Stjørdal Kommune Årsmelding 2013

TIL INFORMASJON

ÅRSMELDING

2013

Byggestart kulturhuset. Barnehagebarna setter spadene i jorda

ÅRSMELDING 2013 Stjørdal kommune hadde ved inngangen til 2014 et folketall på 22683. Stjørdal kommune befester posisjonen som fylkets mest folkerike kommune. Kommunen vil med stor sannsynlighet også oppleve folkevekst i årene fremover med de muligheter og utfordringer som dette gir.

Stjørdal er en attraktiv kommune som Midt- Norges kommunikasjonsknutepunkt.

Store byggeprosjekt både i privat og offentlig regi har vært gjennomført i 2013. Åpning av firefelts E6 forbi Stjørdal og utvidelse av terminal og oppstillings plass for fly på Værnes har vært viktige prosjekt som nå er realisert. Nye store investeringer vil komme de nærmeste årene innen samferdsel på Stjørdal. Det vil kreve betydelige ressurser i kommunen å følge opp disse prosjektene som vil gi store positive ringvirkninger for næringslivet, både i byggefasen og når de står ferdige.

2013 har vært et krevende år med tøffe tak for å klare en tjenesteproduksjon som balanserer med kommunestyrets vedtatte budsjettrammer. Etter første halvår lå det an til et betydelig underskudd på driften.

Gjennom en rekke tiltak og stor innsats fra ansatte i hele organisasjonen ble det prognoserte underskuddet på den direkte drifta av kommunen betydelig redusert. Rådmannen ser store utfordringer på hvordan

2

Stjørdal som en vedvarende vekstkommune, skal møte alle kostnader knytta til investeringer og drift med de samla inntekter kommunen har til rådighet.

Driftsregnskapet for 2013 kom ut med et netto driftsresultat på 24.7mill.kr. Netto driftsresultat representer midler som ikke kan settes rett inn i drift, men må disponeres i henhold til regnskapsforskriftene.

I netto driftsresultat ligger blant annet 14mill.kr. i refusjon moms på investeringer.

Dette er midler som skal overføres til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Videre ligger i netto driftsresultat øremerka statlige midler som må overføres til bundne fond. Dette er midler som ikke kan benyttes til andre tiltak enn det som ligger til grunn for tildeling.

I revidert budsjett var det lagt til grunn en overføring til ubundet disposisjonsfond på 22mill.kr. Denne overføringen ble i avgitt regnskap redusert med 8mill.kr. Dette beløpet ble brukt til å dekke opp det negative avviket på driften. Det er positivt at regnskapsresultatet muliggjorde en styrkning av det ubundne disposisjonsfondet på 14mill.kr. Dette gir kommunen en økning i de økonomiske reservene og dermed økt i handlefrihet.

Stjørdal kommune har i 2013 foretatt investeringer på totalt 170mill. kr., mot 240mill.

kr. i opprinnelig budsjett 2013. Årsaken til det store avviket mellom opprinnelig budsjett og regnskap, ligger i at flere større prosjekt er blitt utsatt samt redusert i omfang og kostnader.

Etter en meget lang og krevende prosess kom arbeidet med kommuneplanens arealdel så og si i mål i desember 2013, med passering av målsnora i februar 2014. Arealplanen vil være et meget nyttig styringsverktøy for arealbruken i kommunen.

Sommeren 2013 startet bygginga av kulturhuset. Dette skal stå ferdig i løpet av mai 2015. Det blir viktig nå fremover å sikre økonomi til en god drift og aktivitet i kulturhuset. Dette for at kulturhuset skal bli det gode allbrukshuset for kommunens innbyggere slik intensjonen hele tiden har vært.

Det gode samarbeidet i Værnesregionen fortsetter innen stadig nye områder. Kommunene i Værnesregionen har et godt utgangspunkt for å møte de utfordringer og forventninger som staten har til kommunesamarbeid og kommunestruktur.

Rådmannen vil takke alle politikere og medarbeidere for godt samarbeide.

Kjell Fosse Rådmann

ORGANISASJONSKART Klagenemda

Kommunestyret

11 medlemmer

41 medlemmer

Komité levekår

Formannskap og Administrasjonsutvalg

9 medlemmer

11 + 4 medlemmer

Kontrollkomiteen 5 medlemmer

Komité kultur, næring og miljø

Komité plan

9 medlemmer

9 medlemmer

Trafikksikkerhetsutvalget

Eldrerådet

Ordfører Ivar Vigdenes

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Varaordfører Ungdomsrådet

Ole Sandvik

Sekretariat POLITISK NIVÅ ADMINISTRATIVT NIVÅ

Rådmann

Arbeidsmiljøutvalg

Kjell Fosse

Fagstab

Oppvekst 31 resultatenheter Astri Wessel

Organisasjonsenheten

Værnesregionen

Kari L. Øfsti

• Sekretariat • Lønn/regnskap • Barnevern • Innkjøp • IT • DMS • Legevakt • PP-tjenesten

