser i dalen. Men det er jobbet lite med å sette sammen skriftlige kilder, bygninger og arkeologiske spor.

e l l e s k u l t u r m i n n e r o g k u l t u r m i l j

Viktige felles kulturminner og kulturmiljøer for kommunene

Numedal har flere kulturminner og kulturmiljø som gjelder alle de tre kommunene; middelalderbygningene, Numedalslågen, Numedalsbanen, Nordmannslepene.

Den unike middelalderarven

Numedal har 4 stavkirker og et stort antall av Norges middelalderbygninger i tre (Middelalderbygninger). Disse bygningene er freda og ofte legges det også hensynssone rundt tunet der disse bygningene står. Der dette ikke er gjort, bør det gjøres i arealdelen til kommuneplanen, siden det sjelden er reguleringsplaner i de områdene som disse bygningen ligger.

Numedalsbanen

Den kutter gjennom hele Numedal opp til Rødberg, og er både elsket og vanskelig å ha med å gjøre. Numedalsbanen ble bygget i forbindelse med etableringen av kraftverket Nore 1, og den fraktet deretter varer, dyr og folk opp og ned Numedal. Hele Numedalsbanen er vurdert som et viktig regionalt kulturminne (Nore kraftverk og Numedalsbanen).

Numedalsbanen ble fredet fra Rollag stasjon til Rødberg stasjon 12.09.2013. Dette er den siste strekningen der det gikk regulære damptog i Norge. Numedalsbanen er det svært godt bevart jernbaneanlegg fra 1920-årene og forteller en viktig historie om samferdsel og kraftindustri.

Med fredningen vil banen bli bevart som et kulturhistorisk element i landskapet i Numedal. Fredningen omfatter hele jernbaneanlegget med bygninger og skinner. Fredningen omfatter de deler av Numedalsbanen som er i statlig eie ved Jernbaneverket og Rom Eiendom AS, på strekningen Rollag-Rødberg. Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder, signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene/ eiendomsgrensene. I tillegg omfattes eksteriøret på statlig eide bygninger tilknyttet banen langs den fredete jernbanestrekningen. En detaljert oversikt over alle fredete objekter framgår av vedlagte kart og liste over bygninger og objekter.

Nordmannsslepene

Nordmannsslepene er ikke ei rute, men mange forskjellige stier og avstikkere som til sammen skapet stinettet Nordmannslepene. Dette er de virkelig historiske vandrerutene. Buskerud og Vestland DNT har forsøkt å tilrettelegge for de historiske rutene over Hardangervidda, men dette er ikke ønsket siden man ikke ønsker mer trafikk i villreinens leveområde på Hardangervidda. Derimot er det mulig å ta i bruk de gamle stiene der de leder fra bygdene og frem til Hardangervidda. Slepa går også her forbi mange fredede kulturminner og det kommer hele tiden inn nye sleper fra andre bygder. En slepe eksisterer bare så lenge den er i bruk, så bruk av traseen er viktig. Det også viktig at den blir hensyntatt i byggeprosjekter og annet.

Kommunene kan bygge opp under fredningen ved å sikre eksteriøret på de privateide bygningene. Siden bygningene kanskje ligger i områder der det aldri kommer reguleringsplan, bør dette sikres i arealdelen. I Rollag har man for eksempel Kjerre stasjon der det er private bygninger. Flesberg har også mange bygg langs banen. Strekningen i Rollag og Flesberg har som ikke er fredet har høy verdi i den regionale kulturminneplanen til fylkeskommunen. Banen ble blant annet fredet fordi det var:

• Høy autentisitetsverdi infrastruktur og bygninger

• Bygningsmasse og jernbaneanlegg er autentisk enhetlig og nesten komplett.

• Stasjonsbygningen mange arkitekttegnede og ombygde hvilebrakker fra anleggets tid. Skinnene og er meget gamle og unike.

