Først #4 2018 - magasin

N R 4-2018 | Å RGA NG 191

ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Jøder i nord – hvem er de?

• Omri trodde Det nye testamentet var en håndbok i forfølgelse av jøder. s 4

• Christines møte med Jesustroende jøder utfordret hennes identitet som kristen. s 16

• Avskaffer NT loven slik at vi kan gjøre hva vi vil, siden vi uansett får tilgivelse? s 18

Ein ny Paulus ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann Redaktør: Guro Kvakestad ––––––––––––––––––––––––––––––– Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no ––––––––––––––––––––––––––––––– Først kommer ut med 5 nummer i 2018.

Medlemsskap (inkl. blad): kr 600,Kun abonnement Først: kr 290,––––––––––––––––––––––––––––––– Annonser: Kontakt redaksjonen NI

09

47

NO

EL

U

1

Layout: Ravnbø design

IC ECOLAB RD

304

Trykk: United Press AS

TED PRESS

Forsidefoto: www.jødedommen. no/Olga Anna Dryl Opplag: 7.500 ––––––––––––––––––––––––––––––– Bidragsytere dette nummeret: Andreas Johansson Eitan Shishkoff Christine Eidsheim Eitan Bar John Sode Woodhead Helene Johansson Elisabeth E. Levy Rolf Gunnar Heitmann Annbjørg Hesselberg ––––––––––––––––––––––––––––––– Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 7. november 2018 ––––––––––––––––––––––––––––––– Fungerende leder: Svein Granerud Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann ––––––––––––––––––––––––––––––– Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet ––––––––––––––––––––––––––––––– Kontonr: 3000.15.24425 –––––––––––––––––––––––––––––––

T

reng vi ein ny «Paulus»?

Spørsmålet vert stilt av oss som er opptekne av det jødiske folket si framtid og frelse. Misjon mellom jødar har i det siste hundreåret primært gått føre seg ein veg, der ikkje-jødar har vore aktørar og jødar objekt. Misjon mellom jødar har vore den heidningekristne kyrkja sitt oppdrag og ansvar.

Slik har det ikkje alltid vore. Går vi eit par tiår lenger attende, høyrer vi om fleire lærde jødar og rabbinarar som kom til tru på Jesus som Messias, og vart aktive i vitnetenesta mellom sitt eige folk, mellom dei Josef Samuel (døypt 1789), Carl Paul Caspari (døypt 1838), Chaim Gurland (døypt 1864) og Josef Rabinowitsch (døypt 1885).

Neste år feirar Israelsmisjonen 175 års jubileum. I byrjinga gjekk det meste av innsamla midlar med til å støtte Marcus Hoch, ein polsk religionslærar som gjorde teneste i tyske Lehe. Der kom han til tru på Jesus og vart døypt 9. desember 1838. Som dei fleste andre jødiske konvertittar skifta han namn til Johannes Neander («eit nytt menneske ved Guds nåde»). Neander vart straks misjonær mellom sine eigne, og dagbøkene hans vart omsette til norsk og opplesne på møta i den nystifta «Stavangerforeininga»

Religiøse jødar som kjem til tru utfordrar både praksis og lære.

I historisk lys har vi altså døme på jødiske vekkjingar som resultat av at jødiske leiarar har kome til tru. Samstundes må vi vedgå at fleire av desse leiarane har kome til tru gjennom ikkje-jødar sitt vitnemål, undervisning eller misjonsverksemd. I Guds misjon mellom jødar er det difor ikkje eit spørsmål om enten-eller. Her gjelde både-og. I Jesu lekam er jødar og ikkje-jødar sameina i ei felles tru. Difor har vi også eit felles oppdrag: Å reise opp att Jakob, føre Israel attende til Gud og vere eit ljos for folkeslaga (Jes. 49,6).

Like fullt må vi i dag spørje: Treng vi ein ny Paulus? Ein jøde med solid kunnskap og kjennskap til den jødiske og rabbinske tru og tradisjon. Ein religiøs jøde som har møtt den krossfeste og oppstandne Messias i ei openberring. Ein jøde som med frimot og utan blygsel konfronterar sine eigne, Ein jøde som riv ned skiljet mellom jødar og heidningar i Guds kyrkje.

Dei fleste jødar som har kome til tru gjennom vårt arbeid i Israel, har stort sett kome frå sekulær jødisk bakgrunn. Det er likevel unntak. Eg gløymer ikkje mannen som anonymt banka på døra til kyrkjelydshuset i Tel Aviv ein sein kveldstime. Han hadde reist eit godt stykke veg frå sitt ortodokse miljø til Jaffa. Han måtte finne ein prest som om mogleg kunne tyde draumen hans: Kvar sabbatsnatt hadde han den same draumen. Han såg ein kross. Kunne presten hjelpe han?

Dei siste åra har vi også fått konkrete meldingar om at det er jødar i det mest ortodokse kvarteret i Jerusalem, Mea Shearim, som les Nytestamentet og som er overtydde om at Jesus er Messias. Framleis held dei det løynd.

Tida er ikkje mogen enno for å stå fram, var det ein som sa. Kan hende har han rett, for kva ville det føre til? Sannsynlegvis ville han eller dei bli kjeppjaga og tape heile sitt sosiale nettverk. Det hende også med Paulus. Men kanskje ville det også føre til ny vekkjing. Det skjedde også ved Paulus.

Under overskrifta «Vår tids Saulus fra Tarsus» (Israel today/Israel i dag, juli 2018) kunne vi lese om Itzhak Shapira, den ortodokse jødiske antimisjonæren som fann Jesus gjennom studiar av Torahen og Talmud, dei jødiske skriftene. Han meiner at dei messianske jødane ikkje er jødiske nok, og at dei er uvitande om korleis dei skal nå inn til religiøse jødar.

Samstundes kan ein bli så jødisk – eller rabbinsk – at evangeliet kjem i bakgrunnen.

Shapira problematiserer til dømes treeiningslæra når han seier at det er feil å stille spørsmålet om Jesus er Gud. Det rette er å spørje om han har «Guds eigenskapar eller autoritet» (midot). Religiøse jødar som kjem til tru utfordrar altså både praksis og lære.

Ja, vi treng ein ny Paulus. Eit forbilde og ein misjonær. Ein proklamatør og provokatør. Men ein slik Paulus må vere meir enn ein lærd og konvertert farisear eller rabbinar.

Han må også bere vidare Paulus sin lære som understrekar kven Jesus er, og kva det vil seie å vere erklært rettferdig ved tru åleine. Av nåde (Gal 2,16).

Det er denne bodskapen som er «for jøde først».

ROLF G. HEITMANN GENERALSEKRETÆR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

INNHOLD 4

Å følge Guds kall Omri vokste opp et steinkast fra Jesu hjemby Nasaret. Likevel måtte han helt til New Zealand for å komme til tro på mannen fra Nasaret, Israels Messias.

14

Frykt ikke

F

orrige uke hadde jeg en spesiell opplevelse i menigheten: Det var første gang jeg delte ut nattverd.

Jeg stod stolt og sa «Jesus legeme, gitt for deg» og så rett inn i øynene på dem som kom og tok imot. Jeg forventet å få øyekontakt. Men det jeg opplevde, var at de fleste så alle andre veier: ned i bakken, rundt seg, på sidemannen. Jeg skal kanskje ikke tolke det altfor langt, men jeg opplevde at mange unngikk blikk-kontakt på grunn av menneskefrykt.

Forskjellsbehandling?

Noen ganger kan menneskefrykten hindre oss i å bekjenne hvem vi tror på. Derfor er det så viktig at både du og jeg ransaker oss selv og spør oss: Hva er det viktigste for meg: Å få ære av mennesker, eller av Gud?

Når en jødisk Jesus-troende søker om å bli israelsk statsborger (i henhold til loven om tilbakevending), blir da han eller hun mottatt som enhver annen jøde som kommer tilbake til sitt bibelske hjemland?

Nei, mener Eitan Shishkoff.

I Joh 12 vers 42-43 kan vi lese:

Fo

«Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.»

to : Ke v in Mo

Identitet

r ro w/ Fl i c

Når Christine prøver å forklare at det finnes jøder som tror at Jesus er messias, er det mange som ser spørrende på henne og sier: «Ja, men da er de vel ‘kristne’, ikke jøder?»

kr

16

Jeg ber om at du og jeg ikke må være så opptatt av hva andre mennesker tenker og mener, men la fokuset vårt være å ÆRE GUD i ord og handling. La oss være frimodige med evangeliet også overfor det jødiske folk, og la oss ikke holde Guds sannheter for oss selv, men med kjærlighet og respekt dele evangeliet med det folket vi en gang fikk det fra.

Jesus har overvunnet døden, vi trenger ikke frykte hva andre mennesker måtte tenke om oss.

MIRIAM SKAGESTAD

HVER GANG:

MYE Å LESE:

4-6 Vitnesbyrdet 14-15 Den messianske bevegelse 16-17 Ung røst 18-21 Teologi 22-23 Bibelske steder 26 Korrespondentbrevet 29 Kryss og quiz 30-31 Nytt fra DNI

8-13

Jødene i Norge og Sverige – hvem er de?

24-25 Sommerstevnet 28 Bokanmeldelse

INFORMASJONSOG INNSAMLINGSLEDER

VITNESBYRDET

Å følge Guds kall Omri Jaakobovich vokste opp på kibbutzen Ramat HaShofet i Yizre’el-dalen, ikke langt fra Nasaret – byen der Jesus vokste opp.

Men han måtte helt til New Zealand for å finne meningen med livet og selv komme til tro på Israels Messias, Jesus fra Nasaret.

AV ANDREAS JOHANSSON. OVERSATT AV GURO KVAKESTAD

I

dag har Omri bodd på New Zealand i mer enn 20 år, men er ofte mer på reisefot enn hjemme.

Mellom ti og elleve måneder i året reiser han rundt i verden for å promotere nettverket ”Hosting Israeli Travelers”(HIT).

Første gangen jeg traff Omri, var i Jerusalem 2015. Da hadde han nettopp begynt å markedsføre nettverket sitt utenfor New Zealands grenser. En titt på nettsiden til HIT i dag, avslører at han på tre år har rukket å verve imponerende mange verter for israelske backpackere rundt om i verden. Nå har Omri og sekretæren hans Della nettopp reist rundt i Skandinavia i over to måneder og vervet norske og svenske vertsfamilier som kan åpne hjemmene sine for israelske ryggsekkturister. På tampen av Skandinaviaturneen treffer jeg ham på Hönö utenfor Gøteborg.

– Hvordan vokste du opp, Omri?

– Jeg vokste opp på en kibbutz, slik som det var den gangen. Vi bodde i barnehuset og jeg tilbrakte stort sett hele tiden med mine jevnaldrende. Vi hadde ikke TV og jeg var mye ute og lekte med de andre barna.

Kibbutzlivet har sin sjarm. Jeg visste hvem mine foreldre var, men dem så jeg bare mellom fire og sju på ettermiddagen. Det har ført til at jeg ikke har så mange felles opplevelser med dem og søsknene mine. Etter at jeg ble en troende, innser jeg at denne livsformen ikke er som Gud har tenkt.

4

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

– Trodde du på Gud i oppveksten?

– Jeg vokste opp i en sekulær pluralistisk kibbutz.

Evolusjonslæren var noe som preget kibbutzlivet på dypet. Alle israelere leser mye i Bibelen på skolen, men kun som en historiebok om Israelsfolkets historie. Min lærer var glad i Bibelen, men i undervisningen var Gud helt og holdent tatt bort. Jeg husker at jeg likte de personene i Bibelen som Gud elsket, som f.eks. David. Jeg minnes at jeg spurte bibellæreren min hvordan man kunne identifisere Messias, og fikk til svar at den som påstår å være Messias er en falsk messias. Nå, etter at jeg har kommet til tro på Jesus, og ser tilbake, ser jeg at Gud på et vis var med meg.