Omsorg 15 resultatenheter Hans Frederik Selvaag

Teknisk drift 6 resultatenheter Tore Rømo

3

Hovedtall for driftsregnskap 2013 (tall i 1000 kroner)

Regnskap 2013

Rev. budsjett 2013

Regnskap 2012

Sum driftsinntekter

1 531 412

1 453 902

1 439 834

1 315 152

Sum driftsutgifter

1 475 877

1 395 912

1 379 611

1 265 785

55 535

57 990

60 223

49 367

3,6 %

4,0 %

4,2 %

3,8 %

-98 666

-101 653

-98 285

-93 434

Resultat eksterne finanstrans. i %

- 6,4 %

- 7,0 %

- 6,8 %

- 7,1 %

Motpost avskrivninger

67 759

67 759

58 564

57 262

Netto driftsresultat

24 628

24 096

20 502

13 195

Netto driftsresultat i %

1,6 %

1,7 %

1,4 %

1,0 %

Netto bruk/avsetninger

-24 628

-24 096

-10 091

-13 708

0

0

10 411

-513

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat i % Resultat eksterne finanstrans.

Regnsk.messig mer/mindre forbruk

Prosjekt

Stjørdal kommunes driftsinntekter endte opp med en samlet inntekt på 1 531,4 mill. kr. En økning på 77,5 mill. kr sammenlignet med regulert budsjett 2013. Driftsutgiftene endte opp med 1 439,8 mill. kr - en økning på 80,0 mill. kr i forhold til revidert budsjett.

Brutto driftsresultat

IT – utgifter m.m.

Utleieboliger

2013 3,0 23,0

Beredskap inkl. ny tankbil

2,3

Idrettsbygg/friområder

7,1

Rådhus tak/vindu m.m.

9,7

Driftsinntektene viser en vekst på 6,4 % fra 2012 til 2013. Driftsutgiftene inkl. avskrivninger vokser med 7,0 %. På grunnlag av dette reduseres brutto driftsresultat med 0,6 prosentpoeng fra 4,2 % av driftsinntektene i 2012 til 3,6 % i 2013.

Kirkedel kulturhus

Netto driftsresultat

Parkeringsanlegg Husbyjordet

2,1

Kommunal vannforsyning

4,9

Kommunal avløp

3,2

Netto driftsresultat endte opp på 1,6 % av driftsinntektene i 2013. Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2012, da driftsresultatet viste 1,4 %.

Renter og avdrag

Sum eksterne finanstransaksjoner utgjør i praksis netto renter og avdrag. Målt som andel av driftsinntektene er belastningen redusert med 0,4 prosentpoeng fra 6,8 % i 2012 til 6,4 % i 2013.

Resultat

Kommunens bunnlinje viser balanse.

4

Regnskap 2011

37,1

Bygg Oppv. (rehab. Kvislabakken b.hage 31,7 mill.) 36,3 Boligarealer m.m.

Kommunal vei + gatelys

12,1

17,8

Innløsning av eiendom

5,6

Andre prosjekt

8,0 172,5

Utvikling av folketall 2008 - 2013 01.01.09

01.01.10

01.01.11

01.01.12

01.01.13

01.01.14

Totalt

20 960

21 375

21 659

22 058

22 379

22 683

Fødte

252

283

275

287

261

262

Døde

152

143

168

161

149

176

Fødselsoverskudd

100

140

107

126

112

86

1 006

979

1 039

1 126

937

950

Utflytting, innenlands

761

705

866

853

823

832

Netto innflytting, innenlands

163

226

82

172

114

118

Netto innvandring

82

48

91

101

99

95

Folketilvekst siste år

344

415

284

399

321

304

Innflytting, innenlands

Regnskap - budsjett - avvik 2013 Regnskap

Rev. budsjett

Avvik

Rådmann / organisasjonsenheten

22 337

22 271

- 66

Fellesutgifter

71 428

65 811

- 5 617

Oppvekst og kultur

463 904

456 565

- 7 339

Omsorg

337 850

337 159

- 691

Teknisk drift

127 491

132 368

4 877

Politiske organ

12 541

11 769

- 772

Div. aktivitet

13 754

12 982

- 772

-1 049 306

-1 038 925

10 381

Finans

Lånegjeld

Nettoavdragene viser en klar økning i årene fra 2010. Dette skyldes store låneopptak. I 2013 økte netto avdragsutgifter med 1,1 mill.

Kommunens samlede kapitalkostnader (netto avdrag + netto renteutgifter) ble redusert fra 99,3 mill. kr i 2012 til 98,4 mill. kr i 2013.

