__MAIN_TEXT__

Page 1

ÅRSMELDING 2015 RadArt – nettverk for fri senekunst og prosjektet Psst! synlig scenekunst i nord


KONTAKTINFORMASJON RADART 2015 Hjemmeside: www.radart.no Postadresse: RadArt, Vestregata 48, 9008 Tromsø E-post: post@radart.no Organisasjonsnummer: 987 397 667 Kontaktperson i styret: Kari Helene Skog Telefon: 97045232 E - post: kari@skogmanagement.no

2


INNHOLD

1. INNLEDNING……………………………………………………. 4 2. ORGANISERING 2015………………………………………….. 5 3. STYRETS AKTIVITET…………………………………………. 6 4. PROGRAMRÅDETS AKTIVITET…………………………….. 7 5. PSST! SYNLIG SCENEKUNST I NORD…………………….... 8 6. KURS OG KOMPETANSEHEVING………………………….. 11 7. VERVING, KONTINGENT OG NYE MEDLEMMER……… 11 8. VÅRSCENEFEST 2015…………………………………………. 12 9. RADVENT 2015…………………………………………………. 14 10. KULTURPOLITISK AKTIVITET…………………………... 15 11. INTERNASJONALT UTVALGS AKTIVITET……………... 16 12. REISER OG REPRESENTASJONER……………………….. 16 13. PROSJEKT RADIUS…………………………………………... 18 14. ARTLAB………………………………………………………… 18 15. VEDLEGG……………………………………………………… 19

3


1. INNLEDNING 2015 var året da RadArt skalv i buksene. Vår drivkraft, synlighetsprosjektet Psst!, sin periode var i sitt siste år. Prosjektleder og navet i den daglige drifta slutter. Prosjektmidlene er slutt. Og vår viktigste samarbeidspartner Rådstua skal bygges om. 2015 var året da RadArt var nødt å ta et skritt tilbake for å tenke seg nøye om. Med disse utfordringene; hvor går veien? hvor langt er vi kommet? hvor vil vi videre? Dette ble diskusjonen på årsmøtet og medlemsseminaret, dette var fremst i panna hos styremedlemmene gjennom hele året. Styret startet umiddelbart etter årsmøte og valg arbeidet med en strategiplan. Det viser seg at det er ikke de store endringene vi mener som må skje. Samtidig må vi i enda større grad synliggjøre og tydeliggjøre, for samarbeidspartnere, publikum, og ikke minst oss selv, hvem vi er, hva vi gjør og hvor vi vil. 2015 var året vi kunne klappe oss selv på skuldra. Vi har så mye å være stolt over! Når kulturnæringsbedriftene i landsdelen samles for å snakke om hvordan organisere seg og styrke næringen nevnes RadArt med sin nye måte å arbeide på, sin arbeidsiver og - glede, og sin skaperkraft. Våre samarbeidspartnere skryter av oss og er fornøyde. Og vi får fortsatt prosjektmidler og støtte i arbeidet vi gjør. Norsk Kulturråd og Sparebank1 Nord-Norge er med oss videre i prosjekt Radius. Tromsø kommune og Troms fylkeskommune sier de ønsker være med. Denne skinnende gullmedaljen har selvsagt en bakside: I 2015 diskuterte vi hvordan man kan lønne medlemmene når de arbeider for RadArt. Hva har RadArt råd til og hvor mye kan vi forvente av medlemmene i frivillig innsats? RadArt har i tre år hatt gode prosjektmidler til Psst! prosjektet. Dette har gjort at Hanna Solberg Christoffersen har vært prosjektleder i full tid, og går i januar av til stående ovasjoner. Med Hannas tålmodige, systematiske og fremadrettede arbeid har RadArt, RadArts medlemmer og deres forestillinger blitt synliggjort for byen, landsdelen og landet. Vårt nye prosjekt Radius er på trappene, og gir oss et pusterom i styrets strategiske arbeid i å få politikere og andre samarbeidspartnere til å se og forstå viktigheten i å gi RadArt sårt tiltrengte driftsmidler. For RadArt fortjener det nå. Vi har jobbet i over ti år målrettet og strategisk, og ingenting tilsier at vi skal slutte med det. Vi har vist at vi når målene vi setter oss. Vi har vist at vi viser stor kreativitet, ansvar og glede i arbeidet. Vi viser at RadArt fungerer. Styret håper RadArts mange medlemmer fortsetter å bruke RadArt som det store nettverket, fellesskapet, inspirasjonskilde og faglige møteplassen vi er. Vi gleder oss til å fortsette samarbeidet med våre viktige og gode samarbeidspartnere. Og vi gleder oss til å se fortsettelsen: RadArt er her, som en betydningsfull radar for scenekunst for det arktiske folk og nordlige sjeler. Tromsø, januar 2016 Kari Helene Skog styreleder

4


2. ORGANISERING 2015 Styret: Styreleder: Kari Helene Skog Nestleder: Mari Sofie Andreassen Kasserer: Markus Søbstad Bensnes Styremedlemmer: Nanna Elisabeth Berntsen og Jenny Svensson Vara: Klaus Løkholm Bergli Styringsgruppe Psst! : Styringsgruppeleder Kristina Junttila, Jenny Svensson tok over jobben høsten 2015 da Kristina gikk ut i permisjon. Prosjektleder: Hanna Solberg Christoffersen Ellen Zahl Jonassen (Daglig leder for Rådstua Teaterhus) Jenny Svensson (Medlemsrepresentant for RadArt) Markus Søbstad Bensnes (Representant for RadArtstyret) Kristine Myhre Tunheim (Programrådsleder) Kari Helene Skog (styreleder RadArt) - kom inn etter at Kristina Junttila gikk i permisjon Programrådet: Programsrådsleder: Kristine Myhre Tunheim Rådstuas representant: Lina Killingdalen Styrets representant: Jenny Svensson Medlemmer: Bernt Bjørn og Ingvill Fossheim RadVentutvalg: Nanna Elisabeth Berntsen Hanna Solberg Christoffersen ArtLabutvalg: RadArts Representant: Liv Hanne Haugen I tillegg til Martin Eilertsen og Tale Næss fra HT. Kulturpolitisk rådgiver: Kristin Bjørn Internasjonalt utvalg: Leder: Ingvill Fossheim Medlemmer: Hege Pålsrud, Liv Hanne Haugen, Jussi Salminen og Lawrence Malstaf Vårscenefestledelse Daglig leder på Rådstua Teaterhus, Ellen Zahl Jonassen, Prosjektleder Psst! synlig scenekunst, Hanna Solberg Christoffersen og Programrådsleder Kristine Myhre Tunheim. Valgkomité Kristin Bjørn, Hanna Solberg Christoffersen og Jussi Salminen.

5


3. STYRETS AKTIVITET Styret har i 2015 bestått av styreleder Kari Helene Skog, nestleder Mari Sofie Andreassen som har hatt særlig fokus på søknadsarbeid, Jenny Svensson som har vært styrets programrådsrepresentant, Nanna Elisabeth Berntsen som har hatt særlig ansvar for styrets medlemsrettede arbeid, kasserer Markus Søbstad Bensnes og vara Klaus Løkholm Bergli. Styret har totalt avholdt 10 styremøter i 2015, hvorpå ett ble avholdt i januar 2016 før årsmøtet. Vara har vært innkalt til alle møter. På grunn av Psst! prosjektets nære tilknytning til organisasjonen har prosjektleder Hanna Solberg Christoffersen deltatt på styremøtene. Styret har i løpet av 2015 organisert og arrangert to medlemsmøter; i mai der Vårscenefest og programmering var temaet og i oktober der økonomi, honorering og kontingent var temaet. Styret har arrangert Valg-grill under kommunevalget og internseminar på Skansen, med påfølgende medlemsfest. Tema for internseminaret var Radarts strategiplan. Styret har med utgangspunkt i resultatet fra Internseminaret utarbeidet strategiplan for organisasjonen. Dokumentet skal brukes for å kommunisere hvem vi i RadArt er og hva vi arbeider mot, våre visjoner, mål og verdier. Dokumentet er både til byråkratisk og intern bruk- et arbeidsdokument med aktiviteter og målbare mål. Styret har gjennom hele perioden hatt en aktiv og målrettet møtevirksomhet med representanter, saksbehandlere og politikere fra Talent Norge, Kulturrådet, Kulturdepartementet, Innovasjon Norge, Tromsø Kommune, Troms Fylkeskommune, Arbeiderpartiet, Barentssekreteriatet og Nordisk kulturfond. Styret har også pleid sine forhold med samarbeidspartnere som Rådstua Teaterhus, Hålogaland Teater, Festspillene i Nord Norge, Perspektivet museum, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Tromsø Bibliotek, og Kedja, gjennom kontinuerlig dialog, møter og gjennom å være representert på deres arrangementer. Styret har også representert RadArt ut over Norges og Tromsøs grenser ved å være på møter og festivaler i Rovaniemi og Murmansk. Styret har i 2015 fortsatt det langsiktige arbeidet med å innhente fast driftsstøtte til organisasjonen. Det har vært søkt driftsstøtte av Tromsø kommune, Kulturrådet og Nord Norske kulturorganisasjoner. Styret har ut over dette søkt støtte av Kulturnæringsstiftelsen SNN. Styret har initiert, innhentet finansiering og igangsatt det nye prosjektet Prosjekt Radius. Styret har også vært med på prosjektidèen og prosessen til BAN – Barents Art Network – et internasjonalt kunstnernettverk. Aktiviteten i Styret i 2015 har i hovedsak vært finansiert av midler fra Psst! prosjektet og gjennom Vårscenefest. (Se egne rapporter.) Fra medlemsseminaret på Skansen august 2015. Foto: Hanna S. Christoffersen

6


4. PROGRAMRÅDETS AKTIVITET Rådstua og RadArts programråd har vinteren 15/16 programmert under paraplyen IDENTITET med fokus på hvordan vi forteller historien om oss selv. Til dette inviterte vi forestillinga Vahák med Ögonblicksteatern i november 2015, Paradise Now med Verk Produksjoner i januar 2016 og Nok en same med Ferske Scener i februar 2016. En ambisjon for gjestespillene vinteren 15/16 er utvidet samarbeid og gjestespillene legges derfor i forbindelse med andre arrangement, for å nå nye publikumsgrupper og forhåpentligvis gi gode spinoff-effekter for alle involverte. Under temaet IDENTITET samarbeider vi bl.a. med Arctic Pride, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Nordlysfestivalen, Sameforeninga og Samisk uke. Etter Vårscenefest 2015 som ble programmert i 2014 kom det tilbakemeldinger fra medlemmene i RadArt om at de ønsket et sterkere lokalt program. Programrådet står for de kunstneriske valgene som ble gjort i 2014, men tar medlemmenes ønsker til etterretning. Programmeringen i 2015 – til Vårscenefest 2016 – består av et større lokalt program, samtidig som samtlige av de eksterne gjestespillene i år er internasjonale. Dette er programrådet svært fornøyd med, og gleder oss til å ha programslipp. Programrådsarbeidet i 2015 har vært preget av stor økning i antall forestillingsforslag til gjestespill og Vårscenefest. Forslagene har hatt stor spredning i kvalitet, uttrykk og innhold, noe som har gjort at det har vært tidkrevende å finne et godt program for festivalen i 2016. På grunn av den store økningen med forslag og innspill har programrådet, på initiativ fra valgkomitéens leder Kristin Bjørn, gjort en vurdering av strukturen i programrådet. Programrådet stiller seg bak Bjørn sitt forslag om å kutte ut programmeringen av gjestespill på våren og høsten, men bare holde fokus på programmering av Vårscenefest. Programrådet foreslår også å gjøre interne endringer når det gjelder effektivisering av forestillingsvurderinger og gratisarbeid i rådet. Forslaget er at programrådsleder vurderer alt som kommer inn til festivalen, og får betalt for dette, og da gjør et utvalg som resten av rådet vurderer sammen med lederen. Dermed kan lederen kjapt luke bort ting som uansett ikke er aktuelt pga. tekniske rammer eller kunstnerisk kvalitet og alle kan bruke tiden mer effektivt. Programrådsleder Kristine Myhre Tunheim går av i år etter en toårsperiode som programrådsleder. Det samme gjør styrets representant Jenny Svensson. Ellers har programrådet i 2015 bestått av medlemsrepresentantene Ingvill Fossheim og Bernt Bjørn og Rådstua Teaterhus sin representant Lina Killingdalen. Fra gjestespillet Vahák av Ögonblicksteatern november 2015. Foto: Hanna S. Christoffersen

