__MAIN_TEXT__

Page 1

PROSJEKTRAPPORT –  Prosjekt  RadArt   “Å  dele  en  bølge”  Del  2,  høsten  2011                      

       


Prosjekt RadArt  –  ”Å  dele  en  bølge”  Del  2   Høsten  2011     Rapporten  er  skrevet  av:   Kristina  Junttila,  prosjektleder  8.8.2011  -­‐   Kristin  E.  Bjørn,  styringsgruppeleder  1.10.2009    -­‐            

2


INNHOLDSFORTEGNELSE 1.  INNLEDNING  

4

2. MARKEDSSKAPNINGSPROSJEKT  

5

2.1. Høstprogram  

5

2.2 Lokalt  programmerte  arrangement  

6

2.3 Gjestespill   Rorschachs  blekkraffineri   Evaluering  Rorschachs  blekkraffineri   Allmannateateret   Nordområdebevegelsen   De  Utvalgte   Compact  Living  

7 7   7   7   9   9   10  

2.3 RadVent   Fotoutstilling   Møt  en  scenekunstner  

10 11   11  

2.4 Måloppnåelse  

11

3. KOMPETANSEHEVING  OG  PRODUSENTUTVIKLING  

13 13   13   14  

4. OPPSUMMERING  OG  ARBEIDET  VIDERE  

15

VEDLEGG

16 17   21   23   26   29  

Avisutklipp fra  RadArts  prosjekter  høsten  2011  

32

Planlagte prosjektmål   Planlagte  aktiviteter   Måloppnåelse  

Årsrapport fra  styret  for  RadArt  2011   The  search  for  a  new  audience  –  notes  from  RadArts  project  Innovative  Marketing   Notater  fra  markedsskapningsgruppe   Økonomispørsmål  &  -­‐svar  fra  møtet  med  Revisorkompaniet   Maler  fra  kurs  i  prosjektregnskap  

                 

3


”Å dele  en  bølge”  Del  2    

1. Innledning     Nettverksorganisasjonen  RadArt  ble  stiftet  i  2004  for  å  styrke  den  frie  scenekunsten  i   Tromsøregionen.  I  2009  tok  organisasjonen  initiativ  til  Prosjekt  RadArt,  med  Rådstua   Teaterhus  som  hovedsamarbeidspartner.  Rådstua  Teaterhus  er  av  Tromsø  Kommune   tildelt  et  særlig  ansvar  for  å  tilrettelegge  for  fri  scenekunst.  Grunntanken  i  prosjektet  er   å  synliggjøre  i  handling  hvilken  ressurs  frie  profesjonelle  scenekunstnere  og  deres  kunst   er  for  Tromsøsamfunnet:  for  publikum,  kultur-­‐  og  næringsliv,  akademia,  skoleverket  og   det  politiske  miljø.     Prosjekt  RadArt  har  tre  faser:     • 2009-­‐10:  Å  starte  en  bevegelse.  Igangsetting  av  tiltak  for  synliggjøring  av  den   frie  scenekunsten  i  Tromsø,    

2011: Å  dele  en  bølge.  Profesjonalisering,  kompetanseheving  og  formidling.    

2012:  Å  skape  varighet  og  forandring.  Etablere  faste  strukturer  

Det er  skrevet  prosjektrapport  for  “Å  starte  en  bevegelse”  og  første  del  av  “Å  dele  en   bølge”,  våren  2011.  Se  disse  rapportene  for  bakgrunn,  målsetting  og  strategi  for  arbeidet.     Tromsø  Kommune  støtter  prosjektet  gjennom  en  prosjektlederstilling  i  40%  under  hele   perioden.  Øvrig  aktivitet  finansieres  gjennom  prosjektmidler  til  delprosjekter.    Til   sammen  balanserer  regnskapet  i  Prosjekt  RadArt    med  en  omsetting  på    980  000,-­‐  i   2011,  i  tillegg  til  prosjektlederstillingen.   Viktigste  støttegivere  er  Kulturnæringsfondet  Intro  og  Norsk  Kulturråd.  I  tillegg  har   samarbeidspartneren  Rådstua  Teaterhus  lagt  ned  stor  arbeidsinnsats  i   gjennomføringen.  Også  Hålogaland  Teater,  Kulturhuset  og  Kultur  Tromsø  (KToS)  har   bidratt  til  at  prosjektene  har  latt  seg  realisere,  blant  annet  gjennom  utlån  av  utstyr.      

4


2. Markedsskapningsprosjekt       Høsten  2011  ble  andre  del  av  markedskapningsprosjektet  gjennomført.  Som  tidligere   hadde  vi  fokus  på  case-­‐studies  gjennom  å  markedsføre  programmerte  forestillinger  og  å   bruke  RadArt-­‐medlemmers  kompetanse  og  ressurser.  Se  rapporten  for  første  del  av   markedsskapningsprosjektet  for  spesifisering  av  mål  og  hva  som  er  gjort  i  første  del.   Programrådet,  som  består  av  tre  representanter  fra  RadArt:  programrådsleder  Bernt   Bjørn,  Silje  Solheim  og  Elin  Danielsen,  prosjektleder  i  RadArt:  Kristina  Junttila  og  daglig   leder  og  produsent  ved  Rådstua  Teaterhus,  har  jobbet  en  del  med  markedsføring  og   utvikling  av  hvordan  hver  forestilling  bør  markedsføres.  Ettersom  det  er  de  som  har   programmert  forestillingene  og  derfor  kjenner  de  best,  har  vi  sett  at  dette  har  vært  en   god  løsning.  I  utførelsen  av  PR  arbeid  har  RadArt-­‐medlemmer  vært  involvert  gjennom   prosjektleder  Kristina  Junttila,  produsent  Rakel  Nystabakk,  styringsgruppeleder  Kristin   E.  Bjørn,  produsent  Anne  Katrine  Haugen,  web-­‐redaktør  Klaus  L.  Løkholm  og  designer   Marita  Isobel  Solberg.  I  tillegg  har  vi  hentet  inn  ekstern  kompetanse  fra  designer  Tonje   Karlsen  og  designbyrået  Rød  Tråd.  

2.1. Høstprogram   Det  ble  laget  et  høstprogram  hvor  alle  forestillingene  som  var  programmert  av   programrådet  og  forestillinger  som  ble  produsert  av  RadArt-­‐medlemmer,  ble  samlet  i  en   folder.  Folderen  ble  designet  av  Marita  Isobel  Solberg,  hvor  designen  fra  tidligere  RadArt   arrangement  ble  videreført.  Folderen  ble  trykt  opp  i  1000  eksemplarer  og  ble   distribuert  ut  i  Tromsø.  På  grunn  av  stor  etterspørsel,  ble  det  senere  trykt  opp   ytterligere  1000  eksemplarer  av  folderen.  Både  Nordlys  og  Tromsø  lagde  artikler  på   lanseringen  av  høstprogrammet.  Vi  fikk  flere  positive  tilbakemeldinger  fra  publikum  på   høstprogrammet,  blant  annet  at  det  var  ønsket  å  se  hva  som  foregår  innenfor  fri   scenekunst  i  en  samlet  brosjyre  og  at  det  var  deilig  å  kunne  ”plotte”  inn  kalenderen  et   halvt  år  i  forvegen.        

   

5


2.2 Lokalt  programmerte  arrangement     I  utviklingen  av  høstprogrammet  jobbet  programrådet  bevisst  i  forhold  til   publikumsutvikling.  Dette  ble  gjort  ved  at  i  tillegg  til  de  større  gjestespillene  som  RadArt   hadde  fått  støtte  av  fra  Norsk  Kulturråd,  programmerte  de  inn  konserter  med  lokale   musikere/scenekunstnere,  fiinloppis  og  filmvisninger.  Disse  arrangementene  har  alle   ulike  og  unike  publikumsgrupper,  og  er  med  på  å  utvide  publikumsmassen  til  alle   arrangementene  våre.       Konserter  som  ble  programmert  av  programrådet  var  ”The  Tom  Waitresses”,  ”DJ   Blondie”,  ”Nasra  &  Gaute”,  ”Erik  Stifjell”  og  ”Mara  and  the  Inner  Strangeness”.  Alle   konsertene  var  godt  besøkt  av  publikum,  og  dette  skyldes  i  stor  grad  at  de  ulike   kunstnerne  var  flink  til  å  trekke  ”sine”  publikum  til  Rådstua.       Høstens  filmvisninger  var  Gerd  Kaisa  Vorrens  dansefilmer  og  filmer  som  er  laget  av   visuelle  kulturstudier  på  universitetet.  Dessverre  var  ikke  disse  arrangementene  like   godt  besøkt,  og  det  viste  oss  at  det  er  viktig  å  jobbe  aktivt  for  å  trekke  publikum  også  til   mindre  arrangement.     Den  tidligere  publikumsvinneren  fiinloppis  med  improvisasjon  av  RadArt-­‐medlemmer,   ble  godt  mottatt  denne  gangen  også.  Dette  er  et  arrangement  som  krever  mye   organisering  og  til  senere  lignende  arrangement  er  det  viktig  å  sette  av  nok  ressurser  til   gjennomføringen.       En  del  av  disse  arrangementene  ble  gjennomført  på  Sivertsen  kafé,  som  holder  til  på   Rådstua  Teaterhus.  Et  tettere  samarbeid  med  Sivertsen  kafé  er  med  på  å  synliggjøre  at  vi   har  kafedrift  med  skjenkebevilling  på  huset,  noe  som  igjen  er  med  på  å  trekke  publikum   og  skape  en  hyggelig  atmosfære  rundt  arrangementene  våre.          

Fiinloppisimpro. Foto:  Bernt  Bjørn  

6


2.3 Gjestespill   Gjestespillene  er  støttet  av  Norsk  Kulturråd  og  de  er  gjennomført  i  samarbeid  mellom   RadArt  og  Rådstua  Teaterhus.  Vi  har  brukt  gjestespillene  som  casestudies  for   markedskapningsprosjektet.   Rorschachs  blekkraffineri   Rådstua  Teaterhus  23.  og  24.  september   Rorschachs  blekkraffineri  ble  laget  som  bestillingsverk  til  den  samiske  kulturfestivalen   Márkomeannu  i  2009.  Forestillingen  er  en  blanding  av  poesi  og  elektronika,  med  tekster   på  nordsamisk  og  norsk.     ”Noe  udefinerbart  er  i  ferd  med  å  skje  på  Rorschachs  blekkraffineri,  og  både  ledelsen  og   arbeiderne  på  gulvet  forsøker  å  ta  affære.  Men  hvordan  forberede  seg  på  noe  man  ikke   vet  hva  er?  Er  styrets  fremdriftsplan  virkelig  til  å  stole  på?  Og  hvem  er  det  egentlig  som   har  ansvar  for  å  kjøpe  inn  kaffe?”   Tekst:  Sigbjørn  Skåden   Musikk:  Stein  Kvaal  Hageberg   og  Gaute  Barlindhaug   Grafikk:  Tor  Åge  Vorren  

Evaluering  Rorschachs   blekkraffineri     I  markedsskapningsarbeidet   brukte  vi  aktivt  sosiale  medier   ved  å  spre  en  kort  videosnutt   om  forestillingen.  Dette  viste   seg  å  være  veldig  passende  for   ei  forestilling  som  selv  hadde   mye  video.  I  tillegg  hadde  vi  flyer,  plakat  og  vi  tok  direkte  kontakt  med  grupper  som  vi   tenkte  hadde  spesiell  interesse  av  forestillinga.  I  Nordlys  sin  forhåndsomtale  var  vi  noe   uheldig  med  overskriften  ”abstrakte  greier”  (se  vedlagt  omtale).  Dette  viste  oss  at  vi  må   satse  på  å  være  tydelig  på  hvordan  vi  snakker  med  presse  og  at  vi  gjerne  vil  bruke   ressurser  på  å  heve  kompetansen  til  kunstnere  i  form  av  hvordan  de  snakker  om   produksjonene  til  presse  og  andre.  Til  sammen  hadde  vi  70  publikummere.     Allmannateateret   Rådstua  Teaterhus,  Tromsø  2.oktober  2011  

med Trine  Falch,  Klaus  Hagerup,  Nils  Utsi,  Tone  Danielsen,  Sverre  Kjelsberg,  Bernhard   Ramstad,  Arne  Skog,  Børge  Kvaal,  Bo  Krister  Wallström,  Mona  Synnøve  Solhaug,  Liv   Ragnhild  Kjellmann         7  


