Page 1

Magasin fra

misjonskirkene i Kristiansandsregionen

Årgang 3

, in nd la as sa es ag n n m tia en Et ris g V rK eo fo gn Sø

mylder

Nr 1/2012

Sjefredaktørene s8

UTFORDRER TIL GRØNN TRO s 12 Oppdrift i ny misjonskirke s 4


Misjonskirkene i kristiansandsregionen:

Salem misjonsmenighet

Randesund misjonskirke

Søgne misjonskirke

Vennesla misjonsmenighet

Besøksadresse: Industrigata 28, Lund Postadresse: 4632 Kristiansand Tlf. 38049050 E-post: post@salem.as www.salem.as

Besøksadr: Marikollen 15, Søm, Kristiansand Postadr: Pb 6063 Søm, 4691 Kristiansand Tlf. 38047070 E-post: post@mkirken.no www.mkirken.no

Besøksadresse: Lohneveien 75, Søgne Postadresse: Postboks 1036, 4682 Søgne Tlf. 90890546 E-post: post@sognemisjonskirke.no www.sognemisjonskirke.no

Besøks-/postadresse: Sentrumsveien 51, 4700 Vennesla

Håkon Ramsøy, pastor Mob. 90890546 hakon@sognemisjonskirke.no

Birger Bjellås, leder av lederskapet Mob. 91382997 bbirger@online.no

Stiftet 1934

Stiftet 1984

Fredrik Tybakken, pastor Tlf. 90916038 fredrik@salem.as

Stein Bjørkholt, pastor Tlf. 48254662 stein.bjorkholt@gmail.com

Elin Fagerbakke, pastor Tlf. 91553004 elin@salem.as

Jan-Olav Andreassen, pastor Tlf. 90974274 andreassen@mkirken.no

Oddvin Larsen, daglig leder Tlf. 91540686 oddvin@salem.as

Colin Atkinson, ungdomspastor Tlf. 92063842 colinatk@gmail.com

Andreas Benestad, kommunikasjon Tlf. 91611518 andreas@salem.as

Clemente Duran, pastor Tlf. 41267930 cleduran@hotmail.com

Ellen Merete Drønen, ungdomsarbeider (+ Etter Skoletid) Tlf. 41635666 ellenmeretenos@gmail.com David Reme, styreleder Tlf. 90120501 dr@brgruppen.no

Anita Duran, pastor Tlf. 40104286 anita@misjonsforbundet.no

Stiftet 1994

Stiftet 1990

Hanna Severinsen, barneleder Mob. 91874704 hannabjorn@broadpark.no Geir Christian Johannessen, ungdomspastor Mob. 48250080 g.c.johannessen@gmail.com Åshild Pettersen, lederskapsleder Mob. 47275270 aapettersen@hotmail.com

Svein-Tore Råmunddal, leder Tlf. 91331460 Harald Fossan, kontorleder Tlf. 41241421

Misjonskirkene er tilsluttet Misjonsforbundet, som har menigheter over hele landet. Misjonsforbundets motto er: Guds barns enhet, menneskers frelse.

2

Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon om Misjonskirkene, arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper. Vi minner også om Misjonsforbundets og Ansgarskolens hjemmesider: www.misjonsforbundet.no og www.ansgarskolen.no.


Vågsbygd misjonsmenighet Stiftet 2009

Besøksadr: Torkelsmyra skole/Møvik skole Kontor- og postadr: Vågsbygd ringvei 100 Tlf. 97190128 E-post: post@misjonsmenighet.no www.misjonsmenighet.no Jens Kåre Lindal, pastor Tlf. 97190128 E-post: jens.kare@misjonsmenighet.no

Bærekraftig disippelliv

Nystartede menigheter:

En del tenker nok at miljøengasjement har lite med troen å gjøre. Kanskje tenker man på miljøvern som en rent politisk sak, mens tro er noe personlig og innvendig.

Ytre Randesund misjonskirke – se www.yrm.no

Men hvilken Gud er det kristne tror på? Er det ikke Skaperen av himmel og jord? Og hvem er det vi vil følge som disipler? Er det ikke Jesus Kristus, den evige Gud som ble kjøtt og blod og gikk omkring i skaperverket sammen med oss, som ba oss se på liljene på marken og på fuglene under himmelen? Er det ikke den samme Ånd som var der da alt ble skapt – og som stadig fornyer oss og naturen – som bor i oss?

Justnes misjonskirke – se www.justnesmisjonskirke.no Torridal misjonskirke – finn oss på facebook. Hjemmeside kommer i vår!

mylder

I dette Mylder kan du lese om noen som er blitt dypt og hellig overbevist om at livet med Gud, med andre mennesker og med naturen og alt som lever, henger sammen. Derfor blir miljøhensyn og bærekraft en sentral del av deres trosvandring.

Magasin fra misjonskirkene i Kristiansandsregionen

Redaksjon:

Men blir ikke dette fort moralistisk? Blir det ikke for mye ”du skal” og ”du skal ikke”?

Hildegunn M. T. Schuff, ansvarlig redaktør Tlf. 98819111 – chmschuff@hotmail.com Inger Anna Drangsholt, Vågsbygd Svein Tybakken, Randesund Henrik Johannessen, Randesund Heidi Jægtnes, Salem Magnus Nødland Skogedal, Salem

ANNONSER: Arnfinn Strømme, annonseansvarlig Tlf. 90558830 - arnfinn@strommes.no GRAFISK FORM: Ravnbø design [www.ravnbo.com]

”Måtte vi få holde oss nær til livets Gud og ta vare på jorden med dens rikdommer. Jorden tilhører livets Gud, jorden tilhører kjærlighetens Kristus, jorden tilhører Den hellige ånd.” God lesning – og bærekraftig vår!

Hildegunn Marie Tønnessen Schuff Redaktør

5

T

TR

Måtte vi alle kjenne at vi er hjemme her i det store, vidunderlige skaperverket, i Guds gode hånd. Og som det heter i en keltisk bønn:

JÖ MÄRK

341

Mylder trykkes på svanemerket papir

IL

Det er flere historier i dette Mylder som kan forstås i lys av bærekraft-begrepet: Rektoren og søndagsskolelæreren som skulle til Hovden og bli spreke – og som på veien lærte noe om balansen mellom å gi jernet og å ta vare på seg selv. Ildsjelene som bygger opp en ny menighet i Ytre Randesund, og jobber grundig og gjennomtenkt for at dette skal bli et livgivende og bærekraftig fellesskap. Menneskene som går inn i nye oppgaver i Søgne, Salem, Randesund og Colombia for å dele sine gaver og krefter, og for å bidra til noe som er større enn dem selv – for å tjene en Gud som ser det store bildet, en Gud som holder den hele vide verden i sin hånd.

14

TRYKK: Agderpostens Trykkeri

M

FORSIDEFOTO: Svein Tybakken

Det er ikke min erfaring. Min erfaring av dette er følelsen av en vårvind mot vinterblek hud, duften av en blomstereng rett før St. Hans, lyden av fottrinn i nysnø, smaken av eple rett fra treet. Min erfaring er at vi er skapt til å leve i en kjærlighetsrelasjon til naturen. Akkurat som forholdet vårt til Gud ikke er ment å være en plikt – men en kjærlighetsrelasjon. Er det ikke i det livgivende samspillet med naturen, andre mennesker, oss selv og Gud at vi hører hjemme?

Det er også i dette skjæringspunktet vi kan kjenne at livet blir bærekraftig. Både i miljømessig forstand, og i fysisk, psykisk og åndelig forstand.

r edak tør en s

Har kildesortering og togreiser overhodet noe med disippelskap å gjøre? Og kan sammenhengen være – kjærlighet??

YCKSA

K

3


Ytre Randesund er en bydel i sterk vekst. Nå har bydelen også fått sin egen misjonskirke. Foto: Anders Martinsen.

Oppdrift i ny misjonskirke Storsalen på Holte skole er full denne søndags ettermiddagen i slutten av februar. Randesund Soul Children synger i Ytre Randesund misjonskirke, og får til og med noen i trapperadene til å danse med. Med koret er det nærmere 200 mennesker til stede denne solrike dagen, og det er bakt hele 500 fastelavnsboller til kirkekaffen. – Vanligvis er vi i overkant av 100, og i dag er det spesielt hyggelig å ha med oss Soul Children og de som er kommet for å høre på dem, sier pastor Stein Bjørkholt. Sammen med en håndfull andre står han i spissen for gudstjenestene her i ytre Randesund, som de begynte med for et års tid siden. De har formelt fortsatt sin tilhørighet i Randesund misjonskirke, men er i ferd med å etablere et

4

selvstendig fellesskap her lenger ut mot havgapet. Fra nå i vår har de to gudstjenester i måneden.

Barnerikt

Første rad er fylt opp av barn, med en god guttegjeng i spissen. De klapper med når Solsikkan – en jentegruppe i kledelig gult – danser til en glad sang. Det er en barnerik forsamling. Alle aldre er representert, men det er forholdsvis langt mellom de grå hårene. De mange barnefamiliene som har etablert seg i utbyggingsområdene Dvergsnes, Odderhei og Fidjeåsen de siste årene er godt representert. I dag er det ingen søndagsskole, som de ellers ofte har, men felles opplegg i en times tid. Det er fellessang, dans, film fra barneskolene i Colombia menigheten støtter, kort andakt om fred – og mye sang av Randesund Soul Children. Dirigenten der har latt seg inspirere av Whitney Houstons begravelse kvelden før, og inviterer forsamlingen til å klappe, slippe seg løs og bli med. Og det er futt i Randesund Soul Childrens gjennomkoreograferte opptreden.

Nærhet og smågrupper

Målet med Ytre Randesund misjonskirke er å skape et nært fellesskap i nærmiljøet. – Vi er rundt 40-50 som samles i grupper i hjemmene annenhver uke, i kvinnegrupper og mannsgrupper – av praktiske grunner. Dette løser barnevaktskabalen for mange, forteller Stein. – Gruppesamlingene følger gudstjenestenes tema, men hver gruppe følger det opp på sin måte, ofte kreativt. Nå som vi har hatt ’fred’ som tema her i dag, skal vår gruppe i Ansgarkapellet og kjenne på stillheten og freden der, forteller han. I tillegg til gruppene for voksne inviterer menigheten barna til Guttis, som paradoksalt nok er for både gutter og jenter, men med aktiviteter som ”ikke er så feminine”, forteller pastoren. Jentene kan ellers også danse i ”Solsikkan”. Nå er gudstjenesten over, og foajeen summer av voksne og barn som prater og leker sammen med hver sin fastelavnsbolle i hånda. Rundt pastoren pakker dagens hjelpere sammen ledninger og gitarer.


Det er så hyggelig å treffe naboene her” Torunn Lian – Vi har folk med oss som hjelper til med barna, sang, og det tekniske, og kjenner på en god oppdrift i samlingene. Men vi trenger likevel folk over hele fjøla, siden vi er helt i oppstarten, forteller Stein. – Ingenting går av seg selv sånn i starten, smiler han.

Nyinnflyttede

Ved en lekekrok møter vi Ingeborg og Odd Peter Ørjasæter, med Alma Othilie på 11 måneder. De er her for andre gang. – Vi har nett flytta hit, til Odderhei, forteller Ingeborg. – Vi fikk melding av en venn om disse gudstjenestene, og bestemte oss for å komme innom. Så langt ser det veldig bra ut, sider Odd Peter. Den lille familien setter pris på at det myldrer av barn. – Det er kjekt med masse unger og familier, og at vi er mange i samme situasjon her, sier de.

Vil ha med naboene

Torunn og Arne Lian står også og prater i foajeen. De har nettopp bygd hus på Dvergsnes. – Vi var innom her før vi flyttet også, og er

Stein Bjørkholt er pastor i den nye menigheten.

begynt å gå her fast etter at vi flyttet hit i høst, forteller Arne. Torunn satser friskt og er alt blitt med i ledergruppa. – Jeg ble spurt om det, og synes det er veldig spennende å kunne bidra, sier hun. – Jeg er fra byen og gikk mye i Salem før, og det gjorde Arne også etter hvert. Da vi flytta hit synes vi det var naturlig å være med i en menighet i nærmiljøet. Det er så hyggelig å treffe naboene her. Den ferske menigheten var nettopp på tur sammen en helg – på menighetweekend til Vegårtun i Aust-Agder. Det var en flott opplevelse for Torunn og Arne. – Der ble vi kjent med mange i menigheten – og samtidig med flere av naboene! Det var helt topp, smiler de. Og det ganske nygifte paret gleder seg til fortsettelsen i ytre Randesund. – Vi er spent, gleder oss til å bli bedre kjent, og håper å nå ut og få med naboer og andre kjente i fellesskapet, avslutter Torunn Lian.

Ytre Randesund misjonskirke • Nystartet menighetsarbeid i ytre Randesund, satt i gang og støttet av Randesund misjonskirke • Hadde første offentlige samling i desember 2010 • Månedlige gudstjenester i fjor, to gudstjenester i måneden fra 2012 av • Stein Bjørkholt er pastor i Ytre Randesund misjonskirke, og fortsetter også på deltid i Randesund • Møtes på Holte skole (gudstjenester), Tømmerstø grendehus (kveldsmøter) og i private hjem (mindre grupper) • Nettside: www.yrm.no

Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Foto: Henrik Johannessen

Arne og Torunn Lian setter pris på å kunne samles til gudstjeneste i sitt eget nabolag.

Ingeborg, Alma Othilie og Odd Peter Ørjasæter er nye i Ytre Randesund, og ble invitert med til misjonskirken.

Randesund Soul Children sang og danset i Ytre Randesund misjonskirke i februar.

5


Sprekt!