I Veggli er det satt i gang et samarbeid med DNT i forhold til Nordmannslepa. Flesberg har også mye fokus på stier i sitt folkehelseprogram. Nore og Uvdal kommune har tidligere vært i dialog med DNT angående den Historiske ruta over vidda. Nordmannslepa går gjennom flere steder i kommunen, dersom det ligger til rette for det, så bør det ses på traseer der man kan gå Nordmansslepa. Nore og Uvdal kommune har flere veier og stier i sin kommunale bevaringsliste, disse kan kanskje settes i sammenheng med Nordmansslepa, for eksempel Stonglina i Uvdal.

Numedalsvassdraget, Numedalslågen med tilløp er rikt av kulturminner, både bostedsaktivitet og andre kulturminner. Vassdraget er regulert og det er mange kulturminner fra kraftproduksjon til elektrisitet, men også fra annen utnyttelse av vannkraften som kverner, møller, sager og stamper. Det er også mange minner etter tømmerfløting.

Viktige kulturminner/kulturmiljøer i Rollag kommune

I Rollag kommune er der noen kulturminner som allerede har etablert seg som viktig e for innbyggerne, men som ikke er underlagt noe vern nasjonalt eller regionalt. Ikke fordi det ikke har verdi, men fordi de ikke er automatisk freda og fordi de ikke er ansett regionalt viktige. Lokalt har de derimot stor oppmerksomhet, og er viktige for lokalsamfunnet.

Disse burde legges med hensynssone i kommuneplanens arealdel: Vrågåvarden med Fløtterudsetra, steinbrua i Veggli og Ulvegrava i Rollag sentrum.

Vrågåvarden

Vrågåvarden skal være rester etter et gammelt varslingssystem. Vrågåvarden ligger på eiendommen til Selsteigen (gnr/bnr 61/1). Et system av varder skulle tennes slik at man raskt kunne varsle oppover dalen. Det skal ikke være mange slike varer av tømmer som står i Norge i dag, men alderen på varden som står der i dag er usikker. Man vet at varden ble restaurert av historielaget på 80-tallet.

Det er ikke gjort mye forskning på Vrågåvarden.

Varden er beskrevet i Drammen og Oplands turistforenings årbok fra 1972. Varden sin kjente og delvis ukjente historie gjør den veldig spesiell, og dens rolle som turmål mange år kan heller ikke undervurderes.

Fløtterudsetera

I nærheten av Vrågåvarden ligger Fløtterudsetra. Der det ligger containere fra andre verdenskrig, og setera vurderes å være et viktig kulturminne fra andre verdenskrig. Historien om Fløtterudsetra har vært formidlet til skoleelever på vei til varden.

Steinbrua i Veggli

Den gamle steinbrua i Veggli ble bygget rundt 1900 som del av veien til ei mølle. Denne veien, sammen med flere andre veier, er i dag det som kalles kulturstien i Veggli. Steinbrua er en viktig del av denne stien. Den er et mye brukt kulturminne, og stien blir mye brukt av elevene på Veggli skole, da den ligger i nærmiljøet til skolen. Brua er et viktig nyere tids kulturminne veiminne, som viser at det var viktig for folk å benytte vannkraften.

Ulvegrava i Rollag

Lokalt sies det at ulvegrava i Rollag er fra 1500 tallet. Dersom ulvegrava var fra før 1537 ville den vært automatisk freda. Ulvegrava har ikke noe vern på nasjonalt nivå. Stedet er skiltet og vedlikeholdt av historielaget/kommunen.

Setermiljøer

Setermiljøer og gamle setre er gjerne gått ut av drift, men de er en fysisk kilde og monument over fortiden. I kommunedelplan for Vegglifjell er setre og seterlandskapet er lagt inn med hensynssone (planen er ikke vedtatt).