Bakgrunn Da  Tromsø  og  Nord-­‐Norge  endelig  fikk  sitt  eget  teater  i  1971,  var  det  ikke  det  teatret  de   hadde  ønsket  seg.  Landsdelens  teaterinteresserte  forventet  et  tradisjonelt  teater  à  la   institusjonsteatrene  sørpå.  Det  de  fikk  var  en  gjeng  radikale  skuespillere  som  ville  bryte   med  alt  det  institusjonsteatrene  sto  for.  De  ville  ikke  underlegge  seg  en  teatersjef,  og   insisterte  på  å  styre  teatret  kollektivt,  med  allmøte  som  høyeste  organ.  Dette  er  et  av   mange  forhold  Hålogaland  Teater  gikk  i  bresjen  for.  Det  som  skjedde  ved  landets  første   regionteater  på  70-­‐tallet  mangler  sidestykke  i  norsk  teaterhistorie,  og  markerer  et   dramatisk  brudd  med  den  borgerlige  tradisjonen.     Trine  Falchs  ALLMANNATEATER  er  et  dokumentarteater  som  følger  klassisk   møtestruktur,  med  en  dagsorden  som  rommer  historiske  tilbakeblikk,  forberedte  og   improviserte  innlegg  samt  allsang.  Etter  mønster  fra  70-­‐tallet,  endte  forestillinga  i   Tromsø  i  diskusjon  hvor  også  publikum  kunne  tegne  seg  på  talerlisten.       Forestillinga   Forestillinga  på   Rådstua  Teaterhus   inngikk  som  en  del  av   Hålogaland  Teaters  40   års  jubileums  feiring.  I   lokalene  hvor   Hålogaland  Teaters   pionerer  hadde  sine   første  allmøter  fikk  en   fullsatt  sal  et  lite   innblikk  i  hvordan  et   slikt  allmannamøte   foregikk  og  hva  som   Allmannateater ble  diskutert.  Publikum   Rådstua Teaterhus 2. oktober fikk  også  et  innblikk  i   hvordan  oppstarten  av   Nord  Norges  første   profesjonelle  teater   artet  seg  for  de  som  var  med.  Møtet  mellom  de  gamle  pionerene  og  den  nye   generasjonen  scenekunstnere  i  salen  var  varmt  og  inspirerende.  Det  var  tydelig  at   pionerene  følte  et  stort  felleskap  med  de  frie  scenekunstnernes  tanker  og   samfunnsengasjement.    Et  forslag  fra  Nils  Utsi  til  Hålogaland  Teaters  nye  sjef  Nina   Wester  om  å  danne  et  fristilt  kompani  innenfor  HT  ble  tatt  opp  til  votering  og  fikk   overveldende  flertall  i  salen  :)     Publikum  og  presse   I  arbeidet  med  å  få  nye  publikumsgrupper  til  å  bli  oppmerksomme  på  RadArt  og  det   tilbudet  vi  kan  gi,  valgte  vi  å  lokke  med  sterkt  rabatterte  priser  for  Allmannateateret.   Dette,  i  samband  med  forestillingas  historiske  verdi,  resulterte  i  at  en  fullsatt  sal  fikk   oppleve  forestillinga  Allmannateater.  Med  et  stadig  økende  tilbud  på   kulturarrangementer  i  Tromsø  så  har  det  vist  seg  at  det  kan  være  en  utfordring  å  få   omtale  i  lokale  medier.  Allmannateater  ble  vist  stor  oppmerksomhet  i  lokalpressa.  (se   vedlagte  presseklipp)  

8


Nordområdebevegelsen Rådstua  Teaterhus,  3.  –  5.  november     Nordområdebevegelsen  hadde  premiere  i  oktober  på   Dramatikkens  hus  i  Oslo.  Avtalen  med  denne  forestillingen  var   at  prosjekt  RadArt  hjalp  til  med  finansieringen  av  visningene   på  Rådstua  Teaterhus,  men  at  de  selv  sto  som  ansvarlig  for  all   gjennomføring  og  markedsføring.     Haugen  produksjoner,  som  sto  bak  Nordområdebevegelsen,  er   aktive  i  RadArt  og  vi  vil  gjerne  støtte  medlemmers   produksjoner  ved  å  kunne  vise  de  i  Tromsø.  Forestillingen  fikk   mye  positiv  omtale  i  scenekunstmiljøet  i  Tromsø.  Temaet   skapte  diskusjon  også  utenfor  scenekunstmiljøet,  spesielt  blant   russere  bosatt  i  Norge.  Det  at  forestillingen  når  ut  til  et   publikum  gjennom  innholdet,  er  et  av  strategiene  vi  har  jobbet   med  i  løpet  av  markedsskapningsprosjektet.      

Foto: Nicolas  Tourrenc  

De Utvalgte   Skuggar,  6.desember,  Rådstua  Teaterhus   Kunsten  å  bli  tam,  8.  og  9.desember,  Rådstua  Teaterhus     Forestillingene  til  De  Utvalgte  var  høstens  storsatsing  for  Prosjekt  RadArt    

DE UTVALGTE:

DE UTVALGTE:

Skuggar av Jon Fosse Ei fascinerende og vakker forestilling som ble nominert til Heddaprisen i 2009 for beste regi. Skuggar har sitt eget univers, åpent, klart og på samme tid urovekkende og gåtefullt. Teksten utfordrer til å stille eksistensielle spørsmål og undres over hvem vi er og hvordan vi setter spor i hverandres liv.

Billetter: aurorabillett.no eller telefon 820 01 330

Kunsten å bli tam

«Det oppstår øyeblikk i denne forestillingen som slår hull gjennom taket»

«En magisk bildeverden. Estetisk sett overgår gruppen det meste i norsk teater»

– Therese Bjørneboe

– Vårt Land «Skremmende vakkert»

«De Utvalgte bygger på sin egen måte bro over helvetesgapet mellom det klassiske tekstteatret og det postdramatiske teatret, mellom teater og billedkunst, mellom det frie feltet og institusjonene.» – Scenekunst.no

– Dagbladet

Hva er det med mennesket som mener seg vesensforskjellig fra andre dyr? Kunsten å bli tam ser på det vakre og det grusomme, på det å gå seg vill og være redd seg selv og naturen, på det å ikke strekke til og falle utenfor, - på vårt behov for å temme og bli temt.

3D teaterforestilling! De Utvalgte er et av Norges Kunsten å bli tam hadde premiere fremste scenekunstkompani og de turnerer i hele Europa. 14. oktober 2011 Billetter: aurorabillett.no eller telefon 820 01 330

9  


Disse forestillingene  var  noe  av  det  mest  teknisk  omfattende  Rådstua  Teaterhus  har  vist   noen  sinne.  Ved  at  vi  fikk  låne  mye  teknisk  utstyr  utenfra  og  ved  god  planlegging  av   Rådstua  sin  produsent  og  De  Utvalgte  selv,  var  det  mulig  å  gjennomføre  forestillingene.     På  tross  av  at  forestillingene  ble  vist  i  desember,  i  ei  travel  førsjulstid,  klarte  vi  å  få  fulle   hus  til  alle  visningene.  Dette  kommer  av  at  vi  satset  på  å  markedsføre  forestillingene   gjennom  å  arrangere  RadVent  (se  under)  og  spille  på  lag  med  presse  og  sosiale  medier.   Vi  følte  oss  sikre  på  at  dette  var  forestillinger  av  høy  kvalitet.  Derfor  var  det  ekstra  artig     at  ”Kunsten  å  bli  tam”  fikk  en  sekser  i  avisa  Nordlys  og  at  publikum  var  veldig  imponert   og  rørt  av  forestillingene.  Forestillingene  kunne  ha  vært  spilt  lenge  i  Tromsø  for  fulle   hus,  dersom  det  hadde  vært  mulig.    

Compact Living   STORGATA/TORGET Prestenggata  29,  3.  og  4.  desember   Vandre med Wanny BYVANDRING MED SADIO NOR   13:00 Compact  Living  er  en  danseforestilling   SIVERTSENS KAFÉ/BIBLIOTEKET av  Intuit  dansekompani  og  hadde   Møt en scenekunstner KUNSTNEREN BLIR SVAR SKYLDIG premiere  under  Festspillene  i  Nord-­‐ 14:00-1600 Norge  i  2010.  Den  stedsspesifikke   INTUIT DANSEKOMPANI: Suksessen fra Festspillene i Nord-Norge Compact Living har nypremiere i juleversjon.Fem dansere forestillingen  ble  spilt  på  et  kjøkken  og   serverer kjøkkenbenksurrealisme og vasketa skjemafanatisme i denne kompakte dansepublikum  satt  i  en  sofa  på  stua.   re g a Vest forestillingen i en byleilighet. Forestillingen  er  godt  likt  av  publikum   Billetter bookes på telefon 91 31 25 33. Kun 20 plasser. og  den  fungerer  som  en   passende  ”introduksjonsforestilling”  for   scenekunstner publikum  som  er  uvant  med  moderne  dans.  PMøt å  genrunn   av  dette,  ville  vi  gjerne  invitere   Stor ata Kunstneren svar skyldig. scenekunstner sitter klar ved et kafébord forestillingen  som  en  del  av  RadVent.  Ettersom   dPrestenggata e  fblir leste   av  dEnanserne   i  Compact   nne g Living  er   G rø for å svare på alle mulige og umulige spørsmål. Én publikummer om Tidspunkt bookes på telefon 41 m 80 ed   86 99. RadArt-­‐medlemmer  og  bosatt  i  Tromsø,  var  dgangen. e  stort   sett   selvstyrt   organisering  av   forestillingen.     RadArt i bilder   Radart har nå 70 medlemmer. Utstillingen viser D

A

Fiske

rgata

et utvalg av årets forestillinger.

2.3 RadVent  

100m

I adventstida  skapte  vi  for  andre  år  på  rad  minifestivalen,  RadVent.  RadArt  radbrekker   advent  og  gir   Tromsøpublikum  en   mulighet  til  få  et   avbrekk  i  adventstida.   Målet  var  å  synliggjøre   RadArt  og  fri   scenekunst  gjennom   RadVent-­‐programmet.   I  samarbeid  med   designbyrået  Rød  Tråd   fikk  vi  laget  en  folder   som  presenterte   RadVent-­‐programmet   og  som  vi  sendte  til   ulike   samarbeidspartnere.   STØTTES AV:

RAD VENT

BAKSIDE

FORSIDE

10


Igjen hadde  vi  stort  hell  med  å  sende  ut  infomateriell  i  posten.  Mail  og  sosiale  medier   oversvømmes  av  info  om  kulturarrangement,  så  det  er  tydelig  at  brev  i  posten  er  en   infokanal  som  virker!  I  RadVent-­‐programmet  samlet  vi  produksjoner  fra  RadArt-­‐ medlemmer  og  gjestespillene  fra  de  De  Utvalgte  og  Compact  Living.  I  tillegg  laget  vi   arrangementet  ”Møt  en  scenekunstner”  og  fotoutstillingen  ”RadArt  i  bilder”.     Fotoutstilling     RadArt  i  bilder,  Tromsø  bibliotek    og   Sivertsen  kafe,  3.  –  17.desember     Utstillingen  viste  et  utvalg  av  bilder  fra   årets  forestillinger  produsert  av  RadArt-­‐ medlemmer.  Det  kom  inn  flere  bilder  fra   medlemmene  og  av  disse  ble  21  bilder   valgt  ut.  De  representerte  et  stort   spekter  av  hva  som  produserer  av   medlemmer.  Utstillingsansvarlig  var   fotograf  Stein  Valkoinen.  Å  samle  bilder   fra  medlemmers  forestillinger  var  en   bra  måte  å  synliggjøre  hvor  mange   Foto:  Ingvill  Fossheim   flotte  ulike  og  profesjonelle   forestillinger  som  blir  produsert  hvert   år.  Tromsø  bibliotek  var  fornøyd  med  utstillingen  og  de  oppfordret  til  å  ta  kontakt  om  vi   ønsker  å  vise  en  ny  utstilling.   Møt  en  scenekunstner   Tromsø  bibliotek  og  Sivertsen  kafe,  10.desember     Kunstnere  fra  RadArt  som  deltok  var  Ellen  Zahl  Jonassen,  Jussi  Salminen,  Nasra  Omar,   Anne  Katrine  Haugen,  Sigurd  Johan  Heide,  Gerd  Kaisa  Vorren  og  Øystein  Blix.   “Kunstneren  blir  svar  skyldig.  En  scenekunstner  sitter  klar  ved  et  kafebord  for  å  svare   på  alle  mulige  og  umulige  spørsmål.  En  publikummer  om  gangen.”  Vi  inviterte  politikere,   andre  offentlige  personer  og  hvermann  til  å  møte  en  scenekunstner.  Det  viste  seg  å  være   en  utfordring  å  få  publikum  til  å  stille  opp,  men  til  slutt  fikk  vi  fylt  alle  plassene.   Tilbakemeldingen  var  at  dette  var  interessant  og  at  konseptet  har  mange   utviklingsmuligheter.  Vi  tar  med  oss  konseptet  videre.    

