Prosjektrapport PSST! Synlig scenekunst i nord 2013-2015 by radart9

PROSJEKTRAPPORT Psst! synlig scenekunst i nord 2013-2015

Prosjektet er stĂ¸ttet av:

KulturnĂŚringsstiftelsen

Innhold 1. Innledning

2. Oppstart og organisering

3. Aktiviteter 3.1 Digital plattform 3.1.1 Ny hjemmeside - www.radart.no 3.1.2 Sosiale medier 3.1.3 Nyhetsbrev 3.1.4 Billettbookingsystem 3.2 Publikumsutvikling og markedsføring 3.2.1 Målgruppearbeid – fokus på utvalgte målgrupper 3.2.2 Arenautvikling – Rådstua Teaterhus 3.2.3 Vårscenefest og RadVent som utforskningsarena 3.2.4 Konseptutvikling – ”døråpner-konsepter” 3.2.5 Portrettfotografering 3.3 Nettverksbygging og kulturpolitisk arbeid 3.3.1 Internt nettverksarbeid og delingskultur 3.3.2 Ekstern nettverksbygging 3.3.3 Samarbeidspartnere 3.3.4 Reiser og representasjoner 3.3.5 Kulturpolitisk arbeid og Tallenes Tale

6 6 6 6 7 7 7 8 9 9 9 11 11 11 12 13 14 15

4. Resultater og erfaringer 4.1 Markedsstrategi - å starte med et hvem 4.2 ”RadArt-metoden” 4.3 Tålmodighet og lange linjer 4.4 Organisering og RadArt som arbeidsgiver 4.5 Andre utfordringer 4.6 Måloppnåelse

16 16 16 17 17 18 19

5. Veien videre 5.1 Prosjekt Radius 5.2 Kompetanseoverføring og dokumentasjon

20 21 21

1. Innledning

RadArt - nettverk for fri scenekunst. RadArt er en nettverksorganisasjon for profesjonelle scenekunstnere og kulturnæringsaktører med tilknytning til det frie scenekunstfeltet i Tromsø. RadArt jobber for å styrke og fremme den frie scenekunsten i nord. RadArt har over 80 medlemmer som er dansere, skuespillere, musikere, lysdesignere, regissører, koreografer, komikere, stuntmenn, produsenter, scenografer, dramatikere, nysirkusartister, komponister, kostymedesignere, dramaturger, filmarbeidere, billedkunstnere, pedagoger, performancekunstnere og prosjektledere. RadArt har base på Rådstua Teaterhus i Tromsø. Der tilbys medlemmene gratis kontorfellesskap, samt rabattert leie av prøve- og forestillingslokaler. Psst! synlig scenekunst i nord Hvordan kan RadArt bidra til å styrke det frie scenekunstfeltet i nord? Hvordan kan vi synliggjøre scenekunsten for et større publikum? Kan vi bygge opp en felles plattform for markedsføring og kompetansedeling? Disse spørsmålene dannet grunnlaget for RadArts hittil største prosjekt Psst! synlig scenekunst i nord. Prosjektet fulgte opp Prosjekt RadArt (2010-2012) som hadde hatt fokus på organisasjonsbygging, profesjonalisering og vekst i scenekunstfeltet i Tromsø. Det ble utarbeidet en overordnet målsetting for det nye prosjektet: Psst! skal synliggjøre og styrke det frie scenekunstfeltet i nord gjennom økt publikumsoppslutning, økt medieoppmerksomhet, økt kunnskap om det frie feltet hos beslutningstakere og økt inntjening hos medlemmene. Etter et omfattende søknadsarbeid i 2012 ble prosjektet fullfinansiert og kunne settes i gang i full skala. Prosjektet mottok tilskudd fra: Troms Fylkeskommune, Tromsø kommune, Rådstua Teaterhus, Norsk Kulturråd, INTRO – fond for Kulturnæringen i Tromsø og Sparebank1 Nord-Norges kulturnæringsstiftelse. Målene til prosjektet skulle nås gjennom felles markedsføringsplattform (hjemmeside, sosiale medier, brosjyrer etc.), billettbookingssystem, presse og informasjon, programmering, målrettet arbeid med publikumsutvikling, kompetanseheving, intern kommunikasjon, utviding og opprettholdelse av RadArts nasjonale nettverk, internasjonalisering og organisasjonsbygging. Prosjektet ble avsluttet i januar 2016 med et stort festseminar på Rådstua Teaterhus. I denne rapporten presenteres prosjektets aktiviteter, resultater og erfaringer. Det er også skrevet omfattende årsmeldinger for de tre prosjektårene 2013, 2014 og 2015, samt rapporter for medlemsundersøkelsene Tallenes Tale 1 og 2.

2. Oppstart og organisering

I januar 2013 ble prosjektet satt i gang. Det ble opprettet en styringsgruppe for prosjektet med overordnet ansvar for økonomistyring og måloppnåelse for prosjektet. Styringsgruppa har avholdt møter jevnlig gjennom hele prosjektperioden, ca én gang i kvartalet. Styringsgruppa har bestått av: Styringsgruppeleder - Kristina Junttila /Jenny Svensson (vikar aug 2015 – jan 2016) Programrådsleder i RadArt - Bernt Bjørn / Kristine Myhre Tunheim Representant for medlemmene i RadArt - Jenny Svensson Representant for styret i RadArt - Sigurd Johan Heide/Markus Bensnes /Kari Helene Skog Daglig leder ved Rådstua Teaterhus - Ellen Zahl Jonassen/Martin Osima Tromsø kommune - kultur og idrett - Bi Haavind Rød Tråd reklamebyrå - Børre Sørdahl Våren 2013 gikk i all hovedsak med på å synliggjøre Vårscenefest, Tromsø scenekunstfestival, samt ferdigstilling av rapporten Tallenes Tale 1. Til dette arbeidet ansatte Psst! Eirin Hammari, som jobbet i tett samarbeid med resten av Vårscenefest-staben. I juni 2013 ble Hanna Solberg Christoffersen ansatt som prosjektleder i 100 % stilling ut prosjektperioden. Hanna har bachelor i Kulturprosjektledelse fra Høgskolen i Lillehammer og har tidligere jobbet som produsent og prosjektleder i scenekunstfeltet. Som prosjektleder har hun hatt det daglige ansvar for planlegging og gjennomføring av aktiviteter i prosjektet, ressursstyring innenfor oppsatte poster, og dialog og informasjonsflyt internt og eksternt. Hun har hatt hovedfokus på aktivitetene hjemmeside og sosiale medier, billettbookningsystem, markedsføring/publikumsutvikling av Vårscenefest, RadVent og RadArt, fokus på enkeltprosjekter-/medlemmer, kompetanseheving og nettverksbygging. De øvrige av prosjektets hovedaktiviteter; programråd, tallenes tale/kulturpolitisk arbeid og langsiktig strategi for RadArt, har vært ledet av andre representanter i organisasjonen. Prosjektleder har bistått med ressurser og kompetanse til gjennomføring av disse. Prosjektleder har samarbeidet tett med styringsgruppeleder, styreleder i RadArt og daglig leder ved Rådstua Teaterhus, samt programrådet og andre utvalg i organisasjonen. Prosjektleder har hatt fast kontorplass i RadArts kontorfellesskap på Rådstua Teaterhus i Tromsø. Jorunn Bomstad ved Fortuna Regnskap AS har ført regnskap for prosjektet hele perioden.

