Page 1

N R 5-2018 | Å RGA NG 191

ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Jødene i Tyskland – en fortelling om håp • Jødiske Vladimir var ateist og Sovjetpatriot. Helt til jernteppet falt. s 4

• Mordechai Weisman ville hjelpe Gud med å tjene penger. Men Gud hadde en annen plan. s 16

• Gjør som Lillesand menighet: delta i et prosjekt for Israelsmisjonen! s 18


ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann Redaktør: Guro Kvakestad ––––––––––––––––––––––––––––––– Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no ––––––––––––––––––––––––––––––– Først kommer ut med 5 nummer i 2018. Medlemsskap (inkl. blad): kr 600,Kun abonnement Først: kr 290,––––––––––––––––––––––––––––––– Annonser: Kontakt redaksjonen NI

09

47

NO

EL

U

1

Layout: Ravnbø design

IC ECOLAB RD

304

Trykk: United Press AS

TED PRESS

Forsidefoto: Debbie Pan Holocaust-minnesmerke i Berlin Opplag: 7.500 ––––––––––––––––––––––––––––––– Bidragsytere dette nummeret: Vladimir Pikman Kristoffer Eknes Margarita Kantor Vegard Soltveit Tor Arne Grimstad Annbjørg Hesselberg Trygve Breiteig Miriam Skagestad Paul Odland Charlotte Kåbuland ––––––––––––––––––––––––––––––– Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 23. januar 2019 ––––––––––––––––––––––––––––––– Fungerende leder: Svein Granerud Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann ––––––––––––––––––––––––––––––– Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet ––––––––––––––––––––––––––––––– Kontonr: 3000.15.24425 –––––––––––––––––––––––––––––––

Haugiansk mobilisering i Israel

A

rabiske kristne og messianske jødar må saman vere med å bygge det israelske samfunnet. Vi må la dei bibelske verdiane og prinsippa forme og endre samfunnet vi lever i, samstundes som vi skal gje attende ressursar til Guds rikes arbeid både i eige land og i internasjonalt misjonsarbeid. Vi må bli meir frimodige til å investere i ulike verksemder, og leve eit integrert trusliv i kvardagen og på arbeidsplassen Det er Mordechai Wiseman, grunnleggjar og leiar av organisasjonen Israel Firstfruits, som deler sine visjonar med oss. Han gjesta nyleg Noreg, og møtte mellom anna Israelsmisjonens landsstyre og kristne forretningsfolk. Responsen var tydeleg. Dette samsvarer med ideane frå Haugerørsla i Noreg for meir enn 200 år sidan. Kombinasjonen av solid kristen oppseding, karakterdanning, samfunnsengasjement og etablering av verksemder og arbeidsplassar endra samfunnet og førte til verdiskaping både for familiar, forsamlingar og storsamfunnet. Dette kan vi no vere med på i Israel.

Dei første læresveinane var økonomar. Dei samla inn verdiar og forvalta dei til beste for fellesskapen. Den messianske rørsla i Israel har gått gjennom ulike fasar. Frå å vere ei isolert og løynd gruppe av små lokale fellesskap med ei handfull medlemmer, har forsamlingar og nettverk vakse fram. Stadig oftare finn vi omtale av denne rørsla i media, og dei truande viser eit langt større frimot enn det vi tidlegare har merka. På skulebenken til Firstfruits finn vi unge jødar og arabarar, etablerte israelarar og nye immigrantar. Dei har det til felles at dei vil vere økonomisk sjølvstendige og utbreie Guds rike gjennom aktivt samfunnsengasjement og teneste i kvardagen. Her får dei hjelp til å utvikle forretningsidear, økonomistyring, leiing og administrasjon. Like mykje handlar det om karakterdanning, undervisning i bibelske og etiske

prinsipp og hjelp til å leve ut den kristne trua i kvardagen og på arbeidsplassen. Misjon handlar om evangelisering og diakoni, kyrkjebygging og sjelesorg, men også om påverking av strukturar og endringar i samfunnet. Slik satsing tek ikkje merksemda bort frå anna misjonsarbeid, men vil snarare tilføre verdiar. Dei første læresveinane var økonomar. Dei samla verdiar frå medlemmene og forvalta dei på vegne av, og til beste for fellesskapen, les vi Apstalegjerningane, kapittel fire. Kvart år arrangerer Firstfruits tevling mellom kursdeltakarar om beste forrretningsidé. Det er alt fleire døme på verksemder som gjennom åndeleg motivasjon, fagleg vegleiing, og økonomisk startkapital har lukkast. Mange som ønskjer å etablere slik verksmd, manglar startkapital. Saman med Hauge Business Network og norske investorar – privatpersonar, bedriftar og organisasjonar – etablerer no Israelsmisjonen eit fond som kan gje tilskot til arabiske kristne og messianske jødar i Israel som vil etablere næringsverksemd. Dei som får slik støtte er nøye vurdert, og det er forventa at investeringar vil gje avkastning til investorane og misjonen, og slik kunne re-investerast i nye verksemder. Hvis du ønskjer å styrke og oppmuntre med-kristne i Israel, enten dei er arabiske kristne eller messianske jødar, og samstundes støtte Israel, kan du gere begge deler på ein gong, seier Wiseman. Investering i fondet vil både gje evig avkastning og samstundes økonomisk vinst. Dette er ei ny satsing for oss i Israels­ misjonen, men vi inviterer deg gjerne til å være med. Jesus minner oss på at vi ikkje er av verda, men i verda. Her vil vi leve vårt liv som gode forvaltarar, både av evangeliet og dei økonomiske midlane som er tiltrudd oss – til signing for våre trussøsken i Israel og det israelske samfunn, og til Guds ære.

ROLF G. HEITMANN GENERALSEKRETÆR DEN NORSKE ISRAELSMISJON


INNHOLD Du er ikke Moses!

Fra sovjetpatriot til messiastroende

«Da Herrens tjener Moses var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses’ tjener: Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar til å gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg vil gi Israels barn. Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik jeg sa til Moses.» Jos.1.1-3

Vladimir Pikman vokste opp som ateistisk jøde i Sovjet­ unionen. På skolen ble han kalt «Din skitne jøde!» og bedt om å dra tilbake til Israel. Men det var det siste stedet Vladimir ønsket å reise.

4

14

Velsignelses­ agentene Mordechai Weisman startet Firstfruits for å være til velsignelse for andre. – Da må vi være relevante samfunnsaktører som tar ansvar for egne liv, mener han.

Her velger Gud Moses til å lede Israelsfolket ut av slaveri i Egypt og gir folket et løfte om et nytt land som skulle tilhøre dem. Når moses dør, peker Gud ut Josva til og være Moses’ etterfølger og sier til ham: «Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore!» Josva 1.9 Gud vil være med både meg og deg slik han var med Moses. Har du tenkt på det? Da Moses ble kalt, viste Gud seg i en brennende busk, og da syndfloden trakk seg tilbake, fikk Noa regnbuen som et tegn. Men slik var det ikke med Josva. Han fikk bare beskjeden: Moses er død, du skal ta over. Ingen brennende busk. Ingen regnbue.

Skjer det en bibelvekkelse i Norge? I Oslo, Bergen og Trondheim samles flere hundre til bibel­ undervisning regelmessig en gang i uken. Flere står på venteliste. Israelsmisjonen tar det ett steg videre og har startet bibelskole i Jerusalem. Meld deg på!

Noen ganger kan menneskefrykten hindre oss i å bekjenne hvem vi tror på. Derfor er det så viktig at både du og jeg ransaker oss selv og spør oss: Hva er det viktigste for meg: Å få ære av mennesker, eller av Gud?

28

HVER GANG:

MYE Å LESE:

4-5 Vitnesbyrdet 12-13 Den messianske bevegelse 16-17 Ung røst 18-21 Teologi 26 Korrespondentbrevet 29 Kryss og quiz

6-11

Jødene i Tyskland – en fortelling om håp 14-15 Israel Firstfruits 22 Vinner av reiselotteriet 24-25 Menighetsprosjektet: Lillesand 28 Ny bibelskole i Jerusalem

Jeg vet ikke hva slags kallsopplevelse du har? Kanskje har du ingen kallsopplevelse i det hele tatt? Da vil jeg bare minne deg om det som er viktigere enn akkurat HVORDAN vi ble kalt, nemlig AT vi ble kalt, og Guds løfte om at HAN SKAL VÆRE MED OSS. For hvis han er for oss hvem kan være mot oss? Det samme gjelder for Israelsmisjonen. Vi fyller 175 år til neste år! Gud er den samme i dag som 175 år siden. Kanskje noe av det som skjer er nytt og noe vil se litt annerledes ut, men Gud vil fortsatt være med både deg og meg. Da kan vi være frimodige, for han har kalt oss alle sammen med et hellig kall. MIRIAM SKAGESTAD INFORMASJONSOG INNSAMLINGSLEDER


V I T N ESB Y R DE T

Fra sovjetpatriot til messiastroende Vladimir Pikman vokste opp som jøde i det ateistiske Sovjetunionen, hvor ideen om en Gud ikke hadde noen plass, og det jødiske livet var noe man måtte skjule. Men det endret seg drastisk da jernteppet falt. Her forteller han sin historie. MARIA STRØM, KOMMUNIKASJONSMEDARBEIDER I DEN DANSKE ISRAELSMISSION

å skolen ble jeg mobbet. En dag var det noen i klassen som hadde tegnet en Davidstjerne på ryggen min og skrevet “Dra hjem til Israel!” på pulten min. Men jeg hadde ikke lyst til å dra til Israel; jeg var Sovjet-patriot, og hadde ikke planer om å dra noe sted. De andre barna i klassen pleide å slå meg, så ofte ble jeg dradd inn i slåsskamper. De kalte meg «Din skitne jøde!» og gjorde narr av etternavnet mitt fordi det ikke hørtes russisk eller ukrainsk ut. All mobbingen hadde med min jødiske identitet å gjøre, og jeg husker jeg følte meg såret og tråkket på. «Det finnes ingen Gud!» var parolen både hjemme i familien og på skolen. Vi tilhørte tredje generasjon av jødiske ateister i Sovjetunionen – og var stolte av det! Like fullt hadde vi en sterk jødisk identitet – jeg vet ikke om noen i min familie som ikke var bevisst sine jødiske røtter. Men vi ønsket ikke å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig ved å tro på Gud i tillegg! Dermed var ikke Gud en del av vår jødiske kulturarv i Sovjet. Da Sovjetunionen begynte å slå sprekker på slutten av 80-tallet, medførte det plutselig en helt ny opplevelse av frihet. For første gang kunne vi leve ut det jødiske livet åpent uten å være redde for represalier fra samfunnet. For første gang lærte jeg om Holocaust på skolen. Jeg skjønte da at flere i min familie var blitt skutt under Babij Yar-massakren rett utenfor Kiev. Jeg begynte å lære hebraisk og ble en overbevist sionist. Jeg gikk til

4

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

og med i synagogen – ikke for å tilbe Gud, men for å treffe andre jøder. Og da jeg endelig flyttet fra Ukraina til Israel, gikk min sionistiske drøm i oppfyllelse. Jeg var så lykkelig over å kunne forlate hjemlandet, at jeg kysset bakken da vi ankom Israel. En dag gikk jeg i Gamlebyen i Jerusalem, og kom til Klagemuren. Jeg ble overveldet av en følelse av å ha nådd målet for reisen. Det var ubeskrivelig da jeg gikk fram og berørte de tusen år gamle steinene som en gang hadde vært en del av templet vårt. Jeg hadde nådd høydepunktet i livet mitt. Der og da begynte jeg instinktivt å tro på Gud. Et par måneder stod jeg overfor en viktig avgjørelse i livet mitt, og bestemte meg for å spørre Gud om råd. Den eneste måten jeg visste om, var å skrive en lapp og legge den inn mellom steinene i Klagemuren, slik at Gud kunne lese den. På lappen ba jeg om Guds ledelse og retning i livet, og jeg lovet å ikke klage over svaret, uansett hva det ville bli. Allerede neste dag visste jeg hva jeg måtte gjøre: Gud ville at jeg skulle dra tilbake til Ukraina. Det var slett ikke det jeg hadde sett for meg, så løftet om ikke å klage var fort glemt! Hvordan kunne Gud gjøre dette mot meg? På vei tilbake til hjemlandet møtte jeg noen som ga meg et nytestamente på russisk, som var førstespråket mitt da. Jeg ønsket å forklare at jeg var jødisk, og at Det nye testamentet ikke var for oss. Men samtidig elsket