Ansgarskolens rektor Harald Nygaard har i vinter inntatt nye arenaer med sin deltakelse i treningsprogrammet Sprek. Og for Agnetha Lindebæk-Nielsen ble Sprek-deltakelsen et overraskende bønnesvar.

R

egionavisen Fædrelandsvennen lanserte før jul Sprek-prosjektet, der tre utrente kandidater skulle plukkes ut til å gå det 42 kilometer lange skiløpet Hovden Tour i mars. Kandidatene fulgte et treningsprogram fram til løpet, tett oppfulgt av et trenerteam med ernæringsfysiolog og fysioterapeut, og med solid pressedekning.

Valgt ut blant 390 søkere

Det var gode kollegers idé å melde Harald Nygaard (48) på i konkurransen om å få bli med i Sprek. En underskriftskampanje ble satt i gang på skolen, og jubelen var stor da det rundt juletider ble klart at Harald hadde blitt plukket ut blant hele 390 søkere som en av de tre Sprekkandidatene. Hovedpersonen selv hadde noe 6

blandede følelser. – Jeg fikk sjokk, mens familien og kollegene jubla. Siden jeg ikke hadde søkt selv, måtte jeg gå en runde med motivasjonen etterpå, forteller Harald, som raskt legger til at motivasjonen vokste raskt da treningen startet. – Vi har hatt utrolig flinke trenere, som får oss til å føle oss som verdensmestere alle sammen! Tilretteleggingen og tilbakemeldingene har gjort dette veldig moro å være med på.

Jobb og familie foran egen helse

Harald ble plukket ut som representant for alle som setter jobben fremfor sin egen helse. Agnetha Lindebæk-Nielsen (34), på sin side, var en representant for småbarnsforeldre i tidsklemma, som ikke får til å prioritere å holde seg i form.

Agnetha Lindebæk-Nielsen og Harald Nygaard var strålende fornøyde - og fryktelig slitne - etter å ha gått Hovden Tour 17. mars. Foto: Thomas Vårlid Johannessen

– Da jeg fikk beskjeden, ble jeg først litt uvel. Nå ble det alvor av å skulle komme meg opp av sofaen! Men så ble dette raskt vanvittig gøy. En unik mulighet, sier trebarnsmora.

Søndagsskolelæreren som ble sprek

Agnetha er søndagsskolelærer i Vågsbygd misjonskirke. Da Mylder tok kontakt for å høre hvordan det gikk med formutviklingen i slutten av februar, var hun smørblid. – Dette går så bra – jeg er jo kommet i superform, fortalte hun entusiastisk. – Det er rett og slett kjempegøy å trene nå! Denne vinterferieuka trener jeg på Bortelid, og nå kan jeg jo gå på ski. Jeg har lært teknikken og ser at dette er noe helt annet enn det jeg drev med før. Selv Hovden Tour virket ikke avskrekkende


Foto: Tore-André Baardsen, Fædrelandsvennen. Foto: Tore-André Baaardsen, Fædrelandsvennen.

Foto: Kjartan Bjelland, Fædrelandsvennen. Foto: Reidar Kollstad, Fædrelandsvennen.

der framme. – Jeg har aldri gått så langt på ski før. Men jeg gleder meg til å teste ut hva jeg klarer, nå som kroppen fungerer så bra, sa Agnetha i slutten av februar. Samtidig var Harald mer avmålt, fordi han nettopp hadde ligget med influensa i to uker. – Før jeg ble syk var treningsopplegget bare en opptur. Det er utfordrende å komme i gang igjen. Man må begynne på riktig tidspunkt, og jeg har jo litt å ta igjen, så spreke som damene er blitt mens jeg var syk, smilte Harald. – Så nå kjenner jeg presset i at jeg skal gå så langt så snart. Samtidig tror jeg også kollegene kjenner presset litt nå, jeg er jo tross alt i et treningsprogram – og de må gå like langt...

Treningsfellesskap

Harald fikk nemlig med seg flere av kollegene fra Ansgarskolen til Hovden Tour, noen for å gå løpet sammen med ham, i ”Team Harald”, andre som heiagjeng. Nettopp treningsfellesskap med andre er noe Harald har erfart at er viktig for ham. – Jeg håper å fortsette å trene også etter Sprek-prosjektet, selv om jeg nok aldri kommer til å dra ut på ski i regnvær igjen… Utfordringen blir å finne motivasjon hvis jeg skal fortsette alene. Kanskje jeg skulle dra i gang en treningsring, undrer Harald. – Med treningsavtalene med Agnetha og Marianne (Strømstad, den tredje Sprek-deltakeren, red.anm.) har jeg kommet meg ut. Men det er overraskende vanskelig å være ferdig på jobb tidsnok til trening klokka

17. Jeg har nok ikke vært klar over hvor lenge jeg jobber, innrømmer han.

Sprek-prosjektet et bønnesvar

Agnetha har også gjort sine oppdagelser underveis i treningsprosessen. – Mannen min har trent veldig mye lenge. Det har faktisk vært en kime til konflikt mellom oss, for han brukte så mye tid på det, og jeg så ikke vitsen. I hele høst ba jeg til Gud om at noe skulle knytte oss nærmere sammen, men jeg trodde ikke det skulle være dette… Men dette har faktisk ført oss nærmere hverandre, forteller Agnetha entusiastisk. – Jeg forstår ham bedre nå, og ser verdien av å holde seg i form. Selv om jeg er noen timer borte fra familien når jeg trener, kommer jeg hjem igjen med større overskudd. Det er derfor Agnetha kaller Sprek-prosjektet et bønnesvar. – Ja, det er rett og slett blitt et bønnesvar at jeg fikk bli med. Det var ikke akkurat det jeg så for meg der jeg satt og ba, så vi har ledd godt av dette i bibelgruppa vår, smiler hun. – Jeg er veldig takknemlig.

Finne balansen

Harald er også glad for Sprek-erfaringen. – Det er viktig for alle å finne den sunne balansen mellom eget engasjement – jobb eller engasjement i kirke og menighetsliv – og det å ta vare på seg selv, reflekterer rektoren. – Det er mange kristne som er engasjerte og ivrige idealister, men som brenner sitt lys i begge ender, og ikke tar godt nok vare på seg selv. Men man kan også gå i den motsatte grøfta, og bruke veldig mye tid

og krefter på egen kropp og helse, på en selvsentrert måte, mens man gjerne kunne tatt ut noe av det overskuddet i et engasjement for andre i stedet, fortsetter han. – Det gjelder altså å finne balansen. Og nå er jeg kanskje kommet noen skritt nærmere.

Fullførte løpet

Lørdag 17. mars gjaldt det for Agnetha og Harald. Og alle Sprek-deltakerne fullførte Hovden Tour 2012 med glans. Rett etter målplassering var Harald og Agnetha glade og slitne. – Nå er jeg stolt over å ha klart å gjennomføre 42 kilometer på ski, smilte Harald. – Det var absolutt verdt turen, og jeg synes egentlig den siste mila var knallande gøy, selv om jeg var fryktelig sliten. Agnetha var strålende fornøyd. Hun ble den raskeste av Sprek-deltakerne med en tid på 4 timer og 22 minutter som treneren kalte imponerende. Hun tok også igjen Harald, som startet over en time foran, og til slutt brukte 5 timer og 40 minutter, helt på slutten. – Nå gjør det vondt i hele kroppen. Men det var utrolig deilig å klare det, smilte hun etter målgang. – Det ga ekstra motivasjon å se ryggen til Harald foran meg helt på slutten. Vi hadde nemlig et veddemål: Hvis jeg tok ham igjen, skulle ham gi meg omkamp i Sommerskogsløpet 30. August. Og da skal han knuse meg, har han sagt! Dermed fortsetter treningen – og konkurransefellesskapet – for nyspreke Harald og Agnetha. Av Hildegunn M. T. Schuff

7


Sjefredaktørene Morten Rød i Agderposten og Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen har begge en kristen bakgrunn. Men det hjelper ikke på avisenes dekning av kristenlivet på Sørlandet. Mylder har møtt mediemennene med mye makt – og litt tro.

– Vi lager ikke meni M

akt og posisjon er ikke lenger som før for en lokalavisredaktør. Heller ikke for en prest eller skolemester for den saks skyld. ”Våre” to sjefredaktører er ikke rekruttert fra akademia eller hentet fra fremskutte samfunns- eller meningsposisjoner. Svært lite ved disse noe unnselige personlighetene, minner om tidligere tiders arketype av pompøse og piperøkende penneføre fra Den fjerde statsmakt. Eivind Ljøstad og Morten Rød er jevngamle, moderne og rasjonelle menn. To drevne avissnekkere, gutter fra redaksjonsgolvet – mer opptatt av journa-

Jeg er ingen personlig eller praktiserende troende” EIVIND LJØSTAD Sjefredaktør i Fædrelandsvennen

Eivind Ljøstad (45) Jobb: Sjefredaktør i Fædrelandsvennen Tidligere jobber: Dagbladet (1990-2007), Dale+Bang (2007-2009), Agderposten (2009-2010) Bosted: Kristiansand, (Gimlekollen/Fagerholt) Sivil status: Gift Barn: 3

8

listikk som verktøy enn som våpen. Mylder har samlet de to for å høre nærmere om hvordan de utøver sin makt. Men i spørsmålet om dekningen av tro og religiøsitet, blir det mest snakk om praktisk, journalistisk tilnærming. Og faktisk en del selvkritikk. – Hvor stor betydning har kristenliv og annet religiøst stoff i avisene deres? Ljøstad: – Spørsmålet handler lite om å ha en redaksjonell holdning eller strategi. En avis er et rasjonelt produkt og det er min tilnærming til dette. – Dersom Per Sigurd Sørensen forandret seg som ordfører ved å delta på Alpha-kurs, er det journalistisk interessant for Fædrelandsvennen. Tro er interessant på linje med annen type overbevisning, særlig når det påvirker avgjørelser hos mennes-


ghetsblad ker i maktposisjoner. – Fædrelandsvennens viktigste oppgave er å speile samfunnet vi lever i, samtidig som vi er en kritisk overvåker av alle med makt. Derfor mener jeg vi har vært for dårlige til å gi et godt nok bilde av den store aktiviteten det er innen kristenliv i vårt nedslagsfelt. Med tanke på hvor mange lesere vi har som er engasjert i dette, har de lenge måttet finne seg i å bli oversett. Men dette prøver vi å jobbe med å bli bedre på. Vi skal ikke bli noe nytt Vårt Land, men ønsker å ta kristenliv og religiøsitet like mye på alvor som vi tar kulturliv og idrett på alvor. Det gjelder også innvandrermiljøene og deres religioner. Rød: – Agderposten er ikke så verst når det gjelder å speile aktiviteter i det kristne miljøet. Men vi er ikke flinke nok til å lete fram gode saker som har med tro og livssyn å gjøre. Undring i livet er alle lesere opptatt av, uavhengig av overbevisning. Jeg innrømmer at dette er vanskelig tema.

Min far var pastor i Misjonsforbundet” MORTEN RØD Sjefredaktør i Agderposten

– Handler det om mangel på kompetanse i redaksjonen? Ljøstad: – Det gjør det vel her som på alle felt, men like mye om interesse og prioritering. Rød: – Jeg skulle ønske at menighetene engasjerte seg mer i de sakene som skjer utenfor kirkeveggene. Min følelse er at når de etterlyser stoff så forventer de seg en slags forkynnelsesjournalistikk. De er ikke interessert i at vi kikker dem i kortene og lager sak på kollekttematikk for eksempel, for å si det sånn. – Hva mener du kristne ledere må gjøre da? Rød: – Kom på banen i saker som ikke bare angår menighetens indre liv. Vis dere på andre offentlige

>>

Morten Rød (47) Jobb: Sjefredaktør i Agderposten Tidligere journalist- og redaktørjobber: ØstlandsPosten (1986-87), Fædrelandsvennen (1987-1991), Aftenposten (1991-1997), Fædrelandsvennen (1997-2000), VG (2000-2001), Fædrelandsvennen (2001-2011), Agderposten (2011->) Bosted: Kristiansand, Flekkerøy Sivil status: Skilt Barn: 3

9


>>

arenaer. Hvorfor ikke uttale seg i kommunale utbyggingssaker eller gi kommentarer til den lokale helse- eller miljøpolitikken. Det kunne vært spennende. – Er Fædrelandsvennen enig i det? Ljøstad: – Vi lager ikke menighetsblad. Ellers har jeg ikke tenkt så mye på dette. Jeg er mer opptatt av hva som er godt stoff for Fædrelandsvennen. Nå skal Agder ha ny biskop. Det er en typisk sak vi synes er interessant. Det er ekstra spennende nå siden kirka skal bestemme selv hvem de skal ha. Hva betyr det? Hva slags biskop får vi? Samtidig er jeg usikker på hvor mange som egentlig interesserer seg for dette. Betyr det egentlig noe for misjonsforbundere eller pinsevenner hvem som blir biskop? Slike spørsmål er interessante.

EIVIND LJØSTAD, Sjefredaktør i Fædrelandsvennen

– Et annet spørsmål er hvorvidt business og religion er tett vevd sammen. Det virker som det kan være tilfelle her i Kristiansand. Det er ikke slik i Arendal, Morten?

har du forholdet til Israel. Fædrelandsvennen er mye mer preget av den ekstreme Israel-debatten enn Agderposten. Dette bidrar til å opprettholde myten, selv om man finner slike meninger flere steder i landet. Og så henger Sørlandet etter på parametere som likestilling og holdninger i arbeidslivet som andre deler av landet er kommet lenger på og som Sørlandet må riste av seg fortest mulig.

Rød: – Nei, du har rett i det.

– Hva slags forhold har dere selv til kristentroen?

Ljøstad: – Er det lettere å drive business med en du har bedt sammen med? Hva er i så fall det for noe? Det er et interessant spørsmål for en avis som Fædrelandsvennen.