2.4 Måloppnåelse   Det  er  ingen  tvil  om  at  vi  har  hatt  høy  aktivitet  og  at  vi  har  utnyttet   markedsskapningsprosjektet.  Vi  har  hatt  en  økning  i  besøkstall  og  vi  har  hatt  mye   oppmerksomhet  i  media.  Dessverre  er  det  ikke  like  enkelt  å  få  lokal  presse  til  å  skrive   anmeldelser  av  fri  scenekunst  og  noen  RadArt-­‐medlemmer  har  derfor  kontaktet  avisa   Nordlys  for  å  være  i  dialog  om  hvordan  scenekunstmiljøet  kan  bidra  med  vår   kompetanse.  Mange  i  byens  fagmiljø  innenfor  scenekunst  er  medlem  i  RadArt,  og  som  et   ledd  i  å  løfte  fram  faget  og  RadArt,  er  siste  del  av  markedsskapningsprosjektet  å  lage  et   hefte  med  scenekunstfaglige  artikler  skrevet  av  medlemmer.  Denne  blir  gitt  ut  i  starten   av  2012.       11  


RadArt har  begrensede  ressurser  og  grunnet  sykemeldinger  og  utskiftning  av  personale   på  Rådstua  Teaterhus,  har  det  vært  utfordringer  i  samarbeidet  med  Rådstua  Teaterhus,.   På  grunn  av  dette  har  vi  slitt  med  følelsen  av  å  være  på  etterkant  med  markedsføring.  Å   etablere  gode  rutiner  og  ha  en  fast  stab  til  å  utføre  disse,  vil  være  svært  nyttig  fremover.     I  desember  2011  var  Kristina  Junttila,  Kristin  E.  Bjørn,  Anne  Katrine  Haugen  og  Aggie   Peterson  samlet  to  ganger  for  å  skape  en  markedsskapnings-­‐idéliste  som  kan  være  et   ressursdokument  for  medlemmene.  De  laget  et  dokument  (se  vedlegg)  og  diskuterte   markedsskapning.  Det  ideelle  ville  være  å  utvikle  dette  til  et  kurs,  men  i  denne  omgang   ble  det  ikke  satt  av  ressurser  til  det.  I  en  travel  hverdag  med  knappe  ressurser  er   kanskje  det  viktigste  at  alle  er  med  på  å  løfte  hverandres  forestillinger  fram  og  bruker   sine  personlige  nettverk.  Dette  vil  hjelpe  til  med  å  øke  publikumsgrunnlaget  og  kanskje   like  viktig,  det  vil  være  med  på  å  sette  forestillingene  i  en  personlig,  kunstfaglig  og   samfunnsmessig  sammenheng.    Ved  å  gjøre  egne  og  andres  forestillinger  og   arrangementer  til  en  del  av  en  større  sammenheng,  gir  de  mening  til  hverandre  og  de   blir  mer  verdifulle  både  for  publikum  og  skaperne.     Se  også  vedlegg  ”The  search  for  a  new  audience  –  notes  from  RadArts  project  Innovative   Marketing”                

12


3. Kompetanseheving  og  produsentutvikling     Å  drive  med  fri  profesjonell  scenekunst  i  et  gjennomregulert  land  som  Norge  har  sine   utfordringer.  De  fleste  av  RadArts  medlemmer  er  selvstendig  næringsdrivende  og   underlagt  samme  regler  til  regnskapsførsel  som  alle  bedrifter  i  Norge.  Medlemmene  må   også  mestre  det  norske  støttesystemet  for  kunstprosjekter  for  å  lykkes  med  sine   prosjekter.       Gjennom  å  utvikle  felles  kompetanse  innen  finansiering  og  økonomistyring  vil  Radarts   medlemmer  spare  tid  og  penger.    Med  støtte  fra  Kulturnæringsfondet  Intro  og  Norsk   Kulturråd  har  RadArt  gjennomført  et  prosjekt  om  styrking  av  økonomikompetanse   høsten  2011.     Den  viktigste  samarbeidspartneren  har  vært  Revisorkompaniet  Tromsø.  De  har  bidratt   med  veiledning,  kurs,  opplæring  og  revisjon.  Samarbeidet  har  vært  svært  vellykket  og  vil   videreføres  i  2013.     Planlagte  prosjektmål     Gjøre  RadArt  selvforsynt  med  regnskapstjenester.  Ved  å  utvikle  felles  maler  for   budsjettering  og  kontoplaner,  er  det  enkelt  å  sammenligne  og  samkjøre  ulike   produksjoner.     Planlagte  aktiviteter   -­‐ Gå  til  innkjøp  av  felles  regnskapsprogram   -­‐ Arrangere  kurs  i  økonomi  og  regnskap  for  5  av  RadArts  medlemmer   -­‐ Utvikle  felles  budsjett-­‐  og  regnskapsmaler  for  RadArts  medlemmer     Gjennomføring   I  samråd  med  Revisorkompaniet  gikk  vi  bort  fra  planen  om  å  kjøpe  inn  et  profesjonelt   regnskapsprogram.  Slike  program  krever  god  kjennskap  til  bokføring,  og  er  i  tillegg  dyre   i  innkjøp  og  support.  For  de  fleste  av  RadArts  medlemmer  holder  det  med  kunnskap  om   enkle  prosjektregnskap,  gjort  i  Excel.  Forutsetningen  er  at  dette  blir  gjort   forskriftsmessig,  slik  at  det  blir  godkjent  og  revidert.     Kurs  i  bruk  av  regnearket  Excel,  samt  enkelt  prosjektregnskap  og  skjema  for   budsjettkontroll  har  vært  etterspurt  av  flere.  Regnskapsbyrået  Revisorkompaniet  ble   spurt  om  de  ville  holde  et  slikt  kurs,  men  i  samtale  med  dem  ble  det  avklart  at  den   største  kompetansen  på  dette  fantes  internt  i  RadArt.  Kursledere  har  derfor  blitt   rekruttert  fra  RadArts  medlemmer,  med  veiledning  fra  profesjonelle  regnskapsførere.       3.  og  4.  oktober  ble  det  første  kurset  avviklet.  I  tillegg  til  RadArts  5  medlemmer  deltok   administrasjonen  på  HATS  og  Rådstua  Teaterhus.  Til  kurset  ble  det  utarbeidet  en  mal   for  produksjonsbudsjett  og  gjennomføringsbudsjett  med  budsjettkontrollverktøy.  Dette   er  tilgjengelig  for  alle  RadArt-­‐medlemmer.       13  


Kursledere: Ellen  Zahl  Jonassen  og  Bernt  Bjørn       28.11 holdt Revisorkompaniet kurs hvor de svarte på økonomispørsmål som var samlet fra medlemmer. Referatet fra kurset ble sendt ut til alle medlemmene. (Se vedlegg) Siste del av kurspakken er et kurs i føring av regnskap for selvstendig næringsdrivende i Excel, ved kursleder Klaus Løkholm Bergli. Måloppnåelse   Felles  maler  for  budsjettering  og  regnskapsføring  er  lagd  og  har  allerede  vist  seg  svært   funksjonelle.  Med  konsulentstøtte  fra  Revisorkompaniet  har  RadArt  vært  selvforsynt   med  regnskapstjenester  i  2011.  Men,  det  er  ei  utfordring  for  organisasjonen  at   kompetansen  vi  utvikler  er  så  attraktiv.    RadArts  produsentteam  har  vist  seg  svært   ettertraktet  på  arbeidsmarkedet.  De  tre  som  har  hatt  hovedansvar  for  regnskapsføring  i   RadArt  i  2011  har  nå  fått  produsentstillinger  på  henholdsvis  Kulturhuset  i  Tromsø,   Rådstua  Teaterhus  og  Teaterutdannelsen  ved  Høgskolen  i  Nord-­‐Trøndelag.       På  sikt  vil  det  være  nødvendig  med  en  fast  stillingsressurs  for  å  holde  RadArt  selvforsynt   med  regnskapstjenester.    

 

14


4. Oppsummering  og  arbeidet  videre     Stort  engasjement  fra  mange  involverte  har  bidratt  til  at  prosjektet  ”Å  dele  en  bølge”  ,   Del  1  og  2,    som  helhet  har  vært  svært  vellykket.  Planer  som  ble  lagt  i  Prosjekt  RadArt  er   konkretisert  og  gjennomført  i  ”Å  dele  en  bølge”  i  en  skala  vi  ikke  så  for  oss  muligheten  av   da  det  treårige  Prosjekt  RadArt  startet  i  2009.  Prosjektet  har  lykkes  med  å  gi  fokus  til   den  frie  scenekunsten  i  Tromsøregionen  og  skape  profesjonalisering,  kompetanseheving   og  bedret  formidlingen  av  forestillinger  til  publikum.       Når  vi  nå  går  inn  i  siste  fase  av  Prosjekt  RadArt  -­‐  Framtidas  RadArt:  Å  skape  varighet   og  forandring.  Etablere  faste  strukturer    -­‐  er  det  spesielt  disse  tiltakene  vi  satser  på  å   videreføre:   1. Samarbeidet  med  Rådstua  Teaterhus:     A:    Opprettelsen  av  Programrådet  har  vist  seg  svært  vellykket.  I  praksis   betyr  det  at  et  demokratisk  valgt  råd  av  RadArt-­‐medlemmer,  sammen  med   prosjektleder,  Rådstuas  produsent  og  teaterfaglig  rådgiver  ved  HATS,  har   programmeringsansvar  for  gjestespill  og  andre  utvalgte  profesjonelle   forestillinger  ved  Rådstua  Teaterhus.  Båndene  mellom  Rådstua  som   programmerende  scene  og  det  aktive  scenekunstmiljøet  i  byen  er  blitt   styrket.  Nasjonal  og  internasjonal  kompetanse  og  nettverk  blir  utnyttet  til   glede  for  alle  parter.       B:  Samarbeid  om  informasjon-­‐  og  publikumsarbeid:  Felles  program  og   hjemmesider.  Her  har  vi  et  stykke  å  gå.  Verken  Rådstuas  eller  RadArts   hjemmesider  fungerer  godt  nok  som  informasjonskanal,  og  bruken  av   sosiale  medier  er  heller  ikke  gjennomført    fullt  ut.  Dette  må   profesjonaliseres  i  løpet  av  2012.     2. Kurs  og  kompetanseheving.  Samarbeidet  med  HATS  –  kompetansesenter  for  revy   og  teater,  Norsk  Skuespillersenter,  Fagsenter  for  teaterproduksjon  ved  Rådstua   Teaterhus  og  RadArt    har  hatt  en  svært  positiv  start  og  må  videreføres.       3. Det  strategiske  arbeidet  for  å  etablere  en  programmerende  scene  for  fri   scenekunst  i  Tromsø  vil  fortsette.  Et  mulig  navn  for  dette  er  Sidescene  RadArt  .   En  forprosjektsøknad  ligger  inne  hos  Norsk  Kulturråd.  Samarbeidspartnere  her   er  Rådstua  Teaterhus,  Tromsø  Kommune  og  RadArt.    

 

4. Vårscenefest. Etableringen  av  en  scenekunstfestival  i  månedsskiftet  april/mai  i   Tromsø  har  blitt  tatt  i  mot  med  åpne  armer  av  publikum,  media,  kunstnere  og   myndigheter.  I  2012  må  driften  støttes  og  profesjonaliseres.   5. RadVent.  Søke  å  få  til  samarbeid  med  lokalt  næringsliv  om  kunst,  næring  og   kultur  happenings  i  førjulstida   6. Stabil  drift  av  RadArt.  Til  nå  har  organisasjonen  RadArt  blitt  drevet  på   entusiasme  og  prosjektmidler.  Mange  medlemmer  har  bidratt  i  kortere  perioder.   Nå  har  organisasjonen  77  medlemmer  og  det  lar  seg  ikke  gjøre  å  drifte   15  


organisasjonen forsvarlig  uten  en  mer  stabil  driftsstruktur.    For  å  sikre  at  RadArt   fortsetter  å  være  en  kreativ  dynamo  for  den  frie  profesjonelle  scenekunsten  ved   Rådstua  Teaterhus  og  andre  spillesteder  i  byen,  er  det  nødvendig  med  en  fast   deltidsstilling  knyttet  til  RadArt.      

7. Utvikle et  tverrfaglig  residensprogram  i  samarbeid  med  andre  kunstaktører  i   regionen.  Det  skal  utvikles  realiserbare  planer  for  et  bokollektiv/residens,  som   flytter  kunstnere  til  Tromsø  på  midlertidig  basis  -­‐  for  å  skape  en  bevegelse  i  et   felt,  en  retning  og  i  byen.  Residensen  skal  ha  gjensidighet  og  utveksling  av  ideer   og  impulser  som  grunnpremiss,  og  den  skal  være  tilknyttet   produksjonsfasiliteter.    Residensens  tverrfaglige  plattform  bidrar  til  utveksling   med  andre  miljøer  både  lokalt,  nasjonalt  og  internasjonalt.    

                               

VEDLEGG • • • • •  

Årsrapport fra  styret  for  RadArt  2011   Engelsk  foredrag  om  RadArts  markedsskapningsprosjekt,  holdt  under  Baltic   Circle  festival  i  Helsingfors,  november  2011   Notater  fra  markedsskapningsgruppe   Økonomispørsmål  og  –svar  fra  møtet  med  Revisorkompaniet   Maler  fra  kurs  i  prosjektregnskap;  produksjonsbudsjett,  gjennomføringsbudsjett   og  regnskap   Avisutklipp  og  to  kronikker  fra  RadArts  prosjekter  høsten  2011    

16


Årsrapport fra  styret  for  RadArt  2011   (For  å  unngå  for  mange  gjentakelser  med  prosjektrapporten  er  deler  av  årsrapporten  tatt  bort)     2011 er året da RadArt virkelig har kommet opp i fart. En rekke prosjekter er gjennomført. Noen gjennom prosjekt RadArt (samarbeidet mellom Rådstua Teaterhus og RadArt) og noen gjennom RadArt alene. Prosjektene er finansiert etter innvilgede søknader til Norsk Kulturråd og Kulturnæringsfondet Intro. Visjonen som ble vedtatt på årsmøtet i 2011 er konkretisert gjennom handling og organisasjonen er godt på vei med å oppnå målsettingene.   Visjon   RadArt skal gi publikum mulighet til å oppleve mangfoldig og risikovillig scenekunst av høy kvalitet.   Målsetting   • Synliggjøre og styrke det frie scenekunstfeltet i Tromsøregionen • Bidra til kompetanseutvikling, styrke og fremme profesjonelle scenekunstnere • Utvikle scenekunst som næring gjennom å øke publikumsgrunnlaget og produktiviteten blant medlemmene. • Styrke samarbeidet med regionale, nasjonale og internasjonale kulturinstitusjoner og aktører.   Innledning   Aktivitetene i RadArt kan deles i to deler: Samarbeidet med Rådstua Teaterhus og medlemsrettede aktiviteter. Tromsø  Kommune  har  valgt  å  støtte  RadArt  og  den  frie  scenekunsten  i  Tromsøregionen  gjennom  Rådstua   Teaterhus.  Kontorplasser  og  adgang  til  trådløst  nett  og  kopimaskin  stilles  til  disposisjon  for  medlemmer.   Lokaler  leies  ut  til  sterkt  rabatterte  priser.         Gjennom  Prosjekt  RadArt  (2009-­‐2012)  samarbeider  Rådstua  og  RadArt  om  gjestespill  og  utvikling  av   Rådstua  som  profesjonelt  spillested.  Tromsø  kommune  bidrar  med  en  prosjektlederstilling  i  40%  i   perioden.  Kristina  Junttila  overtok  som  prosjektleder  fra  1.8.2011.  Hege  Pålsrud  har   svangerskapspermisjon  fra  1.5.2011.  Prosjektet  avsluttes  1.10.2012.     I  styringsgruppa  for  prosjektet  sitter  tre  medlemmer  fra  styret  i  RadArt;  Kristin  Bjørn  leder,  Jenny   Svensson  og  Erik  Stifjell.  De  to  andre  medlemmene  er  Bi  Haavind  fra  Kulturavdelinga  i  Tromsø  kommune   og  Yngvild  Andreassen,    daglig  leder  ved  Rådstua  Teaterhus.  Styringsgruppa  arbeider  langsiktig  med  å   bygge  opp  en  visningsarena  for  fri  scenekunst  i  Tromsøregionen.  Søknad  om  forprosjektmidler  til  1.   byggetrinn  ved  Rådstua  ble  sendt  1.  12.  2011.       Igangsettelsen  av  festivalen  VÅRSCENEFEST  i  april  2011  er  et  annet  resultat  av  prosjekt  RadArt.   VÅRSCENEFEST  arrangeres  for  andre  gang  i  2012.  Førjulsarrangementet  RadVent  ble  gjennomført  for   andre  gang  i  2011.       Programrådet   Et  ektefødt  barn  av  Prosjekt  RadArt  er  opprettelsen  av  programrådet.  Rådet  sto  i  2011  for  utvelgelse  og   finansiering  (gjennom  søknader)  av  gjestespill,  vårscenefest  og  høstprogram.  I    programrådet  satt  i  2011   3  medlemmer  fra  RadArt:  Bernt  Bjørn  (leder),  Elin  Danielsen  og  Silje  Solheim  Johnsen.  I  tillegg  deltar   daglig  leder  eller  produsent  ved  Rådstua,  og  prosjektleder  i  RadArt  i  programrådet.  Grunnet  manglende   bemanning  og  utskifting  i  staben  ved  Rådstua,  har  programrådet  i  2011  også  hatt  mange  oppgaver  knyttet   til  praktisk  gjennomføring  av  arrangementer.       Finansiering til videre drift av RadArt Styret,  styringsgruppa  og  prosjektleder  har  i  2011  lagt  ned  mye  ressurser  i  søknadsarbeid.  Søknader  er   sendt:     • Tromsø  Kommune  (Vårscenefest  2012-­‐2014  og  til  organisasjonen),     • Norsk  Kulturråd  (kurs/seminar,  gjestespill,  forprosjekt  utbygging  av  Rådstua)   • Intro  (residensprosjekt,  kompetanseheving  og  statistikk  om  feltet,  RadVent  +  Olas  frie  radikalere   2012)   • Fond  for  utøvende  kunstnere  (arrangering  av  kurs)   • Troms  Fylkeskommune  (Vårscenefest  2012).  Søknad  om  regionale  utviklingsmidler  fra  Troms   Fylkeskommune  blir  sendt  i  2012.    

17


Medlemsrettede aktiviteter     RadArt  har  i  2011  hatt  langt  flere  medlemsrettede  aktiviter  enn  tidligere.  Organisasjonen  vokser  raskt  og   har  nå  77  vanlige  medlemmer  og  5  støttemedlemmer.     Bransjelunsjer  og  gladnyhetslister   Bransjelunsjene  er  innarbeidet  som  et  fast  arrangement  den  siste  fredagen  i  hver  måned.  Samarbeidet   med  Sivertsens  Kafekooperativ  har  fungert  godt.     Bransjelunsjansvarlig  i  styret  har  vært  Jenny  Svensson.  Erfaringen  med  å  invitere  gjester  til  å  fortelle  om   sin  virksomhet  har  vært  vellykket.  I  tillegg  har  vi  begynt  med  “Månedens  nye  medlem”.  Også  dette  har   vært  svært  velkomment.     Gladnyhetslistene  har  i  løpet  av  høsten  ikke  vært  fullt  så  omfattende  som  tidligere.  Det  har  rett  og  slett   ikke  vært  tid  til  å  ringe  rundt  til  alle  medlemmene.  Listene  har  i  høsthalvåret  vært  basert  på  innsendt  info,   og  har  dermed  blitt  kortere  enn  tidligere.     Støttemedlemskap   Styret vedtok å tilby støttemedlemskap til organisasjoner og bedrifter, etter påtrykk fra søkere som ønsket medlemskap. Styret ønsker å gjøre ordningen permanent, og i tillegg åpne for at privatpersoner kan bli støttemedlemmer. Dette tas opp som egen sak på årsmøtet 2012. Styret  har  i  perioden  bestått  av   Kristin Bjørn (leder) Erik Stifjell Jenny Svensson Møtende  vararepresentanter:   Ola Rokkones Rakel Nystabakk Kristina Junttila (fram til 1. Mai 2011) Medlemmer  som  har  hatt  betalt  arbeid  for  RadArt  i  2011   I tråd med RadArts filosofi om å være initiativstyrt og bygge på medlemmenes kunnskap og erfaring, har organisasjonen i økende grad brukt medlemmenes kompetanse i gjennomføringen av prosjektene: Hege Pålsrud: prosjektleder, (i permisjon fra 1. Mai) Kristina Junttila: vikarierende prosjektleder( fra 1.august) Lisa Møller: vikarierende prosjektleder (mai, juni, juli) Kristin Bjørn: prosjektkoordinator Klaus L. Bergli: webredaktør Rakel Nystabakk: produsent, Vårscenefest, RadVent Marita Isobel Solheim: designer Ellen Zahl Jonassen: regnskapsansvarlig (høst 2012), kursholder i excel, budsjett og regnskap Bernt Bjørn : leder i programråd, kursholder i excel, budsjett og regnskap Silje Solheim Johnsen: medlem i programråd, ansvarlig for morgentreninger Elin Danielsen: medlem i programråd Anne Katrine Haugen: PR, produsentarbeid RadVent Isak Bjørn: tekniker, De Utvalgte Jussi Salminen: tekniker, De Utvalgte Aggie Peterson; markedskapingsgruppe Jenny Svensson: søknader til Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune Ingvill Fossheim: organisering av tur til Helsinki, leder av residensprosjektet Erik Stifjell: medlem av styringsgruppa, årsmøteforberedelser Morgentreninger   Med  utgangspunkt  i  meldt  interesse,  vedtok  styret  å  bruke  ressursene  til  morgentreningene  (kr  10  000,-­‐)   som  var  satt  av  i  budsjettet  for  2011  til  bevegelses-­‐  og  dansetrening.     Ledere  for  morgentreningene:       Vårhalvår:  

18


Kristoffer Jørgensen,  scenekamp  (5  ganger)   Janne  Ollén,  parakrobatikk  (5  ganger)   Jenny  Svensson  og  Silje  S.  Johnsen,  moderne  dans,  kontaktimprovisasjon  (5  ganger)   Høsthalvår: Maria Stødle, jazz (6 ganger, to bolker) Margunn Kilde, pust og flyt (4 ganger) Silje Solheim Johnsen, pilates (1 gang) Jenny Svensson, moderne dans (2 ganger) Gerd Kaisa Vorren, moderne dans (3 ganger) Deltakelse: I snitt har det vært 3,5 deltakere pr morgentrening. Antallet tok seg opp mot slutten av året.   Videreføring  av  morgentrening  til  profesjonell  morgentrening  for  dansere     I  2011  har  det  vært  lagt  mye  arbeid  i  å  skaffe  Tromsø  et  fast  morgentreningstilbud  til  byens  profesjonelle   dansere.  Det  ser  ut  som  vi  kan  lykkes  i  å  få  dette  finansiert  gjennom  andre  enn  RadArt  og  Rådstua  i  2012:     Jenny Svensson är också styreleder i Forum for nordnorske Dansekunstnere (FnnD). FnnD är den organisation som arrangerar professionell dansträning i Nord-Norge, vilket finansieras genom PRODA (profesjonell daglig trening for dansere). PRODA beviljar medler till dansträning nationalt, och FnnD söker om nya medler för varje år. De medler FnnD tilldelas räcker till cirka 7-8 workshopstillfällen per år, och önskligt för dansare är cirka fem träningstillfällen per vecka. I förbindelse med utarbetandet av ny Kunstplan för Tromsø Kommune bestämde sig RadArt och FnnD för att ingå ett samarbete för att få till kontinuerlig dansträning i Tromsø, med mål om två klasser i veckan. Jenny och Silje Solheim Johnsen har varit i flera positiva möten med Lasse Jangås (prosjektleder for kunstplanen i Tromsø kommune) angående detta. Utöver det har Silje sökt medler från FFUK, Jenny och Gerd Kaisa Vorren (RadArtmedlem och styremedlem i FnnD) har uppmärksammat PRODA på planerna i Tromsø för att förbereda dem på att FnnD's årliga söknad (som sänds in i januari) kommer innehålla en del nya poster för 2012. Sunniva Lorentzen Kildal (medlem i RadArt och FnnD) mötte under PRODA-dagarna i Trondheim och förde fram saken om dansträning i Tromsø. Jenny har också skrivit flera söknader från FnnD för att få in mer medler som också kan användas i samarbetet RadArt/FnnD. FnnD's ekonomi grundar sig på driftsmiddler som det sökes om på nytt från Finnmark fylkeskommune varje år, men om dessa inviljas kommer FnnD också att bidra till dansträningen ekonomiskt i den mån de har möjlighet till. Om det blir medler till dansträning i Tromsø kan administrationen av den skötas genom FnnD. Målet är att morgentreningen som riktar sig mot profesionella dansare ska kunna finansieras genom ett samarbete mellan Tromsø Kommune, PRODA, FnnD och RadArt. När/om detta är på plats önskar RadArt att kunna använda delar av de medler som nu har gått till dansträning till annan typ av träning som riktar sig till andra utövare i RadArt utöver dansarna.   Møtevirksomhet   - møter  med  Norsk  Kulturråd  12.  aug   - møte  med  Eirin  Gjelsås,  Troms  Fylkeskommune   - møte  med  Roger  Solheim,  rådgiver  for  kulturminister  Anniken  Huitfeldt   - møte  m/byråd  Jonas  Stein  Eilertsen  m.fl    9.  des   - møter  med  Introfondet,  kommunen  og  fylket  i  forbindelse  med  søknader     - Seminar  om  residens  i  regionen  som  var  20.  og  21.oktober  (arrangør  Troms   Fylkeskommune)     Helsinkitur     Det var satt av 10 000,- fra organisasjonen RadArt sitt budsjett. Av disse er 9029,57 kroner brukt. Pengene ble brukt til å invitere Kristin Tårnes fra Visningsrommet Kurant på turen og til sponsing av bussen fra Tromsø til Rovaniemi. 14.november reiste Ingvill Fossheim, Jussi Salminen, Kristina Junttila, Stein Valkoinen, Kristin E. Bjørn, Bernt Bjørn, Kristin Tårnes og Laurent Fauconnier + babyene Vilja og Alvar med minibuss til Rovaniemi. I Rovaniemi fikk vi omvisning på det nyåpnede Rovaniemi kunstmuseum og vi hadde nettverksmøte med Letke, Laplands scenekunstorganisasjon, og Laplands billedkunstorganisasjon. Vi utvekslet informasjon om hva som

19


skjer de ulike stedene og mest sannsynlig fortsetter samarbeidet ved at de i første omgang besøker oss til Vårscenefest 2012. Fra Rovaniemi tok vi nattog til Helsingfors. Deltakerne Anita Bjørnstad, Yngvild Andreassen og Rakel Nystabakk kom også til Helsingfors. I Helsingfors deltok vi på scenekunstfestivalen Baltic Circle ved å se flere spennende forestillinger og delta på seminar. Første dagen var vi på et seminar om publikum i samtidens scenekunst, som hadde et spennende innhold sett i forhold til seminaret som RadArt arrangerer til våren. Andre og tredje dag var vi på seminar om turnevirksomhet i Baltikum og Skandinavia. Kristin Bjørn holdt et innlegg om RadArt og tanker rundt markedsskaping. Vi hadde et møte om residens med HIAP, Helsinki international artist programme, og med Tinfo, Theatre infor Finland. I tillegg var det tid til å gjøre sightseeing i byen, besøke museer etc og bli kjent med andre folk som deltok på festivalen. Vi var en stor norsk delegasjon på festivalen, Verk, med RadArt-medlem Håkon Vassvik, hadde premiere der og både Teaterhuset Avantgarden og Black Box var representert på festivalen. Hjemmesiden og  websupport   Klaus Løkholm Bergli har endret profil og utseende på hjemmesiden i forhold til designen på «Vårscenefest» og «RadVent». Dette betyr fargeendringer og en del forandringer på layouten på forsiden. I tillegg har han lagt inn arrangementene og synliggjort de som tok del i de to festivalene. Klaus har også hatt «hjemmesidehjelp» for medlemmene, der han har hjulpet medlemmer som har plagdes, eller hatt spørsmål om sin egen profil eller med å legge ut ting på hjemmesiden. Dette er et behov, som flere medlemmer ikke ser, ettersom de ikke har tatt i bruk hjemmesiden som et verktøy for kommunikasjon med andre medlemmer og eksterne aktører. Det er noen som bruker profilen sin som hjemmeside for å profilere seg selv.

20


Kristin E.  Bjørn:     Foredrag  oprinnelig  holdt  på  konferanse  i  Helsingfors  under  Baltic  Circle  teaterfestival,  november  2011.    

The search  for  a  new  audience  –  notes  from  RadArts  project  Innovative  Marketing     Tromsø  is  the  regional  centre  of  the  northernmost  county  of  Norway.  It  is  a  town  of  75000  inhabitants,  of   whom  7  000  are  students.  The  town  is  both  an  arctic  site,  surrounded  by  pristine  mountains  and  fjords,   and  a  modern  administration-­‐  and  education  centre  well  known  for  its  cultural  life.       Tromsø  has  an  informed,  interested,  curious  audience;  but  unfortunately  this  audience  hasn’t  been  very   interested  in  modern  live  arts...  But  the  yearly  Film  festival,  showing  merely  new,  independent  films,  sells   40  000-­‐  50  000  tickets  each  year.  So  the  kind  of  audience  we  are  longing  for  is  out  there,  but  how  do  we   reach  them?     ”We”  are  RadArt,  a  network  organization  of  independent  performers  and  producers  in  the  region  in   Tromsø.  But  first,  a  few  comments  must  be  made  about  the  economic  situation  of  culture  in  Norway,  and   its  impact  in  the  Tromsø  region.     Due  to  the  oil  industry,  Norway  has  become  a  very  wealthy  country  over  the  past  decades.  Some  of  this   wealth  is  invested  in  the  cultural  field.  In  Tromsø  the  impact  has  been  especially  noticeable.  Three  large   Art  Institutions  has  been  built  the  past  ten  yeas,  financed  by  governmental  support.  We  now  have  a  new   regional  theatre,  with  70  employees,  a  regional  symphonic-­‐  and  opera  orchestra,  and  a  new  North   Norwegian  Art  Museum.       All  three  of  them  are  designed  to  give  the  audience  mostly  mainstream  and  classical  art.    They  have   increased  their  marketing  budgets  dramatically.  The  theatre  has  had  great  success  showing  classical   theatre  and  musicals.    They  get  massive  attention  in  the  local  media,  and  many  people  attend  the  theatre.   The  independent  field  of  performers  has  been  somewhat  marginalized.     RadArt  is  a  network  of  professionals,  within  a  wide  spectre  of  performing  arts.  The  organization  has  75   members;  2  years  ago  we  were  29.  There  are  stand-­‐up  comedians  and  performing  artists,  as  well  as  folk   musicians  and  noise  composers  enrolled  in  the  network.  The  main  idea  is  to  work  together  in  order  to   make  the  variety  of  artistic  expressions  visible.  The  alternative  to  the  great  classics  and  musicals  exist!     The  director  quoted  the  regional  theatres  vision  two  years  ago:    ”Showing  the  best  possible  professional   theatre  for  as  many  people  as  possible”.    Success  is  measured  in  the  numbers  of  tickets  sold.       Outside  the  walls  of  the  institution,  we  experienced  that  somehow  we  became  ”the  guys  who  showed  the   not  so  good,  not  so  professional  performances  for  the  chosen  few...”  We  realized  that  we  were  in  some   kind  of  self-­‐defence  when  speaking  with  journalists  and  others.         In  2008  we  decided  to  try  to  do  something  about  this  situation.  We  decided  to  work  together,  even  though   we  like  –  and  make  –  very  different  kinds  of  performances.       We  also  realized  that  we  have  to  do  many  things  at  the  same  time:   -­‐ Making  plans  (and  applications..)   -­‐ Doing  performances,  meetings,  and  seminars..   -­‐ Being  visible  (especially  in  media)     Starting  in  2008,  we  developed  7  strategies  for  reaching  a  new  audience.    By  this  time,  we  also  started   cooperation  with  a  small  culture  house  in  town,  named  Rådstua  Teaterhus.  Many  of  RadArts  activities   take  place  here,  but  not  all  of  them.     In  2011,  RadArt  has  run  a  project  called  Innovative  Marketing,  in  which  we  have  applied  the  7  strategies.       1. Devictimizing  ourselves   Insisting  in  the  right  to  define  ourselves  in  a  positive  way  (not  what  we  are,  compared  to  the  large   institutions)  

21


We ourselves  define:     -­‐ The  art  we  make   -­‐ The  audience  we  desire       -­‐ The  success  criteria’s  we  want  to  be  measured  by.  (-­‐-­‐-­‐-­‐Selling  thousands  of  tickets  is  not  the   main  goal  for  all  live  artists.)     2.

Inviting national  and  international  performances  to  Tromsø   It´s  often  hard  to  get  recognition  from  your  hometown.  Being  able  to  show  the  international   quality  helps.  

Starting  with  2  performances  in  2009,  we  arranged  11  national/international  visiting   performances  in  2011.  5  of  these  were  included  in  a  new  festival  called  Vårscenefest,  starting  in   April  2011.  (The  local  newspapers  have  taken  great  notice  of  this  strategy  –  Vårscenefest  had  12   whole  paged  articles  during  the  festival  period!)     3.

Taking advantage  of  the  artistic  difference.     The  audience  enjoys  being  regarded  as  intelligent,  open-­‐minded  and  able  to  choose.    We  don’t   define  what’s    ”the  best  theatre”.    The  audience  can  think  for  themselves.  It  is  a  success  when  the   audience  is  divided:  Some  love  a  performance,  other  strongly  dislike.     Thinking  this  way,  RadArt  has  put  together  a  program  for  the  fall  of  2011,  making  a  catalogue  of   very  different  performances  from  August  to  December.  

4.

Reaching new  audience  through  content:    Some  people  are  interested  in  aspects  of  the   performance:  The  theme,  the  music,  and  the  dialogue  with  the  audience...  All  performances  should   have  a  group  of  audience  who  is  there  due  to  other  reasons  than  ”general  interest  in  performing   arts”.  

5. 6.

Enlarging the  segment   Including  film,  music,  video  etc.  in  the  programming.       Spreading  ownership     Other  organizations  of  persons  are  invited  to  be  a  part  of  the  program,  with  their  own   arrangements.  

7.  

Marketing art  with  art.     Art  is  an  essential  part  of  society.  It  is  necessary  in  order  to  innovate,  reflect,  change,  inspire.  Art   is  hope,  and  quality  of  living.  

 

22


Notater fra  markedsskapningsgruppe     7  og  14.  desember  møttes  Anne  Katrine  Haugen,  Aggie  Pettersen,  Kristina  Junttila  og  Kristin  E.  Bjørn  for  å   samle  tanker  omkring  markedsskapning.     De  tok  utgangspunkt  i  de  syv  strategiene  som  er  forklart  i  artikkelen  over  og  startet  med  å  lage  en  ideliste   for  hva  man  kan  gjøre  under  markedsføring  av  smale  forestillinger.  Dette  tar  utgangspunkt  i  en   fremdriftsplan.  Denne  planen  bør  hele  tiden  bearbeides,  utvikles  og  spesialtilpasset  hvert  prosjekt:     FRAMDRIFTSPLAN:  idéer  og  PR  muligheter     Forarbeid:   • Bli  med/utnytt  sosiale  medier   • Bruke  RadArt-­‐hjemmesidene  mer:  legge  en  kalender  som  viser  hva  folk  er  i  gang  med,  spre   kunnskap  slik  at  man  kan  finne  samarbeidspartnere   • Søke  etter  folk  som  kan  bidra   • Være  en  offentlig  person:  Skrive  kronikker,  delta  i  debatter,  sosiale  medier.   • Vise  work-­‐in-­‐progress,  arrangere  møter  om  tema  for  referansegruppe/publikum.  Ta  inn   publikum  tidlig  i  prosessen.     • Samarbeide  med  andre  som  har  lignende  prosjekt  (utstillinger,  museer,  etc.,  bibliotek)   • Sjekk  premieretidspunkt  –  finne  en  sammenheng  som  passer  –  festival  f.eks.  Pass  på  å  ikke   kollidere  med  andre  som  trekker  med  presse!   • Målgruppe:  DKS  har  søknadsfrist  okt,  nov,  året  før.  Barnehager  litt  kortere  frist,  men  trenger  også   gjerne  også  et  halvt  år.  Ofte  felles  styring  (Samskipnadbarnehager  f.eks.)   • Ha  forestillinger  i  repertoar  –  kunne  spille  forestillinger  mange  ganger.  Forestillinger  som  ikke   krever  lang  rigge-­‐  og  opprøvingstid   • Finne  co-­‐produsenter  også  andre  steder.  Inngå  intensjonsavtaler.  Skap  grunnlag  for  gjestespill   senere?  Søk  samarbeid  med  Dramatikkens  Hus,  Black  Box,  andre  teatre,  musikkscener,   Avantgarden,  Propellen,  Seanse,  festivaler   • Alle  trenger  ikke  gjøre  alt  -­‐-­‐-­‐-­‐!!  Fordel  arbeidet  i  mellom  de  som  jobber  i  gruppa   • Åpen  scene  eller  1-­‐2  ganger  i  året  vise  ideer,  hva  kunstnerne  er  i  gang  med,  presentere  i  form  av   en  galla  eller  noe.   • Få  sponsorer  inn  så  tidlig  som  mulig   • Møt  en  scenekunstner  –  bra  arrangement  –  stort  potensiale  og  kan  brukes  i  mange   sammenhenger:  Gi  politikere  svar  på  spørsmålet  ”Trenger  vi  kunst?”   • RadArt-­‐fest,  invitere  gjester,  folk  har  lyst  til  å  være  av  et  åpent,  raust  og  kreativt  miljø.  Spontanitet   og  galskap.       Et  halvt  år  før   • Felles  program   • Post  2-­‐3  ganger  i  året.  En  oppdatert  postliste   • Bygge  opp  mailingliste:  legge  ut  lister  som  folk  kan  skrive  seg  på  etter  forestilling.  Stå  på  RadArts   mailinglister/RadArts  venner  (Viktig  å  følge  regler:  Ikke  spre  adresser  til  alle!  Ikke  send  ut   nyhetsbrev  til  folk  som  ikke  har  bedt  om  å  få  info.  Skal  være  mulig  å  melde  seg  av.)   • Lokale  publikummere     • Arrangører  (andre  steder)   • Kontakte  saksbehandlere  i  Kulturråd,  stipendkomiteer  etc  for  å  se  forestillingen   • Kontakte  designer  som  skal  lage,  konsept/pris   • Hjemmeside,  event.  Blogg   • Selge  til  bedrifter,  pakker:  julebord,  lukkede  forestillinger  m/  middag,  diskusjoner.   • Alle  slags  teasere  –  ”Pre”flyer,  Youtube  teaser,  musikk…   • De  som  jobber  med  prosjektet  brainstormer  om  ideer  og  vinklinger,  kontakt  gjerne  en  konsulent   (journalist  eller  andre  med  salgserfaring)   • Artikler  som  går  mer  i  dybden  –  redaksjonelt     • Kontakte  langtidspresse:     • Finne  konflikter   • Fabrikkere  historier/skape  vinklinger   • Lage  framdriftsplan    