7


5. PSST! SYNLIG SCENEKUNST I NORD Det 3-årige prosjektet Psst! synlig scenekunst i nord har vært i tredje og siste år i 2015. Målene for Psst! var å synliggjøre og styrke det frie scenekunstfeltet i nord gjennom økt publikumsoppslutning, økt medieoppmerksomhet, økt kunnskap om det frie feltet hos beslutningstakere og økt inntjening hos medlemmene. Psst! er støttet av Troms Fylkeskommune, Tromsø Kommune, Norsk Kulturråd, Intro-fondet og Sparebank1 Nord-Norges kulturnæringsstiftelse. Hanna Solberg Christoffersen har vært ansatt som prosjektleder i 100% stilling fra august 2013 til januar 2016. Målene til prosjektet er nådd gjennom felles markedsføringsplattform (hjemmeside, sosiale medier, brosjyrer etc.), billettbookingssystem, presse og informasjon, programmering, målrettet arbeid med publikumsutvikling, kompetanseheving, intern kommunikasjon, utviding og opprettholdelse av RadArts nasjonale nettverk, internasjonalisering og organisasjonsbygging. I 2015 har fokus vært å bygge videre på det arbeidet som ble gjort og strukturene som ble bygget opp i 2013 og 2014. Psst-prosjektet er involvert i det meste av RadArts aktiviteter i 2015. Samarbeid med Rådstua Teaterhus – arenautvikling og publikumsutvikling RadArts viktigste samarbeidspartner er Rådstua Teaterhus. En stor andel av scenekunstforestillinger som produseres i Tromsø vises på Rådstua. Det er også en populær scene for tilreisende kompanier. Dermed er Rådstua en av de viktigste publikumsarenaene Psst! og RadArt har. I løpet av Psst-prosjektet har vi jobbet sammen med tanker og tiltak rundt hvordan vertskap, trygge rammer og god informasjon og riktig markedsføring kan gjøre teateropplevelsen bedre for publikum. Publikumstallene fortsetter å stige og stadig nye publikummere finner veien til Rådstua Teaterhus. Fokus på utvalgte målgrupper Psst! har jobbet med markedsføring og formidling av RadArt og Rådstuas gjestespill og festivaler. En rekke markedsføringstiltak er testet ut, blant annet har målrettet markedsføring mot utvalgte målgrupper vært en viktig og vellykket del av publikumsarbeidet. I 2015 har vi valgt ut målgrupper knyttet opp mot gjestespillene ”Lekene slår tilbake” og ”Instant Broadway” av Det Andre Teatret og ”Vahák” av Ögonblicksteatern, samt festivalene Vårscenefest og RadVent. Eksempler på utvalgte målgrupper i 2015 er revy- og teaterinteresserte ungdommer, småbarnsfamilier, interesseorganisasjoner for klima og miljø, det samiske miljøet i Tromsø, medlemmer i LLH og deltakere i Seniorrevyen. Under Vårscenefest ble det gjennomført et markedsføringsarbeid rettet mot bestemte målgrupper. Disse var ungdom og eldre. Ungdomspolitikere fra Tromsøs ungdomsparti var invitert til å komme på arrangementet Vårscenefestlounge for engasjert ungdom. Denne ble holdt cirka en uke før Vårscenefest og her fikk de en eksklusiv presentasjon av Vårscenefest-programmet og ladet opp til festival sammen med oss. I tillegg ble det delt ut en gratisbillett til hver på valgfri forestilling samt delt ut Vårscenefestvotter! En stor gruppe fra både AUF og Unge Høyre kom på loungen i år. Buss stunt Vårscenefest Lørdag før Vårscenefest ble det gjennomført et Buss stunt for å reklamere for Vårscenefest. Tre team oppsøkte flere av bussene i sentrum , fremførte en dialog og delte ut program for Vårscenefest. I tillegg ble det delt ut gullbilletter til en publikummer på hver buss. Her ble det framført en dialog skrevet av Therese Bakkevoll. Nanna E. Berntsen hadde regi på stuntet. Stuntet ble finansiert 50/50 Vårscenefest/Psst!

8


Tekstimprokafé Som en forlenging av RadArts improsatsing de siste årene ble konseptet Tekstimprokafé prøvd ut foran publikum flere ganger i 2015. Dette som et ledd i arbeidet med å tiltrekke seg nye publikumsgrupper. Konseptet går ut på at både improvisatører og publikum får utdelt samme manus. Publikum får ta plass i registolene og blir gitt frie tøyler til å bestemme hvordan de vil se tekstene fremført. ”En deilig improvisert aften hvor alt kan skje!” Til sammen 7 skuespillere har vært i aksjon og to musikere har bidratt. Mari Sofie Andreassen har hatt regi og gjennomføringsansvar alle gangene. Konseptet har slått svært godt an hos publikum og arrangementene har vært godt besøkt. Tekstimprokafé ble gjennomført under Vårscenefest, Kulturnatta og RadVent. Kulturnatta Tromsø Kulturnatta Tromsø har også vært en viktig arena for å åpne huset og treffe nye publikumsgrupper. I 2015 hadde vi et godt samarbeid med HATS og Rådstua Teaterhus og huset var fullt av aktivitet hele kvelden. RadArt arrangerte lesninger ved forfatterne Rebekka Brox Liabø, Kristin Bjørn og Jenny Svensson og Tekstimprokafé. Monologforestilling, tegnekurs, folkedansfest og Lindyhopp-oppvisning stod også på programmet. Mange nye ansikter var innom og Kulturnatta var en god måte å vise frem mangfoldet og samarbeidet mellom organisasjonene som holder til i huset. Kunstfaglig arbeidslivsdag for UiT På oppdrag fra Det kunstfaglige fakultet ved UiT arrangerte RadArt Kunstfaglig arbeidslivsdag for studenter og ansatte torsdag 10. september 2015 på Rådstua. Fem representanter for det profesjonelle kunstfeltet i Tromsø holdt innlegg; Mari Sofie Andreassen (drama og teater), Marita Isobel Solberg (rytmisk musikk/billedkunst/performance), Elena Yakovleva (klassisk musikk), Camilla Fagerli og Maria Danielsen (billedkunst), Rebekka Brox Liabø (delingskultur og delingsøkonomi). Hanna Solberg Christoffersen var konferansier. Til slutt var det samtaler i mindre grupper med diskusjon og refleksjon over dagens tema. Hvordan kan man samarbeide med kunstnere fra andre kunstfelt? Hva er forskjellen på å være ansatt og selvstendig næringsdrivende? Hvordan bygger man nettverk og hvordan kan man bruke nettverket sitt best mulig? Hvordan får man jobb som nyutdannet kunstner? Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? Hvordan er det å jobbe i et stort orkester? Hvordan starter man et eget prosjekt? Hvordan driver man sitt eget firma? Kan man bo i Nord-Norge og samtidig ha hele verden som arbeidsplass? Festseminar 15. januar 2016: Å lage og dele en bølge I anledning avslutning av prosjekt ”Psst! synlig scenekunst i nord ” inviterte RadArt samarbeidspartnere, støttespillere, medlemmer og kolleger fra kulturliv og næringsliv til et feststemt seminar i Provisoriet på Rådstua Teaterhus 15. januar 2016. På programmet stod både faglige og kunstneriske innslag. Det var 60 påmeldte, blant annet representanter fra Tromsø Kommune, Troms Fylkeskommune, SNN Kulturnæringsstiftelsen, Innovasjon Norge, Visit Tromsø, Ledelse i Nord, Hålogaland Teater, Dansearena Nord og HATS, samt mange av RadArts medlemmer. Performancekunstner Kristina Junttila var konferansier og ledet oss gjennom programmet. Scenograf Ingvill Fossheim stod for design av dekorasjon i rommet. Isak E. Bjørn stilte med lysteknikk og Stein Bjørn tok bilder. Det ble servert mat og drikke underveis.

9


Vi fikk god respons på det faglige innholdet og på den ”kunstneriske” rammen rundt seminaret. Etter det offisielle programmet inviterte vi folk til å bli igjen sammen med oss og mange gode samtaler og diskusjoner oppstod rundt de ulike bordene og nye bekjentskaper ble knyttet. PROGRAM: 13:00 Velkommen med lett servering og kaffe 13:10 Scenekunstnerisk innslag - tekst / Therese Bakkevoll 13:20 Om RadArt – nettverk for fri scenekunst / Kari Helene Skog 13:30 Psst! synlig scenekunst i nord – aktiviteter og resultater / Hanna S. Christoffersen 13:45 Pause med påfyll 14:00 Tallenes Tale 2 – delingskultur og kunstnerøkonomi / Hege Pålsrud 14:15 Hilsener fra Hålogaland Teater, Dansearena Nord og HATS. 14:25 Prosjekt RADIUS – RadArts nye kulturnæringsprosjekt / Mari Sofie Andreassen 14:40 Scenekunstnerisk innslag – dans og musikk / Silje Solheim Johnsen og Ola Asdahl Rokkones 14:50 Avslutning og etterpåsnakk

RadArts festseminar januar 2016. Foto: Stein Bjørn

10


6. KURS OG KOMPETANSEHEVING I samarbeid med HATS, Norsk Skuespillersenter og Tromsø Internasjonale Kirkefestival har RadArt arrangert tre kurs for RadArts medlemmer i 2015. Kursene er svært populære blant våre medlemmer og medlemmene er aktive med å foreslå kurstema og kursholdere. RadArt formidler også informasjon om kurs arrangert av andre og faglig relevante seminarer, konferanser og arrangementer til medlemmene. Tvibit, Samdrift, Kofor, Innovasjon Norge, Troms Fylkeskommune, Forum for Nordnorske Dansekunstnere og Dansearena Nord er aktører som tilbyr kompetansehevings-tilbud som flere av RadArts medlemmer benytter seg av. •

11. – 15. februar 2015: KURS I LEDELSE OG KOMMUNIKASJON Instruktør: Christina Molander (Sverige) og Magne Pettersen Sted: Rådstua Teaterhus Samarbeidspartner: HATS Støttet av: Norsk Kulturråd

21. -22. mars 2015: KURS I STEMMESKUESPILL Instruktør: Stig Krogstad Sted: Kysten studio, Tromsø Samarbeidspartnere: Norsk Skuespillersenter og Kompetansesenter for Rock i Nord-Norge.

28. – 29. oktober 2015: KURS: HVORDAN SKAPE EN SOLOFORESTILLING: Instruktør: Peterson Toscano Sted: Rådstua Teaterhus Samarbeidspartnere: Tromsø Internasjonale Kirkefestival og HATS

En annen viktig faktor for kompetanseheving blant RadArts medlemmer er de uformelle møtepunktene året gjennom med utveksling av kompetanse og erfaringer – både kunstfaglig og administrativt. Mange gir tilbakemelding på at denne typen kompetanseutveksling er givende og nyttig i arbeidshverdagen.

7. VERVING, KONTINGENT OG NYE MEDLEMMER Kasserer i RadArt har hatt ansvaret for kontakten med nye medlemmer og utsending av faktura til alle medlemmene i henholdt til styreinstruks. I løpet av 2016 er det kommet 11 nye medlemmer. Disse er: Rebeka Konc, Johanne Fossheim, Valentin Manz, Anna Karoline Løseth Bjelvin, May-Tordis Simonsen, Ingebjørg Liland, Maja Skogstad, Ragnhild Furebotten, Eirin Hammari, Ida Løken Valkeapää, Sarakka Gaup. Noen av disse har tidligere vært medlem av, eller på annen måte tilknyttet RadArt. I tillegg har RadArt startet opp en ordning for studentmedlemmer. Betingelsene er under behandling i styret. Likevel er det allerede registrert 12 nye studentmedlemmer i 2015. Ordningen med oppfølging av fakturaer som et styreanliggende er til revisjon, og en ny ordning vil med sannsynlighet innføres i 2016.

11


8. VÅRSCENEFEST I 2015 ble festivalen Vårscenefest arrangert for femte gang. Årets tema var Persistent Voices / Tydelige stemmer og RadArt/Rådstuas programråd hadde programmert forestillinger som formidler stemmer som treffer hardt, men som vi ikke ofte får muligheten til å høre. I tillegg til forestillinger ble det arrangert seminarer, etterpåsnakk, festivalcafé, husfest, 1. mai-brunsj, protestvisekveld, pop-opp bar og Babbel med bruket (i regi av Scenekunstbruket). Årets festivalkunstner var Mariia Veleeva fra Petrozavodsk. Vårscenefest ble i 2014 tildelt treårig arrangørstøtte fra Norsk Kulturråd, og i 2015 fikk festivalen også treårig festivalstøtte fra Troms fylkeskommune. Styret i RadArt var involvert i arbeidet med Vårscenefest gjennom sin representant i programrådet, var aktive sparringspartnere i planleggingen og var behjelpelige med praktisk gjennomføring under festivalen. På medlemsmøte i RadArt ble det tatt opp en diskusjon om programmeringen av festivalen når det gjelder lokale versus tilreisende utøvere og kunstnere på Vårscenefest. Diskusjonen ble fulgt opp på ytterligere et medlemsmøte, og Programrådet har tatt resultatet av diskusjonen videre i sitt arbeid. Målet er å på sikt kunne ha et lokalt sideprogram. Som tidligere programmeres også lokala forestillinger i det ordinære programmet, og de vektlegges på lik linje med alla andra programforslag der kvalitet, relevans og festivalens helhet er overordnede retningslinjer. Medlemmene i RadArt sitter med mye kunnskap om feltet og viktig for Vårscenefest, både under programmering og gjennomføring. I år var flere RadArt-medlemmer også representert i programmet. Haugen produksjoner viste forestillingen Søstre 11 år etter. Jonas Delerud spilte hovedrollen i Balladen om et Paddetryne og Elena Yakovleva og Isak Bjørn bidro som musikere i Random Scream sine to forestillinger. Bernt Bjørn, Maja Bohne Johnsen, Nanna Elisabeth Berntsen, Alexander Rindestu, Trine Lise Olsen, Eline Petrine Johansen, Rakel Nystabakk og Mari Sofie Andreassen deltok med kunstnerisk innsats i lesninger, markedsføringsstunt og kveldsarrangementer i pop-opp baren. I tillegg inngikk noen av medlemmene i ansvarsstillinger i staben og det ble lagt inn betydelig frivillig innsats fra noen aktive medlemmer. For mer info om Vårscenefest 2015, se egen festivalrapport på: www.radart.no/rapporter.

12


9. RADVENT 2015 RadVent 2015 foregikk mellom søndag 29.november og lørdag 5. desember. Flere av RadArts scenekunstnere valgte å legge sin forestilling, sitt konsept eller happening til RadVent. Publikum på sin side fikk som vanlig en unik mulighet til å ta pulsen på byens scenekunstmiljø. Vi understrekte dette særegne ved festivalen med å ha undertittelen; ”Det skjer nå” på årets festival. Nytt av året var et tvillingarrangement i Oslo, Utkant RadVent (URV). RadVent 2015 ble avsluttet med arrangementet 12 -timersimpro til inntekt for Flyktninghjelpen. RadVent hadde ca. 1000 publikummere. Samarbeidspartnere var Rådstua Teaterhus som stilte med lokaler og tilgjengelig utstyr, samt Sivertsens Kafè, Hålogaland Teater og Tromsø Bibilotek. RadVent 2015 var som en del av Psst! prosjektet støttet av Troms Fylkeskommune, Norsk Kulturråd, Tromsø kommune, Kulturnæringsstiftelsen Sparebak1 Nordnorge, og INTRO fond for kulturnæringen i Tromsø. Arrangementene under RadVent : • • • • • • • • • • • • • • • • • •

ÅPNING AV RADVENT OG UTSTILLINGEN "RADART I BILDER 2015" ALENE MØTER CRUX – Margunn Kilde TEKSTIMPROKAFÉ TROMSØ KUNSTFORSYNING – Liv Hanne Haugen, Øystein Blix, Bernt Bjørn, Nicolas Horne JULELUNSJ PÅ SIVERTSENS KAFÉ BLOKJØR - med Øystein Blix, Dag Okstad og Christer Jørgensen. Æ HAR RÆTT av og med Trine Lise Olsen RINGSIDE – Work in progress av og med Therese Bakkevoll MEN DAGDRØMMENE MINE ARE IN AMERICAN – Johnsen & Johnsen produksjoner A POLAR PIONEER`S TALE – Sadio Nor Teater MØT EN SCENEKUNSTNER FORHOLDET av teaterterminalen 12 – TIMERS IMPROVISASJON til inntekt for Flyktninghjelpen URV - utkant RadVent ArtLab #21 PIGGSVEIS – med Rimfrost Teaterensemble TOM ROGER OG RAKKETKIOSKEN - Rulleramp LUCIATOG I SENTRUM – Sadio Nor Teater FLYT - fleksibel kulturnæringsorganisering på kunstens premisser

RadArts arrangement/samarbeidsarrangement under RadVent 2015 •

RadArt i bilder I år ble RadArt i bilder åpnet av varaordfører Elin Jørgensen. Utstillinga var på Sivertsens Kafe, samt i trappeoppgangen på Rådstua Teaterhus. X antal bilder var med i utstillinga. Det ble arrangert to guidete turer ved Prosjektleder for RadVent og Psst! Hanna S. Christoffersen. I tillegg til mer informative skilt om hver produkjon som var avbildet. Utstillingen hang oppe under hele RadVent og vil etter hvert henge på RadArts kontorer samt i trappeoppgangen.