Ljøstad: – Jeg er ingen personlig eller praktiserende troende, men jeg har veldig respekt for religion og tar det på alvor. Det interesserer meg å følge med på hvordan religiøse strømninger utvikler seg og påvirker samfunnet.

Rød: – I Agderposten har vi ikke en opplest og vedtatt strategi om å være negative mot menigheter eller religiøse samfunn, selv om vi nok kan oppfattes sånn av og til. Jeg vil utfordre kirke- og menighetsledere på hva de synes er interessant stoff? – Du vil altså ha konkrete innspill? – Ja. Hva er spennende for kirkeledere å lese om i avisen ut fra sitt ståsted? Et kriterium må være at det er interessant for flere av våre lesere. – Begrepet ”Det mørke fastland” blir ofte brukt om Sørlandet. Er det en virkelighetsbeskrivelse? Rød: – Jeg kjenner meg ikke igjen i den karakteristikken. Her finnes pietistiske elementer, men landsdelen preges ikke av det. Vi har heller et ekspansivt næringsliv, luftige diskusjoner, humør og et blomstrende kulturliv. Og i Arendal opplever jeg at folk er åpne og direkte. – Det er vel arendalitten enig i? Ljøstad: – Ja, arendalitter er mer direkte enn kristiansanderne. Jeg bodde 20 år i Oslo før jeg vendte hjem igjen til Sørlandet for få år siden. Det er klart at det har skjedd mye i landsdelen. Men det er fortsatt en forskjell på aust og vest. Det er tettere med bedehus vestover. – Nå sammenholder du det mørke fastland med bedehustettheten? – Ja, i forhold til pietisme har det noe å si. Og så

10

Betyr det egentlig noe for misjonsforbundere eller pinsevenner hvem som blir biskop?”

– Du vokste opp i et kristent hjem?

– Ja, jeg har tråkket mine barnesko på søndagsskolen og var med i et ungdomskor. Rød: – Jeg kaller meg en troende. Men dette er en privat greie. Dette handler om et forhold mellom meg og min Gud og har ingenting med rollen som jeg utøver som redaktør. Mitt verdisyn er ikke bedre enn andres. Jeg er også vokst opp i et kristent hjem. Min far var pastor i Misjonsforbundet, så jeg kjenner dette frikirkesamfunnet ganske godt. – Jeg har nok hatt vanskeligheter med det kristne miljøet. Det har vært krevende for meg å få øye på kjernevirksomheten i all aktiviteten som organiseres for alle deler av menigheten. Jeg har også vært ukomfortabel med for mye menneskeskapte regler som har styrt menigheter og enkeltmennesker.

Undervurderte ”Ånden som går” Agderposten og Fædrelandsvennen representerer Aust og Vest og med sine leserskarer nærmest som motpoler i debatten om ett Agder. Likevel tok Morten Rød og Agderposten det modige steget å på lederplass gå inn for sammenslåing av de to fylkene, slik Fædrelandsvennen har gjort. – Det representerte ikke akkurat folkemeningen i Arendal, men det ble ikke noe rabalder. Verre var det da vi stille og rolig fjernet Fantomet fra spaltene nylig. Jeg undervurderte ”Ånden som

går”. Makan til leserstorm har ikke jeg opplevd. Jeg måtte rykke ut å love tegneseriens umiddelbare tilbakekomst, sier sjefredaktør Rød og ler godt av allegorien. Både Fædrelandsvennen og Agderposten bruker for øvrig den makten de måtte ha til å ”heie på” utviklingen i egen region og landsdel. Men de understreker at avisens oppdrag er å bringe alle syn til torgs, enten på debatt- eller reportasjeplass. – Fædrelandsvennen har en fin visjon – Vi skal bevege Sørlandet. Det betyr at vi skal flytte landsdelen fremover, men vi skal gi leserne stoff både på det intellektuelle og emosjonelle plan. Da kan vi gjerne være ensidige og utholdende og gjerne bli beskyldt for kampanjejournalistikk – om saken er viktig nok, sier Eivind Ljøstad.


o we-fix.n

Jackpot får du hos oss!

WFbike leverandør av sykkelbekledning for klubb og bedrift

Annonse11x7_WFbike_mylder.indd 1

08.09.11 10.27

MOBIL BEDRIFT

eRedaktør driver store og små nettsider over hele landet og hjelper folk i alle bransjer! Velger du eRedaktør kan du administrere mobilsider, nettbutikk og

- med verktøykassen i lommen

nettside direkte fra nettleseren din!

GODE INTEGRASJONSMULIGHETER SKREDDERSYDD SENTRALBORD

Nyhe

Mobi

UNIK KONFERANSELØSNING

PERSONLIG FRAVÆRSASSISTENT

t!

BRUKERVENNLIG MOBIL-APP

lside

r

Nettsider Mobile nettsider Nettbutikk

Gode verktøy gjør jobben enklere. Mobil Bedrift er verktøykassen som inneholder det du behøver. Du får markedets mest fleksible telefoniløsning skreddersydd til ditt behov.

Noen nettsteder som bruker eRedaktør

Network Norway er mobiloperatøren for bedrifter. Velkommen til oss! Kontakt din lokale Network Norway - forhandler - Officer Agder for et arendal@officer.no godt mobiltilbud til din bedrift. 40 00 80 88 KRISTIANSEN SRM

SALG - REKLAME - MEDIA

Forhandlere i Vest-Agder Telefon: 38 07 60 00 www.netlab.no CMYK / 0, 100, 100, 20 Pantone / 1807 C

CMYK / 0, 0, 0, 100 Pantone / Process Black C

Telefon: 92 88 99 66 www.kristiansensrm.no

Telefon: 47 47 73 73 www.tressdesign.no Forslag visittkort

Steinar Kristiansen Daglig leder

Mobil: (+47) 92 88 99 66 post@kristiansensrm.no

Steinar Kristiansen

11

Daglig leder

Mobil: (+47) 92 88 99 66 post@kristiansensrm.no

Lakk trykk

Mylder_Mobil Bedrift.indd 1

13.02.12 14:15


Utfordrer til GRØNN TRO Marte Rostvåg Uldtvedt-Moe i Naturvernforbundet har tenkt på kristne som potensielle samarbeidspartnere i miljøarbeidet, men ikke alltid fått respons. Det er blitt sagt at kirka er verdens største miljøbevegelse. Miljøminister Erik Solheim har understreket at trosbaserte initiativ kan være helt avgjørende i miljøspørsmål, og at kirkelig press er avgjørende for å nå de klimamålene vi har satt oss. Men presser kirkene på? Og har kristne en mer bærekraftig livsstil enn andre?

Kommet kort?

– Da jeg først begynte i Naturvernforbundet her i Vest-Agder, besøkte jeg en sokneprest i Kristiansand og durte løs om kampanjer mot bilkjøring og for toget, og om hva kan vi gjøre her sammen, forteller Marte. – Så kikket hun på meg og spurte om vi ikke hadde noe internasjonalt engasjement? Da tenkte jeg: Har vi kommet så kort? – Det globale engasjementet i kirka har satt i gang mye bra, for all del, som engasjement for rettferdig handel. Men koblinga mellom hjemme og ute er ofte for svak, understreker lederen i Naturvernforbundet i Vest-Agder. – Klima og miljø ”der ute” er jo noe som henger helt konkret sammen med våre handlingsvalg her hjemme.

Biluavhengig menighetsliv

Bærekraftige handlingsalternativer finnes det mange av, som økologiske produkter og lavere

12

forbruk. – Det kan handle om å sørge for at menighetslivet ikke er så avhengig av bil, foreslår Marte Rostvåg Uldtvedt-Moe. – Bred grasrotstøtte for miljøvern gir også bedre politisk gjennomslagskraft. Husk at politikk ikke bare er å stemme ved valg, det er også hva en bruker pengene på. Marte har snakket med blant annet biskop Skjævesland og forstått at det kan oppleves vanskelig å fokusere så mye på miljø og livsstil når man kommer fra en tradisjon med veldig mange påbud og forbud, og det har vært viktig for kristne ledere å ikke lenger oppfattes som om de kommer med en moralistisk pekefinger. – Jeg skjønner resonnementet, reflekterer Marte. – Samtidig er miljøsaken vår tids største utfordring, og kirkene i Norge er en viktig samfunnsaktør, en stor arbeidsgiver og eiendomsforvalter – og kan begynne med å rydde i eget hus. Få ned energiforbruket i kirkebyggene, legg opp til gjenbruk og bilfrie arrangementer, og så videre. Det er mye bedre å gjøre enn å preike, påpeker Marte Rostvåg Uldtvedt-Moe. – Da slipper man å bli oppfattet som moralistisk. Det er bedre å skru opp femti nye sykkelstativer enn å kjefte på folk fordi de tar bilen.

Frikirkenes utfordring

Mens Den norske kirke tross noe blandede følelser har jobbet mye med ”grønn kirke”tankegang, og biskopene der har uttalt seg i kontroversielle miljøspørsmål som oljeboring og klimarettferdighet, har det lenge vært stillere fra de frikirkelige. Førstelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole og tidligere leder av Misjons-

forbundet, Bjørn Øyvind Fjeld, er gjerne med på å utfordre kristne til miljøansvar. Han vedgår at forvalteransvaret ikke har vært veldig tydelig i den frikirkelige tradisjonen. – Lavkirkelige og frikirkelige miljøer har vært mer dualistiske i sin tenkning, og fokusert på de ”evige ting”, mens de ”jordiske ting” bare skulle forgå uansett. Men hvis vi skal ta troen på Gud som Skaper på alvor, hvis vi skal ta inkarnasjonen – at Gud ble menneske – på alvor, så må vi ha med forholdet vårt til skaperverket i vår tro og teologi. Både det gamle og det nye testamentet i Bibelen kaller oss kristne til å ta ansvar for naturen, sier Bjørn Øyvind Fjeld engasjert. – Vi vet jo også at vi er avhengige av planter og dyr, av klima og økosystemer for å overleve. Det er både logisk og teologisk umulig å ikke ta ansvar for skaperverket, sier Fjeld ettertrykkelig.

Forsker på forvalteransvar

Bjørn Øyvind Fjeld knytter gjerne inn dette perspektivet i sine taler og andakter, for å formidle at dette gjelder alle kristne, ikke bare spesielt interesserte. Han er også en av flere forskere ved Ansgar Teologiske Høgskole som deltar i et nordisk-baltisk forskningssamarbeid om økologi, teologi og kunst. Han har i den forbindelse nettopp skrevet en artikkel om kristen økologisk etikk med fokus på forvalteransvaret. – Vi utvikler pensum til høgskolene i samarbeidet, og vil ha økologi inn som tema i teologiske og kunstfaglige utdanninger. Vi arrangerer årlige kurs, og bygger opp en database med informasjon om økologi, tro og kunst, forteller Fjeld.

Bredere og dypere teologi

Bjørn Øyvind Fjeld understreker at teologien i


Leder i Naturvernforbundet i VestAgder. Marte Rostvåg Uldtvedt-Moe, utforer menigheten til grønnere tekning og livsstil. Foto: Naturvernforbundet

”Det er både logisk og teologisk umulig å ikke ta ansvar for skaperverket” Bjørn Øyvind Fjeld enn den veldig fokuserte omvendelsesteologien. Vi skal ikke erstatte den, men utvide perspektivet. Han opplever interesse for disse spørsmålene der han taler. – Miljøperspektivet må stadig løftes fram, og derfor tar vi det opp på ledersamlinger og sommerstevner. Det er også flere menigheter som spør om undervisning om dette. Randesund misjonsmenighet har invitert meg til å snakke om dette temaet nå i vår, forteller Bjørn Øyvind Fjeld.

Naturen vekket troen

dette handler om mer enn Gud som Skaper. – Dette handler også om Kristus, at alt er skapt av Ham, til Ham og i Ham – Han danner dypest sett mønsteret for hele skaperverket, forklarer førstelektor Fjeld. – Det har også med fremtiden å gjøre. Gud skal nyskape alt – og til da er vi samtidig kalt til å forvalte og ta vare på skaperverket. Dette gir en bredere og dypere teologi

For ekteparet Lars Verket og Ingunn Trosby er miljøengasjementet en selvsagt del av deres kristne tro. Han er kajakkpadler og selvtitulert padlosof, hun er grafisk designer. Denne våren har de valgt å selge rekkehuset sentralt i Kristiansand og flytte i seilbåt, drevet av et ønske om å leve et enklere og mer bærekraftig liv nær naturen. – Man trenger ikke være troende for å ha et sterkt miljøengasjement. Men om man er troende kan jeg ikke forstå annet enn at man må være opptatt av å ta miljøansvar, sier Ingunn ettertrykkelig. – Særlig siden miljø- og klimaødeleggelser handler mye om at de rike ødelegger og de fattige lider under ødeleggelsene. Dette er veldig urettferdig, og den som tror skal fremme rettferdighet.