– Jeg minnes at vi som barn dro på en del utflukter.

På en av disse utfluktene traff vi på noen tyske kristne.

De framsto som litt merkelige, slike som man på hebraisk kaller ”lamlam”, harmløse mennesker som hverken gjør nytte eller skade. De hadde bl.a. et stort bilde på veggen som viste noen ulver og leoparder sammen med lam og geitekillinger (fra Jes 11). Jeg syntes disse kristne var rare, men samtidig gjorde de inntrykk. Gjennom dem skjønte jeg at Gud fantes.

– Hva tenkte du om messianske jøder og kristne på den tiden?

– Jeg visste overhode ikke at det fantes noe som het messianske jøder. De kristne var slike som har forfulgt mitt folk i 2000 år. Bortsett fra disse tyskerne, da, men de var jo litt pussige.

Omri visste ikke at det fantes noe som het messianske jøder.

Og de kristne var slike som hadde forfulgt hans folk i 2000 år.

– Hva var det som fikk deg til å begynne å tro på Jesus?

– Da jeg kom til New Zealand, traff jeg en hollandsk kristen som tok meg på alvor og vitnet for meg. Jeg lette etter sannheten – jeg visste det fantes en sannhet, bare ikke hvilken som var sann. Det viktigste denne damen sa var: ”Omri, du leter etter sannheten rundt i hele verden, men den finns i din egen kultur.” Det var dette som fikk meg å bli nysgjerrig og lete selv.

– Jeg måtte en tur til Auckland for å forlenge visumet mitt og mens jeg var der, gikk jeg til en kristen bokhandel. De hadde Bibelen – både Tanakh (dvs. GT) og NT – på morsmålet mitt, hebraisk. Ettersom jeg var vokst opp på kibbutz med et kommunistisk system, var det svært unaturlig for meg å kjøpe noe for penger,

så jeg stilte meg opp i bokhandelen og leste hele Matteusevangeliet der. Allerede i første kapittel innså jeg at NT ikke var en hatefull, antijødisk bok som jeg trodde, men tvers igjennom jødisk. Jeg hadde ventet å lese om nonner, prester og julenisser, men allerede i første verset stod det om Messias, Abrahams sønn og Davids sønn. Det var en stor overraskelse for meg.

– Hva skjedde etter opplevelsen i bokhandelen?

– Jeg møtte en annen israeler på reise – en kibbutznik som jeg selv. Han hadde militærbibelen sin med seg, dvs. den Bibelen (GT) som rabbinatet gir til alle soldater i Israel. Jeg lurte på hvorfor han reiste rundt med en Bibel, ettersom kibbutzfolk stort sett ikke er religiøse. Men han mente at om han fikk noen spørsmål fra de kristne,

>>

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

5

VITNESBYRDET

en som ikke er jøde. Derfor bygger HIT på at israelere på reise kan få tilgang til en database med husverter, og når de så kommer hjem til mennesker som tror på Jesus, åpnes muligheten for at det samme skal kunne skje med dem, som skjedde med meg.

– Den medlemsavgiften israelerne betaler for å være med i reiseklubben, finansierer det hele. Det er en forretningsvirksomhet jeg anvender i misjonssammenheng.

Målet er at de kristne gjennom sin kjærlighet til Israel og sitt vitnesbyrd om Messias skal vekke mitt folk til misunnelse (Rom 11:11) slik at de selv begynner å undersøke.

– Vet du hvor mange israelere som har kommet til tro gjennom HITs arbeid?

>>

kunne det være bra å være i stand til å gi dem et svar. Jeg fikk Bibelen hans. Jeg ble også introdusert for et kristent par som elsket Israel, og som jeg spurte hvor i Bibelen jeg skulle begynne å lese. Jeg kunne de fleste historiene, som dem om David og Goliat, om Daniel i løvehulen osv. Men jeg hadde aldri før lest Bibelen. De anbefalte å begynne med profetene, og ettersom profetdelen i den hebraiske inndelingen av Tanakh begynner med Jesaja, så startet jeg der. I Jesaja er Messias med overalt, og nå etter at jeg hadde lest Matteusevangeliet i bokhandelen, var det åpenbart hvem profetiene handlet om. Slik kom jeg til tro på Jesus som Messias. Jeg trodde da at jeg var den eneste jøden i hele verden som trodde på Jesus.

– Hvordan fikk du ideen om å starte HIT?

– Vi vet ikke så mye ennå, men jeg har et godt eksempel. I 2013 var jeg i Israel og fikk være med på en medarbeidersamling i en organisasjon som arrangerer leirer for ungdommer. De ga meg muligheten til å fortelle hva jeg holder på med. Da var det en av de yngre medarbeiderne som reiste seg og sa: Er du Omri? Ja, sa jeg, og så fortalte han at han i 2006 hadde vært på New Zealand, brukt HITs nettverk og kommet til tro på Jesus. Sju år senere traff jeg ham og da var han en Jesustroende ungdoms-leder.

– Det viktigste er ikke å telle antall omvendte. For det første skal vi huske at om vi bruker en skala fra en til ti, der ti tilsvarer en israeler som har kommet til tro på Jesus, så befinner mange israelere seg på minus 50.

Kan de nærme seg troen slik at de havner på minus 40, så er det også et framskritt. Men Gud har gitt løfter om Israels frelse, så det viktigste er at de kristne følger sitt kall og gjennom sitt liv og vitnesbyrd vekker mitt folk til misunnelse. (Rom 11:11). Følg Guds kall – og la Gud ta hånd om resten. •

– De fleste israelske jøder som er født i Israel, og som tror på Jesus, har kommet til tro i utlandet og gjennom

Målet er at de kristne gjennom sin kjærlighet til Israel og sitt vitnesbyrd om Messias skal vekke mitt folk til misunnelse (Rom 11:11) slik at de selv begynner å undersøke.

6

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

REISELOTTERI 2018

Vinn gavekort på reiser til de utroligste destinasjoner!

Inntektene går til DNIs barne- og ungdomsarbeid, return2sender og forsoningsarbeid blant unge.

Kjøp lodd ved å Vippse antall til 517594 eller bruk kontonr 3000.23.12715

50 kr

pr lodd

Skrap ! og vinn

Du kan både kjøpe og selge lodd!

For mer info se www.israelsmisjonen. no/artikkel/landslotteri-2018

Boksalg!

For at dere skal tro – Et bibelgruppeopplegg av Vegard Soltveit, som passer for alle generasjoner

NYHET! Bestill boken nå!

100,+ porto

– Er du med i en bibelgruppe, cellegruppe, eller lignende?

– Ønsker du å bli bedre kjent med mannen som forandret verden?

– Gira på å sjekke ut enda større linjer i Bibelen, og bli kjent med den konteksten og kulturen Jesus levde i?

– Har du lyst til å se enda mer av evangeliet?

– Er du klar til å bli utfordret og utrustet?

Da er denne boken noe for deg!

Bestill bøkene på www.israelsmisjonen.no

Avi Snyder

JØDENE TRENGER IKKE JESUS OG ANDRE MISFORSTÅELSER

Betraktninger fra en kristen jøde Lunde Forlag

NYHET! Bestill boken nå!

249,+ porto

Avi Snyders viktige bok om hvorfor vi bør misjonere for jøder Sammen med Lunde forlag har vi oversatt og utgitt Avi Snyders nyeste bok, Jøder trenger ikke Jesus – og andre misforståelser. Boken er høyaktuell, og belyser viktige sider og motargument Snyder har møtt i sin tjeneste som misjonær.

Snyder er selv jøde, og leder Jews for Jesus sitt arbeid i Europa. Han har mange tiårs erfaring fra misjonsarbeid blant jøder, og deler i denne boken sine argumenter om hvorfor jødene trenger Jesus.

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

7

JØDENE I NORGE OG SVERIGE

– Hvem er de?

Høsten 1852 kunne man lese en liten notis i Morgenbladet om at jøden Abraham Vollman hadde bosatt seg i Christiania. To og et halvt år senere – februar 1855 – ankom Bernhard Liepmann Marcus byen. Dette var antageligvis de to første jødene som bosatte seg i Norge etter at jødeparagrafen ble opphevet i 1851.

AV LISE HUSEBØ OG ANDREAS JOHANSSON TILRETTELAGT AV GURO KVAKESTAD

8

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

F

rykten for at landet skulle bli oversvømt av jøder så snart forbudet var opphevet, viste seg å være grunnløs. Fram til 1880 økte antallet til ca. 25 personer – de fleste danske eller tyske.

Men fra 1800-tallet ble forholdene i Øst-Europa stadig verre. Pogromer, trakassering og forfølgelse førte til at flere så seg nødt til å forlate hjemlandet sitt og trekke vestover. Fram til 1890 økte antallet til 214. De jobbet bla. som sigarettarbeidere, vei- og banearbeidere, og omførselshandlere – mange etablerte etter hvert sine egne butikker.

De fleste ønsket å fortsette å leve i den jødiske tradisjonen, være tro mot sin jødiske arv og føre den videre til sine barn, og startet derfor å bygge jødiske institusjoner. Den nyopprettede og informative siden www. jødedommen.no forteller levende om hvordan jødene kom til Norge, hvordan de levde her, hva som skjedde

JØDISKE SAMFUNN

Nesten halvparten av alle jødene i Norge ble deportert og drept i de tyske konsentrasjonsleirene. dessuten sangkor, kulturforeninger – også på jiddisch – og jødiske akademiske foreninger.

I 1920 ble den første synagogen i Bergstien i Oslo innviet. En mindre synagoge ble bygget i 1921, i Calmeyers gate – den huser nå Jødisk Museum.

Et rikt sosialt samhold mellom jødene i Oslo utviklet seg. De fleste bodde ikke langt fra hverandre, nær synagogen, slik at de kunne gå til fots til gudstjenesten på sabbaten og helligdagene.

Mørke skyer

Familien Ullmann fra Moss: Alf, Sonja, Rubin og Paul.

Bare Alf og Sonja overlevde Holocaust.

med menigheten under 2. verdenskrig, oppbyggingen av samfunnet etter krigen og forholdene i dag. Det følgende er hentet derfra.

Et blomstrende jødisk kulturliv I 1892 ble Det Mosaiske Trossamfund, DMT, stiftet i Oslo og fungerer den dag i dag som den jødiske hoved­ organisasjonen i Norge. Man ansatte en kantor som skulle også fungere som lærer og kosher slakter. Til å begynne med leide man lokaler til å holde gudstjenester i.

Den Israelske Menighed ble stiftet I Oslo i 1893, og var aktiv til 1912 og mellom 1917-1939. I tillegg dukket andre små menigheter opp, men de varte vanligvis bare i noen få år hver. Grunnen til at et så lite miljø opprettet mer enn en menighet er fordi man kom fra forskjellige land, og hadde ulik sosial og økonomisk bakgrunn. Mye av det sosiale livet skjedde i hjemmene til medlemmer av menigheten, men også rundt gudstjenestene hvor man ofte kom tidlig for å treffes og prate sammen.

Innen 1920 hadde den jødiske befolkningen vokst til ca. 900. Jødeforfølgelse, nød og den første verdenskrig i Europa var noen av grunnene for økt jødisk immigrasjon til Norge. En kvinneforening, en ungdomsforening og forskjellige hjelpeforeninger hjalp aktivt de nødlidende trosfellene. Det var innsamlinger blant trossamfunnets medlemmer, enkeltbidrag og store fester som ga midlene til hjelpearbeidet, bl.a. feriekolonier for jødiske barn.

