Hei Magasinet

prell Søndagsskolen: S

levende ppe til

få sli Høyspent: La Gud Cellegruppen vår

er 5 år

av ett Intervjuet: Takker

Menighetsblad

2011

INNHOLD

4

Søndagskolen: Sprell levende.

5

FUEL... for ungdommer.

6

Intervjuet: takker av etter fem år.

7

Lederskifte også i styret.

8

Glimt fra Stjørdal Misjonsmenighets første tid.

9 Konfirmasjon.

Utgiver: Stjørdal Misjonskirke Ansvalig redaktør/Lederskap Lars Unstad Mirjam H. Elverum Jan Dag Rolseth

10

Høyspent, la gud få slippe til.

11

Cellegruppen vår

12

3 på 3

Redaksjon: Lars Unstad Mirjam H. Elverum Jan Dag Rolseth Ann Kristin Sollihaug

Adresse: Stjørdals Misjonskirke Havnegata 20C Postboks 142 7501 Stjørdal

Grafisk utforming: Reklamebanken Stjørdal

Kontakt: 74 82 77 06 kontor@misjonskrika.org www.misjonskirka.org

Foto: Erling Skjærvold

Hei!

Denne høsten har jeg fått være med på to store begivenheter i Stjørdal Misjonskirkes historie. Den ene var da vi i begynnelsen av november feiret tiårsjubileum for Fagerhaug kristne skole, en feiring som varte, om ikke tre, så i alle fall to hele dager til ende. Den andre begivenheten skjedde et par uker senere da menigheten i et ekstraordinært årsmøte gikk inn for å utvide skoletilbudet ved Fagerhaug oppvekstsenter med en internasjonal skole med tiltenkt oppstart høsten 2012.

elsens n n je k e b s o r t i t s ø H Den apostoliske trosbekjennelsen ble utformet av kirkefedrene allerede på 300-tallet. Men i og med at bibelens budskap gjelder til alle tider, og at Gud for evig er den samme, så er trosbekjennelsen like høyaktuell i dag. Med dette som bakgrunn, har lederskapet i Misjonskirka valgt å la nettopp trosbekjennelsen gå som en rød tråd gjennom høstens prekener og frem til litt over jul.

Hvordan kom de så på denne tanken. Jo den falt rett og slett ned i hodet på meg en dag jeg gikk hjem fra kirken, forteller Lars Unstad.

Trosbekjennelsen er samlende for kirker og kirkesamfunn i hele verden. Vi deltar kanskje i trosbekjennelsen på søndag, uten alltid så nøye å tenke over hva vi uttaler. Vår tanke med å la trosbekjennelsen være tema for så mange gudstjenester, er å utfordre lytterne til å tenke over hva trosbekjennelsen betyr for mitt liv, og hvilken innvirkning den har, eller kanskje bør ha, på min hverdag.

Gikk man ut og spurte folk hva det

tegn

vil si å være en kristen, så tror vi at vi ville endt opp med en rekke forskjellige svar. Noen korte og enkle, mens andre ville vært mer reflekterte og dype.

Trosbekjennelsen er sentral, og inneholder det mest essensielle i vår kristne tro. Dette er evige og uforanderlige sannheter, som ikke er til å rokkes ved. De har overlevd alle utfordringer i snart 1700 år, og bygger på troen på den treenige Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, og på Jesu` død og oppstandelse.

Trosbekjennelsen formidler hvem Gud er, og dette er nettopp hva vi også ønsker å formidle med dette menighetsbladet, forteller Lars, Mirjam og Jan Dag. - Menigheten skal være et fyrtårn. Vi er stolte av vår tro, og av Jesus, og vi ønsker at Stjørdals befolkning skal oppdage og oppleve at vi virkelig har noe å tilby dem.

Hvorfor satser en kristen menighet på skole på denne måten? Er ikke skole og opplæring det offentliges ansvar? Hvis vi går tilbake i Europas historie noen hundre år, vil vi se at skole, opplæring og undervisning, sammen med omsorg for de syke, svake og fattige, var noe som var en selvfølgelig del av den kristne kirkes liv og virke. De første skolene, sykehusene og universitetene som ble startet i Europa ble startet av kirken, som oftest representert gjennom klostrene. Skole er derfor ikke noe fremmedelement for en kristen menighet, heller tvert imot!