Da jeg begynte å lese Det nye testamentet, oppdaget jeg at det var en jødisk bok full av jødisk historie og jødisk humor.

jeg å lese bøker, så det endte med at jeg takket ja. På den tiden hadde jeg en jødisk venn – han var den mest jødiske personen jeg noen gang hadde møtt – som jeg var veldig glad i og respekterte høyt. Han sa til meg: «Vladimir, du er en synder! Du kommer til å ende opp i helvetet hvis du ikke omvender deg og begynner å tro på Jesus!» Jeg sa tilbake at han var sprø, og at jeg aldri kom til å begynne å tro på Jesus. Jeg var jo jødisk! For meg var Det nye testamentet en antisemittisk, antijødisk bok. Men da jeg til slutt begynte å lese det selv, ble jeg overrasket. Den var full av jødisk historie og jødisk humor, med en jødisk verdensanskuelse! Jeg syntes den til og med var mer jødisk enn Talmud! Jeg hadde ikke sett på meg selv som en synder som trengte frelse – jeg hadde

Vladimir Pikman vokste opp i et ateistisk samfunn i Sovjetunionen. I dag er han leder for en messiansk menighet i Berlin.

en god utdannelse, en lovende karriere, og jeg levde et sømmelig liv. Men den dagen var det som om sløret ble tatt bort fra øynene mine, og jeg så meg selv slik jeg virkelig var. Jeg forstod at jeg ikke var et så godt menneske som jeg likte å framstå som. Og jeg skjønte at Jesus var den eneste som kunne redde meg.

Den neste dagen fortalte jeg mine foreldre at jeg hadde begynt å tro på Jesus – at Han var den jødiske Messias. De tenkte først at dette var noe som kom til å gå over, men skjønte etter hvert at forandringen i livet mitt var ekte. Jeg oppdaget selv mer og mer hvor jødisk Jesus var. Og jeg er blitt enda stoltere over å være jødisk når jeg ser hvilken Messias vi har! • F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

5


Foto: Giulia Gasperini

Jødene i Tyskland – en fortelling om håp

Alle vet at Holocaust skjedde i Tyskland for mindre enn 80 år siden. Likevel har landet i dag en levende, ja, voksende jødisk minoritet. Hvem er de, og hvor kommer de fra? Finnes det messianske jøder der? Og ikke minst – hvorfor valgte de Tyskland? AV KRISTOFFER EKNES OG VLADIMIR PIKAMAN. OVERSATT AV ANNBJØRG HESSELBERG. TILRETTELAGT AV GURO KVAKESTAD

F

orholdet mellom Tyskland og jøder er gjerne dominert av negative assosiasjoner. Det gjør det nærmest ubegripelig at landet i dag har den fjerde største jødiske befolkningen i Europa.1 Med Holocaust friskt i minne og en voksende antisemittisme, kan dette virke uforstålig. At den jødiske befolkningen vokser under vanskelige tider er likevel ikke noe nytt i historien om det ambivalente forholdet mellom Tyskland og jøder. Det er ikke tvil om at jøder ble særlig forfulgt og diskriminert. Samtidig er jødenes historie i Tyskland kanskje ikke helsvart.

Tidlig bosetning i Europa. Først et historisk tilbakeblikk. Under Romerriket begynte jøder å forflytte seg til de germanske områdene, hoved-

6

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

sakelig i Køln, og ble i liten grad diskriminert. Politiske enheter jobbet gjerne imot kirken, inkludert dens antisemittiske agenda, og under Karolingerne er det urimelig å hevde at jøder kategorisk ble diskriminert av styresmaktene. De innførte derimot positiv særbehandlinger av jøder, som for eksempel unntak fra militærtjeneste. Dette ble en blomstringstid for det jødiske samfunnet i det germanske området og de etablerte seg etterhvert i andre byer, som Worms og Mainz. Karl den stores etterfølger, Ludvig den fromme, fortsatte å sikre rettighetene til den jødiske befolkningen. Først etter hans død i 840 begynte kirkens antisemittiske holdninger å gjenspeiles hos styresmaktene som i tiden frem mot korstogene fratok den jødiske befolkningen flere sivile rettigheter. Parallelt vokste det frem en sterk


JØDISK E S A M F U N N

vilje blant jødene til å studere Torah og Talmud, noe som skapte en tydelig bevissthet omkring deres kultur og identitet.

Korstogene Der det finnes lyspunkter i jødenes tidlige historie, er utbruddet av korstogene en langt mørkere affære. I flere byer ble hele samfunn brutalt utslettet. En nærmere studie av enkeltbyer viser at det likevel fantes noen lyspunkter. I Speyer var det et nært forhold mellom kirken og det jødiske samfunnet. Dette kommer sterkest til uttrykk under pogromene i korsfarertiden. Biskop Hutzmann og hans etterfølger Kraichgau I, var blant dem som oppfordret jøder til å flytte til Speyer med løfter om beskyttelse. Korsfarere på vei mot Jerusalem stoppet ofte i byen og gikk ved flere anledninger til angrep på lokale jøder med krav om omvendelse eller døden. I kilden Mainz Anonymus kan vi lese om at Kraichgau kom de lokale jødene til unnsetning med en stor hær under et slikt angrep. «Biskop Johann låste inn de gjenlevende medlemmene av [det jødiske] samfunnet i Speyer i hans befestede by: Gud hørte dem for Hans store navns skyld, og biskopene gjemte dem til Guds fiender hadde passert”.2 Ettersom Speyer var et biskopsete, tiltrakk byen mange korsfarere fra Frankrike og Spania. Og over tid ble de for mange. Jødene i Speyer var helt borte i 1349. De var drept, tvangskonvertert eller i tilflukt i Heidelberg.

Reformasjonen I 1467 ble det igjen utstedt lover som garanterte for jødenes trygget i Speyer. Dette var ikke utypisk i Tyskland for denne tiden, men som ellers i området, ble lovene opprettholdt i varierende grad. Under innflytelse av renessansen og reformasjonen ble både fasinasjonen og motforestillinger mot jøder større. Martin Luthers skrifter om jøder trigget flere antisemittiske handlinger rundt 1543. Det var bakgrunnen for at Keiser Karl V av det tysk-romerske riket, fornyet et dekret om jødenes

I utgangspunktet ble ikke jøder regnet som et problem for lokal­ miljøene, men tilstrømningen av fattige østeuropeiske jøder førte til at flere ble negative. rettigheter. Det omfattet hele riket og sikret jøder samme rettigheter som for andre borgere. Den som påførte jøder skade, tilegnet seg deres eiendommer, hindret deres virksomhet eller på annen måte diskriminerte dem, ville bli ilagt harde straffer. Falske beskyldninger mot jøder skulle også straffes. Men til tross for flere forbedringer for jødene, førte det ikke til en stopper for antisemittiske handlinger; i flere tilfeller ble ikke handlingene straffet. På den annen side skapte dekretet rom for debatt om antisemittiske holdninger. Etter 1616 gikk handlingene fra å være hverdagslige til å være sporadiske frem til Holocaust. 3 En skal likevel ikke undervurdere grusomhetene i det sporadiske.4

Migrasjon til Tyskland Med kommersialiseringen av transatlantisk skipsfart på 1800-tallet, opplevde de tyske områdene en tilstrømming av migranter. Alle veier ledet til utreisehavner som Hamburg og Bremerhaven. I utgangspunktet ble ikke jøder regnet som et problem for lokalmiljøene, men tilstrømningen av fattige østeuropeiske jøder på den tiden førte til at flere ytret seg negativt. Ved etableringen av strenge kontroller ved utreisehavnene, stod mange i fare for å bli værende i transitt. For transittland som Tyskland skapte dette en rekke jødiske nabolag i og utenfor havnebyene. Da kvotelovene trådte i kraft og ble innstrammet i løpet av 1920-tallet, ble mange jødiske

>>

Byen Speyer i sør-Tyskland var ansett som et forholdsvis trygt sted for jøder under korsfarertiden og i middelalderen. Biskopen oppfordret dem til å flytte dit mot løfter om beskyttelse. F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

7


JØDISK E S A M F U N N

>>

Tyskland ble landet med den tredje største jødiske befolkningen i Vest-Europa.

migranter værende. De fleste stater fulgte med å sperre sine grenser. De ble ikke åpnet igjen før det var for sent. Det beseglet mange jøders skjebne.

Jøder i Tyskland etter Holocaust Holocaust ble et viktig vendepunkt i den tysk-jødiske relasjonen. Oppgjøret med grobunnen for antisemittisme ble så viktig at det i seg selv ble grunnlaget for legitimeringen av styresettene i Vest- og Øst-Tyskland. Siden slutten av 1940-tallet og frem til i dag har Holocaust vært et sentralt tema i undervisningen under hele skoleløpet, med et tydelig formidlet ansvar hos det tyske folk. Landets forpliktelser overfor Israel og det jødiske folk har bygget mange gode relasjoner. «Østeuropeisk innvandring til Tyskland er i stor grad årsaken til at Tysklands jødiske samfunn vokser», hevder rabbiner Yitzhak Ehrenberg.5 Samtidig har antall antisemittiske handlinger økt de siste årene i Tyskland. Det skaper et behov for å sikre jøders rettigheter og trygghet, med samme iver som biskopene i Speyer utviste.

En rest I bevisstheten til det jødiske folket, og for dem som har innsikt i historien, er Tyskland altså stadig det landet der Holocaust ble initiert, omhyggelig planlagt og utført – noe som resulterte i drap på seks millioner jøder. Hvordan har det seg da at det jødiske samfunnet i Tyskland har våknet til liv igjen i løpet av de siste tre tiårene? Etter Holocaust bosatte jøder seg enda en gang i Tyskland. Den jødiske befolkningen bestod av tre katego-

rier: 1) de som bodde i Tyskland før krigen, og som kom tilbake til sine byer og hjem, 2) flyktninger fra andre steder i Europa, som søkte tilflukt i Tyskland, og 3) de tyske jødene som aldri ble oppdaget av nazistene, og som hadde blitt værende i landet gjennom andre verdenskrig. Antallet nådde knapt 5 % av den jødiske befolkningen før krigen. Dette antallet gikk ytterligere ned, ettersom mange tyske jøder emigrerte til Israel i 1950-åra. Midt i 60-åra var det blitt veletablerte kretser i Vest-Berlin, München, Frankfurt, Düsseldorf, Hamburg og Køln, og de tellet omtrent 20 000 jøder. Færre enn tusen jøder bodde i Øst-Tyskland, og de var konsentrert i Øst-Berlin. Også andre jøder, som ikke var tilknyttet de etablerte miljøene, bodde i Tyskland – det er umulig å si nøyaktig hvor mange. Lenge bestod miljøene primært av eldre menn og kvinner, og muligheten til å leve jødisk var minimal: Det var få samfunn som hadde daglige gudstjenester, det fantes bare to jødiske skoler, og de to jødiske ukeavisene hadde beskjeden utbredelse. Inngifte ble vanlig. På grunn av erstatningene som den tyske regjeringen betalte til holocaust-overlevende og deres etterkommere, var de jødiske miljøene i Tyskland blant verdens rikeste. Gjenforeningen av Tyskland, som repatrierte jøder i Østog Vest-Tyskland, gikk også langt i å øke jødenes muligheter og deres enhet i landet.

