Menighetsbladet nr 4 2012

MENIGHETSBLADET NIGHETSBLAD NR 4 • 2012

! r e m m o S d o G

INNHOLD Lys våken i Skatval kirke Misjonsprosjektet Madagaskar Budstikka Radio Trøndelag STJØRDAL • SKATVAL • LÅNKE

s. 4-5 s. 11 s. 16

Lånke blomsterfond Hvorfor har vi blomsterfond?

Vi ønsker at våre kirkegårder skal være vakre og velstelte. Derfor har vi en ordning som vi kaller menighetens blomsterfond.

Dette er et fond av frivillige gaver. Fondet brukes til å forskjønne kirkegården. Det brukes ikke til å pynte på enkeltgraver, men til større blomsterbed, beplantninger, blomsterkasser m.m. Dette er viktig for at våre kirkegårder skal være et vakkert sted å besøke.

Gaver til blomsterfondet blir oftest gitt i forbindelse med begravelser, gjerne som en minnegave for den som blir gravlagt. De pårørende vil få en minneblankett som viser hvem som har gitt en gave til fondet.

Man kan selvsagt også gi en gave uten at det er begravelse.

Nye blomsterfondkort I høst har menighetsrådet i Lånke fått laget nye kort til blomsterfondet. Det er en elevbedrift ved Ole Vig videregående skole; ungdomsbedriften «MADEMEDIA», som står bak produksjonen.

Det er til sammen 12 elever i denne bedriften. Daglig leder er Anna Flåan Aakerholm, Stjørdal, og det er Martin Skognes, Stjørdal, som har vært leder for vårt oppdrag, nemlig: Stjørdal Oppdrag Blomsterfond.

Og kortene er blitt kjempeflotte på alle måter. Elevene har fått bilder av begge kirkene, og arbeidet ut ifra dem. Farger og design er vel gjennomtenkt.

Denne mediebedriften skriver forresten fast for Stjørdalens Blad: «Profil Ung i Stjørdal» på nett og «Ung Vinkel» på papir. Ta en titt da vel!

Hvordan skal jeg få kontakt med blomsterfondet?

Ved en begravelse er det mange pårørende som istedenfor blomster ønsker at man skal gi en gave til et godt formål, det kan være f.eks. til sykehjem, blomsterfondet, kreftforeningen osv. Ofte er det avdøde selv som har ønsket dette. Ønsker noen å gi til blomsterfondet, kan de gi i kirken, eller sette inn på kontoen til blomsterfondet i Lånke: 4435.85.02323

Disse er kontaktpersoner:

Lånke: Sigrid Paulsen, tlf.74806136/41628274 Liv Kirstin Dybvad, 74806520 Gunbjørg Leikvoll, 74806524 Elvran: Brit Elverum, 74800104/48226562 Du kan kjøpe kortet uten å gi direkte til fondet I de senere år ønskes det gaver til mange forskjellige formål.

Ofte går man da på bokhandelen for å kjøpe et pent kondolansekort. Nå har du faktisk muligheten til å kjøpe Blomsterfondets kort for kr. 50,00,som da går til fondet. Så kan du legge en gave i konvolutten og skrive på hvilket formål det skal gå til.

God ide, ikke sant?

På vårt spørsmål svarer Martin at han lærer utrolig mye av å holde kontakt med kunder, og de vil svært gjerne ha kontakt.

E-postadressen er mademedia.ub@hotmail.com. De tar alle typer oppdrag. I en slik bedrift må de gjøre alt selv, og de jobber ofte om natta for å bli ferdige. De deltar på kurs arrangert av Ungt Entreprenørskap, og på Fylkesmessa.

Målet er fornøyde kunder. Ta kontakt, så får du høre litt mer om spennende oppdrag som de har hatt.

For oss er det nå bare å si tusen takk for et kjempeflott utført oppdrag.

Menighetsrådene

Lånke: Leder Lilly Ertsgård Stjørdal: Leder Sissel Håve Smørvik Skatval: Leder Ruth Gjerde

Menighetsbladet for Stjørdal, Skatval og Lånke sokn Bankkonto: 4432 50 21774 Utgiver: Stjørdal, Lånke og Skatval menighetsråd Redaksjonskomite: Lillian Solstad, Ruth Gjerde, Anne-Kari Tørum Sætre, Per Anton Leite og Oddbjørn Eide Lay-out: Reklamebanken

2

Kirkekontoret i Stjørdal

Åpent: man-fre 08:00 – 15:30 (Torsdag til kl 16:30) Telefon: 74834220 | e-post: kirkekontoret@stjordal.kommune.no www.stjordalkirken.no

www.kirken.stjordal.no www.kirken.stjordal.no

Kraftfull konsert

Tekst: Lillian Solstad

Nok et stort kirkemusikalsk verk ble fremført i Værnes kirke av Værnes Kantori i november. For anledningen deltok fire profesjonelle operasangere som enkeltvis, sammen og i vekselssang med koret fremførte Petite Messe Solennelle av Rossini.

telsen av tekstene i programmet kunne vi ikke se noe annet enn bønn, lovsang og den nikenske trosbekjennelsen gjennom kyrie, gloria og credo. Da konserten var over og koret og alle medvirkende hadde fått sin velfortjente applaus, ga publikum bare positive tilbakemeldinger på vei ut av kirka. Det er vel rett å kalle den halvannen timen for en kvalitetskonsert.

Det var en storslagen konsert som kantor Brita Sjöberg dirigerte.

På pianoet lokket kantor Kristina Lysiak frem de mest fantastiske toner, og på harmonium satt Jon Skogstad. Sistnevnte fremførte også et orgelnummer på kirkeorgelet.

Kantoriet har tidligere hatt store fremføringer. Magnus Fiskvik startet 1000-årskoret i 1997, et kor i anledningen av den kristne kirkes tusenårsjubileum. Siden skiftet de navn til Værnes Kantori. De har gitt publikum kjempeopplevelser, for eksempel Händels «Messias», Faures «Requiem», Mendelssohns «Salme 42» og Haydns «Stabat Mater». Petite Messe Solennelle var en høydare.

Og dirigenten Brita Sjöberg var storartet. Verket ble forøvrig skrevet av Rossini i 1863 og ble en umiddelbar suksess. Det er bare å glede seg til neste store konsert av Værnes Kantori.