Gårdstun og bygninger

I Rollag kommune er det utført SEFRAK registreringer. Det er også utført SESTRAKS registreringer, en bevaringsplan som ikke er vedtatt, men som skulle fungere som et grunnlag for saksbehandling, (SESTRAKS registrering Rollag kommune, 1990) og som resulterte i en plan der det ble løftet frem tun og bygninger. Registreringene i arbeidet med kulturmiljøplanen som ble utført i 2021 bygget videre på arbeidet i SESTRAKS. Alle gårdstun ble fotografert slik at man får et oppdatert bilde av tunet, og bildene er koblet mot SEFRAK hos Riksantikvaren og kan nåes i kartløsning, da vil det bli lettere å få oversikt ved behandling av byggesaker. Dette burde utvikles videre, med flere registreringer.

Store viktige kulturmiljøer/kulturlandskap Rollag stavkirke og området rundt ble valgt til kommunens tusenårssted i 1999. Rollag stavkirke er bygget på 1400-tallet. Nær kirken ligger prestegården med fredete bygninger, og kommunens bygdetun med mange bygg som er samlet fra forskjellige steder i kommunen. Like ved stavkirken finner man også ormesteinen, som det er mange gamle sagn om. Det er også registret gruvedrift, vaskeplass og gammelt åkerbruk i nærheten. Den freda Numedalsbanen går rett forbi, og det er ikke langt til stedet der Tråenskatten ble funnet. Dette er et område som har hatt mange viktige samfunnsfunksjoner, og det er også registrert mange andre kulturminner i området. Løfter man blikket og ser på landskapet, forteller det historien om de store trekkene, kirken og prestegården, storgårdene Tråen, der det også var lensmann og husmannsplassene lå oppe i paradisgrenda.

Rollag kirkegrend er valgt ut som regionalt viktig, men det er også et lokalt viktig kulturminne. For reell omtanke for bevaring av området burde man legge en hensynsone over området ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Ikke for at det ikke skal skje nye tiltak eller at man ikke kan utvikle noe innenfor området, men fordi man gir et tydelig signal om at her må det tas hensyn til landskapet, og de viktige enkelt kulturminnene.

Trillemarka –Rollagsfjell er et stort naturreservat, der naturmiljø og kulturmiljø er sammenflettet. Det er utført kulturminneregistreringer i naturreservatet i 2010, disse registreringene burde tilgjengeliggjøres digitalt. Det burde også være større fokus på kulturminneverdiene i området.

Viktige kulturminner/kulturmiljøer Flesberg

Området rundt Flesberg stavkirke

Flesberg har mange verneverdige bygninger og må jobbe videre for å finne gode løsninger for å sikre flere av disse bygningene for fremtiden. Et viktig kulturmiljø i Flesberg er området omkring Flesberg stavkirke. Rundt kirkegården som omkranser kirken er det reist et gjerde av store steinheller. Den gamle prestegården ligger høyt i terrenget ovenfor kirke. Prestegården er vedtaksfredet sammen med flere bygninger. Slik sett ivaretas disse bygningene, men for å ivareta helheten vil det være viktig å markere dette området i arealplan, og hensynta kulturmiljøet ved nye tiltak i området. Hensynssonen burde inkludere prestegården, tunet på Søre Flesberg og gravfelt/ gravhauger mellom disse. Området rundt Haugen, men flere eldre bygninger og gravminne fra jernalder burde man også hensynta.

Lyngdal

Lyngdal er valgt ut av fylkeskommunen som verdifullt kulturlandskap av regional verdi. Grenda er en helt klart avgrensa grend som viser jordbrukslandskap fra1800 og tidlig 1900 tallet. I nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap har Lyngdal fått svært høy botanisk verdi og høy kulturhistorisk verdi. Her er det både natur og kulturverdier å bygge videre på. Kommunen burde ta hensyn til dette i kommuneplanens arealdel og på en god måte sikre både de botaniske og de kulturhistoriske verdiene.