13


Etterpåsnakker Det ble arrangert tre etterpåsnakker under RadVent. Etter Alene møter Crux, møtte Margunn Kilde Liv Hanne Haugen som moderator. Etter Ringside arrangerte RadVent en uformell etterpåsnakk i Sivertsens Kafès sofakrok. Og etter Forholdet ble det av gruppa selv arrangert en etterpåsnakk etter den audiovisuelle opplesningen av manus.

Julelunsj Sivertsens Kafè bød på vegansk julelunsj. Det ble arrangert bingo med Bingo Bernt med fine premier, samt mulighet for guidet tour med prosjektleder Hanna Solberg Christoffersen.

Tekstimprokafé I RadArt sitt eget impro-konsept får både de profesjonelle improvisatørene på scenen Og publikum i salen samme manus. Vi går for en deilig improvisert og hylende Morsom aften! Gratis.

12-timersimpro til inntekt for Flyktninghjelpen Kunstnere i alle sjangre inviteres til å bruke det åpne rommet til å improvisere på sin måte, gjennom musikk, teater, dans, tegning, installasjon, handling eller tekst. Publikum kan komme og gå som de vil.

Markedsføring Plakater og programmer var ferdig trykte 5.november, da startet distribueringen. Det ble opprettet eget facebookarrangement for hver forestilling/event. Vi jobbet for å ha jevnlige facebookoppdateringer. Plakatopphenging ble gjort av staben, ellers ble kunstnerne oppfordret til og delta - og det ble arrangert en dugnad som ingen møtte opp på. RadVent fikk mange oppslag i iTromsø og hadde også radiodekning fra både NRK og Radio Tromsø. Organisering, Stab og avvikling Prosjektleder for RadVent var Psst! prosjektleder Hanna S. Christoffersen. Produsenter var Nanna Elisabeth Berntsen og Klaus Løkholm Bergli. Lystekniker: Nicolas Horne, Designer: Jann-Oskar Granheim – JOG, i år i samarbeid med ID Design Christel Nyheim. Budsjettet til RadVent er begrenset. Helt fra utlysningen ble det gjort klart at deltagere selv måtte lønne lystekniker og lydtekniker. Lystekniker fikk et avtalt honorar for å være tilgjengelig den aktuelle perioden, samt være rådgiver. Ferske Scener lånte ut sine mikrofoner til 12-timers improen.

14


10. KULTURPOLITISK AKTIVITET Kristin Bjørn har vært medlem i fagutvalget for Kulturnæringer i Innovasjon Norge Troms (ordningen som følger opp satsingen på INTRO). Under Festspillene i Nord-Norge 2015 ble det avviklet et dagsseminar om framtidas næringer i Nord-Norge, og den sentrale plassen kulturnæringer vil få. Kristin Bjørn var en av bordlederne. Xn-konferansen, en stor konferanse for kreative næringer ble avviklet i Tromsø 12.-13. januar 2016. Kristin Bjørn og Kari Helene Skog ledet to av work-in-progress samtalene under konferansen. Gjennom året har det vært flere uformelle møter med ledelsen i kulturavdelingen i Tromsø kommune. Det ble avholdt møte 17. desember 2015 med næringssjef Magne Amundsen og kultursjef Lisa Hoen i Tromsø kommune. Her redegjorde RadArt ved styreleder Kari Helene Skog og prosjektleder Hanna S. Christoffersen, for RadArts mål og strategi. Det er gjennom hele året forsøkt å få til et møte med kulturpolitisk ledelse i Troms fylkeskommune. Dessverre har ikke fylket klart å sette dato, flere avtaler er flyttet og avlyst, til tross for god oppfølging fra RadArt. Styreleder Kari Helene Skog stilte som innleder på Venstres kulturpolitiske diskusjon onsdag 2. september på Biblioteket. I media Artikkel på Scenekunst.no av Chris Erichsen http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/?aid=6606 Kronikk på trykk i Nordlys i forbindelse med Vårscenefest av Kristin Bjørn http://www.ferskescener.no/tekster/innovasjon en-kommer/ Kronikk skrevet av Hege Pålsrud: http://www.radart.no/2015/09/delingskulturog-kunstnerokonomi/ Kronikken sto på trykk i Nordlys 2. September RadArts Valggrill Lørdag 5.september arrangerte RadArt Valggrill i Storgata midt mellom valgbodene. Valggrillen ble utformet og ledet av skuespillerne Nanna E. Berntsen og Klaus Løkholm Bergli. Disse var kokkene for grillen og ambisjonen var å touche dypet av kulturfileten iløpet av de ca. 30 minuttene happeningen fant sted. Alle de politiske partiene ble invitert til å stille. Takk til KULTA for lån av scenografi. RadArts Valggrill ble filmet og klippet av Stein Bjørn. Fra RadArts valggrill. Foto: Hanna S. Christoffersen

15


11. INTERNASJONALT UTVALGS AKTIVITET Internasjonalt utvalg var i 2015 igjen kontaktpunkt for RadArts samarbeid med Troms Fylkeskommune på residens. Årets gjestekunstner var Mariia Valeeva fra Petrozavodsk, Russland. Valeeva er danser og koreograf med bakgrunn i samtidsdans og stedsspesifikk kunst. Hun benyttet det fire uker lange arbeidsoppholdet til å utvikle materiale individuelt og i samarbeid med lokale kunstnere, blant annet med RadArter Maya Mi Samuelsen, dramastudenter på Kunstfak og impro jam session i Artist Meeting Point. Hun var festivalkunstner under Vårscenefest og presenterte arbeid under festivalen. Gjestekunstneroppholdet ble gjennomført i det nyoppstartede residensprogrammet A-i-R Barents som er finansiert av BarentsKult, Troms Fylkeskommune og samarbeidspartnere i Nordland, Troms, Finnmark og nord-vest Russland. Valeeva bodde både på gjestestudioet ved Troms fylkeskultursenter og i residensen til Peripheral Centre, som driftes av RadArterne Liv Hanne Haugen og Lawrence Malstaf. I mai 2015 reiste Nanna Elisabeth Berntsen på seminar i regi av Barents Cultural Initative Incubator. Dette er en finskadministrert kulturinkubator som ønsker å legge til rette for kulturelle samarbeid på tvers av grensene i hele Barentsregionen. Eline Petrine Johansen reiste i oktober 2015 til Murmansk da prosjektideen vi var med på å utforme (BAN – Barents Art Network) ble tatt med videre i inkubatoren.

12. REISER OG REPRESENTASJONER Flere representanter fra RadArts styre og utvalg har representert RadArt lokalt, nasjonalt og internasjonalt i løpet av 2015. Deltakelsen på disse arrangementene og reisene har vært både faglig utviklende og viktige som møtepunkt med bransje og kolleger i både nord og sør. Det er viktig for RadArt å være synlig på nasjonalt og internasjonalt plan, utvide vårt nettverk og utveksle kunnskap og erfaringer med andre. Når flere reiser sammen styrkes felles referansegrunnlag og samhold internt. Representantene får også ofte dobbelt utbytte – både som RadArter og i tilknytning til egen virksomhet. På den måten kan det å ha verv i RadArt også bidra til kompetanseheving for de enkelte medlemmene. Informasjonsbrosjyrer, presentasjoner og visittkort på norsk og engelsk ble trykket opp i forbindelse med flere av reisene. I tillegg til oversikten nedenfor har prosjektleder og andre deltatt på en rekke møter og andre arrangementer i Tromsø året gjennom. 27. januar 2015: Presentasjon av RadArt for Kultur og idrett-enheten i Tromsø Kommune – Hanna Solberg Christoffersen presenterte organisasjonen RadArt. 18. mars 2015: Nasjonalt kunnskapssenter, informasjonsmøte Clarion hotell Saga, Tromsø. Fra RadArt stilte styreleder Kari Helene Skog. 17. april 2015: Møte med avdelingsdirektør for musikk og scenekunst i Kulturdepartementet, Øystein Strand, Oslo. Prosjektleder Hanna Solberg Christoffersen og medlem av kulturpolitisk utvalg Hege Pålsrud presenterte RadArt og vår medlemsundersøkelse Tallenes Tale.

16


21. – 22. mai 2015: Barents Cultural Initative Incubator. Seminar i Rovaniemi i regi av Finlands Chairmanship. Fra RadArt reiste styremedlem Nanna E. Berntsen. 17. – 26. juni 2015: The Prague Quadrennial of Performance Design and Space, Praha. Programråds- og internasjonalt utvalgsmedlem Ingvill Fossheim representerte RadArt og programrådet på verdens største scenografifestivaler. Research og kompetanseheving i forbindelse med Vårscenefest. 3. – 5. juni 2015: Besøk hos Ögonblicksteatern, Umeå. Programrådsmedlem Bernt Bjørn reiste til Umeå for å se forestillingen “Vahák” av Ögonblickteatern som programrådet senere programmerte på Rådstua i november. Reisen bidro også til å styrke vårt internasjonale nettverk. 16. – 17. september 2015: Norsk-russiske kulturdager 2015, Kirkenes. Fra RadArt reiste styreleder Kari Helene Skog. 5. - 8. oktober 2015: BAN (Barents Art Network), Murmansk. Eline Petrine Johansen reiste til Murmansk da BAN (Barents Art Network) - prosjektet som RadArt var med på å utforme i første runde kom videre i runde to av inkubatoren. 14. oktober 2015: Workshopen Spirit of place – arrangert av Hurtigruten og Innovasjon Norge, Tromsø – Hanna Solberg Christoffersen deltok og presenterte RadArt og hvilke kulturnæringsbedrifter og scenekunstnere som fins i Tromsø. 5. november 2015: Hålogaland Teaters jubileum - 10 år i nytt bygg. Blomst og tale fra RadArt, ved styremedlem Nanna E. Berntsen og programrådsmedlem Kristine Myhre Tunheim. 4. og 5. november 2015: Norsk Kulturråds årskonferanse Inn til kjernen, Harstad – Nestleder Mari Sofie Andreassen og prosjektleder Hanna Solberg Christoffersen representerte RadArt på konferansen. 6. – 8. november 2015: Kedja - nordisk-baltisk plattform for samtidsdans og Dansefestival Barents, Hammerfest. Styremedlem Jenny Svensson og prosjektleder Hanna Solberg Christoffersen deltok på festivalen og holdt foredraget” Hierarchy or flat structure in artistic network” med utgangspunkt i erfaringer fra RadArt. 2. – 4. desember 2015: Showbox – Scenekunstfestival for barn og unge, Oslo. Styre- og programrådsmedlem Jenny Svensson deltok på festivalen. Så forestillinger for programrådet og holdt pecha kucha-presentasjon om RadArt og Vårscenefest under arrangementet Babbel med Bruket. 12. og 13.januar 2016: Xn Creative Culture, Ny møteplass for Kreative næringer i Troms, Tromsø. Styreleder Kari Helene Skog og prosjektelder Hanna Solberg Christoffersen representerte RadArt. 18. januar 2016: Åpning og åpningskonferanse i Tromsø internasjonale filmfestival. Styreleder Kari Helene Skog representerte RadArt.

17


13. PROSJEKT RADIUS - mer scenekunst, mer synlighet, mer publikum Prosjekt Radius er en videreføring av prosjektet PSST! (2013-2015) og eies av RadArt. Prosjekt Radius skal utforske ulike strategier for publikumsutvikling og arenautvikling, med spesielt fokus på hvordan man kan gjennomføre forlengede spilleperioder. Bakgrunnen for å forske i forlengede spilleperioder er at vi opplever det er en utfordring at det spilles for få forestillinger innenfor det frie scenekunstfeltet, og at forestillingene til medlemmene i RadArt har for lave publikumstall i forhold til potensial og kunstnerisk kvalitet. Hovedaktiviteten i prosjektet er derfor å forlenge spilleperiodene fra tradisjonelle 2-4 forestillinger, til 14 forestillinger på det meste. Hovedmålet til prosjektet er å finne solide strategier, samt utvikle en manual for forlengede spilleperioder som kan innarbeides som en fast strategi i organisasjonen. Målene skal nås gjennom å innhente erfaring fra 7 forestillinger av 7 ulike kompanier i 7 utvidede spilleperioder fordelt over 2,5 år. Det skal prøves ut ulike strategier innen markedsføring og synlighetsarbeid, og generere erfaringer fra en spilleperiode til neste. Partene i prosjektet er RadArt, Rådstua Teaterhus og kompaniene til medlemmene i RadArt. Over tid vil det øke kompanienes inntjening, øke tilbudet til publikum, øke kjennskapen til RadArt som nettverk og Rådstua som arena. Prosjektet er innvilget 700.000 kr fra henholdsvis Kulturnæringsstiftelsen SNN, Kulturrådet og Rådstua Teaterhus. Det gjenstår å utarbeide en detaljert prosjektplan for 2016 og ansette prosjektfunksjoner/ prosjektgruppe med mandat.