Lars er hjertens enig. – Tro handler for meg mye om rettferdighet og solidaritet. For meg er det ikke noe som er så guddommelig som selve Livet. Derfor bygger engasjementet for miljø på å ta vare på dette, sier Lars. – Da er det en stor glede å leve enklere og mer miljøvennlig. Det blir en vinn-vinn-situasjon! Som turfolk, kajakkpadlere og fjellklatrere har Ingunn og Lars et gledesfylt og lidenskapelig forhold til naturen. – Faktisk var det forholdet til naturen som ga meg en tro, forteller Lars. – Livets rytme og rundgang er veldig tydelig i naturen. Våren gir nytt håp – hvert eneste år! Jeg håper at troen kan hjelpe oss å se at naturen har egenverdi – helt uavhengig av om den er til nytte for oss mennesker. Ingunn forteller at hun har sittet på mange gudstjenester og tenkt på solen og skiføret på utsiden. – Hvis en ser for seg at Gud er en kjærlig far, er det lett å forestille seg at han fryder seg når hans barn leker og fryder seg i det vakre landskapet han har skapt, smiler hun. – Særlig hvis vi menneskebarn kommer på å takke ham for det herlige skiføret og alt i naturen – og tar godt vare på den for senere generasjoner. Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Foto Verket/Trosby: Privat

Ressurser for en grønn tro • Misjonsforbundet har en handlingsplan for forbruk, solidaritet og miljø: ”På jorden sånn som i himmelen”. Handlingsplanen inneholder blant annet gudstjenesteforslag, barne-/ungdomsopplegg og konkrete råd for ”grønne misjonsmenigheter”. Handlingsplanen er tilgjengelig på www. misjonsforbundet.no • Det finnes flere bruktbutikker i Kristiansandsområdet som drives på et kristent grunnlag, bl.a. NMS Gjenbruk, Shalam og Creative Crossroads, Fretex, Greipstad menighets bruktbutikk på Brennåsen og Kontakten Venneslas bruktbutikk.

Ingunn Trosby og Lars Verket i gledesfylt samspill med skaperverket.

• Nettressurser: Grønn kirke: www.gronnkirke.no Grønn Hverdag: www.gronnhverdag.no The Green Bible – hva sier Bibelen om skaperverk og miljø: www.greenletterbible.com

13


TV-karrieren startet i For 22 år siden var Filadelfiapastoren med å skape historie da fellesmøtene ble overført på lokalfjernsyn. Egil Svartdahls karriere som TV-pastor startet i Kristiansand. Fortsatt er han pinsevennpastor, men i dag i Filadelfia i Oslo. Vi møtte den travle forkynneren for en prat over frokostbordet på Hotell Norge, der han bodde mens han var hovedtaler under fellesmøtene i Kristiansand domkirke i januar. TV-pastor og A-kjendis, Egil Svartdahl, er kommet til ”sin andre hjemby” for å inspirere menighetene til å nå ut med evangeliet til dagens mennesker. – Er fellesmøtene en måte å nå bredere ut på? – Det kan vel best betegnes som et stort familieselskap. Fest og feiring er også viktig og det er jo flott at 23 menigheter viser samhold og enhet med selveste biskopen i spissen, sier TV-pastoren og serverer vafler med sitt store og velkjente godflir. Det er likevel tydelig at han tygger på noe mer enn frokosten. – Men? – Uttrykket ”å nå ut” er menighetsinternt og perspektivet sett veldig sånn fra prekestolen. Menigheten er jo der ute. Du og jeg. Vi er i jobb, på skole eller på trening. I kjerka er vi bare hver søndag – og litt til. Vi kristne er pendlere mellom to kulturer – jobb og menighet. Vi lever godt i begge, men her er ikke mange koplinger.

Gode møteplasser

– Hva mangler? – Det er veldig viktig å bygge gode møteplasser for disse to kulturene. Kristne fellesskap må åpnes opp og ikke være seg selv nok. Kristne har ofte bare kristne venner. Møtes med kristne og drar på ferie med kristne. Jeg opplever at det beste vektøyet menighetene kan benytte til å skape de gode møteplassene og til å bli mer inkluderende, er Alpha-kurs, sier Svartdahl og nagler Myldes utsendte med blikket.

Jesus er Guds svar til menneskenes lengsel” 14

– Det er ditt og mitt ansvar å være menighetens utadrettede virksomhet. Kontaktflatene til menigheten er mange. Men vi må ha et fellesskap det er mulig å invitere kirkefremmede inn til. Bevissthet rundt hva slags fellesskap vi har er veldig viktig. Strategiske egenskaper har vært Egil Svartdahls styrke som pastor og forkynner. Det tok ikke lang tid fra da han kom til Filadelfia i Kristiansand i 1984 til pinsemenigheten åpnet seg mot


Kristiansand Jeg har jo fått tilgang til en talerstol som gjør meg ydmyk”

byens befolkning på en helt annen måte enn før. Ja, på en historisk måte. Kringkastingsmonopolet var oppløst og Filadelfia tok offensivt i bruk både nærradio og lokal-TV. Svartdahl husker tilbake på årene i Kristiansand med glede – som en sterk og ”grensesprengende tid”, kaller han det. Og det var her TV-pastoren la grunnlaget for sin karriere på skjermen. I 1992 tok Egil Svartdahl familien med og flyttet til Oslo. Da hadde han allerede pendlet til hovedstaden annen hver uke i et år for å produsere livssynsprogrammer for lokal-TV i store deler av Norge i samarbeid med produksjonsselskapet TV-Inter for TV2. Svartdahl tok i mot utfordringen og ble fast ansatt i TV2 fram til 1995, da han sa ja til å bli hovedpastor i Filadelfia i Oslo. Men samarbeidet med TV2 har vart helt frem til i dag. – Hvordan har tiden som profilert TV-pastor vært? – Overveldende. Jeg har jo fått tilgang til en talerstol som gjør meg ydmyk og jeg har spurt meg selv mange ganger: Hvorfor meg? – Hva er svaret? – Jeg har sikkert talent og gaver fra naturens side, men jeg tror det viktige er at jeg har lært meg et fag som jeg tar på alvor. Jeg lager TV på mediets premisser. Det er ikke bare å kunne norsk, liksom. Du må kunne gjøre deg godt forstått i radio, på TV, i samtalen eller om du skriver. Det er som å kunne flere språk. Jeg er bevisst på medienes egenart og utfordringer og de hjelper meg til å nå fram. Og maken til talerstol enn en ukentlig halvtime på riksdekkende fjernsyn i 20 år, finner man neppe maken til i Skandinavia. Men det er ikke tradisjonelle prekener Egil Svartdal holder. – Jeg dyrker den gode samtalen. Den har vært en rød tråd gjennom alle programmene vi har hatt i TV2. Og det er ikke biskoper eller kirkeledere jeg er opptatt av, men vanlige mennesker

TV-pastoren Egil Svartdahl samlet 6500 under Fellesmøtene i Kristiansand domkirke 10.-15. januar.

som deler levd liv, tro og tvil. Gjenkjennelsen er viktig. Jeg har truffet mange mennesker i løpet av disse årene som har kjent seg igjen i programmene og fått bekreftet sider ved eget liv. – Hva slags respons har du fått? – Det er alt mulig, men selvsagt mye positivt. Folk sitter ikke og ser på om de ikke er det spor interessert i temaet. For noen år siden fikk jeg et brev med gammel løkkeskrift der det stod: ”At Svartdahl ikke er frelst, kan alle se, men kan han være Antikrist?” Svartdahl ler så gjestene ved nabobordene i kafé Dronningen setter kaffen i halsen. Han er vant til at folk er oppmerksomme på han. Kjendisstatusen er han ikke opptatt av, men han lever greit med den. Seertallet har til tider vært blant de beste med en ratingtopp på 450.000. – Jeg er ikke opptatt av seertall. Det er enkeltmenneskers opplevelser som driver meg. Jeg blir ofte stanset av folk som vil takke. En kom bort til meg og sa: Du reddet livet mitt! Programmet vårt hadde kommet i veien for et planlagt selvmord og vedkommende takker meg. Det er sterkt. En tydelig og positiv erfaring som TV-pastoren Egil Svartdahl har gjort seg i løpet av TV2-karrieren er at han ikke dytter noe fremmed på folk. – De eksistensielle spørsmålene dukker opp hos oss alle før eller senere. Alle ønsker å finne sjelefred og har en lengsel etter å falle til ro i spørsmålene om hensikten med livet og ”finnes det et evig liv?”.

signatur i vår sjel. Jesus er Guds svar til menneskenes lengsel. Om ikke de ser det under samtalen, vil de kanskje etter hvert oppdage at Jesu død og oppstandelse og det evige liv faktisk har med meg å gjøre. Tekst og foto: Svein Tybakken

Fakta om Egil Svartdahl • Født i Sarpsborg i 1954 • Gift og har fem voksne barn • Best kjent som TV2-pastoren • Var hovedtaler under Fellesmøtene 10.-15. januar i år • Forkynner i Pinsebevegelsen • Pastor i Filadelfia, Oslo • Pastor i Filadelfia, Kristiansand (1984-1992) • Programleder i TV2 for Under åpen himmel (1991-1992), Gudesens Conditori (1993-1995), Søndagsåpent (1998-2004), TV-pastoren (2005-2008), Pastor på prøve (2008- ), dokusåpe-serien Fyrlyset (2012-) • Gitt ut boken Nærbilder – TV-pastorens bekjennelser (2011) • Tildelt prisene Petter Dass-prisen fra Vårt Land (1995), Medierosen fra Familie & Medier (2005), Økumenikkprisen fra Norges Kristne Råd (2011)

– I mine samtaler med mennesker forsøker jeg å peke på at denne lengselen er Guds 15


Smånytt

Generalsekretæren blir Randesundspastor Jarle Råmunddal har de siste årene vært øverste leder i Misjonsforbundet. Etter sommeren flytter han til Randesund for å bli pastor der. Jarle Råmunddal har sittet en periode som generalsekretær i Misjonsforbundet, og var ønsket som generalsekretær videre også, men velger å slutte av hensyn til familien. – Han er en dyktig og samlende leder, tydelig på mål, flink til å sette retning og bygge under den, sier hovedstyreleder Anne Wenche Hellem om Råmunddal til www.misjonsforbundet.no.

Råmunddal har tre barn mellom 11 og 16 år, og ønsket ikke å fortsette i generalsekretærstillingen selv om det var en spennende og givende jobb, fordi det samtidig ville ha betydd at han ville ha vært mye borte store deler av barnas oppvekst. Nå flytter familien i stedet til Randesund. – Det kommer til å bli både spennende og utfordrende å bli kjent med en ny menighet, og å flytte til et nytt område og en ny by, skriver Råmunddal på sin blogg. Jarle Råmunddal har imidlertid bodd på østsida i Kristiansand før, da han utdannet seg ved Ansgar Teologiske Høgskole. De siste 10 årene før han ble generalsekretær i 2006 var han pastor i misjonskirken i Arendal – byen han og familien snart gjør seg klare til å forlate. Tekst & foto: Hildegunn M. T. Schuff

Elin Fagerbakke ny pastor i Salem Salem misjonsmenighet har en stund vært på utkikk etter en ny pastor, etter at Geir Johannessen gikk over i ny stilling før sommeren i fjor. Denne prosessen er nå i mål. Elin Fagerbakke, for mange kjent fra ledervervet i Kvinner i Nettverk, er fra 1. mars pastor i Salem misjonsmenighet. Elin har vært mye brukt som forkynner over hele landet, men vil nå fokusere mer på Kristiansand med en halv stilling i Salem. Sta-

ben i Salem har sett fram til å få henne med på laget. Lederstrukturen i Salem forandres med dette fra den tidligere hovedpastormodellen til et lederteam bestående av daglig leder – Oddvin Larsen – og to pastorer, Fredrik Tybakken og Elin Fagerbakke. Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Foto: Salem

Positive tilbakemeldinger på Åpent hus Barne-TV-serien som Misjonsforbundet Ung står bak har høstet mange lovord. - Folk er blitt positivt overrasket, forteller initiativtaker Roy Elling Foss. Før jul ble det banebrytende barneprogrammet lansert, og hittil har det solgt i tusen eksemplarer. Det sier initiativtakerne seg fornøyd med, særlig når prosjektet ikke har vært særlig profilert og DVD-ene ikke har vært distribuert gjennom butikk av økonomiske hensyn. Viggo Klausen, som er nasjonal barne- og familieforkynner, vil selge DVD-er i jobbsammenheng, men ellers kan bare filmene skaffes gjennom hjemmesiden til Levende tro. I Åpent Hus smaker ingrediensene av kreativitet, med en blanding av humor og oppbyggelig stoff. I TV-serien får fire barn prøve seg som programledere, og barn fra fire forskjellige menigheter på Sørlandet har vært gjester i studio. Ønsket er å ha barnetv for og med barn. I stedet for hovedfokus på én person, er det mange som får stå i rampelyset. 16

- Vi ønsker at flest mulige stjerner skal få lov til å skinne, kommenterer Roy Elling Foss.

Får skryt

Hittil har skaperne fått mye oppløftende respons på Åpent hus. Under innspilling bidro tre kameramenn med erfaring fra riksdekkende TV, og de har skrytt av produktet hele veien. - De kunne lett sagt at dette var puslete, men de sa dette er veldig bra ut ifra rammene og forutsetningene vi har, sier Roy Elling Foss. Familie & Medier har støttet prosjektet gjennom tildeling av mediestipend, noe som også er en tillitserklæring til ildsjelene bak Åpent Hus. Klausen og Foss håper at enda flere får øynene opp for produktet, som både kan vises hjemme og på søndagsskolen. - Her har vi laget et hjelpemiddel som foreldre og besteforeldre burde være supertakknemlige for, påpeker Viggo Klausen. Foss og Klausen bobler over av nye ideer til flere episoder. Men for å få fortsette, er de avhengig av godt salg. Tekst og foto: Inger Anna Drangsholt

Initiativtakerne Viggo Klausen (bak) og Roy Elling Foss har fått god respons på barneprogrammet Åpent hus.


og ønsker meg en jobb hvor jeg kan leve av det jeg skaper. hvor jeg kan leve av det jeg skaper.