Leder av Værnes Kantori, Anne Kristin Heimstad fortalte de fremmøtte at det var et krevende verk de hadde øvd inn, enda Rossini selv kalte det for «den lille komposisjonen – eller den siste synd fra min alderdom». Rossini undret seg over om han hadde skrevet hellig musikk, eller fordømt musikk. I overset-

Kirkens ansatte Vivian Hugås

Rikke Styrvoll

John Gunnar Enebak Hilde Kristine Grønbeck

Kirkeverge: Gunn-Eli Leren Sekretær: Rikke Styrvoll Sekretær: John Gunnar Enebak Sekretær: Vivian Hugås Prost: Dagfinn Slungård Sokneprest Stjørdal: Ingar Samset Sokneprest Skatval: Per Anton Leite Sokneprest Lånke: Oddny Clara Andresen (vikariat) Sokneprest Hegra: Jørgen I Setran

www.kirken.stjordal.no www.kirken.stjordal.no

Prostiprest: Kateket: Diakon: Daglig leder for menighet:

Kantor: Kantor: Kantor: Konsulent:

Anne Cecilie E Ringen Torgeir Værnesbranden Hilde Ryjord Hilde Kristine Grønbeck Gerd Ulstad (vikar) Brita Sjøberg Gunnar Gustad Kristina Lysiak Oddbjørn Eide

3

Lys våken Tekst og foto: Ruth Gjerde

i Skatval kirke

Lys Våken-sangen ble framført med stort engasjement!

”Lys Våken” betyr at vi ska’ vær våken i forhold te’ å sjå kordan andre har det. Det er Hedda som uttrykker seg slik når presten, Per Anton, snakker med Lys Våken-gjengen i Skatval kirke.

For andre år på rad var 6.-klassingene i Skatval invitert til Lys våkenarrangement i kirka ved inngangen til advent. 26 ”våkne” elever meldte seg på, og for andre gang ble Skatval kirke fylt med lek og alvor, liv, latter og positivt samvær fra lørdag ettermiddag til søndag, med deltakelse i gudstjenesten.

Opplegget var omtrent som i fjor og spente vidt; fra tur opp i tårnet til nattevandring på kirkegården. Mellom disse to opplevelsene var det mye på programmet, bl.a. en sang som skulle framføres på gudstjenesten, papirfly-konkurranse, filmen om Narnia og, ikke minst viktig, pizza og brus!

Ved midnatt samlet Per Anton hele gjengen innenfor alterringen. Her ble det snakka om handlinga i filmen de hadde sett, og de fikk lese noen vers fra Bibelen. De fikk også komme med forslag på hva ”lys våken” betyr, og her var det nok Hedda sitt svar som kom nærmest.

Samlingsstunda ble avsluttet med en salme. Da var klokka kommet langt over midnatt, og det var godt å krype ned i soveposene.

Søndag morgen var det travelt. Etter et enkelt morgenstell og frokost, måtte kirka ryddes før øving og finpussing av programmet som skulle

4

framføres i gudstjenesten.

Jeg fikk prate litt med åtte av ”de lys våkne” og ville gjerne høre noen synspunkter på arrangementet de hadde vært med på.

Alle var klare på at det hadde vært trivelig, og at det gjerne kunne ha vart lengre.

- Fint å kunne gjøre noe annet i kirka enn bare det som er vanlig, utbrøt Andreas.

Siri syntes at pizzaen var god, og det var godt å få vaffel og brownies som nattmat. De andre var enige og føyde til at det også var godt med oppskåret frukt til filmen.

- Det var artig å få se film, og den var bra, fortalte de.

- Den handla nesten om det samme som det med Jesus. Aslan ofra seg for Edmund, som heksa ville dømme som forræder. Da tapte det onde og det gode vant, tilføyde en av dem.

Rakel fortalte at det var artig og spennende med turen på kirkegården.

- Det var fint også, la hun til.

Ida syntes det var spennende å gå opp i tårnet og se de store klokkene og høre på det Asbjørn fortalte.

- Vi har fått se mer av kirka og blitt mer kjent her enn vi har vært før, mente Maria, som også satte pris på at de fikk lære en ny sang.

Det kom også klart fram at hele gjengen syntes det var artig å overnatte i kirka.

Til slutt vil Lys Våken – komiteen rette en stor takk til de foreldrene som stilte opp som nattevakter og medhjelpere søndag morgen.

www.kirken.stjordal.no

Per Anton informerer om gudstjenesten og deler ut Lys VĂĽken-skjorter.

de hadde tt om hva L. Bak li e lt ta r n fo kel rie og Ra de gjenge Denne bli f.v. Siri, Rakel Ma reas og Haakon Foran im, And opplevd. arie, Joak f.v. Ida, M .

Samling innenfor alterrin gen

før leggetid.

Klare for pizza!

Ikke bare enkelt ĂĽ brette et bra fly!

www.kirken.stjordal.no

5

Brenner for frivilligheten Med store øyne ser vi velfylte fryseskap med mat, som kanskje ellers ville bli kastet. Mens vi går en runde i lokalene på Frivillighetssentralen, ser vi hauger av klær, ski, sko, PC`er, møbler og mange sykler. Klær deles ut og resten gis til Misjonskirka, som igjen gir til sine prosjekter i Estland.

De ler litt når vi kommer til lageret av ski og staver. Joda, innvandrerne skal lære seg å gå på ski, det gjør jo alle nordmenn...Det er stor stas når skidag arrangeres, forteller de.

Andre tilbud

Frivillighetssentralen gjør så mye mer. De har trofaste leksehjelpere som møter barn og unge på biblioteket hver mandag. Dette er et samarbeid med Røde Kors og Halsen Barneskole. Behovet for leksehjelpere er stigende, og også enkeltelever har faste timer med frivillige leksehjelpere.

Andre tilbud er besøksbutikken. Frivillige handler ønskede varer i butikken som selges til beboerne på bosentrene i Hegra, Lånke og i Stjørdal. Varene har samme pris som i butikkene. Det er sosialt for både brukere og frivillige. Også ordningen med følgesvenner er konstant og populært. Både institusjoner, hjemmetjenesten og private trenger frivillige som kan følge noen til for eksempel sykehus, tannlege og frisør.

Frivillighetssentralen aktiviserer rusmisbrukere med salg av magasinet Sorgenfri. De ser verdigheten av at de tjener noen kroner. Nevnes må også vannaeorobic for alle i svømmehallen hver torsdag kl 20-21. På tredje året gis dette lavterskeltilbudet som bare koster 20 kroner, inklusive badstu. Frivillige instruerer uten godtgjørelse.

D

et er så mye som varmer mitt hjerte i frivilligheten, sier Fida Afif, vikarierende daglig leder av Frivillighetssentralen. Han er ekte engasjert og han har oversikt. Sammen med vikar Liv Inger Schnell, tegner de bildet av aktivitetene som Frivillighetssentralen driver. Med hånden på hjertet: Det er imponerende, både hvordan de motiverIntegrering er viktig er og rekrutterer.

Det er godt samarbeid med flyktningetjenesten og voksenopplæringen.