Jødisk kulturliv blomstret i Oslo. Det oppsto flere konkurrerende jødiske teaterforeninger, som fremførte skuespill på jiddisch for et tallrikt publikum. Det fantes

Parallelt med at det lille, jødiske samfunnet blomstret, ulmet antisemittismen i Europa. Også i Norge kjente man på de truende strømningene. I Tyskland gikk nasjonalsosialistene fram, og i januar 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler i Tyskland. Det ble innført sterkt antisemittiske lover, og den 1. april 1933 utførte det nazistiske regimet en boikottaksjon mot butikker eid av jødiske personer. Norske aviser omtalte dette, og fra en lederkronikk i Aftenposten gikk det frem at redaktøren mente tyskerne hadde gode grunner for å behandle jødene så hardt.

Norge tok imot politiske flyktninger fra Europa, men jødene falt ikke inn under den kategorien, og norske jøders forsøk på å få myndighetene til å ta imot flere jødiske flyktninger til Norge førte ikke frem. Imidlertid engasjerte Nansen-hjelpen seg sterk på vegne av jødiske barn, og hjalp bl.a. en gruppe med barn fra Wien og en annen fra Tsjekkoslovakia med å komme til Norge.

Deportasjoner Det mørkeste kapittel i de norske jøders historie kom under den annen verdenskrig. 09. april 1940 invaderte de tyske troppene Norge og okkupasjonsmyndighetene bygget systematisk ut sine angrep på norske jøder.

Aviser og media var fulle av antisemittisk propaganda og karikaturer av jøder. I løpet av de første to årene måtte alle jøder levere inn sine radioapparater til myndighetene, jødene og deres eiendom ble registrert, og deres legitimasjonskort ble merket med en rød J. 1942 ble det tyngste året i jødisk norsk historie: Nesten halvparten av jødene – menn og kvinner, barn (inkludert flyktningbarna) og voksne, ble deportert og drept i de tyske konsentrasjonsleirene. De fleste ble hentet av norsk politi og norske drosjesjåfører i oktober og november 1942, og sendt til Stettin på båten Donau, og så brakt videre til konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Av de 773 jødene som ble deportert overlevde bare 35, deriblant bare fem fra menigheten i Trondheim. Den

>> F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

9

JØDISKE SAMFUNN

>>

andre halvparten klarte å komme seg over til Sverige med hjemmefrontens hjelp.

Gjenoppbygging Etter krigens slutt var det ca. 560 jøder i Norge. De som kom tilbake fant ofte sine forretninger overtatt og leilighetene konfiskert. Mange som prøvde å få sine verdier tilbake fikk i stedet høre at de skyldte staten skatter og avgifter, siden de fremdeles ble skattet da de var i konsentrasjonsleir, og at de burde være takknemlige for at de var i live.

De som var igjen etter krigen hadde mistet familie og venner og søkte sammen for å finne trøst.

Synagogen i Bergstien i Oslo var intakt, da den hadde blitt brukt som lager under krigen. Like viktig var det at Tora rullene var intakte og kunne tas i bruk igjen med en gang. Allerede den 31. august 1945 kunne man gjeninnvie synagogen i Bergstien, i nærvær av HKH Kronprins Olav. De fleste jødiske nordmenn var fortsatt bosatt i og rundt Oslo området, og man trengte mer enn en bygning for å gjenoppreise det man hadde tapt; de som var igjen etter krigen hadde mistet familie og venner og søkte sammen for å finne trøst. Man bestemte seg for å bygge et samfunnshus ved siden av synagogen i Bergstien, og denne ble bygget med midler skjenket av jøder i Norge og for erstatningsmidler som Tyskland betalte etter krigen for nazistenes ugjerninger mot jødene. Bygningen ble tatt i bruk høsten 1960, og der var plass til møtesal, rom for undervisning, møter, mediatek, bibliotek og DMTs regnskapskontor, i tillegg til leiligheter for rabbiner, kantor/lærer og vaktmester.

Jødebo-utvalget Det skulle gå over femti år før det norske samfunnet, med stortinget i spissen, gikk tilbake i tid for å utrede forholdene som møtte jødene da de vendte tilbake. Som nevnt fikk ikke de fleste jødene tilbake det de hadde krav på da de vendte hjem etter frigjøringen i 1945. ‘’Da det ikke ble utstedt dødsattester i Auschwitz, ble de drepte derfra regnet som forsvunne personer, ikke døde. De etterlatte fikk dermed ikke utbetalt midler fra sine bo idet midlene ble overført overformynderiet’’.

I mars 1996 ble det oppnevnt et utvalg med mandat å kartlegge og evaluere de faktiske forhold, kalt Jødeboutvalget. I juni 1997 leverte utvalget en to-delt utredning, en som anslo det samlede tap på ca. 108,8 millioner kroner i 1997 kroner, og en som anslo tapet på 330 millioner kroner. Den 11. mars 1999 vedtok Stortinget en restitusjon på 450 millioner kroner, en sum som hadde blitt foreslått av daværende statsminister Kjell Magne Bondevik i 1998.

Pengene ble fordelt til individer, de registrerte jødiske menighetene i Norge, og til tiltak i både inn- og utland

10

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

for å motkjempe antisemittisme og rasisme. Bl.a. ble det opprettet jødiske museer i Oslo og Trondheim, og et ‘’Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter’’ ble opprettet i Oslo.

Et aktivt miljø Idag er det menigheter i Oslo og Trondheim, og det bor også en del jøder i Bergen og Kristiansand.

Menigheten i Oslo er den største og den mest aktive.

Noen av restitusjonspengene ble brukt til oppussing og utvidelse av samfunnshuset i Oslo, og huser nå et yrende live med barnehage, kontor, cheider, ungdomsforening, voksenopplæring, og selvsagt feirer man ofte sammen på helligdagene. Det er også et jødisk gamlehjem ved siden av synagogen. Hele livsløpet, fra Brit Mila til begravelse på den jødiske gravlunden, og alt imellom, er markert av menigheten. Mange vennskap er startet i barnehagen og varer livet ut.

Forsamlingen er en blanding av familier som har bodd her i fem generasjoner, mens andre igjen har innvandret fra bl.a. Danmark, USA og Israel. Alle nye generasjoner, innvandrere, og konvertitter tilfører liv og det er ikke uvanlig å høre både engelsk og hebraisk i gangene. I synagogen i Oslo er det gudstjeneste hver Shabbat, og alle helligdager.

Synagogen i Trondheim blir brukt til gudstjeneste ved helligdager, og fungerer i tillegg som museum til hverdags.

Jødisk bosetning i Sverige Sverige var lenge et luthersk land, dvs bare lutheranere fikk bo og oppholde seg der. De første jødene vi kjenner navnet på var Samson Efraim og sønnen hans Efraim Samson som i 1702 besøkte Stockholm og Göteborg i forretningsærend.

Kontaktnett i forretninger og spesielle kunnskaper

Bønnereimer skal festes rundt armen og hodet hver dag under morgenbønnen.

var grunnen til at kong Gustav II i i 1774 ga Aaron Isaac av Mecklenburg løyve til å bosette seg på fast basis i Stockholm. Siden det trengs 10 menn (minyan) for å feire en jødisk gudstjeneste fikk enda noen familier bo i Sverige. Samme året ble øya Marstrand (rett utenfor Göteborg) erklært Porto Franco (frihavn) der utlendinger, inkludert jøder, kunne slå seg ned.

I 1782 fikk jøder bosette seg fritt i Stockholm, Göteborg og Norrköping, og noen år senere også i Karlskrona, riktignok med restriksjoner på f.eks. stemmerett, hvilke yrker de kunne ha og hvem de kunne gifte seg med. Restriksjonene ble opphevet gradvis og i 1873 fikk jødene i Sverige fulle borgerrettigheter.

De første jødiske gruppene kom fra Danmark og Tyskland og de ble viktige industrimenn, kjøpmenn og bankmenn. Mange har også bidratt i kunst og litteratur, men også i politikken: Som mest var det på 1800tallet så mange som 10 jøder i bystyret i Göteborg – av totalt 50!

Mot slutten av 1800-tallet innvandret mange jøder fra Russland og Øst-europa pga progromene. I forbindelse med nazismens oppblomstring og andre verdenskrig kom enda noen fra Tyskland og mange fra Danmark og Norge. Mange av disse utvandret senere til Israel og andre land. I 1945 kom overlevende fra konsentrasjonsleirene. I 1956 kom en pulje fra Ungarn, i 1968 en pulje fra Tjekkoslovakia og en fra Polen. Under årene har mange av jødene i Sverige blitt assimiliert.

Sverige er det eneste land – bortsett fra Israel – som har mer enn fordoblet den jødiske befolkningen sin etter andre verdenskrig, fra ca 5000 i 1933 og til et sted mellom 17 000 og 20 000 i dag. Usikkerheten når det gjelder antallet skyldes at Sverige ikke registrerer mennesker på etnisk grunnlag og at det derfor er vanskelig å vite hvor mange jøder som bor i Sverige i dag. Antallet medlemmer i noen av de jødiske menighetene i Sverige

er ca 6000, dvs et sted mellom 30 og 35% av alle jøder i Sverige.

De største jødiske menighetene i Sverige er sammensluttet i ”Judiska Centralrådet”: Stockholm (4200 medlemmer), Göteborg (1000), Malmö (550) og ”Norvästra Skånes församling” (dvs Helsingborg med 100). I både Stockholm, Göteborg og i Malmö har hver menighet to eller inntil tre synagoger slik at både de ortodokse og de konservative jødene kan samles hver for seg etter sine skikker og regler.

En utsatt minoritet Det finnes mindre menigheter og jødiske foreninger på en rekke andre steder i Sverige. Den mest kjente jødiske foreningen er den i Umeå, som i juni 2018 ble formelt nedlagt etter at det hadde blitt satt opp jødefiendtlige klistremerker og bilder av Adolf Hitler på lokalet deres.

De ga opp.

På nettsidene til synagogene i Sverige bes de besøkende om å melde fra i god tid i forkant. Med tanke på at brannbomber og annet hærverk som synagogene har blitt utsatt for de senere år, også i 2017, så virker regelen om meldeplikt for besøkende høyst forståelig. Mange er forsiktige med åpenlyst å vise at de er jødiske for eksempel når de går på byen.

Utenriksministeren i Sverige, Margot Wallström, fikk i et intervju i mars 2018 spørsmålet om hun kunne forstå at jøder velger å flytte fra Paris og Malmö til Israel, og hun svarte da at hun ikke vet hvordan de tenker. Aron Verständig, styreleder i Judiska Centralrådet uttalte da at dersom han hadde vært med i en regjering i et land der jøder velger å flytte til Israel, – fordi de opplever seg tryggere i Israel enn i Malmö – så hadde han sett på det som en falitterklæring, og antyder dermed at Sveriges regjering burde innrømme at denne uroen og trenden å flytte fra Sverige er et stort F Ø R ST

>> 4 - 2 0 1 8

11

Fra den jødiske gravplassen i Karlskrona.

Foto: Jan Håkansson

>>

Sverige er det eneste land – bortsett fra Israel – som har mer enn fordoblet den jødiske befolkningen sin etter andre verdenskrig.

problem.

Siden 1999 har jødene vært offisielt anerkjent i Sverige som en av fem nasjonale minoriteter og språket Yiddish er anerkjent som de svenske jødenes språk, selv om det er en forholdsvis liten andel som behersker det.

Svenske jøders selvforståelse De jødiske menighetene i Sverige presenterer seg som sammensslutninger ”på etnisk og/eller religiøs grunn”.

Jødedom har en nasjonal, religiøs, språklig, historisk og geografisk dimensjon, og derfor skriver synagogen i Malmö at det gir mer meninig å si at jødedommen er en sivilisasjon.

Denne type overgripende identitet brukes også for svare på hva konvertering til jødedom innebærer: Det viktigste da er å skjønne at det handler ikke bare da å vedkjenne seg en ny tro, men det å være jøde er det samme som å bli en del av en kultur, en historie og en skjebne.

Begepene Israels folk, Israels lære og Israels land hører sammen. Lengselsen etter det lovede land (Sion-tanken) har vært en sammenholdende kraft i 2000 år med diaspora. Derfor kjenner de fleste jøder i dag et naturlig fellesskap med staten Israel. For synagogen i Göteborg er det et eksplisitt mål for menighen å styrke enheten med folket og staten Israel.

Budet mot å bære nag til sin bror og om å elske sin neste som seg selv (3 Mos 19,18) står som overskrift når synagogen i Malmö skal presentere hva jødedom er.

Og de fortsetter: ”Troen på at det finnes én Gud og at vi alle på jorden er likeverdige overfor den ene Gud, er en grunnpillar i jødedommen. Det jødiske folk har en historisk oppgave som Guds vitner og som de som oppfyller plikten til å følge alle Guds bud – det er bare i denne mening som jødene er ”det utvalgte folk”.”

Det er vel verdt å merke seg at i tråd med jødisk tradisjon (helt fra Maimonides) om at rettferdige ikkejøder har en plass i den kommende verden, så tilbyr synagogen i Göteborg medlemsskap for ikke-jøder i en ”vennekrets”. Denne type medlemskap er for de ikke-jøder som har en dyp solidaritet for jødene og medlemskapet gir muligheten til å delta i menighetens program på samme betingelser som alle andre medlemmer. Når det kommer til de ortodokse synagogene

12

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

innenfor de jødiske menighetene, er derimot kravet for å motta ”religiøse tjenester” høyere: Du må ha jødisk mor for å regnes med.

Ved å gå inn på FAQ-sidene til Stockholm- og Malmösynagogene, er det tydelig at den konservative retningen dominerer, i motsetning til den ortodokse. I etiske spørsmål vil en jødisk konservativ ha lignende standpunkt som en ”liberal kristen”: sex før ekteskapet er godtatt. Utlevd homofili er godtatt på en slik måte at det arrangeres ”regnbue-sabbatgudstjeneste” i synagogen i Stockholm i forbindelse med pridemarsjen.

Messiasforventninger Når begrepet Messias skal behandles, kan man lese på nettsidene til synagogen i Stockholm at Messias ifølge jødisk tradisjon vil være et vanlig menneske. Videre er en jødisk messiasforventning slik: I den messianske tidsalderen vil jødene dra tilbake til Israel, de døde vil oppstå og fredsriket begynne. Det presiseres at ”vi anser videre at Jesus ikke oppfylte løftene om et messiansk fredsrike på jorden. Derimot regnes det med innenfor jødedommen at han må ha vært en rabbiner som fikk tillit i folket. De fleste av de berømte sitatene hans bygger på jødisk visdom som allerede da var var kjent, for eksempel fra rabbi Hillel.”

Til slutt presiseres det at mange jøder i dag ikke tror på en personlig Messias, men at man selv må skape Guds rike her på jorden.

Messianske jøder Finnes det noen som tror på Jesus blant de svenske jødene? Det finnes noen få enkelte jødiske messiastroende men ikke noen egen gruppe eller messiansk menighet. Dersom en googler ordet ”messiansk” på svensk, så kommer det derimot opp en del informasjon om hedningkristne som har antatt jødiske skikker som omskjærelse og kosher-mat for sin egen del og som kaller seg messianske. Ofte avviser disse hedningkristne også at Jesus var både Gud og menneske.

Fraværet av jødiske jesustroende i Sverige viser seg også ved at FAQ-avdelingen på nettsidene til synagogen i Oslo tar opp både ”messiansk jøde” og ”misjon”.

Riktignok avvises begrepet ”messiansk jøde” som ugyldig og det tas avstand fra misjon, særlig den som Israelsmisjonen driver. På nettsidene til de svenske synagogene har det ikke lykkes å finne noe tilsvarende – sannsynligvis fordi det som opp gjennom årene har vært av israelsmisjon i Sverige har vært, og er, så marginalt at de jødiske menighetene ikke har hatt grunn nok til å nevne verken israelsmisjon eller de messianske jødene. •

4

JØDISKE SAMFUNN

om jødisk liv og identitet

Eliana

Joav

Jeg føler at jeg skiller meg fra mine venninner som ikke har en tro, og som tilhører majoritetsbefolkningen, ved at jeg har denne andre identiteten som jøde. På hverdagsbasis er jeg som enhver annen norsk ungdom; jeg går på skole, jeg jobber, har problemer, er med venner, trener… Men så har jeg de små glimtene som gjør at jeg har min jødiske identitet, som for eksempel at jeg av og til ber på kveldstid, at jeg ikke kan gå på skolen en dag på grunn av helligdagene.

Det er veldig viktig for oss som jøder og som mennesker å være en aktiv del av det samfunnet vi bor i. Å være med på å ta ansvar, å være med i gleden over fellesskapet, både i gode og vanskelige tider.

– om identitet:

– om identitet:

– om jødisk liv:

det spørs hvor troende og praktiserende man er som jøde.

For meg, som har jødedommen som en stor del av min identitet, så føler jeg at jeg skiller meg fra majoriteten.

Min jødiske hverdag består av mange små og store ting: Bønner, regler og tradisjoner som minner meg på hvor jeg kommer fra slik at jeg ikke lever livet mitt uten å tenke, men på en bevisst måte. Men bortsett fra det, tror jeg at vi er veldig like; vi går på jobb, vi har familie, vi er aktive innen kultur, sport osv. Jeg kan ha gode ikke-jødiske venner som forstår meg bedre enn mine jødiske venner.

Ja, vi har vår sterke kultur og våre retningslinjer som vi prøver å leve etter, men vi tror ikke at det er riktig for alle.

Ted

Chava

– om identitet:

– om identitet:

Jeg er jødisk og født i Norge, noe som innebærer at jeg er oppvokst med både en jødisk og en norsk identitet. Det er ingen motsetninger mellom de to, ingen kamper om hvilken som er best, hvilken som er mest fremtredende. Jeg skulle egentlig ønske at reaksjonen på det å være jødisk nordmann kunne være den samme som om man fortalte hva man spiste til middag i dag.

Å være jøde er veldig utvidende, ikke-begrensende. Det å være norsk er begrenset til et land, men det å være jøde betyr at jeg over alt hvor jeg kommer i verden, vil jeg kunne finne miljøer som jeg kjenner meg hjemme i. Hvis jeg deltar på en hassidisk høytid vil jeg føle meg hjemme der, hvis jeg er med nordmenn og feirer julaften, så vil jeg føle meg hjemme der. Det er så mange steder og miljøer der jeg kan føle meg hjemme.

– om jødisk liv:

– om jødisk liv: Jeg vil si at et jødisk i Norge liv er et vanlig norsk liv, men så har ikke jeg noe å sammenligne med, i og med at jeg ikke har prøvd et ikke-jødisk norsk liv.

Muligens har vi litt andre fritidsaktiviteter, og av og til tar vi fri fra skolen for å feire de jødiske høytidene.

Kanskje man av og til har mer til felles med en som er vokst opp i et kristent miljø enn et sekulært, hvor man har søndagsskole og gudstjeneste osv., tilsvarende vår «cheider» og samling i synagogen på lørdager.

– om jødisk liv: Jeg tror ikke det finnes én oppskrift på hvordan en jødisk hverdag er, eller hvordan en kristens hverdag er.

Det er individuelt. Min jødedom er heller som en pilar i livet mitt. Det er ikke noe jeg går og tenker på til hverdags, men det bestemmer mye av den måten jeg tenker på. Det er bare noe som er der.

13

DEN MESSIANSKE BEVEGELSE

Hva er status for messianske jøder i Israel?

Hvilken plass har messianske jøder i det israelske samfunnet? Når en jødisk Jesus-troende søker om å bli israelsk statsborger i henhold til loven om tilbakevending, blir da han eller hun mottatt som enhver annen jøde som kommer tilbake til vårt bibelske hjemland?

EITAN SHISHKOFF, 12.AUGUST 2018. OVERSATT AV ANNBJØRG E. HESSELBERG FØRST PUBLISERT I REVIVE ISRAEL, GJENGITT MED TILLATELSE.

B 14

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

lir man utsatt for diskriminering når man som messiansk menighet prøver å kjøpe eller leie en eiendom i Israel? Når dagens israelske messias-disippel søker en stilling, vil han da ha like muligheter som resten av samfunnet?

ikke engang gi statsborgerskap til en søker som er kjent som messiansk jøde.

Mens svarene på disse spørsmålene kan bli nyanserte og ulike, avhengig av situasjonen, er likevel summen av det hele at vi ikke har de samme rettigheter som andre tilbakevendte jøder til Abrahams, Isaks og Jakobs land.

Arbeid? Arbeidsgivere, spesielt de som er avhengige av ortodokse kunder, kan avslå en stillingssøknad ene og alene på grunn av troen på Jesus.

Statsborgerskap? For tida vil innenriksdepartementet

Å forstå hvorfor slike intolerante forhold finnes – iro-

Retten til å leie? Vi har mange ganger fått avslag når vi prøver å leie lokaler til menighetssamlinger.

Status quo forstyrres

Kan status for messianske jøder i Israel endres?

Ja, mener artikkelforfatteren.

nisk nok i et land der historien er full av vonde offeropplevelser – krever bare en grunnleggende kunnskap om den jødiske historien de 2000 siste åra. Med rette er det slik at de fleste jødiske assosiasjoner på Jesus og kristendommen er alt annet enn positive – de er rett ut sagt ulidelig vonde. Vi kan innvende at ’Jesus er jøde’. Den nye pakt bygger på de jødiske skriftene, og er blitt til i Israel i det første århundre. Men disse fakta er ennå for de meste ukjente. Det begynner imidlertid å forandre seg. Og det å sette fart på denne forandringen, er målet med denne artikkelen.

Denne situasjonen stiller oss, som messianske jøder, sammen med alle våre venner over hele verden, overfor et alvorlig ansvar. Uten å overdrive: vi har fått en mulighet til å stå opp mot denne enorme misforståelsen – at A) Man kan ikke tro på Jesus og fortsette som trofast jøde, og B) Det israelske samfunnet har ingen ’plass ved bordet’ for sine messianske jøder.

Historiske eksempler på at det har lyktes To eksempler fra andre etniske grupper, som har møtt sosiale fordommer, inspirerer meg. Om andre folkegrupper har overvunnet fordommer, spesielt ved det høyt motiverte ledere har gjort, kan vi gå samme veien? I sin bok Modige profiler, forteller Alan Axelrod om de historieforvandlende initiativene til W.E.B. DuBois og Mahatma Gandhi. DuBois nektet å godta en annerangs status for afro-amerikanere. Gandhi stod opp mot det krevende kolonistyret som det britiske emperiet utøvde over det indiske folket.