Lyngdalsvassdraget

Fylkeskommunen har også vurdert Lyngdalsvassdraget til å være et regionalt viktig kulturmiljø. Vassdraget representerer tømmerfløtingshistorien, men også andre kulturminner. Kvernandammen og Kvernan mølle burde spesielt hensyntas i arealplanen. Damanlegget ble bygget i 1911 og er i god stand. Mølla var i drift frem til 2000. Området har en lang historie med skriftlige kilder på at det var kvern i 1670. På området ligger det også et kraftverk fra 1918, tørkehus og vedfyrt korntørke.

Vinoren

Som nabokommune til Kongsberg ble Flesberg sterkt påvirket da det vokste frem en stor by og bergverksdrift der på 1600 tallet. I Flesberg ligger det også et gruveområde som er utpekt som regionalt viktig av fylkeskommunen. Dette er også et område som historielaget i Flesberg er opptatt av. Det ble funnet sølv i Vinoren i 1728, og over 700 jobbet på verket i 1770. Mange hadde jordbruk ved siden av. Gruvefjellet Vinoren består av rundt 25 sølvgruver og over 100 skjerp. Dette er et område som kommunen kan tilrettelegge, og det kan være et behov om økt kunnskap om denne perioden.

I fylkeskommunens plan kulturminnekompasset er området vurdert til ha regional verneverdi og ligger som del av kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk.

Historielaget har hjulpet med å kartfeste og registrere følgende anlegg i kulturminnesøk/ askeladden: Dronning Sofie Magdalena gruve, Norske Løve gruve, Nommeni gruve, Hakkelberg direktørbolig, Vestre Nipetodam, Toenseterdammen og Tveitseterdammen.

Kommunen burde synliggjøre områdene med hensynssoner i arealplanen.

Gårdstun og bygninger

I kommunen er det utført SEFRAK registreringer, men det har ikke vært noen tidligere kulturminneplan. Det tidligere utarbeidet en rapport over landskap utført av fylkeskommunen. I forbindelse med dette planarbeidet er det registrert og verdivurdert for deler av kommunen. Registreringene for dette er lagt inn i kart og bildene er lagret i riksantikvarens SEFRAK register. Registreringen kan være til god hjelp i byggesaker og reguleringsplaner.

Viktige kulturminner i Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune har mange bygninger med høy verneverdi i tillegg til de som allerede er fredet. Kommunen har en kommunal bevaringsliste som følger kulturmiljøplanen. Se vedleggene «kommunal bevaringsliste Nore og Uvdal kommune» og «Nore og Uvdal gårds og bygningshistorie».

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse

De store landskapene Smådøldalen og Uvdal kirkebygd, Dyregravshalle og Dagaliseterdalen er pekt ut som kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. De har forskjellige kvaliteter; Dyregravshalle med sine store fangstsystemer, Smådøl som seterdal og tidligere drift av jernvinne. Uvdal kirkebygd med gårdstunene og stavkirken i rekker oppe i solbakken og de store slåtteengene på dalbunnen. Kommunen må ta vare på landskapene slik at de ikke mister de ikke mister hovedtrekkene som gjør landskapet bevaringsverdig.

Kraftverksutbyggingen

Kraftverksutbyggingen påvirket hele lågenvassdraget, men på Rødberg ble samfunnet endret og påvirket på alle måter. Nore I representerer kraftutbyggingen på Rødberg, utbyggingen førte til store endringer i landskap og natur, nye mennesker og nye måter å leve på. Man kan ta vare på dammer, rør, bygninger, elementer og spor som vitner om denne epoken som la grunnlaget for dagens kommune. Kommunen har også Nore II og der er også boligene som hørte til kraftverket fortsatt stående og danner et helhetlig kulturmiljø.

Hardangervidda

Hardangervidda er et område med mange kulturminner, selv om det ikke er mange inngrep i området er det viktig at man også tar vare på kulturminnene. Det fleste er automatisk fredet på grunn av alder, men nyere kulturminner, som overnattingsteder er ikke registrert i SEFRAK.