Fagerhaug kristne skole har i sin visjon fire bærende elementer: Kjærlighet til Gud. Kjærlighet til seg selv. Kjærlighet til andre. Kjærlighet til kunnskap. De tre siste kunne ha vært adoptert av hvilken som helst skole, men det som gjør Fagerhaug kristne skole til noe unikt, er det første elementet, som er bærende for alle de andre: Kjærlighet til Gud. Som kristen menighet og skole mener vi at bare i den grad et menneske har funnet sin egen identitet i en relasjon til sin Skaper, vil det være i stand til fullt ut å finne sin identitet i forhold til seg selv, i forhold til andre og i forhold til kunnskap om den verden som er Guds skaperverk.

Men hvorfor ikke nøye seg med en kristen skole? Hvorfor internasjonal skole?

Helt fra den kristne menighets fødsel har den hatt et fokus ut over seg selv.

Jesu misjonsbefaling til disiplene hadde et internasjonalt perspektiv. Det gjaldt alle mennesker i alle land til alle tider.

Navnet misjonskirke forplikter. Å starte en internasjonal skole er å ta vare på dette perspektivet og ta det på alvor. Å starte en skole for de av våre innbyggere som på en eller annen måte har internasjonal tilknytning, er å si: Velkommen til oss. Vi verdsetter det dere har med dere, og vi vil hjelpe dere, både til å integreres, og til å ta vare på det dere har på best mulig måte.

Lars Unstad

Å P N BAR E L O K S S G SØNDA

det opplegg for hele På Misjonskirka er ettermiddag. familien på søndag rter Minikirken fra Klokken 17:00 sta en fra 5 år til 3.

1 – 4 år, Barnekirk . fra 5. til 7. klasse klasse og Tweens ll re Sp r g som hete Vi følger et oppleg holder bibelhistone in levende. Dette t dette og mye spen rier, samtaler rund n ha a hv Jesus og nende. Vi lærer om gen på barnehage da er betyr for oss i hv r kjempefine reflekog skole. Barna ha

e og det er spennend sjoner rundt dette de ed re sammen m for oss voksne å væ n vi har sammen de ulike gruppene. Ti å og store koser seg. går fort og både sm nden er det aktiv Etter samlingsstu g in rm r eksempel fo itetsstund med fo det juleaktiviteter. eller dans. Før jul er avslutter er det Når søndagsskolen for hele familien i kveldsmat og kaffe Misjonskirkas kafe.

re på søndagsskolen Vi har plass til fle hjertelig velkomog ønsker nye barn men! kolearbeiderne Hilsen søndagss Misjonskirka.

på

T FUEL.

UNGDOMSARBEIDE

e ungdomsardriver et spennend e irk sk on isj M al 8.klasse og Stjørd . Målgruppa er fra EL FU r lle ka vi m beid so ungdom, med er et møtested for te et D . de en gå re ut vide kan få ha et er at ungdommer sk øn EL FU i Vi . ungdom i sett, få bruke få være seg selv, bl n ka de or hv d te møtes dre gode. hvor vi gjør hveran gaver og talenter og r dørene kl. 21, men vi åpne fra r ge da fre på les Vi sam t er det åpent m ønsker det. Førs so de r fo 20 . kl e av snacks allered på storskjerm, salg FA FI , ill tsp et br e ill til å sp nye. Derett til å bli kjent med he ig ul m og ke ik og dr braker løs omssalen hvor det gd un til er ov vi r ter gå dervisning og sang og musikk, un ed m eld kv EL FU gdommer på med les mellom 40-50 un m sa s vi ig nl Va le. samta fredagene.

På FUEL er det man ge ungdommer so m går fast, men også de som komm er innom av og til.

Det er et rusfritt møtested hvor voks ne er tydelig til ste de. Det som er viktig for oss som står bak FUEL er å bevi sstgjøre ungdom.

Dette skjer gjenno m undervisning fra Bibelen og det vi tror på. Målet er at de kan få bli kjent med Gud, få kjenne trygghet, at selvtill it får vokse fram, at de lærer seg respek for andre og at det t blir en kveld med mye fun & passion.

Det å bygge et ungd omsarbeid, handler mye om å bygge relasjoner sammen med andre ungdom mer. Derfor er det viktig for oss å samles på andre ul ike arenaer også, som f.eks. overnatti ngsturer, konserte r, hjemmekvelder, slalåmturer, paint ball, bussturer til un gdomskonferanser mm.