Jeg brenner for kreativitet,

Jeg brenner for kreativitet, og ønsker meg en jobb Jeg brenner for kreativitet, ønsker enskaper. jobb hvorog jeg kan leve avmeg det jeg og ønsker meg en jobb

hvor jeg kan leve av det jeg skaper. Du kan skape fantastiske ting. Men gode ideer kommer som regel ikke av seg selv. Hardt arbeid, riktig verktøy og kreative teknikker gjør susen. Som student ved Noroff hjelper vi deg med med å holde fast ved drømmen. Så kan du bruke resten av livet på å leve ut – Du kan fantastiske og leve av –skape ditt kreative potensial. ting. Men gode

hvor jeg kan leve av det jeg skaper.

Du kan skape fantastiske ting. Men gode ideer kommer som regel ikke av seg selv. Hardt arbeid, riktig verktøy Du kan skape fantastiske ting. Men ideer og kreative teknikker gjør gode susen. Somkommer student ved som regel Noroff ikke avhjelper seg selv. arbeid, verktøy vi Hardt deg med medriktig å holde fast ved og kreative teknikkerSå gjør susen. Som resten studentavved drømmen. kan du bruke livet på å leve ut – Noroff hjelper vi deg å holde fast ved og leve av –med dittmed kreative potensial. drømmen. Så kan du bruke resten av livet på å leve ut – og leve av – ditt kreative potensial. Gjør noe med drømmen, www.noroff.no Gjør noesøk medpå drømmen,

søk på www.noroff.no Søknadsfrist: 15. april ideer kommer Søknadsfrist: 15. april Duregel kan skape fantastiske Men goderiktig ideer verktøy kommer som ikke av seg selv. ting. Hardt arbeid, regeldrømmen, ikke av seg selv. HardtSom arbeid, riktig verktøy Gjør noe med ogsom kreative teknikker gjør susen. student ved og kreative gjørmed susen. Som student søk på www.noroff.no Noroff hjelperteknikker vi deg med å holde fast vedved KRISTIANSAND Noroff hjelper vi deg med med å holde fastpå ved drømmen. Så kan du bruke resten av livet å leve ut – Søknadsfrist: 15. april du bruke resten av livet på å leve ut – KRISTIANSAND ogdrømmen. leve av – Så dittkan kreative potensial.

KONTAKT ELLER TOTALRENOVERING? og leve av – ditt kreative potensial.

Elvegata 2A, 4608 Kristiansand, Tlf: 38 00 00 00, www.noroff.no

Elvegata 2A, 4608 Kristiansand, Tlf: 38 00 00 00, www.noroff.no

Gjør noe med KRISTIANSAND Gjør noe meddrømmen, drømmen, søk på www.noroff.no søk på www.noroff.no

VIDEREGÅENDE

Søknadsfrist: 15. Søknadsfrist: 15.april april NY STIKKONTAKT ELLER TOTALRENOVERING? ? NY STIKKONTAKT ELLER TOTALRENOVERING? Elvegata 2A, 4608 Kristiansand, Tlf: 38 00 00 00, www.noroff.no

OSLO

og GODT MOTIVERTE ELEKTRIKERE, ERE, MURERE og TØMRERE POSITIVE og GODT MOTIVERTE ELEKTRIKERE, RØRLEGGERE, og TØMRERE ELEKTRIKERE, POSITIVE og GODT MOTIVERTE bidra i oppussing ogMURERE reparasjoner OSLO

OSLO

FAGSKOLE

KRISTIANSAND KRISTIANSAND

Elvegata 4608 Kristiansand, Tlf:38 3800 00 00 00 00, 00, www.noroff.no BERGEN Elvegata 2A,2A, 4608 Kristiansand, Tlf: www.noroff.no

står klar til å bidra i oppussing og reparasjoner RØRLEGGERE, MURERE og TØMRERE TAtil KONTAKT DU ØNSKER NOE UTFØRT stårOM klar å bidra iOM oppussing reparasjoner KT DU ØNSKER NOEogUTFØRT OSLO

STAVANGER

OSLO

HØYSKOLE

FAGSKOLE

FAGSKOLESTAVANGER

Medlem av:

Medlem av:

NETTSTUDIER

STAVANGER

TA KONTAKT OM DU ØNSKER NOE UTFØRT – lokale håndverkere Telefon: 38 00 28 40  E-post:keas@keas.net  www.keas.no www.ke-as.no

FREDRIKSTAD

VIDEREGÅENDE VIDEREGÅENDE BERGEN BERGEN

Medlem av:

UNIVERSITY COLLEGE

BERGEN

BERGEN

FREDRIKSTAD

HØYSKOLE FREDRIKSTAD

– lokale håndverkere

 E-post:keas@keas.net  www.keas.no

Lenge siden du har vært på Justneshalvøya? Ta en kjøretur. Du vil bli imponert!

TRONDHEIM

Telefon: 38 00 28 40  E-post:keas@keas.net  www.keas.no

HØYSKOLE

STAVANGER

Du kan også besøke Linda, Kjell Arild, Heine og Sofie NETTSTUDIER fra Kornblomstveien på Facebook. Søk Justneshalvøya. TRONDHEIM TRONDHEIM NETTSTUDIER

– lokale håndverkere

Vi flytter ikke fra Justneshalvøya om vi justneshalvøya.no vinner 10 millioner FREDRIKSTAD

FREDRIKSTAD

UNIVERSITY COLLEGE

FUNDAMENT / Foto: Håvar & Pål

justneshalvøya.no

STAVANGER

UNIVERSITY COLLEGE

TRONDHEIM

TRONDHEIM

Linda, Kjell Arild, Heine og Sofie Kleivkås

800 barn og voksne ønsker seg flere glade naboer. Se filmer og ledige boliger på justneshalvoya.no

17


Fakta om Mercy Ships • Internasjonal kristen hjelpeo rganisasjon som bruker sykehusskip til å bringe livsforvandlende helset jenester til noen av verdens fattigste land. • Jobber hovedsaklig i Vest-A frika. • Hvert år blir tusenvis av me nnesker operert ombord på M/S Africa Mercy. • De 430 menneskene fra 40 land som jobber ombord er frivillige, og betaler selv for egen kost og losji. • Det er mange måter å støtte Mercy Ships på, blant annet ved å bli MercyVenn - en givertjenesteordning .

Ydmyk Mercy-skipper Arvid Solheim har hatt noen tøffe åretak i livet, men nå seiler han definitivt i medvind som nasjonal leder av Mercy Ships. - Jeg har nesten ikke ord for det fantastiske året vi går inn i!

18


A

rvid Solheim myser i lyset fra februarsola, som blir reflektert av hvit snø på alle kanter. Rett bak ham er det en snor med det norske flaggets farger; rett foran en flokk mennesker, som enten bærer mediautstyr eller bærer et engasjement for det som skal skje på tomta bak snora. Ikke lenge etter blir rødt, hvitt og blått sakset over på midten av Kristiansands ordfører. Så blir byggingen av MercyHuset erklært igangsatt med brask og bram når samme mann får utløse første sprengladning på tomta. MercyHuset er for tiden i ferd med å reises på Justneshalvøya - en gave til Mercy Ships gitt av 30 bedrifter fra fire forskjellig sørlandskommuner. Når det staselige bygget står ferdig i høst, skal det selges til høystbydende, og inntekten skal gå til Mercy Ships arbeid blant nødlidende i Afrika. Over seks millioner kroner, anslår meglerhuset Sædberg. Arvid Solheim er rørt over dugnadsånden i næringslivet. Kaller den enestående. - Det er først og fremst dette huset som gjør at året blir fantastisk, når inntekten vår øker såpass mye. Dessuten blir det mye oppmerksomhet rundt det, kommenterer Solheim i det røykskyen etter sprengladningen har lagt seg.

det er godt å komme inn i varmen et steinkast unna. Mercy Ships lokaler ligger nesten i enden av gågaten. Vi blir møtt av smilende, håndhilsende damer. På kontoret er fem mennesker ansatt i tre og et halvt årsverk, i tillegg har de en del frivillige. Plakater av afrikanere som har fått hjelp pryder veggene. Mercy Ships har blitt mer kjent i Norge de siste årene. Barne-TV-serien ”Fride på skipet” har vært bidragsyter i så måte. Organisasjonen i Norge er avhengig av private gaver siden de ikke mottar offentlige midler. I fjor fikk de inn over åtte millioner kroner. - Det er en økning på tredve prosent fra året før. I år er budsjettet på 15 millioner, kommenterer Arvid Solheim. I løpet av intervjuet får han stadig en telefon. En av dem er fra manageren til Christian Ingebrigtsen i popgruppen A1. Kona hans importerer barneklær, og nå vil hun gi hele lageret til de fattige i Afrika. Arvid Solheim har følelsene på overflaten når han legger på røret og sier:

Spotlys

Oppmerksomhet har Mercy Ships virkelig fått det siste året. Særlig på Sørlandet, etter at organisasjonen som gir gratis helsehjelp via et sykehusskip flyttet hovedkontoret fra Stavanger til Kristiansand. Arvid Solheim har vært nasjonal leder i et år, og har vært i spotlyset ved flere anledninger. For noen måneder siden ønsket han velkommen til Mercy Show i den største salen til Kristiansand kino. Kjente artister stilte gratis til veldedighetskonserten, som innbrakte tre hundre tusen kroner. - Nå har jeg blitt kjent med organisasjonen og menneskene der. Jeg har også vært en tur på skipet. Det går ikke en dag uten at jeg tenker: ”For en barndom jeg har hatt. For en lottogevinst!” For jeg har sett hvordan det kan være å bli født i Afrika. Den ektefødte kristiansanderen på scenen er brei i dialekten og armslagene. Følelsene ligger tykt utenpå når han nevner sterke historier om blinde som får synet igjen, kvinner med underlivsproblemer etter fødsel som slipper å være utstøtt lenger samt mennesker med svulster som blir operert. - Vi har ett mål: At noen flere får et verdig liv, sier han med tyngde i ordene til den fullsatte salen.

Gavmildhet

Vi trasker sammen med Arvid Solheim mot Markens. Ferjefjellet, hvor han vokste opp, ligger rett bak oss. Pusten vår avgir hvite miniskyer, og

- Det er kanskje det som rører meg mest ved denne jobben. Alle menneskene med gode hjerter rundt omkring i landet, som blir minnet om å gi.

Predikantsønnen

Snakketøyet til den nasjonale lederen for Mercy Ships er definitivt i orden, og vi tror så gjerne at Arvid er sønn av en predikant. Ikke hvem som helst heller. Egil Solheim og Arne Gundersen reiste land og strand rundt som sangevangelister i 50 år, tilknyttet De Frie Evangeliske Forsamlinger i Kristiansand. Mest i innland, men også utland. De stod i store vekkelser, brant for misjon i flere land og hadde bibler til Kina som hjertesak. - Jeg er sønn av ”Egil og Arne.” Det er ingen tvil om at jeg har vokst opp med misjon i hjemmet, sier Arvid med et smil. Til tross for at faren var mye på reise, gjerne fra to til fire uker om gangen, er barndomsminnene gode. Arvid har en bror, og i mange år bodde familien på fire i et hus med farfar og farmor i første etasje. Det var trygt og godt, med både mor og farmor hjemme. Baneheia var nærmeste nabo, og her minnes Arvid skøyteløp om vinteren og bading i stampene om sommeren.

Den bortkomne sønn

Da Arvid ble tenåring, fikk han være med faren på teltmøter. Der fikk han sin første sommerjobb, som selger av plater, kassetter og litteratur. Han ble kjent med masse mennesker og knyttet vennskapsbånd som fortsatt holder. Nå har han røtter i Betania, men er også med i Frikirkens bydelsarbeid på Gimlekollen samt med i Frikirkens styre på Dvergsnestangen. - Vi er både Frie venner og Frikirkevenner, pleier vi å si. Ikke låst noe sted. Det er vi mennesker som skaper leire. Det gjelder å være Jesus-venn, poengterer Arvid, som selv ble godt opplært i økumenisk ånd. Faren likte særlig å ha fellesmøter, og et slikt møte skulle bli vendepunktet i Arvids liv. Han gled nemlig bort fra Gud da han rundet tyve år. Etter et giftemål og en skilsmisse fikk han ny kjæreste. 27 år gammel havnet han på et av møtene til Egil og Arne i Domkirken, under en fellesmøtekampanje. Den varte i tolv uker grunnet sterk vekkelsesvind. Da kjæresten gikk til alters og ville bli kristen, fulgte Arvid etter. Det har holdt siden. Nå betyr troen alt for den gifte trebarnsfaren. - Når det røyner på, har jeg bare Jesus igjen, utdyper han.

Livets skole

Og røynet på har det gjort i Arvids liv. De tre verste gangene var da han mistet sitt første barn i krybbedød, da livsverket gikk konkurs og da faren døde. Krybbedøden skjedde i en tid uten noen form for støttegrupper. - Jeg ble ydmyk i forhold til livet. Opplevde noe friskt som ble borte i løpet av sekunder, sier Arvid stille. Han legger til at han aldri har vært bitter. Det har han vokst på. Arvid har tatt store læresteg i livets skole. Han har ingen formell utdannelse mer enn videregående, men gode salgsevner har ført ham opp og fram. Arvid Solheim jobbet som salgssjef i ulike selskaper før han startet og var med på å bygge opp Mammamia, som i sin storhetstid bestod av 34 kafeer i flere land. Men i 2007, da finanskrisen krøp inn i Danmark hvor de hadde mange kafeer, ble konkursen et trist faktum.

>> 19


>>

- En kombinasjon av eksterne forhold og egen udugelighet, for å være så ærlig. At det også gikk utover andre, var veldig tøft, sier Arvid alvorlig og fortsetter: - Da hadde jeg bare troen igjen.

I Guds plan

I etterkant gjennomgikk han en tøff prosess, som kulminerte da faren døde i 2008, av en sjelden lungesykdom. Arvid Solheim kom inn i et vakuum og opplevde mange stengte dører. Han var deppa og hadde mye fokus på seg selv. - Jeg gikk lange turer, hadde noen lange netter og søkte Herren mer enn normalt. Hadde mange spørsmål. Men Gud hadde en plan. Jeg er veldig trygg på at jeg er på riktig plass, sier han.

