UTGIS AV MENIGHETENE I NORE OG UVDAL, ROLLAG OG FLESBERG
Tunhovd kirke 80 år - s. 12
Hva skjedde egentlig på kirkemøtet i Nikea? - s. 19
Salmer på pøbb - i Uvdal - s. 13
Det er ikke ofte vi har fått like mange tilbakemeldinger på en sak i Menighetsbladet som på temasaken i forrige nummer: Den ukjente soldats grav på kirkegården i Flesberg. Denne dramatiske og sørgelige fortellingen fra krigsårene har berørt mange. Og mange har sikkert spurt seg: Hvem var han, denne sovjetiske soldaten som vi bare kjenner fra noen spredte vitnemål fra krigens dager, og et etternavn på en enkel gravstøtte.
Siden forrige menighetsblad har Bjørnar Dokka, på oppfordring fra Jan Fekjan, kastet seg rundt og gjort en kjempejobb med å grave videre i Rendjuks fortelling. Han har kontaktet både fagpersoner og folk i bygda, gjort flere interessante funn og klart å komme litt videre. Bjørnar har tatt initiativ til en «Rendjuk-kveld» på Høgheim, slik at denne ganske ukjente historien kan bli fortalt og formidlet til flere. Jeg vil virkelig anbefale alle å ta turen til Høgheim torsdag 23. oktober.
For mange har historien om Rendjuk ikke vært kjent. Andre har ikke kjent til Rendjuk, men de har kjent godt til graven hans. En av dem som skrev om Rendjuk på facebook etter at Menighetsbladet gikk i trykken, var Kari Auestad Tveiten. Hun vokste opp på Flesberg prestegård som en del av forpakterfamilien der. Jeg synes Karis lille barndomsminne var så nydelig skrevet og en så fin og hjertevarm fortelling at jeg spurte om vi ikke kunne dele den med Menighetsbladets lesere. Moralen gjelder ikke bare småjenter som leker på kirkegården, den gjelder oss alle: Det er viktig å være gode mot hverandre. Gi en blomst til noen som fortjener det, eller bare noen som du ser ikke har fått en fra noen andre. Med den oppfordringen vil jeg ønske leserne våre en god høst!
Audun Opland
Blomster til den ukjente soldat
av Kari Auestad Tveiten.
Menighetsbladet som kom i dag vekket et litt spesielt barndomsminne. Audun har skrevet en meget god artikkel om historien bak en gravstøtte på Flesberg kirkegård. Den ukjente soldats grav. En historie jeg slett ikke kjente, selv om jeg kjenner støtten godt. Da jeg var jentunge og vokste opp i Flesberg sentrum, (ja på den tiden var det jo et sentrum faktisk,) da var vi mange unger der. Slik jeg husker det lekte vi overalt. Det var aking på lyngdalsvegen og på sommeren var vi mye i Lågen. Trafikken var mindre, toget gikk ennå og ingen hadde tid til å passe på oss hele tiden uansett. Vi var overalt! Kirkegården var vi på stadig vekk. Vi luka og plukka blomster vi pynta med. Og som innflytter kan jeg huske jeg var ganske misunnelig på venninnene som hadde oldeforeldre, besteforeldre, ja til og med søsken de kunne stelle for. Så da ble det til at jeg plukket mye blomster til den ukjente soldat. Jeg følte meg liksom litt i slekt med han for han hadde heller ingen slekt i Flesberg. Men historien om han kunne jeg ikke. Ikke før i dag. Nå har jeg lest den og er glad jeg har mitt minne om det. Og kanskje Rendjuk også satte pris på blomstene fra ei småjente.
Storgaten 20, Kongsberg
Synsundersøkelser foretas også på Rødberg. Telefonbestilling i tiden 9-17 på tlf 32 73 17 48.
Forsidefoto: Høstfarger på Eidsfjell. Foto: Audun Opland.
Kunsthåndverker Gro Kollandsrud
Sølvsmykker, smidde skjeer og bunadsølv. 3630 Rødberg Mobil 975 38 293
av prost i Kongsberg prosti, Roar Tønnessen
Høst med håp om vår
«Naturen er min kirke eller katedral,» er det noen som av og til sier til meg. De legger ofte vekt på at naturen er så fantastisk og fin at de føler at de aner en avspeiling av Gud når de er i den. Numedal har mye flott natur. Her hos oss er det katedraler mange steder.
I møte med naturen opplever jeg at jeg får det rette perspektivet på det å være menneske. Som menneske er jeg liten og totalt avhengige av andre. Det er lett å glemme dette perspektivet til daglig. Men når jeg er ute i naturen blir jeg minnet på det. Og er jeg i naturen ofte blir jeg jo også ofte minnet på dette perspektivet. Selv er jeg ofte ute i naturen uansett vær og føreforhold. Noe av det som fascinerer meg mest er naturens skiftninger og dens forskjellige ansikter.
Når vi har sommer. Da dominerer lyset og fargene. Vi går lett kledd, og vi koser oss i varmen. Tidlig på høsten har vi ofte klare fine dager med skyfri himmel og klar sikt. Men utover høsten blir det mørkere og mørkere og til slutt forsvinner solen nesten bak horisonten hele døgnet. Hadde jeg ikke opplevd våren før, hadde jeg nå vært deprimert. Det ser jo ut som om det meste visner og går til grunne.
Etter høsten setter vinteren inn med frost og snø. Men til slutt slipper den taket og stivfrosne planter og trær begynner igjen å spire og strekker seg frem mot sommeren. Det er vår.
Naturens skiftninger er fascinerende i seg selv. Men den har også mange likhetspunkter med vårt liv som menneske. For meg beskriver naturens skiftninger det å være menneske på en konkret måte. Livet skifter, og det er både gode og vanskelige perioder i livet.
Når vi mennesker blir rammet av dødsfall blant våre nærmeste, eller sykdom eller andre alvorlige kriser i livet. Da er det godt å klamre seg til troen og vissheten om at vi går lysere tider i møte. Etter en vinter kommer det alltid en vår hvor ting sakte, men sikkert begynner å gro og spire igjen. «Jeg velger meg april,» sa Bjørnstjerne Bjørnson for mange generasjoner siden. Han var inne på noe vesentlig. Vi må velge våren hvis vi skal få oppleve den en gang til.
Savn, sorg og fortiden kan lamme oss slik at vi blir holdt fast i vinteren lenger enn det som er godt for oss. Det å tro på Jesus Kristus er for meg i slike situasjoner et skritt i retning av å velge meg april. Det som ser ut som slutten. Det snur troen opp ned på, og sier at det også er begynnelsen på noe nytt. Troen kommer med budskapet om at det som kan se ut som slutten allikevel ikke er det.
Noe av det sterkeste med troen på et evig liv er at vi en gang i fremtiden skal få møte våre kjære igjen. Det er en tanke som enkelte finner naiv og urealistisk, og andre dypt meningsfull og trøstende. For det er enkelte skritt i livet vi mennesker må ta helt alene. Døden er et slikt skritt. Vi kan følge våre kjære helt til grensen. Men inn i døden kan vi ikke følge dem. De skrittene må de ta uten oss.
Men der hvor alle mennesker må stoppe opp. Der går Gud med oss videre. Han forlater oss aldri, men følger med oss alltid. Også når vi vandrer i dødskyggens dal.
Roar Tønnessen blir pensjonist og går av som prost høsten 2025. Alle er velkomne til avskjedsgudstjeneste i Kongsberg kirke 26.10. kl. 17.00. 'Altertavle' i Vårvikdalen
Nye briller på Johannes’ åpenbaring
Tekst: Audun Opland
«Flere hemmeligheter enn ord»
I vår hadde vi bibelkurs om Johannes’ åpenbaring i Rollag. Fire interessante kvelder hvor vi sammen leste den kanskje mest vanskelig tilgjengelige boken i Bibelen (se Helge Jensens referat fra temakveldene på s. 19). For de fleste jevne bibellesere er Johannes’ åpenbaring en bok man antagelig ikke leser så veldig ofte. Den har et billedspråk som nærmest fremstår som en kode vi ikke klarer å knekke. Det vi faktisk forstår, fremstår ganske ubehagelig: Mørke bilder av krig og katastrofer.
Det er ikke bare vi som kan synes at Åpenbaringen er vanskelig. Dette er en bok som har forundret kristne fra første stund. Kirkefaderen Hieronymus skriver på 300-
tallet at denne boken har flere hemmeligheter enn den har ord. Den kom sent inn i den kristne kanon, og særlig i Østkirken tok det lang tid før den ble allment akseptert.
Martin Luther skriver sogar i sin fortale til den tyske oversettelse av Åpenbaringen: «Jeg kan på ingen måte se at Den Hellige Ånd skulle stå bak den» (!) Luthers utgangspunkt er at Evangeliet bør forkynnes rent og klart. Derfor liker han ikke at Åpenbaringen er bevisst vanskelig å forstå, full av merkelige symboler og bilder. For det andre kan han ikke se at boken er noe opptatt av Kristus. Luther mener at den liksom gasser seg i sine egne visjoner og syner, i stedet for å forkynne om Kristus og det han har gjort.
Seeren Johannes på Patmos. Maleri av Giovanni del Biondo i Santa Croce i Firenze.