Noe som er helt ny tt, og som vi starte t med for litt siden er at ungdommer , sammen med voks ne samles på ulike lørdager i kirka til kafé, filmkveld, sp illkveld og ulike aktiviteter hvor un gdom kan få komm e og henge, bli kjent med nye, ta m ed venner. Dette vi l være kvelder som sammen med resten av det som sk jer i FUEL vil være tilgjengelig på Face book/Fuel Stjørdal.

JRR

intervjuet:

r

å Takker av etter 5 Etter 5 år som rektor ved Fagerhaug kristne skole på Skatval, har Vidar Lykkås funnet tiden moden for å si takk for seg. Skulle jeg ha fortsatt i en ordinær jobb, så ville jeg uten tvil ha fortsatt som rektor ved Fagerhaug, bedyrer Vidar Lykkås. Dermed har han gjort det helt klart, at denne avgjørelsen ikke har noe med at han ikke trives i sin jobb som rektor.

De som kjenner Vidar, vet imidlertid at det er mange ting han brenner for, og at det han kanskje brenner mest for, er den kristne menigheten. Jeg har fortsatt et stort hjerte for kristne friskoler, men har om mulig, et enda mer brennende hjerte for det å drive menighet. Dermed har Lykkås røpet hvilken tjeneste han skal gå inn i. Siden 10. oktober i fjor, har jeg og min kone Sheila, vært pastorpar for pinsemenigheten Mosaic i Trondheim, og der ønsker jeg nå å engasjere meg enda sterkere. Slik jeg opplever det, så er det alt for mange piler som brenner i feil retning for våre kristne menigheter i Norge. Vår menighet i Trondheim er en liten menighet, og den har på ingen måte noen

mulighet til å ha lønnet pastor, så inntekt må jeg på en eller annen måte, skaffe meg på annet vis.

Stjørdal Misjonsmenighet som eier og driver Fagerhaug, sa nylig ja til også å etablere en internasjonal skole på samme sted.

I den forbindelsen vil Lykkås fortsatt ha et engasjement, parallelt med ny rektor, i første omgang frem til august 2012.

Hvordan ser du på at Fagerhaug og menigheten nå favner enda videre?

Dette er en fantastisk mulighet til å gjøre både menigheten og skolen synlig i lokalsamfunnet, og det er så absolutt en mulighet som jeg virkelig ønsker dem å lykkes med.

Er det tøffere å drive kristen skole i dag, enn det var for 5 år siden?

Egentlig ikke. Rammebetingelsene under den rød-grønne regjeringen har vært svært så stabile.

Hvordan vil du se tilbake på dine 5 år ved Fagerhaug?

- Vi har vært velsignet med fantastiske unger og hyggelige foreldre. Samtidig har vi vært heldige med våre ansettelser.

Av de 25 som jobber ved skolen i dag, er 20 ansatt i løpet av min tid som leder. I tillegg har jeg opplevd Misjonskirka som en engasjert eier, som både ber for skolen og som også stiller spørsmål til rektor.

Lykkås legger ikke skjul på at skolen har lyktes også resultatmessig. Ved 10. klassetrinn har gjennomsnittskarakteren de siste 4 årene, ligget på over 5. Og da snakker vi om eksterne sensorer og karaktergivere.

Det den avtroppende rektoren imidlertid sitter igjen med som de sterkeste minnene fra årene ved Fagerhaug, er i følge ham selv, enkelthistorier som omhandler hele familier som har fått tatt i mot Jesus som sin Herre og Frelser. – Jeg har lagt vekt på å være tydelig og frimodig, for vi kan ikke tone ned grunnen til at vi er her.

Jesus har nemlig kalt oss til å være lys som skal skinne i mørket.

Arne-Bjørn Fossen.

Lederskifte også i styret I samme åndedrag som Stjørdal Misjonskirke har besluttet å etablere internasjonal skole, og Fagerhaug skal få på plass ny rektor, så har Fagerhaug Oppvekstsenter (FOS) også fått ny styreleder.

Jan Elverum har sittet i styret for Fagerhaug helt siden starten for 10 år siden, de siste seks årene som leder. I forbindelse med at Jan nå har tiltrådt stillingen som generalsekretær i Blå Kors Norge, så fant han det umulig å fortsette som styreleder ved FOS. Jan ser imidlertid tilbake på det han beskriver som veldige morsomme år i styret. – Jeg har rett og slett opplevd det som et privilegium å ha fått vært med på dette. Jeg opplever at vi har fått bidratt positivt, og gjort en svært viktig jobb for både samfunnet, familier og for menigheten.