- Målet er at flere skal få et verdig liv, sier Arvid Solheim i Mercy Ships.

Målbevisst

Arvid forteller at den dagen som jobbannonsen til Mercy Ships stod på trykk, ringte to venner til ham, helt uavhengig av hverandre. De sa: ”I dag står jobben din i avisen!”

Engasjementet stiger når Arvid Solheim snakker om visjoner og strategier for Mercy Ships. De ønsker å flerdoble antallet givere, kvalifisere for offentlige midler og bli blant de ti viktigste hjelpeorganisasjonene i Norge.

at vi har et forvalteransvar. - Min personlige tro er i full harmoni med visjonen til Mercy Ships. Vi gjør det Jesus ba oss om å gjøre for 2000 år siden. ”Det du gjør mot en av mine minste...” Å vise nestekjærlighet burde være en konsekvens av å være kristen, sier han.

Nå er han svært takknemlig for et arbeid der han kan ha fullt fokus på andre. Han får brukt sine sterke sider, som går på relasjoner og strategi, og så er han opptatt av å knytte til seg flinke folk.

- Den endelige visjonen er å hjelpe de fattige der nede. De har ingenting, vi har alt. Drømmen er et nytt skip, om ikke flere, sier han gestikulerende.

Til tross for tapene sine i livet bærer den nasjonale Mercy Ships-lederen en utpreget positiv livsholdning. Mercy-skipperen har bena godt plantet på jorda, men blikket er himmelvendt.

- Det er på den måten man kan ekspandere. Du må være så ydmyk og selverkjennende at du omgir deg med mennesker som er bedre enn deg selv. Det skulle jeg ønske flere bedriftsledere ville innse, sier han.

Arvid frustreres av den skeive fordelingen av rikdom i verden og griskheten hos enkelte. Som når redaktøren i en stor norsk avis etter vårens gigantiske oljefunn snakker om å øke velstanden i landet vårt i stedet for å minne oss om hvordan vi burde dele mer med de fattige. Han påpeker

- Ja, jeg er mer opptatt av løsninger enn problemer. Med helsa i behold og troen i behold skulle det bare mangle at jeg ikke ser lyst på livet. Og så vet jeg at det beste alltid ligger foran meg! Tekst og foto: Inger Anna Drangsholt

design your love Symbolet på kjærligheten mellom to mennesker er både vakker og verdifull. Lykken over å være helt spesiell og ha funnet den rette er unik, og det skal også ringene være. Opplev mulighetene i våre butikker eller besøk vår designmodul på www.lykkeringene.no

T. BERGLIHN AS • SØRLANDSSENTERET t. 38 04 91 30 • t.berglihn@mestergull.no

20


Studietilbud for framtidas musikere på Hånes

Har du en artistspire i magen? Med det nye bachelorstudiet i musikkteknologi får du både rikelig tid til å synge, spille og utvikle deg som musiker, og du får lære deg verktøyene du trenger for å mikse din egen musikk og få den ut til potensielle lytter. Fra høsten 2012 tilbyr Ansgar Teologiske Høgskole for første gang et fullt treårig musikkstudium. Der man tidligere kombinerte to år med musikk med et annet fag det tredje året, kan man nå fokusere på musikk i tre studieår. Bachelorgraden har fått tittelen Musikkteknologi. – Hvorfor musikkteknologi, Kjetil Høyer Jonassen? – Vi mener at et studium i musikkteknologi er blitt stadig mer relevant i dagens virkelighet, hvor det er nødvendig å kjenne moderne kommunikasjonsformer og formidlingskanaler. Denne bachelorgraden er laget for å ruste studentene på en helt annen måte til å kunne leve

av musikk i dagens populærmusikalske virkelighet, sier seksjonsleder for musikk, Kjetil Høyer Jonassen.

Kreativt, praktisk og teknisk

Kjetil understreker også at Ansgarskolen har gode faglige og praktiske ressurser for musikkteknologistudentene. – Det er ikke mange steder man tilbyr et tilsvarende studium, og vi har både god kompetanse og fine fasiliteter for dette. Dette er et praksisnært opplegg hvor man kan jobbe mye kreativt, og få god tid i studio med god veiledning, sier han. Musikkstudiet vil fortsatt inneholde de grunnleggende musikkteoretiske og utøvende fagene. – Vi beholder bredden, samtidig som vi får en styrket fordypning utover i studieløpet, forklarer Kjetil. – Det betyr at man får det tekniske kombinert med praktisk utøving og mer allmenne emner. Det tror jeg er en veldig fruktbar kombinasjon. Anbefalingen fra Kjetil, som i tillegg til å undervise i musikk selv er låtskriver og pianist, er dermed klar. Vil du utvikle deg musikalsk og kreativt, gå i studio og spille inn musikken din, og lære deg det du trenger for å kunne formidle musikken inn i dagens musikkverden ­— så kom og studer musikkteknologi på Ansgarskolen!

Nye studier på Ansgarskolen fra høsten Alle studieprogrammene på høgskolen er blitt gjennomgått og fornyet for å øke deres yrkesrelevans, kvalitet og helhet gjennom et flerårig løp. Som akkreditert høgskole fra i fjor av har Ansgarskolen fått de nødvendige fullmakter til selvstendig å utvikle studieprogrammene ved skolen videre, og skolens ledelse grep straks muligheten. Studieprogrammene skolen tilbyr fra og med høsten 2012 blir: • Bachelor i kultur og samfunn • Bachelor i musikkteknologi • Bachelor i psykologi • Bachelor i praktisk teologi • Bachelor i bibelvitenskap Det vil fortsatt gå an å ta årsstudier i enkeltfag. Mer informasjon og studieplaner for de nye bachelorprogrammene er å finne på www.ansgarskolen.no. Det søkes gjennom Samordna Opptak (www.samordnaopptak.no) innen 15. april.

Tekst: Hildegunn M. T. Schuff

21


Gøy med lego! Thea Sofie Gulbrandsen (10), Vilde Kleggtveit (10) og Niklas Trygg (10) koser seg med byggingen. Neste generasjons ingeniører?

Full fart! Cato Voreland (21) er populær blant barna.

22

Nikolai Erkensen (11), Sigurd Ringøen (10) og Caroline Bø (10) styrer musikken.

Bakegruppa er veldig populær. Dagens bakst: fristende cookies!


Full rulle Etter skoletid Når det ringer ut etter siste time på skolen på onsdager og fredager, ringes Etter Skoletid inn i Salem på Lund. Idet dørene til Salem Misjonsmenighet går opp, dundrer Michael Jackson ut av høytalerne. Ved siden av noen bord som for øyeblikket gjør nytten som vegger til en innebandybane, ligger en haug av ytterklær, sko og sekker bortover. Ved inngangen sitter Elaha Estanegzai (11) og hjelper til med registreringen av alle som er kommet. Barna som allerede er der, er i full aktivitet. Noen løper rundt og leker med hverandre, andre sitter konsentrert rundt et brettspill eller legobygging. Det er Etter Skoletid, et tilbud til barn fra 4.-7. klasse hver onsdag og fredag fra 12.00-16.00. Ikke lenge etterpå klinger bjella. Klokka har passert 14.30, og det er tid for mat. Leder for Etter Skoletid, Ellen Merete Drønen (28), tar kontrollen og får samlet den viltre gjengen ved bordene. Snart lyder ”Å du som metter liten fugl” i frisk ”Emil fra Lønneberget”-versjon. I dag er det risengrynsgrøt som står på menyen. Kjell og Anne Torhild Tønnesen, på henholdsvis 72 og 69 år, stiller mange fredager opp og lager et varmt måltid til barna. – Jeg synes det er fantastisk og gøy, sier Anne Torhild.

Møter et konkret behov

Siden tilbudet startet 17. august i fjor har rundt 200 barn vært innom Etter Skoletid. Mange har begynt å gå der fast, og de mest aktive har vært der over tretti ganger. – Siden midten av oktober mot jul lå det stabilt på 60-70 barn som benyttet seg av tilbudet. Siden da har det sunket litt og nå er det rundt 35-40 fra gang til gang, opplyser Ellen Merete. – Det er viktig for oss å ikke bli et oppbevaringssted, men et sted hvor barna blir sett. Det er viktigere å ha et tilbud til de som trenger det. Det kommer ikke an på hvor mange det er, sier Ellen Merete før hun fortsetter: - Skal tilbudet øke, så ønsker vi flere voksne slik at det ikke går utover kvaliteten. Ellen Merete understreker også at de ønsker å møte et konkret behov som finnes fra før. Ikke bare å skape et behov ved å sette i gang tiltak

som egentlig ikke trengs, men å kunne gi direkte hjelp i lokalsamfunnet. – En kirkes oppgave er å møte behovene i sitt nærmiljø. Noen av dem er åndelige, men kanskje ikke alltid. Som kirke må vi stadig revurdere våre oppgaver der vi er, og se om vi møter de faktiske behovene, forklarer Ellen Merete engasjert. En av jentene som har klatret opp på ved siden av henne, skyter inn: Mamma kommer hjem klokka fire, det er ikke noe gøy fra meg å være hjemme alene fram til da. Barna som kommer hit har stort sett ikke noen tilknytning til Salem fra før av, og kommer fra skolene overalt i området der menighetsbygget ligger på Lund.

Med kommunen på laget

Etter Sko leti d

Hva: Skolef riti dsor dningen Etter Skoletid Hvem: For elever fra 4. til 7. klasse Hvor: I Salem Misj onsmenig het sine lokaler på Lu nd Når: Onsdager og fredager fra kl. 12.00-16.00 Drives av Salem Mi sjonsmenig het og Kris tiansand ko m mune

som har stilt opp, av en gruppe på rundt 10-13 personer. To av disse er Cato Voreland (21) og Anette Bye (21). På spørsmålet om hvorfor han bruker tid og krefter på dette, svarer Cato at det er gøy, og et positivt tilbud til ”kidsa”, som han kaller ungene. – De trives. Og hvis de trives, trives vi også. Cato skulle egentlig tilbringe et år i militæret, men det tok ikke lange tida før han var tilbake på Sørlandet igjen, til alles store glede. Ikke minst barnas. Cato, som har vært med siden oppstarten, hadde per dags dato bare vært borte en gang, noe skyldtes den korte militærtjenesten. Da han atter kom inn døra til Etter Skoletid ble det stormende jubel og ellevill begeistring.

Salem besluttet i samarbeid med Kristiansand kommune å opprette dette tilbudet på bakgrunn av behovet for slike tiltak for denne aldersgruppen. De har også sett andre steder hvor dette fungerer godt. Kommunen støtter med 40 prosent prosjektstilling, og ellers er alt frivillig. - Vi har også noen sponsorer som ser verdien av dette tilbudet, og vi håper at flere næringsaktører etter hvert skal gjøre det samme, sier Ellen Merete.

Anette Bye bruker også mye tid på Etter Skoletid, og stående med grøttallerkenen i hånda, sier hun: - Æ digger barna! Når du kommer på Etter Skoletid er det første du møter en god klem. Kjempekoselig! Det er viktig at det finnes et sånt tilbud. Jeg trives veldig godt, både med ungene og de frivillige, forteller Anette, før hun innrømmer: - I tillegg jeg en barnslig jente og elsker å springe rundt med ungene. Det gir meg så mye glede, avslutter hun.

Varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen (KrF), støtter bevilgningen av midler til Etter Skoletid. – Vi har stor sans for slikt initiativ, og er spent på om den type SFO-ordning som driftes av menigheter har en framtid, sier Kristiansen. Videre forteller han at de ved å investere i denne salgs virksomhet, legger til rette for forebyggende arbeid i stedet for brannslukking. – Vi får mye igjen for pengene, og er glad for å ha et samarbeid med menighetene, fortsetter han, før han nevner at det også er andre ulike prosjekter som støttes, blant annet samlivskurs.

Populært med baking

Frivillig

Med godt over 30 energiske og aktive barn som boltrer seg rundt er man helt avhengig av personer som kan være med og være tilstede. De fleste av de frivillige er fra Salem, men det er et ønske om at personer også utenfor menigheten skal føle seg er hjertelig velkommen til å være med og bidra. Dette er noe man kan gjøre helt uavhengig av tro. Det er heller ikke forkynnelse på Etter Skoletid. Denne ettermiddagen er det seks

Etter måltidet er det grupper og andre aktiviteter som for eksempel bakegruppe, skategruppe, innbandy, leksehjelp, spill, legobygging, åpen gymsal og fotball. - Barna er veldig kreative og leker med hverandre. De knytter vennskap her selv om de ikke gjør det på utsiden, kan Ellen Merete fortelle. Særlig bakegruppa er veldig populær, og i dag er det deilige sjokoladecookies som er målet. Under kyndig ledelse av Kathrine Førland (22) går det trygt og smidig for seg, og snart sprer lukten av nystekte cookies seg ute på kjøkkenet. Bakverket pakkes etterpå ned i poser og fordeles jevnt mellom barna i gruppa. Klokka nærmer seg fire, og det er på tide å pakke sammen. Yttertøyet kles på, og nesene vendes hjemover. Stillheten senker seg og erstatter musikk, latter og all annen lyd. Fram til neste gang. Tekst og foto: Heidi Jægtnes

23


Alt innen maling, tepper og belegg Ægirsvei 8A - 4632 Kristiansand Tlf. 38 09 46 70 - www.maling.no

Kr 39,21

Renseriet for deg! deg! Renseriet for God God service! service Tlf: 41 37 92 97

Du finner oss i Rådhusgaten 3 ved nye Posten

Tlf. 41 37 92 97 Du finner oss i Spesialverksted for bilskader Rådhusgaten 3 ved nye Posten

Rigedalen 8

Tlf: 38 18 30 93

Tlf.38179100 E-post: john.arne@ringknuten.no www.ringknuten.no

24

God form for din organisasjon eller bedrift? Se www.ravnbo.com

eiendomsutvikling eierstyring selskapsledelse eiendomsforvaltning Råmunddal AS Tollbodgata 8, Kristiansand Boks 785, 4666 Kristiansand

Telefon: 913 31 460 E-post: post@ramunddal.no www.ramnuddal.no


Kraftfulle stemmer Det ljomer godt i ett lokale på Salem klokken 19. Mannskoret øver for fullt. Det blåser godt utforbi. Men inne er stemningen lun, og preget av vennlige gjensyn, nye bekjentskaper og en felles interesse. 20 stykker har møtt opp for å øve sammen, 5 av dem nye.