3. Aktiviteter Hvordan og hva RadArt har gjort for å nå prosjektets mål kan i stor grad måles gjennom de ulike aktivitetene og tiltakene som er iverksatt i prosjektperioden. Dette kapittelet oppsummerer gjennomføringen av de ulike aktivitetene og satsningsområdene.

3.1 Digital plattform 3.1.1 Ny hjemmeside - www.radart.no Et av prosjektets første hovedmål var å utvikle ny hjemmeside for RadArt. Arbeidet ble satt i gang høsten 2013 og i mai 2014 ble RadArts nye hjemmeside lansert. Hjemmesiden ble utviklet i samarbeid med reklamebyrået Rød Tråd. Her finner man: • Medlemskatalog. Alle ordinære medlemmer har sin egen profil-side med bilder og informasjon om seg og sin virksomhet. Her finner man også oversikt over kompanier med tilhørighet til RadArt og liste over støttemedlemmer. • Arrangementer. Oversikt over arrangementer og forestillinger i regi av RadArt eller RadArt-medlemmer • Nyheter fra organisasjonen og medlemmer • Informasjon om RadArt - organisering, historikk og kontaktinfo, informasjon om medlemsfordeler og søknadsskjema for innmelding • Rapporter, brosjyrer og andre dokumenter til nedlastning • Engelsk oversettelse av informasjonssidene. RadArt har fått god respons på hjemmesiden og den oppleves brukervennlig og oversiktlig. Hjemmesiden henvender seg til ulike målgrupper: nåværende og nye medlemmer, publikum, bransje og fagfolk, samarbeidspartnere/sponsorer/næringsliv/kunder. Hjemmesiden har blitt videreutviklet og oppdatert fortløpende gjennom hele prosjektperioden og RadArt vil fortsette arbeidet med den som en relevant og aktiv kommunikasjonskanal for organisasjonen. Medlemsundersøkelsen Tallenes Tale 2 viste at hele 90% av de spurte bruker hjemmesiden aktivt. Medlemmene bruker den til å innhente informasjon om hverandre, laste ned dokumenter og oppdatere seg på arrangementer og nyheter i nettverket. Noen bruker også sin profil-side som en hjemmeside for sin kunstneriske virksomhet.

3.1.2 Sosiale medier I løpet av 2014 ble det også opprettet profiler for RadArt-nettverket i sosiale medier: Facebook: facebook.com/radartnettverk Instagram: @radart_nettverk Twitter: @RadArt_nettverk Facebooksiden (1276 følgere d.d.) brukes hyppig og er en god og effektiv kanal for å kommunisere med ulike målgrupper. Her deles saker om enkeltmedlemmers prosjekter, RadArts arrangementer og festivaler, nyheter og interessante artikler fra scenekunstfeltet

eller kulturpolitikken og andre gladnyheter. Vi har også brukt facebook-siden aktivt i markedsføringen av gjestespill og festivalene RadVent og Vårscenefest. I tillegg har festivalene RadVent og Vårscenefest egne facebooksider. Instagram (448 følgere d.d.) er en mye brukt kanal, spesielt i forbindelse med forestillinger og arrangementer. Flere representanter fra RadArt har tilgang til disse kontoene, slik at det kan oppdateres hyppigere og fra ulike steder samtidig.

3.1.3 Nyhetsbrev Vi har etablert bruker på det nettbaserte mail-programmet MailChimp. Dette brukes både til å sende ut informasjon og nyheter til medlemmene og nyhetsbrev til publikum. MailChimp er brukervennlig og gir mange valgmuligheter for å lage oversiktlige og fine nyhetsbrev. RadArts medlemmer og samarbeidspartnere kan melde inn saker de ønsker å ha med i nyhetsbrevet.

3.1.4 Billettbookingsystem I samarbeid med Rådstua Teaterhus har Psst! utredet løsninger for effektivisering av billettbooking som kunne brukes til RadArt og Rådstuas egne arrangementer og samtidig gi RadArts medlemmer enkel tilgang til et felles billettbookingsystem til egne produksjoner. I 2013 falt valget på billettsystemet eBillett, utviklet av den norske virksomheten Dialog eXe. Det består av nettbruker for salg på nett og via app og utstyr for direktesalg: mini-PC, billettprinter, billettscanner og kortterminal. Billettsystemet har fungert svært bra til bruk på Rådstua Teaterhus. Systemet er brukervennlig, det er enklere for publikum å booke billetter på forhånd, som igjen fører til økt billettsalg totalt. Publikum kan også kjøpe billetter i døra før forestilling eller på forhånd i Rådstuas kontortid. Billettsystemet har også blitt brukt utenfor huset av medlemmer som har hatt forestillinger på noen av byens kafeer/utesteder som ikke har eget billettsystem og til salg på andre spillesteder under Vårscenefest.

3.2 Publikumsutvikling og markedsføring En viktig del av prosjekt Psst! har vært arbeid med publikumsutvikling og markedsføring. Mange av RadArts medlemmer driver egne kunstneriske virksomheter hvor de fungerer som sine egne markedsførere og må nå ut til publikum med begrensede ressurser, ofte samtidig som de gjør kunstnerisk arbeid. Gjennom Psst-prosjektet har vi jobbet med å finne frem til metoder som kan benyttes både i tilknytning til RadArt og Rådstuas egne arrangementer og som også kan adapteres av medlemmene og brukes i deres virksomheter.