23


To måneder  før   • Nyhetsbrev   • Flyere/tekst/beskrivelse  av  prosjekt   • Bruk  konsulenter!  Stor  forskjell  på  søknadstekst  og  PR  tekst.  Ikke  skriv  for  langt!   • PR-­‐kit  (flyer,  foto,  plakat)  Gjerne  små  plakater  som  kan  henges  på  oppslagstavler.  Gode  mailer   også  visuelt   • Summen  av  alle  ting  er  det  som  virker!  Gjenta  det  visuelle  kjennetegnet   • Invitere     • Kontakt  med  langtidspresse:   -­‐ Pingvinen  på  UNN   -­‐ Utropia   -­‐ quiper  (send  inn  manus)   -­‐ Grus  (på  nett)   -­‐ Nordlys  PULS  (en  gang  i  måneden  –alt  som  skjer)   -­‐ MARG   -­‐ Visit  Tromsø  –  kalender   -­‐ Virkelig   -­‐ Ukeblader   -­‐ Flymagasiner   • Facebook     En  måned  før   • Distribusjon  av  materiale.  (Per  Erlandsen,  Kulturhuset,  henger  opp  plakater/flyers)   • Forhåndssaker:  fungerende  eksempel  ”Vi  leter  etter  en  som  kan  spille  død  mann”   • Temanyheter:  Koble  til  en  kjendis/forsker/kunstner/spesielt  kunnskapsrik  person  som  har   opplevd  noe  lignende,  har  temakunnskap,  er  uenig  –  skaper  konflikt.   • Lage  debatt  –  samarbeid  med  f.eks  Verdensteatret   • Vise  utdrag    (f.eks  som  Remix  forestillingen  til  InTuit)   • Lage  event  på  Facebook;  pass  på  å  ikke  gjøre  det  for  tidlig,  fordi  det  ikke  går  an  å  minne  folk  på   det  hvis  de  allerede  har  fått  info   • Planlegg  mailinfo  –  slik  at  ikke  alle  ting  blir  dobbelt  eller  trippelt   • Send  til  nasjonale  medier   • Booke  fotograf/videograf   • Facebook   • Annonser  i  aviser     To  uker  før   • Byavisa  Tromsø   • Lørdagsartikler/intervjuer   • Finne  på  spesielle  ting:  Kunst,  event,  spesielle   • Booke    medhjelper  som  deler  ut  flyers  på  andre  arrangement  e.l.   • Studenter/elever     Uka  før   • Presse”kaffe”  /-­‐konferanse  (Inviter  media  til  mandag/tirsdag  –  da  har  de  mer  tid.  Send  tidlig  og   sjekk  om  det  er  mye  annet  som  skjer,  så  det  ikke  kolliderer.)   • Ring  igjen  dagen  før.   • Offensiv  på  sosiale  medier     Premiere/under  forestilling   • Fest   • Invitasjon   • Spesielle  møter   • Dokumentasjon!!     Etterkant:   • Skape  en  følelse  av  at    der  skulle  jeg  ha  vært   • Anmeldelser  

24


• • • • • •

Få alle  anmeldelser  osv  på  mail,  samle  alle  utklipp  som  har  vært  i  aviser   Bilder   Enquete   Spørre  mange/få  tilbakemeldinger  fra  skoler/gjester   Sitatjakt  –  fra  facebook,  fra  folk  du  kjenner   Bearbeid  og  spre  dokumentasjon  

  Andre  strategier:   Fortsette  med  å  sette  sammen  program:  høstprogram,  RadVent,  Vårscenefest   Sende  ut  programmet  til  flere!    Postmailinglister.   Bruke  det  personlige  nettverket!     RadArt  er  et  nettverk  –  ikke  en  serviceorgan.  Ingen  ansatte  som  kan  bidra  til  enkeltproduksjoner.   Oppfordre  medlemmer  til  å  gå  sammen  i  små  klynger  som  hjelper  hverandre.     Vise  profesjonalitet  –  det  som  er  programmert  av  programrådet  Rådstua/RadArt  viser  kvalitet     Annonsesamarbeid  med  HT  og  Kulturhuset;  hvem  snakke  med  i  Kommunen   Hva  kan  vi  gjøre  med  lite  midler   Møte  med  ulike  PR-­‐konsulenter        

25


Økonomispørsmål &  -­‐svar  fra  møtet  med  Revisorkompaniet   Møtet  var  28.11  kl  13.30     Dette  er  spørsmål  som  er  kommet  fra  RadArt-­‐medlemmer.  Det  er  mulig  at  noen  av  spørsmålene  ikke   ligger  innenfor  deres  virkeområde,  men  jeg  sender  likevel  alle  spørsmålene  jeg  har  fått,  så  kan  dere  svare   på  det  som  er  relevant  for  dere.  Det  er  jo  godt  mulig  at  andre  medlemmer  vet  svaret  på  en  del  av   spørsmålene,  så  vi  kan  ta  opp  alle  spørsmålene  på  mandag.  I  tillegg  kommer  det  spørsmål  direkte  under   møtet  på  mandag.       Spørsmål  1:  Hvordan  fører  man  egeninnsats  som  gratis  husleie  inn  i  regnskap?     Svar:  I  AS  kan  man  under  visse  forutsetninger  ta  ut  en  liten  husleie  for  leie  i  egen  bolig/lokale,  mens  det  ikke   lar  seg  gjøre  i  EPF.    I  prosjektregnskapet  er  det  likevel  vanlig  å  synliggjøre  kalkulatorisk  husleie  i   regnskapsoppstillingen.  Denne  kan  da  inngå  som  ”egeninnsats/-­‐andel”  i  prosjektet,  og  opplyses  i  note  eller   som  egen  linje  i  prosjektregnskapet.  Be  tilskuddsyter  om  opplysning  hvordan  egeninnsats  skal  presenteres  i   prosjektregnskapet.     Spørsmål  2:  Hva  er  moms  og  hvordan  fungerer  det  for  kulturbedrifter?     Svar:  Moms  er  en  avgift  som  legges  på  merverdien  som  skapes  i  de  ulike  leddene  (produsent-­‐grossist-­‐ detaljist)  frem  til  sluttkunden.  Mva-­‐loven  deler  inn  varer/tjenester  i  to  hovedgrupper:  de  som  er  unntatt  mva-­‐ plikt  og  de  som  er  mva-­‐pliktig.  Førstnevnte  gruppe  skal  ikke  beregne  utgående  mva.  på  varer  og  tjenester  og   får  ikke  fradrag  for  inngående  mva.  De  fleste  kulturbedrifter  faller  innenfor  denne  gruppen,  dog  er  det   unntak  for  museer,  opplevelsessentre  og  idrettsforeninger.  Gruppen  som  er  mva-­‐pliktig  skal  beregne   utgående  mva.  på  varer  og  tjenester  (Obs!  her  finnes  en  del  omsetning  av  varer/tjenester  som  er  fritatt  for   mva-­‐plikt,  bl.a.  eksport  og  brukte  biler),  men  får  fradrag  for  inngående  mva.           Spørsmål  3:  Selskapsform:  Jeg  prøver  å  få  svar  på  om  det  er  like  store  fordeler  ved  å  være  SA  og  AS  når  det   gjelder  Sosiale  rettigheter.  I  et  AS  har  man  gode  rettigheter,  men  jeg  har  problemer  med  å  finne  et  tydelig   svar  på  dette  for  et  SA.  Jeg  har  forstått  det  slik  at  man  greit  kan  ansettes  i  sitt  eget  SA  i  tillegg  til  å  være   medlem,  men  får  man  da  lik  tilgang  på  sosiale  rettigheter  som  i  et  AS?     Svar:  Som  arbeidstaker  (ansatt  i  AS  eller  SA)  skal  det  ikke  være  ulikheter  i  rettigheter  mellom  disse   selskapsformene.       Oppfølgingsspørsmål:  Jeg  får  opplyst  at  man  har  visse  sosiale  rettigheter  (trygderettigheter,  sykepenger,   fødselspenger  og  arbeidsledighetstrygd)  i  et  AS,  men  dette  er  vel  neppe  noe  som  bare  "dukker  opp".  Hva   må  man  gjøre  (i  tillegg  til  å  registrere  seg  som  AS,  eller  eventuelt  SA)  for  å  få  tilgang  på  disse  rettighetene?     Svar:  Sosiale  rettigheter  følger  bl.a.  av  folketrygdloven.  Arbeidsgiver  er  pliktig  å  melde  sine  ansatte  inn  i  AA-­‐ registeret.  Flere  av  arbeidstakers  rettigheter  er  avhengig  av  at  opplysningene  i  AA-­‐registeret  er  korrekte.         Spørsmål  4:  Kanskje  mer  til  de  andre  scenekunstnerne:  Som  enkeltpersonforetak  settes  det  krav  til  at  man   er  forsikret  selv.  Er  det  vanlig  å  ha  noen  andre  forsikringer  enn  reiseforsikring  og  forsikring  møt  sykdom?   Hvor  finner  man  eventuelt  forsikringer  som  går  på  skade  i  arbeidssituasjon?  Jeg  lurer  også  på  om  noen   har  noen  tips  i  henhold  til  forsikring  av  utstyr?  Er  det  bare  å  gå  til  det  lokale  forsikringsselskapet,  eller   burde  man  bruke  noen  som  har  spesialisert  seg  på  dette?     Svar:  For  å  sikre  seg  mot  skade  i  jobbsammenheng  bør  EPF  tegne  yrkesskadeforsikring.  Forsikringen  bør   tegnes  hos  NAV  da  de  er  billigere  enn  hos  vanlige  forsikringsselskap.     Spørsmål  5:  Hvordan  er  reglene  for  hvor  mye  man  kan  tjene  skattefritt  per  år,  og  gjelder  reglene  hvis  man   tar  oppdrag  innafor  sitt  fagfelt?     Svar:  Etter  skattereglene  er  all  ”fordel  vunnet”  ved  arbeid,  virksomhet  og  kapital  skattepliktig  inntekt,  men   det  kan  likevel  tjenes  inntil  kr.  1.000  skattefritt  hos  hver  ”oppdragsgiver”.  For  frivillige  organisasjoner  og   stiftelser  gjelder  det  noen  spesialregler.     Spørsmål  6:  Hvordan  er  momsreglene  for  enkeltpersonforetak  som  driver  med  scenekunst?  

26


Svar: Se  svar  punkt  2.     Spørsmål  6:  Et  tilbakevendende  spørsmål  er  hvordan  man  betaler  honorar  til  folk  som  ikke  har   enkeltpersonforetak,  det  er  nemlig  lov?       Svar:  Normalt  skal  arbeidsgiver  innberette  honoraret  som  lønn,  dvs.  mottaker  må  levere  skattekort  etc.  Dog   må  det  avgrenses  mot  hobbyvirksomhet.     Spørsmål  7:  Hva  er  reskonto?     Svar:  Reskontro  er  en  underkonto,  spesifikasjon,  (av  en  hovedbokskonto),  vanligst  kundefordring  og   leverandørgjeld.     Spørsmål  8:  Hva  innebærer  egentlig  regnskapsplikt  for  enkeltpersonforetak?    Noen  sier  at  det  er   nødvendig  å  føre  årsregnskap,  med  bilag  i  rekkefølge  iht  kontoutskrift.     Svar:  EPF  som  må  levere  mva-­‐oppgave/næringsoppgave  har  begrenset  regnskapsplikt,  men  de  må  følge   bokføringsloven.  De  har  plikt  til  å  føre  bilag  og  dokumentere  regnskapet,  men  kan  følge  bestemmelsene  i   skatteloven  ved  regnskapsavleggelsen  (en  forenkling).  Næringsoppgaven  må  fylles  ut,  men  de  må  ikke  sende   inn  regnskap  til  Brønnøysund.  Det  at  bokføringsloven  må  følges  betyr  at  regnskap  må  bokføres  på  vanlig   måte.  Det  trenger  dog  ikke  å  være  i  rekkefølge  ihht.    kontoutskrift.     EPF  med  eiendeler  >  20  mill  kr  eller  ansatte  >  20  årsverk  har  regnskapsplikt,  dvs.  må  følge  regnskapslovens   bestemmelser  og  må  sende  inn  årsregnskap  til  Brønnøysundregistrene.     Spørsmål  9:  De  fleste  kunstnere  jeg  kjenner  samler  alle  kvitteringer  i  løpet  av  året  og  setter  det  opp  som  et   prosjektregnskap  (f.eks  ved  å  bruke  postene  i  næringsoppgaven  som  hovedposter  i  regnskapet).  Vil  dette   holde  ved  bokettersyn??  Har  ikke  inntrykk  av  at  alle  har  egen  bankkonto  for  bedriften  sin  heller.  Er  det   krise?     Svar:  Hovedsaken  er  at  en  ettersynsrevisor  kan  følge  tallene  tilbake  til  bilag.     Pga.  krav  i  bokføringsloven,  blant  annet  om  føring  av  reskontro,  er  det  ikke  sikkert  at  et  regneark  etter   inndelingen  i  næringsoppgave  tilfredsstiller  kravene.  Vi  anbefaler  at  regnskapet  må  føres  på  vanlig  måte,  se   svar  til  spørsmål  8.   Det  anbefales  å  ha  egen  bankkonto  til  EPF-­‐et  pga.  bedre  oversiktlighet,  men  det  er  ikke  et  krav.       Spørsmål  10:  Kan  dere  forklare  om  periodisering,  leverandører  og  kunder?     Svar:  Periodisering  betyr  tidsavgrensing  av  inntekter  eller  kostnader.  Eksempel:  Mangler  husleiefakturaen   for  desember  lages  et  periodiseringsbilag  på  beløpet  og  bokføres  Debet/6300  Husleie  og  Kredit/2960  Påløpte   kostnader  i  desember  måned.     Får  man  et  tilskudd  utbetalt  i  desember,  men  har  ingen  kostnader  før  i  januar,  må  dette  tilskuddet   periodiseres,  dvs.  at  inntekten  flyttes  fra  desember  til  januar.     Leverandører  er  kto.  2400  Leverandørgjeld  (de  man  kjøper  noe  fra)  og  Kunder  kto.  1500  Kundefordringer   (de  man  selger  noe  til)  og  har  gjerne  reskontro  (spesifikasjon)  knyttet  til  seg.     Spørsmål  11:  Skulle  gjerne  fått  forklart  om  eiendeler  og  oppsett  vedrørende  Årsregnskap  oppsett.  (Når   det  gjelder  dette  spørsmålet,  arrangerer  RadArt  et  årsregnsskapskurs  for  medlemmene  i  januar,  så  da  kan   dette  taes  opp)     Svar:  Se  vedlagte  fil  om  viser  oppsett  av  resultat  og  balanse  (herunder  eiendeler)  i  hht.  Regnskapsloven.     Spørsmål  12:  Hvordan  er  det  og  omdanne  stiftelse  til  lite  aksjeselskap  i  forhold  til  regnskap  etc?     Svar:  Stiftelser  kan  ikke  omdannes  til  AS  uten  å  gjøre  opp  eiendeler  og  gjeld,  der  utbetaling  skjer  til  formålet   med  stiftelsen.  For  EPF  er  det  mulig  å  omdanne  skattefritt  til  AS  under  visse  vilkår.      