14. ARTLAB Seks laber har gått av stabelen i 2015. Både nasjonale og internasjonale aktører har medvirket og stått bak labene. Flere av laborantene har også skutt inn egne midler eller fått støtte utenfra. ArtLab # 16 – «Forward ArtLab # 16 var vårt første internasjonale samarbeid. Etter at prosjektet Arctic Cycle og DNS i Bergen tok kontakt med oss, fant vi at ArtLab-formatet var noe som kunne passe både for prosjektet, den amerikanske dramatikeren Chantal Bildaou og oss. ArtLab # 17 – den ene siden I ArtLab # 17 ønsket danser og koreograf Mari Bøe å undersøke et bevegelig, scenografisk element. Med seg inn i prosessen hadde hun to dansere og en scenograf. ArtLab # 18 – Golden Aja Casino og Motel I ArtLab # 18 tok forfatter Sigbjørn Skåden og arkitekt/billedkunstner Joar Nango sine tanker, sitt materiale og sin erfaringer fra en researchreiser i USA i 2013 videre.

18


ArtLab # 19 – Avatar I ArtLab #19 ønsket scenograf og billedkunstner Lawrence Malstaf å arbeide med termodynamikk. Han ønsket å lage en svevende skulptur. ArtLab # 20 – en sjøfiksjon ArtLab # 20 - en sjø-fiction, ble arrangert i samarbeid med Ferske scener. Ferske Sceners Laborant var Håkon Mathias Vassvik, skuespiller og regissør. Artlab # 21 – Piggsveis ArtLab#21 – PIGGSVEIS ble gjennomført av Rimfrost Teaterensemble. Laboratoriet brukte ensemblet til å undersøke temaet kjønnsidentitet. Målgruppa var barn. ArtLabs synergieffekt - for Hålogaland Teater og det frie feltet, lokalt og nasjonalt Den viktigste synergieffekten ArtLab har skapt, er mellom scenekunsten og publikum og mellom teateret og det frie feltet i regionen. Labene har også dratt internasjonale aktører til teateret, brakt dansen og scenekunsten nærmere hverandre, og fungert som rugekasse for prosjekter, metoder og teambuilding for framtida. Flere av labene har blitt, eller er i ferd med å bli til forestillinger. Det er interessant og viser hvilke potensiale slike kunstneriske møter og utforskninger har. Det har vært viktig at ArtLab skal være en forprosjektsordning – så dette har vært en ren bonus. Manus har blitt utviklet som senere har lagt grunnlag for produksjoner, både for det frie feltet og for Hålogaland Teater. Dette har vært med å synliggjøre og styrke scene-tekstforfatterne i regionen. To av våre laboranter tar nå master i scenetekst på Kunsthøgskolen i Oslo. Labene har ført nye publikumsgrupper og andre estetiker inn i teateret. Vi har også lykkes i å knytte oss nærmere utøvende og skapende scenekunstnere i vårt turneområde. Også samiske kunstnere og samiske problemstillinger og språk har blitt aktualisert. ArtLab har gitt oss unik innsikt i hva som rører seg av gode utøvere i regionen. Hvilke prosjekter, ideer og tekster som finnes og ikke minst hvilke fagkunnskaper og kompetanse miljøet har. ArtLab har videreført en rekke kulturpolitiske debatter, og ikke minst har labene vært viktig for å skape ny og aktuell scenekunst for barn og unge og for å ta inn i teateret viktige. Det å arrangere og gjennomføre så mange ArtLaber har vært et løft. Dette løftet hadde vært umulig uten det nære samarbeidet mellom HT og RadArt og den finansielle støtten fra Dramatikkens Hus. Også mange av laborantene har skutt midler inn i sine laber. Internasjonale aktører, som den amerikanske ambassaden, har også bidratt.

16. VEDLEGG Vedlegg 1: Kronikker. Vedlegg 2: Utvalgte medieoppslag 2015. (Medieoppslag fra Vårscenefest 2015 er samlet i egen festivalrapport.)

19


4|

TORSDAG 30. APRIL 2015

| DEBATT|

MENINGER E-post:

Samfunnsredaktør

LASSE JANGÅS

Debattredaktør

ØYSTEIN BARTHHEYERDAHL

Dårlig «nytenking» fra AP

Redigerer/kommentator

EGON HOLSTAD

Kommentator

Bente Thorsen Stortingsrepresentant for Frp

Kristin Bjørn Daglig leder Stiftelsen Ferske Scener

derpartiet under Stoltenberg gradvis utarbeidet en mer fornuftig og praktisk skolepolitikk. Ap viste ikke særlig handlekraft i skolepolitikken, men gikk i hvert fall i noen grad i riktig retning. Nå ser vi dessverre at Det Nye Arbeiderpartiet under Støres ledelse inntar dyre, populistiske og dårlige standpunkter i skolepolitikken. De har forlatt virkelighetens verden.

■ Vi lever tilsynelatende i inn-

■ Skolemat: Ap går nå inn for at

vasjon som kan løse utfordringene de ser komme. De vet hva de ønsker seg, og trenger innovatører til å finne veien dit. Men det de snakker om er ikke egentlig innovasjon. Det er en pen måte å si effektivisering og omstilling på. I reelt innovative prosesser er ikke målet definert på forhånd. Innovasjon fødes i det uformulerte.

■ Lærertetthet: Ap vil nå at det

skal innføres regler for hvor mange elever det skal være for hver lærer. Det finnes forskningsmessig belegg for at lærertetthet er et av de minst effektive forbedringsverktøyene. Dessuten er det praktisk umulig å gjennomføre. Allerede i dag er det et underskudd på ca 10 000 kvalifiserte lærere. Har Ap tenkt å trylle frem nye lærere?

■ «Helhetlig skoledag»: Ap vil ha en

heldagsskole med opplæring, skolefritidsordning, leksehjelp, kulturaktiviteter og fysisk aktivitet. Skolen skal tydeligvis bli mer av «et sted å være» enn «et sted å lære». Dette er en svært kostbar reform, som også er nær sagt umulig å få gjennomført i praksis. Samtidig vil det svekke det lokale fritidstilbudet som tilbys rundt om i kommune Norge i dag.

■ For Frp og regjeringen er det an-

dre tiltak i skolen som gjelder. I lærerløftet, realfagssatsingen, og yrkesfagløftet gjennomføres effektive og kvalitetshevende tiltak. Skolen skal være et sted å lære! En stadig bedre skole er målet, og det oppnår vi med Høyre-Frp-regjeringens målrettede satsing på kvalitet og kompetanse.

Sidemål Så har enno ein gong desse historielause og kulturlause koryfeane frå høgresida fått høve til å uttale seg om norsk språkdebatt og den vidare utvikling av språksaka i landet. Men eg skal forsikre om at vi om

Digital publisering Alle innlegg kan bli publisert digitalt på nett. Honorar Innlegg honoreres normalt ikke.

Innovasjonen kom INNLEGG

elever i barne-, ungdoms- og videregående skole skal få mat servert på skolen hver dag. Forslaget om å finansiere det med kutt i barnetrygden falt, og hvordan det skal betales er uklart. Ap vil bruke penger de ikke har, på et kostbart og komplisert tiltak.

leser@nordlys.no

Forkorting Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg.

ODDVAR NYGÅRD

INNLEGG

■ Frp opplevde det slik at Arbei-

Signert Innlegg skal normalt være signert med fullt navn. Navn og adresse må alltid oppgis til redaksjonen. Skriv kort. Det øker sjansen for å komme på trykk. Maksimal lengde er 4.000 tegn.

NORDLYS

ovasjonens tidsalder. Ordet dukker opp over alt.

■ Hva skal vi leve av når ol-

jen tar slutt? Innovasjon. Hva er svaret på alle utfordringer i velferdsstaten? Innovasjon. Hvorfor trenger vi kunst? Innovasjon.

■ Politikerne etterlyser inno-

■ Starten er gjerne en intens

kum. I år arrangeres den for femte gang.

■ På intime scener på Rådstua

Teaterhus og Hålogaland Teater møter publikum stemmer med kraft til å bryte ut og vilje til å bli hørt. Virkelighetens innovatører. Yahya Hassan, Danmarks bestselgende og råeste poet tar et oppgjør med hykleri og religion. Heddaprisvinnende Pia Maria Roll løfter fram mennesker som har erfart på kroppen hva det koster når omsorg blir konkurranseutsatt. Og Jessica Thom fra London er festivalens «Touretteshero». Hvordan er det mulig å finne sin plass i verden når ordet biscuit hopper ut av munnen 16 000 ganger i døgnet?

■ Bak Vårscenefest står nettverksorganisasjonen RadArt og Rådstua Teaterhus. Og ikke uten grunn er den store avslutningsfesten, selveste VårsceneFesten med stor F, et samarbeid mellom RadArt, Rådstua og Insomnia.

lyst eller trang til å dekke et behov. Ikke sjelden finner omgivelsene behovet ubegripelig. Hadde man spurt musikerne i byen om de skjønte hva elektronikagjengen holdt på med nede på Ungdommens Hus på 90-tallet., hadde man fått hoderystende svar. Sampling? Programmert musikk? En nisje for spesielt interesserte. Noe for datanerder som ikke er musikalske nok til å lære seg å spille gitar.

■ Tromsø er i den lykkelige

■ I dag er det rocken som tren-

går igjen i organisasjoner eller nettverk som får fram innovasjon: - Den bærende ideen er sterk og tydelig. - Strukturen er flytende, foranderlig og åpen og gir stort handlingsrom til mennesker eller grupperinger med initiativ. - Man må yte for å nyte. I et sunt og bærekraftig kreativt nettverk opplever deltakerne at de får mer enn de gir. - Sterkt sosialt fellesskap gir personlig utbytte. Ingen er

ger pedagogiske opplegg på barneskolene for å få ungdommen interessert. Det som startet som innovasjon av noen få meget spesielt interesserte ble en del av internasjonal musikkrevolusjon.

■ Tromsø er så heldig å være

vertskap for Vårscenefest denne uka. En sjangeroverskridende festival som med utgangspunkt i teater og dans mikser en potent cocktail av overraskende opplevelser for publilag 700 000 nynorsk-tilhengjarar skal vite å vise tenner dersom vi berre så mykje som høyrer eit kvekk frå høgresida i neste valkamp om dette emnet. Slike kunnskapslausingar som Vetle Langeland i Finnmark unge høgre bør få bryne seg på ABC’a og den lille gangetabellen før dei

situasjonen å huse innovative kunstmiljøer som vekker interesse både nasjonalt og internasjonalt. Insomnia og RadArt er foregangsorganisasjoner på hver sine områder. Men hvordan organiserer man for innovasjon? Tradisjonelle organisasjonsstrukturer kommer til kort. Det nytter ikke med årsmøtevedtak som fastsetter hva som skal innoveres.

■ Det er noen strukturer som

tek steget ut i vårt politiske landskap. At Vetle Langeland enno ikkje har lært seg vårt nasjonalmål nynorsk etter 6 års skulegang seier vel det meste om læringsevna i dette stykkjet. At skulestatsråden kjem med klapp på skuldra til slik formasteleg tale, gjer meg overtygd om

INSOMNIA: «Tromsø er i den lykkelige situasjonen å huse innovative kunstmiljø områder. Men hvordan organiserer man for innovasjon?»,spør Kristin Bjørn. På bild bare fagperson eller lønnsmottaker. - Ressurspersoner i miljøet deltar i mange ulike grupperinger innenfor fellesskapet og sørger for kunnskapsoverføring på kryss og tvers. - Litt svinn må man regne med! Noen ideer vil forbli på idestadiet, det vil alltid være et visst gjennomtrekk i organisasjonen. - Måten å organisere på endrer seg når det nærmer seg ferdigstillelse. Det flytende får en fast form med klare ansvars-

områder. Når målet har manifestert seg, lar man det flyte ut igjen til en ny begynnelse.

■ I kulturlivet er man, naturlig

nok, spesielt opptatt av å legge til rette for innovasjon. Kunstnerisk skapende virksomhet er innovasjon. Men, som Egon Holstad skrev i en kronikk her i slutten av januar: «Det er noe råttent i kulturstaten Norge». For til tross for de rødgrønnes massive satsing på kulturen, med 2 milliarder i økte overføringer fra 2005 – 2009, ble det

at eit politisk parti som hyser slike mørkemenn aldri må få sjå dagens lys meir. Når valet står mellom oss nynorskingar og partiet høgre, så veit eg kva valet vert i alle høve. Ikkje ein av oss kjem til å stemme på høgre dersom det skadar målsaka. At Vetle Langeland ikkje ser skilnad

på målføret i Oslo og Finnmark , forverrar denne stoda enno meir. Oslo-ungdomane snakkar og skriv sitt bokmål, men allikavel lærer deg seg sitt skulepensum utan å kny, medan finnmarkingen Vetle Langeland, som har eit talemål tett opp til nynorsk ikkje klarer dette? Har


TORSDAG 30. APRIL 2015

| DEBATT |

|5

Følg «Nordnorsk debatt» på nett!

Statsministeren

NORDLYS

Nordnorsk debatt har også egne nettsider, der du kan legge inn egne innlegg og ytringer. Registrér deg på nordnorskdebatt.no og delta i debatten!

mmer! THOMAS PIKETTY : Artikkelforfatter Vidar Eng bedyrer at han har lest den franske økonomens bok fra perm til perm. FOTO: SCANPIX

Høyre og Pikkety INNLEGG Vidar Eng Tromsø

■ Den franske økonomen

øer som vekker interesse både nasjonalt og internasjonalt. Insomnia og RadArt er foregangsorganisasjoner på hver sine det ser vi Cordion og Frost fra Insomnioafestivalen i 2003. FOTO: NORDLYS/MARIELL TVERRÅ LØKÅS små målbare resultater for økt innovasjon, bortsett fra innenfor filmfeltet. Det ble for eksempel verken satt opp flere nyskrevne forestillinger eller registrert flere kunstnere i arbeid. Og årets kunstnerundersøkelse viste at landets kunstnere tjente 9 prosent mindre i 2013 enn i 2006, mens folk flest har gått 23 prosent opp i lønn i samme periode.