3.2.1 Målgruppearbeid – fokus på utvalgte målgrupper Målrettet markedsføring mot utvalgte målgrupper har vært et viktig satsningsområde. Dette arbeidet er blant annet inspirert av svenske Christina Molanders metoder for å nå nye publikumsgrupper. Hun har holdt kurs for RadArts medlemmer i Tromsø ved flere anledninger. Ved å velge ut noen avgrensede målgrupper til hvert prosjekt/forestilling og legge opp en detaljert strategi for å nå frem til dem, ønsker man å bygge nye relasjoner og langvarige forbindelser til målgrupper som tidligere ikke har vært brukere av tilbudet. Vi har testet ut denne metoden i tilknytning til gjestespill på Rådstua og festivalene Vårscenefest og RadVent. Det har vært arrangert blant annet temakvelder med programpresentasjon, skolebesøk, festivallounge, informasjonsmøter, billettilbud via sosiale medier, konkurranser, invitasjonsdugnader med mer. Eksempler på målgrupper vi har vært i kontakt med i prosjektperioden: • De politiske ungdomspartiene i Tromsø kommune • Teater- og revyinteressert ungdom – Elever ved musikk, dans drama-linjene på Kongsbakken vgs og deltakere i Bragerevyen og Tindtrollrevyen • Seniorforeningen i Tromsø • Studenter ved UiT - kunstfaglig fakultet, sykepleie, psykologi, medisin, filosofi, lærerog lektorutdanningene. • Norsk tourettes forening • Småbarnsfamilier • Større barn og ungdom • Deltakere på Tromsø Arctic Pride og medlemmer i LLH • Det samiske miljøet i Tromsø • Interesseorganisasjoner for klima og miljø • Islendinger i Tromsø • Ansatte i bank og finans Vi opplever å få mye igjen for arbeidet med målgruppene. Av de som har fått konkrete påmeldings- eller billettilbud, har mange benyttet seg av tilbudet. Vi har observert at flere kommer tilbake til scenekunst-arrangementer på eget initiativ ved en senere anledning. Vi har sett at ulike målgrupper krever sin kommunikasjonsmetode. Unge målgrupper er mer mottakelige for nettbasert kommunikasjon via f.eks. sosiale medier, mens for eldre fungerer personlige møter, telefon og e-post best. For alle målgrupper har det vært sentralt å finne en ressursperson i miljøet som kan være vår ambassadør og kontaktperson inn i sitt miljø. Vi ser at flere av RadArts medlemmer har tatt i bruk denne metoden i forbindelse med sine egne prosjekter og har hatt gode erfaringer med det. Vår erfaring er at personlige møter med målgruppa gir best resultat. Dette er arbeid som er tidkrevende. Jo flere kontaktpunkter man har med målgruppen, jo større er sjansen for å lykkes. Prosjektleder har av den grunn ved flere tilfeller engasjert en medhjelper i dette arbeidet. RadArt ønsker å jobbe videre med målgruppearbeid i forbindelse med det nye prosjektet RADIUS, hvor man vil ha muligheten til å gå enda grundigere til verks og finpusse metoden.

3.2.2 Arenautvikling – Rådstua Teaterhus RadArts viktigste samarbeidspartner er Rådstua Teaterhus. En stor andel av scenekunstforestillinger som produseres i Tromsø vises på Rådstua. Det er også en populær scene for tilreisende kompanier. Dermed er Rådstua en av de viktigste publikumsarenaene Psst! og RadArt har. Sammen har vi jobbet med tanker og tiltak rundt hvordan godt vertskap, trygge rammer, god informasjon og tilpasset markedsføring kan gjøre teateropplevelsen bedre for publikum. Et spennende arbeid som vi tidlig så resultater av: I 2012 hadde Rådstua Teaterhus 3770 besøkende fordelt på 62 arrangement og i 2014 var det 7521 publikum totalt på de 124 arrangementene som ble gjennomført. Rådstua Teaterhus hadde dermed hatt en publikumsøkning på 99,5% på to år. Siden den gang har publikumstallene fortsatt å stige og stadig nye publikummere og nye segmenter finner veien til Rådstua Teaterhus.

3.2.3 Vårscenefest og RadVent som utforskningsarena De to største og viktigste arenaene for å prøve ut strategier for publikumsutvikling har vært Vårscenefest og RadVent. Prosjektleder Hanna S. Christoffersen har gått inn i staben under de to festivalene og har hatt ansvar for markedsføring og synlighet. Det å ha tilgang på gode “utprøvingsarenaer” har vært avgjørende for å få til vellykkede resultater i Psst-prosjektet. Festivalene gir et tydelig bilde på utviklingen som har skjedd de siste årene. Det gode tilbakemeldinger på festivalens synlighet i bybilde og media, og det har vært en jevn økning i presseoppmerksomhet og publikumsoppslutning. Festivalene fungerer også som viktige samlingspunkt og visningsarena for medlemmene i RadArt og det er stor oppslutning og deltakelse blant dem. Noen av medlemmene går inn i ansvarsstillinger i staben og mange legger ned frivillig innsats.

3.2.4 Konseptutvikling – ”døråpner-konsepter” RadArt har utviklet noen egne ”konsepter” hvor publikum kan møte scenekunsten på nye måter. Målet med disse konseptene er å nå nye publikumsgrupper, vekke nysgjerrighet og gi ny kunnskap om scenekunstfeltet og scenekunstnere. De har til felles at de ikke tar så lang tid, har gratis deltakelse og foregår i en uformell setting.

Tekstimprokafé – tekst, humor og improvisasjon Tekstimprokafé er en improvisert teaterkveld hvor improvisatører og publikum får utdelt samme manus – et hefte med et svært sammensatt utvalg tekster, alt fra Ibsen til tekniske bruksanvisninger. Publikum får regien og blir gitt frie tøyler til å bestemme hvordan de vil se tekstene fremført. ”En deilig improvisert aften hvor alt kan skje!” Rommet rigges til hyggelig kafé med bord og publikum kan komme og gå underveis hvis de vil.

Konseptet har slått svært godt an hos publikum og arrangementene har vært godt besøkt. Tekstimprokafé har vært gjennomført under Vårscenefest, Kulturnatta og RadVent. Til sammen 7 skuespillere fra RadArt har vært i aksjon og to musikere har bidratt. Mari Sofie Andreassen har hatt regi og gjennomføringsansvar alle gangene.

15-minutters scenefest Konseptet foregår i RadArts kontorfellesskap på Rådstua Teaterhus. Vi inviterer publikum inn til en liten smakebit fra tre scenekunstere, en på hvert kontor. En vert guider publikum fra rom til rom. Til slutt tar vi en skål og danser sammen i noen minutter, før festen er over. Under slagordene: ”Kom som du er og få feststemning i ekspressfart! Grip festen – plutselig er den over!” Blant scenekunstnerne som har deltatt er skrivepedagog Rebekka Brox Liabø, skuespiller Pernille Dahl Johnsen, skuespiller Nanna E. Berntsen og danser Maya Mi Samuelsen. Godt oppmøte og god respons fra publikum! RadArt ønsker å videreføre konseptet og presentere ulike scenekunstnere hver gang.

RadVentskalender/Vårslipp Under festivalene RadVent og Vårscenefest har vi bydd på 10 minutter scenekunst på ”bytorget” i Tromsø Rådhus ved lunsjtider hele uka. En scenekunstner dukker opp ved fremfører et 10 minutters innslag av dans, teater, musikk eller improvisasjon. En liten kalendergave til Tromsøs befolkning etterfulgt av en kort informasjon om hvem som opptrådte og om festivalen som foregår den uka.

Konseptet har også funnet sted hos ulike bedrifter i Tromsø-området, som har fått uten scenekunstner på besøk i lunsjen på arbeidsplassen.

