Ytre Randesund er en bydel i sterk vekst. Nå har bydelen også fått sin egen misjonskirke. Foto: Anders Martinsen.
Oppdrift i ny misjonskirke Storsalen på Holte skole er full denne søndags ettermiddagen i slutten av februar. Randesund Soul Children synger i Ytre Randesund misjonskirke, og får til og med noen i trapperadene til å danse med. Med koret er det nærmere 200 mennesker til stede denne solrike dagen, og det er bakt hele 500 fastelavnsboller til kirkekaffen. – Vanligvis er vi i overkant av 100, og i dag er det spesielt hyggelig å ha med oss Soul Children og de som er kommet for å høre på dem, sier pastor Stein Bjørkholt. Sammen med en håndfull andre står han i spissen for gudstjenestene her i ytre Randesund, som de begynte med for et års tid siden. De har formelt fortsatt sin tilhørighet i Randesund misjonskirke, men er i ferd med å etablere et
4
selvstendig fellesskap her lenger ut mot havgapet. Fra nå i vår har de to gudstjenester i måneden.
Barnerikt
Første rad er fylt opp av barn, med en god guttegjeng i spissen. De klapper med når Solsikkan – en jentegruppe i kledelig gult – danser til en glad sang. Det er en barnerik forsamling. Alle aldre er representert, men det er forholdsvis langt mellom de grå hårene. De mange barnefamiliene som har etablert seg i utbyggingsområdene Dvergsnes, Odderhei og Fidjeåsen de siste årene er godt representert. I dag er det ingen søndagsskole, som de ellers ofte har, men felles opplegg i en times tid. Det er fellessang, dans, film fra barneskolene i Colombia menigheten støtter, kort andakt om fred – og mye sang av Randesund Soul Children. Dirigenten der har latt seg inspirere av Whitney Houstons begravelse kvelden før, og inviterer forsamlingen til å klappe, slippe seg løs og bli med. Og det er futt i Randesund Soul Childrens gjennomkoreograferte opptreden.
Nærhet og smågrupper
Målet med Ytre Randesund misjonskirke er å skape et nært fellesskap i nærmiljøet. – Vi er rundt 40-50 som samles i grupper i hjemmene annenhver uke, i kvinnegrupper og mannsgrupper – av praktiske grunner. Dette løser barnevaktskabalen for mange, forteller Stein. – Gruppesamlingene følger gudstjenestenes tema, men hver gruppe følger det opp på sin måte, ofte kreativt. Nå som vi har hatt ’fred’ som tema her i dag, skal vår gruppe i Ansgarkapellet og kjenne på stillheten og freden der, forteller han. I tillegg til gruppene for voksne inviterer menigheten barna til Guttis, som paradoksalt nok er for både gutter og jenter, men med aktiviteter som ”ikke er så feminine”, forteller pastoren. Jentene kan ellers også danse i ”Solsikkan”. Nå er gudstjenesten over, og foajeen summer av voksne og barn som prater og leker sammen med hver sin fastelavnsbolle i hånda. Rundt pastoren pakker dagens hjelpere sammen ledninger og gitarer.