■ Fokuset på innovasjon har i praksis gitt en satsing på de som skal tilrettelegge for nyikkje Langeland enno merka seg at vi nordmenn av finsk, norsk eller samisk opphav alle snakkar ein norsk dialekt? På det settet er vi jamlike med heile det øvrige land i språkvegen. Det er nemleg dialektane som er vårt modersmål her til lands. Lat berre oslofolket tale

skaping, ikke for de som faktisk skaper den. I denne situasjonen skulle man jo tro at man blir spesielt opptatt av å støtte strukturer og organisasjoner som lykkes med å skape noe nytt?

de ønsker fra kulturfeltet. Ikke egentlig. De ønsker trygghet og stabilitet. De vil ha suksessgaranti. De ønsker det som ligner det vi ville ha i fjor og for ti år siden.

■ Nei. Når det kommer til styk-

dem. Men for dere andre, dere som ønsker nærkontakt med framtidas scenekunstnere og påfyll av tanker og nye måter å lage scenekunst på, er Vårscenefest stedet å oppsøke denne uka. Velkommen på fest!

ket er politikerne mer opptatt av kontroll og forutsigbarhet. De krever ikke omstrukturering til organisasjonsmåter som beviselig gir bedre resultater.

■ Så det er nok ikke innovasjon

og skrive bokmål om dei vil ha det på den måten. For dei er bokmål eit språk i Noreg, men for oss er det ikkje det rette norske målet. Er det så vanskeleg å skjøne at når alle i Noreg snakkar dialekt, så må dette vere det opphavlege norske språket, og ikkje knotemålet

■ Det kan ingen innovatører gi

innført frå tysk/dansk skrifttradisjon? At formannen i Høgre viser seg så unasjonal som han her gjer, skuffar meg inst inne i hjerterota. Sjølv var eg ein ekte finnmarksgut med særs nasjonale haldningar like etter krigen. Og det var mange av oss som det hadde. At Vetle

Thomas Piketty kom med sin bok i norsk oversettelse sist høst, og ikke på lenge har vel en økonom blitt en større kjendis. Piketty kobler økonomi med historie og samfunnskunnskap og gir en oversikt over inntekter og formuer de siste 300 år. Og dette er viktig: penger styrer kanskje ikke alt, men svært mye. Jeg skrev et innlegg om dette i Nordlys 21. april, og 27. april kommer Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde med et svar. Heidi Nordby Lunde antyder litt frekt at jeg slett ikke har lest Pikettys bok, men det har jeg, alle de 701 sidene. Og jeg kan anbefale boka på det varmeste. Innholdet er godt, og den er mye mer lettlest enn man skulle tro.

■ Heidi Nordby Lunde kom-

mer med en del selvfølgeligheter og noen avledende sidespor. Men også Nordby Lunde er enig i Pikettys hovedpåstand, nemlig at avkastningen på kapital vokser raskere enn veksten i økonomien, dvs at formuene vokser raskere enn inntektene. Pikettys hovedpoeng er at nettopp fordi formuene vokser raskere enn inntektene, så er det viktig at formuene skattlegges. Formuene er nemlig konsentrert på svært få hender mens inntektene tross alt er jevnere

Langeland i dag trur at nynorsk ligg lengre borte frå vårt talemål enn det gjer for oslomålet, viser at han har ei teknisk feilkopling oppe i hovudet sitt: han veit ikkje kva han snakkar om! Han er hjernevaska på det verste. Men det er ikkje berre hans eigen skuld. Ikkje ein av dei

fordelt. Høyres politikk i regjering og i kommunene har vært å minske skatten på formuer, både eiendomsskatten, formuesskatten og arveavgiften. Høyre vil altså forsterke en gal utvikling, helt i mot hva Piketty anbefaler. De rikeste blir enda rikere med Høyres politikk. Heidi Nordby Lunde slutter sitt innlegg med å si at Norge ikke trenger flere skatter og avgifter. Det hun ikke sier er at fordi Høyre letter skattene for de rikeste så vil skattebyrden falle på resten av oss.

■ Nordby Lunde nevner den

upopulære arveavgiften. Hvor har hun det fra at den var mer upopulær enn andre skatter? Ingen liker å betale skatt, men enhver skattelettelse må dekkes inn med andre skatter eller kutt i budsjettene. Kanskje er det særlig i formuende Høyrekretser at arveavgiften var så upopulær?

■ En hovedsak både hos Tho-

mas Piketty og i mitt innlegg er behovet for offentliggjøring og åpenhet om formuene. Opinionsmålinger tyder på at mange ikke vet hvor rike de rikeste egentlig er. Først når alle får kunnskap om både inntekter og formuer kan vi på demokratisk vis bestemme en fornuftig skattepolitikk. Den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013 fikk gjort noe i forhold til det man feilaktig kaller skatteparadiser. Har den blåblå regjeringen gjort noe for å få mer åpenhet rundt dette med skjulte formuer, Heidi Nordby Lunde?

lærarane han har hatt i desse 13 åra har greidd å formidle norsk språkkunnskap til elevane sine! Det er den store bøygen for norsk skule i dag. Oddvar Støme Kiberg


NORDLYS

ONSDAG 2. SEPTEMBER 2015

|3

Redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen Magazinet og kulturredaktør Flemming Rose i Jyllandsposten er tildelt Fritt Ords honnørpris for «prinsippfast forsvar for ytringsfriheten gjennom ti år med karikaturstrid». Prisen kommer sent men godt.

Den frie bevegelsen av mennesker over landegrensene i EU må opprettholdes. Men det virker nå åpenbart at flyktningesystemet i Europa forbedres. I det siste har det kommet ulike forslag, blant annet fra SVs Bård Vegar Solhjell, om å endre systemet. Poenget må være å fordele flyktningene på en tryggere og mer planmessig måte. Dagens situasjon er uholdbar.

VG

DAGBLADET

spissene

sø.

| DEBATT |

Delingskultur og kunstnerøkonomi PÅ DEN 3.SIDE Hege Pålsrud RadArt medlem, produsent/ scenograf

■ Å være frilanser har vært nesten ensbetydende med å jobbe i kultur og media, men teknologien har igjen endret arbeidslivet. Freelancers Union anslår at en tredjedel av arbeidsstyrken i USA driver frilansvirksomhet i større eller mindre grad (Economist 3/1,2015). De med litt ekstra tid, bil, rom eller en annen ressurs det er etterspørsel etter, kan bli heltids- eller deltidskremmere via apper. Delingsøkonomi har blitt et nytt buzzord. En ny type entreprenører gjør suksess med forretningsmodeller som Uber og Air Bnb. Fordelene er udiskutable: lavere priser og større tilbud. ■ Mange har fått nye inn-

FOTO: VEGARD WIVESTAD GRØTT / NTB SCANPIX

kratisk problem i kommunen.

R

ekk opp hånda den som er enig.

tektskilder, men flere har også fått ustabile inntektsforhold og dårlig tilgang på velferdsog forsikringsordninger. Dette er gammelt nytt for frilansere i kulturlivet, hvor forholdene, i følge Kulturdepartementets rapport, Kunstens økonomi og kunstens autonomi 2015, har gått fra vondt til verre. Det vises til særlig dårlige kår for de som er frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Mange av disse er typisk scenekunstnere i det frie scenekunstfeltet. Det vises også til et økonomisk klasseskille, mellom kunstnere med, og uten, faste stillinger. Ansatte i institusjoner har i snitt vesentlig høyere inntekt – i tillegg til gode sosiale ordninger.

■ RadArt er et nettverk for

Søkelys SILJE SOLSTAD Redaktør

passive til. Vi i Norges Bygdeungdomslag har bestemt oss - vi vil ikke la bestemor bestemme for oss! Nå sender vi utfordringen videre til landets øvrige ungdommer: valget er vårt - bruk stemmeretten - og få andre til å bruke den! Gunn Jorunn Sørum leder Norges Bygdeungdomslag

frie scenekunstnere med base i Tromsø. De har foretatt en medlemsundersøkelse med mange paralleller til Telemarksforsknings kunstnerundersøkelse, som Kulturdepartementets rapport er tuftet på. Telemarksforsknings undersøkelse hadde en svarprosent på 24, og kun 10% på spørsmål om økonomi. Det tilsier at det finnes et stort materiale om kunstens økonomi som er ubesvart. RadArt representer en liten del av kunstfeltet, med ca 95 medlemmer, men med en svarprosent på 58% på sin undersøkelse, gir den et tydelig bilde av organisasjo-

DELINGSPOTENSIAL: Kulturminister Widvey bestilte kunstnerundersøkelsen for å finne ut av næringspotensialet hos kunstnerne. Da kan det være verdt å se på delingspotensialet også. FOTO: INGER PRÆSTENG THUEN

nen, og kan være relevant for frilansmiljøer både i og utenfor kunsten.

■ Også i RadArt har mange lavere inntekt enn resten av befolkningen – men, gjennomsnittsinntekten har økt, i motsetning til hos kunstnerbefolkningen for øvrig, med 34% fra 2010 til 2014! Mye tyder på at dette skyldes både vilje og mulighet til å kombinere kunstnerisk arbeid med andre jobber. 21% av RadArts kunstnere jobber fulltid med kunst, men det er heller ikke mer enn 37% av RadArts medlemmer som ønsker å være fulltidskunstnere. De har ambisjoner også i andre yrker, stort sett innen kulturlivet, undervisning, ledelse eller administrasjon. Dette utfordrer idealet om fulltidskunstneren med et livslangt kunstnerskap som det eneste saliggjørende. ■ Det foregår en utstrakt ut-

veksling av ressurser i RadArt. Det ble derfor undersøkt hva medlemmene selv har bidratt med og hva de har mottatt av ressurser fra andre medlemmer. Over 50% meldte om utveksling begge veier, av materielle ressurser, slik som kapital, arbeidskraft, mate-

rialer, utstyr og lignende. Utveksling av informative og affektive ressurser, det vil si immaterielle ressurser som informasjon, hjelp, støtte og oppmuntring, ligger på 60 80% - og de får mer enn de gir!

■ RadArt har samlet erfarin-

ger om hvordan man bygger tillit over tid. De har etablert en delingskultur som tar opp i seg det nye og viderefører solide erfaringer.

■ Det har vært overveldende

stor oppslutning om RadArts aktiviteter. Blant de som har liten kunstnerisk yrkespraksis, er det likevel stor deltakelse på bransjelunsjer, nettsiden blir flittig brukt, og ikke minst møter de opp på andre medlemmers forestillinger. I nettverket holder de seg orientert og varm i trøya for å kunne gå inn i større eller mindre engasjementer.

■ Kulturminister Widvey be-

stilte kunstnerundersøkelsen for å finne ut av næringspotensialet hos kunstnerne. Da kan det være verdt å se på delingspotensialet også.

■ Delingskultur og delingsøkonomi har knyttet man-

Kronikkforslag sendes til kronikk@nordlys.no Krav til lengde: 5000- 5200 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. Kronikkansvarlig: Øystein Barth-Heyerdahl, telefon 77 62 36 11/976 66 694, e-post barthen@nordlys.no

ge frilansere og småforetak innen kreative og innovative næringer sammen, gjennom nettbaserte plattformer og fysiske arbeidsfellesskap. Byrådslederkandidat for Ap i Oslo, Raymond Johansen har meldt seg på debatten om delingsøkonomien i Dagens Næringsliv, hvor han omfavner den med eksempler fra kreative og innovative arbeidsfellesskap som MESH og 657 og SoCentral. I samme avis kaller Eva Grinde ham naiv, og minner han med rette på at det ikke er sosial bevissthet eller solidaritet som har gjort Uber og Air Bnb store.

■ Når det gjelder kreative

nettverk og felleskap, ser det ut til at sosial bevissthet og solidaritet mellom medlemmene er et premiss for suksess. Det løser ikke frilansernes problemer med å få gode pensjonsordninger, forsikringer og sykelønnsordninger, som faste ansatte tar for gitt.

■ Siden både høyre- og ven-

stre-siden ønsker å stimulere kreative miljøer til næringsutvikling, kan det være på sin plass og minne de på sosialdemokratiets støttepilarer: fellesskap og fellesgoder.


Scenekunst.no - - Jeg er en gründer, og står for det!

13.02.15 02:47

- Jeg er en gründer, og står for det! av Chris Erichsen - Problemet er ikke begrepene marked og gründer, men at det knapt finnes noe marked å være gründer i, mener Kristin Bjørn. Publisert: 09.02.15

- Jeg har drevet en scenekunstbedrift siden 1985, og har ingen angst for å kalle meg selv gründer. Jeg er heller ikke redd for begreper som sponsorer eller marked. Det er så mange ideologiske skinnkamper ute og går. Ingen blir markedsliberalist av å forstå eller anvende slike begreper. Foto: Stian Saur / troms fylkeskommune Kristin E. Bjørn mottok kunstnerstipend fra Troms fylkeskommune og får det her overrakt av fylkesordfører Terje Olsen under en fylkestingssamling Jeg prøver å oversette og i desember 2010. kommunisere. Det betyr ikke at jeg underlegger meg markedet og selger sjela mi. RELATERTE ARTIKLER

Slik kommenterer Kristin Bjørn debatten som har fulgt i kjølvannet av rapporten Kunstens autonomi og kunstens økonomi som nylig ble lagt fram av et departementsoppnevnt utvalg under ledelse av Vigdis Moe Skarstein. I rapporten tas det bl.a. til orde for at kunstnere må ”bevisstgjøres til å tenke entreprenørskap som en del av sin kunstneriske utvikling”.

Utredning om kunstnerøkonomien

LENKER OG VEDLEGG

- Eksplosiv utvikling i det frie Scenekunst.no - - Jeg er en gründer, og står for det! scenekunstfeltet i Tromsø

Markedsliberalisme Mange kunstnere reagerer på denne tankegangen. Deres oppgave er å lage kunst, ikke å drive med markedsføring, merkevarebygging og konkurranse. Scenekunstner Pia Maria Roll mener at tankegangen er et uttrykk for markedsliberalisme i praksis, noe som også danner utgangspunktet for hennes nye forestilling Ses i min nästa pjäs. Poeten Terje Dragseth mener at entreprenørskap står i en uforenelig motsetning til å skape kunst.