Vekst Sent i 80-åra begynte miljøene, som lenge hadde stagnert, å forandre seg. I 1990 bestemte de tyske regjeringene (både i vest og øst) å invitere jøder fra Sovjetunionen til å komme og bo i Tyskland. De skulle nyte godt av en fast status som jødiske «flyktninger». Med sterk antisemittisme og økonomiske problemer i landene i tidligere Sovjetunionen, har det siden 1989 kommet omlag 300 000 personer derfra til Tyskland som «jødiske flyktninger», sammen med familiemedlemmer. Tyskland ble landet med den tredje største jødiske befolkningen i Vest-Europa. Også i dag er Tyskland et meget populært land for jødisk immigrasjon, og med en raskt voksende jødisk befolkning. Den har mer enn ti-doblet seg siden 1990. Medregnet jøder som ikke har sluttet seg til de jødiske miljøene, og etterkommere fra blandingsekteskap, overstiger tallet på jøder i Tyskland i dag 300 000. De seinere åra ser vi at et raskt voksende antall israelere besøker, og til og med flytter til Tyskland. Ifølge offisielle kilder er det mer enn 20 000 israelere som bor bare i Berlin, og mer enn 100 000 israelere har tysk statsborgerskap. Spesielt unge israelere liker å komme for å ha det moro og feste i Tyskland. Flyruter og priser er fordelaktige, og det er en avslappet atmosfære og en følelse av trygghet der. Mange israelske studenter og akademikere får plass på tyske universiteter og doktor-

8

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8


Foto: Carolin Brühl

JØDISK E S A M F U N N

Såkalte ”snuble­ steiner” kan ses på fortauet utenfor hus der det bodde jøder som ble deportert under annen verdenskrig.

program. Disse israelske jødene er blitt den nest største jødiske gruppa etter de «russiske» jødene. Den fremste organisasjonen for de jødiske miljøene i Tyskland er Sentral-rådet for jøder i Tyskland, som ble stiftet i 1950.

Etter jernteppet Tilstrømmingen av «russiske jøder» revitaliserte samfunnets liv og innførte den russiske kulturen disse var blitt oppdratt i. En dyp forandring krever mange år. De yngre generasjonene, til og med de som er født i Tyskland, er fortsatt merkbart påvirket av denne kulturen, og for eldre mennesker er det totalt umulig å ta opp den tyske kulturen. Mange av immigrantene kjenner seg mest bekvemme i den russiske kultursettingen. De danner «kultur»-grupper og opprettholder russisk språk. De som er oppvokst i Sovjetunionen, har et innpodet ateistisk verdenssyn. Jøder i Tyskland har vanligvis en sterk jødisk identitet, det er noe som betyr mye for dem. Mange hører til i ulike jødiske kretser. De anerkjenner og støtter Israel. Jødene i Tyskland er meget sensitive overfor enhver form for antisemittisme, og de har en tendens til å se den i nesten hver eneste uvennlig handling de møter. De tenker at de fleste mennesker i verden hater jøder. Den stigende trusselen får de fleste jøder til å skjule sin jødiskhet. Til tross for en sterk jødisk identitet, har jøder i Tyskland, og særlig de russiske immigrantene, lite kunnskap om jødedom og jødisk kultur. Med unntak av israelerne har de fleste av dem ikke peiling på innholdet i Skriften. De fleste jødene

i Tyskland er humanister, og de prøver å være gode, hyggelige og gjestfrie mot andre. De fleste jødene i Tyskland er høyt utdannet, mange med mastergrad og til og med doktorgrad, og de er svært dyktige på sine respektive fagområder. Det er ingen spesielle geografiske områder der jøder er samlet. De er spredt ut i alle byer i hele Tyskland.

Messiansk bevegelse i Tyskland etter Holocaust Den moderne messianske bevegelsen i Tyskland ble grunnlangt i 1994 av en del organisasjoner i fellesskap: Chosen People Ministries, EDI, AmZI og Licht im Osten. I 1995 ble så Beit Sar Shalom grunnlagt, som en forløper for messiansk menighetsplanting. Samme året kan regnes som begynnelsen på den moderne messianske bevegelsen, med den første menigheten opprettet i Berlin. Totalt er det siden 1995 cirka 40 messianske grupper og menigheter, som har blitt startet i Tyskland, av ulike organisasjoner og personer. Antall jødiske Jesus-troende er vanskelig å fastslå nøyaktig. Et grovt overslag kan være cirka 1000 i de messianske menighetene og mer enn 5000 i de ulike kirkene. De organisasjonene som nå er involvert i jødisk evangelisering i Tyskland, omfatter Beit Sar Shalom (BSS), Evangeliumsdienst für Israel (EDI), og Jews for Jesus (JfJ). I dag er BSS den største av disse i Tyskland, med arbeid i over 20 forskjellige byer, og med mer enn 40 arbeidere. I tillegg er det en del enkeltpersoner som forsøker å dele evangeliet med jødene, og prøver å få dem med enten i en kirke eller i en messiansk menighet. F Ø R ST

>>

5 - 2 0 1 8

9


JØDISK E S A M F U N N

>>

Den messianske bevegelsen i Tyskland er svært ung, og den består for det meste av nye troende. Den mangler utdannede og utrustede ledere, men de har mye nybegynner-begeistring for livet med Jesus. De fleste messianske troende og de som er med i arbeidet, er nye immigranter. Derfor har bevegelsen økonomiske begrensninger. Men disse begrensningene legger til rette for spennende og energisk innsats av leke frivillige. Mer enn 70 % av jødene i Tyskland er “russiske jøder”, noe som betyr at flertallet av messianske troende i landet tilhører denne gruppa. Flertallet av menighetene er russisktalende. Den kulturelle og språklige avstanden mellom tyskere og “russiske jøder” er fortsatt svært stor. Den vil trolig ikke bli helt overvunnet innenfor første generasjon. Noen ganger skaper det en ghetto-lignende situasjon, men situasjonen åpner også for muligheter til å leve i og uttrykke enhet i Messias, til tross for slike utfordringer. Det gjøres stadig flere forsøk på å bygge bro over denne avstanden innen messianske menigheter – for eksempel er Beit Shomer Israel-menigheten i Berlin likeverdig tospråklig og to-kulturell – og felles konferanser holdes slik at de messianske troende i landet kan ha fellesskap med hverandre.

Israelerne Arbeidet blant israelere blir stadig viktigere. Mangelen på kristne og messianske jøder med kjennskap til hebraisk og tilstrekkelig forståelse av israelsk kultur, gjør arbeidet vanskeligere. Mye gjøres gjennom personlige kontakter og relasjoner. Noen særskilte prosjekter og tiltak startes opp. Et betydelig eksempel på forsøk på å nå unge israelske turister kalles HIT, Hosting Israeli Travelers. Det er et nettverk av private kristne hjem som er villig til å ta imot israelere som besøker Tyskland. Fremtidige verter

I dag er Tyskland et pouplært land for jødisk immigrasjon.

10

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

På grunn av Holocaust holder dessverre de store kirkesamfunnene avstand til de messianske jødene, for ikke å forarge de tradisjonelle jødiske miljøene. får opplæring, og det de tilbyr av muligheter for overnatting, blir nå gjort kjent for israelere. Et annet effektivt tiltak er det å arrangere sabbatsmåltid, med bordfellesskap og bibelsamtaler. Språkhjelp og praktisk tilrettelegging for nye immigranter er også et godt vitnesbyrd om Jesu kjærlighet. Tyske jøder utgjør en annen viktig gruppe når det gjelder kontakt-arbeid. Mens noen framstående medlemmer av denne gruppa er synlige i samfunnet, med mange tilhørende de øvre sirkler, er de fleste tyske jøder assimilerte. Beste måten å komme i kontakt med disse på er gjennom deres kristne venner fra samme samfunnslag. Å utruste kristne til å nå sine jødiske venner er et godt redskap i dette. Mange organisasjoner og messianske menigheter tilbyr slik opplæring gjennom undervisningsopplegg, trykksaker og nettressurser, undervisning i kirker og så videre.

Et voksende arbeid Vi føler fortsatt på mangelen på undervisningsressurser og materiale for nye jødiske troende, på tysk og på russisk. Internett har blitt et middel for å lære og få tak i ny informasjon. Men nye troende kan møte mye vranglære


Menigheten Beit Sar Shalom er ofte ute på gaten med evan­ geliet om messias.

på nettet. Behovet for materiale med nye troende som målgruppe, og med mer systematisk veiledning for leke ledere, det må fortsatt møtes. Barne- og ungdomsarbeid foregår til vanlig i menighetene i Tyskland. Noen av de sterkeste menighetene har ungdomsgrupper og ungdomsfellesskap. De fleste menighetene har barneopplegg. Hvert år arrangeres det et par leirer for barn og unge i Tyskland. Gateevangelisering i Tyskland gjøres regelmessig av Beit Sar Shalom og Jews for Jesus og noen få andre organisasjoner. Disse gjør sin innsats i forskjellige byer, og de setter nye jødiske kontakter i forbindelse med messianske menigheter eller kirker der i området. Noen lokale messianske menigheter er også involvert i slikt arbeid, enten ved å drive det selv eller ved å oppmuntre sine medlemmer til å delta i andre organisasjoners gateevangelisering. Til tross for mangelen på klart definerte jødiske lokalmiljøer og steder med stor konsentrasjon av jøder, når gate-evangelisering likevel mange jøder, som ikke kunne blitt nådd på annen måte.

På grunn av tragedien med Holocaust holder dessverre de store kirkene – det gjelder katolikker og lutheranere og også mange frikirker – avstand til de messianske jødene, for ikke å forarge de tradisjonelle jødiske miljøene. Den messianske bevegelsen i Tyskland sørger over denne situasjonen. Nå er det tegn til en ny oppvåkning blant jødene i Tyskland, for eksempel blant israelere og i byer som Osnabrück. Dette gir den messianske bevegelsen som er med i arbeidet blant jøder, en følelse av optimisme for dager som ligger foran. •

KRISTOFFER EKNES Kristoffer Eknes har en mastergrad i migrasjonshistorie fra Universitetet i Oslo og har skrevet første del av artikkelen (pre-Holocaust). Til daglig jobber han i Israelsmisjonens ungdomsorganisasjon return2sender.

VLADIMIR PIKMAN

En ny oppvåkning Den messianske bevegelsen i Tyskland har en bemerkelsesverdig enhet – som kan virke utrolig i noen andre land. Selv om det er flere mindre grupper og menigheter som holder seg for seg selv, er flertallet tett sammenbundet – endatil uten å lage noen formell struktur.

1.

https://www.myjewishlearning.com/article/jews-in-germanytoday/ 2 . https://en.wikisource.org/wiki/Translation:Mainz_Anonymous 3. Eriksen, T.B. (2005) “Tyskland: Luther og de andre» i: Eriksen, T.B., Harket, H. & Lorenz, E. « Jødehat – Antisemitismens historie fra antikken til i dag», s. 113.

Vladimir Pikman er pastor i den messianske menigheten Beit Sar Shalom i Berlin og har skrevet andre halvdel av artikkelen (post-Holocaust). Han er selv messiansk jøde fra Ukraina og kom til Berlin på begynnelsen av 90-tallet.

4.

Hoffmann, C. (2002) «Exclusionary Violence. Antisemtitc riots in Modern German History”. 5. https://www.welt.de/print-welt/article353306/RabbinerEhrenberg-Orthodoxes-juedisches-Leben-ist-wieder-lebendig-inBerlin.html

F Ø R ST

>> 5 - 2 0 1 8

11


En minoritet i utvikling I ethvert samfunn – også religiøse – finnes det alltid grupper, undergrupper og ulike bevegelser, flertall og mindretall. Dette hindrer ikke at alle kjenner seg som en del av samfunnet.