Når dette leses, har de markert Verdens Frivillighetsdag som var 5. desember. De inviterte til frokostmøte på Ertsgård med politisk og administrativ ledelse i kommunen samt fylkesråden. Ett av temaene var hvordan Frivillighetssentralen er med i integreringen av våre nye landsmenn og hvor viktig det er å motivere. I midten av november arrangerte de, sammen med Stjørdals-Blink, internasjonal cup for 50 nasjoner i 28 lag fra 6 kommuner. Fida forklarer at dette er en måte å skape nettverk, på tvers av kulturer. Han er stolt over at de får til dette, og roser offentlige etater, bedrifter, organisasjoner og private som stiller lag i denne cupen.

Det handler om å motivere innvandrerne til å bli gode samfunnsborgere samtidig som de ikke mister egen kultur. Innvandrere skal også gi noe,

Julaften

Folk spør om julaften. Det fine er at de spør om hva de kan bidra med.

Både enslige og par tenker å bidra til å få en julaften på Lokstallen, i år som de to siste årene. Fellesskap julaften betyr mye for mange, og Frivillighetssentralen inviterer alle som vil, til å feire julaften i lag. Det vil bli julemiddag, kaffe og kaker, gang rundt juletreet og utdeling av gaver. Vi ønsker oss masse gaver, sier Fida og Liv Inger, særlig gaver til ungdom.

Matutdeling

Det glitrer av Fida og Liv Inger når de forteller om matutdelingen hver fredag. Inntil 48 personer henter mat for noen dager, og hver uke er verdien av maten anslått til 15 – 20 000 kroner. Det er Kiwi som står bak. Ledelsen i Kiwi har inngåttt samarbeidsavtale med frivillighetssentralene. De forteller om 16 frivillige som henter mat på Kiwibutikkene.

6

www.kirken.stjordal.no

ikke bare kreve. Fida og Liv Inger nevner mindreårige innvandrere, og forteller de kan tjene noen kroner på skattefrikortet. Dessuten har de 15-20 personer som frivillige i det de kaller «kulturpraksis».

De gjør frivillig arbeid under Stjørdalsdagene, junimartnan, museumsdagene og vedlikeholdsarbeid på banen til Stjørdals-Blink. Gjengen stiller eget lag til St. Olavsløpet.

I samarbeid med Røde Kors ble det arrangert tur til Galhøpiggen siste vinter. 35 personer deltok fra 15 kulturer. Mye trening og forarbeid, mener Fida, men vi motiverer for ekstrem norsk natur. Også høstturene våre i samarbeid med Rotary og Røde Kors er å bygge nettverk. I høst gikk turen til Strætesfjellet. Det er et godt integreringstiltak å møtes i naturen. Å delta med norske flagg i 17. maitoget er fint både for innvan-

drere og oss andre, slår Fida fast.

Frivillighetssentralen har et nøytralt livssyn og er politisk nøytral. Blant annet har de samarbeid med Human-Etisk Forbund og deres konfirmanter. Målet er at konfirmantene skal delta med 10 timer hver i frivillige aktiviteter, som en del av konfirmasjonsforberedelsene. En av aktivitetene skal være mathenting på Kiwi.

Tilslutt understreker Fida og Liv Inger at det er viktig med oppmerksomhet for de frivillige. Eksempel på dette er damekveld med pizza og kaffe, neste gang kan det være en herrekveld. De frivillige ivaretar en viktig side for dem som av ulike grunner har det vanskelig. Det handler om å gi litt påfyll og det handler om å motivere for aktivitet og dugnad.

www.kirken.stjordal.no

7

Kirkerom på Husbyjordet

av Ann Mari Aas

Om ca. to år kan vi ta i bruk nytt kirkebygg i Stjørdal sentrum. Stjørdal menighetsråd følte nok at det var litt ekstra høytidelig da de 26.5.2010 fattet vedtaket om å bygge ny kirke, det er 900 år siden sist det ble bygd kirke her. En kan lure på hvordan beslutningsprosessene var den gang?

Om ca. to år kan vi ta i bruk nytt kirkebygg i Stjørdal sentrum.

Stjørdal menighetsråd følte nok at det var litt ekstra høytidelig da de 26.5.2010 fattet vedtaket om å bygge ny kirke, det er 900 år siden sist det ble bygd kirke her. En kan lure på hvordan beslutningsprosessene var den gang?

Det er spesielt at kirkedel skal integreres i kulturhus. Er det slik en ser for seg fremtidens kirkebygg? – som en del av andre bygg?

Det er vel neppe veien å gå for alle, men her har man landet på dette som en farbar vei. Stjørdal er forlengst blitt by, og det er naturlig med kirke i et bysentrum. Det har i mange tiår vært planer om nytt kirkebygg, og i og med at det skulle bygges kulturhus, er det en praktisk, spenstig og ikke minst økonomisk god løsning å samordne dette. Ikke minst fordi vi fortsatt har Værnes kirke og andre fine kirker spredt rundt i kommunen.

Noen føler kanskje på at man må ta vare på de kirker man har, før man satser på nybygg. Det er lett å skjønne denne tankegangen, den er for mange motivert ut i fra ekte omsorg, bl.a. for Værnes kirke. Det er bare det at menighetsarbeid er ikke det som det engang var. Stortinget har vedtatt en trosopplæringsreform som gir alle døpte en lovfestet rett til trosopplæring, og da kreves helt andre bygningsmessige og personalmessige ramme-

8

betingelser enn det man tidligere hadde. Det er lenge siden skolen drev dåpsopplæring, nå må kirken selv ta seg av den. Hvis vi skal ha glede av Værnes kirke i fremtiden, må nok bruken av den begrenses. Riksantikvaren har også sine meninger om dette.

Kulturhuset har regional status. Selv om den nye kirken ligger i sentrum av kommunen og får en naturlig tilhørighet til Stjørdal menighet, er det klart at dette er tenkt å være et kirkebygg for hele kommunen. Kirkeadministrasjonen skal flytte inn i kulturhuset, og den er felles for hele kommunen. Nærhet mellom administrasjon og kirkerom gjør forhåpentligvis at det vil føles naturlig for alle, uansett hvilket sogn de hører inn under, å benytte seg av kirken i sentrum.

Flere komiteer er i arbeid, det er en egen plankomite for bygget, og komiteer som skal se på innredning, utsmykking, lyd og lys.

Deres arbeid blir nok mer synlig når byggeprosessen for alvor er i gang.

Menighetsbladet kan være et egnet forum for å komme med mer informasjon etter hvert. Ordet kirke er jo mangetydig, og kirkebygging er jo noe man driver med hele tiden, men denne gang skal vi også få være med å bygge kirke rent fysisk, det kan bli lenge til neste gang..

www.kirken.stjordal.no

Lånke diakongruppe

aktivitetssenteret Av Brit Tollefsen

I Lånke har vi en diakonigruppe som arrangerer “vi drikker ettermiddagskaffen sammen” en lørdag i måneden. For det meste samles vi hos Lilly Ertsgård, men noen ganger på Lånke bosenter. Vi koser oss sammen med kaffe, allsang og den gode samtalen. Vi prøver også å få noen til å være med oss enten med sang eller annen underholdning.