Møt en scenekunstner En scenekunstner sitter klar på en kafé for å svare på alle mulige og umulige spørsmål. En publikummer om gangen kan ta plass ved bordet for en 20 minutters samtale. RadArt stiller med vertskap som serverer kaffe og tips til spørsmål som kan sette praten i gang. Alt fra politikere, kulturarbeidere, familiemedlemmer, skoleelever, og tilfeldige forbipasserende kan ta plass ved bordet.

Work in progress-visninger RadArt har tilrettelagt for en rekke work-in-progress-visninger i løpet av prosjektperioden, særlig under RadVent. Her kan scenekunstnere invitere publikum og kolleger inn i prosessen og presentere materiale fra prosjekter som er under utvikling. Det kan være lesning av manus, visning av utvalgte scener eller bare presentasjon av tematikk eller form. Mange åpner for samtale med publikum etterpå. En god arena for utprøving, vinn-vinn – bra for både kunstnere og publikum.

Fotoutstillingen ”RadArt i bilder” Hvert år har vi samlet inn bilder fra medlemmenes produksjoner det året. Bildene trykkes i A2-format, rammes inn og stilles ut i forbindelse med RadVent. Utstillingen har hengt på Tromsø bibliotek og på Rådstua Teaterhus. Guidet ”tour” i omvisningen gir samtidig en lyninnføring av alt det spennende som foregår i scenekunstfeltet. Bilder fra utstillingen pryder Rådstuas vegger året gjennom, til glede for gjester og publikum på huset. ArtLab ArtLab er et samarbeidsprosjekt mellom Hålogaland teater, RadArt og Dramatikkens Hus og er en arena for å jobbe utprøvende med scenekunst i møte med publikum. Initiativet kom fra Hålogaland Teater da Nina Wester tiltrådte som sjef. Tanken er at

scenekunstnere i løpet av en ukes tid skal kunne jobbe utforskende kunstnerisk. Man kan undersøke en metode eller et materiale, formspråk, tekst eller nye samarbeidsformer. Labene kan gjerne krysse faggrener og genre. Hver lab skal ende opp i et møte med publikum. Slik kan publikum også få mulighet til å møte scenekunstnere i prosess, og scenekunst som er underveis. Visningene følges gjerne av en samtale der også publikum kan delta med spørsmål, tanker og vurderinger. ArtLab har vært et svært vellykket prosjekt som vekker nasjonal oppmerksomhet. Den viktigste synergieffekten ArtLab har skapt, er mellom scenekunsten og publikum og mellom teateret og det frie feltet i regionen. ArtLab har også fungert som rugekasse for prosjekter, metoder og teambuilding for framtida. Flere av labene har blitt, eller er i ferd med å bli til forestillinger. Det er interessant og viser hvilke potensiale slike kunstneriske møter og utforskninger har.

3.2.5 Portrettfotografering Et proft og oppdatert portrettfoto er noe de aller fleste scenekunstnere har behov for. I 2014 spanderte Psst! nytt portrett-foto på de medlemmene som ønsket det. Vi hyret inn fotograf Marius Fiskum i to hele dager og medlemmene fikk 15 minutter hver i hans fotostudio i Tromsø. Medlemstilbudet var svært populært og 42 medlemmer benyttet seg av det. Tiltaket er også et ledd i vårt synlighetsarbeid og RadArt forbeholdt seg retten til å bruke bildene i egne kanaler som nettside, brosjyrer, facebook m.m. Dette tiltaket var veldig vellykket og er et godt eksempel på stordriftsfordeler man kan få ved å være mange sammen.

3.3 Nettverksbygging og kulturpolitisk arbeid 3.3.1 Internt nettverksarbeid og delingskultur RadArt har hatt fokus på å bygge et sterkt nettverk hvor man legger vekt på samarbeid i stedet for konkurranse, skaper felles kontorløsninger og møtesteder, hvor man spiser lunsj, snakker om prosjekter, støtter opp om hverandres prosjekter og nye samarbeid kan oppstå gjennom at man kjenner hverandre over land tid. Det handler ikke om samarbeid for enhver pris, men om å framsnakke, styrke og ønske hverandre vel. Siden 2013 har RadArt arrangert et årlig internseminar på høsten. Det settes av en hel dag til å oppsummere året som har gått og man jobber sammen mot nye mål og strategier. Prosessen har vært ledet av kaospilot Markus Bensnes. Forskjellig tema hvert år: 2013: Samarbeid med Rådstua og eierskap til felles prosjekter 2014: Synlighet – på alle slags vis 2015: RadArts identitet som nettverk og strategiplan for RadArt Mange har deltatt og vist interesse og engasjement på disse samlingene. Virker samlende og motiverende på en effektiv måte. Det har også vært invitert til et sosialt arrangement for alle medlemmer på kvelden med mat og hygge. Siste fredag i hver måned har RadArt invitert på bransjelunsj på Sivertsens Kafé på Rådstua. Det er viktig for RadArt å skape møtepunkter for våre medlemmer. På disse lunsjene har det

vært sentralt og dele nyheter, informasjon, idemyldring og presentere månedens medlem. Enkelte ganger har vi invitert gjester som har holdt et faglig innlegg. For nye medlemmer har lunsjene fungert som inngangsport for å bli kjent med RadArt og andre kunstnere. På RadArts kontorfelleskap på Rådstua har medlemmene tilgang til internett, skriver og møtelokaler. Kontorfelleskapet har også blitt et samlingspunkt for uorganisert nettverksutvikling. Tilbudet har vært meget godt mottatt og mye brukt av medlemmene. Vi merker effekten av disse møtepunktene gjennom hele året. Ser at det gir uttelling å legge energi i å møtes og dele noe, både faglig og sosialt. 3.3.2 Ekstern nettverksbygging Å bygge sterke relasjoner til bransje, kolleger, samarbeidspartnere og beslutningstakere er sentralt for å bli mer synlig og få en sterkere stemme og mer innflytelse. RadArt har gjennom prosjektperioden jobbet kontinuerlig med dette og her presenteres noen av aktivitetene knyttet til dette.

Seminar på Dramatikkens Hus i Oslo I november 2014 inviterte vi til RadArt-seminar på Dramatikkens hus i Oslo. Vi ville presentere RadArt for bransje og beslutningstakere nasjonalt. Seminaret fikk navnet ”Å lage og dele en bølge – nye måter å organisere det frie scenekunstfeltet”. Hege Pålsrud presenterte foreløpige resultater fra medlemsundersøkelsen Tallenes Tale 2, Rebekka Brox Liabø og Kristin Bjørn snakket om RadArts historie og vår modell for scenekunstorganisering, Jenny Svensson holdt et kort innlegg via Skype fra DanseFestival Barents i Hammerfest, Irene Nordhaug Hansen fra HATS snakket om samarbeid rundt kurs og kompetanseheving og Tale Næss fra Hålogaland Teater presenterte samarbeidsprosjektet ArtLab. 80 gjester var påmeldt fra ulike organisasjoner, der blant Norsk Kulturråd, Dramatikkens Hus, Scenekunstbruket, Norsk Danse- og Teatersentrum, Dansens Hus, Riksteateret, Trafo, Kulturdepartementet, Grenland friteater og andre scenekunstnere fra de frie feltet. RadArt fikk under og i etterkant av seminaret mye positiv tilbakemelding. Dette var et svært vellykket arrangement, mye på grunn av helhetlig og kollektivt arbeid med invitasjonsarbeid og planlegging og gjennomføring. RadArt ønsker å fortsette med å arrangere seminarer og møtepunkter andre steder i landet i årene som kommer. Studietur i Oslo I forbindelse med seminaret på Dramatikkens Hus inviterte vi RadArts medlemmer med på studietur. Målet var å bli bedre kjent med scnekunstorganisasjoner i Oslo, få faglig påfyll og inspirasjon. 15 RadArtere deltok på programmet denne dagen.