27


Spørsmål 13:  Har  dere  standardisert  kontoplan  og  er  det  greit  og  lage  sine  egne  kontonummer?     Svar:  Norsk  standard  følger  som  vedlegg  for  ANS  og  AS  (litt  forskjell  på  egenkapitalkontoene).  Det  er  greit  å   lage  egne  kontonummer  så  lenge  de  følger  hovedinndelingen  i  Norsk  standard.     Spørsmål  14:  Jeg  legger  ved  en  liten  oversikt  av  bedriften  som  verdiskaper  og  bedriftens  økonomiske   kretsløp.  Eksemplet  er  hentet  fra  Vinns  etablererskole,  høsten  2011.  Jeg  lurer  på  hvilken  vurdering  dere   som  jobber  med  økonomi  gjør  av  den?  Lurer  på  om  dere  ser  noen  mangler  ved  dem,  har  noen  tilføyelser   eller  kommentarer?     Svar:  Den  skjematiske  fremstillingen  fra  Vinn  er  god  for  å  illustrere  organisasjonen  og  dens  omgivelser.   Tilskudd  fra  eksterne  kan  ses  på  som  en  betaling  fra  Kunder  når  man  ser  det  i  et  ”regnskapsperspektiv”.   Vedlagt  følger  samfunnsregnskapet  for  Troms  Kraft  for  2010  som  et  eksempel.   Tilleggsspørsmål:     Det  viser  seg  at  det  var  to  spørsmål  fra  en  av  våre  medlemmer  som  jeg  ikke  hadde  fått  med  på   spørsmålene  og  jeg  lurte  på  om  dere  har  anledning  til  å  svare  på  de  også?  Har  dere  ikke  mulighet,  så  er  det   helt  forståelig.     Tilleggsspørsmål  1.  Det  er  jo  flere  av  oss  som  er  Samvirke,  og  så  vidt  jeg  har  forstått  er   samvirkeselskapsformen  nærmest  opprettet  nettopp  for  at  kunstnere  og  lignende  skal  kunne  få  sosiale   rettigheter  slik  alle  andre  har,  så  denne  selskapsformen  er  jo  særlig  god  for  oss.     Kunne  du  fått  tak  i  kontoplaner  for  samvirker  også?     Svar  tillegg  1:  Samvirker  følger  i  hovedsak  samme  kontoplan  som  aksjeselskap.  Innskudds-­‐  og  ansvarskapital   i  samvirkeforetaket  bokføres  som  innskutt  kapital  (innskutt  kapital  =  aksjekapital  i  aksjeselskapet).       Tilleggsspørsmål  2:  Skal  alle  kvitteringer  og  bilag  føres  kronologisk  eller  kan  man  føre  dem  bolkevis  i  tråd   med  hvilken  post  de  tilhører?  Kan  man  for  eksempel  føre  alt  som  har  med  kostyme  å  gjør  etter  hverandre  i   en  bolk  med  påfølgende  nummer  på  bilagene,  selv  om  innkjøpene  til  kostyme  strekker  seg  over  lang  tid  og   man  har  kjøpt  andre  ting  som  kronologisk  sett  havner  innimellom  og  som  ikke  har  med  kostyme  å  gjøre?     Svar  tillegg  2:  Det  normale  er  at  bilagene  føres  fortløpende  kronologisk  etter  hvert  som  transaksjonene  skjer,   dvs.  anskaffelse  –  betaling  av  anskaffelsen  eller  salg  –  betaling  for  salget.    Bokføringspliktige  som  har  få   transaksjoner  i  året  (mindre  enn  300  bilag  i  året,  jfr.  bokføringsforskriften  §  4-­‐1)  trenger  ikke  å  ajourholde   regnskapet  mer  enn  ved  slutten  av  året,  og  da  kan  man  gruppere  innkjøpene  i  bolker  slik  som  det  skisseres  i   spørsmålet.  Ved  bokføring  i  regneark  vil  summeringen  vise  hvor  mye  som  er  ført  på  hver  type  kostnad,  det   samme  gjelder  ved  bokføring  i  et  regnskapsprogram  (hovedbokutskrift).  Sluttresultatet  skal  altså  bli  det   samme  uavhengig  av  hvilke  metoder  som  benyttes.      

28


Maler fra  kurs  i  prosjektregnskap   -­‐  produksjonsbudsjett,  gjennomføringsbudsjett  og  regnskap      

PRODUKSJONSBUDSJETT Produksjon: Produksjonsansvarlig: Produksjonsperiode: Premiere:

INNTEKTER Totalt Norsk Kulturråd/Kulturfond Troms Fylke Tromsø Kommune Fond for Lyd og Bilde Fond for utøvende kunstnere Fritt Ord Sponsor Spenn Billettinntekter/salg av forestilling SUM TOTALE INNTEKTER

0

UTGIFTER antall Honorar Instruktør Koreograf Skuespillere/dansere Forfatter/dramatiker Dramaturg Lysdesigner Musiker/komponist Kostymedesigner Scenograf Produsent Prosjektmedarbeidere Teknikere Lønnsutgifter Regi/instruktør/koreograf Skuespillere/dansere Forfatter/dramatiker Dramaturg Lysdesigner Musiker/komponist Kostymedesigner Scenograf Annet Annet Annet Skatter, avgifter og forsikringer Pliktig Arbeidsgiveravgift (7,9% pr. 2011) Feriepenger (12%) Arbeidsgiveravgift av feriepenger Yrkesskadeerstatning

Reise, diett, opphold Diett Reise Opphold

grunnlag

sum

Totalt

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 sum honorar:

0

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 sum lønnsutgifter:

0

0 0 0 0 0 0 0 0 sum skatter og avgifter:

0

0 0 0 sum RDO: sum

0 Totalt

Andre produksjonsutgifter Leie prøvelokaler Lys Lyd Rekvisitter Kostymer Scenografi Adm.utgifter Regnskap Revisjon Sum andre produksjonsutgifter:

0

sum pr:

0

PR Plakat/program Annonser Utsendelser Foto/video Uforutsette utgifter 7% av totalen

0 SUM TOTALE UTGIFTER

0

RESULTAT PRODUKSJONSBUDSJETT +/-

0

29


GJENNOMFØRINGSSBUDSJETT pr dato

INNTEKTER Status

Totalt

SUM INNTEKTER

Post 1 Post 2 Post 3 Post 4 Post 5 Post 6 Post 7 Post 8 Post 9

Post 10 Post 11 Post 12

Post 13 Post 14 post 15 post 16 post 17 post 18 Post 19 Post 20

Post 21 Post 22 Post 23 Post 24 Post 25 Post 26

UTGIFTER Honorar Regi/instruktør/koreograf Skuespillere/dansere Forfatter/dramatiker Dramaturg Lysdesigner Musiker/komponist Kostymedesigner Scenograf Annet Reise, diett, opphold Diett Reise Opphold Andre produksjonsutgifter Leie prøvelokaler Lys Lyd Rekvisitter Kostymer Scenografi Adm.utgifter Annet PR Plakat Annonser Utsendelser Foto/video Annet

0

Antall

Sats

Sum

Totalt

0 0 0 0 0 0 0 0 0 sum honorar:

0

0 0 0 sum RDO:

0

sum

Totalt

0 0 0 0 0 0 0 0 Sum andre produksjonsutgifter:

0

0 0 0 0 0 0 sum PR:

0

Uforutsetteutgifter 7% av totalen

0

SUM UTGIFTER

0

BALANSE

0

30


PROSJEKTREGNSKAP pr dato

INNTEKTER Status

Totalt

SUM INNTEKTER

0

UTGIFTER HONORARER 1 Regi/instruktør/koreograf

budsjettert: 0

2 Skuespillere/dansere

0

Post Detaljer

antall

sats

sum

utbetalt dato

sum

bilagnr

kommentarer

rest post1 0

0

0 0 0 sum

rest post 2 0

3 Forfatter/dramatiker

0

0 0 0 0 sum

rest post 3 0

4 Dramaturg

0

0 0 0 0 sum

rest post 4

PROSJEKTREGNSKAP pr dato

5 Lysdesigner

0 0 0 0 sum

rest post 5 0

6 Musiker/komponist

0

0 0 0 0 sum

rest post 6 0

7 Kostymedesigner

0

0 0 0 0 sum

rest post 7 0

8 Scenograf

0

0 0 0 0 sum

rest post 8 0

9 Annet

0

0 0 0 0 sum

rest post 9 0

sum

0 rest honorarer 0

  For  å  spare  plass,  mangler  noen  sider  her.  For  fullstendig  mal,  ta  kontakt  med  RadArt.   SUM HONORARER

0

PROSJEKTREGNSKAP pr dato

UFORUTSETTE UTGIFTER Post Detaljer

26 Uforutsette utgifter

budsjettert: 0

antall

sats

sum

utbetalt dato

bilagnr

kommentarer

0 0 0 sum

rest post 26 0

sum SUM UFORUTSETTE UTGIFTER

0

SUM UTGIFTER

0

SUM BUDSJETT BALANSE

0 rest uforutsette 0

0 0

31


Avisutklipp fra  RadArts  prosjekter  høsten  2011    

32


Teater, musikk, film og dans - iTromso

http://www.itromso.no/kultur/bt_teater/article479464.ece

Teater, musikk, film og dans

Teater, musikk, film og dans - iTromso

http://www.itromso.no/kultur/bt_teater/article479464.ece

- Konserter, film, teater og dans er hovedbjelkene våre, sier Bernt Bjørn, skuespiller i RadArt. Sammen med Andreassen, Junttila, Silje Solheim Johnsen, John Bekkelund og Elin Danielsen utgjør han programrådet som har vært ansvarlig for høstens tilbud. Helårlig filmscene Et gledelig gjensyn for mange blir nok Fiin-loppisimproen som ble arrangert med stor suksess i fjor, men fri scenekunst dreier seg visst ikke om å se bakover. Ifølge denne gjengen er det nybrottsverk. - Vi er så små at vi kan handle raskt og hente inn det som er interessant her og nå, påpeker Junttila. Bjørn trekker i den anledning fram De utvalgtes forestillinger Drømmen og Skuggar som går i desember.

KONGEN PÅ BALKONGEN: Bernt Bjørn, Yngvild Andreassen, SIlje Solheim Johnsen og Kristina Kunttila ønsker tromsøværingene velkommen til årets høstprogram. Foto: Åsgeir Johansen

- De har et særegent uttrykk; et slags dokumentarteater, forklarer Bjørn.

Høsten på Rådstua har litt for alle smaker.

I oktober markeres Hålogaland Teaters 40-årsjubileum med forestillingen Allmannateater med Trine Falch. Oppsettingen følger klassisk møtestruktur når Norges mest kontroversielle teaterensemble møter publikum igjen for første gang siden 70-tallet.

Tirsdag la Rådstua teaterhus og RadArt Tromsønettverk for fri scenekunst sitt høstprogram. Hvis man skal lete etter et gjennomgangstema, må det vel være følgende: lokalt og bredt. Åsgeir Johansen Publisert: 23.08.2011 kl. 13:48

- Det synes vi er ekstra spennende, siden HT i sin tid startet her på Rådstua, sier Andreassen. Rådstua og RadArt har også innledet et samarbeid med Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø som tidligere har vært profilert under Tromsø internasjonale filmfestival.

- I RadArt er vi opptatt av det kollektive, sier Yngvild Andreassen, daglig leder på Rådstua.

- Hos oss vil de få en helårlig scene, påpeker Bjørn.

- Men uten å miste det unike ved hver sin kunstart, legger Kristina Junttila i RadArt til.

- Det er et utfordrende rom, men egner seg godt til samtaler med filmskaperne som vi legger opp til, sier Andreassen som understreker at de praktiske problemene med lokalet som filmsal har blitt løst.

Disse filmene vil vises i Sivertsens Kafé.

Derfor oppfordres medlemmene i kunstnernettverket til å samarbeide med hverandre, og på programmet får virkelig alle kunstartene utfolde seg fritt, og gjerne på kryss og tvers av grensene.