Kjell Aanensen snakker om farsrollen for en lydhør gruppe menn i Salem.

Lar menn være menn – sammen Annenhver mandag kveld fra 19 til 21.30 møtes menn til forbrødring, livsnær samtale og kaffe på Salem. - Kaffen er viktig, sier Oddvin Larsen. Han er en av initiativtakerne bak mannskveldene, og står klar med kaffe til alle som kommer inn. Han definerer seg selv som ”midt i livet”, og gleder seg over oppmøtet. - Det er mange nye i kveld, smiler han.

Startet med 30

Oddvin forteller at de startet med rundt 30 stykker, og siden har det bare vokst. Nå teller de over 70 stykker. Selv om gjennomsnittsalderen er en anelse høy, kan det skimtes alt fra øreringer til høreapparater. Det er tydelig at interessen er bred. Her kommer menn fra forskjellige menigheter, for å snakke sant sammen om det å være mann. - Her er det mange mennesker med forskjellig levde liv. Vi samles rundt fellesskapet, ikke en felles tro, sier Larsen. Mannskveldene for i år begynte 16. januar, og holder på videre frem til 23. mai. Hver kveld har forskjellige talere og temaer, men hovedtanken bak er at temaene skal være livsnære. Vi snakker ikke om en kveld med proft opplegg, men en kveld der menn kan få senke skuldrene, ta en

kopp kaffe og slappe av.

Om fedre og farsrolle

Kveldene starter som sagt med kaffe, og gjerne også noe å bite i. Etter en drøs begynner kveldens foredrag. Kjell Aanensen forteller om sitt forhold til sine egne barn, og hvordan hans egen far har påvirket dette. - Forandringen må komme innenfra, sier Aanensen fra podiet. Forsamlingen er tydelig interessert i det han har å fortelle. Etter talen er det tid for mer kaffe, og praten dreier seg mye om kveldens tema. - Vi menn er ikke alltid så gode på den sosiale arenaen, så vi ønsker å legge til rette for det, sier Oddvin Larsen. Eddie Ribe er en av de mange som møter opp, det har han gjort siden begynnelsen. - Det er veldig greit å ta med seg folk som ellers ikke går i kirka på dette, sier 75-åringen.

– Bare å ta plass, folkens, sier dirigent Roald Guttormsen. Sangene som synges er varierte, fra klassiske bedehussalmer til søramerikansk tango. Koret har også reist mye, og opptrådt i forskjellige kirker og menigheter i distriktet.

Uerstattelig fellesskap

– Vi opptrer to-tre ganger i semesteret, sier Guttormsen. Han forteller også at det sosiale er like viktig som det musikalske her i koret, og at nye medlemmer er hjertelig velkomne. – De aller fleste kor kan erstattes, men en kan ikke erstatte et fellesskap, sier han. Etter en times øving er det tid for kaker og kaffe. Smilene sitter løst, og humøret er godt. Etter en kort andakt skal det synges igjen. Einar Berge har nå gått lenge i koret, og trives med det. – Jeg fikk en oppfordring fra Karl Mosvold om å delta. Dette er en himla trivelig gjeng, sier han. Det blir litt prøving og feiling under utprøving av noen nye sanger, men koret tar det med et smil, og dirigenten leder koret trygt i havn. – Den kunne vi nesten ha gått i studio med, utbryter Guttormsen.

Trenger flere

Det er nå 15 faste medlemmer av koret, og dirigenten ser gjerne at flere kommer til. – Det er et forum for å være menn sammen, mer enn for å synge. Vi er avhengige av en fast stamme. Kombinert med mannskveldene er dette et viktig element for mange her, sier han. – Det er bare å møte opp en mandag, så er du med. Tekst og foto: Magnus Skogedal Det ljomer godt av mannskoret i Salem.

Mannskveldene har ikke blitt annonsert i aviser så langt, ordet har bare gått fra person til person. Videre denne våren er det mannskvelder 23. april, 7. mai og 21. mai, med Geir Johannessen, Siri Iversen og Rune Larsen som talere. Andre som tidligere har vært gjester er Erik Dahlstrøm, Espen Sødal og ordfører Arvid Grundetjøn. Tekst og foto: Magnus Skogedal

25


Ungdommens mann i Søgne Søgne misjonskirke satser friskt på ungdom for tiden. I fjor sto skatehallen klar, og fra januar i år har menigheten ansatt ungdomspastor på heltid for første gang. Den nye ungdomspastoren heter Geir Christian Johannessen og er 26 år. Han er gift med Marte Marie, og sammen har de barna Lykke på halvannet år og Lydia på 4 måneder. Geir Christian er sønn av Geir Johannessen, tidligere pastor i Salem og nå menighetsrådgiver i Misjonsforbundet.

Der gleden møter behovene

Geir Christian er ikke blitt ungdomspastor som et skritt videre i karrieren – det er dette han vil bruke livet sitt til. – Jeg ville bli ungdomspastor fordi jeg kjenner det er det jeg har et kall til. Som en vis mann pleier å si det, man skal være der ens største glede møter omgivelsenes største behov, sier Geir Christian. – Etter to og et halvt år som ungdomspastor i Misjonskirken Kråkstad i Ski, var vi som familie klar for å etablere oss og slå rot, og det ville vi gjøre i Kristiansandsområdet. Så er det herlig å se at Gud legger ting til rette så vi kan gå rett inn i Søgne misjonsmenighet.

Ny i Søgne

– Jeg kjente ikke Søgne misjonsmenighet fra før, men kjenner pastor Håkon. Det er grunn nok til å gripe anledningen, forteller Geir Christian, som har fått et godt inntrykk av menigheten siden han begynte i januar. – Søgne misjonsmenighet er en levende og ressurssterk menighet med god kontakt med lokalsamfunnet. Mennesker er åpne for Gud her. Og så er de veldig dyktige med barn. Og nå er det altså ungdom det satses stort på i Søgne. Det varmer den nye ungdomspastorens hjerte. – Det er veldig gøy å komme inn i et arbeid med overgitte ungdomsledere. Jeg føler meg privilegert som får være med å lede en slik gjeng!

Moro og utfordringer

Ungdomsgruppa Titus samler unge fra 12 år

26

Geir Christian Johannessen er ny ungdomspastor i Søgne misjonsmenighet.

og oppover på torsdagskveldene. – Her har de morsomme aktiviteter, flotte fasiliteter, og vi har fått mer undervisning og utfordringer det siste året, forteller ungdomspastoren. – Det kommer rundt 40 ungdommer hver gang, og det synes jeg er flott. – Så vil vi jobbe med å gi de eldre ungdommene et tilbud som de ønsker å benytte seg av. Her tenker jeg i enda større grad at det handler om å lære dem å leve et liv med Jesus, sier Geir Christian. – Jeg brenner for å se ungdom som lever overgitt til Gud, som tror på Bibelen og lever det ut i hverdagen. Jesus var fortvilet fordi han så at folk var som sauer uten hyrde, og jeg kjenner den byrden for ungdommene. Uten Jesus, hvordan skal vi da orientere oss? Uten ham, hva slags håp har vi da? 

Musikk og møtesteder

Geir Christian er ivrig nå. – Jeg brenner også for at folk får reelle møter med en levende Gud, hvor de blir berørt av Den Hellige Ånd, og at Gud får rom i oss. Mye av dette henger sammen med lovsangstjenesten, som er en hjertesak. Den nye ungdomspastoren har nemlig også musikererfaring, og vil gjerne være med på å oppmuntre og støtte unge musikkspirer, særlig med tanke på lovsang som gir mennesker møter med Gud.

– Det er jo dette som er kjernen i mitt kall: Å føre folk til Jesus – å koble folk på Gud. Troen er selve livsgrunnlaget for Geir Christian. – Troen betyr jo alt. Selv om det kan gå dager hvor det ikke er en ”stille stund”, er alltid Jesus med. Hvem hadde jeg vært uten Jesus? Han er frelser, konge, støtte, trøst. Han er jo Gud – og helt fantastisk!

Livsforvandlende

Den nye ungdomspastoren er ivrig i sin nye jobb, men prioriterer familielivet høyest.– Når jeg ikke jobber er det viktigste for meg å være mye sammen med kona og mine to små jenter. I tillegg går det mye i musikk og fotball, forteller han. Geir Christian håper at mange ungdommer i Søgne legger turen innom misjonskirka framover. – Der kan de få et livsforvandlende møte med Jesus, som er årsaken til at vi holder på med dette. Men de er hjertelig velkomne til å komme for å skate, male, henge med venner og oppleve ledere som virkelig bryr seg om dem, avslutter Geir Christian Johannessen i Søgne misjonskirke. Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Foto: Henrik Johannessen


Trenger du/dere et sted å bo i Kristiansand, nå eller i morgen? Ferdig møblerte leiligheter/hytter med havutsikt!

SKUDEVIGA UTLEIE as Skudeviga.no | Tlf 97189000

Lave priser på hvitevarer og brunevarer Lave priser på hvitevarer og brunevarer

Lave priser på hvitevar hviteva 27


• Gulvbelegg • Gulvbelegg og tepper og tepper • Gulvsliping • Gulvbelegg • Gulvsliping og tepper • Våtromsarbeid • Våtromsarbeid • Gulvsliping • Utvendig • Utvendigog og • Våtromsarbeid innvendig innvendig • Utvendig og malerarbeid malerarbeid innvendig • Sprøytemaling • Sprøytemaling malerarbeid • Tapetsering • Sprøytemaling • Tapetsering •• Utleie av gulvslipemaskin Tapetsering • Utleie av gulvslipemaskin • Utleie av gulvslipemaskin

Når du trenger frisør, besøk:

TLF. 38 02 17 21 MLF MLF

MLF

malerenkristiansand@hotmail.com TLF. 38 02 17 21 www.malerenkristiansand.no TLF. 38 02 17 21 malerenkristiansand@hotmail.com

malerenkristiansand@hotmail.com www.malerenkristiansand.no www.malerenkristiansand.no

Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen! Egons, Sentrumsveien 6, Vennesla, tlf 38 15 52 66 Inform, Butikkhuset, Vennesla tlf 38 15 55 61

Vi støtter opp om verdier

28


Har tapt sitt hjerte til Colombia Stina Hauge Valle (24) fra Vegårshei har nettopp flyttet fra Kristiansand til Colombia. Hun er nyutdannet revisor — og Misjonsforbundets yngste og ferskeste misjonær.

prof ile n

Stina (24):

– Jeg har hørt om Colombia fra jeg var lita, så dette er i grunnen drøm som går i oppfyllelse, sier Stina. – Misjonær er ikke noe vanlig yrkesvalg. Hvorfor reiser du nå ut i misjon? – Jeg besøkte Colombia for første gang da jeg var 16, og var der i et år da jeg var 19, jobbet i menighet, som lovsangsleder og miljøarbeider. Da fikk jeg smaken på kulturen og menneskene der, og så behovene som finnes. Det er derfor med glede at jeg reiser tilbake, forteller Stina. Stina Hauge Valle er fersk misjonær i Colombia. Marte Rahm (t.v.) og Stina sammen med barna i Jakobs hus, et rehabiliteringssenter for barn utenfor Bogota.

Revisor i Bogotá

Stina får også brukt utdannelsen sin i din nye jobb, i det hun skal jobbe med økonomi og administrasjon i de sosiale prosjektene i tilknytning til Misjonsforbundet der i landet – blant annet skoler, rehabiliteringsarbeid og menneskerettighetsprosjekter. I tillegg skal hun jobbe i menighet. Hun jobbet med barne- og ungdomsarbeid sist hun var der, og brenner fortsatt for det. – Det er så meningsfylt å jobbe med barn og unge — med speider og kor, sier hun, og gleder seg åpenbart til å komme tilbake til det som er blitt hennes andre hjemland.

Fant kjærligheten

Stina fant sin utkårede, Eduardo, i Colomiba. I sommer gifter de seg.

Det skulle også bli i Colombia at Stina fant kjærligheten, og hun skal i år gifte seg med sin Eduardo, som hun traff da hun var ettåring i landet. Dermed har hun en viktig støttespiller når savnet av Norge presser på. Stina skryter av hjemmemenighetene sine, både på Vegårshei og i Kristiansand. – Guds menighet på Vegårshei har vært et godt og trygt sted for meg å vokse opp, og der ble grunnlaget lagt for at jeg nå drar til Colombia. Jeg husker at jeg alltid spisset ørene da jeg hørte om Colombia som liten, og at jeg som tolvåring sto sammen med kusina mi utenfor butikken og solgte armbånd vi hadde lagd selv til inntekt for gatebarn i Colombia, smiler Stina. – De siste årene har jeg gått i Salem i Kristiansand, i det blomstrende studentmiljøet der. Det er en veldig levende menighet med mye bra arbeid. Jeg var med i teknikergruppa, og stortrivdes, forteller Stina videre.