Kristin Bjørn er dramaturg og daglig leder i teaterkompaniet Ferske Scener i Tromsø. Hun har også i en årrekke vært sentral i det lokale scenekunstnettverket RadArt. Begge deler uttrykk for klassisk gründerånd. Hun understreker imidlertid at hun er mer komfortabel med begrepet ”gründer” enn med begrepet ”entreprenør”, som hun mener tilhører en annen verden enn den kunstneriske. - Vi må tenke utover idealet om det reine og ubesudla. Vi lever jo, enten vi vil eller ikke, i et slags marked som tvinger oss til å tenke både kunst og økonomi. Vi kan ikke leve av ingenting. Problemet er dessuten ikke tanken om markedet men at det knapt finnes noe marked å være gründer i, mener hun. Lukket system - Jeg skulle ønske det var plass til en mer grunnleggende, strukturell måte å tenke på, for eksempel at institusjonene vender seg mer utover, at de setter ut tjenester på det åpne markedet, tanker som bl.a. Kirsti Mathiesen Hjemdal i Agderforskning har lansert. Et eksempel på det kunne være å overlate den kunstneriske driften av en av småscenene på et institusjonsteater til et eksternt miljø i fire år av gangen. Mange flere i det frie feltet ville ha solgt sine tjenester i et marked dersom dette markedet fantes. Mange ønsker å drive butikk ved å selge sine tjenester til institusjonene. Men systemet er fremdeles for lukket og forbeholdt institusjonenes egne ansatte. Rapporten tar bl.a. utgangspunkt i at den enkelte kunstners økonomi ikke er blitt bedre under åtte års storsatsing på kultur under de rødgrønne. Tvert imot. - Det skyldes at de rødgrønne først og fremst satset på de store institusjonene,

http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/?aid=6606

som i stor grad brukte satsingen på infrastruktur rundt kunsten. Resultatet ble ikke mer kunst eller flere oppdrag til frie kunstnere. Problemet er dermed at kunstfeltet blir splittet opp og ikke sett som en helhet, noe de blåblå utnytter for å støtte opp under sin egen tilsynelatende satsing på det frie feltet. Men som sagt: Hva hjelper det når det såkalte markedet ikke finnes? Tverrfaglig miljø Med RadArt har det lykkes å skape et fungerende tverrfaglig miljø innen scenekunstfeltet. Et miljø som har lykkes å kanalisere midler både fra sentrale bevilgere som Kulturrådet og Fond for lyd og bilde og fra det lokale Intro fond for kulturnæringen i Tromsø. - Tanken bak Radart er å dele, sier Kristin Bjørn. - Vi har stukket fingeren i jorda og tar utgangspunkt i hvor vi befinner oss og prøver å få maksimalt ut av det innenfor de rammene som omgir oss. Miljøet er relativt lite og vi får mer ut av å samarbeide enn av å sveve rundt hver for oss i hver vår boble. Vi skiller ikke mellom kunstneriske og ikke-kunstneriske medlemmer, mellom skuespillere og produsenter. Og vi skiller heller ikke mellom ulike kunstneriske plattformer, mellom en standup komiker og en installasjonskunstner. På den måten har vi fått til mye mer enn om vi hadde holdt oss hver for oss. Det har også ført til at kunstnere har kommet tilbake til byen i stedet for å reise sin vei. I stedet for å tilpasse oss et eksisterende system har vi satset på å bygge opp noe nytt der vi er, på de premissene vi lever under her. Dette kommer bl.a. tilsyne gjennom nærheten til Finland, hvor vi har knyttet kontakter og gjort flere samarbeidsprosjekter. RadArt arrangerer to festivaler i året, Vårscenefest og RadVent i adventstida. Målet er å engasjere og begeistre Tromsøpublikummet med andre uttrykk enn det de vanligvis forbinder med teater, og samtidig trekke nasjonale aktører til Tromsø. Men vi har antakelig vært litt naive. Vi har jo regnet med at den største aktøren i markedet, Kulturrådet som jeg for øvrig er prinsipielt veldig glad i, ville komme på disse festivalene, men det har ikke skjedd. Det er ikke alltid like lett å forklare arbeidet du gjør gjennom søknad. Vil du komme noen veiSide må du bli2 1 av sett, avslutter Kristin Bjørn. Liker

Del

274

Legg til en kommentar ...

Publiser på Facebook også Publiser som Hanna Solberg Christoffersen ▾

Kommenter

Berit Rusten · Scenekunstner hos PanterTanterProduksjoner Mange interessante problemstillinger her. En er dette med Oslo og


NORDLYS

TORSDAG 18. JUNI 2015

| KULTUR |

| 35

Disse har fått støtte fra Kulturnæringsstiftelsen våren 2015: Filmindustri

■ Tromsø internasjonale filmfestival, Troms: kr 300 000 til utviklingsprosjekt om filmdistribusjon. ■ AlfredFilm AS, Nordland: kr 300 000 til etablering av produksjonsstrukturer for produksjon av tv-serier til det kommersielle markedet. ■ Arctic Action AS, Troms: kr 200 000 til Arctic Action – Infrastrukturer for stunttjenester. ■ Emilija Skarnulyte, Troms: kr 200 000 utvikling og etablering av 16 mm film lab for det regionale, kunstneriske filmmiljøet. ■ DigiPilot AS, Nordland: kr 200 000 til utvikling av spill og app basert på ny film om Pelle Politibil. ■ MerFilm, Troms: kr 150 000 til VODplattform – Teknologiske løsninger for salg av film direkte fra produsent til publikum. ■ Simen Nyland / New Dawn Productions, Nordland: kr 100 000 til utvikling og testing av ny teknologi innen film og historiefortelling. Fokus Motion capture i 2D og 3D. ■ Haukland Eiendomsutvikling AS, Nordland: kr 100 000 til infrastruktur og markedsføring av Arctic Air Cinema i Lofoten. ■ Ragnhildur Asvaldsdottir Filmverkstedet og Kristin Nicolaysen, Nicolaysen Film AS, Finnmark: kr 75 000 til plattform og utvikling av DocAnimo – krysning mellom dokumentarfilm og animasjon. ■ Nordnorsk Filmsenter AS, Troms: kr 50 000 til styrking av nettverk gjennom kompetansehevingsprosjektet EsoDoc.

Scenekunst ■ RadArt – Nettverk for fri Scenekunst, Troms: kr 300 000 til Prosjekt RADIUS. Mer scenekunst, mer synlighet og mer publikum! ■ Stiftelsen Ferske Scener, Troms: kr 300 000 til FLYT 2. Bærekraftig kulturnæringsorganisering på kunstens premisser. ■ Perleporten Kulturhus AS, Finnmark: kr 250 000 til videreutvikling av Our Northernmost Life m/Nordkapp Cafe Teater. Tilskudd til markedsføring mot cruiseturisme. ■ Kartellet SUS, Troms: kr 150 000 til utvikling av Kartellet AS. Fokus på marked. ■ Arktisk Scene AS, Finnmark: kr 150 000 til å skape en ny samarbeidsarena mellom dansekunst og gravemaskinmiljøet i Alta. ■ Silje Solheim Johnsen produksjoner, Troms: kr 100 000 til synliggjøring og økt salg av selskapet. ■ Stellaris DansTeater, Finnmark: kr 100 000 til jubileumsmarkering for Solveig LeinanHermo og Stellaris DansTeater. Tilskuddet går til nettverksbygging i bransjen og markedsføring av arrangementet. ■ Teaterterminalen, Troms: kr 100 000 til videreutvikling og etablering av teatertermi-

nalen. ■ Eilertsen & Granados Teaterkompani, Nordland: kr 80 000 til promotering av teateret og nettverksbygging. ■ Johnsen & Johnsen produksjoner, Troms: kr 68 000 til promotering av scenekunstner, kompani og forestillinger. ■ Arktisk Scene AS, Finnmark: kr 50 000 til utvikling av Levi-entertaining program. Eksport av kulturnæringstjenester til Finland. ■ Sadio Nor Teater SA, Troms: kr 39 000 til Kultur som næring. Samarbeid med UiT. Tverrfaglig (8 prosjekter – 1,6 millioner kroner) ■ Hermetikken Kulturnæringshage, Finnmark: kr 400 000 til å utvikle virtuelle tjenester til kulturnæringsbedrifter. ■ Aasjordbruket AS, Nordland: kr 350 000 til infrastruktur til Kulturstedet Aasjordbruket på. ■ Langferd AS, Nordland: kr 200 000 til SALT ART & SALT INFRASTRUKTUR for å bidra til forsvarlig sikring og oppbygging av bygningsmassen. ■ Superlys AS, Troms: kr 200 000 til SUPERLYS AS 3D-studio. ■ Nordlysfestivalen, Troms: kr 150 000 til Arktisk Kulturproduksjon – tjenesteutvikling til festivaler og arrangementer. ■ Ragnhild Lie, Rags Productions/ Lofoten Wool & Art As, Nordland: kr 150 000 til infrastruktur til Låven Kreatorium. ■ Kulturnatta Tromsø, Troms: kr 100 000 til markedsføring og konseptutvikling. ■ Bjørn Film & Story, Troms: kr 40 000 til infrastrukturer for dokumentasjon/filming av scenekunst, etc.

Støtte til kort- og dokumentarfilm ■ Koko Film får 100 000 kr i tilskudd til «Havsel», en dokumentar om skuta Havsel som drar til Vestisen på sin sannsynligvis siste selfangsttur. Et spennende møte mellom regissøren Trude Berg Ottesen som er vegetarianer og skipper Bjørne og hans mannskap. ■ MerFilm får 100 000 kr til kortfilmen «Spor av dyr». Filmen utforsker hvordan tre kvinner i ulike tidsfaser av sitt liv forholder seg til kropp og seksualitet. Marianne Ulrichsen har regi. ■ Siivet AS får 100 000 kr i tilskudd til «Fra Grand Hotell til Köykiniemi». Anstein Mikkelsen lager en dokumentar om to kvenske brødre; den ene ble hjemme på gården og den andre dro til Oslo der han fikk jobb som servitør på Grand Hotell. ■ Yesbox Productions AS får 100 000 kr i tilskudd til «Hunden», en surrealistisk kortfilm om en mann som vil hevne seg på naboen han mistenker for å ha tatt livet av hunden. Aleksander Nordaas fra Mosjøen har regi sammen med Hallvard Holmen.

FIKK PENGER: Her er noen av de mange som fikk penger fra Kulturnæringsstiftelsen i dag. Fra venstre: Alexander Rindestu (FLYT 2 / Rimfrost Teaterensemble), Mari Sofie Andreassen (Teaterterminalen), Kristoffer Jørgensen (Arctic Action), Sigurd Johan Heide (Kartellet), Kristine Myhre Tunheim (FLYT 2 / Rimfrost Teaterensemble) Hanna Solberg Christoffersen (RadArt - Prosjekt Radius) Stein Bjørn (Bjørn Film og story), Bjørn Eirik Olsen (Kulturnæringsstiftelsen) Anja Allern Brose (Kulturnæringsstiftelsen) og Kristin Bjørn (FLYT 2 / Ferske Scener).

DELTE UT OVER FEM MILLIONER

Alt fra Superlys til Stuntmann-leverandøren Arctic Action har nå fått støtte. Journalist STIAN SAUR

stian.saur @nordlys.no

Fotograf

TORGRIM RATH OLSEN Torgrim.RathOlsen @nordlys.no

– En tid tilbake offentliggjorde Statistisk sentralbyrå tall som viser at ingen næring i nord vokser så fort som kulturnæringen. Det viser at vi er på rett sted til rett tid med midler som på en ubyråkratisk og spenstig måte kan stimulere de som satser på egne evner og kreativitet, sa daglig leder Bjørn Eirik Olsen i Sparebankens kulturnæringsstiftelse da han onsdag offentliggjorde hvilke nye prosjektet som får støtte fra stiftelsen denne ganger.

100 millioner

Totalt har banken satt av 100 millioner som skal gis til film, scenekunst, musikk, og tverrfaglige prosjektet og to ganger i året har de tildelinger. I denne runden har de vurdert 93 søknader og 30 får støtte. Av dem har flere tilholdssted på Rådstua i Tromsø og har tilknytning til RadArt, en organisasjon som samler frie scenekunstnere i nord. Et av de største prosjektene skjer i regi av RadArt selv, og går ut på å utvikle nedslagsfeltet for den frie scenekunsten gjennom flere forestillinger til et bredere publikum.

Jobber på nye måter Et annet prosjekt er FLYT ledet av Ferske Scener. FLYT går ut på å utvikle nye organisasjonsmodeller for kunst- og kulturproduksjon – kunnskap som vil kunne være nyttig også for annen kreativ kunnskapsvirksomhet. – Til sammen ni av prosjekte-

ne vi har støttet denne runden er involvert i RadArt-miljøet. De er veldig på høgget og jobber på nye måter, sier Olsen. Stunt-støtte Kristoffer Jørgensen er an av dem. Han han fått 300.000 kroner til utvikling firmaet Arctic Action, som skal levere stunttjenester til TV-serier i det kommersielle markedet. Kunstnerne er veldig glad for støtten de får fra banken. – Det var blitt vanskelig å få støtte fra Kulturrådet, så det er viktig å få støtte lokalt, sier Kristin Bjørn i Ferske Scener. Både hun og de andre kunstnerne som har fått støtte skryter av engasjementet til Kulturnæringsstiftelsen og vektlegger at de er veldig oppdatert på hva som foregår. Signaleffekten av at en stor organisasjon som Sparebanken støtter opp om kulturnæringen trekkes også fram som positiv.


26 Torsdag 18. juni 2015

Telefon: 77 64 06 00 E-post: kultur@itromso.no debatt@itromso.no

Vil bidra til optimisme KULTURNÆRINGSSTIFTELSEN t Formål: t Allmennyttig utvikling av kulturnæ-

ringa i Nord-Norge og Svalbard

t Skape flere arbeidsplasser t Sikre mangfold t Bidra til bærekraftige strukturer t Målgruppe: t Profesjonelle kulturnæringsutøvere i

alle ledd

t Ikke produksjonsstøtte t Ikke offentlig finansierte kulturvirk-

somheter

Kulturnæringsstiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge gir til sammen fem og en halv millioner kroner til film, scenekunst og tverrfaglige prosjekter i sin første tildelingsrunde i år. En stor andel havner i Tromsø. VESTREGATA: Spesielt kommer scenekunstmiljøet knytta til Rådstua Teaterhus og scenekunstnettverket RadArt godt ut – så bra at Kulturnæringsstiftelsen valgte å legge presentasjonen av tildelingsresultatet til Rådstua. – Ei tid tilbake offentliggjorde Statistisk sentralbyrå tall som viser at ingen næring i nord vokser så fort som kulturnæringa. Det viser at vi er på rett sted til rett tid med midler som på en ubyråkratisk og spenstig måte kan stimulere de som satser på egne evner og kreativitet, sier daglig leder Bjørn Eirik Olsen i Kulturnæringsstiftelsen.