Skjøtsel

Kommunen har avtale med fylkeskommunen om skjøtsel på Frygne gravfelt. Området er skiltet og tilrettelagt for besøkende. Frygne gravfelt er omtalt i fylkeskommunens kulturminneplan, kulturminnekompasset. https://drive.google.com/file/d/1WKKpSf6DvZBvX6fS8qkD4BQVimV6 -j/view Kommunen har også skiltet fangstanlegget på Vasstulan.

H a n d l i n g s d e l 2 0 2 4

Handlingsdel 2024

Målsetningene for planer er:

Overordnet mål

Ta vare på verneverdige kulturmiljøer (kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap) i Numedal.

Delmål

1. Lage et kunnskapsgrunnlag og kartfeste Numedals viktigste kulturminner for å skape forutsigbarhet for forvaltningen, grunneiere, planleggere og innbyggere i plan- og byggesaker.

2. Gjøre forvaltningen og innbyggere bevisste på hvilke kulturmiljøressurser som finnes i kommunene, fremme engasjement og danne grunnlag for aktivt vernearbeid.

3. Tilrettelegge for formidling av Numedals kulturarv.

For å nå målene i planen må det være en handlingsdel. Handlingsdelen i kommunedelplanen er et av planens viktigste kapitler. Handlingsdelen skal rulleres årlig. En plan med handlingsdel som er vedtatt, vil legge føringer for kommunens ressurser, organisering, saksbehandling og skjønn. Det er viktig at kulturminnearbeidet blir synliggjort slik at planens mål og tiltak kan gjennomføres. Når handlingsplanen rulleres, tas tiltak som er gjennomført ut av planen. Nye, eller gjenstående tiltak legges inn i handlingsdelen.

Handlingsdelen har tiltak for å bevare, forvalte, formidle og bruke viktige kulturmiljøer i kommunen. Ansvar for iverksetting, kostnadsramme og tidspunkt for gjennomføring av ulike tiltak legges til planens handlingsdel. Eksempel på tiltak som ofte er aktuelle er skilting, skjøtsel og tilrettelegging for ulike grupper, istandsetting, gjennomføre nye registreringer, oppfølging med hensynssoner i arealdelen til kommuneplanen, reguleringsplaner m.m. Der tiltak er avhengig av samarbeid med flere parter bør dette komme fram i handlingsdelen. For eksempel har fylkeskommunen et ansvar for skjøtsel av automatisk fredete kulturminner, men kan inngå avtaler om skjøtselarbeid med grunneier, skoler eller andre.

Handlingsplan Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune er organisert slik at det er en kulturminnevernrådgiver som også er daglig leder for Nore og Uvdal museum som inneholder bygdetunet og de andre eiendommene som kommunen eier og de som kommunen har skjøtselsansvar for. Rådgiver er også sekretær for Kulturarvstyret. Kulturarvstyret er et styre med lokale representanter som er med i driften av Nore og Uvdal museum uttalelse/ råd til rådgiver. Saker som omhandler kulturminner i andre avdelinger, plan, byggesak, landbruk og skog bør sendes over for kulturminnevernrådgivers uttalelse før de sendes offentlig myndighet.

Se vedlegg Handlingsplan for Nore og Uvdal

Handlingsplan Flesberg kommune

Flesberg kommune jobber med kulturminner gjennom friluftsliv. Her vektlegges arbeid med stier og løyper og kulturminner i forhold til disse. Byggesaksbehandlere og plan tar hensyn til kulturminner i dialog med fylkeskommunen.

Historielaget i Flesberg er svært aktive og har faste kontorplasser på kommunehuset. De gjør en kjempeflott jobb for kommunen med registreringer og nedtegnelser om historien.