Skolen har i følge Elverum fått mye positiv oppmerksomhet, noe han mener er fortjent. – Men jeg har veldig lyst til å fremheve at barnehagen har utviklet et fantastisk godt tilbud, på forholdsvis knappe ressurser. Tilbakemeldingene fra foreldre tstår virkelig til terningkast 6.

Ny styreleder ved FOS, er Jostein Risberg.

Han var i sin tid med i en gruppe i Misjonskirka, som utredet muligheten for en kristen privatskole, og senere i en gruppe som vedtok å kjøpe Fagerhaug.

Risberg forteller at hans hovedvisjon er at menigheten som eier, skal kunne bidra positivt ute i samfunnet. - På grunn av det svake fokuset på vår kristne kulturarv i den offentlige skolen, så ønsker vi å ta med oss det positive budskapet, som evangeliet er, ut i samfunnet. Vi går nå i gang med prosjekt 2012, og jeg ser frem til møte med alle ansatte og involverte, for å forme Fagerhaug videre, avslutter Risberg.

dal tgjøern S a r f t i e m li T G n i e Øist te tid. s r ø f s F t r e K h l ig a n d e r m jø s t tS isidjoan nd 4 1. kaM den 2011-201Av Øystein Teigen perio

re kommunesty

I første del av denne serien så vi litt på menighetens ”røtter” helt tilbake til 1857 og frem til stiftelsen den 8.april 1936. Nå skal vi se litt på den første tiden etter selve stiftelsen.

Søndagsskole Helt fra starten av menigheten ble det satset på søndagsskolen. Hans Chr. Aas var som vi har nevnt menighetens første forstander. Men har var også, som det står i protokollen, den første søndagsskoleforstander. Da Aas sluttet i 1939 overtok John Skjervold som søndagsskoleforstander og var trofast i ”stillingen” helt frem til 1957 da Mimmi Hermansen overtok. Menighetens søndagsskolearbeid har nok betydd mye for mange barn og unge i Stjørdal. Flere har fortalt om positive opplevelser fra søndagsskoletiden i ”Frimisjonen”

7 79 1 2 8 4 7 f Tl 557 6 5 1 7 9 b Mo il.com a m g Det vi kan slå fast er at nå var en ny epoke @ n e g i e .t isteinstartet i ovirksomhet innenafrikirkelig l i M Stjørdal. Menigheten skulle sette dype tv.no k @ n e g i e .t n i e spor som bærer frukt oisheltt frem til oss som lever i dag. Mange er de som gjennom denne menighets virksomhet har fått sitt forhold til Gud og mennesker i orden.

Vanskeligheter med lokale i starten Da den nye menigheten skulle begynne med egne møter, spurte de om å få leie bedehuset som da lå sentralt i Kjøpmannsgaten der Sparebank 1 ligger i dag.

Det var jo der de fleste av dem som hadde blitt frelst var vant til å gå. John Skjervold fortalte til meg at dette ønsket ble avslått av ledelsen for Bedehuset. I ettertid må vi kunne akseptere denne avgjørelse fra Bedehusets side. Medlemmene i den nye menighet hadde jo vært medlemmer i Bedehusets foreninger og nå var de medlemmer i den nye menigheten. Allerede høsten 1936 endret ledelsen for bedehuset sitt syn på den nye menigheten, og leide likevel ut huset til dem.

Menighetens første forstander I 1937 fikk menigheten sin første forstander som var Hans Chr. Aas. Han ble her til i 1939. Da overtok en ved navn Knut Rønjum forstanderstillingen og hadde den fram til 1941. Medlemmene i menigheten forsto tidlig at de måtte ha sin egen forstander, som det hette den gang.

Selv om de ikke hadde så mye å bidra med når det gjelder økonomiske midler, satset de allikevel på å ha sin egen lønnede hyrde. At de våget å gjøre dette, kan vi i ettertid slå fast, at det hadde stor betydning for den ”unge” menigheten. Det var nok avgjørende for at både medlemmene og menigheten ble bevart og fikk vokse.

Sang og musikk Helt fra starten var menighetens møter preget av mye sang og musikk. Jeg tror at dette hadde de med seg fra tiden i Bedehuset der det var eget musikklag.