D

a jeg begynte å arbeide på Caspari Center i Jerusalem, ble jeg for eksempel overrasket over at det finnes lutherske karismatikere som like fullt kjente seg som en del av den lutherske kirke, som ofte oppfattes som mer tradisjonell og liturgisk. Dette fenomenet eksisterer også blant katolikker. I dag er det flere rabbinere som kommer til tro på Jesus som den lovede Messias. Mange av disse kaller seg «Nikodemuser» og foretrekker å forbli anonyme. Vi vet ikke hvor mange de virkelig er, men det var, og finnes fortsatt, noen som ikke skjuler sin tro. Jeg er takknemlig for at jeg kjenner noen av dem personlig. Da jeg for en tid tilbake så gjennom historiske notater og artikler skrevet av Dr. Gershon Nerel, som studerte historien om jøder som tror på Jesus i Det hellige land, ble jeg kjent med en uvanlig rabbiner som trodde på Jesus. Efraim Ben Yosef Elyakin var av rabbinerslekt i Tiberias ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Det er å underdrive å si at han ikke likte de kristne. Han likte dem så dårlig at han nektet å motta noen medisinsk hjelp fra dem – og på den tiden var

12

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

det bare mulig å få kvalifisert hjelp hos kristne, humanitære misjonsorganisasjoner. Men Herrens veier er uransakelige. Gjennom samtaler med den skotske presten Dr. William Ewing kom Efraim til tro på at Jesus var Messias. Og han holdt ikke sin tro skjult. Forsøket fra rabbinatet på å overbevise ham, endte med at de tok kone og barn fra ham, og selv måtte han for en tid gjemme seg hos kristne i Nasaret. I 1899 ble han døpt, samtidig som han ble tilbudt beskyttelse og støtte samt å kunne delta i arbeidet i kirken. Jeg tror at de fleste i Efraims situasjon gjerne ville tatt imot et slikt tilbud. Og nettopp det er grunnen til at jeg skriver om ham her – Efraim valgte å være en minoritet. Han takket for hjelpen, men meddelte at han ønsket å holde på sin jødiske identitet som Jesus-disippel. Etter dette gikk han gjennom en svært vanskelig tid med sult og en omflakkende tilværelse. Rett før første verdenskrig slo Efraim seg ned i Jerusalem. Her jobbet han hardt på ulike byggeplasser, og ingen visste hvem han var. Men en tid seinere ble han kjent med A.E. Thompson, presten i den amerikanske kirken, som


DEN MESSIANSKE BEV EGELSE

I den messian­ ske menigheten Netiviyah leses Torah-rullen hver lørdag.

støttet hans inderlige ønske om å arbeide blant sitt eget folk, uten på presse ham til å assimilere seg i kirken. Efraim arbeidet i den såkalte ’butikken’ i Jaffa-gaten. Det kom flere jøder dit, og han snakket med dem om Messias. Han brukte tekster fra Det gamle testamentet, men også fra Talmud og Siddur (den jødiske bønneboken). Noen av besøkene endte med at gjesten ble voldelig, men Efraim ga ikke opp. Som resultat av arbeidet, kom flere rabbinere til tro på Jesus som Messias, men valgte å være hemmelige disipler. For meg er ikke denne historien om Efraim og pastor Thompsons arbeid bare en fortelling, men en historie som jeg til og med er litt i berøring med. Thompson holdt til i HaNevi’im gaten 55 i Jerusalem – og i dag jobber jeg i samme bygget. Ephraim Ben Yosef Elyakim døde i 1930. Ifølge hans venner handlet han siste bønn om “Det hemmelige jødiske messianske samfunnet i Jerusalem”. I 1949, det viktigste året i Israels moderne historie, var det ulike kristne misjoner som arbeidet i Palestina: britiske, amerikanske, finske og svenske. Og det var om lag 200 jøder som trodde på Jesus. Disse troende var stort sett avhengige av misjonene, og så på seg selv som en del av det engelsktalende samfunnet. Derfor ble slike jøder ofte sett på som spioner av jødiske, nasjonale kretser. Da de utenlandske misjonsselskapene på et tidspunkt begynte å få økonomiske problemer, og den politiske situasjonen i landet ble verre, begynte de å planlegge evakuering. De jødiske troende ble tilbudt å reise til England sammen med misjonærene. Evakueringen fikk navnet «Operasjon Nåde». Derfor forlot de fleste Jesus-troende jødene Palestina kort tid før opprettelsen av staten Israel. Men en minoritet ble værende; de så oppfyllelsen av profetiene i det som skjedde. Blant disse var Solomon Ostrovsky, Moshe Ben-Meir, Hayim Haimoff, Abram Poljak – disse jødiske Jesus-troende ønsket å finne sin nasjonale jødiske måte å være troende på. Når vi ser på dagens messianske miljø i Israel, har den mange ulike uttrykk. Samtidig er det en og samme bevegelse, sammen med alle de andre i verden som tror på Jesus

En markert minoritet skiller seg ut: de messianske menighetene med jødisk liturgi, de som ønsker å være jødiske Jesusdisipler, holde budene og leve ut sin jødiske identitet. som Messias. Hoveddelen av den israelske messianske bevegelsen er utvilsomt amerikansk evangelikal kristendom med et visst jødisk preg. Dette er den dominerende majoriteten, slik den hovedsakelig er kjent utenfor Israel. I tillegg finnes det ulike nasjonale fellesskap: spanske, russiske, etiopiske og arabiske. I prinsippet er dette samme hovedbevegelse, bare med sine egne språk. En markert minoritet skiller seg derimot ut: de messianske menighetene med jødisk liturgi, med troende som ønsker å være jødiske Jesusdisipler, holde budene og leve ut sin jødiske identitet. Disse samfunnene er ikke mange, og ikke særlig populære. Et av dem er den messianske synagogen Netivyah i Jerusalem. Når Caspari Center holder internasjonale kurs, blir studentene invitert til å besøke denne messianske synagogen. En som besøker stedet for første gang, forstår som regel ikke alt som skjer, og kan fort føle seg litt utenfor. Derfor er det forståelig at tilbakemeldinger fra studentene ikke er så entusiastiske. Studenter og volontører går ofte i de mer amerikansk-pregede menighetene, der det meste er slik en protestant er fortrolig med. Forståelig – bare uten et lokalt uttrykk. La oss se litt inn i framtida. Troende fra hele verden liker å lese profeten Sakarja om den messianske tid, når representanter fra alle (!) folk skal komme til Jerusalem for å tilbe den Allmektige. Og tilbedelsen skal skje i tempelet, hvilket det nå er – det første, andre eller tredje – som fortsatt trolig vil ha jødisk liturgi, for det meste satt sammen av tekster fra Det gamle testamentet, men også tekster om Jesus Messias, slik jeg ser det for meg. Så selv om liturgien og den ytre formen på tilbedelsen kan virke ukjent, er innholdet kjent for alle: Jesus Messias. •

MARGARITA KANTOR Margarita Kantor er messiansk jøde og bor i Jerusalem. Til daglig jobber hun som prosjektkoordinator ved Caspari Center.

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

13


A K T U E LT

Hjelper andre

å lykkes

Mordechai Weisman hadde oppskriften klar for hvordan han skulle hjelpe Guds rike til å vokse: Han skulle starte et selskap, tjene masse penger og opprette et fond. Men Gud hadde en annen oppskrift – ikke basert på menneskelig suksess, men på avhengighet av Gud og andre mennesker. Slik ble Israel Firstfruits skapt. TEKST: ROLF G. HEITMANN FOTO: MIRIAM BENEDICTE G. HEITMANN

W

eisman har nettopp vært i Norge på invitasjon fra Israelsmisjonen. Hovedvisjonen er å hjelpe jesustroende i Israel – både palestinere og jøder – å være relevante i samfunnet. – Vi ønsker å se troende delta aktivt i samfunnet, lykkes med det de driver med og være til velsignelse for andre. Vi mener at Gud har kalt oss til å være «velsignelsesagenter», til å gjenspeile Guds godhet til menneskene omkring oss, sier han. Først møtte Weisman da han var i Oslo og intervjuet

14

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

ham blant annet om suksess og profitt, entreprenørskap og sosial etikk.

Hva er din definisjon på framgang og suksess? – Hvis vi bare fokuserer på økonomi når vi snakker om suksess, har vi bommet. I jødisk liv og tenkning tror vi at Gud skapte oss som hele mennesker, som ånd, sjel og kropp, i en udelelig enhet. Min åndelighet har av og til fysiske uttrykk, og min fysikk kan ha åndelige aspekter. Å ha fremgang betyr like mye at mine relasjoner til de jeg er glad i er gode, at jeg har god mental helse, at jeg har nok til å få endene til


å møtes. Det å ha penger i banken gjør ingen lykkelige, det er hva du gjør med de pengene som teller. – Jeg tror likevel at lidelse også har sin plass i Kristi kropp – ikke som straff, men som lutring. For å bygge karakter. Hvis man gir et barn alt det det peker på, vil det vokse opp til å bli et bortskjemt menneske, uten empati, ute av stand til å takle livets motgang. Det finnes ingen atlet som ikke har måttet gi avkall på noe for å nå målene sine. Alt nytt som skapes, medfører nødvendigvis noe lidelse. Vi opplever det som noe negativt når vi er midt oppi det, men resultatet er positivt. Framgang som bare fokuserer på et komfortabelt liv, er en løgn. Framgang skapes ofte gjennom lidelse og motgang.

Sosial etikk må gå sammen med en skapende entreprenørånd. Da får vi et sunt samfunn. og skapervilje. Da fratar man mennesker deres verdighet og selvfølelse i stedet for å styrke dem. Det vil ikke si at jeg er for fri kapitalisme. Det er viktig å ha mekanismer på plass i samfunnet, som hindrer at for mye rikdom havner på for få hender. Sosial etikk må gå sammen med en skapende entreprenørånd. Da får vi et sunt samfunn.

Hvordan ble visjonen til Firstfruits skapt? – Jeg vokste opp i en messiansk familie i Israel og var en del av det messianske miljøet der. Jeg så «all the glory and the gory» – alt det gode og alt gale som fantes der – og i enhver menighet, tror jeg. Jeg interesserte meg tidlig for teologi; den praktiske siden mer enn den teoretiske. Hvis det som står i Bibelen stemmer, hvordan skal jeg da praktisk anvende det i mitt eget liv? Jeg var i begynnelsen av 20-årene da jeg begynte å fundere over disse tingene. Jeg hadde nettopp fullført ingeniørutdannelsen min og spurte meg selv hvordan jeg kunne bruke evnene mine på best mulig måte. Det var spesielt to bibelvers som var utslagsgivende, begge i Esekiel: der hvor det står om vaktmennene på bymuren, og der hvor tempelet måles og beskrives. Jeg visste jeg var kalt til å «stå vakt over» menigheten, og samtidig fysisk legge til rette for at mennesker kunne ære Gud med sine liv. Det har vært en prosess hvor jeg har måttet finne ut av hvordan jeg selv lever ut mine evner og talenter i Guds rike, til Guds ære.

Når du nevner ordet «business», tenker kanskje mange profitt og spisse albuer? – Gud er ikke mot profitt eller lønnsomhet. Et bedre ord er fruktbarhet. Alt han har skapt er ment å være fruktbart. Det var et av de første påbudene han ga menneskeheten: «Vær fruktbare og bli mange…!» Gud er ikke gjerrig eller spartansk. Han vil ikke at vi bare så vidt skal klare oss. Han er sjenerøs. Han skapte overflod og skjønnhet. Jesus selv forteller oss lignelsen om treet som ikke bar frukt. Han lot gartneren stelle med det helt til det ble et fruktbart tre. Ordet «økonomi» er egentlig et bibelsk ord. En økonom var opprinnelig en som var ansvarlig for at husholdningen ble driftet på en forsvarlig måte, slik at alle familiemedlemmene fikk det de trengte – hvert år.

Hva tenker du om de som er mindre heldige enn oss, som sliter med å få endene til å møtes? Er det plass til dem i Firstfruits sin visjon? – Israel ble grunnlagt som en sosialistisk stat, og solidaritetstanken er fremdeles fremtredende. Samtidig er det en annen ideologi som må gå hånd i hånd med sosialismen, og det er entreprenørskapet, ønsket om å skape noe og vite at du selv er ansvarlig for dine handlinger. Jeg tror at hvis en kun fokuserer på likhet, kan man fort slå i hjel initiativ

Hvilke frukter har du sett av arbeidet – i ditt eget liv og i Firstfruits? - Jeg forstår Guds rike på en annen måte nå enn da jeg var yngre og nyutdannet. Da så jeg for meg at jeg skulle starte et eget selskap, tjene masse penger, plassere dem i et fond og på den måten støtte veldedige formål. Jeg hadde en topp utdannelse fra et prestisjeuniversitet, jeg hadde jobbet i Silicon Valley, jeg var smart – jeg hadde planlagt fremtiden slik jeg mente ville gagne Guds rike best. Men Gud tenkte annerledes. «Dette er en god plan – for ditt rike», sa han til meg, «ikke mitt». Jeg hørte ikke ordene uttalt høyt, men jeg skjønte hva Gud prøvde å fortelle meg. Min plan var basert på min egen suksess, og ikke på Gud og det han ønsket å gjøre gjennom meg. Gud ønsket jeg skulle være avhengig av ham og andre mennesker, mer enn av min egen kapasitet. – Firstfruits søker ikke først og fremst profitt og overskudd, men heller å bygge karakter hos de som kommer til oss. Gjennom et samarbeid med Israelsmisjonen ønsker Firstfruits å utruste messianske jøder og kristne palestinere til å lykkes i arbeidslivet og leve fruktbare liv som så igjen kan være til velsignelse for andre. •

FAKTA • Firstfruits betyr førstegrøde • Ble startet i Israel i 2012 av Mordechai Weisman • Internettside: www.israelfirstfruits.org • Ifølge hjemmesiden ønsker de å: – utruste mennesker til å bli gode forvaltere – oppmuntre til entreprenørskap og vekst – sørge for gode vekstmiljøer for nyopp­ startede foretak

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

15


UNG RØST

En levende menighet i Haifa

Jeg er så heldig å få være på mitt andre år som volontør i Beit Eliahu, der jeg har blitt en del av menigheten og fått bli kjent med mange mennesker. AV CHARLOTTE KÅBULAND

En mangfoldig menighet Det er flere ting man legger merke til som er litt annerledes enn i mange norske menigheter. Hver sabbat klokka halv 11 er det gudstjeneste i Beit Eliahu i Haifa. Menigheten er blant de største messianske menighetene i Israel, og det er mellom 150 og 200 på hvert møte. Der får man møte alt – fra nyfødte til de eldre. Her er

det jøder, arabere, internasjonale studenter og volontører. I løpet av en uke er det mange aktiviteter på programmet. Aktiviteter som samler mennesker fra forskjellige bakgrunner, men med ett felles ønske: Å lære Gud bedre å kjenne. For en sørlending fra bibelbeltet hvor ”alle” er kristne, har jeg sett at vi ofte kan bli litt passive i fellesskapet. Det finnes menigheter som unngår enkelte temaer fra Bibelen som utfordrer oss personlig, og velger derfor perspektiver på Guds ord som gjør at det passer med vår hverdag. Hva er årsaken til at Bibelen ikke blir så viktig i menighetens undervisning?

Bibelen i sentrum Overgangen fra menighetslivet i Norge har vært spennende, og jeg har lagt merke til flere elementer som jeg savnet i norske menigheter. Det savnet gjelder særlig bibelundervisning. Pastoren i Beit Eliahu, Shmuel Aweida, har en stor gave i å undervise fra Bibelen. Den er vår beste kilde til kunnskap om Gud og derfor kan man på hvert møte forvente en time med inngående bibelundervisning. Det er noe av det fine med å være en del av menigheten, at vi blir minnet på hvor viktig det er å bli kjent med Guds ord. Det er helt avgjørende at vi som fellesskap kan komme sammen og lære Bibelen å kjenne. Det er mange relevante og gode temaer vi kan ta opp som er viktige i vår hverdag, men vi må ikke glemme hvor viktig det er å studere dem i lys av Bibelen. Det er mer enn bare ei bok, det er Guds ord og veiledning til oss. Derfor må vi vite hva den sier.

16

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8


På møtene kommer folk i alle aldre for å studere Bibelen og tilbe sammen.

Bibelen engasjerer Det er ikke før barna har gått til sabbatsskolen at det er sitteplasser til alle. Menigheten betyr mye for de fleste som går der. Dette fellesskapet blir som en familie. Det er mennesker med forskjellige historier og bakgrunner. Mange er de eneste i familien som er jesustroende. Da blir det enda viktigere å være med i et fellesskap sammen med andre troende. På gudstjenesten vil du se et mangfoldig fellesskap – som blir som en familie der alle er velkomne. Det skapes en samhørighetpå tvers av generasjoner. Det er veldig gøy å se hvordan ungdommene strømmer til. På den eneste fridagen deres står de tidlig opp for å komme på gudstjenesten. For dem holder det ikke bare med undervisning hver fredag på ungdomsmøtet. De må dele det de har fått, og man kan ofte høre historier fra ungdommene der de vitner om Jesus på skolen, blant vennene sine og i militæret. Når jeg ser på kristenlivet hjemme i Norge og her i Haifa, ser jeg mye likt men også mye ulikt. Det er mye bra som skjer i Norge, men jeg tror også det er en del ting vi kan lære av hverandre. For det første så finnes det ingen passive medlemmer her. Når man ser på alle som er medlemmer i de norske menighetene i forhold til de som deltar på møtene eller engasjerer seg, kan

man lure på hva som skjer. Hvordan kan en engasjere medlemmene og gjøre menigheten til en familie hvor alle stiller opp for hverandre? Jeg tror at Bibelen har mye å lære oss, og kanskje er det undervisningen i det som står der som kan skape dette engasjementet.

En levende Bibel, et levende fellesskap Beit Eliahu er en levende menighet i Haifa. Det legges ikke skjul på hva Bibelen står for eller hva den sier om rett og galt. Vi ser en forsamling med alle aldre som kommer sammen i fellesskap for å for å studere Bibelen, ikke for å sjekke det av på lista for så å gå hjem og leve et hektisk hverdagsliv utenfor fellesskapet. Kanskje nøkkelen til et levende fellesskap er å levendegjøre Skriften og å sette den i sentrum for menigheten? I Israel ser det i det minste ut til at Bibelen engasjerer og inspirerer til en aktiv og levende tro. •

CHARLOTTE KÅBULAND Charlotte Kåbuland bor i Haifa i Israel og er volontør i Beit Eliahu-menigheten.


Foto: Antoine Perier

Roten som bærer Denne høsten har avisen Dagen meldt om et interessant fenomen blant unge kristne. I Oslo samles 500 unge kristne for å studere Bibelen på kveldstid med flere på venteliste, og i Bergen samles over 100 unge til to timers bibelundervisning én gang i måneden. AV VEGARD SOLTVEIT OG KRISTOFFER EKNES

18


T EOLOGI

G

å Ut Senteret (GUS) i Trondheim oppretter linjen «Bare Bibel», og vi har startet bibelskolekurset Experience Israel. Misjonssalen Oslo arrangerer undervisningsuke over profeten Hosea for ungdom. NLM Ung Sørvest arrangerer Logos, som er ren bibelundervisning og som samler godt med ungdom. Med andre ord: Bibelstudier er i vinden blant unge kristne i Norge. Samtidig har det foregått en debatt i avisen Vårt Land, igangsatt av den danske teologen Mogens Müller, med tittelen: GT-tekstene bør ut igjen (17. okt. 2018). Foranledningen er at det i Den Danske Folkekirken pågår et utvalgsarbeid som blant annet ser på høymessens liturgi. Müller hevder at problemet med tekstene fra Det gamle testamentet (GT) oppstår dersom de får stå ukommentert og uten forklaring, for da kan den vante kirkegjenger komme til å tro at tekstene gir utrykk for kristendom. Müller mener at når GT er lest på sine egne betingelser, gir de utrykk for antikk jødedom, og ikke kristendom. Han argumenterer videre for at det å lese GT i lys av NT innebærer en umyndiggjøring av en jødisk tolkning av denne jødiske skriften. Konklusjonen er at de gammeltestamentlige tekstene dermed utgjør et fremmedelement – en fremmed røst – i den kristne gudstjenesten. Debatten Müller reiser fremstår som en frisk motstrøm til den ungdomstrenden vi ser og er delaktig i selv. For det er nettopp ønsket om å kunne se relasjonen og kontinuiteten mellom Det nye testamentet (NT) og GT som er gjennomgangstonen i de ovennevnte aktivitetene, og som engasjerer store ungdomsflokker i Norge.

blir ved evangeliet podet inn på et godt tre – gudsfolkets tre. Vi podes dermed inn på et allerede eksisterende tre, og får sevje fra roten sammen med de greinene som var der før oss. Dermed er det ikke vi som bærer roten, men roten som bærer oss. Dette bildet forutsetter en kontinuitet som også kommer til uttrykk ved at den kristne kirke overtok GT som hellig skrift og at de nytestamentlige tekstene helt klart forutsetter GT og siterer derfor utallige ganger. GT utgjør ikke et fremmedelement for kristen tro. Når det blir hevdet av den danske professoren at GT ikke gir utrykk for troen, stiller vi oss uforstående til det. I så fall er vår tro en annen enn hos troen til de første jesustroende, og da bør det blinke i en varsellampe. Et tre som ikke har kontakt med roten, vil råtne – det er alvorlig. Det nye testamentet er i overveiende grad skrevet av jøder, om jøder og i noen grad til jøder. De tidlige Jesus-troende var i all hovedsak jøder. NT vitner om hvordan det jødiske folk ble til velsignelse for alle folk, og det NT vitner om, er gjennomgående sett i forhold til loven, profetene og skriftene – altså GT (se f.eks. Luk 24, 44–49; Rom 3,21. 31, Matt. 5,17 – 20). Professor Halvard Hagelia utrykker forholdet slik: Å lese NT uten tilbakeblikk på GT er som å tenke seg at et tre ikke har noen rot […]. En slik stamme kan ikke holde seg oppreist, den faller fordi den er død» (2017:33). Å tenke kristentroen uten GT er dermed høyst problematisk. Dersom GT utgjør et fremmedelement i våre gudstjenester, har vi en annen tilnærming, og dypest sett en annen tro, enn de første Jesus-troende. Det bør være alarmerende. For dem var GT selvsagt ikke et fremmedelement; det bør GT heller ikke være for oss i dag.

>>

GT er ikke et fremmedelement

Det nye testa­ mentet er i overveiende grad skrevet av jøder.

Foto: Mike Murrill Flickr

Vår forståelse av fremmedelement-tanken bygger på et annet utgangspunkt enn Müller. I Efeserbrevet leser vi at hedningene, altså de ikke-jødiske, utgjorde et fremmedelement: Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt for borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden (Ef 2,12). Samtidig er Paulus flere steder tydelig på at Guds frelsesplan alltid har inkludert hedningene (se f.eks. Gal 3,8; Ef 1,10). Paulus fortsetter undervisningen i Efeserbrevet ved å henvise til evangeliet og Jesu stedfortredende død og oppstandelse (Ef 2,13ff). For ved troen stiftet han fred mellom jøder og folkeslagene, og forsonte dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet (Ef 2,16). Paulus’ konklusjon er: Derfor er dere [hedningene] ikke lengre fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie (Ef 2,19). Medborgerskapet og familietilhørigheten gjør at vi er bygd på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen (Ef 2,20). I Romerbrevet 11 bruker Paulus bildet av et oliventre for å beskrive dette utvidede gudsfolket som skisseres i Efeserbrevet. Hedningene er greiner på andre trær, men

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

19


>>

Jødiske tekster Det må ikke være et premiss at Bibelen skal være «kristen» for at kristne skal kunne tolke den, like lite som at en må være kristen for å kunne lese den. For Bibelen i sin helhet er jødisk, og kristen tro står i stor takknemlighetsgjeld til denne arven. Som den britisk-jødiske forfatteren Howard Jacobsen poengterer, «[…] Jesus was the Messiah – itself a Jewish concept – whose coming had been foretold in Jewish scripture for centuries. It is Jewish history that Jesus fulfils». Som en enkel innføring i denne tematikken vil vi anbefale Oskar Skarsaunes bok Da Skriften ble åpnet (1987). Boken gir viktige og interessante innblikk i hvordan de første Jesus-troende tolket og anvendte GT. Skarsaune ønsker med boken å bidra til større fortrolighet med den eldste kristne bibeltolkningen, som igjen vil gjør oss i stand til å samtale konstruktivt med våre jødiske venner. Tilbake i 1978 skrev den tyske prosten Reinhard Dobbert innledningen i Sjalom-boken Fra Sinai til Golgata (Red., Weyde, 1978). Han vektlegger her at Bibelens to deler utgjør en uatskillelig enhet, der GT og NT forteller én kontinuerlig åpenbarings-historie av Guds frelsesplan. Samtidig understreker han noe av konsekvensen en total avskrivning av GT kan føre til for Kirken. Han hadde sett hvordan en kirke som fornektet sine røtter,

20

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

fikk utfolde seg under andre verdenskrig i Tyskland: Kirkens forhold til Det gamle testamentet og dens forhold til det jødiske folk henger nøye sammen. Bare en kirke som ikke tar Det gamle testamentet alvorlig, kan forakte, hate og forfølge jødene […]. Jesu Kristi sanne kirke kjenner, forkynner og lærer frelseshistorien slik hele Bibelen, Det gamle og Det nye testamentet forkynner den, og den vet at det jødiske folk har sin plass i denne historien (1978:13-14).