En bok om Jesus
Den første innvendingen er for så vidt en legitim estetisk preferanse. Den andre er, med respekt å melde, bare tull. I Johannes’ åpenbaring er det virkelig Kristus som er den første og den siste, alfa og omega, begynnelsen og enden, han som var og som er og som kommer. Åpenbaringen har veldig mye å si om Kristus, og er usedvanlig opptatt av å forkynne Kristus. Men Luther har selvfølgelig rett i at den gjør det ikke på en veldig liketil og rett fram måte.
Jesus i sentrum. Lammet på tronen med livets bok tilbes i himmelen. Nordspansk manuskript fra 1100-tallet. (Wikimedia Commons)
Vi kan kanskje også gi Luther rett i at Åpenbaringen er en bok som lett ‘distraherer’ oss mennesker. Mange har latt seg fortape i dens mystikk og fremmede billedspråk, på jakt etter nøkkelen som kan åpne opp et innbilt skattkammer av skjult kunnskap om Guds planer for fremtiden. Når noen kristne snakker, kan det virke som at Åpenbaringen er både Bibelens og evangeliets ubestridte sentrum. De snakker mer om Armageddon og dyrets tegn enn om Jesus, korsfestelsen og bergprekenen. Åpenbaringen er på en måte så ‘spennende’ at den kan få oss til å miste av syne det som virkelig
er viktigst. Skremmende detaljer om verdens ende, tolket ut av et hemmelig kodespråk som bare noen få kan skjønne, er mye mer spektakulært enn å elske Gud og elske sin neste som seg selv.
Et eksempel på denne dynamikken kan være forestillingen om «opprykkelsen» (engelsk: «the rapture»), altså at noen utvalgte vil bli rykket opp til himmelen før Jesus kommer igjen, mens alle andre må gjennom en trengselstid på jorden (men de kan fortsatt bli frelst). Dette er en teori med særdeles tynt bibelsk grunnlag, for å si det pent. Den er ikke akseptert av noen av de ‘klassiske’ kirkesamfunnene (lutheranere, anglikanere, katolikker og ortodokse m.fl.) Likevel er det blitt en veldig kjent tanke, også i allmennkulturen. Mange konfirmanter har kanskje aldri hørt om Fadervår, Peter eller Paulus – men nesten alle kjenner til «the rapture». Kanskje et symptom på at vi har latt oss distrahere bort fra det sentrale.
En bok for sin tid
Jesus er veldig tydelig hva angår verdens ende: «Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen» (Markus 13,32). Vi skal være forberedt på at alt kan ta slutt i morgen, men samtidig rette oppmerksomheten vår mot andre ting! Hvorfor står da likevel Åpenbaringen i Bibelen?
Jeg tror at hvis vi vil forstå Åpenbaringen, må vi begynne med å prøve å forstå hva den kan ha betydd i sin opprinnelige kontekst. Problemet med å tenke at Åpenbaringen er en bok som (i gåteform) først og fremst handler om fremtiden, er at det blir uforståelig hvorfor den ble viktig for dem den opprinnelig var skrevet til.
De syv menighetene fra Åpenbaringen i dagens Vest-Tyrkia. Johannes må ha kjent menighetene han skrev til. Brevene til kirkene viser at han har detaljert informasjon om indre forhold på de ulike stedene.
Bilde: Wikimedia Commons.
fortsettelse neste side
Fra Åp 1,4 og ut kap. 3 er det tydelig at boken utgjør et brev skrevet til konkrete menigheter i Lilleasia. Fra sitt eksil på Patmos har seeren Johannes sendt det opprinnelige pergamentet med en budbærer som har reist fra menighet til menighet og lest teksten høyt under gudstjenestene. Disse første tilhørerne må ha opplevd at dette budskapet var relevant for dem. De ville ha kjent igjen sin egen verden i bildene til Johannes. Det var derfor de tok vare på boken!
Åpenbaringen er grunnleggende sett, til tross for sitt dramatiske innhold, en bok som er skrevet for å gi oppmuntring og trøst. Den er skrevet for å gi de lilleasiatiske kristne hjelp til være utholdende i møte med motgang de enten allerede sto i, eller som Johannes skjønte ville komme.
Å se verden med nye briller
Johannes skriver til kristne som er en del av det store romerske imperiet. De kristne i Efesos, Smyrna og de andre byene Johannes skriver til, levde i en verden som var helt gjennomsyret av Romerrikets verdier og idealer. Statuer, templer og søyler vitnet til enhver tid om at Imperiet hadde brakt fred og velstand til denne delen av verden. Det var templer hvor keiseren ble tilbedt som en Gud sammen med den personifiserte gudinnen Roma. Alle innbyggere bortsett fra jødene var forventet å delta i kulten av keiseren. Kjøttet som ble solgt på markedet kom fra de hedenske tempelofringene. Det var umulig å drive som håndverker uten å være del av et hedensk laug osv.
Johannes vil gi sine tilhørere et nytt syn på hvordan verden henger sammen. I en verden som tilsynelatende er fullstendig kontrollert av den romerske keiseren, drar Johannes forhenget til side og viser oss hvordan dette ser ut i et himmelsk perspektiv. Han vil vise at den som egentlig sitter med tømmene, den som egentlig har all makt – er Gud.
Hans Johan Sagrusten sammenligner dette med en type videoer som er populære på Youtube, hvor fargeblinde får prøve briller som gjør at de for første gang får se hvordan verden egentlig ser ut. Johannes vil gi oss nye briller. Åpenbaringen blir på den måten en dypt motkulturell og maktkritisk bok.
Babylons skjøge og dyret hvis tall er 666 «Babylons hore» i kap. 17 er et eksempel på dette. Hun er «den store byen som har kongsmakt over jordens konger» (v. 18), og hun sitter på sju fjell (v. 9). Hun er altså tydelig et bilde på Roma. Roma ble personifisert som en gudinne, tilbedt sammen med keiseren (dyret hun rir på). Tilsynelatende ser hun fantastisk vakker ut, «kledd i purpur og skarlagen» mens hun «glitret av gull og edelstener og perler». Som imperiets hovedstad var Roma bygget for å slå besøkende med beundring. Men dette er bare tilsynelatende, sier Johannes. Tar vi på oss hans briller, ser vi at det forgylte begeret hun rekker oss, er fylt av motbydelige ting, og at hun selv bare er en full hore. Imperiets skjønnhet og rikdom er basert på en grufull løgn, nemlig den hensynsløse utbyttingen av jordens ressurser og levende mennesker (se hele kap. 18).
«Dyret» i Åpenbaringen, som står Gud imot, har som kjent tallet 666 (Åp 13,18). Bak denne tallkoden ligger antagelig navnet Nero, altså den romerske keiseren som satte i gang de første store kristenforfølgelsene. Kanskje ser vi her noe av grunnen til at Åpenbaringen bruker et så hemmelighetsfullt og vanskelig billedspråk. Den har et budskap som rett og slett ville vært for farlig å formulere klart og tydelig.
Allerede, men ennå ikke
I kap. 12 beskriver Johannes sin kristne verdensanskuelse i svært fortettet (og billedlig) form: Jesu fødsel, død og opphøyelse i himmelen har medført en endelig seier over «den store dragen», «han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden». Djevelen, representanten for all ondskap, er kastet ut av himmelen. Når vi får ‘se’ inn i himmelen i kap. 4 ser vi at det er Det slaktede lammet (Jesus) sitter på tronen. Det er altså han som har fått all seier, ære og makt. «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet, nå har hans Salvede herredømmet» (12,10) Men på jorden har dragen fortsatt makt, «og hans raseri er stort, for han vet at hans tid er kort» (12,12).
Keiser Octavian Augustus fremstilt som Jupiter. (Wikimedia Commons)
Dragen forfølger «kvinnen som hadde født guttebarnet», et bilde på kirken. Og han allierer seg med den jordiske politiske makten som er Det romerske imperiet (dyret som stiger opp av havet i kap. 13).
Johannes mener at det er krefter på jorden som står Gud imot, krefter som ønsker å binde mennesker og holde dem fast. Grunnleggende sett har Gud allerede vunnet over ondskapen, en gang for alle, da Jesus døde på korset. Samtidig må de kristne regne med at de må fortsette å kjempe mot ondskapen og dens representanter her nede på jorden. De må regne med å bli forfulgt. Men de kan kjempe i trygg forvisning om den som kommer til å stå igjen som seierherre til slutt, er Jesus.
Ondskapen er ikke uovervinnelig, sier Johannes. Heller ikke det altomfattende, altoppslukende, blodtørstige imperiet er uovervinnelig. Det slaktede lammet, den korsfestede Kristus, er allerede seierherre i himmelen. En dag vil det bli synlig for alle at han også er det på jorden.
Å følge i Jesu fotspor Mens de venter på Jesu endelige oppgjør med alle ødeleggelseskreftene, har de kristne ett avgjørende våpen: Martyriet. Jesu etterfølgere bærer ikke sverd, men palmegrener i hendene (Åp 7,9). De kristne skal etterligne ham slik han var da han gikk omkring på jorden. De skal ikke frykte korset. Igjen vil Johannes gi oss nye briller: I martyriets tilsynelatende svakhet og nederlag ligger kirkens sanne kraft og styrke.
Hans Johan Sagrusten har i sin bok om Johannes’ åpenbaring fra 2024 vist hvordan dette idealet fortsatt kan ha stor kraft i vår tid. Han skriver om de 20 unge egyptiske mennene som ble tatt til fange av IS og henrettet på en strand i Libya i 2015.
IS filma alt saman. Dei laga ein propagandavideo av nedslaktinga. Produksjonen var profesjonell. Men videoen verka ikkje slik som bødlane hadde tenkt. For på videoen kan ein tydeleg sjå egyptarane forme namnet Jesus med munnen, i den same stunda som knivane skar gjennom senane på halsen deira. Videoen vart eit blodraudt vitnemål for heile verda. Eit vitnemål om kven som eigentleg var dei sterke i situasjonen. Det var ikkje dei som hadde knivane i hendene som var dei sterke. Det var dei som hadde namnet Jesus i sin munn.
Saman med dei tjue egyptarane var ein mann frå Tsjad. Han var ikkje ein koptisk kristen, slik som dei tjue egyptarane. Men da han såg den faste trua deira, vedkjende han òg Jesus som sin redningsmann. Han valde døden saman med kameratane sine, i staden for å fornekte og gå fri.
Nytt blikk på Åpenbaringen
Sagrusten er opptatt av at Åpenbaringens billedverden er så åpen at mennesker til alle tider kan speile seg i
den og se sin egen tid reflektert. Klimaendringer, flyktningkrise og krig gjør at bildene i Åpenbaringen kan gi gjenklang inn i vår egen tid. Sagrustens bok er drevet av et sterkt engasjement, hvor han leser Åpenbaringen som en kraftig advarsel mot vår egen grådighet, materialisme og fornektelse. Det er en svært tankevekkende og velskrevet bok. Selv opplever jeg også at Åpenbaringen blir mer relevant av å settes inn i sin egen tid, for det er så mye som tross alt er likt. Vi er like omgitt av samfunnsmessige strukturer som prøver å indoktrinere oss i hva som er verdt å leve for, hva som har verdi. Rikdom, berømmelse, utseende, makt, styrke, vellykkethet og konsum løftes frem som ubestridelige goder. De som ikke lever opp til forbrukersamfunnets standarder, faller utenfor og blir foraktet. Johannes retter et kritisk søkelys mot alle menneskelige "falske guder", enten det er pengenes gud eller maktens gud eller voldens gud. Johannes spør: Trenger det å være slik? Er verden virkelig slik vi tror den er?
Johannes underslår ikke at Guds oppgjør med alle de kreftene som ødelegger jorden og menneskene, både er og vil bli vanskelig. Og likevel toner Åpenbaringen (og dermed hele Bibelen) ut i denne ene bønnen: "Amen, ja kom, herre Jesus". Hver eneste gang vi ber Fadervår, sier vi også: "La ditt rike komme". Vi, som de kristne den gang, trenger å bli oppmuntret så vi holder ut.
Hans Johan Sagrustens bok Johannes’ openberring. Ein samtidsvisjon ble utgitt på Verbum i 2022.
Koptisk ikon av de 21 martyrene fra Libya. Bildet er fra en kirke i Minya i Egypt. (Wikimedia Commons)
«Det er jo når du bidreg med noko sjølv at du får noko igjen!»
Kristin Baalerud i samtale med Audun Opland.
Kva har du drivi med i helga, Kristin?
Eg er jo gift med ein som er halvt dansk, Jes Ole. Det er bakgrunnen for engasjementet mitt i Foreningen Norden gjennom mange, mange år. Gjennom dei åra me har drivi, har Flesberg hatt vennskapskommunar i både Danmark og Sverige (Hvalsø og Morup-Vinberg). Det har vore jamnlege utvekslingar mellom både lag, foreiningar og enkeltpersonar. No i helga hadde me samling med dei andre Nordenforeiningane i Buskerud. Dei fekk m.a. med seg både foredrag om Lyngdal kjørkje og trekkspellmusikk med Oleksandr. Seinare fekk dei høyre Torkel Wetterhus på piano og Åshild Wetterhus med song og kraviklyre.
Mannen min har vore leiar i Foreininga i mange år, og eg har bidrege med mitt. Det har verkeleg berika liva våre. Ved å koma heim til folk og bu i private heimar ser ein så godt korleis folk lever og har det. Særleg eitt svensk par har me hatt nær kontakt med i alle år. Dei er begge borte no, men då eg og mannen min feira felles 75- og 70-årsdag tidlegare i år, kom dotter deira og var med på feiringa. Ho vil at kontakten skal halde fram på tvers av generasjonane.
Du er temmeleg aktiv i lag- og foreningslivet i kommunen?
Det blir jo nokre verv. Eg er leiar i Numedal spel- og dansarlag, leiar i Mållaget, leiar i Svene bygdekvinnelag, kasserar i Buskerud Folkemusikklag. Eg er vara i Flesberg historielag, men eg stiller jo på alle møtene. Eg skulle gjerne engasjert meg meir i bygdearkivet. Og så er eg sikkert medlem i ørten andre lag attåt. Men eg vil seie at grunnen til at ein driv med alt dette, er jo fordi ein møter veldig mykje hyggelege folk. Ein blir kjent med nye menneske og ein blir glad i dei. Det er det som er hovudengasjementet, saman med gleda over å sjå kva ein kan få til saman med andre.
Kor er du frå?
Eg er frå Nedre Baklid i Lyngdal. Der vaks eg opp i trygge og gode kår, med bestemor og bestefar og gamle folk på nabogarden. Det var tre generasjonar, og eg kunne gå rundt som unge og sjekke kor det var best middag. Me var alle ganske like i Lyngdal. Dei fleste hadde no omtrent like mykje jord og skaug. Me blei tatt vare på av alle rundt oss.
Eg hugsar mi første teateroppleving. Då var eg seks eller sju år. Det skulle koma forestilling med Kardemomme by til Flesberg, og det vart sett opp buss frå Lyngdal. Det var
nokre eldre ungar i bygda som skulle avgarde, og eg fekk vera med dei. Sidan har eg hatt mange store opplevingar med Rikskonsertane og Riksteateret. Då eg gjekk på ungdomsskulen, kom Rikskonsertane og hadde konsert med Kåre Ørnung og Arve Tellefsen. Eg gløymer det aldri! Syns det er synd at slike nasjonale instituasjonar blir lagt ned, dei som har gitt så mykje til så mange.
Interessa for organisasjonsarbeid vart vekt gjennom at eg kom med i Bygdeungdomslaget. Dette vart stifta på Lampeland i 1975. Då eg var yngre, hadde eg vore med i 4H, og det har mine ungar òg vore. I Bygdeungdomslaget vart folk lærte opp til å ha og forvalte styreverv. Eg lærte utruleg mykje. Og me dreiv med alt mogleg, m.a. både teater og leikarring. Heilt sidan den gongen har dans vore ein felles interesse for meg og mannen min. Han dansar jo faktisk enda. Eg har fått for vonde bein, men då har eg kunna sitti i styret og bakt kaker i staden. Det er mange måtar å forvalte frivilligheita på.
Ein ser vel det i dei fleste styrer, lag og organisasjonar at det er vanskeleg å få folk til å forplikte seg. Mange er trufaste, men alle blir eitt år eldre for kvart år, og få nye kjem til. Men det er jo når du bidreg med noko sjølv at du får noko igjen! Eg trur ikkje folk skjønar kor mykje dei for att for å engasjere seg.
Er det noko du er serleg oppteke av i desse valkamp-tider? Politikarane må meir på banen og tenkje matsikkerheit. Eg seier rett og slett at me treng ikkje beredskap i nokon annan form viss me ikkje har mat. Kva skal me med våpen eller noko anna om me ikkje har mat? Me må ta vare på dei som er villige til å produsere maten vår. Det er ei fanesak for meg at me må gje dei ordentlege vilkår, og skal det skje, då må landsbrukspolitikken leggast heilt om.
Kva slags forhold har du til kjørkja?
Eg er glad i kjørkja og verdiane kjørkja står for. Eg er veldig glad for at ungane mine er døypte og konfirmerte i kjørkja. Eg syns det er godt å gå i kjørkja, godt å synge der. Sjølv om eg må koma ein henstilling til alle organistane: Kan dei ikkje legge ned leiet lite grann, så det blir lettare å synge? Eg trur kjørkja bidreg med meir enn me trur i lokalsamfunnet. Det er dei kristne verdiane samfunnet vårt er bygd opp på, og det syns eg me bør hugse. Medmenneskelegheit. Det at me skal ta vare på einannan. (Sjølv om kjørkja sjølv ikke alltid har vore like flink til å stå for det oppigjennom). Vårt tillitsbaserte samfunn og demokrati må me kjempe for, det er inga sjølvfølge.
Kirkeårshjulet
15. søndag i treenighetstiden – Søndag 21. september 2025
Rut 1,7–11.16–19a
1 Kor 13,7–13
Joh 15,9–12
16. søndag i treenighetstiden – Søndag 28. september 2025
Ordsp 9,1–5 .