Tromsø dominerer

– Mye av landsdelens filmmiljø og frie scenekunstmiljø er lokalisert til Tromsø. Det gjenspeiler seg også i hvordan tildelingene er fordelt geografisk i landsdelen. Det blir annerledes når vi i høstens tildelingsrunde fordeler penger innen musikk, visuell kunst og litteratur, kommenterer Olsen. 42 prosent av denne rundens tildeling gikk til søkere i Troms.

Film

Innen film gir Kulturnæringsstiftelsen tilskudd til to prosjekter som går ut på å utvikle bedre distribusjonsmuligheter for nordnorsk film. Det ene pro-

STØTTES: Kulturnæringsstiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge har gjennomført 1. tildelingsrunde 2015, og mange tilskudd går til Rådstuaog RadArt-miljøet i Tromsø. Fra venstre Alexander Rindestu, Mari Sofie Andreassen, Kristoffer Jørgensen, Sigurd Johan Heide, Kristine Myhre Tunheim, Hanna S. Christoffersen, daglig elder for kulturnæringsstiftelsen Bjørn Eirik Olsen, Stein Bjørn, Anja Allern Brose og Kristin Bjørn. Foto: Helge Matland

sjektet er i regi av Tromsø internasjonale filmfestival. TIFF ønsker å videreutvikle eksisterende kompetanse på kjøp og salg av film i retning av å kunne tilby distribusjon for nordnorske produsenter. I det andre prosjektet ønsker filmprodusenten MerFilm å se på teknologiske løsninger for salg av film direkte fra produsent til forbruker. TIFF mottar 300.000 kroner i støtte. MerFilm får 150.000. I tillegg får Arctic Action 200.000 kroner i støtte for å utvikle infrastruktur for stunttjenester og Emilija Skarnulyte 200.000 til utvikling og etablering av lab for 16 mm-film for det regionale kunstneriske filmmiljøet. MerFilm får 100.000 kroner i støtte til kortfilmen «Spor av dyr», regissert av Marianne Ulrichsen.

Scenekunst

RadArt – en organisasjon som samler frie scenekunstnere i nord – fikk god uttelling. Et av

de største prosjektene skjer i regi av RadArt selv og går ut på å utvikle nedslagsfeltet for den frie scenekunsten gjennom flere forestillinger til et bredere publikum. 300.000 kroner går til dette. Et annet viktig prosjekt er FLYT ledet av Ferske Scener. FLYT går ut på å utvikle nye organisasjonsmodeller for kunst- og kulturproduksjon – kunnskap som vil kunne være nyttig også for annen kreativ kunnskapsvirksomhet. Også dette prosjektet får 300.000 kroner. Kartellet AS, som har sitt utgangspunkt i dansekunstneren Sigurd Johan Heides virksomhet, får 150.000 kroner til utvikling av selskapet med fokus på marked. Silje Solheim Johnsen får 100.000 kroner til synliggjøring og økt salg av selskapet. Johnsen & Johnsen produksjoner får 68.000 kroner til promotering og Sadio Nor Teater SA mottar 39.000 i forbindelse med et samarbeidspro-

sjekt med UiT. Teaterterminalen, som ble etablert i Bergen for fire år siden, og som senere flytta sin virksomhet til Tromsø, får 100.000 kroner til videreutvikling og etablering av selskapet.

Tverrfaglige prosjekter

Superlys AS får 200.000 til utvikling av sitt 3D-studio. Nordlysfestivalen mottar 150.000 til Arktisk Kulturproduksjon som arbeider med tjenesteutvikling til festivaler og arrangement. Kulturnatta Tromsø får 100.000 til markedsføring og konseptutvikling. Bjørn Film, som Stein Bjørn står bak, er tildelt 40.000 kroner til utvikling av infrastruktur for dokumentasjon og filming av blant anna scenekunst.

«Betyr mye»

– Midlene som Kulturnæringsstiftelsen deler ut, betyr utrolig mye for oss. Å ha et miljø å jobbe i er alfa og omega. Når vi samti-

dig opplever at mindre og mindre av sentrale midler kommer til gode oss i nord, så er den støtte vi her får uvurderlig, sier Kristin Bjørn i det frie teatret Ferske Scener. Hun får støtte fra Kristoffer Jørgensen i Arctic Action. – Med denne hjelpa kan vi rykke opp noen vektklasser og ta opp konkurransen med andre nasjonale aktører, sier mannen bak selskapet som blant anna arbeider med stunttjenester. – Det er også viktig at Kulturnæringsstiftelsen har en nærhet til og kunnskap om miljøene i landsdelen som andre aktører ikke har, sier Hanna S. Christoffersen i scenekunstnettverket RadArt.


NORDLYS

FREDAG 23. JANUAR 2015

| KULTUR |

Hva gjør klimaforandringene med oss? Denne uka har et amerikansk team sammen med fem Tromsø-skuespillere og musikeren Aggie Frost forsket i norsk polarhistorie og norsk oljehistorie. Utgangspunktet er stykket Fram av Chantal Bilodeau der handlingen gür fra dagens Norge og tilbake til Nansens ferd mot

Nordpolen i 1895. Fram er det andre stykket i en syklus pü ütte. Det første stykket som ble skrevet i syklusen Sila har allerede hatt premiere i Canada i. USA, Sovjet, Finland, Grønland, Island og Sverige stür sü for tur. I denne norske delen av syklusen koples norsk polarhistorie opp mot

| 13

TEAM: Bernt Bjørn, Jennifer Vellenga, Aggie Peterson, Nanna Elisabeth Berntsen, Jo adrian Haavind, Chantal Bilodeau, Liv Hanne Haugen, Espen Renø Svendsen. FOTO: CLAY

dagens klimautfordringer. Og sentralt i historien er Nansens inderlige kjÌrlighetsforhold til polisen. I dag er det üpen og gratis visning pü Rüdstua Teaterhus etterfulgt av en samtale om klimaforandringenes plassering i vüre liv. Hva gjør de med oss?

MYERS-BOWMAN

26 |

NORDLYS

TORSDAG 12. FEBRUAR 2015

| KULTUR |

Hva skjer nür dans og scenografi møtes?

ARTLAB: Med Marit Bøe.

FOTO:

MARIUS FISKUM

Kommende uke er det tid for en ny ArtLab. Tema er samspill mellom dans og scenografi og sted er Prøvesalen pü Hülogaland Teater. - Danser og koreograf Mari Bøe vil i en uke forske pü hvilke muligheter som üpner seg nür scenografi og dansekunst møtes. Forskningen skjer pü Hülogaland Teaters prøvesal 16. - 20. februar.

Underveis vil publikum inviteres inn for ü se hvilke muligheter og utfordringer som üpner seg. For hva skjer nür to danserne og en vegg mü samarbeide? Kan man fü veggen til ü røre pü seg, endre pü seg og føye seg etter danserne? Tüler veggen vekt, og kan den flyttes, roteres eller tippes? skriver HT i ei pressemelding.

- Som koreograf er jeg opptatt av ü skape nye rom, og jeg synes det er spennende ü fü arbeide med scenografer og lysdesignere som kan gjøre fysiske forandringer pü scenen. Jeg synes det er viktig ü skape dans som publikum kan relatere seg til, og liker derfor ü arbeide med en konkret tematikk, gjerne iblandet litt humor og

finurlige løsninger pü praktiske problemer, forklarer Marit Bøe. Scenografien er laget av Mari Lotherington i samarbeid med hündverkere pü Hülogaland Teater. Laben vil vÌre üpen for publikum tirsdag 17. februar og fredag den 20. februar mellom klokken 13.00 og 14.00.

Auksjon med hjertet NORDLYS

LĂ˜RDAG 28. MARS 2015

| KULTUR |

Casino i bedehuset

PĂĽ selveste kjĂŚrlighetsdagen kan du gĂĽ Takket vĂŚre en gammel og lite kjent lovbestemmelse fra 1754, har pĂĽ kitschog kunstaufinansmannen Anders Andersson ksjon til inntekt for en Labba bestemt seg for ĂĽ ĂĽpne et hjertegod sak. gamle casino pĂĽ Labba-siidaens kalvingsland i Balsfjord. Med den Journalist obskure kongelige resolusjon i TOVE hĂĽnd, mener han ĂĽ ha urfolksrettsMYHRE lig grunnlag tiltove.myhre ĂĽ ĂĽpne et casino. Forretningene@nordlys.no hans gĂĽr strĂĽlende,

ÂŤDere skal ikke ha en kunstauk-

| 33

ARTLAB:

men spørsmület er det gür like bra med hans fjerne slektning, den patologiske gambleren Paul Pedersen fra Laksvatn. - Dette er rammen rundt ArlLab 18, som gür av stabelen 25. april. Forfatter Sigbjørn Sküden og arkitekt/billedkunstner Joar Nango jobber seg gjennom laben frem mot det som kan bli forestillinga

spurte ei dame fra Seni sjon?ÂťTvibit fyller oruniversitetet. Hun var innom bymisjonens bruktbutikk Post-

Golden à ja Lapland Casino & Motel. Faktum er at svÌrt mange av indianerne i USA i dag er avhengig av inntektene fra casniovirksomheten, men det er ikke alltid like uproblematisk. Forestillinga vil se pü hvordan rettigheter forbundet med urfolksstatus forvaltes politisk og økonomisk., melder HT.

Reisen til bedehuset gür i buss fra Hülogaland Teater lørdag 25. april klokken 20.00 og det hele varer 3-4 timer. Gratis er det ogsü.

15 ür – velger ny vri pü jubileumsfesten

ludium med et maleri hun ville 2015 FINNMARK DAGBLAD FREDAG 30. OKTOBER

gi bort. Butikkleder Tordis | KULTUR | | 15 Falck Mentzoni tok henne pü ordet, jungeltelegrafen dirret gjennom Senioruniversitetet og objektene strømmet Larsen mfl. vil diskutere fordeler og Hanna Solberg vil presentere KeðjaHammerfest 2015 vil i inn. I scenekunst til barn, den norske skrivende stund ertildet RadArt, nettverket for frie perioden 5. november 8. 60 av koreografen Mia Habib vil kjøre en ulemper rundt privat sponsing av dem (det 2015 kommer ere overrasscenekunstnere i Tromsø. kunst. Sanjoy Roy vil holde et to-dagers workshop om massenovember samleflrundt 190 kelser), dyreste har start- koreografi, redaktør Arne O. Holm -Det er krevende ü arrangere sü foredrag om nyere europeisk gjester fradet 11 ulike land til prisGLAD pü 3000 kroner er WilliDUO: LisaogSimone har snakket sü North mye om nordlyset til sine venner at hun er redd de begynner ü gü litt lei. Sjøl hun hekta pü Tromsø og storband. I kveld stür hun igjen pü scenen stort eter seminar sü langt nord. Men dansehistorie, Dmitri Vilensky vil fra High News vil samtale fagseminar med et overordnet bald Storns Pike med katt. det er selvsagt viktig at Hammermedunder Morten Trüvik og Nasim Aghili diskutere monumental kunst med temamed somFred er estetikk Glesnesog ogmakt. Tromsø Storband Nordlysfestivalen. FOTO: TOVE MYHRE Her er ogsü mye originalkunst, koreograf Mia Habib, Trevor Davies fest kan vise seg frem som om ytringsfrihet. Corinne Lyche KeðjaHammerfest 2015 bestür fine kitsch Campos vil lede en debatt om dansebyen i nord for et internasjohar samlet et panel for diskusjon av en reproduksjoner, rekke fagseminarerlitt samt og litt antikviteter. nalt publikum, sier Susanne NÌss rundt vinnere og tapere i dansekuratering av scenekunst og Tove ulike workshops; det vil bli fokus DANSEARENA NORD: AdminisNielsen i Dansearena nord. kunsten og Jenny Svensson og Kampestuen Heyerdal, Jens-Eirik pü voksnes makt i formidling av trativ leder Susanne NÌss Nielsen.