Teltmøter Å vinne nye mennesker for Gud, var sentralt i menighetens liv. Det gikk ikke lang tid fra stiftelsen før menigheten fikk hit et av Misjonsforbundets telt, og startet teltmøter ved Øfsti i Hegra. Den første leder for teltarbeidet var Fru Tora Lunnan. Her må vi nevne at det helt fra starten har vært full frihet for innsats også fra kvinnene i menigheten. De sto ofte i fremste rekke og drev arbeidet fremover.

Eget møtelokale Etter å ha leid Bedehuset den første tiden, fikk menigheten leie sitt eget møtelokale i Fagertun som lå ved Kirkevegen ved porten til Værnes flyplass. Her ble det holdt faste møter og drevet søndagsskolearbeid i noen år. Men så kom krigen til Norge og Stjørdal. Tyskerne inntok Værnes og startet utbygging av flyplassen. Værnes ble da et attraktivt bombemål for de allierte styrker. Engelske bombefly utførte flere bombetokt for å ramme flyplassen og virksomheten som var økende der. Allerede i 1940 traff en av bombene menighetens lokale i Fagertun slik at huset ble rasert og ubrukelig. Nå sto menigheten uten eget lokale. Hva skulle de gjøre? Hva de gjorde kan vi komme tilbake i neste avsnitt av ”Glimt fra Stjørdal Misjonsmenighets første tid”.

I Stjørdal Misjonskirke drømmer vi om å se mennesker i Stjørdalsregionen møte og erfarer Guds godhet. Vi søker å skape arenaer hvor en kan komme nær både Gud og andre mennesker. Erfare både tros- og livsglede uavhengig hvor du er i din søken etter svar på viktige spørsmål. Vi ønsker å delta i Guds store velsignelsesprosjekt, der alle typer mennesker er inkludert. Vi har et ønske om å skape en forkultur som foregriper og gir en forsmak på det som skal komme. Derfor blant annet ber vi for syke, og tror en kan bli helbredet ved Guds inngripen. Vi er for mennesker og for livet, og prøver å bringe smakebiter av himmelen ned på jorden. Uansett om du er på åndelig leting, nettopp har begynt å tenke på Gud eller vært kristen i mange år, kan du finne et hjem i Stjørdal Misjonskirke.

Velkommen til å bli en del av Stjørdal Misjonskirke.

Ungdomstiden er en tid hvor mange er på leting. Leting etter egen identitet, leting etter å finne sin plass i fellesskapet og samfunnet, leting etter meningen med det hele. Dette innebærer for mange en løsrivelsesprosess og en ny tilknytningsprosess. I denne prosessen betyr konfirmasjonstiden mye for mange.

Hvert år konfirmeres 60.000 tenåringer i Norge. Siden de fleste tenåringer allerede har bestemt seg for å konfirmere seg, tilbyr også vår menighet konfirmasjon som en del av vårt tilbud til unge mennesker. Konfirmasjonstiden for 9. klassingene strekker seg fra tidlig høst til konfirmasjons-gudstjenesten i mai/juni. Dette er et spennende år, og gjennom det ønsker vi å få introdusere dem for Jesus og menigheten!

Året 2011/2012 er tentrosamlingene annen hver mandag. Konfirmasjonsgudstjenesten er 6.mai 2012. Det stilles ingen krav om tilhørighet til menigheten for å konfirmere seg i Misjonskirka, og du behøver heller ikke å være døpt for å konfirmere deg hos oss.

Ledere er Jan Roger Rabben (40217049) og Vibeke Tunold Unstad (97756345). Ønsker du å vite mer om dette tilbudet, ta kontakt med en av lederne.

Livets gang Livets små og store begivenheter er byggesteiner som til sammen former et menneske og dets omgivelser. Mange ting er hverdagsrutiner, men av og til skjer større ting som krever egne markeringer. Tradisjonelt har dette skjedd ved anledninger som fødsel og død, overgangen mellom barn og voksen og ved inngåelse av ekteskap. Også i Misjonskirken vil du finne slike markeringer, og i denne spalten vil vi fortelle litt om noen av dem. Ønsker du å vite mer, kan du kontakte oss ved å sende e-post til lars@misjonskirka.org eller ved å ringe 48262437 tirsdager mellom 08:00 og 15:30.