Her er programmet for høsten 2011: Reisen, den som ser #2

1 of 4

10. august

i naturen

25.01.12 11.21 2 of 4

25.01.12 11.21

Teater, musikk, film og dans - iTromso

Teater, musikk, film og dans - iTromso

http://www.itromso.no/kultur/bt_teater/article479464.ece

Rulletekst

7-17. september

HT/ Prøvesalen

Film: Visuelle kulturstudier

22. september

Sivertsens Kafé

23.-25. Rorschachs blekkraffineri september

Rådstua

Allmannateater

2. oktober

Rådstua

Dansefilm/ Gerd Kaisa Vorren

6. oktober

Rådstua

Compact Living

8-9. oktober

Leilighet i sentrum

Pietá

8-9. oktober Saga hotell

The Tom Waitresses

21-22. oktober

Sivertsens Kafé

Nordens Paris

25-30. oktober

Rådstua

Nordområdebevegelsen

3-5. november

Rådstua

Fiin-loppisimpro

12. november

Rådstua

DJ Blondie

12. november

Rådstua

17. Film: Visuelle kulturstudier november

3 of 4

http://www.itromso.no/kultur/bt_teater/article479464.ece

Bernt Bjørn og ege Pålsrud var to av initiativtagerne bak fjorårets loppis-impro som var en braksuksess. I år gjentar de arrangementet. Foto: KNUT JENSSEN

DRØMMEN av De Utvalgte. Foto: Pressebilde

Sivertsens Kafé

Nasra & Gaute

26. november

Rådstua

Trans World Airlines

2-4. desember

Rådstua

Drømmen (De Utvalgte)

7. desember Rådstua

Skuggar (De Utvalgte)

9. desember Rådstua

Erik Stifjell

9. desember

Sivertsens Kafé

Mara and the Inner Strangeness

14. desember

Rådstua

Liv Hanne Haugens "Nordområdebevegelsen". Foto: Jon Henriksen Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet 2012 © iTromso

Avbryt

4 of 4

25.01.12 11.21

25.01.12 11.21

33


34


35


36 Â


37


38


39


40


41


42


43


44


45


46


47


48


! !

"#$%#&'()*!+&,-./!0!123!*45! !"#$%&#'()#&'*$+,*--.#$'(,$+*(/$012+.#$.1$%03'*,.#2'.44.$'&#(2'.1.$5.,+644.1$ '(,$7.1$2-.11.17.$+&,'&#83.1$($16#79$:.'$.#$2,(+$5($,(+.#$"$-#.2.1'.#.$6229$$;.1$ &17.#$65.#<,*'.1$%*#$7.'$2+=.77$2'6#.$.17#(1).#$7.'$2(2'.$'("#.'9$ >12'('&2=61283))(1)$6)$-.1).65.#<0#(1).#$%*#$2'3#+.'$7.'$'#3)).$6)$<6#&'2()8*#.9$ ?#6420$.#$($<.#7$4.7$"$8,($.1$+&,'&#83$,(+$*,,.$*17#.$+&,'&#83.#9$@)$7.'$5*#$5.,$ (++.$4.1(1).1A$ $

Kronikk skrevet  av   Kristin  E.  Bjørn  til   avisa  Nordlus  

6,&.78)$$)*!94!7#*.%!,:!7#$%#&!

!"#$%&$'!('!)(&!*+)(%,-(!.(%%(//012!/34!$&&'500('!6*'!,)(+&,&(&7!3-!/34!83%)('!3//! /144(+!/34!.3%09!:(&!('!(&!;'()('(!;(-'(2!(++!0$+/&9!#$+/&(+!81'!(&!4('! $&.3'/0(+)(7!-'(+/(/2'(+-(+)(!(%(4(+&!,!/(-!(++!0$%&$'(+!<(+/!0$%&$'23%,&,00(+! 01+!/,(/!*!81!/34!836()322-16(!*!/012(!,+&(-'(',+-!3-!,)(+&,&(&7!('! 0$+/&23%,&,00(+/!.3'4*%!*!;,)'1!&,%!-3)!0$+/&9!:(&!$&.3')'(+)(!('!1&!-3)!0$+/&!=!/34! /01%!6>'(!322/2%,&&(+)(!3-!3.&(!03+.%,0&/012(+)(!=!,00(!/?(%)(+!'(2'(/(+&('('! +(/&(+!)(&!43&/1&&(!16!861!0$%&$'23%,&,00(+!81'!/34!4*%9!! @3)!0$+/&!%1-(/!/?(%)(+!2*!;(/&,%&(!322)'1-!.'1!3..(+&%,-(!3'-1+('9!A3'!*!/,0'(!.',(! 0$+/&+(',/0(!$&&'5007!('!)(&!+B)6(+),-!4()!.%('(!.,+1+/,(',+-/0,%)('!(++!/&1&%,-(! /&B&&(3')+,+-('9C!! B*1$C#&7'/$0+6164(-#6<.226#/$2'3#.,.7.#$5.7$@2,6$!3.$?.*'.#$6)$ 2'3#.4.7,.4$($D,*E+$D6F$?.*'.#9$ $ ;*.%<%#.8,*)&!.,-!7#$%#&9,$<%<.7)!&)=.739! !3,()$,*$.'$#.)=.#(1)26--1.51'$&'5*,)$<#*4$#*--6#'.1$$G;*1)<6,7$($+&12'$6)$ +&,'&#$H$I35$-&1+'2$2'#*'.)($46'$JKJKG9$$L*--6#'.1$<(++$'.*'.#2=.<$M#(2'(*1$I.,'&1$ 5.7$?#017.,*)$?.*'.#$'(,$"$#3++.$&'$-"$+#61(++-,*22$($N7#.22.*5(2*O$ $ !DA3'/%1-(+(!-*'!%1+-&!,!'(&+,+-!16!*!6,%%(!/&5'(!)(+!0$+/&+(',/0(!$&6,0%,+-(+! -?(++34!23%,&,/0(!6()&10!/34!2*%(--('!,+/&,&$/?3+(+(!*!)',6(!(+! 4*%-'$22(3',(+&('&!2%1+%(--,+-9D!! !"$.#$(++.$7.''.$16.$13''9$:.'$.#$,*1)$'#*7(2=61$($!6#).$<6#$"$8#&+.$(12'('&2=61.#$ 264$+&,'&#-6,('(2+.$5(#+.4(77.,9$:.'$,()).#$4*1).$)67.$%.12(+'.#$8*+O$P+'$ 4*1)<6,7/$0+'$(1'.)#.#(1)/$0+'$+=.112+*-$'(,$+&,'&#*#5/$'(,$2-#"+/$'(,$*+'(5('.'$<6#$ 8*#1$6)$&1).$6)$2"$5(7.#.9$$ $

;*.%<%#.8,*.'(::<*:!<!+&,-./! :.$2(2'.$QK$"#.1.$%*#$7.'$2+=.77$.1$)#&11,.)).17.$646#)*1(2.#(1)$*5$+&,'&#,(5.'$ ($83.19$>12'('&2=61.#$264$R",6)*,*17$?.*'.#/$!6#716#2+$M&12'4&2.&4/$ !6#716#2+$@-.#*H$6)$234<61(6#+.2'.#$6)$?#6420$M&,'&#2+6,.$.#$2'3#+.'$($ 8.'37.,()$)#*79$S($21*++.#$64$2'6#.$<6#8.7#(1).#$8"7.$($83)1(1)24*22.$6)$ 8&72=.''9$@)$<,.#.$(12'('&2=61.#$.#$&17.#5.(29$L6E+.12$R&2$.#$5.7'*''$.'*8,.#'$6)$ T(''.#*'&#.12$R&2$012+.#$2.)$(11$-"$8*1.19$$$ $ >)*!.9/&.-4$)%!)&!,-!2<!<77)!.%4&!2)=!)%!2)*=)9#*7%!=)&!=)%!:,=)!)&!<!?)&=! -)=!4!'$<!=)%!').%).!?<)*=)@!$

>$2*44.$QK$"#2$-.#(67.$%*#$4*1).$2.,52'.17().$+&12'1.#.$.'*8,.#'$2.)$($?#6420$ <6#$.).1$#(2(+69$:.'$.#$.'*8,.#'$2.,52'.17().$,(52+#*<'().$4(,=0$6)$8.7#(<'.#$(11.1$ 8,*1'$*11.'$<(,4/$132(#+&2/$2E.1.+&12'9$$ $ ?#6420$.#$4.7$2(1.$UK$KKK$(1183)).#.$*,'$<6#$,('.1$'(,$*'$7.'$+*1$83)).2$ 2.,5<6#231'.$(12'('&2=61.#$<6#$*,,.$$2=*1)#.$6)$+&12'<.,'9$@)$(++.$8*#.$7.'O$:.'$5(,,.$ 5V#.$7(#.+'.$2+*7.,()$64$2"$2+&,,.$2+=.9$W6#'2*''$(12'('&2=6125.+2'$5(,$2.4.1'.#.$ )#.12.1.$4.,,64$+&12'2=*1)#.9$$:.'$.#$*,,.#.7.$.'$-#68,.4$*'$+&,'&#8&72=.''.1.$($ #.)(61.1$.#$8&17.'$6--$($<*2'.$8.5(,)1(1).#9$$ A4!-4!=)%!?&<)!7#*.%?)$%)%!.%/%%).!,99!,-@!B)%!2<$!.739)!=(*3-<77!,:! */=2)*=<:!?&<7.8,*!<!7#$%#&'()*!+&,-./@!! $ X#67&2.#.2$7.'$(++.$$)67$+&12'$5.7$?#64202$(12'('&2=61.#A$$B6/$7.'$)=0#$7.'9$:.'$ -#67&2.#.2$8"7.$2'6#$+&12'$6)$8#&+8*#$+&12'9$$;.1$-6.1).'$.#$*'$($2(1$ +612'#&+2=61$.#$7(22.$6#)*1(2*2=61.1.$83)7$<6#$<6#&'2()8*#%.'$6)$ +61'#6,,.#8*#%.'9$M612'#&+2=61.1$)=0#$*'$7.'$&5.1'.7.$6)$#(2(+6<3,,'.$2=.,7.1$1"#$ <#*49$S($2+&,,.$%*''$#.)=.#(1)26--1.51'.$&'5*,)$264$-#.4(.#'.$+&12'1.#(2+$#(2(+6$ 6)$.17#(1)25(,=.9$>++.$-",.))$64$6--<3,,(1)$*5$7.-*#'.4.1'*,.$4",9$$

$

C3-3&')<=D!<77)!3$$).!73-9!-,%!3$$)! :.'$.#$.1$'37.,()$'#.17$-"$7.1$(1'.#1*2=61*,.$+&12'*#.1*.1$*'$8"7.$-&8,(+&4$6)$ +&12'1.#.$012+.#$+&12'$264$73''.#$-"$)#.12.1.9$M&12'.1$5(,$(++.$,&++.2$(11./$ 4.1$8#3'.2$6)$8,*17.2$4.7$*17#.$+&12'<6#4.#/$4.7$5('.12+*-/$=6&#1*,(2'(++/$ -6,('(++/$8&'(++/$7.2()199$ I,(+$.#$7.'$6)2"$%.#9$$ $ M&12',(5.'$($?#6420$'#.1).#O$$ H X#*+'(2+.$2*4*#8.(726#71(1).#$$ H &'5.+2,(1)$6)$(1'.#1*2=61*,'$1.''5.#+$ H 1V#%.'$'(,$-&8,(+&4$ H <,.+2(8,.$2'0''.6#71(1).#$6)$<#(.$4(7,.#$ $ Y'$2-.2(.,'$*125*#$%5(,.#$-"$7.'$2'6#.$+&,'&#2-6126#.1.$($#.)(61.1/$$264$ I-*#.8*1+Q$!6#7H!6#).$6)$?#642$M#*<'9!+<$!*4!13&!=)!23$:%!.,-!.<*)! 1,2)=.3-3&')<=.93&%*)&)!=)-!.,-!3$$)&)=)!)&!%#*:%!.%/%%)%!32!.%3%)*@!$$ ! $ +&,-./!73*!'$<!)*!#*<7!7#$%#&'(!<!:32*)%D!<77)!'3&)!<!*32*)%$ D3.12$2'0#2'.$2'3#+.$.#$$1V#%.'.1$6)$"-.1%.'.1$4.,,64$&,(+.$7.,.#$*5$ 2*4<&11.'/$4.,,64$+&12'/$1V#(1)2,(5/$-6,('(++/$&17.#5(21(1)9$$ $ >$'(,,.))$%*#$5(O$ H 4*1).$+&12'1.#.$4.7$(1'.#1*2=61*,'$1.''5.#+$ H &'7*11(1)$-"$&1(5.#2('.'21(5"$($<,.#.$+&12'1.#(2+.$7(2(-,(1.#$ H 2'6#'$-&8,(+&42-6'.12(*,.$ H '(,<,3'1(1)$*5$&1).$'*,.1'.#$$ H #.22&#22'.#+.$+&12'H$6)$+&,'&#(12'('&2=61.#$ H .'$4*1)<6,7$*5$<.2'(5*,.#$$ H +*-('*,2'.#+'$6)$+&,'&#5.11,()$1V#(1)2,(5$

H >1'#6<617.'$ $ @-'(4*,.$<6#&'2.'1(1).#/$4.7$*17#.$6#79$$$ ?(,$1"$%*#$+&,'&#2*'2(1).1$2'3#+.'$7.'$'#3)).$6)$5.,-#057.$($7.1$)#*7$*'$ +&,'&#83.1$?#6420$,()1.#$4(2'.1+.,()$-"$*,,.$*17#.$#.)(61%65.72'.7.#9$!"$.#$ 7.'$'(7$<6#$"$)($-,*22$$7.'$&1(+.$6)$&'<6#2+.17.9$X"$'(7.$"$'*$)#.-$264$2'3#+.#$ %.,%.'.19$$ R.,%.'.1$4.,,64$7.1$+&12'.1$264$.#$4",8*#$6)$7.1$+&12'.1$264$ 7.<(1.#.#$13.$4",9$ $ $ $ $ $

$ $ $

$

49 $


50

Profile for radart9

Å dele en bølge Del 2 RadArt Høst 2011  

Å dele en bølge Del 2 RadArt Høst 2011  

Profile for radart9
Advertisement