Kontinuitetsmodellen Det er selvsagt stor avstand mellom dagens samfunn og antikkens jødiske samfunn. Som forfatteren L.P. Hartley skriver i novellen ‘The Go-Between’: “The past is a foreign country; they do things differently there”. Dette er en utfordring som gjelder alle historiske tekster. Hvordan kan vi forstå teksten på dens egne premisser, og ikke på våre? I utgangspunktet er dette umulig, slik David Lowenthal forklarer det i sin videreføring av Hartleys sitat i 1985. Det finnes ingen garantier, og vi vil alltid bære på egne forutsetninger som kan både begrense og berike vår forståelse av teksten – det inkluderer både GT og NT. Samtidig kan ikke dette brukes som argument for å fjerne de gammeltestamentlige tekstene fra kirkens tro og gudstjeneste. Teologiprofessor Reidar Hvalvik utryk-


Foto: Zach Reiner

T EOLOGI

For de nytestamentlige forfatterne var det utenkelig å forstå troen og evangeliet uten Det gamle testamentet. lene forstår sitt budskap i sammenheng og kontinuitet med GT. Paulus bruker for eksempel ved flere anledninger GT for å bevise og vise overfor jøder at Jesus er Messias (se Apg 9,22; 17,2–3). I NT synliggjøres en aktiv bruk av GT, hvor kontinuiteten blir vektlagt. For de nytestamentlige forfatterne var det utenkelig å forstå troen og evangeliet uten GT. Vi bør i enda større grad gjenoppdage kontinuiteten og sammenhengen mellom Bibelens to deler, noe som vil være en kilde til et rikere trosliv og tekstutleggelse. Særlig i en tid hvor troen er blitt såpass sekularisert og individualisert, trenger vi forkynnelse og undervisning som synliggjør den store sammenhengen for oss. Vi trenger å gjenoppdage troens røtter, tilhørigheten og enheten i Guds familie – at vi ved troen er podet inn i en større sammenheng. •

VEGARD SOLTVEIT Vegard Soltveit har en mastergrad i Historie (UiB og UiA) og en master i Det gamle testamentet (NLA Høyskolen). Til daglig jobber han som assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon.

ker det slik: «At jødenes hellige skrifter skulle gjelde som hellige skrifter også i den kristne kirke, var i utgangspunktet overhodet ikke gjenstand for diskusjon» (1999:425). Vi anbefaler kontinuitetsmodellen som tolkningsreferanse for forholdet mellom GT og NT. Modellen henspiller på det faktum at samtlige av NTs forfattere forstår sine egne skrifter i en kontinuitetslinje til GT-tekstene. Både forkynnere og prester, lærd som lek, har et ansvar å undervise mennesker i den kontinuiteten og sammenhengen som Bibelen gjør krav på å ha. Da Den norske kirke tok i bruk en ny tekstrekke i 1977 hvor gammeltestamentlige tekster ble fast inventar som lesetekst og prekentekst, utgav DNI sjalomboken Fra Sinai til Golgata (Red., Weyde, 1978). Boken inneholder prekenforslag over gammeltestamentlige tekster. DNI har alltid sett det som en stor og viktig oppgave å arbeide for at det forkynnes og undervises utfra tekster i GT og NT, og at det samtidig vektlegges at det er en kontinuitet mellom dem. Dersom en virkelig ønsker å nærme seg samfunnet som Jesus opererte i, må en også inkludere GTs skrifter. Det var der de første Jesus-troende jøder, og etter hvert Jesus-troende ikke-jøder, fant sin identitet, tradisjon og fortelling. Jesus sier selv at Moses skriver om ham (Joh 5,46), og han bruker GT for å vise Emmaus-vandrerne hvem han virkelig er (Luk 24,25–27). Samtlige av apost-

KRISTOFFER EKNES Kristoffer Eknes har en mastergrad i Migrasjonshistorie fra Universitetet i Oslo. Til daglig leder han Israelsmisjonens ungdomsorganisasjon return2sender.

LITTERATUR: • Hagelia, H., (2017), Hvordan lese Det gamle testamentet, Cappelen Damm Akademiske • Hvalvik, R og T. Stordalen (1999), Den store fortellingen, Det Norske Bibelselskap • Jacobsen, H. (2009), Behold! The Jewish Jesus, tilgengelig fra https://www.the­ guardian.com/world/2009/jan/09/ christianity-judaism • Skarsaune, O., (1987), Da skriftene ble åpnet, åpnet, Sjalombok 19. Nye Luther forlag • Weyde, K.W. (red.) (1978), Fra Sinai til Golgata, Sjalombok 11. Luther forlag

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

21


LOTTERI

Og den heldige vinner er... Sonja! 1. oktober avsluttet Israelsmisjonen det landsomfattende reiselotteriet som ble arrangert i sommer. Premiene var mange og fine, og flere lot seg friste til å kjøpe lodder. En av dem var Sonja Eriksen fra Moelv, og mandag 15. oktober kunne Israelsmisjonen ringe og informere om at hun hadde vunnet hovedgevinsten – en reise til en verdi av 50 000 kroner! – Hvor går turen hen, Sonja? – Jeg har jo alltid hatt en drøm om å reise til Israel, men turene er ofte så dyre, så foreløpig har vi ikke hatt råd til det. Men nå kan det jo se ut som det ordner seg. Mannen min har også veldig lyst til å reise, så nå gleder vi oss! Vi har egentlig aldri vært særlig langt sørover, så dette blir en slik tur man bare tar en gang i livet. – Akkurat nå står vi midt oppi en flyttesjau – vi skal flytte fra Moelv til Bodø – så det blir ikke tur sånn helt med det første. Men tur blir det!

– Hva tenkte du da vi ringte deg og informerte om at du hadde vunnet førstepremien i reise­ lotteriet? – Jeg holdt på å dette av stolen! Grete Svendsen fra Moelv var her for å selge lodd – vi har bestandig kjøpt

22

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

lodd for Israelsmisjonen – og denne gangen var det skrapelodd. Da hun hadde gått, begynte jeg å skrape, og oppdaget at jeg hadde fått tre like symboler på ett av loddene. Jeg ble selvfølgelig opprømt, men så tenkte jeg at det var et landsdekkende lotteri, og sjansene for å vinne etterhåndstrekningen var svært små. Det ble til at jeg likevel sendte det inn – sånn for ordens skyld. I dag er jeg selvfølgelig lykkelig over at jeg gjorde det!

– Hva fikk deg til å kjøpe lodd i reiselotteriet til Israelsmisjonen? – Vi har alltid støttet misjonen, og kjøpt lodd når Grete (Svendsen) har vært her og solgt. Selv om det er Indremisjonen vi har vært mest aktive i, er det likevel en selvfølge for oss også å støtte et så viktig arbeid som Israelsmisjonen driver. Det er en misjon som virkelig trengs.


J U BI L E U M

Den Norske Israelsmisjon

175 år

D

et slår meg hvor sterk tro til Herrens løfter de som begynte israelsmisjonsarbeidet i Norge hadde. Få av dem kjente til en eneste jesustroende jøde, og enda færre hadde møtt en. Jødene var også spredt omkring i hele verden. Likevel trodde de Herrens løfter, og derfor kunne de tale om en framtid for Israel med håp, selv om samtiden så nokså håpløs ut (Helge Aarflot, 1995, s. 25). Mye positivt er skjedd siden 1844, og det skal markeres. Sammen skal vi markere at Israelsmisjonen er 175 år, og at vi har hatt fast arbeid i staten Israel i 70 år. Arbeidet har båret frukter, og vi gleder oss blant annet over at det i dag finnes en stadig voksende bevegelse av jesustroende jøder som er frimodige, tar samfunnsansvar og er misjonerende.

Jubileumskvelder i hele Norge Sammen med kretsstyrene har vi begynt å planlegge jubileumskvelder høsten 2019. Vi ønsker å arrangere jubileumskvelder over hele landet, slik at flest mulig kan bli med i feiringen. Vi håper også at nye vil la seg engasjere gjennom disse jubileumskveldene. Datoer og steder kommer på nyåret – men notér deg at høsten 2019 vil være viet til jubileumskvelder over hele landet!

Jubileumstur til Israel 6. – 16. november 2019 er også jubileum for 70 år med misjonsarbeid i staten Israel. I den anledning inviterer vi til en skikkelig jubileumstur i fra 6. til 16. november 2019. Hold av datoene alt nå!

Sommerstevne med Landsmøte 27. – 30. juni Hold alltid av uke 26, for da er det årets storsamling for Israelsmisjonen. I 2019 vil Sommerstevnet bære preg av jubileet og vårt formål: Evangeliet tilbake til jødene! Shmuel Aweida og Elisabeth Levy deltar med undervisning, det blir seminarer, møter, god mat og feststemning. Ta med storfamilien og kom til Bibelskolen i Grimstad! Gjennom ulike kanaler vil det komme mye jubileumsinfo framover, for det skal feires at Den Norske Israelsmisjon blir 175 år i 2019! VEGARD F. SOLTVEIT

I

tillegg til 175-års-markeringene rundt om i landet, feirer vi også et annet jubileum, nemlig oppstarten av Oslo og Akershus krets, som kan dateres tilbake til 1918. Etter få års drift var imidlertid lederen av kretsstyret så bekymret for engasjementet, at han ba lederen for Israelsmisjonen, professor Ihlen, om å reise rundt i kretsen da Israelsmisjonen ligger sørgelig nede ute i bispedømmet, og prestene kunne trenge en alvorlig refselse under 4 øyne, hva de fikk finne seg i av en professor! Vel, det gikk seg til, og etter at Haakon Hellesø-Knutsen ble ansatt som kretssekretær i 1937, ble det på relativt kort tid dannet 25 nye foreninger, og det var registrert stor velvilje i mange menigheter for Israelsmisjonens sak. Kanskje det ligger mye uforløst Israelsmisjon i den folkerike kretsen også i dag? De siste årene har ikke kretsen hatt et fullt krets­ apparat, men alle er velkommen til å markere de hundre år ved å delta i årets julemesse som finner sted den 8. desember kl 1400, i Lovisenberg menighetshus, Lovisenberggaten 4 i Oslo. Det blir utlodning, matservering, alvor og humor. Kom og vær med!

PAUL ODLAND, MISJONSSEKRETÆR

En lengre artikkel om hundreåringen er tilgjengelig på vår nettside.

ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

23


M I S JON S AV TA L E N

Misjonsengasjement i idylliske Lillesand Den Norske Israelsmisjon har flere samarbeidsavtaler med menigheter og forsamlinger i Norge. Vi tror på denne typen partnerskap, og har mange gode og inspirerende sam­ arbeidsprosjekter å fortelle om. AV VEGARD F. SOLTVEIT. BILDER: OLAV HÅKON MORK

Derfor vil vi i tiden fremover løfte frem noen menigheter og forsamlinger som vi har samarbeid med, og fortelle kort om hvordan det fungerer i praksis. Vi er stolte av våre samarbeidsmenigheter, som sammen med oss ønsker å dele evangeliet med det jødiske folk. Samarbeid forplikter begge veier. Menigheten forplikter seg til blant annet å be, informere og gi økonomisk støtte til et misjonsprosjekt i en gitt tidsperiode. Den Norske Israelsmisjon forplikter seg blant annet til å informere menigheten om prosjektet, være behjelpelig med tilretteleggelse av misjonstur og være en ressurs for menigheten med vår spisskompetanse.

I dette nummeret av Først skal du få et innblikk i samarbeidsprosjektet med Lillesand menighet, som har valgt å støtte et spennende evangeliseringsarbeid i Ukraina og Odessa. Menigheten ønsket å støtte et evangeliseringsprosjekt, og da fant vi fort ut at arbeidet i Ukraina var midt i blinken. Det har bodd jøder i landet i århundrer, og World

24

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

Jewish Congress oppgir at det i dag bor omkring 400 000 jøder der (2014). Odessa er blant byene i landet som har en stor jødisk befolkning, og Israelsmisjonen samarbeider med Jews for Jesus for å nå dem med det beste av alt: evangeliet. Vårt hovedbidrag inn i samarbeidet er lønnsmidler til norske Arne Tafjord som arbeider for Jews for Jesus.

Jeg har avtalt med Tove Rustan Skaar at vi skal ta en telefonprat denne mandagsmorgenen. Tove er leder for misjonsutvalget i Lillesand, og jeg ringer henne opp mens jeg drikker ukens første kopp med kaffe. Hun forteller først om misjonsutvalget og om hvordan de velger misjonsprosjekt. – Misjonsutvalget i Lillesand menighet består av kontaktpersoner for de ulike misjonsorganisasjonene i SMM (Samarbeid Menighet og Misjon). Vi bruker å rullere på hvilken misjonsorganisasjon vi har avtale med, og nå var det Israelsmisjonen som stod for tur. En avtale hos oss varer i to år, og på den måten blir vi kjent med flere spennende misjonsarbeid – noe vi opplever rikt og godt. Hun forteller videre at det prosjektet som velges, får misjonsutvalgets fulle oppmerksomhet. – Vi ønsker at prosjektet skal prege hele menigheten, fra konfirmant­ opplegget til eldretreff, og selvsagt gudstjenestene. Vi snakker om at dette er noe utfordrende til tider, og Tove gir misjonsorganisasjonene en konkret utfordring: – Lag misjonsmateriell for alle grupper og arbeidslag i menigheten! Et annet viktig tiltak for å engasjere menigheten, er misjonstur og besøk av misjonsprosjektet. Menigheten har gode erfaringer med dette fra tidligere prosjekter, og ønsker også å besøke arbeidet i Odessa. I samarbeid med


– Vår erfaring er at et besøk til misjonsprosjektet skaper engasjement. Tove Rustan Skaar

Den Norske Israelsmisjon og Plussreiser arrangeres det tur til Kiev og Odessa 22. – 30. mars 2019. – Vår erfaring er at et besøk til misjonsprosjektet skaper engasjement. Da kan vi med egne øyne se hva vi er med på. I februar 2019 arrangeres det en åpen tur til Ukraina. Flere fra vår menighet vil delta, men det er også rom for andre som vil bli med å besøke og se dette arbeidet på nært hold.

Tove holder fram at menigheten har gjort flere gode erfaringer fra samarbeidet med Israelsmisjonen, hvor en av dem er den direkte kontakten og kommunikasjonen med misjonsprosjektet. – Kommunikasjon er viktig – og vår erfaring fra prosjektet sammen med DNI, er at vi har fått god kontakt med arbeidet i Odessa. For hele menigheten har det vært verdifullt og nyttig å ha en god og jevnlig kontakt med Arne Tafjord gjennom mailutveksling. Dette gjør at vi som menighet får et innblikk i dagsaktuelle gleder og utfordringer som misjonærene står i, og slik blir aktivt involvert i misjonsarbeidet. Det er verdifullt og inspirerende å bli kjent med den lokale utsendingen og det lokale arbeidet på denne måten.

ofte: hva skal man gi til noen som ha alt? I år har vi fått inn to-tre slike bursdagsgaver. Vi synes det er flott at medlemmene i menigheten ønsker å gi sin gave til noen som trenger det mer enn de selv. Lillesand menighet har også tradisjon for å ha en sommerbasar til inntekt for prosjektet. Dette er et lavterskel­ tilbud med mat, sang og informasjon – og loddsalg selvsagt! Arrangementet er populært, og bidrar til at flere mennesker får et bedre innblikk i misjonsprosjektet, samtidig som det hvert år samles inn en god del penger. Tove forteller at misjonsutvalget forplikter seg til å gi 120 000,- i løpet av toårsperioden. De er godt i gang med innsamlingsarbeidet, og tror at menigheten kommer til å sende mer enn forventet. Takk for at dere i Lillesand er sammen med oss i å dele evangeliet med det jødiske folk i Ukraina. •

FAKTA • Lillesand Menighet, tilknyttet DnK • Leder for misjonsutvalget er Tove Rustan Skaar

Lillesand menighet har faste søndager hvor det informeres, og offeret går til misjonsprosjektet. Enkelte søndager er det også utvidet kirkekaffe, hvor de som blir igjen litt lenger, får enda mer informasjon. I tillegg har de andre aktiviteter og tiltak for å skape engasjement for misjon. Misjonsutvalget i Lillesand oppfordrer for eksempel medlemmene som har runde dager, til å gi bursdagsgaven til misjonsprosjekt. – Mange mennesker i Norge har alt de trenger. Vi hører

• Misjonsavtale med DNI om evangeliseringsarbeid i Ukraina og Odessa • Samler minimum 120.000,- inn til misjonsprosjektet i toårsperioden • Tur til Ukraina 22-30 mars 2019, se http://plussreiser.no/reiser/menighet-ukraina

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

25


KORRESPONDENTBREV ET

Et sunt engasjement Foto: Simone van der Koelen/ Unsplash

Sjokolade er godt, men det kan få nega­ tive konsekvenser dersom man ikke deler den med andre. Slik ser jeg også på engasjement. Det er noe veldig bra med det, men det må fordeles slik at enkeltpersoner ikke får for mye på en gang. i må også legge til at utspringet for engasjementet har mye å si for hvor mye man kan bidra inn i fellesskapet. Jeg vil hevde at et engasjement med utspring i åndelig overbevisning og trosglede er langt mer bærekraftig enn et engasjement hvor man tar på seg arbeidsoppgaver uten å være inspirert til det. Samtidig må de kontrolleres og kanaliseres på riktig måte; sjokolade i vår fysiske kropp, og engasjementet i den åndelige kroppen vi er del av i Kristus. I følge Store Norske Leksikon defineres ordet engasjement med blant annet bundethet og forpliktelse. Mange vil i tillegg med rette forbinde engasjement med aktivitet, å være frempå og involvert i det som skjer. I tospann med det å være engasjert ligger «frivillighet», som organisasjonen vår i stor grad baserer seg på. Hvem vet vel ikke å sette pris på et frivillig, aktivt engasjement i en menighet eller organisasjon! Som Israelsmisjonens Facebook kampanje viser er nettopp volontørtjenesten, altså et forpliktende engasjement, en sentral bjelke som støtter, vedlikeholder og opprettholder vår virksomhet. Motivasjonen og drivkraften til å bli en frivillig må komme fra et sted, og jeg tror dette i stor grad springer ut fra et engasjement hos oss selv og vårt eget trosliv idet vi lytter til Gud, er trygg på Hans ånd og den grunnvollen vi har i Jesus. Det handler om et forpliktende engasjement til å ta vare på oss selv og vårt forhold til Gud slik at vi kan ta dette med oss inn i menigheten og fellesskapet. La våre opplevelser med Gud slippes løs og bære frukt i menigheten! Av og til kan det bli for mye av det gode dersom man blir fanget i en prestasjonstilværelse, og presset over gjøremålene overstyrer gleden over å bidra. Pastor Samuel i menigheten vår, Beit Eliahu, snakker ofte om det at han, selv om han er ansatt, alltid ser på menigheten som noe han ønsker å bidra inn i fra seg selv, og ikke som en jobb som må gjøres fordi han er ansatt som pastor. Altså kommer engasjementet fra noe mer enn en arbeidsbeskrivelse, det kommer som en frukt godt forankret i gleden over å følge Jesus. Salme 16,11 påminner oss: «Du

26

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd.» Før jeg går løs på sjokoladen bør jeg tenke gjennom hva som er årsaken til at jeg ønsket å ta dette store skrittet og om jeg er godt nok forberedt på oppgaven. Kanskje burde jeg ha spist et sunt måltid først, slik at jeg blir bedre rustet til å innta sjokoladen uten å bli uvel. La oss be om at vi som tror, i vår personlige tid med Gud og Hans ord, holder oss våkne i kjærlighet og ansvar for det jødiske folk, som en frukt av rikelig inntak av sunn åndelig føde. •

TOR ARNE GRIMSTAD ADMINISTRATIV LEDER I ISRAEL

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsen­ dinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står for i for Israelsmisjonen. Denne gangen er det administrativ leder i Israel, Tor Arne Grimstad, som slår et slag for frivilligheten – og sjokoladen!


Vær med på julekampanjen – via Facebook! I år fokuserer julekampanjen på å nå jødene i Berlin med evangeliet om

1. Gå til: jul.fb.israelsmisjonen.no

Jesus som Messias. Du har kanskje allerede fått en giro i posten, eller gitt

2. Trykk på «Bidra» for å støtte aksjonen.

via hjemmesidene til Israelsmisjonen. Nytt av året er at du også kan gi via Facebook!

3. Velg beløpet du ønsker å gi i gave.

Det er to måter å samle inn penger på på Facebook. Man kan enten gå inn på Israelsmisjonen sin facebook side og klikke på «Gi et bidrag», som under:

4. Velg betalingsmåte, og fyll inn betalingsinformasjon.

5. Velg hvem som får se at du har støttet aksjonen. «Offentlig» vil si at alle på Facebook kan se det. Hvis du vil si noe om bidraget, kan du skrive inn en tekst som blir synlig sammen med ditt bidrag.

6. Trykk til slutt på knappen «Gi et bidrag» for å støtte aksjonen.

Eller man kan starte sin egen innsamlingsaksjon ved å klikke på «Innsamlingsaksjoner» og så velge hva man ønsker å samle inn til. Sondre Vego er IT-konsulent for Israelsmisjonen og forklarer hvordan det fungerer:

I begynnelsen av desember vil Israelsmisjonen starte en slik innsamlingskampanje til arbeidet i Tyskland. Miriam Skagestad er informasjons- og innsamlingsleder. Hun utdyper fokuset for kampanjen: – Denne gangen ønsker vi å vise støtte til Jews for Jesus sitt arbeid i Berlin. I dag er det ca 20.000 jøder som bor i hovedstaden, mange fra tidligere Sovjetunionen. Vi ønsker at disse også skal få muligheten til å bli kjent med Jesus som sin Messias. Vær med og støtt oss du også, slik at budskapet om Jesus Messias når ut!