Romjulskonsert Lånke kirke 30.12.12 kl 18.00.

Sjette juledag er det igjen tid for den tradisjonelle julekonserten til Lånke Kor– All. I år er det 15 år siden denne tradisjonen ble skapt i Lånke kirke. I førjulstida er det mye som skjer, mange konserter og forskjellige arrangementer. I ei roligere juletid har vi her en mulighet til å nyte kjente og mer ukjente juletoner.

To av de medvirkende solister var med på å skape denne konserttradisjonen for 15 år siden, Oddvar Nergård og Kari Evenshaug. Begge har egne avdelinger som blir akkompagnert av Ingvill Kløften, kantor i Hommelvik kirke.

Barnekoret Korinter`n fra Stjørdal vil delta med gladsang, ledet av sin dirigent Katrine Høttmon. Lokale aktører er Mali Myren og Bjørn Marius Hegge, begge fra Elvran. De vil bidra med en spennende kombinasjon av vokal og kontrabass.

Arrangørkoret Lånke Kor–all, et mannskor med 14 medlemmer, leverer kjente juletoner i firestemt mannskorarrangement alene, og sammen med solister og pianist.

Alle tilhørere får dessuten anledning til å bruke egen stemme i allsangnumrene.

Velkommen til en stemningsfull konsert!

For Lånke Kor–All Mary Kjelsaas Dirigent

I Lånke har vi en diakonigruppe som arrangerer “vi drikker ettermiddagskaffen sammen” en lørdag i måneden. For det meste samles vi hos Lilly Ertsgård, men noen ganger på Lånke bosenter. Vi koser oss sammen med kaffe, allsang og den gode samtalen. Vi prøver også å få noen til å være med oss enten med sang eller annen underholdning.

En gang i året har vi en Busstur. Sommeren 2012 hadde vi en sommertur til Tautra. I alt 33 deltakere var med på turen.

Damene i diakonigruppa: Lilly, Signe, Karen, Brit, Dagrun og Oddrun hadde med kaffe og kaker så vi tok en liten kafferast ved E6 nord for Åsen.

Turen fortsatte videre forbi Ronglan, Ekne, Falstadskogen, Frosta og til Tautra som var målet for turen. Der var vi først innom kapellet på Mariaklosteret og der-

etter dro vi til Klostergården hvor vi fikk servert deilig middag: Urtemarinert laks, kaffe og karamellpudding. Det ble også en fin anledning til å handle både i staudehagen, gårdsbutikken og smia. Ellers var det fint å sitte ute der og nyte finværet og prate sammen.

Regnskura møtte oss da vi var på vei heim, men da hadde vi hatt en kjempefin dag.

Bussjåføren vår, Sverre Balstad, holdt en stødig hånd på rattet samtidig som han guidet oss på turen.

En Trivelig tur.

Oddrun (sekr.)

På det ene bildet ser vi en blid gjeng utenfor Mariaklosteret og på det andre Lilly og Gudrun i fint driv.

www.kirken.stjordal.no

9

Skatval menighet arrangerer

JULETREFEST!

.... for hele familien på kirkestua 5.juledag kl 16:00. Velkommen!

Stjørdal menighet

Visjon 2015:

Kirken til alle - alle til kirken. Bli møtt og slippe til Stjørdal menighetsråd har jobbet for å finne fram til hvilke visjoner vi har for vår menighet, -for Stjørdal menighet. Rådet har blant annet snakket om hvilke målgrupper vi ønsker å nå med arbeidet i menigheten, og vi har snakket mye om det å være frivillig medarbeider.

Vi har kommet fram til at vi har et ønske om at alle som bor i Stjørdal skal ha et forhold til kirka, men at dette forholdet vil være forskjellig fra person til person.

Vi ser for oss Værnes kirke som et viktig sentrum for menigheten, men også den nye kirka som snart skal bygges. Vi har også kommet fram til at noen bare vil ha et komfortabelt forhold til kirka ved at de møter kirka på andre arenaer, f.eks. i varmestua som vi jobber med å etablere eller på for eksempel friluftsgudstjenester.

På menighetsrådsmøtet den 31.januar vedtok vi vår visjonen 2015: “Kirken til alle - alle til kirken. Bli møtt og slippe til!”

Stjørdal menighet

Hellig-tre-kongers-fest

Stjørdal bedehus søndag 6.januar kl.18.00.

Dette er en tradisjonsrik menighets- og misjonsfest, som også i år byr på godt program, god servering – og gang om juletreet. Det siste er kanskje mindre og mindre vanlig – derfor ser det ut for at folk setter pris på denne anledningen. Vi nevner at Stjørdals nye sokneprest, Ingar Samset, taler, Værnes kantori synger og vi skal ha fokus på det nye misjonsprosjektet vårt i Etiopia.

Menighetsrådet og misjonsutvalget arrangerer, og ønsker alle hjertelig velkommen!

Stjørdal menighet støtter nå via NMS et bistandsprosjekt i Etiopia.

Velkommen!

10

www.kirken.stjordal.no

Lånke menighets misjonsprosjekt

Madagaskar Lånke menighet sitt misjonsprosjekt har i flere år vært i Blånildalen i Etiopia. I år har det blitt byttet ut med et nytt prosjekt på Madagaskar. Dette prosjektet har fokus på mor/barn-helse gjennom opplæring for tradisjonelle jordmødre, som på Madagaskar er kalt fødekoner. Det er den norske misjonæren Torbjørg Andersen Vikingdal som har startet prosjektet.

Lånke menighet sitt misjonsprosjekt har i flere år vært i Blånildalen i Etiopia. I år har det blitt byttet ut med et nytt prosjekt på Madagaskar. Dette prosjektet har fokus på mor/barn-helse gjennom opplæring for tradisjonelle jordmødre, som på Madagaskar er kalt fødekoner. Det er den norske misjonæren Torbjørg Andersen Vikingdal som har startet prosjektet.

Helseavdelingen i Den gassisk-lutherske kirke(gassisk er språket på Madagaskar, og folkeslaget kalles gassere) driver opplæring for jordmødre på landsbygda i samarbeid med NMS(Det Norske Misjonsselskap). Dette er svært viktig for å redusere mødre- og barnedødelighet.