Begge disse mennene brukte lange tiår av sitt liv sammen med og i solidaritet med sine respektive folk. Samtidig brukte de alle tilgjengelige midler (så nær som væpnet revolusjon) på å ta opp urett, påført av den dominante myndighetene. Gandhis modige, ikke-voldelige motstand mot den britiske undertrykkelsen gav til slutt selvstendighet for India. DuBois, den første afro-amerikaneren som oppnådde en Ph.D. fra Harvarduniversitetet (1895), skrev og talte utrette-

Vi må bli kvitt misforståelsen at det israelske samfunnet ikke har plass til sine messianske jøder. lig som talsmann for kravet om fulle rettigheter for alle afro-amerikanere. Vi ser at disse anstrengelsene endret historien.

Tid for å handle Hvorfor tror jeg at tiden nå er inne til å endre den annenrangs status som de israelske jesustroende har?

1. Mange israelere er lei av at samfunnets verdier og dagsorden bestemmes av de ultraortodokse.

2. Den pålitelige innsatsen til flere tusen unge messianske jøder i den israelske hæren har skapt et meget godt omdømme for vår landsdekkende bevegelse.

3. Våre trofaste venner i andre land får stadig mer innflytelse i Israel. Vår regjering lytter til innspill fra den evangelikale kirke, og merker en dramatisk snuoperasjon. I stedet for antisemittisme står disse kristne nå sammen med Israel. Dersom saken angående fulle rettigheter for israelske messianske regjering tas opp av kristne ledere, vil Israels regjerning måtte høre på det.

La oss bli inspirert og hente mot fra tidligere ledere som Gandhi og DuBois. Status for messianske jøder i Israel kan endres. Den må endres. Det er opp til oss. •

EITAN SHISHKOFF Eitan er grunnlegger og leder for Tents of Ministry-nettverket i NordIsrael. Han og kona Connie har bodd i Israel de siste tjue årene.

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

15

UNG RØST

Gjennom årene jeg har vært engasjert i Israelsmisjonen og return2sender, har jeg flere ganger fått spørsmålet om hvem de messianske jødene er. Når jeg prøver å forklare at de er jøder som tror at Jesus er den jødiske Messias, har mange sett spørrende på meg og sagt; «Ja, men da er de vel ‘kristne’, ikke jøder?»

16

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

‘Kristendommen’ og ‘jødedommen’ blir av mange sett på som to relaterte men separate grupper. Messianske jøder utfordrer mange fordi de ikke passer inn i våre etablerte kategorier, og uttrykket blir dermed fremmed for mange. Mennesker bruker ord og begreper for å forstå verden vi lever vi, men noen ganger er det akkurat kategoriene våre som skaper hindringer i møte med andre mennesker.

Mitt møte med den messianske bevegelsen I 2013 fikk jeg muligheten til å jobbe som volontør på Caspari senteret i Jerusalem. Det var mitt i løpet av oppholdet mitt første møte med den messianske bevegelsen. Gjenni om tiden min der dukket flere spørsmål opp: «Hvorfor kaller de seg ikke ‘kristne’? Er en fortsatt

Hvordan møter vi andre mennesker?

AV CHRISTINE EIDSHEIM

AV CHRISTINE EIDSHEIM

Hvordan møter vi mennesker som er ulike oss selv?

Våger vi lytte?

valgte å studere på et sted der de fleste hadde et mer liberalt ståsted enn meg selv. Det er et av de beste valgene jeg har gjort, fordi det er et sted som utfordrer mitt verdensbilde og forståelse av ting jeg lenge tok for gitt. Møte med professorer og studenter har gjort meg tryggere min egen kristen identitet, men også skapt et ønske om å forstå andre. Tør vi lytte og reflektere over andres meninger, eller er vi redd for hva de har å si?

Hvordan møter vi andre?

jøde når en har valgt å følge Jesus?» I samtale med messianske jøder endret min forståelse av kategoriene seg, og det jeg stod igjen med var: «Hvorfor kaller jeg meg kristen?» Jeg stilte ikke spørsmålet fordi jeg ikke identifiserte meg som kristen, men jeg begynte å reflektere over hva jeg legger i ordet ‘kristen’ og hvordan det blir oppfattet av andre.

Religion og mangfold Høsten 2017 startet jeg på en master i ‘Religion og Mangfold’ ved det teologisk fakultet på Universitetet i Oslo. Flere jeg møter blir litt overrasket når de hører hvor jeg valgte å studere. Da jeg var yngre sa jeg til meg selv at jeg aldri skulle studere religion, fordi jeg var redd for hva det ville gjøre med min tro. Nå, mange år senere, valgte jeg ikke bare å studere religion, jeg

Mitt møte med den messianske bevegelsen fortsetter å utfordre og forme min kristne identitet. Det er verdi i mangfold, men hvordan møter vi mennesker som er ulike oss selv? Møter vi dem med ferdig formede opp­fatninger om hvem de er, eller velger vi å lytte og reflektere rundt det de har å si? Det handler ikke om å gi slipp på sine egne meninger og oppfatninger, men å tørre å lytte og reflektere over andres. Kategorier er gode verktøy for å skape orden i en ellers kaotisk verden, men vi må også være klar over hva de bringer med seg. Våre kategorier er preget av samfunnet vi lever i, våre relasjoner, vårt verdensbilde og mye mer.

Det er derfor viktig å utfordre kategoriene og tørre å møte og lytte til andre mennesker. •

CHRISTINE EIDSHEIM Christine Eidsheim studerer til en Mastergrad i Religion og Mangfold ved Det Teologiske Fakultet i Oslo.

I 2013 jobbet hun som volontør på Caspari Center i Jerusalem. Ved siden av studiene, jobber hun i Åpne Dører.

Det nye testamente – ikke bra for oss jøder?

Er formålet med Det nye testamentet å tone ned loven? Å gjøre våre livene våre enklere slik at vi kan gjøre hva vi vil, siden vi uansett får tilgivelse? Med andre ord: Avlyser Det nye testamentet (NT) loven og gir oss tillatelse til å synde?

AV EITAN BAR. OVERSATT AV ANNBJØRG HESSELBERG

18

TEOLOGI

F

ør vi besvarer disse spørsmålene, er det viktig å klargjøre én ting: Når rabbinerne bruker ordet ’Loven’, viser de ikke til Moseloven, men til budene i den rabbinske tradisjon, skrevet av de lærde tusener av år etter Mose’ tid. Ta f.eks. innledningen til en bok av en berømt ortodoks jødisk forfatter, Chaim Shimmel, ’Den muntlige lov’: «Jøder har aldri fulgt det som står i Loven, men levd etter rabbinernes tradisjoner, som hevder at Gud gav Moses en lov i tillegg på Sinai: Den muntlige lov.»

Gjør NT virkelig folks liv enklere? Hva synes vi er det letteste: å sette ytre tradisjoner og seremonier, som f.eks. Å sette en ’kipa’ på hodet? Å surre bønnereimer rundt armen? Eller å la være å rive toalettpapir på sabbaten? Ting som slett ikke angår våre hjerter, våre relasjoner, eller som hjelper oss å elske vår neste på en bedre måte.

ELLER den dyptpløyende ’hjertekirurgien’ som Jesus og NT etterlyser for å gi plass til en levende ånd i våre steinhjerter?

I NT ber Jesus oss til og med om å elske våre fiender og gi av det vi eier til de fattige. Vi må innse at NT ikke gjør ting lettere. Tvert om, det er en høyere standard som kreves. I følge NT blir ikke Gud imponert av alle disse skikkene og seremoniene som våre tradisjoner utvikler og dikterer. De får oss heller ikke til å elske og hjelpe vår neste mer. Vår naturlige tilbøyelighet er å gjøre godt og hjelpe andre fordi vi tror at Gud da vi skylde oss noe, – eller at andre skylder oss noe, når vi trenger hjelp selv. Men dette er egoistiske motiver, som handler om det som tjener oss selv. Det er ikke ekte kjærlighet.

Hva er det eneste virkelige motivet for gode gjerninger?

Kjærlighet. Da Gud gjorde den mest høyverdige handling, viste han oss sin kjærlighet da han åpenbarte seg i Messias og gav sitt liv i døden, slik at vi skulle få forlatelse for syndene. Derfor er det bare et naturlig utslag av å følge Guds eksempel i det han gjorde for oss, at vi gir en hjelpende hånd, og stiller opp for naboen når han eller hun trenger det. Ikke som en som skylder noe, ikke av frykt eller under kontroll, men heller som et uttrykk for kjærlighet til Gud, etter det eksempel han gav oss i Jesus.

«Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og forsvinner ut dit det skal? Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise uten å skylle hendene gjør ikke mennesket urent.» (Matt 5,17-20) Ifølge Jesus er våre ord, så vel som våre ytre handlinger, en frukt av det som foregår i hjertet. For eksempel er utukt, voldtekt eller utroskap ytre uttrykk for synden i hjertet, lysten i våre tanker. Derfor lærte han: «Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Matt 5,28). Jesus legger lista høyere. Hans moralske forståelse av loven er langt strengere enn noen rabbinsk fortolkning. Men her kommer det som er så spesielt: På den ene siden forsterker og høyner han den moralske standard, samtidig som han på den andre siden øker nåden – en standard for nåde og miskunn som er vanskelig å leve opp til.

«Dere har hørt det er sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.» (Matt 5,38-42)

>>

Jesus ber oss om å gi av det vi eier til de fattige.

I gammeltestamentlig tid, akkurat som i dag, var Israels folk så langt borte fra Gud at Han sa: «Jeg hater nymånedagene og festene deres...» (Jes 1,14). Gud er ikke interessert i seremoniene våre, lysene vi tenner, dreidlene vi snurrer, eller måltidet vi står over en gang om året. Han er interessert i hjertet vårt, forholdet til våre medmennesker og til hans skaperverk.

Jesus sier at det som gjør oss urene ikke nødvendigvis er det som kommer inn i munnen, men det som kommer ut av den. Munnen er som et speil på hva som skjer i hjertet og tankene våre. Derfor sa Jesus: F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

19

TEOLOGI

>>

I gammel midt-østenkultur, og dessverre helt til denne dag, har menneskets stolthet ført til en vond sirkel med endeløs gjengjeldelse. Jesus gav oss beskjed om å få slutt på dette. Men hvordan? Ved nåde. Med budet «øye for øye og tann for tann» lærte Gud Israel at hvert menneske har verdi. For eksempel er ikke en slaves øye mindre verd enn en konges øye, slik Gud ser det.

Men den religiøse tradisjonen tolket dette annerledes: som en tillatelse til å ta igjen. Dette fører til en endeløs gjengjeldelses-sirkel, til blodsutgytelse som fører til mer blodsutgytelse. Jesus sier: «Nå er det nok! Slutt å ta hevn.» Det er umulig å få folk til å slutte fred ved hevn.

Det er umulig å kaste ut mørket med mer av samme slag. Bare lys kan kaste ut mørket. Bare kjærlighet skaper fred mellom mennesker. Ikke hevn. Hvordan?

Ved å vise dem nåde.

“Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender...”

La oss bare innse det: Dette høres ikke enkelt og lett ut i det hele tatt. Det er mer utfordrende enn å kysse mezusaen ved døra eller ikke spise osteburger – er det ikke? Det blir enda mer komplisert. Fordi Jesus ber oss om ikke bare å elske dem som elsker oss, men også dem som hater oss. Den rabbinske tradisjonen lærer at du bør elske din neste som deg selv – men det handler bare om jøder som holder samme lov. Men Jesus byr oss å vise nåde og kjærlighet til alle – også hedningene, til og med dem som hater oss.

«Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?» (Matt 5,43-47) Ifølge Jesus var sinne jevngodt med drap, og begjær etter en annen manns kone jevngodt med utroskap.