Programmet for dagen inneholdt publikumsprøve på forestillingen ”Apokalypse Da” med kompaniet REBEKKA/HUY, besøk og samtaler ved Norsk Skuespillersenter og Black Box Teater og forestillinger på Nationaltheatret og Dansens Hus.

Festseminar i Tromsø I anledning avslutning av prosjekt ”Psst! synlig scenekunst i nord ” inviterte RadArt samarbeidspartnere, støttespillere, medlemmer og kolleger fra kulturliv og næringsliv til et feststemt seminar i Provisoriet på Rådstua Teaterhus 15. januar 2016. På programmet stod både faglige og kunstneriske innslag. Det var 60 påmeldte, blant annet representanter fra Tromsø Kommune, Troms Fylkeskommune, SNN Kulturnæringsstiftelsen, Innovasjon Norge, Visit Tromsø, Ledelse i Nord, Hålogaland Teater, Dansearena Nord og HATS, samt mange av RadArts medlemmer. Performancekunstner Kristina Junttila var konferansier og ledet oss gjennom programmet. Scenograf Ingvill Fossheim stod for design av dekorasjon i rommet. Isak E. Bjørn stilte med lysteknikk og Stein Bjørn tok bilder. Det ble servert mat og drikke underveis.

3.3.3 Samarbeidspartnere Prosjektperioden er også benyttet til å knytte sterkere bånd til våre samarbeidspartnere. Det har alltid vært viktig for RadArt å knytte til seg andre aktører for faglig samarbeid og utveksling av kompetanse og nye ideer. Vi opplever at det er godt klima for samarbeid, og utveksling av kompetanse og kort vei fra idé til gjennomføring. Viktigste samarbeidspartnere: Rådstua Teaterhus - arenautvikling, daglig ansvar for det frie scenekunstfeltet, festivaler Hålogaland Teater – Samarbeid om ArtLab-prosjektet og felles arbeid for å styrke scenekunstfeltet i nord gjennom blant annet seminarer og utveksling av ressurser. HATS – samarbeid om kurs og kompetansehevingstiltak Rød Tråd reklamebyrå – markedsføring, digitale løsninger og synlighet. Sentrale samarbeidspartnere i kulturfeltet i Tromsø: Perspektivet Museum Tromsø Internasjonale Filmfestival Nordlysfestivalen Tromsø Arctic Pride Insomniafestivalen Tvibit – ungdomshus Filmverftet Small projects gallery Kurant Nasjonale scenekunstaktører: Dansearena Nord Forum for Nord-Norske Dansekunstnere NoDa Skuespiller- og Danseralliansen Norsk skuespillersenter Scenekunstbruket

Figurteatret i Nordland Andre fagmiljøer RadArt har knyttet kontakt med: Visit Tromsø Innovasjon Norge Gründerhuset Flow Kongsbakken Videregående skole UiT – Kunstfaglig fakultet FN-sambandet/ internasjonalt seminar Nordisk-Baltisk AiR og Air Barents

3.3.4 Reiser og representasjoner Prosjektleder Hanna S. Christoffersen, samt flere representanter fra RadArts styre og utvalg har representert RadArt lokalt, nasjonalt og internasjonalt i løpet av prosjektperioden. Deltakelsen på disse arrangementene og reisene har vært både faglig utviklende og viktige som møtepunkt med bransje og kolleger i både nord og sør. Det er viktig for RadArt å være synlig på nasjonalt og internasjonalt plan, utvide vårt nettverk og utveksle kunnskap og erfaringer med andre. Måten RadArt er organisert på blir lagt merke til og vi har derfor blitt bedt om å holde inspirasjonsforedrag for ulike aktører. I tillegg har vi vært representert på sentrale nettverksarrangementer. Slike reiser gir også felles referansegrunnlag og samhold internt eksternt. Representantene får også ofte dobbelt utbytte – både som RadArter og i tilknytning til egen virksomhet. På den måten kan det å ha verv i RadArt også bidra til kompetanseheving for de enkelte medlemmene. Informasjonsbrosjyrer, presentasjoner og visittkort på norsk og engelsk ble trykket opp i forbindelse med flere av reisene. 2013 • • • • • • • • • •

Mars: årlig nettverksmøte for Norsk kulturskoleråd i Trondheim. Innlegg om organisering av RadArt. April: presentasjon av Tallenes Tale for media, bidragsytere og politikere under Vårscenefest. Møte med Norsk publikumsutvikling. Mai: Partnership-seminar i Latvia, arrangert av Norsk Kulturråd. September: seminar for profesjonelle dansere i Tromsø, presentasjon av RadArt. September: Inspirasjonsforedrag og presentasjon av RadArt på Filmverftes Kick Offsamling. Norsk-Russiske Kulturdager i Lofoten, arrangert av Barents-sekretariatet. Møte med representanter fra Dansens Hus Presentasjon av RadArt på kretsmøte i Norsk Skuespillerforbund Deltakelse på Høsttreff for reiselivsnæringen med Visit Tromsø.

2014 • •

Juni: Norsk-russisk kulturforum i Syktyvkar, Russland. Juni: Hiljaisuus festivali / The Silence festival – en scenekunstfestival nord i Finland. Deltakelse på dialogmøter med RadArts søsterorganisasjon i Finland LETKE.

• • • •

August: Edinburgh Fringe Festival – stor teaterfestival i Edinburgh. Research og kompetanseheving i forbindelse med Vårscenefest. September: Norsk Publikumsutviklings årskonferanse i Bergen. Oktober: Norsk Kulturråds årskonferanse på Lillestrøm. November: Dialogmøte for dansekunstere i Nordland. Presentasjon av RadArt og Vårscenefest.

2015: • • •

• • • • •

• • • •

•

• •

Januar: Presentasjon av RadArt for Kultur og idrett-enheten i Tromsø Kommune Mars: Nasjonalt kunnskapssenter, informasjonsmøte Clarion hotell Saga, Tromsø. April: Møte med avdelingsdirektør for musikk og scenekunst i Kulturdepartementet, Øystein Strand, Oslo. Presentasjon av RadArt og medlemsundersøkelsen Tallenes Tale Mai: Barents Cultural Initative Incubator. Seminar i Rovaniemi i regi av Finlands Chairmanship. Juni: The Prague Quadrennial of Performance Design and Space, Praha. Research og kompetanseheving i forbindelse med Vårscenefest. Juni: Besøk hos Ögonblicksteatern, Umeå. Research for programrådet og internasjonalt nettverksarbeid. September: Norsk-russiske kulturdager 2015, Kirkenes. Oktober: BAN (Barents Art Network), Murmansk. Videreutvikling av nettverksprosjektet som RadArt var med på å utforme i første runde av Barents Cultural Initative Incubator. Oktober: Workshopen Spirit of place – arrangert av Hurtigruten og Innovasjon Norge, Tromsø November: Hålogaland Teaters jubileum - 10 år i nytt bygg. November: Norsk Kulturråds årskonferanse Inn til kjernen, Harstad. November: Kedja - nordisk-baltisk plattform for samtidsdans og Dansefestival Barents, Hammerfest. Foredraget” Hierarchy or flat structure in artistic network” med utgangspunkt i erfaringer fra RadArt. Desember: Showbox – Scenekunstfestival for barn og unge. Research for programrådet og pecha kucha-presentasjon om RadArt og Vårscenefest under Babbel med Bruket. Januar 2016: Xn Creative Culture, møteplass for kreative næringer i Troms, Tromsø. Januar: Åpning og åpningskonferanse i Tromsø Internasjonale Filmfestival.

3.3.5 Kulturpolitisk arbeid og Tallenes Tale Kulturpolitisk utvalg i RadArt har ansvar for å oppdatere seg på og være en stemme i det kulturpolitiske landskap i Norge. Utvalget har de siste årene bestått av Kristin Bjørn og Hege Pålsrud. De har skrevet kronikker om blant annet scenekunstorganisering, kunstnerøkonomi og innovasjon, hatt verv i lokale og nasjonale fagutvalg og komiteer, møtt politikere og beslutningstakere og holdt innlegg på konferanser og seminarer. De har også fungert som rådgivere for prosjektleder, styret og andre utvalg i organisasjonen.

Kulturpolitisk utvalg har også hatt ansvar for å lage og gjennomføre medlemsundersøkelsen Tallenes Tale, som er gjennomført to ganger, i 2012 og 2014. Undersøkelsen kartlegger RadArts medlemmer når det gjelder arbeidsvilkår, kunstnerisk virke, økonomi og medlemsaktivitet i nettverket. Resultatene analyseres og formidles gjennom en egen rapport, samt i foredrag og innlegg året gjennom. Trykt rapport for begge Tallenes Taleundersøkelsene kan fåes ved henvendelse til RadArt. I forbindelse med kommunevalget i 2015 arrangerte RadArt Valggrill i Tromsø sentrum. Lederne for alle de politiske partiene i Tromsø kommune ble stilt til veggs av to skuespillere fra RadArt om hvilke ambisjoner de hadde for kulturfeltet, hva de ville gjøre for å styre den frie scenekunsten og andre sentrale spørsmål. Politikk og scenekunst kombinert på engasjerende måte.

4. Resultater og erfaringer Etter gjennomføringen av et stort treårig prosjekt sitter man igjen med mange nye erfaringer, lærdom og kunnskap. Vi vil i dette kapittelet presentere noen av de viktigste resultatene og erfaringen Psst! synlig scenekunst i nord har ført med seg.

4.1 Markedsstrategi - å starte med et hvem Hvem henvender man seg til? Vi har lært at dette spørsmålet er et godt utgangspunkt for en markedsføringsprosess. Så tar man når, hva, hvordan, hvor etterpå. Man starer med å finne ut mere om de man ønsker å nå ut til. Denne informasjonen har gitt oss mulighet til å yte bedre service og kommunisere tettere med publikum. Vi er ikke bare opptatt av at det kommer folk på våre aktiviteter, men også at informasjonen som publikum får skal være beskrivende for hva de kommer til å oppleve. Vi har lært at det har stor betydning med gode, beskrivende tekster som er lett å forstå og at valg av bilder og design har mye å si. Denne målgruppestrategien har vi valgt med fokus på langsiktighet. Fornøyde besøkende kommer tilbake. Vi har også valgt å prøve ut lengre forestillingsperioder for utvalgte prosjekter. Denne strategien har vært lovende, men utfordrende. Men ved å tørre å stole på gode prosjekter samt god markedsføring har vi oppnådd vesentlig større publikumsoppslutning. Gjennom våre festivaler og gjestespill legger vi vekt på at tilbudet skal være variert og at alle publikumsgrupper skal kunne finne noe som passer for dem. Vi ønsker å stå for et scenekunstuttrykk som favner bredere enn de spesielt interesserte.

4.2 ”RadArt-metoden” RadArt er basert på delingskultur, åpenhet og det å unne hverandre suksess. Flere ganger i løpet prosjektperioden har det vært snakket om RadArts gode gjennomføringsevne og særegne måte å samarbeide og utnytte hverandres ressurser på. Dette kan være i forbindelse med planlegging og gjennomføring av store arrangementer som seminarer og festivaler, men også ved mindre oppgaver som skriving av invitasjoner, rapporter eller søknader. Det kan gjerne være en eller to personer som har hovedansvar, men så dannes

det grupper som bidrar med kunstneriske eller administrativ kompetanse, kommer med innspill, leser gjennom, kommenterer eller bidrar på andre måter. “RadArt-metoden” er å jobbe sammen for å høyne kvaliteten på resultatet og samtidig pushe hverandre til å prestere bedre og lære nye ting. Ved å dele en oppgave blir mange engasjert og får tilhørighet til det man driver med. Det har også vært arrangert delingsseminarer og innspillseminarer, både internt i miljøet, og med eksterne personer fra andre bransjer. Her presenteres ideer eller utfordringer og de inviterte blir bedt om å komme med sine synspunkter og innspill. Work in progressvisninger er også en del av denne tankegangen. Her slippes kolleger og publikum inn i den kunstneriske prosessen. Kunstnerne får nye innspill og respons, mens publikum får eierforhold til prosjektet. Flere av medlemmene trekker frem dette aspektet med RadArt som svært verdifullt. Som et ledd i bevisstgjøringen av hvem vi er har vi sett et behov for å beskrive denne delen av organisasjonskulturen vår. Vi har valgt å kalle denne metoden for “RadArt-metoden”. Det krever en del tid og gjensidig innsatsvilje, men gir grobunn for vekst og gode resultater. Fremover vil vi jobbe med å dokumentere og utforske denne metoden ytterligere, forankre den i medlemsmassen og dele våre tanker og erfaringer med alle som ønsker å lære av og med oss.

4.3 Tålmodighet og lange linjer Psst-prosjektet har bestått av mye nybrottsarbeid. Mange av satsningsområdene som er satt i gang er basert på langsiktig kontakt med potensielle nye publikummere. Det tar tid å endre folks handlingsmønster.

En sentral erfaring er viktigheten av å tenke langsiktig. Være tålmodig og holde på gode konsepter og rutiner en stund. La konsepter gå noen ganger. Ikke bli helt fastgrodd, men likevel la ting få litt tid til å oppnå ønsket effekt. Ikke gi seg etter en eller to ganger, men la folk få tid til å oppdage det for så å kjenne det igjen neste gang, for deretter å bli vant til det. For eksempel er døråpner-konseptene og de årlige RadArt-seminarene arrangementer som trenger tid på å feste seg hos målgruppene. Det å være konsekvent og utholden vil også styrke arbeid med merkevarebygging og profil.

4.4 Organisering og RadArt som arbeidsgiver Med dette prosjektet har RadArt for første gang hatt en ansatt i 100 % stilling. Dette har vært en stor ressurs og har også ført til en del nye erfaringer med å være en arbeidsgiverorganisasjon. Vi har lært at det er viktig med bevissthet på hvem som tar på seg arbeidsgiverrollen og at organisasjonen/styret er oppmerksom på ansvaret dette innebærer. Prosjektleder Hanna Solberg Christoffersen har vært den eneste ansatte på fast basis, mens andre medlemsrepresentanter i styre og utvalg kombinerer vervet med egen kunstnerisk virksomhet og prosjekter. Kombinasjonen av stabilitet og høy grad av fleksibilitet og utbytting kan til tider by på utfordringer når det gjelder kontinuitet og informasjonsflyt og kompetanseoverføring.

Vi har også opplevd noen utfordringer med organisasjonsmodellen med en egen styringsgruppe utenfor RadArts styre, når det gjelder ansvarsfordeling og eierskap i organisasjonen, da det meste av organisasjonens midler, og dermed også aktivitet, har ligget i Psst-prosjektet de siste årene. Fra 2015 var prosjektleder Hanna med på alle styremøter i organisasjonen i 2015, noe som bedret kommunikasjonsflyten betraktelig. Et annet tiltak har vært å utvikle bedre rutiner for opplæring til de som kommer inn i verv i organisasjonen, slik at flere har innblikk i rutiner, planer og aktivitet. På denne måten har prosjektet også bidratt til organisasjonsutvikling og nyttig erfaring i RadArt. Vi har diskutert om prosjektet burde hatt en ekstern person som kunne noe om synlighet og publikumsarbeid som en del av lederteamet. Det er mange reklamebyråer i Tromsø, og vi har fått god hjelp på den mer tradisjonelle markedsføringen. Men vi opplever at det er få som er gode på synlighet for kunstfeltet og strategisk arbeid med dette. På det feltet er det mest inspirasjon og kompetanse å hente hos andre kulturaktører og nasjonale bransjeorganisasjoner, som f.eks Norsk Publikumsutvikling. En utfordring med forskningen som er gjort på området er at det ofte tar for seg store, programmerende aktører som institusjonsteatre og orkestre. Disse institusjonene har betydelig mer ressurser enn RadArt kan til tider være vanskelig å sammenlikne seg med. Det er kanskje mer relevant å heller dele erfaringer med andre bransjer som driver små virksomheter som også bygger sitt “publikum” - person for person. Det har vært vellykket med ekstern regnskapsfører og RadArt har utviklet et godt samarbeid med Fortuna Regnskap AS som også fører regnskap for festivalen Vårscenefest og har god forståelse for prosjektarbeid og kulturbransjens særegenheter.

4.5 Andre utfordringer Et stort prosjekt fører nødvendigvis med seg noen utfordringer. Aktivitetsnivået er høyt og vilje, initiativ og engasjement stemmer ikke alltid overens med menneskelige og økonomiske ressurser man har til rådighet. Strategisk arbeid mot utvalgte målgrupper er viktig, men meget ressurskrevende. For at arbeidet skal føre til et langsiktig resultat om økt synlighet og større interesse kreves det at den utføres hver gang. Dette krever både kompetanse, kapasitet og et ønske om å investere tid i det. I den nåværende modellen har dette arbeidet falt på prosjektleder og styret av RadArt, men etter prosjektperioden vil det bli avgjørende å få til at RadArtmedlemmene selv viderefører dette arbeidet. Oppdatering av hjemmesiden til Rad Art er tid- og ressurskrevende. Vi har valgt å prioritere dette, men selv med denne prioriteringen har det vært utfordrende å hele tiden ligge foran. Det viktigste for oss er det “statiske” innholdet, nyhetsfeed og fri tilgang til å legge ut nyheter for våre medlemmer. Rad Art er avhengig av at enkeltpersoner eller prosjektleder tar ansvaret og følger opp hjemmesiden på ukentlig basis for at ordningen skal fungere tilfredsstillende.

Høsten 2014 startet RadArt og Rådstua Teaterhus en publikumsundersøkelse på nett. Vi ønsket blant annet å finne ut mer om hvem som er vårt publikum, hvor de har hørt om oss, hva som gjør at de kommer ofte eller sjelden, hvordan de opplever å være på Rådstua, hvilke andre kulturtilbud de benytter seg av. Publikum oppfordres til å svare på undersøkelsen etter sitt besøk på Rådstua. Tanken var å bruke resultatene til videre arbeid med arena- og publikumsutvikling. Det var utfordrende å få folk til å svare på undersøkelsen og analysen av publikumsundersøkelsen ble derfor dessverre ikke fullført i løpet av prosjektperioden. RadArt og Rådstua setter i gang igjen arbeidet ved en senere anledning.

4.6 Måloppnåelse Psst-prosjektet har bygd opp et godt fundament for framtidig drift av RadArt og markedsføring av medlemmer, aktiviteter, forestillinger og festivaler. Det har ført til større fokus og tilgang på fri scenekunst for publikum i Tromsø. Den digitale plattformen er godt brukt og har gjort informasjon og synlighet enklere og mer tilgjengelig for publikum, bransje, beslutningatakere, media og medlemmer. Et av suksesskriteriene har vært å se på prosjektet som et forskningsprosjekt. På den måten har det vært fortløpende evaluering, refleksjon og dokumentasjon av erfaringer, ideer og resultater - som igjen gjør effekten av prosjektet større og mer langvarig. Det er jobbet med å innhente større kunnskap om publikum, blant annet gjennom arenautvikling og kartlegging av publikum i samarbeid med Rådstua Teaterhus. Det er jobbet med kunnskapsutveksling og faglig samarbeid med andre organisasjoner og fagmiljøer i Norge. Det er bygd opp gode rutiner for økonomisk rapportering, og et godt samarbeid med autorisert regnskapsfører. Det er utviklet skriftlige mandater for de ulike utvalgene og arbeid mot struktur i organisasjonen. RadArts medlemmer har gjennom prosjektet vist initiativ og deltakelse, kommet med forslag og sett at prosjektet har kommet dem til gode. Det er stor aktivitet på kontorfellesskapet og godt oppmøte på interne arrangementer som bransjelunsj, medlemsmøter og årsmøte. Det er også arrangert kompetansehevende tiltak for medlemmene som kurs, seminarer og verksteder, noe som er svært populært. Publikumsoppslutningen på Vårscenefest og RadArt har fortsatt å øke og flere får øynene opp for Rådstua Teaterhus som en spennende scene for fri scenekunst året gjennom. Etableringen av et større markedsapparat trekker nye ressurser og nytt publikum gjennom nettverksbygging, samarbeidsprosjekter, kurs, seminarer, gjestespill og residensprosjekter. Det har vært svært mye publisitet rundt prosjektet og dets aktiviteter. RadArt har fått bred dekning i lokale, regionale og nasjonale medier, samt i fagtidsskrifter for scenekunst. Vi har jobbet aktivt med pressemeldinger, invitasjoner og påminnelser til pressen i forbindelse med arrangementer gjennom hele prosjektperioden. Prosjektet har også engasjert egne skribenter som har laget saker til nettsiden vår og skrevet kronikker. I tillegg dekkes RadArts