Sareptas krukke, en annerledes interiørbutikk...

Her er det veldedighet og raushet som er drivånden bak arbeidsinnsatsen, da alle hos oss jobber gratis.

Hittil har vi omsatt for 900 000 kr, noe vi aldri hadde drømt om ved oppstarten i februar 2010. Og pengene? De går til å hjelpe medmennesker. Vi har i hovedsak

Vi tar i mot gammelt og nytt smått og stort

konsentrert oss om to prosjekter: Et barnehjem i Zhmerinka drevet av ei fantastisk dame med navn Tanja, og et suppekjøkken som er under oppbygging.

Tlf. 9090 6585 | sareptas-krukke.blogspot.com

Konfirmasjon

Stjørdal Misjonskirke gjennomfører konfirmasjonsopplegget Tentro som går gjennom evangeliet og kristen tro på en dagsaktuell måte. Vi har mange kreative innslag og konfirmantene er aktivt med i opplegget. Opplegget er laget for å gjøre det enkelt for tenåringer med forskjellig bakgrunn å forstå evangeliet om Jesus, bli introdusert for Bibelens sannheter, og få innblikk i menighetens liv.

Høyspent

Vi lever i et samfunn preget av effektivitet og karrierejag. Som en motvekt til dette har vi skapt et møtepunkt som vi har kalt Høyspent. Hver torsdag kl. 19:00 kan en komme, sitte eller legge seg ned, lukke øynene og vente på Gud. Det blir skapt en ramme hvor en kan roe seg ned, lytte til rolig musikk, glemme alt som venter og la Gud få slippe til. Man kan åpne seg for Gud som alltid er der, bli fylt av Hans nærvær og la Ham slippe til. Hvis en ønsker kan en forsiktig bli lagt hendene på og bedt for. I en travel hverdag kan dette være noe som mange trenger. Det gir mulighet til å komme bort fra hverdagens slit og stress. Etter en time kan en dele hva en har opplevd og en ber for byen vår og for mennesker som har det vanskelig. Man kan også komme å få forbønn hvis man er syk eller har andre behov.

Lengter du etter å møte Gud i et varmt fellesskap kan dette være arenaen for deg.

Vi er 11 forskjellige personer i 40-50 års alderen som treffes annenhver tirsdag. Vi startet med å være en singelgruppe, men pr i dag er det flere par også. Gruppen har alltid vært åpen for nye deltagere, og det er alltid veldig spennende å ta del i forandringene i menneskers liv når de blir frelst. Dette har gitt ny glød til resten av

Er du ny i byen er dette en fin måte å bli kjent med folk på. Er du på jakt etter venner? Er du uerfaren som kristen og ønsker å vite mer?

Hør hva mennesker har sagt om hva cellegruppene har betydd for dem.

-Jeg har fått venner jeg kan dele livets sorger og gleder med.

- Jeg har opplevd en blomstring i mitt liv.

- Gud har helbredet meg.

- Andre i min gruppe ber for meg. De ber når jeg ikke orker.

- Jeg tør lettere å bruke det Gud har gitt meg.

- Jeg har fått hjelp slik at ekteskapet mitt ble berget.

- Jeg har begynt å tro på Jesus.

deltakerne, samt en mulighet til å gi råd og veiledning på veien.

Vi har fokus på å skape trygghet og tillit som kan gi gode relasjoner i hverdagen.

Det å by på seg selv og bry seg om andre har alltid vært viktig for oss, og vi har et fast innslag på gruppen hvor bønn for den enkelte blir satt av tid til. Vi flirer mye sammen og gleder oss over positive

hendelser, men kan også bruke tid på trøst og omsorg når det trengs. Fellesskapet har resultert i mange sosiale aktiviteter som utflukter med grilling i fjæra, felles 17 mai feiring, hyttetur, samt dugnader for å hjelpe hverandre. Vi ønsker at gruppen vår skal være en trygg base som gjør terskelen lavere for å delta på andre arrangementer i kirka.