Fødekonene har liten eller ingen skole-

gang. De får kunnskap og hjelpemidler for å kunne bedre hygienen og gi bedre fødselshjelp. Opplæringen skjer på små helsesentre, i samarbeid med fødekoner, leger og kirkens sykepleierskole. Fødekonene lærer om hvordan komplikasjoner kan oppdages og forebygges, samt følge gravide til kontroll og mer kyndig hjelp. De gir oppfølging etter fødselen og registrerer de nyfødte for at de skal få fødselsattest. Enkle midler brukes i opplæringen, som f.eks at det ble lagd en tøy-baby med navlestreng og morkake til opplæringen.

De som har gjennomført et slikt fødselskurs får hver sin startpakke som inneholder en voksduk, et forkle, en pakke barberblad, en pakke kompress, en flaske med øyedråper(lapis), en såpekopp med små grønnsåpestykker og en bok med

www.kirken.stjordal.no

registreringspapirer.

I tillegg omfatter dette prosjektet støtte til mor/barn-enheten i kirkens helsedepartement. Det bidrar videre til mødreveiledningen ved sykehuset i Morondava på vestkysten av Madagaskar. Kvinner som er rammet av fistulaskade(ødelagt urinblære pga for trang fødsel), får mulighet til operasjon ved dette sykehuset. I tillegg får seks helsestasjoner med fokus på mor/barn-helse støtte fra prosjektet.

Det samme gjør fødeklinikken blant mikeafolket i Vorehe og en helsestasjon på Komorene der det er utsendinger fra Den gassisk-lutherske kirke.

Fra eget besøk på Madagaskar har jeg selv fått se og høre forskjellene fra Norge.

Jeg besøkte en landsby langt inne i Mikoboka-fjellene, 6 mil fra vei, og ikke noen form for kommunikasjon som telefon eller mobil, og ikke strøm. Før det kom en sykepleier dit for 11 år siden, døde ca 50% av spedbarnene og 20% av mødrene i forbindelse med fødsel.

De fleste på grunn av uvitenhet, dårlig hygiene og overtro – i redsel for å ikke gjøre døde forfedre til lags. Et eksempel på overtro, er at i området rundt denne landsbyen var det vanlig å tenne et bål under benken til den som skulle føde, slik at røyken skulle unngå at forfedrene så hva som skjedde under fødselen. Etter at sykepleieren kom, er dødeligheten nesten redusert ned til 0. Det ligger 80 slike landsbyer i Mikoboka-fjellene, og kun en av de har en sykepleier, til tross for lange avstander uten veiforbindelse.

Hadde det vært fødekoner i flere av disse landsbyene kunne man skaffet hjelp til flere.

I et land der helsevesenet er fraværende i store områder, betyr innsatsen til disse fødselshjelperne ofte en forskjell på liv og død for mor og barn – som har lang vei til nærmeste sykehus. Vi kan ikke hjelpe hele verden, men vi kan iallefall hjelpe en del slik at de får det bedre.

Med hilsen fra misjonskontakt i Lånke, Rigmor Laanke

11

Søndagsskolen på

Skatval

D

Tekst: Ruth Gjerde

e siste årene har Skatval menighet hatt søndagsskoletilbud knyttet til gudstjenester i Skatval kirke.

Ved familiegudstjenester er det ikke søndagsskole, men ved de fleste andre gudstjenestene er det tilbud til barna om å bli med på søndagsskolen i kirkestua. Når det er dåp i gudstjenesten, er alle med i kirken til dåpshandlingen er ferdig. Ellers går søndagsskolen til sitt rom i kirkestua etter den første salmen i gudstjenesten. Tilbudet om søndagsskole gjelder alle barn fra 3 år og oppover så langt barna selv har lyst til å være med.

Barn som er i kirken bare av og til, er også velkommen til å bli med på søndagsskolen.

12

Se så flotte bokmerkene våre ble! Foran f.v. Ragnhild, Ingeborg, Iben og Leah. Bak f.v. Sverre, Anna og Lise

Menighetsbladet besøkte søndagsskolen en søndag i november, og det ble en trivelig opplevelse.

Sju barn i forskjellig alder var med på et variert og spennende program sammen med de to voksne lederne. Artige, koselige sanger med bevegelser til, ei spennende fortelling fra Bibelen med samtale etterpå og en formings-aktivitet der alle fikk lage sitt eget bokmerke, var hovedinnholdet denne gangen.

Saft og kjeks mot slutten av formingsøkta ble godt mottatt, før barna løp tilbake til kirken for å bli med på resten av kirkekaffen.

I et lite rom er det vanskelig å være ”flue på veggen” og ikke forstyrre når det skal fotograferes mens alt foregår.

Undertegnede ble imponert over barna! Samtidig som de var positive og syntes det var greit å bli fotografert, var de oppmerksom og konsentrert om det som ble sagt og oppgavene de fikk.

Takk til store og små for at jeg fikk være med på søndagsskolen denne gangen!

Det var spennende å være sammen med dere!

www.kirken.stjordal.no www.kirken.stjordal.no

Klart for formingsoppgave ! Randi forklarer… …. noen har likevel en del å spørre om.

Stor innlevelse og dyp konsentrasjon om arbeidet!

www.kirken.stjordal.no www.kirken.stjordal.no

13

4 på gata

Har du en juletradisjon du er glad i?

Kjartan Sundsby

Åse Fallan

Andreas Rye

Bodil Auran

- Nå i adventstida har vi ei koselig stund hjemme hver søndag, hvor vi tenner adventslys og leser «Nå tenner vi…». Og så er det veldig stas med kalendertrekking.

- Hos oss er det tradisjon å ikke drikke julebrus før 1. desember! Jul er stemning, lys og musikk.

- Den viktigste juletradisjonen for meg er gutteturen på hytta fra 4. juledag. Vi er åtte kompiser som har hatt den turen som juletradisjon siden vi var 15 år.

Jeg koser meg med å pynte i adventstida. Det er liksom adventskalenderen min det, å kunne sette på plass en liten juleting hver dag, slik at det blir komplett til julaften.

Generasjonstur på Jesus Trail Opplev landet Israel på en ny og spennende måte! Bli med på en fantastisk fottur i Israel 21. – 28. februar 2013.

Det finnes en del spreke besteforeldre som har et ønske om å la barnebarn oppleve Israel.

Vi har nå et godt tilbud til slike - når vi kommer til vinterferien i februar 2013. Da tilbyr vi en Shalomtur med innlagt vandring fra Nasaret til Kapernaum, fordelt på fire dags-etapper på maks. 15 km – beregnet på barn i alderen 9 -11 år, sammen med bestefar eller bestemor eller en annen voksen som barnet trives med og er trygg på.

Nasaret Village byr på møte med dagligliv slik det artet seg på Jesu tid. Vi besøker bl.a restene etter den romerske byen Zippori, overnatter på geitefarm, krysser Genesaret med båt, samles om bål på stranda. Nærkontakt med landet og dem som bor der, både jøder og arabere.

Erfarne turledere er sykepleieren Ruth Synnøve Andreassen, som har gått denne turen flere ganger, og misjonssekretær i Israelsmisjonen Annbjørg Eiksund Hesselberg, som har ledet en rekke gruppereiser i Israel.

NB! Reisetider er lagt opp med tanke på enklest mulig reise fra og til Trøndelag.

Nærmere opplysninger: Israelsmisjonen tlf. 90723979 eller si-reiser@si-reiser.no.

Annbjørg E. Hesselberg

14

www.kirken.stjordal.no

Førjulstid på

av Lillian Solstad

aktivitetssenteret Det stunder mot jul. Vi ser og opplever det i butikker, gater og på spisesteder. Det er noe kommersielt over det hele, og vi trekkes med i større eller i mindre grad. Menighetsbladet besøkte Aktivitetssenteret. De snakker også om julen, men er mer opptatt av fellesskap med sine barn, barnebarn og oldebarn.

De eldre på Aktivitetssenteret har et levd liv bak seg. De kan fortelle om mye strev før jul da de var barn og unge. Dagny Wesche (87) og Jorunn Skålvik 89) var barn i mellomkrigstida da det ikke akkurat var noe overflodssamfunn. Dagny forteller at familien gikk på kafè en gang i året, og det var stas å få finbrød med rosiner til jul.

Hun ser voldsomme forandringer fra den gang til i dag, og forstår ikke at vi snakker

om så mange fattige barn i verdens rikeste land.Vi burde være mer nøysom, ikke sløse så mye, men heller lære oss å dele mer av vår rikdom og overflod, sier hun.

Hun husker godt alle tvangsauksjonene.

En forferdelig tid for familiene. Det var ingen offentlig hjelp å få for de som hadde gård, men man delte med de som ikke hadde det helt greit. Minner om jula strømmer på. Selvom de hadde rømme-

grøt og ribbe på julaften er det juledagsmiddagen hun førte videre til sine barn.

Det var saltet grisenakke med løksaus, poteter, grove og fine pølser. Enda snakker barnebarna om slik juledagsmiddag.

Jorunn forteller om den tida da det var 33 øre for et brød og sparing for å kjøpe en eske snus, som kostet 70 øre. Det var lite om varer, og det var dyrt. Heldigvis vokste hun opp på gård utenfor Mosjøen. Hun husker godt kjøpeskoene hun fikk som 3-4-åring til jul. Ellers var det faren som laget sko av kuskinn.

Dagny og Jorunn kan ikke få fullrost Aktivitetssenteret nok. Foruten det flotte fellesskapet dagbrukerne har, er det de ansatte som trekkes fram. De er enestående, blid og ser hver og en av oss.

Dette senteret må vi aldri miste, sier de og gleder seg hver dag til alt det som arrangeres. Daglig leder, Unni Gulbrandsen har et rikholdig program klar for førjulstida.

De starter med å pynte 1. desember, deretter går det slag i slag med julerelaterte opplegg. Blant annet skal Bondekvinnelaget snakke om jule- og mattradisjoner, andre ha foredrag om førjulsstrev, gruppa som går stavgang skal ha julefrokost på Hurtigruta, og alle som vil skal være med på julehandel på Hellsenteret. Det blir juleverksted en gang i uka og julebingo. Lions skal ha «Syng med oss», og de skal ha sitt tradisjonelle arrangement julaften med middag og kos. På dette arrangementet er det stort oppmøte, forteller Unni. De som arbeider her, er enestående, sier flere av brukerne rundt kaffebordet. Vi i Menighetsbladet ønsker brukerne og de ansatte en gledelig jul.

Ønsker du å annonsere i menighetsbladet?

Ta kontakt med kirkekontoret i Stjørdal Telefon: 74 83 42 20 - E-post: kirkekontoret@stjordal.kommune.no www.kirken.stjordal.no

15

Livssyn

i Budstikka Radio Trøndelag

Akkurat nå planlegger vi julesendingene. Alle våre sendinger vil preges av advent og jul, og tradisjonelle samtaler om den forestående høytiden.

- Budstikka Radio er en av Trøndelags største talerstoler, sier redaktør av livssynsredaksjonen Kjell Kolbrek. Man blir nysgjerrig av å høre hva han mener med dette utsagnet.

Kjell Kolbrek har mye på hjertet om media som formidler av budskap og håp. Han har sitt ståsted i kristen tro og forteller at røttene er fra søndagsskolen og deretter har han opplevd livet som kristen. Jeg har hatt et rikt liv, sier Kjell. av Lillian Solstad

Han var med og startet radioen for 23 år siden, i kjelleren på Bedehuset sammen med bl.a Sigrun Værnesbranden og Per A. Rø. Eier av radioen er Budstikka Media Trøndelag SA og har to redaksjoner. Den ene er Radio Trøndelag, en allmennredaksjon, og den andre er Budstikka Radio Trøndelag der altså Kjell Kolbrek er redaktør for livssynsspørsmål. Han røper at han nå trer ut av den daglige lederrollen i Budstikka Media. Fra nå av skal han bare være redaktør i Budstikka Radio samt ha kontorarbeid. I dag er Budstikka Radio (BR) på fire hjul med profesjonelt utstyr. Kjell har vært mye på farten med sendebilen og sendt fra møter og konsertarrangementer. De er nå i samtale med Kanal 10, som er en kristen TV-kanal, om å kombinere bilder med lyd. BR vil bidra til formidling på en ny plattform. Nytenking, kaller Kjell Kolbrek det.

16

BR har en stor lytterskare, særlig av godt voksne. Radioen dekker Nord-Trøndelag, deler av Nord-Norge, Trondheim og omkringliggende kommuner. De har også konsesjon i Orkdal og Meldal. Flere må få møte veien sannheten og livet, mener Kjell og trekker fram visjonen Trøndelag for Kristus.

Han ønsker enda større medvirkning fra de som har noe på hjertet, for eksempel for å få presentert arrangementer. Særlig trekker han frem kristen ungdom, og oppfordrer dem til å ta kontakt. Han er opptatt av å favne hva det som skjer i samfunnet, eller i kristenlivet.

Kjell forteller at i direkteprogram tar man gjerne med en gjest. Samtalene kan gå på tvil og tro, fra det radikale til det mer alminnelige ståstedet. Det er mye sang og musikk.

Programmene formes av hvor kreative programlederne er, men det skal gjøres ordentlig, understreker han. Det er mye forberedelser til et program. Derfor er det godt å kjenne til personene som skal være med slik at de er trygge på tema, samtidig som lytterne opplever at de er inkludert.

-Akkurat nå planlegger vi julesendingene. Alle våre sendinger vil preges av advent og jul, og tradisjonelle samtaler om den forestående høytiden. Vi har en drøm om å sende gudstjeneste fra Værnes kirke på julaften, slår han fast. Vi har jo sendebilen som er spekket med det utstyret som trengs. Det er all mulig grunn til å få gudstjenestene ellers også på lufta.