Utvikling av kapitalutgiftene 70000

50000

60000

54 834

50000 40000

58 862

60 970

48 333

40000 30000

30000

39 566

40 402

2011

2012

37 392

32 382

20000

20000 10000

10000 0

0 2010

2011

2012

2013

Nettoavdrag i 1000 kr

2010

2013

Netto renteutg. i 1000 kr

5

KOSTRA-TALL På denne siden finner du noen tall for Stjørdal sammenlignet med andre kommuner som er lik oss.

Vi sammenlignes med kommunegruppe, Malvik kommune og alle de andre kommunene i Nord – Trøndelag for årene 2011, 2012 og 2013.

For å finne flere KOSTRA – tall for kommunen kan du gå inn på Statistisk sentralbyrå sine sider www.ssb.no/kostra.

Hva er KOSTRA?

En forkortelse for kommune – stat – rapportering og er et nasjonalt infosystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet.

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet: Kroner

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Enhet: Prosent 3,5

3500

3,0

3000 2013 2012 2011

2500 2000

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Enhet: Prosent

2,5 3,5

2013 2012 2011

2,0 3,0 1,5 2,5

2013 2012 2011

1,0 2,0

1500

0,5 1,5

1000

0,0 1,0

500

-0,5 0,5 -1,0 0,0

0 Stjørdal

Malvik

Gruppe 13

Nord-Trøndelag

-0,5

Stjørdal

Malvik

Gruppe 13

Nord-Trøndelag

Stjørdal

Malvik

Gruppe 13

Nord-Trøndelag

-1,0

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Enhet: Kroner 2000

Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet: Kroner 4000 3500

2013 2012 2011

1500

1000

2013 2012 2011

3000 2500 2000 1500

500

1000 500

0

0

Stjørdal

6

Malvik

Gruppe 13

Nord-Trøndelag

Stjørdal

Malvik

Gruppe 13

Nord-Trøndelag

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Enhet: Kroner

Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern 100000

20000

2013 2012 2011

15000

80000

2013 2012 2011

60000

10000

40000 5000

20000 0

0 Stjørdal

Malvik

Gruppe 13

Nord-Trøndelag

Stjørdal

Malvik

Gruppe 13

Nord-Trøndelag

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Enhet: Kroner

Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Enhet: Kroner 10000

60000 50000

2013 2012 2011

40000

8000

2013 2012 2011

6000

30000

4000 20000

2000

10000

0

0 Stjørdal

Malvik

Gruppe 13

Nord-Trøndelag

Stjørdal

Malvik

Gruppe 13

Nord-Trøndelag

7

RÅDMANN / ORGANISASJONSENHETEN Begivenheter 2013 • Ekstremværet Ivar • It-leder Elin Wikmark Darell valgt til Årets kommuneprofil

Opprydding på mange vegstrekninger måtte til etter ekstremværet Ivar

5

ÅRSVERK

RÅDMANN K JELL FOSSE

25,5

ÅRSVERK

ORGANISASJONSSJEF K ARI LINSETH ØFSTI

Rådmannen Rådmannens ledergruppe består av rådmannen, organisasjonssjef og de 3 etatssjefene.

Etatene og organisasjonsenheten er inndelt i enheter som ledes av en enhetsleder som har ansvar for personal, økonomi og tjenesteproduksjon ved enheten.

Rådmannen har 5 rådgivere i sin stab som skal bistå i faglige og strategiske spørsmål innen økonomi, juridisk rådgivning, planlegging, beredskap mv.

Organisasjonssjefen er rådmannens stedfortreder.

Arbeidsområde Organisasjonsenheten Organisasjonsenheten består av Enhet økonomi / personal og Enhet servicetorg/ arkiv.

Organisasjonsenheten koordinerer støttetjenester for hele organisasjonen. Dette sikrer at det blir helhet og likhet, og at man driver så kostnadseffektivt som mulig.

Organisasjonsenheten produserer i stor grad interne tjenester som skal bidra til at

8

tjenestene som ytes til innbyggerne, blir så gode som mulig. I tillegg yter servicetorget ekstern service til innbyggerne.

Resultatvurdering Enhetene i Organisasjonsenheten har medarbeidere med god og relevant kompetanse. Medarbeiderne oppdaterer kunnskaper og ferdigheter i takt med utviklingen i teknologi og med endrede rammebetingelser.

Kommunens bruk av Facebook ble rangert som den sjuende beste av landets kommuner i en undersøkelse bestilt av KS. I del to av undersøkelsen hvor brukertilfredsheten ble målt, kom Stjørdal på andreplass.

Bostøtte og startlån behandles i servicetorget. På grunn av stor pågang og flere komplekse saker, har saksbehandlingstiden økt.

Stjørdal kommune er en stor organisasjon med ca. 1700 ansatte og det er alltid mange personalsaker der enhetslederne trenger råd og veiledning fra personalmedarbeiderne.