Cellegruppe –

Vi som menighet har et ønske for deg; at du skal lykkes med ditt liv. Hvorfor? Fordi det er nettopp dette som er Guds ønske for deg. Allmaktens Gud vil at du skal få fullføre det som er Hans hensikt med ditt liv. Derfor gav Han oss menigheten, derfor Stjørdal Misjonskirke. Gudstjenesten, hvor alle samles for å feire det Gud er og gjør, og cellegruppene, hvor den enkelte har sin plass og funksjon, er begge viktige. Vi vil gjerne få invitere deg med i en cellegruppe. Dette er noe for alle som går i Stjørdal Misjonskirke, og andre interesserte. I cellegruppen kan man finne tilhørighet og bli sett og regnet med. En cellegruppe er en gruppe med kvinner,

74 82 05 99

Torgkvartalet

få noe mer u

t av livet

menn, ungdom eller barn, som samles minimum annen hver uke, for å dele livet sammen. Gruppen er åpen og vokser ved at nye mennesker inviteres inn i cellegruppen. Størrelsen på gruppene er mellom 5-15 personer.

Hvis du vil være med i en cellegruppe, kan du kontakte Jan Dag Rolseth, tlf: 470 78 884 mail: jan_dag_rolseth@ msn.com Fint om du kan skrive litt om deg selv, slik at vi kan foreslå en gruppe vi tror kan passe for deg.

Hva betyr Jesus for deg i hverdagen?

Christoffer Rabben:

“Jeg føler meg så trygg! Tanken på at Han alltid er der når jeg trenger Ham, beroliger meg og jeg utnytter det ganske godt også. Jeg snakker med Ham hver dag, om det bare er å si “hei Jesus!” eller å be en hel bønn. Jeg føler jeg bare kan lene meg på Ham, legge mine bekymringer i hverdagene i Hans hender og bare la Han ta seg av det.”

Hvorfor går du på Misjonskirka?

Hva betyr Jesus for deg i hverdagen?

“Jesus er en veldig god venn for meg. Kan prate med han når jeg trenger det. Kan hente trøst når jeg har det tøft. Eller så kan jeg dele alle de gode opplevelsene med han.

Det beste må nok være å vite at han alltid er der for meg!”

Hvorfor går du i Misjonskirka?

“Misjonskirka er min menighet.

Der får jeg mer av Jesus. Der kan jeg være med mange gode venner.

Det er rett og slett et trygt og godt miljø der.”

På hvilken måte får du påfyll av din tro?

“Det finnes mange måter å få mat på. Jeg kan prate med Jesus hjemme i leiligheten, lese i bibelen, høre på digg lovsang, dra på møter og få litt sterkere møter med han.

Og en av mine favoritter er litt større festivaler. Var nettopp i Tønsberg på Get Focused. Der var det rundt 2.000 ungdommer og dit kommer landets beste predikanter.

Virkelig god påfyll og være med så mange andre.”

“Kirka er mitt andre hjem! Jeg føler meg som hjemme, og det er nok der jeg hører til. Der kan jeg være meg selv, også fordi mange av vennene mine går der. Har vært å besøkt andre menigheter og ser en stor forskjell! Når jeg er bortreist savner jeg Misjonskirka.. Uka er ikke vellykket uten å gå dit!”

På hvilken måte får du påfyll av din tro?

“På Fuel er jeg ofte med i lovsangen, og jeg føler det er Guds vilje å bidra der. Det er utrolig gøy og er en kjempebra måte å komme nærmere Gud på. På møtene har vi også gode forkynnere som kan preke om ting som passer situasjonen jeg er i! Jeg er så glad for at vi har det litt gøy med Jesus også, og at møtene varierer. Vi unngår å få det kjedelig! Slik blir flere ungdommer motivert til å komme, mener jeg.”

Kassandra Wærnes:

Hva betyr Jesus for deg i hverdagen?

“Jeg har ikke ord for hva Jesus betyr for meg i min hverdag. Han hjelper meg igjennom så mye, og er der for meg uansett hva. Jeg har aldri trodd på Jesus før, men herlighet hvor takknemlig og glad jeg er for at Jesus har kommet inn i livet mitt.”

Hvorfor går du i Misjonskirka?

“Jeg går i Misjonskirka for å tilbe å lovprise vår herre Jesus og for å få mer av Jesus i mitt liv.”

På hvilken måte får du påfyll av din tro?

“Angående min tro, og for hvordan jeg skal få mer “påfyll” som du spør om, så velger jeg å prioritere bibelen noen minutter hver dag, for å lese og få mer av det jeg tror på og vil ha mer av. Jeg går også på møter i misjonskirka, og deltar i veldig interessant og en lærerrik bibelgruppe.”

Reklamebanken

Joel Kilen: