Page 1

PROSJEKTRAPPORT – Prosjekt RadArt “Å dele en bølge” Del 2, høsten 2011


Prosjekt RadArt – ”Å dele en bølge” Del 2 Høsten 2011 Rapporten er skrevet av: Kristina Junttila, prosjektleder 8.8.2011 -­‐ Kristin E. Bjørn, styringsgruppeleder 1.10.2009 -­‐

2


INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING

4

2. MARKEDSSKAPNINGSPROSJEKT

5

2.1. Høstprogram

5

2.2 Lokalt programmerte arrangement

6

2.3 Gjestespill Rorschachs blekkraffineri Evaluering Rorschachs blekkraffineri Allmannateateret Nordområdebevegelsen De Utvalgte Compact Living

7 7 7 7 9 9 10

2.3 RadVent Fotoutstilling Møt en scenekunstner

10 11 11

2.4 Måloppnåelse

11

3. KOMPETANSEHEVING OG PRODUSENTUTVIKLING

13 13 13 14

4. OPPSUMMERING OG ARBEIDET VIDERE

15

VEDLEGG

16 17 21 23 26 29

Avisutklipp fra RadArts prosjekter høsten 2011

32

Planlagte prosjektmål Planlagte aktiviteter Måloppnåelse

Årsrapport fra styret for RadArt 2011 The search for a new audience – notes from RadArts project Innovative Marketing Notater fra markedsskapningsgruppe Økonomispørsmål & -­‐svar fra møtet med Revisorkompaniet Maler fra kurs i prosjektregnskap

3


”Å dele en bølge” Del 2

1. Innledning Nettverksorganisasjonen RadArt ble stiftet i 2004 for å styrke den frie scenekunsten i Tromsøregionen. I 2009 tok organisasjonen initiativ til Prosjekt RadArt, med Rådstua Teaterhus som hovedsamarbeidspartner. Rådstua Teaterhus er av Tromsø Kommune tildelt et særlig ansvar for å tilrettelegge for fri scenekunst. Grunntanken i prosjektet er å synliggjøre i handling hvilken ressurs frie profesjonelle scenekunstnere og deres kunst er for Tromsøsamfunnet: for publikum, kultur-­‐ og næringsliv, akademia, skoleverket og det politiske miljø. Prosjekt RadArt har tre faser: • 2009-­‐10: Å starte en bevegelse. Igangsetting av tiltak for synliggjøring av den frie scenekunsten i Tromsø,

2011: Å dele en bølge. Profesjonalisering, kompetanseheving og formidling.

2012: Å skape varighet og forandring. Etablere faste strukturer

Det er skrevet prosjektrapport for “Å starte en bevegelse” og første del av “Å dele en bølge”, våren 2011. Se disse rapportene for bakgrunn, målsetting og strategi for arbeidet. Tromsø Kommune støtter prosjektet gjennom en prosjektlederstilling i 40% under hele perioden. Øvrig aktivitet finansieres gjennom prosjektmidler til delprosjekter. Til sammen balanserer regnskapet i Prosjekt RadArt med en omsetting på 980 000,-­‐ i 2011, i tillegg til prosjektlederstillingen. Viktigste støttegivere er Kulturnæringsfondet Intro og Norsk Kulturråd. I tillegg har samarbeidspartneren Rådstua Teaterhus lagt ned stor arbeidsinnsats i gjennomføringen. Også Hålogaland Teater, Kulturhuset og Kultur Tromsø (KToS) har bidratt til at prosjektene har latt seg realisere, blant annet gjennom utlån av utstyr.

4


2. Markedsskapningsprosjekt Høsten 2011 ble andre del av markedskapningsprosjektet gjennomført. Som tidligere hadde vi fokus på case-­‐studies gjennom å markedsføre programmerte forestillinger og å bruke RadArt-­‐medlemmers kompetanse og ressurser. Se rapporten for første del av markedsskapningsprosjektet for spesifisering av mål og hva som er gjort i første del. Programrådet, som består av tre representanter fra RadArt: programrådsleder Bernt Bjørn, Silje Solheim og Elin Danielsen, prosjektleder i RadArt: Kristina Junttila og daglig leder og produsent ved Rådstua Teaterhus, har jobbet en del med markedsføring og utvikling av hvordan hver forestilling bør markedsføres. Ettersom det er de som har programmert forestillingene og derfor kjenner de best, har vi sett at dette har vært en god løsning. I utførelsen av PR arbeid har RadArt-­‐medlemmer vært involvert gjennom prosjektleder Kristina Junttila, produsent Rakel Nystabakk, styringsgruppeleder Kristin E. Bjørn, produsent Anne Katrine Haugen, web-­‐redaktør Klaus L. Løkholm og designer Marita Isobel Solberg. I tillegg har vi hentet inn ekstern kompetanse fra designer Tonje Karlsen og designbyrået Rød Tråd.

2.1. Høstprogram Det ble laget et høstprogram hvor alle forestillingene som var programmert av programrådet og forestillinger som ble produsert av RadArt-­‐medlemmer, ble samlet i en folder. Folderen ble designet av Marita Isobel Solberg, hvor designen fra tidligere RadArt arrangement ble videreført. Folderen ble trykt opp i 1000 eksemplarer og ble distribuert ut i Tromsø. På grunn av stor etterspørsel, ble det senere trykt opp ytterligere 1000 eksemplarer av folderen. Både Nordlys og Tromsø lagde artikler på lanseringen av høstprogrammet. Vi fikk flere positive tilbakemeldinger fra publikum på høstprogrammet, blant annet at det var ønsket å se hva som foregår innenfor fri scenekunst i en samlet brosjyre og at det var deilig å kunne ”plotte” inn kalenderen et halvt år i forvegen.

5


2.2 Lokalt programmerte arrangement I utviklingen av høstprogrammet jobbet programrådet bevisst i forhold til publikumsutvikling. Dette ble gjort ved at i tillegg til de større gjestespillene som RadArt hadde fått støtte av fra Norsk Kulturråd, programmerte de inn konserter med lokale musikere/scenekunstnere, fiinloppis og filmvisninger. Disse arrangementene har alle ulike og unike publikumsgrupper, og er med på å utvide publikumsmassen til alle arrangementene våre. Konserter som ble programmert av programrådet var ”The Tom Waitresses”, ”DJ Blondie”, ”Nasra & Gaute”, ”Erik Stifjell” og ”Mara and the Inner Strangeness”. Alle konsertene var godt besøkt av publikum, og dette skyldes i stor grad at de ulike kunstnerne var flink til å trekke ”sine” publikum til Rådstua. Høstens filmvisninger var Gerd Kaisa Vorrens dansefilmer og filmer som er laget av visuelle kulturstudier på universitetet. Dessverre var ikke disse arrangementene like godt besøkt, og det viste oss at det er viktig å jobbe aktivt for å trekke publikum også til mindre arrangement. Den tidligere publikumsvinneren fiinloppis med improvisasjon av RadArt-­‐medlemmer, ble godt mottatt denne gangen også. Dette er et arrangement som krever mye organisering og til senere lignende arrangement er det viktig å sette av nok ressurser til gjennomføringen. En del av disse arrangementene ble gjennomført på Sivertsen kafé, som holder til på Rådstua Teaterhus. Et tettere samarbeid med Sivertsen kafé er med på å synliggjøre at vi har kafedrift med skjenkebevilling på huset, noe som igjen er med på å trekke publikum og skape en hyggelig atmosfære rundt arrangementene våre.

Fiinloppisimpro. Foto: Bernt Bjørn

6


2.3 Gjestespill Gjestespillene er støttet av Norsk Kulturråd og de er gjennomført i samarbeid mellom RadArt og Rådstua Teaterhus. Vi har brukt gjestespillene som casestudies for markedskapningsprosjektet. Rorschachs blekkraffineri Rådstua Teaterhus 23. og 24. september Rorschachs blekkraffineri ble laget som bestillingsverk til den samiske kulturfestivalen Márkomeannu i 2009. Forestillingen er en blanding av poesi og elektronika, med tekster på nordsamisk og norsk. ”Noe udefinerbart er i ferd med å skje på Rorschachs blekkraffineri, og både ledelsen og arbeiderne på gulvet forsøker å ta affære. Men hvordan forberede seg på noe man ikke vet hva er? Er styrets fremdriftsplan virkelig til å stole på? Og hvem er det egentlig som har ansvar for å kjøpe inn kaffe?” Tekst: Sigbjørn Skåden Musikk: Stein Kvaal Hageberg og Gaute Barlindhaug Grafikk: Tor Åge Vorren

Evaluering Rorschachs blekkraffineri I markedsskapningsarbeidet brukte vi aktivt sosiale medier ved å spre en kort videosnutt om forestillingen. Dette viste seg å være veldig passende for ei forestilling som selv hadde mye video. I tillegg hadde vi flyer, plakat og vi tok direkte kontakt med grupper som vi tenkte hadde spesiell interesse av forestillinga. I Nordlys sin forhåndsomtale var vi noe uheldig med overskriften ”abstrakte greier” (se vedlagt omtale). Dette viste oss at vi må satse på å være tydelig på hvordan vi snakker med presse og at vi gjerne vil bruke ressurser på å heve kompetansen til kunstnere i form av hvordan de snakker om produksjonene til presse og andre. Til sammen hadde vi 70 publikummere. Allmannateateret Rådstua Teaterhus, Tromsø 2.oktober 2011

med Trine Falch, Klaus Hagerup, Nils Utsi, Tone Danielsen, Sverre Kjelsberg, Bernhard Ramstad, Arne Skog, Børge Kvaal, Bo Krister Wallström, Mona Synnøve Solhaug, Liv Ragnhild Kjellmann 7


Bakgrunn Da Tromsø og Nord-­‐Norge endelig fikk sitt eget teater i 1971, var det ikke det teatret de hadde ønsket seg. Landsdelens teaterinteresserte forventet et tradisjonelt teater à la institusjonsteatrene sørpå. Det de fikk var en gjeng radikale skuespillere som ville bryte med alt det institusjonsteatrene sto for. De ville ikke underlegge seg en teatersjef, og insisterte på å styre teatret kollektivt, med allmøte som høyeste organ. Dette er et av mange forhold Hålogaland Teater gikk i bresjen for. Det som skjedde ved landets første regionteater på 70-­‐tallet mangler sidestykke i norsk teaterhistorie, og markerer et dramatisk brudd med den borgerlige tradisjonen. Trine Falchs ALLMANNATEATER er et dokumentarteater som følger klassisk møtestruktur, med en dagsorden som rommer historiske tilbakeblikk, forberedte og improviserte innlegg samt allsang. Etter mønster fra 70-­‐tallet, endte forestillinga i Tromsø i diskusjon hvor også publikum kunne tegne seg på talerlisten. Forestillinga Forestillinga på Rådstua Teaterhus inngikk som en del av Hålogaland Teaters 40 års jubileums feiring. I lokalene hvor Hålogaland Teaters pionerer hadde sine første allmøter fikk en fullsatt sal et lite innblikk i hvordan et slikt allmannamøte foregikk og hva som Allmannateater ble diskutert. Publikum Rådstua Teaterhus 2. oktober fikk også et innblikk i hvordan oppstarten av Nord Norges første profesjonelle teater artet seg for de som var med. Møtet mellom de gamle pionerene og den nye generasjonen scenekunstnere i salen var varmt og inspirerende. Det var tydelig at pionerene følte et stort felleskap med de frie scenekunstnernes tanker og samfunnsengasjement. Et forslag fra Nils Utsi til Hålogaland Teaters nye sjef Nina Wester om å danne et fristilt kompani innenfor HT ble tatt opp til votering og fikk overveldende flertall i salen :) Publikum og presse I arbeidet med å få nye publikumsgrupper til å bli oppmerksomme på RadArt og det tilbudet vi kan gi, valgte vi å lokke med sterkt rabatterte priser for Allmannateateret. Dette, i samband med forestillingas historiske verdi, resulterte i at en fullsatt sal fikk oppleve forestillinga Allmannateater. Med et stadig økende tilbud på kulturarrangementer i Tromsø så har det vist seg at det kan være en utfordring å få omtale i lokale medier. Allmannateater ble vist stor oppmerksomhet i lokalpressa. (se vedlagte presseklipp)

8


Nordområdebevegelsen Rådstua Teaterhus, 3. – 5. november Nordområdebevegelsen hadde premiere i oktober på Dramatikkens hus i Oslo. Avtalen med denne forestillingen var at prosjekt RadArt hjalp til med finansieringen av visningene på Rådstua Teaterhus, men at de selv sto som ansvarlig for all gjennomføring og markedsføring. Haugen produksjoner, som sto bak Nordområdebevegelsen, er aktive i RadArt og vi vil gjerne støtte medlemmers produksjoner ved å kunne vise de i Tromsø. Forestillingen fikk mye positiv omtale i scenekunstmiljøet i Tromsø. Temaet skapte diskusjon også utenfor scenekunstmiljøet, spesielt blant russere bosatt i Norge. Det at forestillingen når ut til et publikum gjennom innholdet, er et av strategiene vi har jobbet med i løpet av markedsskapningsprosjektet.

Foto: Nicolas Tourrenc

De Utvalgte Skuggar, 6.desember, Rådstua Teaterhus Kunsten å bli tam, 8. og 9.desember, Rådstua Teaterhus Forestillingene til De Utvalgte var høstens storsatsing for Prosjekt RadArt

DE UTVALGTE:

DE UTVALGTE:

Skuggar av Jon Fosse Ei fascinerende og vakker forestilling som ble nominert til Heddaprisen i 2009 for beste regi. Skuggar har sitt eget univers, åpent, klart og på samme tid urovekkende og gåtefullt. Teksten utfordrer til å stille eksistensielle spørsmål og undres over hvem vi er og hvordan vi setter spor i hverandres liv.

Billetter: aurorabillett.no eller telefon 820 01 330

Kunsten å bli tam

«Det oppstår øyeblikk i denne forestillingen som slår hull gjennom taket»

«En magisk bildeverden. Estetisk sett overgår gruppen det meste i norsk teater»

– Therese Bjørneboe

– Vårt Land «Skremmende vakkert»

«De Utvalgte bygger på sin egen måte bro over helvetesgapet mellom det klassiske tekstteatret og det postdramatiske teatret, mellom teater og billedkunst, mellom det frie feltet og institusjonene.» – Scenekunst.no

– Dagbladet

Hva er det med mennesket som mener seg vesensforskjellig fra andre dyr? Kunsten å bli tam ser på det vakre og det grusomme, på det å gå seg vill og være redd seg selv og naturen, på det å ikke strekke til og falle utenfor, - på vårt behov for å temme og bli temt.

3D teaterforestilling! De Utvalgte er et av Norges Kunsten å bli tam hadde premiere fremste scenekunstkompani og de turnerer i hele Europa. 14. oktober 2011 Billetter: aurorabillett.no eller telefon 820 01 330

9


Disse forestillingene var noe av det mest teknisk omfattende Rådstua Teaterhus har vist noen sinne. Ved at vi fikk låne mye teknisk utstyr utenfra og ved god planlegging av Rådstua sin produsent og De Utvalgte selv, var det mulig å gjennomføre forestillingene. På tross av at forestillingene ble vist i desember, i ei travel førsjulstid, klarte vi å få fulle hus til alle visningene. Dette kommer av at vi satset på å markedsføre forestillingene gjennom å arrangere RadVent (se under) og spille på lag med presse og sosiale medier. Vi følte oss sikre på at dette var forestillinger av høy kvalitet. Derfor var det ekstra artig at ”Kunsten å bli tam” fikk en sekser i avisa Nordlys og at publikum var veldig imponert og rørt av forestillingene. Forestillingene kunne ha vært spilt lenge i Tromsø for fulle hus, dersom det hadde vært mulig.

Compact Living STORGATA/TORGET Prestenggata 29, 3. og 4. desember Vandre med Wanny BYVANDRING MED SADIO NOR 13:00 Compact Living er en danseforestilling SIVERTSENS KAFÉ/BIBLIOTEKET av Intuit dansekompani og hadde Møt en scenekunstner KUNSTNEREN BLIR SVAR SKYLDIG premiere under Festspillene i Nord-­‐ 14:00-1600 Norge i 2010. Den stedsspesifikke INTUIT DANSEKOMPANI: Suksessen fra Festspillene i Nord-Norge Compact Living har nypremiere i juleversjon.Fem dansere forestillingen ble spilt på et kjøkken og serverer kjøkkenbenksurrealisme og vasketa skjemafanatisme i denne kompakte dansepublikum satt i en sofa på stua. re g a Vest forestillingen i en byleilighet. Forestillingen er godt likt av publikum Billetter bookes på telefon 91 31 25 33. Kun 20 plasser. og den fungerer som en passende ”introduksjonsforestilling” for scenekunstner publikum som er uvant med moderne dans. PMøt å genrunn av dette, ville vi gjerne invitere Stor ata Kunstneren svar skyldig. scenekunstner sitter klar ved et kafébord forestillingen som en del av RadVent. Ettersom dPrestenggata e fblir leste av dEnanserne i Compact nne g Living er G rø for å svare på alle mulige og umulige spørsmål. Én publikummer om Tidspunkt bookes på telefon 41 m 80 ed 86 99. RadArt-­‐medlemmer og bosatt i Tromsø, var dgangen. e stort sett selvstyrt organisering av forestillingen. RadArt i bilder Radart har nå 70 medlemmer. Utstillingen viser D

A

Fiske

rgata

et utvalg av årets forestillinger.

2.3 RadVent

100m

I adventstida skapte vi for andre år på rad minifestivalen, RadVent. RadArt radbrekker advent og gir Tromsøpublikum en mulighet til få et avbrekk i adventstida. Målet var å synliggjøre RadArt og fri scenekunst gjennom RadVent-­‐programmet. I samarbeid med designbyrået Rød Tråd fikk vi laget en folder som presenterte RadVent-­‐programmet og som vi sendte til ulike samarbeidspartnere. STØTTES AV:

RAD VENT

BAKSIDE

FORSIDE

10


Igjen hadde vi stort hell med å sende ut infomateriell i posten. Mail og sosiale medier oversvømmes av info om kulturarrangement, så det er tydelig at brev i posten er en infokanal som virker! I RadVent-­‐programmet samlet vi produksjoner fra RadArt-­‐ medlemmer og gjestespillene fra de De Utvalgte og Compact Living. I tillegg laget vi arrangementet ”Møt en scenekunstner” og fotoutstillingen ”RadArt i bilder”. Fotoutstilling RadArt i bilder, Tromsø bibliotek og Sivertsen kafe, 3. – 17.desember Utstillingen viste et utvalg av bilder fra årets forestillinger produsert av RadArt-­‐ medlemmer. Det kom inn flere bilder fra medlemmene og av disse ble 21 bilder valgt ut. De representerte et stort spekter av hva som produserer av medlemmer. Utstillingsansvarlig var fotograf Stein Valkoinen. Å samle bilder fra medlemmers forestillinger var en bra måte å synliggjøre hvor mange Foto: Ingvill Fossheim flotte ulike og profesjonelle forestillinger som blir produsert hvert år. Tromsø bibliotek var fornøyd med utstillingen og de oppfordret til å ta kontakt om vi ønsker å vise en ny utstilling. Møt en scenekunstner Tromsø bibliotek og Sivertsen kafe, 10.desember Kunstnere fra RadArt som deltok var Ellen Zahl Jonassen, Jussi Salminen, Nasra Omar, Anne Katrine Haugen, Sigurd Johan Heide, Gerd Kaisa Vorren og Øystein Blix. “Kunstneren blir svar skyldig. En scenekunstner sitter klar ved et kafebord for å svare på alle mulige og umulige spørsmål. En publikummer om gangen.” Vi inviterte politikere, andre offentlige personer og hvermann til å møte en scenekunstner. Det viste seg å være en utfordring å få publikum til å stille opp, men til slutt fikk vi fylt alle plassene. Tilbakemeldingen var at dette var interessant og at konseptet har mange utviklingsmuligheter. Vi tar med oss konseptet videre.

2.4 Måloppnåelse Det er ingen tvil om at vi har hatt høy aktivitet og at vi har utnyttet markedsskapningsprosjektet. Vi har hatt en økning i besøkstall og vi har hatt mye oppmerksomhet i media. Dessverre er det ikke like enkelt å få lokal presse til å skrive anmeldelser av fri scenekunst og noen RadArt-­‐medlemmer har derfor kontaktet avisa Nordlys for å være i dialog om hvordan scenekunstmiljøet kan bidra med vår kompetanse. Mange i byens fagmiljø innenfor scenekunst er medlem i RadArt, og som et ledd i å løfte fram faget og RadArt, er siste del av markedsskapningsprosjektet å lage et hefte med scenekunstfaglige artikler skrevet av medlemmer. Denne blir gitt ut i starten av 2012. 11


RadArt har begrensede ressurser og grunnet sykemeldinger og utskiftning av personale på Rådstua Teaterhus, har det vært utfordringer i samarbeidet med Rådstua Teaterhus,. På grunn av dette har vi slitt med følelsen av å være på etterkant med markedsføring. Å etablere gode rutiner og ha en fast stab til å utføre disse, vil være svært nyttig fremover. I desember 2011 var Kristina Junttila, Kristin E. Bjørn, Anne Katrine Haugen og Aggie Peterson samlet to ganger for å skape en markedsskapnings-­‐idéliste som kan være et ressursdokument for medlemmene. De laget et dokument (se vedlegg) og diskuterte markedsskapning. Det ideelle ville være å utvikle dette til et kurs, men i denne omgang ble det ikke satt av ressurser til det. I en travel hverdag med knappe ressurser er kanskje det viktigste at alle er med på å løfte hverandres forestillinger fram og bruker sine personlige nettverk. Dette vil hjelpe til med å øke publikumsgrunnlaget og kanskje like viktig, det vil være med på å sette forestillingene i en personlig, kunstfaglig og samfunnsmessig sammenheng. Ved å gjøre egne og andres forestillinger og arrangementer til en del av en større sammenheng, gir de mening til hverandre og de blir mer verdifulle både for publikum og skaperne. Se også vedlegg ”The search for a new audience – notes from RadArts project Innovative Marketing”

12


3. Kompetanseheving og produsentutvikling Å drive med fri profesjonell scenekunst i et gjennomregulert land som Norge har sine utfordringer. De fleste av RadArts medlemmer er selvstendig næringsdrivende og underlagt samme regler til regnskapsførsel som alle bedrifter i Norge. Medlemmene må også mestre det norske støttesystemet for kunstprosjekter for å lykkes med sine prosjekter. Gjennom å utvikle felles kompetanse innen finansiering og økonomistyring vil Radarts medlemmer spare tid og penger. Med støtte fra Kulturnæringsfondet Intro og Norsk Kulturråd har RadArt gjennomført et prosjekt om styrking av økonomikompetanse høsten 2011. Den viktigste samarbeidspartneren har vært Revisorkompaniet Tromsø. De har bidratt med veiledning, kurs, opplæring og revisjon. Samarbeidet har vært svært vellykket og vil videreføres i 2013. Planlagte prosjektmål Gjøre RadArt selvforsynt med regnskapstjenester. Ved å utvikle felles maler for budsjettering og kontoplaner, er det enkelt å sammenligne og samkjøre ulike produksjoner. Planlagte aktiviteter -­‐ Gå til innkjøp av felles regnskapsprogram -­‐ Arrangere kurs i økonomi og regnskap for 5 av RadArts medlemmer -­‐ Utvikle felles budsjett-­‐ og regnskapsmaler for RadArts medlemmer Gjennomføring I samråd med Revisorkompaniet gikk vi bort fra planen om å kjøpe inn et profesjonelt regnskapsprogram. Slike program krever god kjennskap til bokføring, og er i tillegg dyre i innkjøp og support. For de fleste av RadArts medlemmer holder det med kunnskap om enkle prosjektregnskap, gjort i Excel. Forutsetningen er at dette blir gjort forskriftsmessig, slik at det blir godkjent og revidert. Kurs i bruk av regnearket Excel, samt enkelt prosjektregnskap og skjema for budsjettkontroll har vært etterspurt av flere. Regnskapsbyrået Revisorkompaniet ble spurt om de ville holde et slikt kurs, men i samtale med dem ble det avklart at den største kompetansen på dette fantes internt i RadArt. Kursledere har derfor blitt rekruttert fra RadArts medlemmer, med veiledning fra profesjonelle regnskapsførere. 3. og 4. oktober ble det første kurset avviklet. I tillegg til RadArts 5 medlemmer deltok administrasjonen på HATS og Rådstua Teaterhus. Til kurset ble det utarbeidet en mal for produksjonsbudsjett og gjennomføringsbudsjett med budsjettkontrollverktøy. Dette er tilgjengelig for alle RadArt-­‐medlemmer. 13


Kursledere: Ellen Zahl Jonassen og Bernt Bjørn 28.11 holdt Revisorkompaniet kurs hvor de svarte på økonomispørsmål som var samlet fra medlemmer. Referatet fra kurset ble sendt ut til alle medlemmene. (Se vedlegg) Siste del av kurspakken er et kurs i føring av regnskap for selvstendig næringsdrivende i Excel, ved kursleder Klaus Løkholm Bergli. Måloppnåelse Felles maler for budsjettering og regnskapsføring er lagd og har allerede vist seg svært funksjonelle. Med konsulentstøtte fra Revisorkompaniet har RadArt vært selvforsynt med regnskapstjenester i 2011. Men, det er ei utfordring for organisasjonen at kompetansen vi utvikler er så attraktiv. RadArts produsentteam har vist seg svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. De tre som har hatt hovedansvar for regnskapsføring i RadArt i 2011 har nå fått produsentstillinger på henholdsvis Kulturhuset i Tromsø, Rådstua Teaterhus og Teaterutdannelsen ved Høgskolen i Nord-­‐Trøndelag. På sikt vil det være nødvendig med en fast stillingsressurs for å holde RadArt selvforsynt med regnskapstjenester.

14


4. Oppsummering og arbeidet videre Stort engasjement fra mange involverte har bidratt til at prosjektet ”Å dele en bølge” , Del 1 og 2, som helhet har vært svært vellykket. Planer som ble lagt i Prosjekt RadArt er konkretisert og gjennomført i ”Å dele en bølge” i en skala vi ikke så for oss muligheten av da det treårige Prosjekt RadArt startet i 2009. Prosjektet har lykkes med å gi fokus til den frie scenekunsten i Tromsøregionen og skape profesjonalisering, kompetanseheving og bedret formidlingen av forestillinger til publikum. Når vi nå går inn i siste fase av Prosjekt RadArt -­‐ Framtidas RadArt: Å skape varighet og forandring. Etablere faste strukturer -­‐ er det spesielt disse tiltakene vi satser på å videreføre: 1. Samarbeidet med Rådstua Teaterhus: A: Opprettelsen av Programrådet har vist seg svært vellykket. I praksis betyr det at et demokratisk valgt råd av RadArt-­‐medlemmer, sammen med prosjektleder, Rådstuas produsent og teaterfaglig rådgiver ved HATS, har programmeringsansvar for gjestespill og andre utvalgte profesjonelle forestillinger ved Rådstua Teaterhus. Båndene mellom Rådstua som programmerende scene og det aktive scenekunstmiljøet i byen er blitt styrket. Nasjonal og internasjonal kompetanse og nettverk blir utnyttet til glede for alle parter. B: Samarbeid om informasjon-­‐ og publikumsarbeid: Felles program og hjemmesider. Her har vi et stykke å gå. Verken Rådstuas eller RadArts hjemmesider fungerer godt nok som informasjonskanal, og bruken av sosiale medier er heller ikke gjennomført fullt ut. Dette må profesjonaliseres i løpet av 2012. 2. Kurs og kompetanseheving. Samarbeidet med HATS – kompetansesenter for revy og teater, Norsk Skuespillersenter, Fagsenter for teaterproduksjon ved Rådstua Teaterhus og RadArt har hatt en svært positiv start og må videreføres. 3. Det strategiske arbeidet for å etablere en programmerende scene for fri scenekunst i Tromsø vil fortsette. Et mulig navn for dette er Sidescene RadArt . En forprosjektsøknad ligger inne hos Norsk Kulturråd. Samarbeidspartnere her er Rådstua Teaterhus, Tromsø Kommune og RadArt.

4. Vårscenefest. Etableringen av en scenekunstfestival i månedsskiftet april/mai i Tromsø har blitt tatt i mot med åpne armer av publikum, media, kunstnere og myndigheter. I 2012 må driften støttes og profesjonaliseres. 5. RadVent. Søke å få til samarbeid med lokalt næringsliv om kunst, næring og kultur happenings i førjulstida 6. Stabil drift av RadArt. Til nå har organisasjonen RadArt blitt drevet på entusiasme og prosjektmidler. Mange medlemmer har bidratt i kortere perioder. Nå har organisasjonen 77 medlemmer og det lar seg ikke gjøre å drifte 15


organisasjonen forsvarlig uten en mer stabil driftsstruktur. For å sikre at RadArt fortsetter å være en kreativ dynamo for den frie profesjonelle scenekunsten ved Rådstua Teaterhus og andre spillesteder i byen, er det nødvendig med en fast deltidsstilling knyttet til RadArt.

7. Utvikle et tverrfaglig residensprogram i samarbeid med andre kunstaktører i regionen. Det skal utvikles realiserbare planer for et bokollektiv/residens, som flytter kunstnere til Tromsø på midlertidig basis -­‐ for å skape en bevegelse i et felt, en retning og i byen. Residensen skal ha gjensidighet og utveksling av ideer og impulser som grunnpremiss, og den skal være tilknyttet produksjonsfasiliteter. Residensens tverrfaglige plattform bidrar til utveksling med andre miljøer både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

VEDLEGG • • • • •

Årsrapport fra styret for RadArt 2011 Engelsk foredrag om RadArts markedsskapningsprosjekt, holdt under Baltic Circle festival i Helsingfors, november 2011 Notater fra markedsskapningsgruppe Økonomispørsmål og –svar fra møtet med Revisorkompaniet Maler fra kurs i prosjektregnskap; produksjonsbudsjett, gjennomføringsbudsjett og regnskap Avisutklipp og to kronikker fra RadArts prosjekter høsten 2011

16


Årsrapport fra styret for RadArt 2011 (For å unngå for mange gjentakelser med prosjektrapporten er deler av årsrapporten tatt bort) 2011 er året da RadArt virkelig har kommet opp i fart. En rekke prosjekter er gjennomført. Noen gjennom prosjekt RadArt (samarbeidet mellom Rådstua Teaterhus og RadArt) og noen gjennom RadArt alene. Prosjektene er finansiert etter innvilgede søknader til Norsk Kulturråd og Kulturnæringsfondet Intro. Visjonen som ble vedtatt på årsmøtet i 2011 er konkretisert gjennom handling og organisasjonen er godt på vei med å oppnå målsettingene. Visjon RadArt skal gi publikum mulighet til å oppleve mangfoldig og risikovillig scenekunst av høy kvalitet. Målsetting • Synliggjøre og styrke det frie scenekunstfeltet i Tromsøregionen • Bidra til kompetanseutvikling, styrke og fremme profesjonelle scenekunstnere • Utvikle scenekunst som næring gjennom å øke publikumsgrunnlaget og produktiviteten blant medlemmene. • Styrke samarbeidet med regionale, nasjonale og internasjonale kulturinstitusjoner og aktører. Innledning Aktivitetene i RadArt kan deles i to deler: Samarbeidet med Rådstua Teaterhus og medlemsrettede aktiviteter. Tromsø Kommune har valgt å støtte RadArt og den frie scenekunsten i Tromsøregionen gjennom Rådstua Teaterhus. Kontorplasser og adgang til trådløst nett og kopimaskin stilles til disposisjon for medlemmer. Lokaler leies ut til sterkt rabatterte priser. Gjennom Prosjekt RadArt (2009-­‐2012) samarbeider Rådstua og RadArt om gjestespill og utvikling av Rådstua som profesjonelt spillested. Tromsø kommune bidrar med en prosjektlederstilling i 40% i perioden. Kristina Junttila overtok som prosjektleder fra 1.8.2011. Hege Pålsrud har svangerskapspermisjon fra 1.5.2011. Prosjektet avsluttes 1.10.2012. I styringsgruppa for prosjektet sitter tre medlemmer fra styret i RadArt; Kristin Bjørn leder, Jenny Svensson og Erik Stifjell. De to andre medlemmene er Bi Haavind fra Kulturavdelinga i Tromsø kommune og Yngvild Andreassen, daglig leder ved Rådstua Teaterhus. Styringsgruppa arbeider langsiktig med å bygge opp en visningsarena for fri scenekunst i Tromsøregionen. Søknad om forprosjektmidler til 1. byggetrinn ved Rådstua ble sendt 1. 12. 2011. Igangsettelsen av festivalen VÅRSCENEFEST i april 2011 er et annet resultat av prosjekt RadArt. VÅRSCENEFEST arrangeres for andre gang i 2012. Førjulsarrangementet RadVent ble gjennomført for andre gang i 2011. Programrådet Et ektefødt barn av Prosjekt RadArt er opprettelsen av programrådet. Rådet sto i 2011 for utvelgelse og finansiering (gjennom søknader) av gjestespill, vårscenefest og høstprogram. I programrådet satt i 2011 3 medlemmer fra RadArt: Bernt Bjørn (leder), Elin Danielsen og Silje Solheim Johnsen. I tillegg deltar daglig leder eller produsent ved Rådstua, og prosjektleder i RadArt i programrådet. Grunnet manglende bemanning og utskifting i staben ved Rådstua, har programrådet i 2011 også hatt mange oppgaver knyttet til praktisk gjennomføring av arrangementer. Finansiering til videre drift av RadArt Styret, styringsgruppa og prosjektleder har i 2011 lagt ned mye ressurser i søknadsarbeid. Søknader er sendt: • Tromsø Kommune (Vårscenefest 2012-­‐2014 og til organisasjonen), • Norsk Kulturråd (kurs/seminar, gjestespill, forprosjekt utbygging av Rådstua) • Intro (residensprosjekt, kompetanseheving og statistikk om feltet, RadVent + Olas frie radikalere 2012) • Fond for utøvende kunstnere (arrangering av kurs) • Troms Fylkeskommune (Vårscenefest 2012). Søknad om regionale utviklingsmidler fra Troms Fylkeskommune blir sendt i 2012.

17


Medlemsrettede aktiviteter RadArt har i 2011 hatt langt flere medlemsrettede aktiviter enn tidligere. Organisasjonen vokser raskt og har nå 77 vanlige medlemmer og 5 støttemedlemmer. Bransjelunsjer og gladnyhetslister Bransjelunsjene er innarbeidet som et fast arrangement den siste fredagen i hver måned. Samarbeidet med Sivertsens Kafekooperativ har fungert godt. Bransjelunsjansvarlig i styret har vært Jenny Svensson. Erfaringen med å invitere gjester til å fortelle om sin virksomhet har vært vellykket. I tillegg har vi begynt med “Månedens nye medlem”. Også dette har vært svært velkomment. Gladnyhetslistene har i løpet av høsten ikke vært fullt så omfattende som tidligere. Det har rett og slett ikke vært tid til å ringe rundt til alle medlemmene. Listene har i høsthalvåret vært basert på innsendt info, og har dermed blitt kortere enn tidligere. Støttemedlemskap Styret vedtok å tilby støttemedlemskap til organisasjoner og bedrifter, etter påtrykk fra søkere som ønsket medlemskap. Styret ønsker å gjøre ordningen permanent, og i tillegg åpne for at privatpersoner kan bli støttemedlemmer. Dette tas opp som egen sak på årsmøtet 2012. Styret har i perioden bestått av Kristin Bjørn (leder) Erik Stifjell Jenny Svensson Møtende vararepresentanter: Ola Rokkones Rakel Nystabakk Kristina Junttila (fram til 1. Mai 2011) Medlemmer som har hatt betalt arbeid for RadArt i 2011 I tråd med RadArts filosofi om å være initiativstyrt og bygge på medlemmenes kunnskap og erfaring, har organisasjonen i økende grad brukt medlemmenes kompetanse i gjennomføringen av prosjektene: Hege Pålsrud: prosjektleder, (i permisjon fra 1. Mai) Kristina Junttila: vikarierende prosjektleder( fra 1.august) Lisa Møller: vikarierende prosjektleder (mai, juni, juli) Kristin Bjørn: prosjektkoordinator Klaus L. Bergli: webredaktør Rakel Nystabakk: produsent, Vårscenefest, RadVent Marita Isobel Solheim: designer Ellen Zahl Jonassen: regnskapsansvarlig (høst 2012), kursholder i excel, budsjett og regnskap Bernt Bjørn : leder i programråd, kursholder i excel, budsjett og regnskap Silje Solheim Johnsen: medlem i programråd, ansvarlig for morgentreninger Elin Danielsen: medlem i programråd Anne Katrine Haugen: PR, produsentarbeid RadVent Isak Bjørn: tekniker, De Utvalgte Jussi Salminen: tekniker, De Utvalgte Aggie Peterson; markedskapingsgruppe Jenny Svensson: søknader til Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune Ingvill Fossheim: organisering av tur til Helsinki, leder av residensprosjektet Erik Stifjell: medlem av styringsgruppa, årsmøteforberedelser Morgentreninger Med utgangspunkt i meldt interesse, vedtok styret å bruke ressursene til morgentreningene (kr 10 000,-­‐) som var satt av i budsjettet for 2011 til bevegelses-­‐ og dansetrening. Ledere for morgentreningene: Vårhalvår:

18


Kristoffer Jørgensen, scenekamp (5 ganger) Janne Ollén, parakrobatikk (5 ganger) Jenny Svensson og Silje S. Johnsen, moderne dans, kontaktimprovisasjon (5 ganger) Høsthalvår: Maria Stødle, jazz (6 ganger, to bolker) Margunn Kilde, pust og flyt (4 ganger) Silje Solheim Johnsen, pilates (1 gang) Jenny Svensson, moderne dans (2 ganger) Gerd Kaisa Vorren, moderne dans (3 ganger) Deltakelse: I snitt har det vært 3,5 deltakere pr morgentrening. Antallet tok seg opp mot slutten av året. Videreføring av morgentrening til profesjonell morgentrening for dansere I 2011 har det vært lagt mye arbeid i å skaffe Tromsø et fast morgentreningstilbud til byens profesjonelle dansere. Det ser ut som vi kan lykkes i å få dette finansiert gjennom andre enn RadArt og Rådstua i 2012: Jenny Svensson är också styreleder i Forum for nordnorske Dansekunstnere (FnnD). FnnD är den organisation som arrangerar professionell dansträning i Nord-Norge, vilket finansieras genom PRODA (profesjonell daglig trening for dansere). PRODA beviljar medler till dansträning nationalt, och FnnD söker om nya medler för varje år. De medler FnnD tilldelas räcker till cirka 7-8 workshopstillfällen per år, och önskligt för dansare är cirka fem träningstillfällen per vecka. I förbindelse med utarbetandet av ny Kunstplan för Tromsø Kommune bestämde sig RadArt och FnnD för att ingå ett samarbete för att få till kontinuerlig dansträning i Tromsø, med mål om två klasser i veckan. Jenny och Silje Solheim Johnsen har varit i flera positiva möten med Lasse Jangås (prosjektleder for kunstplanen i Tromsø kommune) angående detta. Utöver det har Silje sökt medler från FFUK, Jenny och Gerd Kaisa Vorren (RadArtmedlem och styremedlem i FnnD) har uppmärksammat PRODA på planerna i Tromsø för att förbereda dem på att FnnD's årliga söknad (som sänds in i januari) kommer innehålla en del nya poster för 2012. Sunniva Lorentzen Kildal (medlem i RadArt och FnnD) mötte under PRODA-dagarna i Trondheim och förde fram saken om dansträning i Tromsø. Jenny har också skrivit flera söknader från FnnD för att få in mer medler som också kan användas i samarbetet RadArt/FnnD. FnnD's ekonomi grundar sig på driftsmiddler som det sökes om på nytt från Finnmark fylkeskommune varje år, men om dessa inviljas kommer FnnD också att bidra till dansträningen ekonomiskt i den mån de har möjlighet till. Om det blir medler till dansträning i Tromsø kan administrationen av den skötas genom FnnD. Målet är att morgentreningen som riktar sig mot profesionella dansare ska kunna finansieras genom ett samarbete mellan Tromsø Kommune, PRODA, FnnD och RadArt. När/om detta är på plats önskar RadArt att kunna använda delar av de medler som nu har gått till dansträning till annan typ av träning som riktar sig till andra utövare i RadArt utöver dansarna. Møtevirksomhet - møter med Norsk Kulturråd 12. aug - møte med Eirin Gjelsås, Troms Fylkeskommune - møte med Roger Solheim, rådgiver for kulturminister Anniken Huitfeldt - møte m/byråd Jonas Stein Eilertsen m.fl 9. des - møter med Introfondet, kommunen og fylket i forbindelse med søknader - Seminar om residens i regionen som var 20. og 21.oktober (arrangør Troms Fylkeskommune) Helsinkitur Det var satt av 10 000,- fra organisasjonen RadArt sitt budsjett. Av disse er 9029,57 kroner brukt. Pengene ble brukt til å invitere Kristin Tårnes fra Visningsrommet Kurant på turen og til sponsing av bussen fra Tromsø til Rovaniemi. 14.november reiste Ingvill Fossheim, Jussi Salminen, Kristina Junttila, Stein Valkoinen, Kristin E. Bjørn, Bernt Bjørn, Kristin Tårnes og Laurent Fauconnier + babyene Vilja og Alvar med minibuss til Rovaniemi. I Rovaniemi fikk vi omvisning på det nyåpnede Rovaniemi kunstmuseum og vi hadde nettverksmøte med Letke, Laplands scenekunstorganisasjon, og Laplands billedkunstorganisasjon. Vi utvekslet informasjon om hva som

19


skjer de ulike stedene og mest sannsynlig fortsetter samarbeidet ved at de i første omgang besøker oss til Vårscenefest 2012. Fra Rovaniemi tok vi nattog til Helsingfors. Deltakerne Anita Bjørnstad, Yngvild Andreassen og Rakel Nystabakk kom også til Helsingfors. I Helsingfors deltok vi på scenekunstfestivalen Baltic Circle ved å se flere spennende forestillinger og delta på seminar. Første dagen var vi på et seminar om publikum i samtidens scenekunst, som hadde et spennende innhold sett i forhold til seminaret som RadArt arrangerer til våren. Andre og tredje dag var vi på seminar om turnevirksomhet i Baltikum og Skandinavia. Kristin Bjørn holdt et innlegg om RadArt og tanker rundt markedsskaping. Vi hadde et møte om residens med HIAP, Helsinki international artist programme, og med Tinfo, Theatre infor Finland. I tillegg var det tid til å gjøre sightseeing i byen, besøke museer etc og bli kjent med andre folk som deltok på festivalen. Vi var en stor norsk delegasjon på festivalen, Verk, med RadArt-medlem Håkon Vassvik, hadde premiere der og både Teaterhuset Avantgarden og Black Box var representert på festivalen. Hjemmesiden og websupport Klaus Løkholm Bergli har endret profil og utseende på hjemmesiden i forhold til designen på «Vårscenefest» og «RadVent». Dette betyr fargeendringer og en del forandringer på layouten på forsiden. I tillegg har han lagt inn arrangementene og synliggjort de som tok del i de to festivalene. Klaus har også hatt «hjemmesidehjelp» for medlemmene, der han har hjulpet medlemmer som har plagdes, eller hatt spørsmål om sin egen profil eller med å legge ut ting på hjemmesiden. Dette er et behov, som flere medlemmer ikke ser, ettersom de ikke har tatt i bruk hjemmesiden som et verktøy for kommunikasjon med andre medlemmer og eksterne aktører. Det er noen som bruker profilen sin som hjemmeside for å profilere seg selv.

20


Kristin E. Bjørn: Foredrag oprinnelig holdt på konferanse i Helsingfors under Baltic Circle teaterfestival, november 2011.

The search for a new audience – notes from RadArts project Innovative Marketing Tromsø is the regional centre of the northernmost county of Norway. It is a town of 75000 inhabitants, of whom 7 000 are students. The town is both an arctic site, surrounded by pristine mountains and fjords, and a modern administration-­‐ and education centre well known for its cultural life. Tromsø has an informed, interested, curious audience; but unfortunately this audience hasn’t been very interested in modern live arts... But the yearly Film festival, showing merely new, independent films, sells 40 000-­‐ 50 000 tickets each year. So the kind of audience we are longing for is out there, but how do we reach them? ”We” are RadArt, a network organization of independent performers and producers in the region in Tromsø. But first, a few comments must be made about the economic situation of culture in Norway, and its impact in the Tromsø region. Due to the oil industry, Norway has become a very wealthy country over the past decades. Some of this wealth is invested in the cultural field. In Tromsø the impact has been especially noticeable. Three large Art Institutions has been built the past ten yeas, financed by governmental support. We now have a new regional theatre, with 70 employees, a regional symphonic-­‐ and opera orchestra, and a new North Norwegian Art Museum. All three of them are designed to give the audience mostly mainstream and classical art. They have increased their marketing budgets dramatically. The theatre has had great success showing classical theatre and musicals. They get massive attention in the local media, and many people attend the theatre. The independent field of performers has been somewhat marginalized. RadArt is a network of professionals, within a wide spectre of performing arts. The organization has 75 members; 2 years ago we were 29. There are stand-­‐up comedians and performing artists, as well as folk musicians and noise composers enrolled in the network. The main idea is to work together in order to make the variety of artistic expressions visible. The alternative to the great classics and musicals exist! The director quoted the regional theatres vision two years ago: ”Showing the best possible professional theatre for as many people as possible”. Success is measured in the numbers of tickets sold. Outside the walls of the institution, we experienced that somehow we became ”the guys who showed the not so good, not so professional performances for the chosen few...” We realized that we were in some kind of self-­‐defence when speaking with journalists and others. In 2008 we decided to try to do something about this situation. We decided to work together, even though we like – and make – very different kinds of performances. We also realized that we have to do many things at the same time: -­‐ Making plans (and applications..) -­‐ Doing performances, meetings, and seminars.. -­‐ Being visible (especially in media) Starting in 2008, we developed 7 strategies for reaching a new audience. By this time, we also started cooperation with a small culture house in town, named Rådstua Teaterhus. Many of RadArts activities take place here, but not all of them. In 2011, RadArt has run a project called Innovative Marketing, in which we have applied the 7 strategies. 1. Devictimizing ourselves Insisting in the right to define ourselves in a positive way (not what we are, compared to the large institutions)

21


We ourselves define: -­‐ The art we make -­‐ The audience we desire -­‐ The success criteria’s we want to be measured by. (-­‐-­‐-­‐-­‐Selling thousands of tickets is not the main goal for all live artists.) 2.

Inviting national and international performances to Tromsø It´s often hard to get recognition from your hometown. Being able to show the international quality helps.

Starting with 2 performances in 2009, we arranged 11 national/international visiting performances in 2011. 5 of these were included in a new festival called Vårscenefest, starting in April 2011. (The local newspapers have taken great notice of this strategy – Vårscenefest had 12 whole paged articles during the festival period!) 3.

Taking advantage of the artistic difference. The audience enjoys being regarded as intelligent, open-­‐minded and able to choose. We don’t define what’s ”the best theatre”. The audience can think for themselves. It is a success when the audience is divided: Some love a performance, other strongly dislike. Thinking this way, RadArt has put together a program for the fall of 2011, making a catalogue of very different performances from August to December.

4.

Reaching new audience through content: Some people are interested in aspects of the performance: The theme, the music, and the dialogue with the audience... All performances should have a group of audience who is there due to other reasons than ”general interest in performing arts”.

5. 6.

Enlarging the segment Including film, music, video etc. in the programming. Spreading ownership Other organizations of persons are invited to be a part of the program, with their own arrangements.

7.

Marketing art with art. Art is an essential part of society. It is necessary in order to innovate, reflect, change, inspire. Art is hope, and quality of living.

22


Notater fra markedsskapningsgruppe 7 og 14. desember møttes Anne Katrine Haugen, Aggie Pettersen, Kristina Junttila og Kristin E. Bjørn for å samle tanker omkring markedsskapning. De tok utgangspunkt i de syv strategiene som er forklart i artikkelen over og startet med å lage en ideliste for hva man kan gjøre under markedsføring av smale forestillinger. Dette tar utgangspunkt i en fremdriftsplan. Denne planen bør hele tiden bearbeides, utvikles og spesialtilpasset hvert prosjekt: FRAMDRIFTSPLAN: idéer og PR muligheter Forarbeid: • Bli med/utnytt sosiale medier • Bruke RadArt-­‐hjemmesidene mer: legge en kalender som viser hva folk er i gang med, spre kunnskap slik at man kan finne samarbeidspartnere • Søke etter folk som kan bidra • Være en offentlig person: Skrive kronikker, delta i debatter, sosiale medier. • Vise work-­‐in-­‐progress, arrangere møter om tema for referansegruppe/publikum. Ta inn publikum tidlig i prosessen. • Samarbeide med andre som har lignende prosjekt (utstillinger, museer, etc., bibliotek) • Sjekk premieretidspunkt – finne en sammenheng som passer – festival f.eks. Pass på å ikke kollidere med andre som trekker med presse! • Målgruppe: DKS har søknadsfrist okt, nov, året før. Barnehager litt kortere frist, men trenger også gjerne også et halvt år. Ofte felles styring (Samskipnadbarnehager f.eks.) • Ha forestillinger i repertoar – kunne spille forestillinger mange ganger. Forestillinger som ikke krever lang rigge-­‐ og opprøvingstid • Finne co-­‐produsenter også andre steder. Inngå intensjonsavtaler. Skap grunnlag for gjestespill senere? Søk samarbeid med Dramatikkens Hus, Black Box, andre teatre, musikkscener, Avantgarden, Propellen, Seanse, festivaler • Alle trenger ikke gjøre alt -­‐-­‐-­‐-­‐!! Fordel arbeidet i mellom de som jobber i gruppa • Åpen scene eller 1-­‐2 ganger i året vise ideer, hva kunstnerne er i gang med, presentere i form av en galla eller noe. • Få sponsorer inn så tidlig som mulig • Møt en scenekunstner – bra arrangement – stort potensiale og kan brukes i mange sammenhenger: Gi politikere svar på spørsmålet ”Trenger vi kunst?” • RadArt-­‐fest, invitere gjester, folk har lyst til å være av et åpent, raust og kreativt miljø. Spontanitet og galskap. Et halvt år før • Felles program • Post 2-­‐3 ganger i året. En oppdatert postliste • Bygge opp mailingliste: legge ut lister som folk kan skrive seg på etter forestilling. Stå på RadArts mailinglister/RadArts venner (Viktig å følge regler: Ikke spre adresser til alle! Ikke send ut nyhetsbrev til folk som ikke har bedt om å få info. Skal være mulig å melde seg av.) • Lokale publikummere • Arrangører (andre steder) • Kontakte saksbehandlere i Kulturråd, stipendkomiteer etc for å se forestillingen • Kontakte designer som skal lage, konsept/pris • Hjemmeside, event. Blogg • Selge til bedrifter, pakker: julebord, lukkede forestillinger m/ middag, diskusjoner. • Alle slags teasere – ”Pre”flyer, Youtube teaser, musikk… • De som jobber med prosjektet brainstormer om ideer og vinklinger, kontakt gjerne en konsulent (journalist eller andre med salgserfaring) • Artikler som går mer i dybden – redaksjonelt • Kontakte langtidspresse: • Finne konflikter • Fabrikkere historier/skape vinklinger • Lage framdriftsplan

23


To måneder før • Nyhetsbrev • Flyere/tekst/beskrivelse av prosjekt • Bruk konsulenter! Stor forskjell på søknadstekst og PR tekst. Ikke skriv for langt! • PR-­‐kit (flyer, foto, plakat) Gjerne små plakater som kan henges på oppslagstavler. Gode mailer også visuelt • Summen av alle ting er det som virker! Gjenta det visuelle kjennetegnet • Invitere • Kontakt med langtidspresse: -­‐ Pingvinen på UNN -­‐ Utropia -­‐ quiper (send inn manus) -­‐ Grus (på nett) -­‐ Nordlys PULS (en gang i måneden –alt som skjer) -­‐ MARG -­‐ Visit Tromsø – kalender -­‐ Virkelig -­‐ Ukeblader -­‐ Flymagasiner • Facebook En måned før • Distribusjon av materiale. (Per Erlandsen, Kulturhuset, henger opp plakater/flyers) • Forhåndssaker: fungerende eksempel ”Vi leter etter en som kan spille død mann” • Temanyheter: Koble til en kjendis/forsker/kunstner/spesielt kunnskapsrik person som har opplevd noe lignende, har temakunnskap, er uenig – skaper konflikt. • Lage debatt – samarbeid med f.eks Verdensteatret • Vise utdrag (f.eks som Remix forestillingen til InTuit) • Lage event på Facebook; pass på å ikke gjøre det for tidlig, fordi det ikke går an å minne folk på det hvis de allerede har fått info • Planlegg mailinfo – slik at ikke alle ting blir dobbelt eller trippelt • Send til nasjonale medier • Booke fotograf/videograf • Facebook • Annonser i aviser To uker før • Byavisa Tromsø • Lørdagsartikler/intervjuer • Finne på spesielle ting: Kunst, event, spesielle • Booke medhjelper som deler ut flyers på andre arrangement e.l. • Studenter/elever Uka før • Presse”kaffe” /-­‐konferanse (Inviter media til mandag/tirsdag – da har de mer tid. Send tidlig og sjekk om det er mye annet som skjer, så det ikke kolliderer.) • Ring igjen dagen før. • Offensiv på sosiale medier Premiere/under forestilling • Fest • Invitasjon • Spesielle møter • Dokumentasjon!! Etterkant: • Skape en følelse av at der skulle jeg ha vært • Anmeldelser

24


• • • • • •

Få alle anmeldelser osv på mail, samle alle utklipp som har vært i aviser Bilder Enquete Spørre mange/få tilbakemeldinger fra skoler/gjester Sitatjakt – fra facebook, fra folk du kjenner Bearbeid og spre dokumentasjon

Andre strategier: Fortsette med å sette sammen program: høstprogram, RadVent, Vårscenefest Sende ut programmet til flere! Postmailinglister. Bruke det personlige nettverket! RadArt er et nettverk – ikke en serviceorgan. Ingen ansatte som kan bidra til enkeltproduksjoner. Oppfordre medlemmer til å gå sammen i små klynger som hjelper hverandre. Vise profesjonalitet – det som er programmert av programrådet Rådstua/RadArt viser kvalitet Annonsesamarbeid med HT og Kulturhuset; hvem snakke med i Kommunen Hva kan vi gjøre med lite midler Møte med ulike PR-­‐konsulenter