De som ikke kommer seg til kirken, kan få gudstjenesten på radio. For en del år siden sendte vi direkte fra Værnes og Skatval kirke. Vi har erfaring og lytterne savner det. Problemet er at vi ikke har nok sendetid til alle de programmene som ligger i kø. Vi vasser i stoff, sier han. Da Menighetsbladet stakk innom, satt Kjell og redigerte for sending. Han vil gjøre det ordentlig, sier han igjen.

www.kirken.stjordal.no www.kirken.stjordal.no

Andakt

Min Salme

Guds hjartelag - og vårt v/ Biskop Tor Singsaas

I Gud Faders hender Tekst: Anna-Mari Kaskinen Oversettelse: Vidar Kristensen

I Gud Faders hender er jeg glad og fri.

Tryggere kan ingen steder bli.

Hjertet som er såret, viljen som er delt;

Julenatt viste Gud oss hjartelaget sitt.

Han gav oss Jesus, - for at ingen skal vere åleine i livet lenger.

han setter alt i stand og gjør det helt.

Refr.:

Jesus kom for å gje seg sjølv til oss.

I min Frelsers nærhet finner hjertet fred;

Han viste særleg omsut for den som er einsam og utanfor, og for den framande.

I min Frelsers nærhet finner hjertet fred;

I jula gjev vi og meir av oss sjølve enn vanleg. Vi viser vårt hjartelag.

Vi tenkjer på den som er framand mellom oss.

I kristen og jødisk tradisjon har det vore slik at når ein held festleg lag, skulle det vere dekt på til ein ekstra ved bordet. Det skulle stå ein ledig stol i fall ein framand skulle banke på døra og be om mat og husrom. Ein skulle vere budd på at Kristus, Messias kom til festen. Og einkvar framand som banka på, kunne vere Kristus, - for han ser ut som alle oss andre.

Ja, det er til og med slik at vi trur at Kristus kjem saman med kvar framand som bankar på døra vår og ber om mat og husrom.

Det ligg djupt i julebodskapen at Jesus stiller seg saman med dei utstøtte. Tidleg vart han ein utstøtt sjølv.

For det var ikkje husrom i Betlehem for Jesusbarnet, Maria og Josef. Og dei vart og snart flyktningar, då kong Herodes stod dei etter livet.

Jesus Kristus slår følgje med den som er på flukt. Han gjev seg saman med den som er huslaus og einsam.

Mange framande, flyktningar, asylantar, romfolk og huslause bankar på døra vår for tida, både til oss som storsamfunn, og som einskildmenneske.

Dei ber om å få kome inn i varme og tryggleik hos oss.

Kristus er i følge med dei.

Det er utfordrande å vere medmenneske. Men og ei stor velsigning, - for Gud, vår skapar og frigjerar, har gjeve oss til kvarandre.

Lat oss be om at Kristus sjølv hjelper oss å vise kristent hjartelag når vi møter vårt medmenneske.

Velsigna jul.

han gir ly og omsorg uten stans. hver blomst på jord får lys fra solen hans.

I Gud Faders hender er jeg alltid rik, ingen andre steder er det slik.

Han har gitt meg livet, han har kalt meg sin, og seieren han vant er også min.

Se, Gud Faders hender holdes som en båt, der er plass til både smil og gråt.

Disse gode hender, de ble naglet fast som livets røde seil på dødens mast.

Denne sangen er for meg forholdsvis ny, men jeg har rukket å bli svært glad i den. Sangen bruker det fine bildet på Guds hender. Der er det et sted hvor vi kan finne trygghet og ro.

I refrenget synger vi om Guds fred, den freden som vi kan finne i Guds nærhet.

I det siste verset brukes bildet på Guds hender som en båt.

Livsreisen vår blir i mange sanger og dikt beskrevet som en seilas. I livet vil de fleste av oss oppleve både rolig sjø og små og store stormer. Da er det så fint å bli minnet om at Guds hender, de holder båten vi seiler i selv om vi møter motgang og stormer. Ja, kanskje kan vi tenke at båten faktisk er Guds hender. I møte med Gud kan vi oppleve frihet, til han kan vi som det står i sangen komme med både smil og gråt.

Så kan vi altså fortsett livsseilasen i Guds hender, der er det trygt å være!

Utfordret til spalten «min salme» i neste nummer er Ingrid Bjørseth.

www.kirken.stjordal.no www.kirken.stjordal.no

17

Lånke

Quiz

Lånke menighetsråd arrangerte quiz-kveld i menighetshuset den 21. november Quizen besto av 8 svært ulike tema, og det var høy trivselsfaktor blant de som var tilstede. Neste gang det blir arrangert quiz-kveld, må innbyggerne i Lånke og Elvran ta seg tid til å komme! John Ola Sætnan ledet arrangementet.

søk elevplass Vi har ledige plasser!

Fagerhaug Oppvekstsenter består av en privat eid barnehage, SFO og grunnskole beliggende i Stjørdal, og har pr. i dag 35 ansatte og 150 barn.

God

Vi ønsker alle en riktig

Jul

Fagerhaug Oppvekstsenter Postboks 4, 7510 Skatval Tlf: 74 84 07 70 post@ fagerhaugoppvekst.no www. fagerhaugoppvekst.no

Barnehage • skole • SFO

18

70x105mm_jul.indd www.kirken.stjordal.no www.kirken.stjordal.no

1

07.12.12 14:03

Vigde Døpte Døde Slekt skal følge slekters gang Døpte i Stjørdal sokn Emil Øyan Østtveit Ingvild Hofstad Oline Bakke Myhra Felix Fottland Oliver Halstadtrø Gullstad Johan Martin Kvål Størseth Martin Eriksen Jakob Emanuel Værnesbranden Mina Alstad Arian Storhaug Tangen Emil Krogstadholm Jone Matheus Berg Malin Alice Aas Astrid Ingstad Granrud Royann Mirakel Majid Ibrahim Adele Bjerkli Emrik Nyeng Emma Hjelseng Nilsen Marius Tronseth Engås Mira Myran Kassander Fossmo Iversen Johan Sinnes Wold Julie Sinnes Wold Peder Stavå Cramer Håvik Almli Alma Ludvigsen Lilly Birkheim Jorunn Synnøve Hoven Gustad Rimul Rolseth Mia Sofie Fagerli Runa Berg Espejord Lukas André Kvaal Kvilaas Mette Westgård Sofie Winther Dyrstad Teodor Indergaard Kvigne