Enheten har, sammen med representanter fra alle etater, jobbet med å få på plass en rekrutteringsstrategi i 2013. Strategien peker på noen hovedutfordringer som kommunen står overfor i årene framover for å få rekruttert riktig folk til riktig tid.

Enheten har økonomimedarbeidere som bistår enheter og etatene med budsjett og økonomistyring.

Stjørdal kommune har 46 lærlinger som det jobbes godt og systematisk med. I 2013 startet enhet økonomi og personal opp et prosjekt for å få flere i jobb. Prosjektet er spesielt knyttet opp mot ungdom som sliter med å få seg utdanning og jobb på ordinært vis.

VÆRNESREGIONEN

IT-leder i Værnesregionen Elin Wikmark Darell ble kåret til årets kommuneprofil av Kommunal rapports lesere

Stjørdal kommune har som vertskommune arbeidsgiveransvar for flere tjenesteområder i det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Værnesregionen består av kommunene Frosta. Malvik, Meråker, Selbu, Tydal og Stjørdal.

I 2013 var det åtte tjenesteområder. De områdene Stjørdal har arbeidsgiveransvar for er delegert til organisasjonssjefen.

offentlige anskaffelser.

• DMS: Værnesregionen DMS omfatter kommunene Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal.

• Forvaltningskontor: Omfatter kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal.

• Sekretariatet: Den daglige driften av Værnesregionen koordineres av sekretariatet. I 2013 besto sekretariatet av leder og rådgiver.

• PP-tjenesten: Etablert 01.04.2014 og omfatter kommunene Tydal, Meråker, Frosta, Stjørdal.

• Skatteoppkreveren: Dette er et samarbeid mellom kommunene Selbu, Tydal, Stjørdal og Malvik. Malvik er vertskommune for dette samarbeidet.

• Personvernombud: Her deltar Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. Vertskommune er Tydal.

• Barnevern: Værnesregionen barneverntjeneste er en fellestjeneste for kommunene Frosta, Meråker, Selbu, Tydal og Stjørdal. Tjenesten er organisert med kontorer i alle deltakende kommuner, med Stjørdal som hovedkontor.

• IT: Værnesregionen IT (VARIT) omfatter kommunene Frosta, Selbu, Meråker, Tydal og Stjørdal. IT er organisert på samme måte som barneverntjenesten: Hovedkontor på Stjørdal, men med lokal tilstedeværelse i de andre kommunene.

• Legevakt: Legevakttjenesten omfatter kommunene Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Legevaktsenteret er på Stjørdal.

• Lønn/regnskap: Værnesregionen lønn/regnskap er et samarbeid mellom kommunene Selbu, Tydal, Malvik og Stjørdal. Fakturamottak er lokalisert i Tydal, lønnsenheten i Selbu og regnskap på Stjørdal. Innkjøp: Alle kommunene er med i samarbeidet om felles innkjøpskoordinator i Værnesregionen. Innkjøpskoordinatoren ivaretar avtaler og håndterer

I 2013 ble samarbeidet med Panajachel kommune i Guatemala avsluttet

9

ETAT OPPVEKST OG KULTUR

Begivenheter 2013 •

Stjørdal med i ungdomsskolesatsinga

•

Ny Kvislabakken barnehage tas i bruk

•

Byggestart Kulturhuset

610,8 ÅRSVERK

693

ETATSJEF POLITISK ST YRINGSORGAN

Etat oppvekst og kultur har ansvaret for barnehage, grunnskole, kulturskole, voksenopplæring og kultur. Enheten består av 31 ulike enheter med stor variasjon i størrelsen.

Antall årsverk har vært stabil når unntas tildeling av statlige midler til 8 nye stillinger på ungdomstrinnet (Stokkan og Halsen ungdomsskoler). Dessuten har utvidelse av Kvislabakken barnehage gitt 8 nye stillinger.

Etat oppvekst og kultur har interesserte, ansvarsbevisste ansatte som bidrar til å utvikle gode tjenester til brukerne. En viktig forutsetning for barns læring og motivasjon er kompetente ledere og ansatte med høy faglig og pedagogisk kompetanse.

Det er derfor kontinuerlig behov for etter – og videreutdanning for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet.

10

KOMITÉ LEVEK ÅR, KOMITÉ KULTUR, NÆRING OG MIL JØ

ANSAT TE

Arbeidsområde

ASTRI MARIE WESSEL

Gjennomsnittlig sykefravær har gått ned, men noen enheter påpeker at høsten 2013 var slitsom med mye fravær og lav voksentetthet. Det er registrert økende antall avviksmeldinger som går på vold, trusler og utagerende atferd.

Resultatvurdering/ måloppnåelse Finansiering av barnehagene var en av hovedutfordringene i 2013, jfr Årsmelding 2012 s. 52. Lavere vikarbruk ved sykdom og annet fravær, lavere pensjonsutgifter, innkjøp av kun absolutt minimum av driftsmidler og stenging i to uker i sommerferien, medvirket til resultat i balanse for de kommunale barnehagene. Økninga i spesialundervisning de siste årene har medført at ressursbruken i grunnskolen har blitt vridd fra gruppe til individrettet

innsats, og driftsbudsjettet - unntatt lønn og strøm – har stått stille eller blitt redusert de siste årene. Det ble et merforbruk i grunnskolen i vårhalvåret knyttet til lønnskostnader som følge av ressurskrevende elever, vedtak i forhold til Opplæringsloven § 9 a (elevens læringsmiljø), og andre tiltak for å styrke læringsmiljøet og opprettholde et trygt arbeidsmiljø for både elever og ansatte. Hard budsjettstyring høsten 2013 førte til svært liten økning i merforbruk. Tilsammen hadde grunnskolene et merforbruk på kr 4,4 mill.

Innkjøpsstopp medførte at enkelte enheter ikke fikk gjennomført planlagt innkjøp og fikk positivt avvik.

Barnehage Alle barnehager har hatt fokus på språk og språkutvikling. Barnehagen legger stor vekt på å gi barna ansvar ut fra alder

og modenhet. Færre voksne, blant annet grunnet mangel på ressurser til innleie av vikarer, har gitt mindre tid til det enkelte barn og mindre tid til planlagt pedagogisk virksomhet.

Grunnskole Alle grunnskolene har gjennomført tiltak for å styrke læringsmiljøet og opprettholde et trygt og godt arbeidsmiljø for både elever og ansatte. Noen skoler har oppnådd bedre resultater på nasjonale prøver og til eksamen, men det er fortsatt utviklingsmuligheter på flere skoler. SOL (systematisk observasjon av lesing) har blitt gjennomført på alle skoler for å kunne forbedre resultatene i alle fag. Alle tre ungdomsskolene er med i Pulje 1. i den nasjonale satsningen «Strategi for ungdomstrinnet» -skolebasert kompetanseutvikling der klasseledelse og regning i alle fag og lesing i alle fag er fokusområder. Dette kan sees i sammenheng med de øvrige satsningsområdene og bygger videre på prinsippene i SOL – programmet.

Stjørdal kulturskole Kulturskolen har arrangert flere konserter i 2013 og utvidet samarbeidet med flere samarbeidspartnere (DPS, HiNT, DKS, Ole Vig vg. skole). For å øke inntektene har nye tilbud blitt satt i gang som 10ukers kurs i cheerdance. Selv om skolen også i 2013 har manglet tilfredsstillende lokaler, ser skolen nå frem til innflytting i kulturhuset, noe som vil gi kulturskolen helt andre forutsetninger for samarbeid og utvikling.

Stjørdal voksenopplæring Stjørdal voksenopplæring har gitt opplæring til 210 elever (økning på 60 elever).

Skolen har fått gode resultater, særlig på norsk muntlig. Mangel på egnede lokaler er en stor utfordring.

Basar

Enhet barn og ungdom

Utfordringer

Enheten har mange satsinger med vekt på lavterskeltilbud. Antall saker til familieteamet (PMTO, Home – start mm) er økende. Ungdommens hus og Ungdomskontakten har fortsatt arbeidet med fokus på henholdsvis brukermedvirkning og oppsøkende arbeid.

Etiske dilemmaer i forhold til å holde vedtatte økonomiske rammer og ha gode tjenestetilbud med kvalitativ fagutøvelse

Enhet kultur

Tilrettelegging av barn/elever i grunnskole/kulturskole/voksenopplæring med spesielle behov

Enheten har et negativt avvik økonomisk i 2013. Merforbruket er lavere enn i 2012, men lave inntekter på kino og mindre inntekter enn budsjettert på Lokstallen er en utfordring. Enheten gjennomfører mange prosjekt med ulike målgrupper.

Stjørdal drama, ungdomskor og eventyrstien i Monsberga er eksempel på nye satsinger i 2013. Arbeidet med planlegging av organisasjon, innredning og funksjonalitet i kulturhuset har vært prioritert.

Ressurser til tidlig innsats i skole og barnehage Forebygging av psykososiale vansker og skolevegring

Innflytting i kulturhuset - samhandling/ felles plattform for alle aktiviteter/ tjenester

Detaljer om Etat oppvekst og kultur finner du i årsmeldingen 2013 på våre hjemmesider: www.stjordal.kommune.no

Barneombudet på besøk

11

ETAT OMSORG

Begivenheter 2013 •

Fossliveien 16

•

Nytt tiltak for yngre demente på Fosslia

•

Oppstart velferdsteknologi

•

Evaluering Oppfølgingstjenesten

•

Hegra Bosenter 10 år

Show-room Smartbo

417

ETATSJEF

ÅRSVERK

641

H ans F rederik S elvaag

POLITISK ST YRINGSORGAN

KOMITÈ LEVEK ÅR

ANSAT TE Arbeidsområde

Etat omsorg består av 14 ulike enheter.

Av disse er tre interkommunale. De rapporterer til Værnesregionen, men har en viktig strategisk rolle i alle 4 kommuner.

Det er et vidt spenn fra storkjøkken til avansert hjemmesykepleie, sykehjem og NAV. Dette skaper både utfordringer og muligheter innen etaten. Etaten har som visjon, «sammen for gode løsninger».

Enhetene har og stor variasjon i størrelse.

Fra 4 årsverk og opp til nesten 100. Dette gir utfordringer for ledere i å være tett nok på ansatte i en organisasjon der 90 % av ansatte arbeider i turnus.

Sykefraværet har vært stabilt på litt over 10 % de siste tre årene. I 2013 har vi har vi hatt en positiv utvikling med et sykefravær på

12

kun ca 8 %. Dette er bra i nasjonal sammenheng for helse og omsorgsområdet. Det har vært et sterkt fokus på styrket HMS arbeid i 2013, noe vi nå ser gode resultater av.

Antall ansatte i etaten er stabilt. Vi har de siste årene hatt en stabil bemanning, med noe overføring til Værnesregionen. Etaten har via Samhandlingsreformen fått større og flere oppgaver, som har blitt løst innenfor eksisterende ramme. I 2013 leverte etaten et underskudd på ca 700.000 kroner.

Organisasjonen har god dekning av kompetanse i organisasjonen, og vi jobber etter prinsippet « Sammen for gode løsninger», noe som har skapt gode tjenester til befolkningen i 2013. Vi ser samtidig at vi er nødt til å sikre tilgjengelig kompetanse i hele kommunen på kveld og helg. Dette gjelder særlig 3-årig helsefaglig utdannet personell.

Resultatvurdering / Måloppnåelse Etaten har klart å skape en tilnærmet balanse mellom drift og gjeldende budsjettrammer. Dette grunnet økte overføringer for ressurskrevende brukere i kommunen. Etaten har etablert 10 nye heldøgns omsorgsplasser i 2013, 8 i Fossliveien 16, og 2 plasser på Fosslia. Dette uten at etaten har fått tilført noe ekstra midler for dette.

Samhandlingsreformen ble satt i verk i 2012. Kommunen får rammeoverført ca 24 millioner i øremerkede midler til medfinansiering av somatiske pasienter i helseforetakene og betaling for pasienter som ligger utover 24 timer etter de er ferdigbehandlet.

Kommunen klarte i fjor å balansere dette.

VR DMS har som eneste enhet i Nord Trøndelag åpnet øyeblikkelig hjelp senger

Fossliveien 16 ble satt opp i samarbeid med Enhet Eiendom

i november 2012. Av totalt 4 senger er 2 forbeholdt Stjørdal kommune etter folketall.

Denne nye ressursen samt et godt samarbeid mellom VR Forvaltningskontor og de utøvende tjenestene i kommunen, har sørget for at kommunen har klart å etablere et tilbud til våre ferdigbehandlede pasienter på en god måte.

Som et ledd i satsningen på hjemmebaserte tjenester ble det i 2012 vedtatt å benytte de gamle lokalene til Lånke Aldersheim til korttidsavdeling. Dette på bekostning av en kostbar utbygging på Halsen sykehjem.

Vedtaket om rehabilitering av lokalene ble gjort 19.12.13, og vil representere en vekst på 10 omsorgsplasser med heldøgns omsorg i 2014.

som Samhandlingsreformen har gitt på en svært god måte. Utfordringene har vi løst ved hjelp av gode tjenester i hjemmene og på bosenter, samt et utstrakt og godt samarbeid med VR DMS. Etat Omsorg har i 2013 hatt en positiv utvikling. Enhetslederne har navigert godt, og klart å kombinere både fag og økonomi på en måte som har sikret gode tjenester

hos brukerne, samtidig som de har klart å ha et fokus på fagutvikling og godt HMSarbeid på enhetene. Ansatte og ledere har vist at de står «sammen for gode løsninger».

Detaljer om Etat omsorg finner du i årsmeldingen 2013 på våre hjemmesider: www.stjordal.kommune.no

Stjørdal kommune etablerte i 2013 en egen stilling i forhold til utvikling av Velferdsteknologi. På rekord-tid har Stjørdal kommune blitt satt på kartet i forhold til tjenesteinnovasjon. Stjørdal kommune var den første kommunen i verden som fikk sensorsignaler fra innbyggerne rett i pasientens journal!

Etat omsorg har jobbet godt i 2013. Det har blitt skapt gode tjenester til befolkningen innenfor de rammene som etaten har hatt til rådighet. Etaten har møtt utfordringen

Velferdsteknologi

13

ETAT TEKNISK DRIFT Begivenheter 2013 •

Oppstart byggearbeid på Husbyjordet

•

Solgt 12 boligtomter

•

Kommuneplanens arealdel fremmet for sluttbehandling

•

Ervervet næringsareal Vegsletta

Kulturhuset

196,3

ETATSJEF

ÅRSVERK

230

TORE RØMO

POLITISK ST YRINGSORGAN

Komite kultur, næring og

ANSAT TE

Arbeidsområde Etat teknisk drift består av enhetene eiendom, kommunalteknikk, næring, arealforvaltning, renhold og brann- og redningstjenesten. Etaten har ansvar for forvaltning, utleie og drift av alle kommunale eiendommer. Byggherreansvar for gjennomføring av byggeprosjekt og tekniske anlegg. Etablering og utvikling av bedrifter og arbeidsplasser. Næringsutvikling, vilt- og fiskeforvaltning samt miljøledelse. Byggesaksbehandling, oppmåling og reguleringsplaner. Jord og konsesjonslovgivning. Opparbeider kommunale areal, boligtomter og næringsareal. Brann og redning med forebyggende virksomhet inkl feiervesen. Drift og utbygging av kommunale veger, gangveger, vann- og avløpssystem i hele kommunen.

Det har vært en netto økning på 6 ansatte / 3,6 årsverk i 2013. Dette er innen enhetene eiendom, kommunalteknikk og brann/ redning, mens renhold har bidratt med en nedgang i bemanningen.

1414

KOMITÈ PLAN,

miljø og F ormannskap

Resultatvurdering/ måloppnåelse Etat teknisk drift har et positivt avvik på 4,8 mill.kr ved årets slutt. Dette skyldes bl.a inndekning av merforbruk tidligere år for selvkostområdene vann og avløp samt innkjøps- og ansettelsesstopp.

I tillegg til driftsbudsjettet har Etat teknisk drift hatt ansvar for investeringer innen bygg og anlegg for 126,5 mill.kr og fulgt opp utbyggingsavtaler med en inntekt på 26,9 mill.kr.

I løpet av året ble det ferdigstilt et nytt aktivitetsområde ved Vikans Minde, Kvislabakken barnehage ble utvidet, Fosslivegen 16 med 8 nye omsorgsboliger og Thyholtv 14 med 10 leiligheter ble også tatt i bruk.

I samarbeid med Stjørdals-Blink trimavdeling er det tilrettelagt en trimløype som også kan benyttes av rullestolbrukere.

Denne løypa starter i Sandskogan, er koblet sammen med anlegget i Monsberga og er et meget flott tilbud til kommunens innbyggere.

Legging av nytt hovedløp og drenering Holan

Vannverkene i Flora og Moen i Forradal har hatt kapasitetsproblemer og det er derfor kjørt vann fra Stjørdal i vinterhalvåret. Arbeidet med å finne en ny grunn-vannsbrønn i Flora er igangsatt, og den nye brønnen ser lovende ut. Kvalitet og hygienekrav for alle vannverkene er gode, og det er produsert 2.800.801 m³ med drikkevann i 2013.

Trøndersau hos Eilif Bremseth i Forradal

Kapasitetsutvidelse for sentrum avløpsrenseanlegg har fått sentrale avklaringer i løpet av 2013. Vårflommen medførte ekstraordinære utgifter til utbedring av skader på vegnettet, mens en «snill» vinter reduserte utgiftene til snøbrøyting. Brann- og redningstjenesten har hatt 215 utrykninger i 2013, som er på samme nivå som tidligere.

I tillegg har ekstremvær og klimaskapte hendelser vært svært ressurskrevde. Det er i løpet av året anskaffet ny tankbil og overflate redningsutstyr til Brann- og redningstjenesten.

Det ble felt 456 elger og 95 hjort i 2013.

Det ble utarbeidet ny hovedplan for skogsbilveier med forslag om bygging av 69 km med landbruksveg. Det ble avvirket 61.551 m³ med tømmer, noe som er rekord. Arbeidet med landbruksplan er videreført. Det er inngått samarbeidsavtale med Visit Trondheim i samråd med reiselivsnæringen, og det er jobbet med forbedring av kollektivtrafikktilbudet.

På boligsiden er det forberedt Ungbo prosjekt i Geving, vedtatt reguleringsplan for 9 nye tomter i Arnstadåsen og 13 nye tomter i Skåråen er lagt ut for salg.