25


Økonomispørsmål & -­‐svar fra møtet med Revisorkompaniet Møtet var 28.11 kl 13.30 Dette er spørsmål som er kommet fra RadArt-­‐medlemmer. Det er mulig at noen av spørsmålene ikke ligger innenfor deres virkeområde, men jeg sender likevel alle spørsmålene jeg har fått, så kan dere svare på det som er relevant for dere. Det er jo godt mulig at andre medlemmer vet svaret på en del av spørsmålene, så vi kan ta opp alle spørsmålene på mandag. I tillegg kommer det spørsmål direkte under møtet på mandag. Spørsmål 1: Hvordan fører man egeninnsats som gratis husleie inn i regnskap? Svar: I AS kan man under visse forutsetninger ta ut en liten husleie for leie i egen bolig/lokale, mens det ikke lar seg gjøre i EPF. I prosjektregnskapet er det likevel vanlig å synliggjøre kalkulatorisk husleie i regnskapsoppstillingen. Denne kan da inngå som ”egeninnsats/-­‐andel” i prosjektet, og opplyses i note eller som egen linje i prosjektregnskapet. Be tilskuddsyter om opplysning hvordan egeninnsats skal presenteres i prosjektregnskapet. Spørsmål 2: Hva er moms og hvordan fungerer det for kulturbedrifter? Svar: Moms er en avgift som legges på merverdien som skapes i de ulike leddene (produsent-­‐grossist-­‐ detaljist) frem til sluttkunden. Mva-­‐loven deler inn varer/tjenester i to hovedgrupper: de som er unntatt mva-­‐ plikt og de som er mva-­‐pliktig. Førstnevnte gruppe skal ikke beregne utgående mva. på varer og tjenester og får ikke fradrag for inngående mva. De fleste kulturbedrifter faller innenfor denne gruppen, dog er det unntak for museer, opplevelsessentre og idrettsforeninger. Gruppen som er mva-­‐pliktig skal beregne utgående mva. på varer og tjenester (Obs! her finnes en del omsetning av varer/tjenester som er fritatt for mva-­‐plikt, bl.a. eksport og brukte biler), men får fradrag for inngående mva. Spørsmål 3: Selskapsform: Jeg prøver å få svar på om det er like store fordeler ved å være SA og AS når det gjelder Sosiale rettigheter. I et AS har man gode rettigheter, men jeg har problemer med å finne et tydelig svar på dette for et SA. Jeg har forstått det slik at man greit kan ansettes i sitt eget SA i tillegg til å være medlem, men får man da lik tilgang på sosiale rettigheter som i et AS? Svar: Som arbeidstaker (ansatt i AS eller SA) skal det ikke være ulikheter i rettigheter mellom disse selskapsformene. Oppfølgingsspørsmål: Jeg får opplyst at man har visse sosiale rettigheter (trygderettigheter, sykepenger, fødselspenger og arbeidsledighetstrygd) i et AS, men dette er vel neppe noe som bare "dukker opp". Hva må man gjøre (i tillegg til å registrere seg som AS, eller eventuelt SA) for å få tilgang på disse rettighetene? Svar: Sosiale rettigheter følger bl.a. av folketrygdloven. Arbeidsgiver er pliktig å melde sine ansatte inn i AA-­‐ registeret. Flere av arbeidstakers rettigheter er avhengig av at opplysningene i AA-­‐registeret er korrekte. Spørsmål 4: Kanskje mer til de andre scenekunstnerne: Som enkeltpersonforetak settes det krav til at man er forsikret selv. Er det vanlig å ha noen andre forsikringer enn reiseforsikring og forsikring møt sykdom? Hvor finner man eventuelt forsikringer som går på skade i arbeidssituasjon? Jeg lurer også på om noen har noen tips i henhold til forsikring av utstyr? Er det bare å gå til det lokale forsikringsselskapet, eller burde man bruke noen som har spesialisert seg på dette? Svar: For å sikre seg mot skade i jobbsammenheng bør EPF tegne yrkesskadeforsikring. Forsikringen bør tegnes hos NAV da de er billigere enn hos vanlige forsikringsselskap. Spørsmål 5: Hvordan er reglene for hvor mye man kan tjene skattefritt per år, og gjelder reglene hvis man tar oppdrag innafor sitt fagfelt? Svar: Etter skattereglene er all ”fordel vunnet” ved arbeid, virksomhet og kapital skattepliktig inntekt, men det kan likevel tjenes inntil kr. 1.000 skattefritt hos hver ”oppdragsgiver”. For frivillige organisasjoner og stiftelser gjelder det noen spesialregler. Spørsmål 6: Hvordan er momsreglene for enkeltpersonforetak som driver med scenekunst?

26


Svar: Se svar punkt 2. Spørsmål 6: Et tilbakevendende spørsmål er hvordan man betaler honorar til folk som ikke har enkeltpersonforetak, det er nemlig lov? Svar: Normalt skal arbeidsgiver innberette honoraret som lønn, dvs. mottaker må levere skattekort etc. Dog må det avgrenses mot hobbyvirksomhet. Spørsmål 7: Hva er reskonto? Svar: Reskontro er en underkonto, spesifikasjon, (av en hovedbokskonto), vanligst kundefordring og leverandørgjeld. Spørsmål 8: Hva innebærer egentlig regnskapsplikt for enkeltpersonforetak? Noen sier at det er nødvendig å føre årsregnskap, med bilag i rekkefølge iht kontoutskrift. Svar: EPF som må levere mva-­‐oppgave/næringsoppgave har begrenset regnskapsplikt, men de må følge bokføringsloven. De har plikt til å føre bilag og dokumentere regnskapet, men kan følge bestemmelsene i skatteloven ved regnskapsavleggelsen (en forenkling). Næringsoppgaven må fylles ut, men de må ikke sende inn regnskap til Brønnøysund. Det at bokføringsloven må følges betyr at regnskap må bokføres på vanlig måte. Det trenger dog ikke å være i rekkefølge ihht. kontoutskrift. EPF med eiendeler > 20 mill kr eller ansatte > 20 årsverk har regnskapsplikt, dvs. må følge regnskapslovens bestemmelser og må sende inn årsregnskap til Brønnøysundregistrene. Spørsmål 9: De fleste kunstnere jeg kjenner samler alle kvitteringer i løpet av året og setter det opp som et prosjektregnskap (f.eks ved å bruke postene i næringsoppgaven som hovedposter i regnskapet). Vil dette holde ved bokettersyn?? Har ikke inntrykk av at alle har egen bankkonto for bedriften sin heller. Er det krise? Svar: Hovedsaken er at en ettersynsrevisor kan følge tallene tilbake til bilag. Pga. krav i bokføringsloven, blant annet om føring av reskontro, er det ikke sikkert at et regneark etter inndelingen i næringsoppgave tilfredsstiller kravene. Vi anbefaler at regnskapet må føres på vanlig måte, se svar til spørsmål 8. Det anbefales å ha egen bankkonto til EPF-­‐et pga. bedre oversiktlighet, men det er ikke et krav. Spørsmål 10: Kan dere forklare om periodisering, leverandører og kunder? Svar: Periodisering betyr tidsavgrensing av inntekter eller kostnader. Eksempel: Mangler husleiefakturaen for desember lages et periodiseringsbilag på beløpet og bokføres Debet/6300 Husleie og Kredit/2960 Påløpte kostnader i desember måned. Får man et tilskudd utbetalt i desember, men har ingen kostnader før i januar, må dette tilskuddet periodiseres, dvs. at inntekten flyttes fra desember til januar. Leverandører er kto. 2400 Leverandørgjeld (de man kjøper noe fra) og Kunder kto. 1500 Kundefordringer (de man selger noe til) og har gjerne reskontro (spesifikasjon) knyttet til seg. Spørsmål 11: Skulle gjerne fått forklart om eiendeler og oppsett vedrørende Årsregnskap oppsett. (Når det gjelder dette spørsmålet, arrangerer RadArt et årsregnsskapskurs for medlemmene i januar, så da kan dette taes opp) Svar: Se vedlagte fil om viser oppsett av resultat og balanse (herunder eiendeler) i hht. Regnskapsloven. Spørsmål 12: Hvordan er det og omdanne stiftelse til lite aksjeselskap i forhold til regnskap etc? Svar: Stiftelser kan ikke omdannes til AS uten å gjøre opp eiendeler og gjeld, der utbetaling skjer til formålet med stiftelsen. For EPF er det mulig å omdanne skattefritt til AS under visse vilkår.

27


Spørsmål 13: Har dere standardisert kontoplan og er det greit og lage sine egne kontonummer? Svar: Norsk standard følger som vedlegg for ANS og AS (litt forskjell på egenkapitalkontoene). Det er greit å lage egne kontonummer så lenge de følger hovedinndelingen i Norsk standard. Spørsmål 14: Jeg legger ved en liten oversikt av bedriften som verdiskaper og bedriftens økonomiske kretsløp. Eksemplet er hentet fra Vinns etablererskole, høsten 2011. Jeg lurer på hvilken vurdering dere som jobber med økonomi gjør av den? Lurer på om dere ser noen mangler ved dem, har noen tilføyelser eller kommentarer? Svar: Den skjematiske fremstillingen fra Vinn er god for å illustrere organisasjonen og dens omgivelser. Tilskudd fra eksterne kan ses på som en betaling fra Kunder når man ser det i et ”regnskapsperspektiv”. Vedlagt følger samfunnsregnskapet for Troms Kraft for 2010 som et eksempel. Tilleggsspørsmål: Det viser seg at det var to spørsmål fra en av våre medlemmer som jeg ikke hadde fått med på spørsmålene og jeg lurte på om dere har anledning til å svare på de også? Har dere ikke mulighet, så er det helt forståelig. Tilleggsspørsmål 1. Det er jo flere av oss som er Samvirke, og så vidt jeg har forstått er samvirkeselskapsformen nærmest opprettet nettopp for at kunstnere og lignende skal kunne få sosiale rettigheter slik alle andre har, så denne selskapsformen er jo særlig god for oss. Kunne du fått tak i kontoplaner for samvirker også? Svar tillegg 1: Samvirker følger i hovedsak samme kontoplan som aksjeselskap. Innskudds-­‐ og ansvarskapital i samvirkeforetaket bokføres som innskutt kapital (innskutt kapital = aksjekapital i aksjeselskapet). Tilleggsspørsmål 2: Skal alle kvitteringer og bilag føres kronologisk eller kan man føre dem bolkevis i tråd med hvilken post de tilhører? Kan man for eksempel føre alt som har med kostyme å gjør etter hverandre i en bolk med påfølgende nummer på bilagene, selv om innkjøpene til kostyme strekker seg over lang tid og man har kjøpt andre ting som kronologisk sett havner innimellom og som ikke har med kostyme å gjøre? Svar tillegg 2: Det normale er at bilagene føres fortløpende kronologisk etter hvert som transaksjonene skjer, dvs. anskaffelse – betaling av anskaffelsen eller salg – betaling for salget. Bokføringspliktige som har få transaksjoner i året (mindre enn 300 bilag i året, jfr. bokføringsforskriften § 4-­‐1) trenger ikke å ajourholde regnskapet mer enn ved slutten av året, og da kan man gruppere innkjøpene i bolker slik som det skisseres i spørsmålet. Ved bokføring i regneark vil summeringen vise hvor mye som er ført på hver type kostnad, det samme gjelder ved bokføring i et regnskapsprogram (hovedbokutskrift). Sluttresultatet skal altså bli det samme uavhengig av hvilke metoder som benyttes.

28


Maler fra kurs i prosjektregnskap -­‐ produksjonsbudsjett, gjennomføringsbudsjett og regnskap

PRODUKSJONSBUDSJETT Produksjon: Produksjonsansvarlig: Produksjonsperiode: Premiere:

INNTEKTER Totalt Norsk Kulturråd/Kulturfond Troms Fylke Tromsø Kommune Fond for Lyd og Bilde Fond for utøvende kunstnere Fritt Ord Sponsor Spenn Billettinntekter/salg av forestilling SUM TOTALE INNTEKTER

0

UTGIFTER antall Honorar Instruktør Koreograf Skuespillere/dansere Forfatter/dramatiker Dramaturg Lysdesigner Musiker/komponist Kostymedesigner Scenograf Produsent Prosjektmedarbeidere Teknikere Lønnsutgifter Regi/instruktør/koreograf Skuespillere/dansere Forfatter/dramatiker Dramaturg Lysdesigner Musiker/komponist Kostymedesigner Scenograf Annet Annet Annet Skatter, avgifter og forsikringer Pliktig Arbeidsgiveravgift (7,9% pr. 2011) Feriepenger (12%) Arbeidsgiveravgift av feriepenger Yrkesskadeerstatning

Reise, diett, opphold Diett Reise Opphold

grunnlag

sum

Totalt

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 sum honorar:

0

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 sum lønnsutgifter:

0

0 0 0 0 0 0 0 0 sum skatter og avgifter:

0

0 0 0 sum RDO: sum

0 Totalt

Andre produksjonsutgifter Leie prøvelokaler Lys Lyd Rekvisitter Kostymer Scenografi Adm.utgifter Regnskap Revisjon Sum andre produksjonsutgifter:

0

sum pr:

0

PR Plakat/program Annonser Utsendelser Foto/video Uforutsette utgifter 7% av totalen

0 SUM TOTALE UTGIFTER

0

RESULTAT PRODUKSJONSBUDSJETT +/-

0

29


GJENNOMFØRINGSSBUDSJETT pr dato

INNTEKTER Status

Totalt

SUM INNTEKTER

Post 1 Post 2 Post 3 Post 4 Post 5 Post 6 Post 7 Post 8 Post 9

Post 10 Post 11 Post 12

Post 13 Post 14 post 15 post 16 post 17 post 18 Post 19 Post 20

Post 21 Post 22 Post 23 Post 24 Post 25 Post 26

UTGIFTER Honorar Regi/instruktør/koreograf Skuespillere/dansere Forfatter/dramatiker Dramaturg Lysdesigner Musiker/komponist Kostymedesigner Scenograf Annet Reise, diett, opphold Diett Reise Opphold Andre produksjonsutgifter Leie prøvelokaler Lys Lyd Rekvisitter Kostymer Scenografi Adm.utgifter Annet PR Plakat Annonser Utsendelser Foto/video Annet

0

Antall

Sats

Sum

Totalt

0 0 0 0 0 0 0 0 0 sum honorar:

0

0 0 0 sum RDO:

0

sum

Totalt

0 0 0 0 0 0 0 0 Sum andre produksjonsutgifter:

0

0 0 0 0 0 0 sum PR:

0

Uforutsetteutgifter 7% av totalen

0

SUM UTGIFTER

0

BALANSE

0

30


PROSJEKTREGNSKAP pr dato

INNTEKTER Status

Totalt

SUM INNTEKTER

0

UTGIFTER HONORARER 1 Regi/instruktør/koreograf

budsjettert: 0

2 Skuespillere/dansere

0

Post Detaljer

antall

sats

sum

utbetalt dato

sum

bilagnr

kommentarer

rest post1 0

0

0 0 0 sum

rest post 2 0

3 Forfatter/dramatiker

0

0 0 0 0 sum

rest post 3 0

4 Dramaturg

0

0 0 0 0 sum

rest post 4

PROSJEKTREGNSKAP pr dato

5 Lysdesigner

0 0 0 0 sum

rest post 5 0

6 Musiker/komponist

0

0 0 0 0 sum

rest post 6 0

7 Kostymedesigner

0

0 0 0 0 sum

rest post 7 0

8 Scenograf

0

0 0 0 0 sum

rest post 8 0

9 Annet

0

0 0 0 0 sum

rest post 9 0

sum

0 rest honorarer 0

For å spare plass, mangler noen sider her. For fullstendig mal, ta kontakt med RadArt. SUM HONORARER

0

PROSJEKTREGNSKAP pr dato

UFORUTSETTE UTGIFTER Post Detaljer

26 Uforutsette utgifter

budsjettert: 0

antall

sats

sum

utbetalt dato

bilagnr

kommentarer

0 0 0 sum

rest post 26 0

sum SUM UFORUTSETTE UTGIFTER

0

SUM UTGIFTER

0

SUM BUDSJETT BALANSE

0 rest uforutsette 0

0 0

31


Avisutklipp fra RadArts prosjekter høsten 2011

32


Teater, musikk, film og dans - iTromso

http://www.itromso.no/kultur/bt_teater/article479464.ece

Teater, musikk, film og dans

Teater, musikk, film og dans - iTromso

http://www.itromso.no/kultur/bt_teater/article479464.ece

- Konserter, film, teater og dans er hovedbjelkene våre, sier Bernt Bjørn, skuespiller i RadArt. Sammen med Andreassen, Junttila, Silje Solheim Johnsen, John Bekkelund og Elin Danielsen utgjør han programrådet som har vært ansvarlig for høstens tilbud. Helårlig filmscene Et gledelig gjensyn for mange blir nok Fiin-loppisimproen som ble arrangert med stor suksess i fjor, men fri scenekunst dreier seg visst ikke om å se bakover. Ifølge denne gjengen er det nybrottsverk. - Vi er så små at vi kan handle raskt og hente inn det som er interessant her og nå, påpeker Junttila. Bjørn trekker i den anledning fram De utvalgtes forestillinger Drømmen og Skuggar som går i desember.

KONGEN PÅ BALKONGEN: Bernt Bjørn, Yngvild Andreassen, SIlje Solheim Johnsen og Kristina Kunttila ønsker tromsøværingene velkommen til årets høstprogram. Foto: Åsgeir Johansen

- De har et særegent uttrykk; et slags dokumentarteater, forklarer Bjørn.

Høsten på Rådstua har litt for alle smaker.

I oktober markeres Hålogaland Teaters 40-årsjubileum med forestillingen Allmannateater med Trine Falch. Oppsettingen følger klassisk møtestruktur når Norges mest kontroversielle teaterensemble møter publikum igjen for første gang siden 70-tallet.

Tirsdag la Rådstua teaterhus og RadArt Tromsønettverk for fri scenekunst sitt høstprogram. Hvis man skal lete etter et gjennomgangstema, må det vel være følgende: lokalt og bredt. Åsgeir Johansen Publisert: 23.08.2011 kl. 13:48

- Det synes vi er ekstra spennende, siden HT i sin tid startet her på Rådstua, sier Andreassen. Rådstua og RadArt har også innledet et samarbeid med Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø som tidligere har vært profilert under Tromsø internasjonale filmfestival.

- I RadArt er vi opptatt av det kollektive, sier Yngvild Andreassen, daglig leder på Rådstua.

- Hos oss vil de få en helårlig scene, påpeker Bjørn.

- Men uten å miste det unike ved hver sin kunstart, legger Kristina Junttila i RadArt til.

- Det er et utfordrende rom, men egner seg godt til samtaler med filmskaperne som vi legger opp til, sier Andreassen som understreker at de praktiske problemene med lokalet som filmsal har blitt løst.

Disse filmene vil vises i Sivertsens Kafé.

Derfor oppfordres medlemmene i kunstnernettverket til å samarbeide med hverandre, og på programmet får virkelig alle kunstartene utfolde seg fritt, og gjerne på kryss og tvers av grensene.

Her er programmet for høsten 2011: Reisen, den som ser #2

1 of 4

10. august

i naturen

25.01.12 11.21 2 of 4

25.01.12 11.21

Teater, musikk, film og dans - iTromso

Teater, musikk, film og dans - iTromso

http://www.itromso.no/kultur/bt_teater/article479464.ece

Rulletekst

7-17. september

HT/ Prøvesalen

Film: Visuelle kulturstudier

22. september

Sivertsens Kafé

23.-25. Rorschachs blekkraffineri september

Rådstua

Allmannateater

2. oktober

Rådstua

Dansefilm/ Gerd Kaisa Vorren

6. oktober

Rådstua

Compact Living

8-9. oktober

Leilighet i sentrum

Pietá

8-9. oktober Saga hotell

The Tom Waitresses

21-22. oktober

Sivertsens Kafé

Nordens Paris

25-30. oktober

Rådstua

Nordområdebevegelsen

3-5. november

Rådstua

Fiin-loppisimpro

12. november

Rådstua

DJ Blondie

12. november

Rådstua

17. Film: Visuelle kulturstudier november

3 of 4

http://www.itromso.no/kultur/bt_teater/article479464.ece

Bernt Bjørn og ege Pålsrud var to av initiativtagerne bak fjorårets loppis-impro som var en braksuksess. I år gjentar de arrangementet. Foto: KNUT JENSSEN

DRØMMEN av De Utvalgte. Foto: Pressebilde

Sivertsens Kafé

Nasra & Gaute

26. november

Rådstua

Trans World Airlines

2-4. desember

Rådstua

Drømmen (De Utvalgte)

7. desember Rådstua

Skuggar (De Utvalgte)

9. desember Rådstua

Erik Stifjell

9. desember

Sivertsens Kafé

Mara and the Inner Strangeness

14. desember

Rådstua

Liv Hanne Haugens "Nordområdebevegelsen". Foto: Jon Henriksen Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet 2012 © iTromso

Avbryt

4 of 4

25.01.12 11.21

25.01.12 11.21

33


34


35


36 Â


37


38


39


40


41


42


43


44


45


46


47


48


! !

"#$%#&'()*!+&,-./!0!123!*45! !"#$%&#'()#&'*$+,*--.#$'(,$+*(/$012+.#$.1$%03'*,.#2'.44.$'&#(2'.1.$5.,+644.1$ '(,$7.1$2-.11.17.$+&,'&#83.1$($16#79$:.'$.#$2,(+$5($,(+.#$"$-#.2.1'.#.$6229$$;.1$ &17.#$65.#<,*'.1$%*#$7.'$2+=.77$2'6#.$.17#(1).#$7.'$2(2'.$'("#.'9$ >12'('&2=61283))(1)$6)$-.1).65.#<0#(1).#$%*#$2'3#+.'$7.'$'#3)).$6)$<6#&'2()8*#.9$ ?#6420$.#$($<.#7$4.7$"$8,($.1$+&,'&#83$,(+$*,,.$*17#.$+&,'&#83.#9$@)$7.'$5*#$5.,$ (++.$4.1(1).1A$ $

Kronikk skrevet av Kristin E. Bjørn til avisa Nordlus

6,&.78)$$)*!94!7#*.%!,:!7#$%#&!

!"#$%&$'!('!)(&!*+)(%,-(!.(%%(//012!/34!$&&'500('!6*'!,)(+&,&(&7!3-!/34!83%)('!3//! /144(+!/34!.3%09!:(&!('!(&!;'()('(!;(-'(2!(++!0$+/&9!#$+/&(+!81'!(&!4('! $&.3'/0(+)(7!-'(+/(/2'(+-(+)(!(%(4(+&!,!/(-!(++!0$%&$'(+!<(+/!0$%&$'23%,&,00(+! 01+!/,(/!*!81!/34!836()322-16(!*!/012(!,+&(-'(',+-!3-!,)(+&,&(&7!('! 0$+/&23%,&,00(+/!.3'4*%!*!;,)'1!&,%!-3)!0$+/&9!:(&!$&.3')'(+)(!('!1&!-3)!0$+/&!=!/34! /01%!6>'(!322/2%,&&(+)(!3-!3.&(!03+.%,0&/012(+)(!=!,00(!/?(%)(+!'(2'(/(+&('('! +(/&(+!)(&!43&/1&&(!16!861!0$%&$'23%,&,00(+!81'!/34!4*%9!! @3)!0$+/&!%1-(/!/?(%)(+!2*!;(/&,%&(!322)'1-!.'1!3..(+&%,-(!3'-1+('9!A3'!*!/,0'(!.',(! 0$+/&+(',/0(!$&&'5007!('!)(&!+B)6(+),-!4()!.%('(!.,+1+/,(',+-/0,%)('!(++!/&1&%,-(! /&B&&(3')+,+-('9C!! B*1$C#&7'/$0+6164(-#6<.226#/$2'3#.,.7.#$5.7$@2,6$!3.$?.*'.#$6)$ 2'3#.4.7,.4$($D,*E+$D6F$?.*'.#9$ $ ;*.%<%#.8,*)&!.,-!7#$%#&9,$<%<.7)!&)=.739! !3,()$,*$.'$#.)=.#(1)26--1.51'$&'5*,)$<#*4$#*--6#'.1$$G;*1)<6,7$($+&12'$6)$ +&,'&#$H$I35$-&1+'2$2'#*'.)($46'$JKJKG9$$L*--6#'.1$<(++$'.*'.#2=.<$M#(2'(*1$I.,'&1$ 5.7$?#017.,*)$?.*'.#$'(,$"$#3++.$&'$-"$+#61(++-,*22$($N7#.22.*5(2*O$ $ !DA3'/%1-(+(!-*'!%1+-&!,!'(&+,+-!16!*!6,%%(!/&5'(!)(+!0$+/&+(',/0(!$&6,0%,+-(+! -?(++34!23%,&,/0(!6()&10!/34!2*%(--('!,+/&,&$/?3+(+(!*!)',6(!(+! 4*%-'$22(3',(+&('&!2%1+%(--,+-9D!! !"$.#$(++.$7.''.$16.$13''9$:.'$.#$,*1)$'#*7(2=61$($!6#).$<6#$"$8#&+.$(12'('&2=61.#$ 264$+&,'&#-6,('(2+.$5(#+.4(77.,9$:.'$,()).#$4*1).$)67.$%.12(+'.#$8*+O$P+'$ 4*1)<6,7/$0+'$(1'.)#.#(1)/$0+'$+=.112+*-$'(,$+&,'&#*#5/$'(,$2-#"+/$'(,$*+'(5('.'$<6#$ 8*#1$6)$&1).$6)$2"$5(7.#.9$$ $

;*.%<%#.8,*.'(::<*:!<!+&,-./! :.$2(2'.$QK$"#.1.$%*#$7.'$2+=.77$.1$)#&11,.)).17.$646#)*1(2.#(1)$*5$+&,'&#,(5.'$ ($83.19$>12'('&2=61.#$264$R",6)*,*17$?.*'.#/$!6#716#2+$M&12'4&2.&4/$ !6#716#2+$@-.#*H$6)$234<61(6#+.2'.#$6)$?#6420$M&,'&#2+6,.$.#$2'3#+.'$($ 8.'37.,()$)#*79$S($21*++.#$64$2'6#.$<6#8.7#(1).#$8"7.$($83)1(1)24*22.$6)$ 8&72=.''9$@)$<,.#.$(12'('&2=61.#$.#$&17.#5.(29$L6E+.12$R&2$.#$5.7'*''$.'*8,.#'$6)$ T(''.#*'&#.12$R&2$012+.#$2.)$(11$-"$8*1.19$$$ $ >)*!.9/&.-4$)%!)&!,-!2<!<77)!.%4&!2)=!)%!2)*=)9#*7%!=)&!=)%!:,=)!)&!<!?)&=! -)=!4!'$<!=)%!').%).!?<)*=)@!$

>$2*44.$QK$"#2$-.#(67.$%*#$4*1).$2.,52'.17().$+&12'1.#.$.'*8,.#'$2.)$($?#6420$ <6#$.).1$#(2(+69$:.'$.#$.'*8,.#'$2.,52'.17().$,(52+#*<'().$4(,=0$6)$8.7#(<'.#$(11.1$ 8,*1'$*11.'$<(,4/$132(#+&2/$2E.1.+&12'9$$ $ ?#6420$.#$4.7$2(1.$UK$KKK$(1183)).#.$*,'$<6#$,('.1$'(,$*'$7.'$+*1$83)).2$ 2.,5<6#231'.$(12'('&2=61.#$<6#$*,,.$$2=*1)#.$6)$+&12'<.,'9$@)$(++.$8*#.$7.'O$:.'$5(,,.$ 5V#.$7(#.+'.$2+*7.,()$64$2"$2+&,,.$2+=.9$W6#'2*''$(12'('&2=6125.+2'$5(,$2.4.1'.#.$ )#.12.1.$4.,,64$+&12'2=*1)#.9$$:.'$.#$*,,.#.7.$.'$-#68,.4$*'$+&,'&#8&72=.''.1.$($ #.)(61.1$.#$8&17.'$6--$($<*2'.$8.5(,)1(1).#9$$ A4!-4!=)%!?&<)!7#*.%?)$%)%!.%/%%).!,99!,-@!B)%!2<$!.739)!=(*3-<77!,:! */=2)*=<:!?&<7.8,*!<!7#$%#&'()*!+&,-./@!! $ X#67&2.#.2$7.'$(++.$$)67$+&12'$5.7$?#64202$(12'('&2=61.#A$$B6/$7.'$)=0#$7.'9$:.'$ -#67&2.#.2$8"7.$2'6#$+&12'$6)$8#&+8*#$+&12'9$$;.1$-6.1).'$.#$*'$($2(1$ +612'#&+2=61$.#$7(22.$6#)*1(2*2=61.1.$83)7$<6#$<6#&'2()8*#%.'$6)$ +61'#6,,.#8*#%.'9$M612'#&+2=61.1$)=0#$*'$7.'$&5.1'.7.$6)$#(2(+6<3,,'.$2=.,7.1$1"#$ <#*49$S($2+&,,.$%*''$#.)=.#(1)26--1.51'.$&'5*,)$264$-#.4(.#'.$+&12'1.#(2+$#(2(+6$ 6)$.17#(1)25(,=.9$>++.$-",.))$64$6--<3,,(1)$*5$7.-*#'.4.1'*,.$4",9$$

$

C3-3&')<=D!<77)!3$$).!73-9!-,%!3$$)! :.'$.#$.1$'37.,()$'#.17$-"$7.1$(1'.#1*2=61*,.$+&12'*#.1*.1$*'$8"7.$-&8,(+&4$6)$ +&12'1.#.$012+.#$+&12'$264$73''.#$-"$)#.12.1.9$M&12'.1$5(,$(++.$,&++.2$(11./$ 4.1$8#3'.2$6)$8,*17.2$4.7$*17#.$+&12'<6#4.#/$4.7$5('.12+*-/$=6&#1*,(2'(++/$ -6,('(++/$8&'(++/$7.2()199$ I,(+$.#$7.'$6)2"$%.#9$$ $ M&12',(5.'$($?#6420$'#.1).#O$$ H X#*+'(2+.$2*4*#8.(726#71(1).#$$ H &'5.+2,(1)$6)$(1'.#1*2=61*,'$1.''5.#+$ H 1V#%.'$'(,$-&8,(+&4$ H <,.+2(8,.$2'0''.6#71(1).#$6)$<#(.$4(7,.#$ $ Y'$2-.2(.,'$*125*#$%5(,.#$-"$7.'$2'6#.$+&,'&#2-6126#.1.$($#.)(61.1/$$264$ I-*#.8*1+Q$!6#7H!6#).$6)$?#642$M#*<'9!+<$!*4!13&!=)!23$:%!.,-!.<*)! 1,2)=.3-3&')<=.93&%*)&)!=)-!.,-!3$$)&)=)!)&!%#*:%!.%/%%)%!32!.%3%)*@!$$ ! $ +&,-./!73*!'$<!)*!#*<7!7#$%#&'(!<!:32*)%D!<77)!'3&)!<!*32*)%$ D3.12$2'0#2'.$2'3#+.$.#$$1V#%.'.1$6)$"-.1%.'.1$4.,,64$&,(+.$7.,.#$*5$ 2*4<&11.'/$4.,,64$+&12'/$1V#(1)2,(5/$-6,('(++/$&17.#5(21(1)9$$ $ >$'(,,.))$%*#$5(O$ H 4*1).$+&12'1.#.$4.7$(1'.#1*2=61*,'$1.''5.#+$ H &'7*11(1)$-"$&1(5.#2('.'21(5"$($<,.#.$+&12'1.#(2+.$7(2(-,(1.#$ H 2'6#'$-&8,(+&42-6'.12(*,.$ H '(,<,3'1(1)$*5$&1).$'*,.1'.#$$ H #.22&#22'.#+.$+&12'H$6)$+&,'&#(12'('&2=61.#$ H .'$4*1)<6,7$*5$<.2'(5*,.#$$ H +*-('*,2'.#+'$6)$+&,'&#5.11,()$1V#(1)2,(5$

H >1'#6<617.'$ $ @-'(4*,.$<6#&'2.'1(1).#/$4.7$*17#.$6#79$$$ ?(,$1"$%*#$+&,'&#2*'2(1).1$2'3#+.'$7.'$'#3)).$6)$5.,-#057.$($7.1$)#*7$*'$ +&,'&#83.1$?#6420$,()1.#$4(2'.1+.,()$-"$*,,.$*17#.$#.)(61%65.72'.7.#9$!"$.#$ 7.'$'(7$<6#$"$)($-,*22$$7.'$&1(+.$6)$&'<6#2+.17.9$X"$'(7.$"$'*$)#.-$264$2'3#+.#$ %.,%.'.19$$ R.,%.'.1$4.,,64$7.1$+&12'.1$264$.#$4",8*#$6)$7.1$+&12'.1$264$ 7.<(1.#.#$13.$4",9$ $ $ $ $ $

$ $ $

$

49 $


50


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.