Jesus gjør ikke våre liv lettere. Det er motsatt! Han tar Lovens høye krav og gjør dem enda hardere – og beviser for oss at i virkeligheten har tradisjonen forlatt Loven og nedtonet budene. Men Jesus vil ikke gjøre det vanskeligere for oss på en lovisk og streng måte. Tvert om vil han at hjertene våre skal få et nytt perspektiv og bli forvandlet. Som følge av dette vil vi elske, tjene og gi av oss selv for andre. Ikke på grunn av begrensninger eller frykt, men av kjærlighet og respekt, og fordi vi

20

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

er takknemlige for det Han gjorde for oss. Jesus er det eksempel vi bør prøve å følge. Og mens vi selv prøver å leve etter den høyeste moralske standard, må vi huske at vi ikke er kalt til å dømme andre, men til å elske og vise nåde. Gud er den endelige dommer, ikke vi.

Se bare hva apostelen Paulus sier i NT: «Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke!

Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden.

Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle

”Vi ikke er kalt til å dømme andre, men til å elske og vise nåde. Gud er den endelige dommer, ikke vi.”

være slaver under synden. For den som er død, er befridd fra synden. Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.

Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!» (Rom 5,20-6,15) Med andre ord: NT utelukker enhver tillatelse til å synde. Det er viktig å forstå hvordan også de skriftlærde innrømmet at Messias’ lov vil være annerledes enn Moseloven. Se hva som står i Talmud: «I framtiden skal Herren sitte i Edens hage og lære, og alle rettferdige skal

sitte ved hans føtter. Og Herren skal sitte og lære en ny lov, som skal gis ved Messias.» (Yalkut Shimoni, kommentar til Jes 26).

For å oppsummere: Fra Sinaipakten var vi under Moseloven, men nå, i den nye pakt, er vi under Messias’ lov. Og våre liv? De blir ikke lettere. Tvert imot. Men de blir også mer tilfredsstillende, ettersom vi ikke styres av frykt eller kontroll, men av kjærlighet og nåde. •

EITAN BAR

[GRUNNLEGGER OG LEDER AV NETTSTEDET WWW.ONEFORISRAEL.ORG]

Eitan Bar (f.1984) er israelsk, messiansk jøde, født og oppvokst i Tel Aviv. Han har en Bacherlorgrad i bibelske studier fra Israel College of the Bible (Jerusalem, 2009), en Mastergrad i Teologi fra Liberty University (2013) og holder for tiden på med en doktoravhandling på Dallas Theological Seminary, samtidig som han leder ONE FOR ISRAELs (www.oneforisrael.org) Media & Evangeliseringsarbeid.

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

21

Del 2

Fremveksten av Israel

I denne artikkelserien forsøker vi å forstå perioden mellom utgangen fra Egypt og begynnelsen på Israels kongedømme. Siden faktagrunnlaget er både begrenset og kontroversielt, skal vi forsøke å avsløre så mye som vi kan. For å gjøre det, må vi ikke bare forstå hva som skjer i Israel, men også i Egypts historiske sammenheng.

AV JOHN SODE WOODHEAD. OVERSATT AV ANNBJØRG E. HESSELBERG

I

1 Kong 5,1 får vi høre at Salomo begynte å bygge tempelet i Jerusalem i sitt fjerde år, 480 år etter at Israelsfolket gikk ut av Egypt. I 2 Mos 12,4041 får vi vite at det gikk 430 år fra Jakob kom til Egypt til utferden. Om vi sier at Salomo styrte mellom 970 og 930 f.Kr. (vi har ikke nøyaktig tid), skulle dette bety at Exodus (utferden) skjedde om lag i 1450 f.Kr. – og at Jakob kom til Egypt ca. 1880 f.Kr. La oss først se på denne perioden 1880-1450 f.Kr. Om dette stemmer, gjennomlevde israelittene noen interessante endringer i Egypt. De kom dit i 1880 f.Kr. da Egypt ble styrt av det 12. kongedynasti. Egypt var sterkt og samlet, og hadde interesser i Nubia og Kush, langs Nilen mot det sydlige Egypt. De brydde seg lite om Kanaan, selv om der finnes noe som tyder på at minst én general nådde fram til Sikem. Faraoene gjennom denne perioden fortsatte med å bygge pyramidene som sitt siste hvilested.

22

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

Åtti år inn i denne perioden, i 1800 f.Kr., brøt dette dynastiet sammen, og de neste 150 åra var Egypt delt i to, med det 14. dynasti som herskere over deltaområdet, mens det 13. dynasti styrte resten av Egypt. Det hadde vært stor innvandring til deltaet under det 12. dynasti, noe som interessant nok, i forhold til vår bibelske kronologi, faller sammen med at Jakob og hans familie ankom.

Da dette 12. dynastiet brøt sammen, opprettet disse asiatene i deltaområdet sitt eget 14. dynasti, uavhengig av det nye egyptiske 13. dynasti. Begge disse dynastiene var svake, og i 1650 f.Kr. ble de overmannet av hyksosfolket, som hersket som det 15. dynasti de neste hundre åra. Det er ikke klart hvor hyksosfolket kom fra. – om de var innfødte egyptiske asiater, eller om de var en invaderende hær som hadde sin opprinnelse enten i Kanaan eller et annet sted.

Hyksos ekspanderte ikke mye ut over det nordlige Egypt.

BIBELSKE STEDER

Relieff av Thutmosis II i Karnaktemplet i nærheten av Luxor.

Dermed ble det nok plass til at det kunne utvikles motstand lenger sør, i form av 16. og 17. dynasti. Omsider greide Atmos I å fordrive hyksosfolket i 1550 f.Kr. Disse asiatene trakk seg tilbake til Kanaan, men Atmos forfulgte dem i sin iver helt til det nordlige Syria – tydeligvis med det ene for øye å utslette dem. Så stort var egypternes hat mot asiater, og spesielt mot hyksosfolket.

I Kanaan hadde den kanaaneiske kulturen blomstret, spesielt kjennetegnet ved sterke, befestede byer. I sin forfølgelse av hyksosfolket ødela egypterne mange av disse byene, og den kanaaneiske kulturen brøt sammen.

Atmos I ble den første farao i det 18. dynasti, et dynasti som styrte Egypt de neste 257 åra. Dette var et ekspanderende dynasti, som bygget det egyptiske riket til å bli det største noen gang. Det strakte seg fra Eufrat i nord helt til Nubia og Kush i sør. Men i det første hundreåret, om lag fra til 1450 f. Kr., syntes egypterne å være mer opptatt av å trygge seg mot enhver asiatisk trussel enn bevisst oppbygging av herredømme.

I følge vår bibelske kronologi faller slutten av denne perioden med fanatisk frykt for asiater sammen med Exodus. Derfor, hvis den bibelske og den egyptiske kronologien faller sammen, ser vi at israelittene kom til Egypt i en tid med massiv innvandring fra Kanaan til deltaområdet i Egypt. Et mektig dynasti hersket i Egypt, og det var asiater som oppnådde mektige posisjoner i det.

Vi vet ikke i hvilken grad denne folkevandringa svekket Egypt, men snart gikk Egypt i oppløsning, og for en tid styrte et asiatisk dynasti det nordlige Egypt, deltaet. Nå var Egypt sårbart, og det ble snart overmannet av de asiatiske hyksos, som etterlot et så traumatisk inntrykk i Egypts sjel at det aldri ble glemt. Da egypterne omsider greide å befri seg fra asiatene og stå sammen, jagde de dem fanatisk inn i Asia.

Hele denne perioden faller nydelig sammen med den tida

Israelittene kom til Egypt i en tid med massiv innvandring fra Kanaan. da israelittene var i Egypt. Om vi nå forutsetter at dette er riktig, kan vi godt forstå egypternes hat mot israelittene.

Vi kjenner ikke til forholdet mellom israelittene og de andre asiatene, særlig hyksos, men i dette bildet forlot de ikke Egypt sammen med hyksos; de ble værende der.

Jeg tenker meg at Israels slaveri begynte med gjen­ foreningen av Egypt under Ahmos I og fortsatte under styret til Amenhotep I, Thutmose I og Thutmose II. Fordi hans herredømme plutselig tok slutt, har Thutmose II ikke overraskende vært tenkt på som ’utferdens Farao’.

Siden Thotmose II bare var to år da hans far døde, var det hans mor Hatshepsut som styrte de neste 21 åra.

Ikke å undres over da, at disse faraoene ikke kjente til Josef, eller var klar over at israelittene hadde noe lovlig opphold.

Thotmose II døde i 1479 f. Kr., og dersom vi mener at israelittenes vandring i ørkenen og erobring av landet under Josva skjedde i løpet av de neste åtti åra, faller denne perioden sammen med styringstida til Hatshepsut, Thutmose III og Amenhotep II, som regjerte mellom 1479 og 1398 f. Kr. Disse åra falt sammen med at Egypt bevisst bygget sitt herredømme i det som i dag er Israel, Libanon og Syria. I samsvar med den bibelske kronologien vi forutsatte ovenfor, skulle da Israel gradvis bosette seg i landet gjennom de neste ca. 350 åra (fra 1400 f.Kr. til Saul tiltrådte som konge ca. 1050 f.Kr.).

Gjennom mesteparten av denne perioden fortsatte Egypt å spille en hovedrolle i Kanaan. Problemet med alt dette er at der ikke finnes bevis i det hele som kan knytte den bibelske fortellingen til den historiske! Vi skal fortsette å undersøke dette neste gang. • F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

23

SOMMERSTEVNET

Familiefest Med en fantastisk utsikt over Mjøsa feiret DNI-familien sitt årlige sommer­ stevne, også med Landsmøte og forhandlinger, på Hedmarktoppen folkehøgskole.

Både veteraner og førstegangsreisende hadde noen dager sammen rike på felles­skap og avkobling.

AV HELENE A. JOHANSSON. BILDER: OLAV HÅKON MORK

Med været på vår side, ble sommerstevnet en sammenhengende fest. En fest med både latter og alvor i en god miks. Det er stemningen, det yrende livet, som setter spor og gjør at man husker. Barn som løper og leker, foreldre som både skal prate med kjente og samtidig holde et øye med barna, de eldre som smiler og slår av en prat med nye og gamle venner.

Visjonen til Den Norske Israelsmisjon «For jøde først» ble understreket i de fleste sammenhenger. Ved å ha Avi Snyder, leder for Jews for Jesus i Europa, som hoved­

24

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

taler, ved å ha DNI-talks der temaene i hovedsak handlet om Jesus blant det jødiske folk, ved å ha misjonsløp der inntekten gikk til return2sender sitt arbeid; alt handler om å gi Jesus tilbake til det jødiske folk. Og det var det ingen deltakere som ikke merket.

Snyder var tydelig i sitt budskap: å holde tilbake de gode nyhetene, det å ikke dele dem med Jesu eget folk, er basert på en stor misforståelse. Derav tittelen på boken hans som nylig er utgitt på norsk: Jødene trenger ikke Jesus – og andre misforståelser. Han var utfordrende i sine taler, og noe av det han ville oppfordre til var å aktivt dele troen med jødiske venner. Han ble selv frelst etter å ha blitt kjent med en kristen troende familie. Og han ble ikke frelst «fordi de levde et godt kristent liv, for det gjorde de også, men fordi de fortalte meg om Jesus Messias. At han også var min Frelser.»