Døde i Stjørdal sokn Målfrid Kristmar Lund Rønning Sverre Granås (gravlagt Hegra) Olaug Skatvoldsmyr Harda Målfrid Fossen (gravlagt Lånke) Jan Årstein Hagen Anders Grunnan Anne Helene Postholm Petter Gresseth Randy Straume Aud Helene Sandvik

Konrad Sivertsen Magnus Moen Beate Hjelseng Slungaard Noel Vutudal Mevatne Sofia Poulsen Eskil Fossbakk Bratseth Ole Aleksander Dullum-Følstad Sophie Fossheim Solem Lucas Nordli Gran Nikolai Leikvoll Aunan Kine Stamnes Kjesbu Synne Nyvik Prestmo Isak Strøm Vollan Lucas Tønset Pedersen Husby Liam Nordvik Børstad Sigrid Anea Sætnan Valio Trym Daling-Daldorff Sebastian Grendal Emilie Østmo Kvalvik Lyder Bremset Sara Emilie Sripradoo Heine Myrmo Lyftingsmo (Tydal kirke) Eivor Amundstuen (Meråker kirke) Elida Loeng (Ranheim kirke)

Døpte i Skatval sokn

Guro Vollan Thorin Teo Stamsve (Skaun kirke) Ida Lea Emilia Lindstrøm (Sverige)

Døpte i Lånke sokn Andreas Pettersen Madelen Nessø Eiden Jesper Skjøstad Tynes Ellen Beate Viken Marcus Emilian Fossum Even Vikaunet Størseth Håkon Berg Moen Marcus Langås Ødegård (Selbu krk) Mia Wold (Loktun Frosta) Anna Cecilie Julseth (Selbu kirke)

Vigde i Stjørdal sokn: Beate Øyan og Geir Håvard Østtveit Bente Vårvik og Lars Inge Hoås Kristin Hagen Evjen og Per Øyvind Hansvold Vigdis Synnøve Dolmen og Bjørn Roar Værnes Nina Sørburø og Odd Inge Lilleby

Elida Johanne Haugan Millian Opheim Stuedal Peder Kjøglum Live Amundsen Cornelia Melhus Linus Berg Heine Johannes Røen Nylenden Magnus Hallan Torstein Vollan Thorin

Vigde i Skatval sokn

Odd Sverre Rokstad (gravlagt Skatval) Ann Helen Veglo Sanna Rennemo Ella Gundersen Odd Ivar Julseth Kurt Yngvar Pedersen

Tormod Nytrø Borghild Aurheim

Døde i Skatval sokn

Ann Kristin Baar og Knut-Eirik Hagen Maj-Britt Nilssen og Roger Lillebo Grethe Inger Fossen og Ivar Bakken

Døde i Lånke sokn Solveig Margit Christiansen Grete Steig Kjell Sætnan

Arne Skjervold Arvid Mæresmo Jon Sverre Sivertsvik

www.kirken.stjordal.no www.kirken.stjordal.no

19

Gudstjenester Stjørdal Julaften 24.desember Gudstjeneste i Værnes kirke Kl 12:00, kl 14:00 og kl 16:00 1.juledag 25.desember kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke 2.juledag 26.desember kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke Søndag 30.desember kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke Søndag 6.januar kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke

Søndag 24.februar kl 13:00 Dåpsgudstjeneste i Værnes kirke

Søndag 24.februar kl 11:00 Gudstjeneste i Skatval kirke

Søndag 3.mars kl 13:00 Gudstjeneste Værnes kirke

Søndag 10.mars kl 11:00 Gudstjeneste i Skatval kirke

Søndag 3.mars kl 18:00 BLÅ MESSE i Værnes kirke Søndag 10.mars kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke Søndag 17.mars kl 11:00 Familiegudstjeneste i Værnes kirke Utdeling av 4-årsbok

Søndag 13.januar kl 11:00 Gudstjeneste på Stjørdal bedehus Søndag 13.januar kl 13:00 Dåpsgudstjeneste i Værnes kirke

Lånke Julaften 24.desember kl 16:00 Gudstjeneste i Lånke kirke

Julaften 24.desember kl 14:30 Gudstjeneste i Elvran kapell 1.juledag 25.desember kl 13:00 Gudstjeneste i Lånke kirke

Skatval

Søndag 6.januar kl 11:00 Gudstjeneste i Lånke kirke

Søndag 20.januar kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke

Julaften 24.desember kl 15:00 Gudstjeneste i Skatval kirke

Søndag 20.januar kl 11:00 Gudstjeneste i Lånke kirke

Søndag 27.januar kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke

1.juledag 25.desember kl . 11:00 Gudstjeneste i Skatval kirke

Søndag 27.januar kl 11:00 Gudstjeneste i Elvran kapell

Søndag 3.februar kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke

Tirsdag 1.januar kl 12:00 Fellesgudstjeneste på Aglo

Søndag 3.februar kl 19:00 Tårnagentgudstjeneste i Lånke kirke

Søndag 10.februar kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke

Søndag 13.januar kl 17:00 Gudstjeneste i Skatval kirke

Søndag 17.februar kl 11:00 Gudstjeneste i Lånke kirke

Søndag 17.februar kl 11:00 Gudstjeneste i Værnes kirke

Søndag 20.januar kl 11:00 Gudstjeneste i Skatval kirke

Søndag 3.mars kl 11:00 Gudstjeneste i Lånke kirke

Søndag 24.februar kl 11:00 Gudstjeneste på Stjørdal bedehus

Søndag 10.februar kl 11:00 Gudstjeneste i Skatval kirke

Søndag 17.mars kl 11:00 Gudstjeneste i Elvran kapell

NB! ENDRINGER KAN FOREKOMME, SE ANNONSE I STJØRDALENS BLAD.

Gudstjenestereformen – Hva skjer?

Den fasen vi går inn i nå vil nok bli mer merkbar for oss alle. Utover i 2013 vil vi jobbe med det musikalske innholdet i gudstjenesten, og den enkelte menighet vil nok prøve ut litt forskjellig musikk til de ulike liturgiske leddene. Denne fasen vil også føre fram til vedtak i de enkelte menighetene.

Så herved oppfordres alle til å gå til gudstjeneste i kirkene våre. Smak på de nye musikkforslagene, og gi tilbakemelding.

Per Anton Leite Sokneprest i Skatval

STJØRDAL • SKATVAL • LÅNKE

Reklamebanken.com

De fleste som har vært til gudstjeneste i kirkene våre den siste måneden har hatt mulighet til å merke at noen ting er endret i gudstjenestene våre. Kanskje til og med at det er noen forskjeller i liturgien fra kirke til kirke. Men sannsynligvis skal du være en ganske garvet gudstjenestedeltager for å legge merke til dette. For foreløpig er det kun det tekstlige innholdet i gudstjenesten de enkelte menighetene har jobbet med og vedtatt en ordning for.