medlemmer til stadighet i media og vi opplever at RadArts medlemmer er over gjennomsnittlig gode på å skape publisitet rundt sine prosjekter, noe som kan ha en sammenheng med kompetansehevingstiltak og kunnskapsdeling i nettverket. Sosiale medier har vært brukt aktivt til å videreformidle digitale mediesaker og RadArt og medlemmene, noe som har fått god respons fra våre følgere. (Samlede medieoppslag fra prosjektperioden finnes bakerst i organisasjonens årmeldinger for 2013, 2014 og 2015.) RadArt opplever stadig flere henvendelser fra bransjeorganisasjoner, kulturaktører, gründermiljøer og andre som vil starte samarbeid, utveksle erfaringer eller ønsker å komme i kontakt med scenekunstmiljøet i nord. I 2015 har vi blant annet bidratt med kompetanse og veiledning til miljøer andre steder i landet som ønsker å etablere egne organisasjoner basert på RadArts metoder og organisasjonsmodell. Vi mener også RadArt er en medvirkende årsak til at stadig flere scenekunstnere velger å bosette seg i Troms og at det solide nettverket og miljøet gjør at flere tør å satse på å utvikle egen bedrift og jobbe med scenekunst på fulltid. En annen effekt av prosjektet er at Norsk Kulturråd og Troms Fylkeskommune har innvilget 3-årig arrangørstøtte til festivalen Vårscenefest, Tromsø kommune har for første gang innvilget driftsstøtte til organisasjonen RadArt. Dette er et tegn på at store aktører ønsker å satse langsiktig på fri scenekunst i Tromsø. Et av våre mål var å få på plass midler til fast drift av organisasjonen RadArt. Dette arbeidet er ikke i mål ennå, men prosessen er godt i gang og søknader, møter og kunnskapsinnhenting. Alt i alt er vi svært fornøyd med måloppnåelsen i Psst! synlig scenekunst i nord. Mange av aktivitetene fra prosjektperioden videreføres og stadig nye mål settes.

5. Veien videre RadArt fremstår i dag som en foregangsorganisasjon innen nettverksbygging, organisering og nytenkning. Tromsø står sterkt som kulturby og scenekunstmiljøet har en viktig stemme i byen. Psst-prosjektet har forsket, prøvd og feilet, inspirert, motivert og lært. Vi har lært at det er viktig å ha bevissthet rundt hvilken historie man forteller. Det har noe å si hvilken måte man sier ting på og hvem man sier det til - Hvordan snakker vi om oss selv? Hva sier vi? Hvordan oppfattes vi? Hvilke ord bruker vi? Vi har gjennom prosjektperioden sett hvordan delingskultur, organisasjonskultur og samarbeid oppstår mellom RadArt-medlemmene, utvikler seg og tar nye uventede vendinger. Dette inspirerer og det planlegges blant annet å opprette en mentor-ordning internt i nettverket for å stryke denne effekten ytterligere. Nye medlemmer og unge medlemmer matches opp med mer erfarne medlemmer.

RadArt har kommet langt, men arbeidet med publikum og synlighet er på ingen måte avsluttet. Derfor er den overordnede målsettingen for RadArt med neste prosjekt i samme retning:

5.1 Prosjekt Radius Prosjekt Radius skal utforske ulike strategier for publikumsutvikling og arenautvikling, med spesielt fokus på hvordan man kan gjennomføre forlengede spilleperioder. Bakgrunnen for å forske i forlengede spilleperioder er at vi opplever det er en utfordring at det spilles for få forestillinger innenfor det frie scenekunstfeltet, og at forestillingene til medlemmene i RadArt har for lave publikumstall i forhold til potensial og kunstnerisk kvalitet. Hovedaktiviteten i prosjektet er derfor å forlenge spilleperiodene fra tradisjonelle 2-4 forestillinger til 14 forestillinger på det meste. Hovedmålet til prosjektet er å finne solide strategier, samt utvikle en manual for forlengede spilleperioder som kan innarbeides som en fast strategi i organisasjonen. Målene skal nås gjennom å innhente erfaring fra 7 forestillinger av 7 ulike kompanier i 7 utvidede spilleperioder fordelt over 2,5 år. Det skal prøves ut ulike strategier innen markedsføring og synlighetsarbeid, og generere erfaringer fra en spilleperiode til neste. Partene i prosjektet er RadArt, Rådstua Teaterhus og kompaniene til medlemmene i RadArt. Over tid vil det øke kompanienes inntjening, øke tilbudet til publikum, øke kjennskapen til RadArt som nettverk og Rådstua som arena. Prosjektet er innvilget til sammen 700.000 kr fra Kulturnæringsstiftelsen SNN, Norsk Kulturråd og Rådstua Teaterhus/Tromsø kommune.

5.2 Kompetanseoverføring og dokumentasjon Psst! synlig scenekunst i nord har bygd opp strukturer og metoder som vil leve videre i RadArt-nettverket og i scenekunstmiljøet, og forhåpentligvis også videreutvikles og utfordres. Det har vært et forskningsprosjekt og vi legger stor vekt på å dokumentere, dele, ta i bruk og lære av det vi har gjort. Ved delingsseminarer, rapporter og muntlig overlevering i miljøet tror vi mye av kunnskapen som er tilegnet i løpet av prosjektperioden kan komme mange til nytte i mange år fremover. Vi vil fortsette å samarbeide med tidligere og nye samarbeidspartnere og bygge videre på ”RadArt-modellen” Psst! synlig scenekunst i nord har gitt scenekunstmiljøet i nord et stort løft og vi ser frem til fortsettelsen og arbeidet med å oppfylle RadArts visjon: Å gi publikum mulighet til å oppleve mangfolding, risikovillig og nyskapende scenekunst av høy kvalitet.