BIBELSKOLEN I JERUSALEM

Det skjer en vekkelse i Norge – og vi er med Denne høsten skjer det noe forunderlig i Norge. Flere aviser forteller om en bibelvekkelse blant unge kristne. AV KRISTOFFER EKNES

«Israelsmisjonen har gitt meg en hel bibel». Sitatet fanger det som vår organisasjon skal kjennetegnes ved, og vi opplever ofte å få lignende tilbakemeldinger som ligner sitatet. Nå er tiden for å nå enda flere unge og å gi dem muligheten til et dypdykk i Bibelen. Vi er allerede i gang. I høst startet vi opp Experience Israel – back to the roots, en to måneders bibelskole i Israel. Tilbakemeldingene er over all forventing, og det er inspirerende å se hvordan våre studenter er blitt sultne på Bibelen. «Jødisk tenkning skiller seg aller mest fra annen tenkning ved at kunnskap først er tilegnet når en praktiserer den». Dette er noe våre studenter ser ut til å ha oppfattet. Et godt eksempel er hvordan de, sammen med lederne våre, har gjort inntrykk på nabolaget, og skapt gode relasjoner og samtaler med naboene. Forhåpentligvis kan det vekke en nysgjerrighet for hvem Yeshua er. Våre studenter har fått oppleve mye. Arkeologen John Woodhead har tatt dem med seg til ulike utgravninger, og Internasjonal leder ved Caspari Center, Elisabeth Levy, har tatt dem med til

28

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

Qumran og vist hvordan funnet av dødehavsrullene har påvirket nyere bibeloversettelser. Og ikke minst har Jews for Jesus hatt en intensiv uke med undervisning og evangelisering blant jøder. Dette er bare noen av de mange aktivitetene som studentene har fått være med på, og det setter tydelige spor.

meg. Hun kunne videre fortelle at det var utfordrende å oppdage den jødiske Jesus, ettersom hun tidligere har tenkt på ham som en mer mobil størrelse som passet inn over alt. Denne utfordringen skapte likevel en sterkere relasjon til Gud, og en større forståelse av forholdet mellom den jødiske Messias i Det gamle testamentet og den jødiske Jesus som Messias. «Det var nettopp ønsket om en sterkere relasjon til Gud som var motivasjonen for å søke bibelskolen, og det har jeg fått», kunne hun konkludere. Bibelskolen er kommet for å bli. Vi er allerede i gang med planlegging av neste års bibelskole. Nytt av året er at vi har fått en ny partner. Helgeland folkehøyskole vil fra høsten tilby en linje hvor Bibelskolen vil være en del av deres studier. Linjen har allerede 13 søkere! Det er det bare til å glede seg over.

Flere av studentene våre har uttrykt hvordan undervisningen har utfordret dem, samtidig som den har gitt enda mer kjennskap til hvem Jesus var – og er. «Gud former hjertet mitt gjennom den nye kunnskapen jeg får om hvem Han er», kunne en av studentene meddele

Vi står i en bibelvekkelse blant unge i Norge, og du inviteres til å være med å gi flere muligheten til å forelske seg i verdens mest solgte bok. •


Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie!

KRYSSORD

Kryssordoppgave november 2018: 1

2

3

4

5

16

6

7

8

17

21

9

18

22

23

26

27

42

28

49

46

60

61

65

56

62

66

67

52

Løsning fra forrige nummer:

VANNRETT: VANNRETT: 1. Likeformet 1. Likeformet 7. Selskap 7. Selskap 8. Tilføyelse 8. Tilføyelse 10. Toller 10. Toller 16. I Galilea 16. I Galilea 17. Samlingssted 18. Surring 17. Samlingssted 20. Tygg 18. Surring 21. Lag ost 20. Tygg 21. Lag22. Melding ost 23. Mat 22. Melding 25. Varemerke 23. Mat26. Fronten 25. Varemerke 27. Vending 26. Fronten 29. Sentrum 31. Blad 27. Vending 32. Kork 29. Sentrum 35. På ønskelista 31. Blad 32. Kork 35. På ønskelista Kryssordløsning august 2018: 36. Landbruksfirma 1 2 3 4 37. Serveringssted A D D I S 38. Morene 15 16 39. FyrD R A R S 19 20 40. Helbrede R I M E R 41. Floke 27 28 29 E L symbol R U S 44. Kjemisk 33 34 35 45. Lastepram S L Å T A

69

70 73

40

S

A 59

41

O M M E 48

52

E

A L 65

L

E

81

I

E

A

T

N D

E

E 73

R

66

I

67

E

U V 21

S

N Ø

T

A

U

R F

49

53

R

60

T

61

A S

68

74

P

42

E

36

30

E

54

T

N U 22

R I

E

23

G N E

E

37

38

O P

L

45

P

N D E

D D Y 62

63

R E

S

U T

E

S

G

R U E

L

69

T

P

A

L

E

S

E

D I

L

E

N

87

83

R

75

Å

N U D L

G R Å

R U E

I

82

S

76 84

S

70

E

I

24

E L

A L

55

E

E

50

12

A T

A

Y

N E

32

A S

S

V E

L

L

56

T

A T

D E

N S

77

S

78

E

88

K

N

31

39

V S

O U L

N A G A N O

11 18

71 75

80

36. Landbruks­ 61. Matt 1,23 4. Organisasjon LODDRETT: firma 64. Leken 5. Besk 48. Tau 1. Bandt 37. Serverings65. Adelig 6. Tidsskrift 49. Parlament 2. Vannhull 7. Romersk sted 67. Entall Nektelse 68. Forskrekke 3. Slo flat høyde 38. M51. orene 53. Navn 4. Organisasjon 8. Peker 39. Fyr 70. Sno seg 54. Målet 5. Besk 9. Var på 40. Helbrede 72. Bedriften 41. Floke 73. Holbergfigur 6. Tidsskrift glattisen 55. Stein 44. Kjemisk 75. Renn 10. Ytre høyde 57. Gangen 7. Romersk symbol 76. Samme 11. Diagnose 60. Smerte 8. Peker 45. Lastepram 77. Ukjent 12. Enhet 61. Matt 1,23 9. Var på glattisen 48. Tau 78. Instansene 13. Avtale 64. Leken 10. Ytre 49. Parlament 80. Rapp 14. Naturområ­ 65. Adelig 11. Diagnose 51. Nektelse dene 67. Entall 12. Enhet 53. Navn 15. Tømmer 54. Målet 18. Sabotasjested 68. Forskrekke LODDRETT: 13. Avtale 55. Stein 1. Bandt 19. Tonetrinn 70. Sno seg 14. Naturområdene 57. Gangen 22. Luring 72. Bedriften 2. Vannhull 15. Tømmer 60. Smerte 24. Studieforbund 73. Holbergfigur3. Slo flat 18. Sabotasjested

U G R E

N E 86

E

74

78

75. Renn 76. Samme 77. Ukjent 5 6 7 8 9 10 78. Instansene H E 80. B Rapp R I D E N E 17

59

64

68

77

53 58

72 76

Vi fortsetter i Første amuelsbok. Spørsmålene er hentet fra det andre kapitlet.

48

57 63

QUIZ

31

40

47 51

55

15

35

39

50

54

30

34

38 45

14

20

29

44

13

25

37

43

12

24

33

41

11

19

32 36

10

71

U

51

E

79

R I 85

E

46

S

K

57

E 58

47

3) Hvor mange tinder var det gaffelen som ble misbrukt på offerkjøttet? 4) Tok presten imot bare kokt kjøtt eller rått kjøtt? 5) Hva slags stoff var Samuel sine klær laget av? 6) Hvor mange søstre fikk Samuel? 7) En navnløs gudsmann/ profet dukker opp her. Hvem er det han taler til? 8) Hvem er det som må dø på samme dag? > Svarene finner du på s 30.

2019.

N

………………………………………………………………………………

A

Adresse:

64 72

2) Hvem skulle ha tilsynet med Samuel?

19. Tonetrinn 66. Plag 22. Luring 69. Egen 24. Studieforbund 71. Pågang 13 Man 14 25. 74. I tiden G Toneart E L 28. Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo innen 23. januar 29. L Eiendomspronomen I 25 26 Vinner forrige gang ble Kristine T. Røren fra Ulsteinvik. 30. Konjunksjon A I R 33. Hensikt, tanke N Mannskapet K E 34. 35. Volder Navn: K

U D I

N A K

57. Transport­ 25. Man midlet 28. Toneart 40. Driften 58. Fri 29. Eiendoms­ 42. Fugler 59. Drag pronomen 43. Gjøre hellig 62. Påminning 30. Konjunksjon 44. Mannen 33. Hensikt, tanke 63. Innsjø 46. Biltype 66. Plag 34. Mannskapet 35. Volder 69. Egen 47. Giftet 40. Driften 48. Hovedstad71. Pågang 42. Fugler 74. I tiden 50. Hallen 43. Gjøre hellig 52. Frø 44. Mannen 54. Idol 46. Biltype 56. Av 47. Giftet 57. Transportmidlet 48. Hovedstad 50. Hallen 58. Fri 52. Frø 59. Drag 54. Idol 62. Påminning 56. Av 63. Innsjø

1) Hvor mange barn skulle den barnløse få, i følge Hannas lovsang?

………………………………………………………………………………

R O N O R

80

N G E

N N

A N A A N

T

……………………………………………………………………………… Tlf:

……………………………………………………………………………… F Ø R ST 5 - 2 0 1 8 29


Nytt

Quiz fasit Først 5-2018 1) Sju, vers 5 2) Eli, vers 11 3) Tre, vers 12

FRA ORGANISASJONEN

4) Rått kjøtt, vers 15 5) Lin, vers 18 6) To, vers 21

7) Eli, vers 27 8) Hofni og Pinehas, vers 34

hakon-sataoen-39132-unsplash

Teamtur til Berlin Det jødiske samfunnet i Tyskland er i vekst, nå kan du være med å fortelle dem om den jødiske Jesus. Våren 2019 vil vi sende norske ungdommer på teamtur til Berlin for å være med å se arbeidet blant jøder og å være med å dele troen på den jødiske Jesus. Israelsmisjonen har et langt og godt forhold til arbeid blant jøder i Tyskland. De siste årene har den jødiske befolkningen økt dramatisk, og stadig flere Israelere besøker landet som studenter, arbeidere eller turister. Det har også ført til at misjonsarbeidet har vokst i landet, særlig i Berlin. Vi drømmer om å se at unge kristne i Norge skal få være med på det som Gud gjør blant jøder i Berlin, og at de skal få et hjerte for det jødiske folk. Stadig flere

Be & hør 30

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

Be for: • Misjonsarbeidet i Berlin • LS – om visdom til å ta gode veivalg • God respons på julekampanjen

ønsker å vite hvem Jesus er og du kan være med å fortelle om hvordan en jøde fra Nazareth har endret ditt liv. Du vil få undervisning fra lokale, få innsikt i Berlins jødiske historie, få utforske byen, besøke menigheter og mye mer. Alt på bare 3 – 4 dager. Vil du være med? Teamturen er satt til 7 – 10. juni. Ordinærpris er beregnet til ca. 3000,- for flyreise og overnatting. Det inkluderer dessuten undervisning på turen og guidet tur i det jødiske Berlin, mat kommer i tillegg. Dersom du er medlem sponser vi reisen med 1000,-. Ta gjerne kontakt med kristoffer@return2sender.no for mer informasjon.

Takk for: • Oppstart av bibelskolen i Jerusalem og gode søkertall til neste års semester • Nye og eksisterende samarbeidsmenigheter i Norge • Våre frivillige og volontører


Foto: Robert Wiedemann

Et for folkeslagene

SOMMERSTEVNE 2019 27. juni –30. juni | Bibelskolen i Grimstad

BLI MED PÅ JUBILEUMSTUR TIL ISRAEL! 6-16 november 2019 Det er 70 år siden Israelsmisjonen startet opp et fast arbeid i landet. Programmet for turen er under utarbeidelse, men datoene er allerede lagt. Bli med på en spennende og innholdsrik tur med kunnskapsrike reiseledere!

Lik oss på Facebook! Det er viktig for oss å være synlige på sosiale medier. Følg Den Norske Israelsmisjon på Facebook. Bli med og lik oss du også!

F Ø R ST

5 - 2 0 1 8

31


Retur: DNI, Holbers plass 4, 0166 OSLO

Har vi glemt jødene i Europa? Den messianske bevegelsen i Tyskland vokser stadig. Som Norges nest eldste misjonsorganisasjon, ønsker vi å nå disse menneskene med evangeliet om Jesus Messias. Vær med og gi en gave, slik at jødene i Tyskland får en sjanse til å bli kjent med sine jødiske røtter. Se mer på jul.israelsmisjonen.no

Vipps din gave til 19333

Profile for RAVNBØ DESIGN

Først #5 2018 - magasin  

New
Advertisement