Byggesakskontoret har behandlet ca 470 saker knyttet til tiltak, dispensasjonspraksisen er strammet inn og det er startet opp ulovlighetsoppfølging av 22 saker. Områdereguleringsplan for Hell-Værnes er lagt ut til offentlig ettersyn. Arbeidet med regulering av Sutterø med lokalisering av renseanlegg er igangsatt. Regulerings-

plan for Husbyåsen del 2, E14 Forra bru, Gartnerikvartalet og Prestmoen kulturpark ble vedtatt. Flere reguleringsplaner er under arbeid, og det er ca 40 plansaker i ventekø ved årsskiftet. Det ble levert 488 meglerpakker i forbindelse med eiendomssalg i 2013.

boligformål, næringsformål, vegformål og grøntanlegg for å ivareta kommunens vekst og utvikling.

Renhold har ansvar for daglig og periodisk renhold av 93 280 m² med gulvareal samt fellesvaskeriet.

• Bevaring og bruk av eksisterende, tettstedsnære friluftsområder, samt planlegging og opparbeiding av parker og byrom i sentrum.

Utfordringer • Tilrettelegging for vekst og utvikling av Stjørdal, herunder planlegging og utbygging av tilstrekkelig infrastruktur.

• Rekruttere og beholde ansatte med tilstrekkelig kompetanse generelt, og innenfor områdene prosjektledelse/ingeniører spesielt.

• Økende andel av klimaskapte hendelser gir store utfordringer i forhold til planlegging og drift av kommunal infrastruktur. Det er knyttet stor uforutsigbarhet til slike hendelser, både når det gjelder hyppighet og omfang. Den kommunale beredskapen, kompetansen og kapasiteten innenfor dette området må økes.

• Bidra til utvikling, etablering og ivaretakelse av et attraktivt arbeidsmarked gjennom tilrettelegging og tiltak for næringsliv og næringsutvikling.

• Erverv og utvikling av areal til offentlige formål, herunder offentlige bygg,

• Opprettholde og styrke en verdibasert forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av de kommunale bygg, eiendommer og parkanlegg.

• Opprettholde fokus og systematisk jobbing med HMS relaterte saker. Ivareta sikkerheten for ansatte, oppfølging av sykemeldte og tilrettelegging for et godt psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen i en hektisk og krevende hverdag.

• Planlegging er en kompleks og tidkrevende oppgave for en kommune i vekst. Forventninger om raske prosesser, manglende politiske og administrative planavklaringer, samt stadig skiftende styringssignaler med påfølgende bestilling av endringer i allerede vedtatte planer, krever større ressursbruk en det som er disponibelt.

• Økende behov for god koordinering og samhandling mellom enhetene for å bedre forutsigbarheten og prioritere riktig oppgave til riktig tid.

Detaljer om Etat teknisk drift finner du i årsmeldingen 2013 på våre hjemmesider: www.stjordal.kommune.no

1515

Stjørdal Kommune Postboks 133, Kjøpmannsgt. 9, 7501 Stjørdal | tlf 74 83 35 00 E-post: postmottak@stjordal.kommune.no | Org.nr: 939958851 www.stjordal.kommune.no

Velferdsteknologi - satsingsområde i Stjørdal kommune Omsorgsetaten vil i årene fremover ha stor fokus på å utnytte de mulighetene teknologien gir, og bidra til å understøtte ny utvikling, fremme egenstyring og uavhengighet hos våre tjenestemottakere, selvstendighet, egenmestring og sosial deltakelse. For å kunne møte fremtidsutfordringene har kommunen, via Utviklingssenter for hjemmetjeneste, hatt ulike prosjekt i 2013: Bruk av videokommunikasjon: En sone i Stjørdal testet ut videokommunikasjon med brukere av pleie og omsorgstjenester. Man så at det kan være et godt supplement til tradisjonell tjeneste. Noen av brukerne følte seg mer sett, fikk mer kontakt med familie.

Viktig med opplæring og tilpasning for å kunne lykkes.

Smartbo: Det ble opprettet en arena som kan brukes til internopplæring, til demonstrasjon for kommunens innbyggere og en arena der leverandører kan stille ut sine teknologiske løsninger. Utvalget av løsninger representerer hyllevare - det man kan kjøpe selv for å forenkle egen hverdag, teknologi fra NAV Hjelpemiddelsentral, og teknologi som kan bli en del av kommunens tjeneste.

Velferdsteknologi handler ikke om teknologi ... ... men om mennesker.

Nis Peter Nissen

REKLAMEBANKEN.COM

Bo lengre hjemme: Værnesregion har gjennomført et for-prosjekt, sammen med Telenor Objects og Visma, der varsling av teknologi, oppfølging og dokumentasjon skjer i brukers elektroniske pasientjournal. Erfaringer, både faglige, etiske og tekniske, bygger man videre på i et hovedprosjekt som omhandler å teste ut smartere sensorer og opparbeide en trygghetspakke som en tjeneste.