1 Kor 1,18–25
Matt 11,16–19
17. søndag i treenighetstiden – Søndag 5. oktober 2025
Esek 37,1–5.10–14
Fil 1,20–26
Mark 5,35–43
18. søndag i treenighetstiden – Søndag 12. oktober 2025
Salme 38,10–16
1 Joh 4,11–16
Mark 1,40–45
19. søndag i treenighetstiden – Søndag 19. oktober 2025
1 Sam 3,1–11
1 Kor 9,19–23
Luk 9,57–62
Bots- og bønnedag – Søndag 26. oktober 2025
Mika 7,18–19
2 Kor 13,5–8
Luk 15,11–32
Allehelgensdag – Søndag 2. november 2025
Jes 60,18–22
Hebr 11,11–16.39–40
Luk 6,20–23
22. søndag i treenighetstiden – Søndag 9. november 2025
3 Mos 19,1–2.16–18.33–34
.Rut og No'omi
.Størst blant dem er kjærligheten
.Som jeg har elsket dere
.Visdommen innbyr til måltid
.Vi forkynner en korsfestet Kristus
.Likegyldighet og visdom
.De døde ben blir levende
.Jeg er trukket til begge sider
.Jesus vekker opp Jairus’ datter
.Herre, du ser hva min lengsel er
.Gud er kjærlighet
.Den spedalske mannen
.Herren kaller Samuel
.Alt gjør jeg for evangeliet
.Jesus krever alt
.Du skal kaste våre synder i havet
.Ransak dere selv
.Den bortkomne og hans bror
.Herren skal være ditt lys
.Et bedre land de lengter etter
.Saligprisningene
.Dere har selv vært innflyttere Jak 2,1–9
Luk 10,25–37
23. søndag i treenighetstiden – Søndag 16. november 2025
Jes 51,11–16
.Rike og fattige i menigheten
.Den barmhjertige samaritan
.Jeg er den som trøster dere 1 Tess 4,13–18
Matt 24,35–44
Domssøndag/Kristi kongedag – Søndag 23. november 2025
5 Mos 30,15–20
.Når Herren kommer
.Dagen og timen kjenner ingen
.Valget mellom liv og død 1 Kor 15,22–28
.De som hører Kristus til Joh 9,39–41
Fiolett – symboliserer forberedelse, oppgjør og sorg. (Advent, fastetida.)
Hvit – symboliserer glede, fest og renhet. (Jul, påske.)
Rød – symboliserer Ånden (ild) og offer (blod). (Pinse og martyrdagene.)
Grønn – symboliserer vekst og liv. (Det alminnelige kirkeåret.)
.Til dom er jeg kommet
Nettside: nore.kirken.no
Teleslyngeanlegg: Uvdal kirke | Skjønne kirke | Tunhovd kirke | Nore kirke
Gudstjenester i Nore og Uvdal
Søndag 14. september.
Uvdal kirke kl. 17.00: Høymesse.
Konfirmantpresentasjon.
Vigsling av menighetsprest Silje Marie Halvorsen.
Søndag 21. september
Tunhovd kirke kl. 11.00: Jubileumsgudstjeneste. Prekenen er ved Dag Henrik Berggrav. Sang av Sigrid Elise Fossan.
Søndag 5. oktober
Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse
Slekters gang
DÅP
Nore kirke
25.05. Hedvig Bekkeseth
08.06. Hermine Tollefsen Kittilsen
Uvdal stavkirke
22.06. Rakel Ringstad Nørstebø
22.06. Chrisander Lislelid
06.07. Margit Nørstebø Augunsrud
06.07. Torbjørn Brøstrud
20.07. Odin Aspøy Flaata
03.08. Odd Einar Skallist Grøtjorden
Nore stavkirke
22.06. Brooke Leann Ludwig
13.07. Thomas Laverty Grødahl
10.08. Emilie Sofie Eide
10.08. Viel Werner Tobiesen
23.08. Vilbjørn Staxrud Heimdal
Larsseter Smådøl
Søndag 12. oktober
Nore kirke kl. 11.00: Høymesse. Konfirmantjubileum
Søndag 19. oktober
Tunhovd kirke kl. 11.00: Gudstjeneste med dåp
Søndag 26. oktober
Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse
Søndag 2. november.
Uvdal kirke kl. 16.00: Allehelgensmesse.
Lørdag 8. november
Uvdal kirke kl. 23.00: Midnattsmesse
Søndag 16. november.
Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse
Søndag 23. november
Tunhovd kirke kl.11.00: Gudstjeneste for store og små med Lys Våken-deltakere.
BORTGANG
Skjønne kirke
20.05. Marte Barbro Plassen f. 1950
29.05. Bente Vedhus f. 1965
Uvdal kirke
02.08. Othelie Olava Wikdahl-Nygård
Sletthallen Borgegrend
03.08. Julius Bekkeseth
04.06. Arvid Jensen f. 1952
18.06. Eva Laila Hagen f. 1954
30.06. Jørn Tore Jensen f. 1962
20.07. Halvor T. Rudi f. 1930
29.07. Laila Lidal Tollefsen f. 1942
Nore kirke
12.06. Kari Wetterhus f. 1927
17.06. Gunvor Lurås f. 1933
Tunhovd kirke
13.07. Renate Solbakken Sørgård f. 1985
VIGSEl
Uvdal stavkirke
02.07. Anne-Hege Tuft Müller og Erik Christoffersen
02.08. Kristine Borg Thime og Joseph Paul O’Malley
16.08. Inger Lene Løvstad og Allan Maurice Bjørnstad
Nore stavkirke
23.08. Sigrun Heimdal Blaavarp og Johan Magnus Staxrud
Forbønn for tidligere inngått vigsel
Nore stavkirke
02.08. Katherine Smith Arrants og Sven Eide
Tunhovd kirke –fredskapellet
Etter at Kvinneforeningen hadde stått i spissen for arbeidet med egen gravplass som sto ferdig i 1935, meldte spørsmålet seg om å bygge egen kirke. Det ble fra Nore kommune bevilget 15 tylfter tømmer og 1000 kroner i bidrag. Senere bevilget de 7000 kroner og fritt tømmer. Byggmester A. Rustberggård tegnet kirken og gav kostnadsoverslag på 31000 kroner. Maja Gundersen gav 10000 kroner til kirka. I 1940 ble det valgt en byggekomite med Halvor Lian som leder. Byggearbeidet ble etter anbud satt bort til Amund Lian, og komiteen overtok bygget i 1942.
Landet var i den tiden okkupert, men folket i Tunhovd ville vente med innvielsen til den rette biskopen var på plass. 30. september 1945 opprant dagen. Kirken var fylt til trengsel, og mange måtte stå ute. I spissen for prosesjonen gikk biskop Eivind Berggrav, som foretok den høytidelige innvielsen.
Tunhovd kirke er dekorert av Carsten Sander og Aslak Sanderstølen i 1949-1950. Krusifikset er skåret av billedskjæreren Berdines Kaland. Rammen er skåret av Gunnar Stensen. På prekestolen er de fire evangelistsymbolene malt. I 1950 fikk kirken orgel, dette ble restaurert i 1981. I 1948 ble Tunhovd kapelldistrikt overført fra Dagali til Nore sokn, i 1997 ble Tunhovd eget sokn.
Salme skrevet til innvielse av Fredskapellet:
(Tone: Kirken den er et gammelt hus)
Her i gamle Tunhovdgrend reist er Guds tempel, vår kyrkje. Trygt millom skog og fjell ho stend Signande fjellfolkets yrkje.
Fjorden ligg blank og speglar av bygda og himlens stjernehav Lyfter vår lit mot det høge.
Kilde: Bøkene til Lidvard Hytta, ref. Vigdis Lindborg
Tunhovd kirke 80 år
Jubileumsgudstjeneste søndag 21. september kl. 11.00
Tunhovd kirke fyller 80 år, og dette markerer vi med en høytidelig jubileumsgudstjeneste. Kirken ble vigslet i 1944 av biskop Eivind Berggrav, og det er med stor glede vi kan meddele at hans barnebarn, Dag Henrik Berggrav, vil holde preken under gudstjenesten. Sigrid Elise Fossan vil berike feiringen med sin vakre sang og musikk. Hun er kjent for sin sterke formidlingsevne og evne til å skape nærvær og stemning gjennom musikken – en opplevelse som berører både hjerte og sinn. Etter gudstjenesten inviterer vi til kirkekaffe.
Velkommen til jubileumsfeiring!
Konsert med Lewi Bergrud
Den folkekjære artisten Lewi Bergrud kommer til Uvdal kirke den 26. september kl. 18.00.
Med sin karakteristiske varme stemme og nære formidling har Bergrud begeistret publikum over hele landet. Hans musikalske uttrykk bærer preg av tro, håp og trøst, og han har en unik evne til å berøre publikum.
I tillegg til konserten vil det bli delt ut både kulturprisen og hjembygdapriser, en feiring av lokalt engasjement og talent. Dette blir en kveld fylt med musikk, heder og fellesskap i vakre omgivelser. Velkommen til en uforglemmelig opplevelse!
Billettpris kr 300. Billetter kjøpes på nett: hoopla.no eller scan QR-koden.
Lørdag 18. oktober kl. 16.00 i Skjønne kirke
Velkommen
til kirkerotteteater og utdeling av 4- og 6-års bok
Kirkerottene er en teatergruppe som reiser rundt med teater i forskjellige kirker. Nå kommer de til oss med forestillingen «Kirkerottene og Leah Mus». Lea Mus er en glad, liten mus som er høyt og lavt og overalt.
Kirkerottene deler ut 4- og 6- årsbok. Det blir boller og juice etter forestillingen
Vi ønsker alle barn velkommen til Skjønne kirke sammen med foreldre, besteforeldre, tanter og onkler og andre
Det passer for alle med et barnlig sinn. Dette blir gøy!! Gratis inngang for store og små!
Lys våken i Tunhovd kirke!
22. til 23. november 2025
Lørdag 22. november inviteres alle 10- og 11-åringer i Nore, Uvdal og Tunhovd sokn til overnatting i Tunhovd kirke. Vi skal oppleve kirkerommet, lære om kirken og gudstjeneste og det blir andre kjekke aktiviteter.
«Lys våken» handler ikke om å være våken hele natta, men om å være våken overfor det som skjer i oss og rundt oss. Vi skal leke, utforske og være med på gudstjenesten på søndagen.
Vi sender invitasjon til alle som er døpt, men Lys våken er for alle i 5. og 6. klasse.
Allehelgensgudstjeneste i Uvdal kirke
Søndag 2. november kl. 16.00
Den første søndagen i november kaller vi «Allehelgensdag». Det er en gammel tradisjon, som opprinnelig var en dag kirken minnes personer som på en særlig måte har lyst som mennesker om Guds kjærlighet. Vi kaller disse «helgener».
I vår tradisjon og særlig de senere år har allehelgenssøndagen blitt en dag for å minnes våre kjære som har gått bort.
Alle som har mistet nære det siste året får en særlig invitasjon. Navnene til de som har gått bort blir lest opp og lys tent for hver av dem. Dette kan for mange være
en fin og meningsfull samling der vi er i et større fellesskap og deler sorgen, savnet og håpet.
Mange som ikke får denne særlige invitasjonen kommer også til kirken, de fleste av oss bærer opplevelser av savn og tap, og kan oppleve det meningsfullt å samles til en slik minnegudstjeneste.
Invitasjonen sendes av praktiske årsaker til den som stod ansvarlig for begravelsen, vi ber om at dere informerer videre.
Velkommen til allehelgensmesse.
Foredrag med Hans Johan Sagrusten: Boka om boka
Nore og Uvdal menighetsråd inviterer til foredrag med bibelforsker og forfatter Hans Johan Sagrusten lørdag 8. november kl. 16.00 på Rødberg bibliotek.
Sagrusten tar utgangspunkt i sin bok Boka om boka, og gir oss et fascinerende innblikk i Bibelens vei gjennom to tusen år. Hvordan har Bibelen påvirket bokkunsten og skriftkulturen? Hvorfor gikk man fra skriftruller til bøker? Og hva forteller gamle skrivematerialer som papyrus og pergament om menneskene som brukte dem?
Foredraget er både lærerikt og spennende, og passer for alle som er nysgjerrig på Bibelens historie og betydning. Det blir anledning til spørsmål og samtale.
Senere samme kveld inviteres det til midnattmesse i Uvdal kirke kl. 23.00. En stemningsfull avslutning på en innholdsrik dag.
Velkommen til en inspirerende ettermiddag og kveld!
Hebraisk bibelmanuskript fra ca. 1300 (Cervera, Spania)
Rollag og Veggli misjonsforening har møter i Kirkestua i Rollag. Møtene begynner kl. 12.00 med lunsj. Alle er velkommen.
Datoer høsten 2025: Torsdag 4. september Torsdag 2. oktober Torsdag 6. november
Lørdag 6. desember er det julemesse i Kyrkjestugu kl. 12.00.
BORTGANG
Rollag
19.06. Ivar Traaen f. 1935
27.06. Birgit Kravik f. 1933
Veggli
26.07. Sigrid Kleiv f. 1925
03.08. Erik Bakke f. 1943
Timebasert stilling knytta til renhold og enkelte andre
driftsoppgaver i Rollag kirkestue og Rollag og Veggli kirker
Vi søker etter en engasjert person som er glad i kirka og som ønsker å være med å gjøre den til en viktig del av bygdas og innbyggernes liv.
Vi trenger å knytte til oss noen som blir en del av staben vår og som kan avlaste oss i forhold til disse arbeidsoppgavene:
• Renhold og rydding etter aktiviteter i kirkestua og kirkene våre
• Oversikt over og innkjøp av forbruksvare
• Vikar for kirketjener
• Øvrig forefallende arbeid etter avtale med kirkevergen
Søknad: Send din søknad og CV til os543@kirken.no innen 1. oktober 2025. For spørsmål om stillingen, kontakt kirkeverge Øyvor Sekkelsten, på 476 63 292.
Konfirmantjubileum 2025
Fra konfirmasjon i Veggli tidlig på 60-tallet. Foto: Rollag fotoarkiv.
Tårnagentsøndag
i Veggli kirke 9. november
Rollag og Veggli menigheter inviterer til konfirmant-jubileum i Veggli kirke søndag 26. oktober kl. 11.00 (Husk å stille klokka!)
Er du 50-, 60-, 70- eller 80-årskonfirmant i år, ønsker vi veldig gjerne å ha deg med!
Etter messen samles vi til sosialt samvær på Veggli vertshus. Hver enkelt betaler selv for det man spiser. Vi håper å se deg der!
Spørsmål og påmelding innen fredag 17. oktober til sognepresten, epost ao663@kirken.no eller telefon 45 61 65 32.
Går du i 2. eller 3. klasse? Går du med en detektiv i magen? I så fall trenger vi deg til å være med å løse oppdrag og mysterier i kirka!
Vi møtes kl. 12.00 og begynner dagens detektivjakt. Vi skal utforske hemmelige rom og mørke kroker i den 150 år gamle kirken. Vi blir med på Tårnagentmesse sammen med Nume TweenSing kl. 14.00. Det blir boller og saft etter messen. Klarer agentene å løse alle mysteriene er det selvsagt utlovet en dusør.
Håper å se mange detektivspirer i kirka 9. november! Påmelding til sokneprest Audun Opland på epost ao663@kirken.no eller telefon 45 61 65 32 innen 2. november.
Setermesse på Bjønnhølet
Sjelden har vi vært heldigere med været på Bjønnhølet enn nå i år. Siden det var den ukrainske nasjonaldagen, hadde Oleksandr funnet frem flere nydelige ukrainske stykker som han spilte for oss. De melankolske tonene fra trekkspillet blandet seg med fuglesangen og suset gjennom furutrærne på en måte som sent vil glemmes. Messen på Bjønnhølet er alltid en påminnelse om hvordan tidligere generasjoner har arbeidet og slitt for livsoppholdet. Det er få spor igjen av seterdriften, både her og ellers i Numedal (med noen hederlige unntak). En av dem som åpner et vindu for oss mot en svunnen tid er Levor Lindaas (f. 1885 i nedre Hanseplassen). Han har skrevet om hvordan han opplevde å være på setra som guttunge, i heftet husmannsminner fra Rollag (1967) og vi gjengir her noe av det han har skrevet.
Jonsok flyttet mor til seters. Somme tider i fellesskap med Margit Hanseplass-øvre eller Torgunn Brattenberg, og av og til bare for egen regning. Da tok mor med alt sitt eget fe, og dertil leide hun fe fra andre så det ofte kunne ble 15-20 naut og 5060 sauer. Leien for mjølkekyr ble betalt med smør, ost og prim og var følgende: For en vårbær ku 2 pund smør, 2 pund ost og 2 pund prim. For en vinterbær ku 1,5 pund smør, 1,5 pund ost og 1,5 pund prim. For en høstbær ku 0,5 pund smør, 0,5 pund ost og 0,5 pund prim. 1 pund = 6 kg.
Dette var så faste takster at det aldri var noen akkordering. Det var sikkert eldgamle takster og gjaldt for hele Numedal. For ungdyr hadde mor kr. 1,50 pr. stk, og for sau 40 øre pr. stk. for gjeting og pass. Eierne hentet selv sin setermat. Den setermat som ble mer enn de fastsatte takster, var den lønn som mor hadde for å lage setermat for de forskjellige fe-eiere. Målet med seterstellet var for mor og far å skaffe en ekstra forsyning av setermat til støtte for matforsyningen i en lang vinter, og dessuten levde vi høyt på setermat om sommeren.
Var forholdene ‘travarle’ – plundrete – heime, så var det nok heller verre på setra. Da ble familien delt. Far og en eller to av de større ungene var heime for å onne og lauve. Mor hadde de minste med på setra, pluss en større unge til hjelp med gjeting og slikt. Om sommeren ble det husholdning på to steder, og vi måtte dele i to det utstyret vi hadde til matlaging og slikt.
Alle kyr ble tatt med til seters, og for at de som var heime skulle ha mjølk til grauten ble det før jonsok satt bort mjølk til det bruk. Den ble fylt i en stor holk på stabburet og sto der og var til bruk til slutten av august. Da var den temmelig sur og drøy i bruk. Men den ble supplert med mjølk fra setra rett som det høvde.
Slik kunne det se ut på setra i gamle dager. Dette er Arne Åmot på Votndalen seter, 1938. Rollag fotoarkiv.
Kosten på setra var ikke slik som heime. Flatbrød var den vanlige brødmaten. Graut ble nesten ikke brukt. Å sette gryta i glohaugen og koke der var for tidkrevende og vanskelig selv i den tid.
Nei, det var setermat, ost, dravle – en slags hvitost – og prim, søt og sur prim. Den siste var vi alt for kresne til å bite i om sommeren, det var først ut på etterjulsvinteren at surprim virkelig var god kost. «Jomme» - rømme – fikk vi, men ikke ubegrenset. Smør åt vi uten restriksjoner, og setersmøret var noe for seg sjøl, gyldengul kjølig farge og med små duggperler på. Og med en smak og aroma som bare setersmør kan ha.
I slutten av september flyttet vi heim fra setra. Og når vi flyttet heim, flyttet ‘huldrefolket’ inn. ‘Huldrefolket’ – særlig jentene – var staselig kledd, med fargerike drakter og overdådig med søljer av gull og sølv. Og så hadde de en prektig bøling av store brandete kyr. Kyrne hadde fine bjøller med sølvbeslått klave.
‘Huldrefolket’ hadde sin setersesong fra slutten av september til jonsok. Og selv om ‘huldretroen’ var noe svekket, ville ingen ta risikoen på å fornærme ‘huldra’ enten ved å flytte for tidlig til seters eller å forlenge sesongen ut over vanlig tid.
Bibelkurs høsten 2025
Kirkemøtet i Nikea
Ikon av konsilfedrene fra Nikea, med keiser Konstantin i midten. Kilde: Wikimedia Commons.
Kirkemøtet i Nikea i det Herrens år 325 - - - var det ikke der man vedtok at kvinnene ikke hadde sjel? Eller var det kanskje der man bestemte at Jesus var Guds sønn? Har Dan Brown rett i det han skriver i DaVinci-koden, at Nikea «utelot de evangeliene som omtalte Kristi menneskelige trekk», og sørget for at de «tidligere evangeliene ble forbudt, samlet inn og brent»? Stemmer det kanskje, som Arnulf Øverland hevdet, at på dette kirkemøtet ble «Den ‘Hellig Ånd’ vedtatt med nokså knepen majoritet»? Det er i år 1700 år siden kirkemøtet i Nikea. Dette kirkemøtet var virkelig en svært viktig milepæl i kirkens historie. Men ikke av de grunnene vi leser om i DaVinci-koden.
I en serie på fire kurskvelder vil vi i høst gå inn i hva som egentlig skjedde i Nikea i 325. Videre vil vi se nærmere på det viktigste resultatet av dette kirkemøtet: Den nikenske trosbekjennelsen. I Den norske kirke brukes den spesielt på høytidsdager. Dette er den mest universelt anerkjente trosbekjennelsen i kristendommen. VI får bl.a. høre om: Keiser Konstantins rolle, håndgemeng mellom kirkefedrene, bruken av gresk filosofi for å forklare Jesu identitet, og 'snikinnføringen' av et skjebne-svangert tillegg som skulle føre til full splittelse mellom øst- og vestkirken.
Siden vi gjennomgår de tre leddene i trosbekjennelsen, blir kurset også en generell innføring i kristen tro. Det passer med andre ord for alle som ønsker å vite mer om hva kristendom handler om, eller få et mer bevisst forhold til kristen tro og tradisjon.
Fra vårens bibelkurs:
OVERSIKT OVER KURSKVELDER:
8. oktober kl. 19.00:
Hva skjedde egentlig på kirkemøtet i Nikea i år 325?
15. oktober kl. 19.00:
Vi tror på én Gud, den allmektige Far
22. oktober kl. 19.00:
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus
29. oktober kl. 19.00:
Vi tror på Den hellige ånd
En tvilers opplevelse av Johannes åpenbaring
Jeg er ikke en trofast kirkegjenger. Hvorfor valgte jeg da å akseptere invitasjonen fra sokneprest Audun Opland til firekvelders gjennomgang og samtale om åpenbaringen? Svaret er nysgjerrighet. Jeg hadde ved en tilfeldighet kommet over en artikkel om bibelens siste bok - Johannes åpenbaring. Spørsmålet mitt ble naturlig nok - hva står det i den boka? Med vismannen Audun Opland ble dette til svært interessante og spennende samlinger. Hvorfor? Svaret ligger i de mange merkelig formuleringer i teksten, som: Åpenbaringen belyser verdens undergang. Hvordan syndere straffes på den mest brutale måte: Kastes i sjøen som brenner med ild og svovel. Dyr av mange slag: Drage, slange, leopard, lam og hest. Døden rir på sin gule hest over en firedel av jorden med makt til å drepe i tusen år. Som kan knyttes direkte til dagens virkelighet hvor døden rir i Ukraina og Gaza for å nevne noen geografiske områder. Bruk av tall er utbredt og skaper interesse. Tallet 7: Den syvende dagen ble helliget, søndag. Tallet 3: Treenigheten. Tallet 12: Israels 12 stammer. 666 symboliserer det onde. Tallet 12 danner ellers grunnlaget for tallet 144 000, som er det antallet åpenbaringen beskriver som de menneskene på jorden som er uten feil og som frelses.
Helge Jensen
Åpenbaringen i sin helhet oppleves som både skremmende og spennende. Det er fort gjort å knytte utsagn i bibelens siste bok til verden i dag. En urolig verden hvor rytteren på den gule hesten aksepteres både i Russland og Israel. Helge Jensen
«Hellig døgn» i Rollag kirke
Tidebønnene har siden 2021 vært en del av olsokfeiringen i kirka vår her i Rollag. Tidebønner er bønner og lovsanger som følger bestemte tider i døgnet, egentlig del av kristen bønnetradisjon, spesielt i klostrene.
Det «hellig døgnet» i kirken er noe helt spesielt å få være med på. Vi sitter stille sammen, i kirken, foran altertavlen med lysgloben midt iblant oss og et bønnehefte med bibeltekster, bønner fra Salmenes bok og bibelske hymner i hånda. Vi leser bønnene sammen, som veksellesning, hører bibeltekster (dagens) og synger salmer. Å be høyt på egenhånd og finne de rette ordene syns jeg
kan være vanskelig, derfor passer denne formen for bønn så bra for meg. Kroppen faller til ro og tankene kan hvile. Trenger ikke tenke på alt en burde be for, bønnene er bedt før. Alt vi bekymrer oss for, alt vi er redde for, alt vi kan takke for, har mennesker vært igjennom før og tatt med i sine bønner til Gud, i generasjoner. Det jeg syns er så fint ved tidebønnene, er aller mest å be høyt sammen med andre. Gudstjenestene har noe av det samme, det er godt å være der. Men også døgnrytmen med tidebønner gjør noe med en, disse avbrekkene med bønn og tid til hvile og ettertanke, gir fred i sjel og sinn, og energi til tiden imellom.
Jeg har to favorittkvinner i bibelen, Marta og Maria, veldig forskjellige. Jeg pleier å identifisere meg mest med Marta, men er kanskje søkende som Maria. Gjennom det hellige døgnet følte jeg at jeg kunne kjenne meg igjen i dem begge.
Det var flere som deltok i tidebønnene gjennom «det hellige døgnet», på en eller flere, og noen gjennom hele døgnet. Vi var enige om at det fellesskapet vi hadde delt var både godt og fint. Kanskje burde vi unne oss et «hellig døgn» iblant.
Tekst: Åse Bergan. Foto: Audun Opland.
‘Numedalsleden’ erklæres åpnet
Varaordfører Wenche Torvund var med på årets pilegrimstur i middelalderuka, og hun fikk æren av å åpne den merkede tur-ruten som går fra Veggli kirke til Rollag kirke. Vi gjengir her noe av Wenches tale til åpningen av tur-ruten: Tradisjonen tro arrangerer et av kirkekontorene i Numedal pilgrimsvandring i Middelalderuka. Årets vandring går mellom Veggli kirke og Rollag kirke, langs nye og gamle ferdselsårer. I middelalderen var de fleste pilgrimer religiøst motivert. I dag er det mange ulike grunner til at folk legger ut på pilgrimsvandring. Et ønske om å senke farten, være tett på naturen, gode turveier, møter med andre mennesker og kulturhistorie og ikke minst å møte seg selv.
Norge har 9 offisielle pilgrimsruter som leder mot Nidarosdomen i Trondheim. Rutene starter i ulike deler av landet, og følger i hovedsak gamle historiske veifar. Drømmen om å kunne få en offisiell pilgrimsled gjennom Middelalderdalen, Numedal, har levd ei stund. Alle vandringene som har vært gjennomført mellom kirkene i dalen de siste 10-15 åra, viser at det finnes et potensiale for en slik drøm. I 2023 søkte derfor fellesrådet og Rollag kommune Viken fylkeskommune om tilskudd til å rydde og merke kulturhistoriske veifar, ferdselsårer og pilgrimsleder i Rollag. Svaret var positivt med følgende begrunnelse: «Den omsøkte ruta overlapper stedvis med Nordmannsslepa, og har med sitt utgangspunkt i Veggli potensiale til å knytte denne delen av kommunen sammen Rollag kirkegrend og de dynamiske miljøene rundt bygdetunet, Laktervedveien og Middelalderskogen.»
Sommeren 2024 blei Nordmannsslepa fra Veggli sentrum til Slepeskaret merka og åpna som en av Norges 17 historiske vandreruter. Første del av dagens vandring er sammenfallende med Nordmannsslepa og kulturstien i Veggli. I år åpner vi altså pilgrimsleden mellom Veggli og Rollag kirke.