Et høydepunkt for mange er det tradisjonsrike misjonstivoliet, også dette året med misjonsløp. Alle som deltok i løpet ble oppfordret til å skaffe sponsorer, og innsatsen innbrakte en god sum til return2sender sitt arbeid. Barna og ungdommene utmerket seg ved å arrangere kreative og spennende aktiviteter under misjonstivoliet for å innbringe mest mulig til misjonen.

t!

Og når vi er inne på barn og ungdom: for en gjeng med flotte og engasjerte barneledere! Hadde det ikke vært for dem, hadde ikke sommerstevnet vært det samme.

At foreldrene kan gå fra barna sine og overlate dem i trygge hender, er gull verdt på et arrangement som dette stevnet er.

Carl-Jørgen Bakke, pianist i lovsangsbandet under stevnet, hadde konsert fredag kveld. Til stor begeistring for mange. En særdeles dyktig musiker formidlet tro og håp gjennom musikk og tekst.

Nytt i år var å bringe DNI talks-konseptet til Den Norske Israelsmisjon. En av de som hadde DNI talks var Erlend Seglem, som skal være leder for den nystartede bibelskolen i Israel, et samarbeid mellom Den Norske Israelsmisjon og Ungdom i Oppdrag. Tor Arne Grimstad, stedlig representant for DNI i Israel, holdt et aktuelt innlegg om de Jesus-troendes situasjon i Israel i dag.

Mange er i sving for at et stevne av denne størrelsen skal fungere knirkefritt. En av dem som har mest oversikt og som jobber mye også bak kulissene, er arrange­ mentkoordinator Benedicte Heitmann. Hun jobber mye i forkant, men også under stevnet for at ting skal gli så lett som mulig. Men for henne er stevnet årets høyde-

Liten og stor, ung og gammel - alle så ut til å trives på Israelsmisjonens sommerstevne!

punkt. Da treffer hun DNI-familien sin, og hun trekker frem alle deltakerne som gjør det til en så positiv opplevelse. På spørsmål om hva hun kunne si seg ALLER mest fornøyd med under årets stevne, trekker hun frem besøket av Avi Snyder. Så mye inspirasjon fra en levende taler med et så viktig budskap!

-Var det noe som var utfordrende med å planlegge og gjennomføre årets stevne?

– Jeg tenker at det mest utfordrende er å huske alle de praktiske detaljene som må ordnes i forkant av stevnet.

Jeg ønsker at det skal bli en så god opplevelse som mulig for de som kommer. Og er det noe som glipper underveis, må vi bare prøve å løse det så godt vi kan, svarer Heitmann.

Det kan nok de som var på stevnet samstemme i, for godt gjennomført var det. Og med det viktigste i sentrum – Jesus!

Har du ikke satt av datoene for neste års sommerstevne, 27.-30. juni 2019 på Bibelskolen i Grimstad, så gjør det nå. Og vær hjertelig velkommen! •

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

25

KORRESPONDENTBREVET

«MOVING FORWARD» – kvinnesamling på Caspari Center «Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset.» (2 Mos 15,20)

I

det den varme augustdagen var på hell, i den svale kveldsbrisen, begynte kvinnene å komme.

Vi samlet oss til lette forfriskninger i forgården til Alliance Church, der Caspari-senteret holder til i sentrum av Jerusalem.

Over 40 damer i alle aldre hadde funnet veien til Caspari-senteret denne siste torsdagen i august. Casparisenteret hadde invitert til kvinnesamling sammen med «Mantle of Joy Ministries» med Liora Zeit. Liora er en amerikansk troende jøde, nå bosatt i Jerusalem.

Undervisning som er Caspari-senterets hovedbeskjeftigelse, kan noen ganger ytre seg på forskjellige måter.

Undervisning kan være mer enn bare foredrag og kurs.

Denne torsdagskvelden i august var det undervisning via dans.

Kvelden begynte med forskjellige danseinnslag av Liora. Deretter var det undervisning og forkynnelse av kvinner for kvinner. Kvelden endte med at alle kvinnene som ville, og det var de aller, aller fleste, ble invitert med i dansen. Kvinne etter kvinne, skulder ved skulder, beveget seg i en stor ring. Gud kan tilbes på så mange måter. Slik Mirjam, Mose og Arons søster, ledet kvinnene i dans og tilbedelse etter Sivsjøunderet, slik kan også i dag kvinner – og menn – fortsatt la lovsangen lyde med dans, sang og musikk.

Det ble en inspirerende kveld på Caspari-senteret denne augustkvelden. Lista med navn på alle dem som kunne tenke seg flere kvinnekvelder, ble lang. Vi hadde sendt ut invitasjon til kvinner fra både jødisk og arabisk sektor. Det var nok ikke så mange fra den arabiske siden, men kanskje det neste gang vil komme flere. Kvinner er kvinner og har et felles språk på tvers av andre skillelinjer.

Nå viser kalenderen september, og her på Casparisenteret venter vi spent på bibelskole-elevene som skal delta på pilotprosjektet «Experience Israel – back to the roots». Åtte ungdommer i alderen 18-35 år, og fra 4 for-

26

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

skjellige land, skal studere på Caspari-senteret i fire uker før de skal gjøre en fire ukers volontør-tjeneste i Nasaret.

Vi kan tjene Gud med hele oss, med hode og munn, med hender og føtter. Vi er i bevegelse, eller «moving forward» som kvinnesamlingen het, både kvinner og menn, unge og gamle. •

ELISABETH E LEVY INTERNASJONAL LEDER

VED CASPARI CENTER I JERUSALEM

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsen­ dinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står for i for Israelsmisjonen.

Denne gangen er det internasjonal leder ved Caspari Center i Jerusalem som forteller om en litt annerledes undervisningskveld på senteret.

Knif Trygghet Forsikring er stolt støtterspiller og samarbeidspartner med Den Norske Israelsmisjon.

«Israelsmisjonen er en partnerbasert organisasjon. Da er det naturlig å være en del av Kristen-Norges eget forsikringsselskap Knif Trygghet. Vi nyter godt av gunstige avtaler og utbytte fra selskapets overskudd. Som kunde i Knif Trygghet bidrar du derfor til å utvikle og styrke arbeidet med å bringe evangeliet om Jesus tilbake til det jødiske folk.»

Rolf Gunnar Heitmann, generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon

Sjekk hva du kan spare hos Kristen-Norges eget forsikringsselskap!

For mer informasjon, ring oss på 23 68 39 00, send en e-post til privat@kniftrygghet.no, eller sjekk kniftrygghet.no

BOKANMELDELSE

Trenger jødene

EVANGELIET? AV ROLF GUNNAR HEITMANN

E

n av verdens meste erfarne og dedikerte evangelister har gitt oss en gullgruve av en bok. Avi Snyder tar oss med inn i evangelistens hverdag med alle de spørsmål, utfordringer og muligheter som det rommer. Han lytter og svarer, drøfter og argumenterer: Trenger jødene virkelig evangeliet?

Har du ikke hørt om den jesustroende jøden Avi Snyder? Vel, han er kanskje ikke kjent fra de store scener. Hans arbeidsplass har heller vært gater og torg. Det er i samtale med mennesker han trives best. Det er erfaringene fra disse samtalene han deler med oss i denne boka. Til innsikt og inspirasjon, lærdom og livsutfoldelse.

Avi Snyders livsprosjekt er å gjøre jøden Jesus kjent for sitt eget folk, slik at de kan tro og bli frelst. Han har delt ut hundretusener av traktater og vitnet for titusener av jøder og andre verden over. Mange jøder er kommet til tro på Jesus gjennom hans og hans medarbeideres frimodige misjon.

Mange kristne har fått korrigert sin teologi og øynene åpnet for Guds plan med Israel ved å lytte til Snyders undervisning. Snyder fremfører sitt budskap enkelt og tydelig, men samtidig med dybde, overbevisning og engasjement. For tiden leder han organisasjonen «Jews for Jesus» sitt arbeid i Europa.

På sin vandring gjennom livet og verden, ikke minst i Europa, har Snyder møtt en rekke kristne som stiller seg avvisende eller kritisk til misjon blant jøder. Argumentene kan virke troverdige og bibelsk begrunnet: «Jødene er vel fortsatt Guds utvalgte paktsfolk. De har sin egen vei til Gud. Tiden for Israel er ikke kommet ennå. Jødene må vi møte med kjærlighet gjennom handling; ikke med ord. Kirkens historie gjør oss tause i møte med jødene. Misjon splitter det jødiske folk, og gjør dem til «hedninger».

28

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

Snyder observerer, lytter og svarer. Han ser, hører og taler.

Omsorgsfull innlevelse og åpne ører kombineres med tydelig og ærlig budskap. Med solid bibelsk begrunnelse og personlig vitnesbyrd avviser han alle argumenter mot misjon.

Vi har ikke noe valg. Hvis ikke Jesus er jødenes Messias, kan han heller ikke være verdens Frelser. Sann kristen kjærlighet til Israel kan bare måles ut fra engasjementet for Israels frelse. En kjærlighet som holder evangeliet tilbake, er misforstått og falsk, og fører til slutt til død og fortapelse.

Sann kjærlighet leder jødene til livskilden, Jesus Messias.

Derfor er det vårt felles ansvar å gi Jesus tilbake til jødene.

Jeg har kjent Avi Snyder i mange år. Hver gang vi møtes utfordres jeg. Hver gang lærer jeg noe nytt. Hver gang lar jeg meg inspirere. Denne boka er ikke noe unntak. Den lærer oss hvordan vi skal møte og forholde oss til jøder.

For Snyder handler ikke det om strategier og metoder. Det handler heller ikke om å overvinne historiske feilgrep. Det handler om å dele det viktigste av alt: Det budskap vi selv har fått fra jøder.

Boka handler om vårt vitnesbyrd i møte med jøder. Det meste av innholdet kan imidlertid anvendes på all misjon.

Boka kan derfor leses med stort utbytte av alle som vil dele troen, eller er usikre på hvordan det skal gjøres.

Boka er også et godt utgangspunkt for samtale i bibel­grupper og misjonsforeninger, og er derfor utvidet med egen studie­ plan. Introduksjonsfilmer til de ulike kapitlene er også tilgjengelig for dem som liker å se og høre fremfor å lese. •

Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie!

KRYSSORD

Kryssordoppgave august 2018: 1

2

3

4

5

15

6

7

16

19

33

22

29

34

23

41

37

42

48

38

13

25

14

26

39 46 50

54

QUIZ

32

45

49 53

12

24 31

36

52

11

30

35

40

10 18

21

28

9

17

20

27

8

47

51

55

56

57

Vi ser på Første Samuelsbok denne gangen.

Spørsmålene er hentet fra det første kapitlet.

58

1) Hva het Elkanas farfar?

59

60

65

66

67

68

73 81

61

75

77

Løsning fra forrige nummer:

50

87. Olympiade-by 88. Landet 7

A

20

H E N

24

A

25

N U G A T T I 29

S T Ø I

N G

36

U

E N

30

31

Z E N

E

37

V E 40

L E K D O M 41

42

43

S B E R Ø V E L S E 46

S E L

T T

I

V

O 47

T R O R

57

T A 62

69

E I

R

Ø R

L

Ø Y A

59

L

E R

64

G L E N E

76

E 58

T E K S T I 63

V Å T

L I

80

4) Var det Hanna eller Peninna som fikk et dob­ belt stykke offerkjøtt?

5) Hanna lovet noe som hadde med hodet og håret å gjøre til gutten hun håpet å få. Hva lovet hun?