Tar spranget

Men nå nøler ikke Stina med å forlate det trygge og komfortable gamlelandet og bosette seg i et helt annerledes land — et land som både er fargerikt og farlig, vakkert og voldelig på samme tid. Hun lar seg heller ikke skremme av tanken på å kalle seg misjonær og binde seg for tre år. – Jeg er vel av de yngste misjonærene Misjonsforbundet har sendt ut, men det året jeg var i Colombia så forsto jeg at misjonærer også er helt vanlige mennesker. Jeg ønsker å være med på det viktige arbeidet som gjøres, og gleder meg til misjonærlivet i Bogotá, avslutter Stina. Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Foto: Øyvind Slåtta/Misjonsforbundet/privat

I Jakobs hus får gatebarn, stoffmisbrukere og seksuelt misbrukte barn en ny framtid i et samarbeidsprosjekt mellom Misjonsforbundet og Norad.

MisjonsForbundets arbeid i Colombia - Misjonsforbundet har arbeidet i Colombia siden 1981, og samarbeider tett med det colombianske misjonsforbundet – I dag har Misjonsforbundet 4 norske utsendinger i Colombia, mens alle de andre medarbeiderne i prosjektene er colombianske - Arbeidet består i • Rehabilitering for rusmisbrukere (kvinner, menn og barn) • Barneskoler og skolefritidsordning • Arbeid for kvinner og barns rettigheter • Bibelskole, ledertrening og menighetsarbeid

29


Program

Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon om arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper.

Salem Randesund misjonsmenighet misjonskirke www.salem.as

Gudstjeneste søndager kl 11 Barnekirke søndager kl 11 Quellsmøte søndager kl 19 Formiddagstreff hver 3. tirsdag kl 11 Kvinnemisjon annenhver torsdag kl 18 (partallsuker) Mannskveld annenhver mandag kl 19 (oddetallsuker) Bønnemøte tirsdager kl 18.30 Cellegrupper/husfellesskap i hjemmene

Gudstjeneste hver søndag kl 11 ”Alle Sammen”-gudstjeneste siste søndag i måneden kl 11

Privilegium, kor for voksne (30+), torsdager kl 20

Bønnesamling tirsdager kl 20, i tillegg mindre bønnegrupper Cellegrupper (gruppesamling i hjemmene) Fotball- og trimgruppe mandager kl 19-20.30 i gymsalen på Lunde skole Mannskoret ”Søgne Kr. Sang & Jaktlag” på mandager

Barn og unge

God Torsdag (GT) torsdager fra kl 17.30 – grupper med dans, kor, samspill, skating m.m. og felles kveldsmat

Spesielt

Spesielt

Uke 11: Bønneuke 17. mars: kl 10-14 ”For Guds ansikt”. Bønn og lovsang. Håkon Fagervik deltar. 28. mars: Årsmøte 8.april kl 11: 1. påskedagsgudstjeneste 9.april kl 19: Lovsangskonsert 27-29. april: Møtehelg med Johannes Amritzer 28.april kl 10-14 ”For Guds ansikt”. Bønn og lovsang. Johannes Amritzer deltar. 24.juni kl 19.30 ”Sommer i Salem” starter opp. Sommermøter hver søndag kl 19.30.

Torridal misjonskirke

Finn oss på facebook! Nettside kommer i løpet av våren

Gudstjeneste med barnekirke søndag 22. april, 6. mai og 3. juni kl 11 Kveldsmøte søndag 20. mai og 17. juni kl 19 Fokussamling annenhver tirsdag kl 20

Barn og unge

Barnekirke på gudstjenestene kl 11 Ungdomstreff lørdag 21. april, 5. og 19. mai, 2. og 16. juni kl 20

www.sognemisjonskirke.no

Gudstjenester og Jesuskids (søndagsskole) søndager kl 11 Bønn tirsdager kl 10.30-11.30

Speideren, for gutter og jenter fra 8 år og oppover, tirsdager kl 18-19.15 Sangknøttan, kor fra 3 år til 1. klasse, torsdager kl 17.30-18.15 Jollykids, kor fra 7-14 år, torsdager kl 18.30-19.30 Konfirmanter, tirsdager kl 19.30 Loftet, ungdomsarbeid fra 8. klasse og oppover, fredager kl 20.00

Barn og unge

30

www.mkirken.no

Søgne misjonskirke

Langfredag kl 19.30: Nattverdsgudstjeneste. Stein Bjørkholt 1. påskedag kl 11: Stein Bjørkholt Menn på mandag, mandag 16.april kl 19.30: Stein Bjørkholt. Kveldsmat. Søndag 29. april kl 20: Stille gudstjeneste. Søndag 13. mai kl 10 og 12 Konfirmasjonsgudstjenester Søndag 13. mai kl 16.30: Alle sammen gudstjeneste ute i det fri. I samarbeid med Ytre Randesund. Sted og opplegg blir kunngjort når tiden nærmer seg. Nytt Alphakurs starter september 2012. Påmelding til kontoret på tlf. 38047070 eller Kurt Mosvold tlf. 92264960.

Ytre Randesund misjonskirke www.yrm.no

Gudstjenester

15. april kl 16:30 Alle sammen-gudstjeneste, Holte skole 29. april kl 16:30 Gudstjeneste/søndagsskole, Holte skole 13. mai kl 16:30 Alle sammen-gudstjeneste, ute 27. mai kl 16:30 Gudstjeneste/søndagsskole, Holte skole 10. juni kl 16:30 Gudstjeneste/søndagsskole, Holte skole For informasjon om husgrupper og andre barnesamlinger, se vår nettside

Barn og unge

Søndagsskole under hver gudstjeneste (fra ca. kl 11.30) bortsett fra ”Alle Sammen”-gudstjenestene Minior for 2.-6. klasse, annenhver tirsdag kl 18.30-19.30 Levende Lys, dansegruppe for 2.-5. klasse, annenhver torsdag (partallsuker) kl 18-19 (Maks 15 plasser. Påmelding til Hanna, tlf. 91874704) Skatehallen åpen onsdager kl. 18-20.30 Ungdomsgruppa Titus, fra 7.klasse, hver torsdag kl 19-21

Justnes misjonskirke

www.justnesmisjonskirke.no

15. april kl 11: Gudstjeneste. Anne Margrethe Ree Sunde taler 29. april kl 11: Gudstjeneste 6. mai kl 19: Kveldsgudstjeneste. Jens Kåre Lindal taler 3. juni kl 11: Gudstjeneste. Eilif Tveit 17. juni kl 11: Siste gudstjeneste før sommerferien

Vågsbygd misjonsmenighet www.misjonsmenighet.no

Gudstjeneste med søndagsskole annenhver søndag (oddetallsuker) kl 11 i Gymsalen på Torkelsmyra skole. Kveldsmøter annenhver søndag (partallsuker) kl 19.30 i miljørommet på Møvig Ungdomsskole. Bønnemøte kl 18 i forkant av kveldsmøte Livsnære grupper (cellegrupper) for voksne: Kvinner og menn samles annenhver torsdag kl 19.30 i sine respektive grupper i et hjem.

Barn og unge

Kor over/under skolealder: Annenhver tirsdag kl 17.30 i Miljørommet på Møvig Ungdomsskole Friluftsgruppe: Annenhver tirsdag kl 17.30. For barn i alle aldre sammen med minst en forelder, eller alene fra 1.-4 klasse. Se eget program på hjemmesiden. Betweens-samlinger for deg som går i 3.klasse og oppover annenhver fredag kl 18.30 Dansegruppe fra 5.klasse og oppover annenhver tirsdag kl 19-20

Vennesla misjonsmenighet Søndagsmøter kl 19 Fellesskap-Lovsang-Samtale -Forbønn Egne bønnemøter

Spesielt

2. påskedag kl 19: ”Vandring med hvilepuls”. Påskebetraktninger – nattverd

Barn og unge

28. mars kl 19-20.30 Tweens hos familien Øen i Gunhildsvei 72 11. april kl 17.30-19 Friluftsgruppa ut på tur! Oppmøte på Fagerholt Tweens-samlinger 18. april, 2. mai, 16. mai og 13. juni Friluftsgruppe 25. april, 9. mai og 6. juni 22. april kl 10: Familietur til den omvendte båt. Ta med egen mat

Spesielt

8. april kl 11.30 Påskemåltid 11.-13. mai Menighetsweekend på Vegårtun

Andaktstelefonen

380 917 00

Åpen hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag


Det skjer

Generalforsamling 2012

25.– 27.mai Arendal misjonskirke

”rotfestet, raus, relevant”

Vegårtun leirsted 19. – 22. april Talere: Solveig og Asbjørn Johansen Sang og musikk: Bjørg Bredvold Vertskap: Karen og Sven Øverland

Vi produserer og tilbyr ulike ressurser for bruk i hjemmet og i menigheten, følg med på www.levendetro.no!

er Misjonsforbundets trosopplæringsreform. Vår visjon for Levende tro er at vi vil se en slitesterk hverdagstro hos barn og unge - i hjemmet, på veien og i menigheten.

VI OVER 60

Viggo Klausen LEVENDETRO

www.misjonsforbundet.no UNG@misjonsforbundet.no

Spilletid: 1t 50min Tale: Norsk Videoproduksjon: Levende tro ressursmate riell er produsert av Misjonsforbu ndet UNG Horne (hornedesign.n

Grafikk: Eivind

levendetro.no

o)

LEVENDETRO

Vi vil se en slitesterk hverdagstro hos - i hjemmet, på veien og i menighete barn og unge n! Levende tro er navnet på Misjonsfor og vi ønsker å dele våre ressurser bundets trosopplæringsreform , med alle kristne av å gi barn og unge en slitesterk som er opptatt hverdagstro. DVD-en formidler pedagogikken og verdiene bak Gjennom undervisn Levende tro. ing, vitnesbyrd tro håper vi du og panelsamtale blir inspirert til å ta tak i utfordring om Levende trosoverføring mellom generasjon er knyttet til ene!

LEVENDETRO

En ressurspak

ke for trosopplær

LEVELEV NDEN ETDE ROTRO 1

En ressurspak

ke for trosopplæ

ring i hjem og

ing i hjem og menighet

Mer informasjon og påmelding: Hilde Øyslebø, Mellomhagen 22, 3261 Larvik Tlf. 47850508/33127477 etter kl. 16 eller toeysl@online.no

LEVENDETRO

menighet

misjonsforbundet.no

Hvor er du?

Sommerfestival Stavern 10.-15. juli 2012

Nye bachelorstudier! • MUSIKKTEKNOLOGI • KULTUR OG SAMFUNN

SØK NÅ! www.ansgarskolen.no å Vi har ogs e d en leven …! le Bibelsko 31


Foto: TV2

Stemmen

fra Randesund – Hva er The Voice og hvordan og hvorfor ble du med? – The Voice er et tv-konsept opprinnelig fra Nederland, som har spredd seg til å bli et av verdens mest sette program. Jeg ble med fordi at jeg syntes det var et konsept som endelig hadde stemmen i fokus. Etter å ha sett et par programmer fra USA og Nederland fant jeg ut at dette var noe jeg ville være en del av. – Du er vokst opp i Randesund misjonsmenighet. Er du med i et menighetsfellesskap i dag? – Jeg er ikke fast medlem i en bestemt menighet i her i Oslo. Men etter å ha vært innom en del forskjellige menigheter her, savner jeg litt det å finne roen i én menighet. – Har menighetsliv og kristen sang- og musikk betydd mye for din musikalske utvikling? – Jeg har vokst opp med musikklivet i menigheten. Det har vært bra å kunne lære meg å spille og synge sammen med andre i et miljø som oppfordrer alle til å være med. Det ga samhold og trygghet på meg selv. Ulempen er at man må bli litt ”tøffere” utenfor kirkas fire vegger. Her er det er et mer konkurransepreget miljø.

ENTREPRENØR OG EIENDOMSUTVIKLER

www.brgruppen.no 32

Navn: Ruben Gundersen (34 år) Bosted: Oslo (oppvokst i Kristiansand) Jobb: Avdelingsleder i musikkforretningen 4Sound i Oslo Aktuell: Deltaker i TV2’s ”The Voice” og er plukket ut som en av mentor Magne Furuholmens håpefulle talenter.

– Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? Familien min, gode venner, menighet og ikke minst min interesse og lidenskap for musikken. – Har du noen hobbyer? – Jeg er så heldig at jeg får jobbe med hobbyen min på fulltid. Musikken er like mye hobby som jobb, så lenge man klarer å ha det moro. – Hva er favorittretten din? – På sommeren reiser jeg gjerne hjem til Sørlandet for å få tak i marinerte grillspyd fra Slakter Frivold. Ellers i året er en god biff med godt tilbehør alltid velkommen! – Hvilke bøker har du på nattbordet nå? – Jeg liker å ha variert lesestoff og har derfor stort sett iPad’n min på nattbordet. Da har jeg bibel, andre bøker og dagens aviser når jeg våkner.

– Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe i fallskjerm? – Lett! Where do I sign? – Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, hvor ble det da? – Det måtte uten tvil bli USA. Min far er fra New York og jeg bodde med familien i Seattle da jeg var liten. Ut over dette har jeg vært tilbake mange ganger i forbindelse med sang og musikk; New Orleans, Minneapolis, Chicago.... – Hva håper du preger livet ditt om ti år? – Jeg håper at jeg fortsatt er den samme glade personen som i dag. Jeg vil tro at jeg er mange erfaringer og venner rikere. Er helt sikker på at musikken fortsatt er en stor del av livet mitt og håper at jeg kan gi noe tilbake til andre både i og utenfor menigheten. Tekst: Svein Tybakken

Mylder krs 12 1 web2  

Misjonskirkene i Kristiansands fellesmagasin, gis ut to gangeer per år. Opplag ca 40.000

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you