Flesberg kommune har ingen KULA landskap. Av fylkets kulturminner er det kulturmiljøene: Numedalsbanen, Lyngdal vassdraget, Lyngdal, middelalderbygninger og deler av sølvverket som ligger i Flesberg kommune.

Se vedlegg: Handlingsplan for Flesberg kommune

Handlingsplan Rollag kommune

I Rollag kommune jobbes det med kulturminner på forskjellige måter innenfor områdene kultur, teknisk og folkehelse. Kulturkonsulenten har ansvaret for driften av kommunens bygdetun og utdeling av midler for å støtte opp om kulturtiltak og arrangementer, disse kan også være for å formidle kulturarven. Plan og utvikling har ansvaret for vedlikehold og bygninger ved bygdetunet, de har også oppfølging av skjøtselsavtaler.

Folkehelsekoordinator jobber mot tilrettelegging av kulturminner i kombinasjon med friluftsliv.

Den mest besøkte kulturmiljøet (kulturminnet)

i Rollag kommune er dresin. Det mange som opplever det freda kulturmiljøet Numedalsbanen på dresin. Selv om dette kulturminnet er godt besøkt er det behov for videreutvikling og kontinuerlig vedlikehold av dette kulturminnet.

Se vedlegg: Handlingsplan for Rollag kommune

1 Kart over registreringer: Kulturmiljøer i Numedal (arcgis.com)

2 Kulturminnesøk - registrerte kulturminner i kommunen: https://www.kulturminnesok.no/

3 Samlinger fra Numedal, arkeologisk samling - kulturhistorisk museum – unimus: https://www unimus no/portal/#/

4 Gjenstander og bilder fra Numedal: https://digitaltmuseum no/search/?q=numedal+

5 Oversikt over kulturminner i Askeladden

6 Riksantikvarens kulturhistoriske landskap: https://www.riksantikvaren.no/kulturhistoriske-landskap-av-nasjonal-interesse-kula/

7 Landbruksforvaltningen: Tiltaksstrategi for bruk av smil midler i Numedal

LOK ALE BILDEARKIV

Nore og Uvdal: https://asp.bibliotekservice.no/nuf foto/doclist.aspx?fquery=fr%3dr%C3%B8dberg* Rollag: https://rolbib.bib.no/cgi-bin/websok-bilde

Flesberg: https://flesberg samlinger no/items/browse

Kulturmiljøplanen for Numedal på nett: https://www.nore-og-uvdal.kommune.no/artikkel/kulturmiljoeplan-for-numedal-

KILDER:

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Dagali- seterdalen https://drive.google.com/file/d/1RoNIzK0zbb8Wyfm6vRprXTxYqUYpBLe7/view

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Frygne gravfelt https://drive google com/file/d/1WKK-pSf6DvZBvX6fS8qkD4BQVimV6 -j/view

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Kongsberg sølvverk https://drive.google.com/file/d/1c7DIHPMLQPxJF9Y8436Jn0MgHRV5Eqbh/view

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Lyngdal https://drive.google.com/file/d/18z-5LlTZPSpzBlkovRNuiM0RmGY2I4WV/view (09.04.24)

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Lyngdalsvassdraget https://drive google com/file/d/1-C3rLG1TScpUUiLgZruMHF4lJZL5B5P5/view

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset middelalderbygninger hentet fra https://drive.google.com/file/d/18BGkqtBzgY1-EYfjI4CvGsN IbvAjEw6/view (09.04.24)

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Nordmannsslepene https://drive.google.com/file/d/1ohMKN MyQnpsyyE3z9GT4g-iy2pRPPRc/view (09.04.24)

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Nore kraftverk og Numedalsbanen https://drive.google.com/file/d/1zxdAQ6Ev6dqJ-fX8cH5tlYK 8H4kUzWK/view (09.04.24)

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Rollag kirkegrend https://drive.google.com/file/d/1fYmo8DMhdU9SY-ZGdta1K5vetVBV9xvF/view?pli=1 (09.04.24)