23. Være45. Epos 55. Bekreftelse nedstemt 46. Jobben 56. Herskeren 24. Rekketall 47. Bibelsk by58. Fiskeredskap 26. Nektelse 59. Bare 52. Prest 29. Krydder 61. Et 53. Flåte 30. Minnes 63. Bygning 32. Små55. Bekreftelse 67. Fugl 56. Herskeren69. Preposisjon 34. Larvene 58. Fiskeredskap 36. Ildsted 72. Land 38. Kjemisk 73. Byrå 59. tegn Bare 39. Nekt61. Et 74. Vokalen 41. Sang63. Bygning 76. Nasjon 42. Plag 77. Dyr 67. Fugl 45. Epos 78. Dyr 69.Preposisjon 46. Jobben 80. Filmfigur 72.

Land 47. Bibelsk by 82. Besvergelse 52. Prest73. Byrå 83. Rygg 53. Flåte74. Vokalen

6) Det står at Elkana og familien vendte hjem igjen, etter å ha vært ved hel­ ligdommen i Silo. Hjem til…

Hvor?

7) Hva betyr navnet Samuel?

8) Hanna hadde med seg en stor takkegave til hel­ ligdommen i Silo, da hun leverte fra seg gutten. En skinnsekk med vin, en efa mel, og… Hva? > Svarene finner du på s 30.

S

Adresse:

………………………………………………………………………………

65

70

M 71

E R

77

79

3) To prestesønner er omtalt.

Den ene het Hofni.

Og den andre?

23. Være nedstemt 76. Nasjon 24. Rekketall 77. Dyr 26. Nektelse 78. Dyr 29.

80. Filmfigur 14 Krydder 15 D Minnes D 30.

82. Besvergelse 21 Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo innen 7. november 2018.

32.

83. Rygg D Små E R 26 34. Larvene Vinner forrige gang ble Sigmund Måge fra Sandvika.

K O 36.

32 Ildsted N Kjemisk K E tegn 38.

39.

Nekt M E R Navn: 41. Sang S T ………………………………………………………………………………

42. Plag 48 53

N E S E 56

68

S 75

13

L

52

61

R A

12

T T

D O S E

K A N A A N I

11

19

R E I

67

10

K O N

55

66

9

18

54

E G E

8

B A K E L I

72

88

LODDRETT: LODDRETT:

6

2) Enn oldefaren?

85

59. Fostrer 1. Regionsavis 66. Det vil si 35. Reip 1. Regionsavis 68. Hvilested 36. Kjedelig 2. Sportsprofil 60. Strev 2. Sportsprofil 70. Gammel 37. Bygning 3. Pytt 62. Bolig 3. Pytt karakter 40. Erfaringen 4. Øyfolk 64. Valuta 4. Øyfolk 71. Bibelsk person 48. Helseforum 5. Gammelt 65. Terrengformasjon 5. Gammelt bosted 73. Ikke OK 49. Skremmende bosted 66.

Det vil si 6.

Greide 75. Anger 50. Mot 6. Greide 68. Hvilested 7. Naboer 79. Kontakte 51. ‘Gammelt’ tre 7. Naboer 70. Gammel karakter 8. Grundig 81. Asiat 52. Fugler 8. Grundig 84. Hovedstad 9. Forfatter 54. Kosedyr 71. Bibelsk person 9. Forfatter 55. Avdeling 85. Adverb 10. Redskap 73. Ikke OK 10. Redskap 57. Direktorat 86. Embets­ 11. Effekt 75. Anger 11. Effekt 59. Fostrer mannen 12. Kjemisk tegn 79. Kontakte 12. Kjemisk tegn 60. Strev 87. Olympiade-by 13. Kop 81.

Asiat 13.

Kop 62. Bolig 88. L andet 14. Valuta 84. Hovedstad 14. Valuta 64. Valuta 18. Adverb 85. Adverb 18. Adverb 65. Terreng­ 20. Er kryssordet 86. Embetsmannen 20. Er kryssordet formasjon

51

60

78

84

87

S N E H V I

74

71

76

83

R A

64

70

82

VANNRETT: VANNRETT: 1. Halv1.hovedstad Halv hoved­ 5. Øyer stad 5. Øyer 11. Avkom 11. Avkom 15. Reiser 15. Reiser 16. Biltype 16. Biltype 17. Vend 17. Vend 18. Motbydelig 18. Motbydelig 19. Stemmer 19. Stemmer 21. Nedbør 21. Nedbør 22. Maten 22. Maten 25. Musikkstykke 25. Musikkstykke 27. Gudsnavn 27. Gudsnavn 28. Korrodert 28. Korrodert 30. Forberede 30. Forberede fiske fiske 31. Varme opp opp 31. Varme 33. Meie 33. Meie 35. Reip 36. Kjedelig 37. Bygning Kryssordløsning juni 2018: 40. Erfaringen 1 2 3 4 5 A B A K U S 48. Helseforum 16 17 49. Skremmende S A G A I 22 23 50. Mot E G N I N G 51. ‘Gammelt’ tre 27 28 N L E I N 52. Fugler 33 34 35 54. Kosedyr E S S E 38 39 55. Avdeling F R I H E T 57. Direktorat 44 45 49

63

69

74

86

I

62

T A L 72

V E L

73

D E

78

E 79

………………………………………………………………………………

R R

S I

N A I

A T

Tlf:

80

81

82

N O T A R

N Å

A R T I

F I

S I

L

………………………………………………………………………………

F Ø R ST 4 - 2 0 1 8 29

E N S P O R A

D I

E L

E

Nytt

Quiz fasit Først 4-2018 1) Elihu, vers 1 2) Tohu, vers 1 3) Pinehas, vers 3

FRA ORGANISASJONEN

Nytt fra HIT ”I juli tok vi imot vårt første besøk som HIT vertsfamilie. Og vi opplever alle at vi har fått venner for livet. At vi opplevde å utvikle et så nært vennskap med gjestane våre, var ikkje noko vi forventa, men som blei en fantastisk bonus med det å vere vert. Vi hadde det så kjekt ilag, at det blei eit savn da dei reiste.”

Dette seier ein av HIT Norge sine vertsfamiliar, etter at dei hadde besøk av ein israelsk familie i sommar. En det er ikkje berre dei som har hatt besøk denne sommaren. Fleire norske HIT vertsfamiliar har opna sin heim for israelarar. Då DNI i vår starta HIT Norge, i samarbeid med HIT International, hadde me ikkje drøymt om å få nærmare 200 vertsfamiliar på nokre få månadar. Men det har vi altså fått. Nettverket strekker seg frå nord til sør, og israelarar har nå moglegheit til å erfara gjestfridom, rausheit og nestekjærleik gjennom heile landet vårt.

4) Hanna, vers 5 5) Aldri rakekniv, vers 11 6) Rama, vers 19

Ny medarbeider i Møre og Romsdal Nikolai Sundklakk har startet i en 20 % prosjektstilling i Møre og Romsdal. Han har en bachelor i teologi og ledelse fra NLA, og har gått to år på Bildøy Bibelskole. Prosjektet han skal lede omhandler arbeid med menigheter og forsamlinger, kristne friskoler og Unge voksne weekend på Bjorliheimen. Intervju med Sundklakk ligger på hjemmesiden vår, så trykk deg inn og bli mer kjent med han! Ta varmt imot han, og husk på han i bønn.

No skal DNI arbeida vidare med oppfølging av vertsfamiliar. Vi er berre så vidt i gang med HIT Norge – og ser fram til fortsettinga!

DET STORE JULESALGET Lørdag 25. november Sommerveiten 4, ved torvet i Trondheim

Vi fortsetter med den imponerende rekken av boder, varer og utlodninger, men har redusert lengen på dagsprogrammet. Nå går det an å være der hele dagen!

PROGRAM FOR DAGEN Kl. 10: Åpning Kl. 12: Formiddagssamling Kl. 13: Salg av middag Kl. 16: Julesalgsfest 30

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

7) Gud har hørt, vers 20 8) Tre okser, vers 24

Årets taler er Vegard Soltveit, assisterende generalsekretær.

Sang og musikk på begge samlingene.

Ny misjonsavtale i Finsland

Takk til Hans Einar Markhus

Finsland bedehus og Finsland menighet har gått sammen om en misjonsavtale med DNI. Misjonsavtalen er den første i sitt slag, da prosjektet de støtter er bibelskolen i Israel – Experience Israel. Erlend Seglem, som er fra Finsland, skal sammen med sin kone lede bibelskolen denne høsten. De drar snart nedover til Jerusalem, sammen med sine to små barn, Noah og Johannes.

Til vanlig er Erlend og Sofie tilknyttet YWAM Rogaland (ungdom i oppdrag). Vi er glade og takknemlige for at familien skal lede bibelskolen, og for at menigheten i Finsland støtter prosjektet.

Hans Einar Markhus har sidan 1. mars 2014 vore innleigd frå Fusa sokneråd i ein deltidstilling som misjonssekretær i Den Norske Israelsmisjon, med hovudansvar for arbeidet i Sogn og Fjordane. Hans Einar sluttar i denne stillinga 30. september. Vi vil rette ein stor takk til Hans Einar og familien for trufast, engasjert og oppofrande teneste gjennom desse åra, både på nasjonalt og lokalt nivå.

Økonomien svingar I Egypt høyrer vi at det var sju magre og sju gode år. Israels­misjonen har vore gjennom nokre gode år dersom vi ser på økonomien. Dei to siste åra har likevel kostnadene vore større enn inntektene.

Det har ført til at vi knapt har hatt midlar til å utbetale løn til tilsette siste månaden, samstundes som vi har utsett overføringar til arbeidet ute. Etter at lønene var utbetalt i september hadde vi berre kr.

20.000 att i disponible kontantar.

Det positive biletet er at dei individuelle gåveinntektene aukar. Det siste året har vi fått 207 nye medvandrarar (faste gjevarar), samstundes som 61 eksisterande

Be & hør

medvandrarar har auka sine faste bidrag.

Det vil gje oss ein årleg auke i inntektene på kr. 750.000.

eller betalte for 2 år sidan. Vi vonar at våre gjevarar difor også kan auke sine bidrag tilsvarande.

Bli vår medvandrar, du og!

Sommarkampanjen vår hadde som mål å samle inn ein halv million. Vi har nådd kr 280.000. Hausten vil difor vere avgjerande for balanse i rekneskapen; noko vi er avhengige av.

Her kan du registrere deg: www.israelsmisjonen.no/gigave/ givertjeneste Det er særleg kostnadene i Israel som aukar, noko landsstyret og landsmøtet ønskjer. Dette har sin grunn i utvida arbeid, men også i ei svak kronekurs samanlikna med israelsk valuta. I dag må vi betale om lag 1 million kroner meir i Israel for det same som vi investerte

Takk for at du står saman med oss i bøn og gjevarteneste!

Be for:

Takk for:

• Oppstart av bibelskolen i Israel • Godt loddsalg i sluttspurten av reiselotteriet

• Vår nye medarbeider i Møre og Romsdal, Nikolai Sundklakk

• HIT-nettverket: for mange gode møter mellom israelere og nordmenn

• Et berikende sommerstevne

• Utreise for nye volontører til Israel

F Ø R ST

4 - 2 0 1 8

31

Retur: DNI, Holbers plass 4, 0166 OSLO

Evangeliet tilbake til jødene ...frelsen kommer fra jødene.

Joh. 4. 22

Sammen skal vi gi evangeliet tilbake.

Bli med du også!

Vipps din gave til 19333

Vipps din gave til 19333

Vil du…

Engasjér deg og sjekk ut israelsmisjonen.no

...at palestinere og israelere skal få mulighet til å møtes i kjærlighet?

Følg oss gjerne på facebook/israelsmisjonen

...at mennesker uten håp skal få en fremtid?

Gavekonto 3000.15.24425