FOSSAN SKOGSDRIFT A/S
Vi gir fast forhåndspris på hogging, kjøring og eventuell graving.
Hellik Fossan
Tlf. 41 44 14 43/ 32 74 70 20
Liv’s Salong
Veggli
Tlf. 32 74 60 03
VEGGLI AUTO AS
Numedalsvegen 5933, 3628 Veggli
Tlf: 91349820
E-post: veggli@st.yx.no
Følg oss gjerne på FB
3628 Veggli
Tlf. 32 74 61 41
Karis
GLASS & KERAMIKK
i Veggli sentrum.
Tirsdag - fredag 10-17. Lør. 10-15. Søndag og mandag, ring for avtale tlf. 932 93 568
God hjemmelaget mat • Catering • Selskaper • Minnestunder • Møtelokaler • Overnatting
Tlf. 32 74 79 00 • www.veggli-vertshus.no
Disse stedene har teleslyngeanlegg og er tilrettelagt for rullestolbrukere:
Søre-Svene Grendehus, Svene kirke, Flesberg kirke, Flesberg menighetshus, Lyngdal kirke
Gudstjenester i Flesberg
Søndag 21. september
Svene kirke kl. 11.00
Høsttakkegudstjeneste
Sokneprest Ingunn Torsrud og trosopplærer Siw Christine Bodahl Pilegård. Utdeling av 6 årsbok til 1. klassingene.
Søndag 5. oktober
Flesberg kirke kl. 11.00
Gustjeneste
Ingunn Torsrud prest Andreas Buhaug organist 70 års konfirmanter deltar.
Søndag 12. oktober
Svene kirke kl, 11.00
Gudstjeneste med dåp
Ingunn Torsrud prest Oleksandr Lypchuk organist.
Søndag 19. oktober
Lyngdal kirke kl. 11.00
Gudstjeneste
Ingunn Torsrud prest Oleksandr Lypchuk organist
Søndag 2. november
Svene kirke kl. 18.00
Allehelgensmesse
Ingunn Torsrud prest Oleksandr Lypchuk organist. Ønskesangen fra kl. 17.00
Slekters gang
DÅP
Flesberg
29. mai Mali Aukrust Fosen, døpt på Haugen Friluftsområde
29. juni Jørgen Bekkevang Køhler
Ole Edvard Mortenson Lundteigen
Svene
15. juni Mia Grov Knutsen
10. august Walter Hagen Klippenberg, døpt i Kongsberg kirke
VIGSEL
Lyngdal
14. juni Wenche Lauvlid Hoverud og
Joakim Hoverud
9. august Maria Sønåsen og Amund Svensrud
Svene
21. juni Maren Gevelt Rasmussen og Håkon Stølen
Prestegården
2. august Ingeborg Elise Buvald og Arnfinn Bogstrand Ørsland.
Søndag 9. november
Svene kirke kl. 11.00
Familiegudstjeneste
Ingunn Torsrud prest
Oleksandr Lypchuk
Lys Våken barna og
Siw trosopplærer deltar.
Søndag 16. november
Lyngdal kirke kl. 11.00
Gudstjeneste
Ingunn Torsrud prest Andreas Buhaug organist
BORTGANG
Flesberg
23. mai Randi Marie Solem f. 1950
31. mai Harald Solum f. 1941
7. august Liv Rustand f. 1946
Svene
14. juli Anna Marie Garås f. 1926
Lyngdal
18. juli Kari Borge Aasen f. 1944
22. juli Karen Valborg Vatnebryn f. 1932
Høsttakkefest og utdeling av 6-årsbok
Søndag 21. september feirer vi høsttakkefest og utdeling av 6-årsbok i Svene kirke
Velkommen til familiegudstjeneste denne søndagen, en liten festgudstjeneste. Vi feirer 6-åringene i bygda vår, og de får utdelt hver sin bok.
Vi feirer en tradisjonell takk for årets avlinger og andre gode ting. Dette har blitt gjort i Den norske kirke siden 1899, og vi i kirkene i Flesberg, Svene og Lyngdal pynter kirka med frukt og grønt fra årets avling, og vi har vært ute og plukket blomster. Etter gudstjenesten klokken 11.00 serveres det litt bakst, frukt, saft og vann, kaffe og te.
Velkommen til alle 6-åringer, også om du ikke er døpt, velkommen med familie og venner! Velkommen til dere alle!
Babysang i kirkene i Flesberg, Svene og Lyngdal
Vi starter opp mandag 22. september og vil holde til på Menighetsstua i Svene annenhver mandag.
Velkommen! Vi gleder oss til å synge kjente og kjære barnesanger, og det vil bli servert kjeks, saft, vann, te og kaffe. Ta gjerne med matpakke.
Alle er velkommen til å være med på babysang. Vi har pappa som kommer med baby, bestefar er med eller kanskje barnet ikke er døpt? Vi gleder oss til å se dere!
Ta kontakt med menighetspedagog for spørsmål: E-post: siw.christine.bodahl.pilegard@flesberg.kommune.no eller telefon 94169161
Vi inviterer barn i 5. og 6. klasse til å overnatte i Svene kirke. Det nye kirkeåret starter ved 1. advent og vi i kirka markerer dette ved å være lys våkne, både ovenfor Gud og hverandre. Vi hører på litt bibelhistorie, vi utforsker kirken, lager skuespill, spiser taco, skravler med hverandre, ser film og vi leker. Vi lærer også Lys Våken sangen som vi alle sammen synger på gudstjenesten på søndag klokken 11.00. Da håper vi at mange familiemedlemmer og venner kan komme til gudstjenesten å høre på oss.
Sove over i kirken er både spennende og gøy. Søndag morgen spiser vi en god frokost før gudstjenesten. Invitasjoner blir sendt ut slik at vi vet hvor mange som kommer, og om det er noen hensyn å ta vedrørende mat/drikke og annet.
Alle er velkommen, og har du en venn som ikke har fått invitasjon så gi beskjed til oss i kirka. Kirkekaffe med boller og frukt etter Lys Våken gudstjenesten på søndag. Velkommen! Vi gleder oss!
Ta gjerne kontakt med menighetspedagog på e-post: siw.christine.bodahl.pilegard@flesberg.kommune.no eller telefon 94169161 for spørsmål.
Menighetshusbasaren 2025
Lørdag 8. november kl. 11.30
Nå er vi i gang igjen og planlegger basaren på Menighetshuset. Vi håper mange er i gang med å produsere gevinster. Det har allerede kommet inn noen fine håndarbeider og ting slik at vi kan starte opp loddsalget.
Du kan kjøpe lodd med VIPPS til menighetshuskontoen 815970 merket «lodd» og sende SMS til Anne Marie tlf. 90 54 11 09 eller Solveig tlf. 91 54 39 46 med beskjed om hvem loddet skal skrives på og hvor mange lodd du kjøper. Vi sørger for å skrive navnet inn i loddbøkene. Loddene koster 10 kr pr. stk. og kan også kjøpes på kirkekontoret. På basardagen blir det tradisjonelt opplegg med salg av ertesuppe og loff, kaffe og kake, bord-rebus, «tippebøtte» og litt underholdning. Trekning kl. 14.00. Velkommen til en hyggelig dag på menighetshuset i Flesberg!
Har du en gevinst å gi til basaren, er vi svært takknemlige. Gevinster kan leveres på Menighetshuset 16., 23., 30. oktober og 6. november mellom kl. 11.00 og 14.00, eller fredag 7. november fra kl. 17.00 - 19.00. Gevinster kan også leveres på menighetskontoret på Lampeland i åpningstiden.
Styret for Menighetshuset
Kom gjerne fra klokken 11.30 for å finne plasser.
Kirkerotteteater
i Kongsberg kirke
Vi i kirkene i Flesberg, Svene og Lyngdal inviterer også i år sammen med Kongsberg kirke og kirkene i Sandsvær, til en gøyal lørdag ettermiddag 18. november fra kl. 12.00 til kl. 13.30.
De to kirkerottene Vesle og Fredo besøker kirker over hele landet med teaterforestillinger spesielt for barn mellom 3 og 6 år, men den passer for alle barn og familier. Kirkerotteteateret turnerer med et nytt stykke hvert år, og forestillingen varer i ca. 35 minutter. Etter forestillingen serverer vi boller, saft og vann, kaffe og te.
Det koster ingenting å være med, men det vil være mulig å gi en gave til barne- og ungdomsarbeidet til kirkene på Vipps. Vipps nummer til kirkene i Flesberg, Svene og Lyngdal er 520366 og merkes med trosopplæring.
Ta kontakt med menighetspedagog på e-post: siw.christine.bodahl.pilegard@flesberg.kommune.no eller telefon 94169161 for spørsmål.