Buskerud fylkeskommune2017 Kulturminnekompasset. Regional plan for kulturminnevern i buskerud 2017-2027. henta fra: https://bfk no/tjenester/kulturminner/regionale-planer-for-kulturminnevernet/ (09 04 24)

Buskerud fylkeskommune, regionale planer hentet fra: https://bfk.no/tjenester/planlegging/samfunnsplanlegging/gjeldende-regionale-planer/ (10.04.24)

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Smådøldalen https://drive.google.com/file/d/1T3iAiyi3OmAz758av8Y0TpGytnOnLHz7/view

Buskerud fylkeskommune 2017 Kulturminnekompasset Uvdal kirkebygd https://drive google com/file/d/1VJtwnbDdbnrFoxhqwV547RFRgf0QuLg4/view

Departementene, handlingsplan Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025) henta fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barekraft-og-like-muligheter-et-universelt-utformet-norge/id2867676/?ch=1 (09.04.24)

Drammen og Oplandsturistforenings årbok fra 1972.

Kulturhistorisk museum, gjenstandsinformasjon hentet fra www.unimus.no/portal/#/

Kommunal- og distriktsdepartementet 2023

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 (regjeringen.no) henta fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d71a3e61e774485fb4a98cab9255e53f/no/pdfs/nasjonale-forventninger-2023-2027-bokmaal.pdf (09.04.24)

Lovdata 2024 Forskrift om fredning av Numedalsbanen hentet fra: https://lovdata.no/dokument/LTII/forskrift/2013-09-12-1085

Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken — Engasjement, bærekraft og mangfold henta fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20192020/id2697781/ (09.04.24)

Miljødirektoratet, veileder 2019 Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv henta fra: https://www miljodirektoratet no/globalassets/publikasjoner/m1326/m1326 pdf (09 04 2024)

Meld. St. 15 (2022–2023)Folkehelsemeldinga henta fra:

https://kudos.dfo.no/dokument/32524/meld-st-15-2022-2023-folkehelsemeldinga (09.04.24)

Miljødirektoratet, veileder 2015 Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven henta fra: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m420/m420.pdf (10.04.24)

Proposisjon til Stortinget

Prop. 121 S (2022–2023)Endringer i statsbudsjettet 2023 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2023 m.m.) hentet fra:

https://kudos.dfo.no/dokument/33384/prop-121-s-2022-2023-endringer-i-statsbudsjettet-2023-under-landbruks-ogmatdepartementet-jordbruksoppgjoret-2023-mm#:~:text=121%20S%20(2022%E2%80%932023)%20Endringer%20i%20statsbudsjettet%202023%20under,mai%202023. (09.04.2024)

Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling 2021 henta fra: https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/2827016 (09.04.24)

Rollag kommune 1990 SESTR AKS registrering

Regjeringen 2009 Bygg for framtida. Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009 – 2012. hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/bygg-for-framtida/id576523/ (09.04.24)

Riksantikvarens bevaringsstrategier henta fra: https://www.riksantikvaren.no/prosjekter/bevaringstrategier-2021-2024/ (09.09.2024)

Statsforvalteren Oslo og Viken, miljøprogram hentet fra https://www.statsforvalteren.no/nb/oslo-og-viken/landbruk-og-mat/jordbruk/miljotiltak/klima--og-miljoprogram/ (09.04.24)

Telemark fylkeskommune Fylkesdelplan for Blefjellområdet vedtatt 2002 hentet fra: https://www.telemarkfylke.no/globalassets/tfk/dokumenter/samfunnsutvikling/samfunn-og-plan/regionale-planer/fylkesdelplan-forblefjellomradet/fylkesdelplan-blefjell.pdf (09.04.24)

Universitetet i Oslo, Norgeshistorien Det første metallet hentet fra: https://www norgeshistorie no/bronsealder/0307-det-forste-metallet html (09 04 24)

Layout: Reklamemaker et 2024