Friluftsgudstjeneste på Haugen gård
Den 29. mai, på Kristi Himmelfartsdag, hadde Rollag og Flesberg fellesgudstjeneste på Haugen gård i Flesberg. Dette vakre friluftsområdet – med sine gamle hus og stabbur samt med en idyllisk utsikt til Numedalslågen - skapte en fin ramme for å ha utegudstjeneste i det som er friluftlivets år. Omkring 80 fremmøtte så ut til å trives denne dagen, og været var upåklagelig. Lille Mali Aukrust Fosen ble båret til dåpen, og Audun Opland holdt dagens preken. Oleksandr Lypchuk spilte trekkspill. Seniordansen i Flesberg gleda oss med dans, både i og etter gudstjenesten. Kirkekaffe ble det etterpå og mange ble værende lenge og koste seg i finværet. Alt i alt ble det et svært så vellykket arrangement, og vi kunne konstatere at Haugen gård er et fint og egnet sted å ha friluftsgudstjeneste på. Kanskje prøver vi på en gjentakelse neste år?
Vielse i prestegården
For fem år siden kjøpte Ingeborg Buvald og Arnfinn Ørsland prestegården i Flesberg. Med friskt mot har de pussa opp og restaurert stedet veldig fint. Etter hvert dukka det også opp en drøm om å ha deres eget bryllup hjemme i prestegården. Og ikke bare festen, men også selve vielsen. Dette ble gjort til virkelighet lørdag 2. august. Tunet i prestegården var pynta etter alle kunstens regler og gjort klart til bryllupsgjestene. Det var satt opp en vakker portal, med lesepult foran, dere selve ekteskapsinngåelsen skulle skje. Stativ med «kirkeklokke» var satt ut for å ringe inn til vielse. Alt var veldig stilfullt lagt til rette. Og på tross av litt regn, så ble det en vakker seremoni. Som brura sa: «Litt regn i sløret skal jo bety lykke» For prest Ingunn var det også fint få være med på en vielse ute. Stas var det nok også for guttene til brudeparet – Even og Sondre. De var selvfølgelig brudesvenner.
Hyggelig handel!
FLESBERG HANDEL AS
Tlf. 32 76 02 80 fotballtipping - lotto - odds
Totalleverandør til bygg og anleggsbransjen i Numedal.
Tlf: 32 76 03 35
Boder fra 3 - 60 m2 fra kr 295,- pr mnd.
Fløterveien 1, 3617 Kongsberg. 950 19 055
Lyngdal 91 32 66 66 / 91 62 66 66
Barnedåp
Fra Bygdearkivet Nore og Uvdal. Fotograf Knut Eidsaaen, 1940 årene.
Tømmerrenne Rødberg
Omdalen opp til venstre. Tømmerenna nedom Rødbergdammen.
Anne Grethe Myrann
Anne Grethe Myrann er kirkeverge i Nore og Uvdal. Hun har valgt salmen «Ikke en spurv til jorden».
Når sorgen er størst
Da vi mistet våre to eldste døtre, Stine og Anne Marthe, ble livet delt i et før og et etter. Sorgen var så dyp og altoppslukende at det nesten ikke fantes ord. Midt i det mørkeste, fant jeg trøst i en salme som har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt: «Ikke en spurv til jorden».
Salmen ble sunget i begge begravelsene. Den ble et stille vitnesbyrd om at vi ikke er alene, selv når vi står midt i det ubeskrivelige. Den minner oss om at Gud ser oss – at ikke en spurv faller til jorden uten at det er kjent av Ham. Og hvis Gud ser den minste fugl, da ser Han også oss, når vi faller, når vi gråter, når vi mister.
I denne tiden ble min barnetro viktigere enn noen gang. Den troen jeg bar med meg fra barndommen – enkel, men sterk – ble et anker. Den ga meg noe å holde fast i når alt annet vaklet. Troen på at jeg skal få møte mine to engler igjen.
Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt uten at Gud vet om det, han som er over alt.
Tro det når stormen herjer bladløse vintertrær!
Tro det når brenning bryter over de nakne skjær!
Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står. Tro det når helt alene du med en smerte går.
Tro det når noe brister uten å vokse frem.
Tro det når noen mister det som var alt for dem!
Tro det når håp går under uten å reise seg:
Ikke en spurv til jorden! Det er et ord til deg.
TAKKEANNONSER
BURSDAG
I forbindelse med min 90-årsdag vil jeg få rette en varm og hjertelig takk til alle som gjorde dagen min så minnerik og fin. Tusen takk for gaver, blomster, telefoner og gode ord – all oppmerksomhet rørte meg.
Gudveig Myrann
BORTGANG
Tusen takk for vennlig deltakelse og omtanke i forbindelse med vår kjære Ole Kolset sin bortgang. En stor takk til Midtstugo på Flesbergtunet for omsorgsfull pleie. Takk også for minnegaven til Midtstugo på kr. 11.000.
Britt Inger, Trude og Øyvind med familier
Hjertelig takk for vennlig deltagelse, blomster, kranser, hilsener og omtanke ved vår kjære Kari Wetterhus sin bortgang. Takk til Trond prest for fine minneord. Takk også til Torill fra Midtfylket Begravelsesbyrå for all hjelp og støtte og til Sigrid for nydelig sang. Takk for minnegaven til LHL Nore og Uvdal. En stor takk til hjemmesykepleien og avd. A2 på Bergtun omsorgssenter for god pleie.
Gro Lene og Torgeir m/familier
Tusen takk for vennlig deltakelse og omtanke ved vår kjære Ivar Arnt Traaen sin bortgang. Takk til prest Audun Opland for fin minnetale og gode ord. Takk til Midtfylket Begravelsesbyrå for god hjelp. Takk for Minnegaven til Hjemmesykepleien.
Familien
Gjensyn med Dalhøgd
Rollag og Veggli misjonsforening hadde sitt siste møte før sommeren på Dalhøgd fjellkapell. Flere av foreningens medlemmer har i sin tid lagt ned betydelig dugnadsarbeid på Dalhøgd, og har mange gode minner fra stedet. Det var derfor stort å være tilbake, og ikke minst å kunne se hvor fint det er blitt pusset opp. La oss be om at "nye" Dalhøgd må bli til glede for kommende generasjoner!
Fra venstre: Lilly Brevig, Sigrid Haugen, Magnhild Torsrud, Gerd Bjørge, Gunhild Aasen, Øyvor Sekkelsten, Herbrand Haug, Ola Kaldestad og Audun Opland. Foto: Ragnhild Kaldestad.
Hjertelig takk for all vennlig deltakelse, besøk, kranser, blomster, telefoner, meldinger og gode tanker i forbindelse med vår kjære Arvid Jensen sin bortgang. Takk til Silje Marie, prest, for fin tale. Takk til Torill i Midtfylket Begravelsesbyrå for all god hjelp og støtte. Takk til Gunvor Raaen for nydelig sang. Tusen takk for minnegaven til Uvdal Helselag. Stor takk til Bergtun omsorgssenter for god pleie.
Med vennlig hilsen Mary m/fam.
Tusen takk for all vennlig deltagelse og blomster til Kari Borge Aasen sin begravelse. Tusen takk for all omtanke og blomster til oss i familien.
Med vennlig hilsen familien.
TAKK
Hjertelig takk for pengegaven på 7700 kr. som ble gitt til Uvdal helselag etter Arvid Jensen sin bortgang.
Hilsen Randi Jensen
Blomster - Gaver - Interiør
Våre faglærte blomsterdekoratører hjelper deg med forslag og idéer til alle anledninger.
Tlf. 32 76 11 77
Bestill blomster på www.numedalblomster.no
Vi bringer blomster med bil eller buss i hele Numedal.
Vegglisenteret, 3628 Veggli
UTSTILLING
Bergerveien 2F, 3075 Berger (gml. posthuset)
Med lang erfaring er vi deres leverandør av: • Monumentservice,
• Gravmonumenter
• Navntilføyelser
Ring for avtale Stig Magnus tlf. 92 44 08 01 post@stein1.no www.stein1.no
Innleveringsfrister 2025
Nr. Frist Kommer i postkassa
1 15. januar Uke 6
2 19. mars Uke 15
3 23. mai Uke 25
4 27. august Uke 38
5 5. november Uke 48
Takkeannonser og møteplassen
Takkeannonser koster 60 kr pr. påbegynte linje. Annonser på Møteplassen koster 200 kr for 1/6-side. Husk å angi hvem regningen skal sendes til. For tilbud på andre annonser, kontakt redaksjonen.
Har du husket giroen?
Abonnementspris 2025: kr 250,Abonnementspris utenfor
Numedal er kr. 370,-
Bankkonto: 2351 23 02939
Vet du om noen som ikke mottar Menighetsbladet, gi oss beskjed!
Kontakt redaksjonen for abonnement utenfor distriktet. Utenbygds abonnement vil bli stoppet om ikke betaling er mottatt. Husk derfor å angi navn!
Redaksjon:
Audun Opland, tlf. 456 16 532
Åse Bergan, tlf. 976 93 931
E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com
Abonnement: 250 kr
Bankgiro: 2351 23 02939
Vipps: 84902
Opplag: 3300 stk. – 5 nummer pr. år.
Utgivere: Menighetsrådene i Flesberg, Svene, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Uvdal og Tunhovd.
Avsender Menighetsblad for Numedal Rollag kirkekontor
Vrågåvegen 10 3626 ROLLAG
Den nikenske trosbekjennelse
Vedtatt på kirkemøtene i Nikea (325) og Konstantinopel (381).
Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved han er alt blitt skapt.
For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den hellige ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter Skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.
Vi tror på Den hellige ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene.
Vi tror på én hellig, allmenn og apostolisk kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden. Amen.