190 dansegjester fra 11 land til Hammerfest

– VI SKAPER MAGI KLARE TIL DANS

Auksjonarius Bjørn

Falck Mentzoni forteller at de

har samlet inn kunst siden i høst og gleder seg til ü la verke ne gü under hammeren i kafeen

KOM PÅ AUKSJON: Daglig leder i Kirkens Bymisjon i Tromsø, Ann-Karina Sogge (t.v.), og butikkleder i bymisjonen bruktbutikk Postludium, Tordis Falck Mentzoni, gleder seg til lørdagens auksjon pü Polaria. FOTO: TOVE MYHRE

â&#x20AC;&#x201C; Jeg tror at for mange gir det gjør oss i stand til ĂĽ bekjempe pĂĽ Polaria pĂĽ lørdag med skue- nar Mathisen, Kjell Thorjussen, gĂĽtt gjennom alle bildene vi spiller som14.auksjohar fĂĽtt inn for ĂĽ velge ut hvilke en god følelse ĂĽ gi bort noe nĂĽr fattigdom. At det har kommet NORDLYSBernt Bjørn TORSDAG JANUAR 2016Eva Harr, Jan Harr, og mange vetkvitt at det til etler godt sĂĽ mye viser bare at er narius. Foruten Storn-trykket andre. somnettet skulleogauksjoneres bort, man | KULTUR | det| 33 ikke meggĂĽr sĂĽ fort! Simo-inndre? sĂĽ ringte Simones Hva stĂĽr det? forstĂĽelse vĂĽr, sierJeg finnes for eksempel et stort Mentzoni.henne ogformĂĽl, â&#x20AC;&#x201C; Jeg hjelp av ne. sier Falck Mentzoni. â&#x20AC;&#x201C; Nei.for Ikkesaken med storband. agentFalck i Frankrike Jo har da,fĂĽtt Simone ogkunstTromsøforteller â&#x20AC;&#x201C; Og for oss har det en prak- daglig leder i Kirkens Bymisjon flott litografi av Dagfinn Bakke spenner av auksjonen gĂĽr historikerne Per Posti og Henvidt.var Ă&#x2026;rets forestilling sliter med ĂĽ finne ordene som nevnte et storband i Norge. Storband perfekt match fra Inntektene Fra førstkommende tiskSom og sosial merverdi â&#x20AC;&#x201C; det i Tromsø, Ann Karina Sogge. og arbeider av bĂĽde Hans Rag- for rik det Somdal og sammen har vi til Kirkens Bymisjon i Tromsø. yngste er en en blomst beskriver hvordan det er ĂĽ synstund.publikum tirsdag fredag dramatikere, dramaturger, I anledningtil avslutninga av er RadArts leken profesjonelle scenekunstnere og sen.første Presentasjon av medlemsundanseforestilling av BeaHerregud! Storbandets leder smiler og for- ge med storband, men det pasinstruktører, nysirkusartister, 3-ĂĽrige prosjekt ÂŤPsst! Synlig dersøkelsen ÂŤTallenes Tale 2Âť ved Hammerfest igjen ta Kretovicova Musikalitet og kulturnĂŚringsaktører med Konsertopptak teller at det skal gjøres liveopp- ser meg altsĂĽ sĂĽ godt! â&#x20AC;&#x201C; Og bare jegfrie hørte ordet ÂŤbig- komponister, filmarbeidere, scenekunst i nordÂť inviteres det til til det scenekunstHege PĂĽlsrud og lansering bevegelse stĂĽr i fokus iavIngun tilknytning klar til ĂĽ danse, med pedagoger. feststemt seminar pĂĽ RĂĽdstua i Tromsø. RadArt RadArts nye prosjekt ÂŤRadiusÂť â&#x20AC;&#x201C; ide-feltet bandÂť var det yes!har SĂĽi dag kommer billedkunstnere tak til en CDogbĂĽde av kveldens â&#x20AC;&#x201C; Vi lekte allerede i fjor med Bjørnsgaard prosjekts ÂŤPraden ĂĽrlige DansefestiJournalist RadArts mĂĽl er og pĂĽ The StĂĽlkontroll over 80 medlemmer som jobber Teaterhus fredag. ved Mari Sofie Andreassen. Kristina eambulumÂť. blirkonsertopptak et gjensyn en om ĂĽ Det gjøre jeg hit og blir møtt av Ă&#x2DC;yvind og lørdagensĂĽ styrke konsert fremme det frie scenekunstfeltet i som skuespillere, dansere, Junttila og Bernt Bjørn erkompani konfeerTOVE som følger: ÂŤBli valProgrammet Barents. med Norges nasjonale fordi vi var sĂĽ inspirert og for- (Bakkeby Moe) som ønsker Edge. For dem som fikk med Og hva sier storbandlederen? nord. RadArt har kontor pĂĽ lysdesignere, regissører, ransierer og det blir kunstneriske kjent med RadArtÂťMYHRE â&#x20AC;&#x201C; ved Kari for samtidsdans Carte Blanche.for-musikere, nøyd med detannet somSilje skjedde, velkommen til Nordlysfestiva- RĂĽdstua seg konsertene fjor kan Glesâ&#x20AC;&#x201C; Det er en fantastisk ĂŚre for Teaterhus ogi arrangerer innslag ved blant Helene Ă&#x2DC;STVIK Skog. Presentasjon HELLE tove.myhreav Kompaniet gjester Hammerfest koreografer, produsenter, nes og Simone fortelleogat det KONFERANSIER: teller Simone fra sofakroken pĂĽ len. Nordlys? Det nordlyset? bandet ĂĽ fĂĽ spille ho@fd.no ĂĽrlig festivalene VĂĽrscenefest komikere, teknikere, stuntmenn, Solheim Johnsen og Ola Rokkones. resultater av prosjekt ÂŤPsst!Âť â&#x20AC;&#x201C; ved Berntmed Bjørn.Lisa Si@nordlys.no med ÂŤBirthmarkÂť, det første Jeg som hadde mast pĂĽ man- RadVent. blirblir. bĂĽde lĂĽter de gjort før, FOTO: Skansen prøver ĂĽnye huske tilHun erTvibit), en stjerne. kostymedesignere, RadArt erunder et for prosjektleder Hanna S. ChristofferTOVE MYHRE KONFIRMANTER: Denne gjengen gleder seg tilogĂĽnettverk feire 15-ĂĽrsdagen Tvibit â&#x20AC;&#x201C; men aner ikkescenografer, hvordan arrangementet Christian Hyldhar (leder Tvibit), Sifmone. Vik (nestleder Terje A. Hun prosjektet deres tea-til bake hvordan det heleTornensis startet.(prosjektleder nen min i tre ĂĽr om at jeg mĂĽ seOlsen nye lĂĽter og noen overraskelser. har enforstemme som err ulik det ÂŤEnestĂĽende TerningNymark (Filmveksthuset), Hermann Greuel (NUFF / FVH), Magnus MĂĄdji), Randi Elisabeth (avdelingsleder/helsesøster Helsestasjon Ungdom), Mohamed tersjefen Hooman Sharifi. HAMMERFEST :aftenÂť. â&#x20AC;&#x201C; Til DanseJabaly fra Gaza, design for plakaten) og Vilde Fjeldheim Wold (aktivitetskoordinator FOTO: MARTE HOTVEDT Unge, dristige koreografer festival Barents 2015 er det in- seg At Ulf (Jensen) var pĂĽ jakt etter nordlyset før Tvibit). jeg dør. HerreDenne gangen har ikke Simo- aller, aller meste. kast(filmskaper 6. Lisa Simone bøyer EnestĂĽende Helgebostad, Ingevitert enbordet. rekke kunstnere med somenKristin artist og noen sa sjekk ut Si- gud! En time seinere sto jeg i ne fĂĽtt se nordlyset. og en varm person som det gĂĽr over Berstad pre- pĂĽ fjĂŚra og ble et barn igjen. prosjekter somderviser hvilken â&#x20AC;&#x201C; Jeg gikk rett fra flyet til an ĂĽ diskutere med og komme og og sĂĽ Ida fantWigdel han henne â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2026;h! Det har jeg ikke sett.leivmone kraft kunsten har til ĂĽ berøre, senterer ÂŤJordjentaÂť, Erfarne og Men det var ikke bare opple- øvinga og egentlig ville jeg bare fram til løsninger med, har engasjere og utfordre oss. Flere sĂŚregne dansekunstnere som velsen under nordlyshimmelen sove, men da bandet begynte ĂĽ stĂĽlkontroll pĂĽ sin musikk og av prosjektene ĂĽpner nye per- Ellen Johannessen og Ulf Nilseng som ble en magisk stund for Si- spille vĂĽkna jeg som en blomst kan alt om musikk, om det ĂĽ le*')sam0)26 *0!)$)  *. $ )med 9 '("$26*0$)2 gjester festivalen ÂŤSPAforlispektiver$''$( pĂĽ nordnorske 26 og :260)'(0 0!$2206 ( &$)-". vetÂť, 9 mens billedog performanfunnsforhold kulturelle trasom fĂĽr vann. NĂĽr man som ut- vere. SĂĽ det er fantastisk, rett mone. disjoner. Andre tar mĂĽl av seg ĂĽ cekunstner Eva Bakkeslett viser â&#x20AC;&#x201C; Hele oppholdet var fullt av øver blir berørt pĂĽ den mĂĽten, og slett!  ) "*2 *22 6*02! +3.<< *! 0! &'. +7.<< lokal matkultur og glogi nye estetiske erfaringer og &'.hvordan vidunderlige overraskelser og hĂĽper man bare ĂĽ kunne overnoen vil rett og slett vise et her- bal samfunnsutvikling henger

Hvis Lisa Simone für det som hun vil, blir Feststemt seminar det mange turer til Tromsø i ürene som kommer.

pĂĽ RĂĽdstua

  

  LAR UNGDOMMEN

Fagfolk debatterer mulighetene i nord pĂĽ


FREDAG 4. DESEMBER 2015

NORDLYS

KULTUR 24 |

| KULTUR |

Telefon: 77 61 05 00

E-post: kultur@nordlys.no

Følg oss: facebook.com/nordlyskultur

Therese Bakkevoll slår seg løs på Rådstua med

DUELL: Hva skjer når ei voksen kvinne blir lei av dialog og begynner å drømme om fysisk duell? Det er tema i Therese Bakkevolls teaterprosjekt «Ringside».

FOTO: RON RØSTAD/INNFELT FOTO:

ORD OG MUSKLER MARIUS FISKUM

Therese Bakkevolls første møte med en boksesekk var så bra at hun nå tar det til teaterscenen. Journalist TOVE MYHRE

tove.myhre @nordlys.no

I går var det tid for å lette på teatersløret og slippe publikum inn i Speilsalen på Rådstua Teaterhus og vise «work in progress» fra den kommende forestillinga «Ringside».

24 på 24 – Jeg har framført egne tekster før, både på poesislam og i vår var jeg med på et prosjekt på Torshovloftet der man skrev 24 tekster på 24 dager og hadde lesning av noen av dem på Dramatikkens Hus. Selv om jeg ikke har gjort så mange sceneting, så har lysten vært der, for-

teller Bakkevoll. Det samme har ideen til monologen som publikum fikk en 15 minutters smakebit på under RadVent der det settes fokus på det som skjer akkurat nå – i scenekunstmiljøet i Tromsø og ute i verden.

Høy puls – Hva er det du har på hjertet? – Det handler om et ønske om å være litt fysisk. Det handler om å slåss, om å bokse, en slags trang til å få utløp for noe som ikke er verbalt. Vi er ganske vant med å være verbale, med å diskutere og argumentere, men det er også mange som kjenner igjen at man trenger et fysisk utløp for ting, sier Bakkevoll. Som aldri har havna i slåsskamp. Som ikke engang har hatt brødre å bryne seg på. Ikke har hun vært i militæret eller drevet med idrett. Men som umiddelbart likte boksesekken da hun traff på den i treningsstudio.

– Hvordan får vi i løpet av 15 minutter seg deg teste fysiske grenser? – Jeg får relativt høy puls i løpet av de minuttene og boksesekken blir brukt. Publikum vil møte ei dame som har gått lei av dialog og som heller ønsker seg duell. Hun skal slutte å snakke og begynne å slå.

Forhold og dagdrømmer I går fikk publikum også se utdrag fra scenekunstner Pernille Dahl Johnsens kommende soloforestilling «Men dagdrømmene mine are in American». Her tar hun et oppgjør med sin egen og andre nordmenns amerikanofili. Og i kveld er det Mari Sofie Andreassens «Forholdet» som skal presenteres i Speilsalen. Dette er historien om et forhold som befinner seg helt utenom hva som regnes som normalt. «Og du trodde ditt forhold var dårlig? Du trodde du hadde dårlig dialog med partneren din?

«FORHOLDET»: I kveld kan du se utdrag fra Mari Sofie Andreassens kommende forestilling «Forholdet». FOTO: MARIUS FISKUM To som ikke snakker sammen. men som bor sammen. En jente og en mann. Men hun vet ikke at han er der. Men så finner hun ham. Og så lar hun han bli der. Under senga hennes. Der han har gjemt seg hele tiden. Og de blir samboere. Med sin stille, absurde nærhet utfordrer jenta

og mannen i «Forholdet» alle velmenende og profesjonelle råd om hvordan et samliv skal være».


28 Lørdag 28. november 2015

RadVent med hardtslående program RADVENT 2015 (UTVALG) t 29. nov: Åpning av RadVent v/

varaordfører Elin Jørgensen

t 30. nov: Tekstimprokafekafé t 1. des: Tromsø kunstforsyning

m/bl.a. Liv Hanne Haugen, Bernt Bjørn og Bernt Simen Lund t 2. des: «Blokjør» musikalsk improvisasjon m/Øystein Blix, Dag Okstad og Chris. Jørgensen t 3. des: «Ringside» - Work in progress m/Therese Bakkevoll t 4. des: «Æ har rett» m/Trine Lise Olsen t 5. des: 12-timers improvisasjon til inntekt for Flyktninghjelpen

HARDTSLÅENDE PROGRAM: Therese Bakkevolls «Ringside» er en del av programmet til RadVent 2015.

Foto: Ron Røstad

Søndag sparker scenekunstfestivalen RadVent i gang en uke breddfull av diverse kulturarrangementer.

JJuulleeJJaazzzz

Nordreisa kirke - lørdag 5. des kl. 18.00 Driv i Tromsø - søndag 6. des kl. 18.00 Billettsalg i døra

RÅDSTUA: – Vi vil vise fram bredden av lokal scenekunst, sier produsent Nanna Berntsen i RadArt – Nettverk for fri scenekunst. Fra søndag 30. november til lørdag 5. desember byr de på en rekke arrangementer, der opp mot tredve forskjellige profesjonelle aktører skal bidra med dans, musikk, teater, film, performancekunst og mye mer.

Vil involvere publikum

Rådstua Teaterhus skal virkelig få kjørt seg den kommende uka, og å plukke ut høydepunkter vil ikke bli lett. – Vi har ikke vært samlet på tretten år, sier skuespiller Bernt Bjørn om Tromsø Kunstforsyning, som skal

gjøre en improvisert teaterkonsert han kaller «En julevrangforestilling – volum 2». Flere av forestillingene er arbeid i utvikling, hvor utøverne ønsker å involvere publikum, samt høste tilbakemeldinger – som «Ringside» av og med performanceartist og forfatter Therese Skjelstad Bakkevoll. – Jeg ønsker tilbakemeldinger, og kommer til å ha en «etterpåsnakk» med publikum, forklarer Bakkevoll.

Oppdatert program

Produsent Nanna Berntsen henviser til RadVent sin Facebook-side, for å få det fulle programmet – da f lere arrangementer har blitt meldt inn etter at det fysiske programmet gikk i trykken.

– Lunheim Standupforening sitt show er også en del av RadArt, sier hun om forestillingen som går av stabelen på Prelaten onsdag kveld.

Også for de minste

De minste skal også få noe å glede seg over. Lørdag ettermiddag tyvstarter festivalen med barneforestillingen «Tom Roger og Rakettkiosken» på Stortorget, som skal spilles ytterligere tre ganger i løpet av festivalen. – Dette og mange andre arrangementer er gratis for publikum, sier prosjektleder Hanna Solberg Christoffersen.


NORDLYS

LØRDAG 5. DESEMBER 2015

| KULTUR |

Nominert til Rockheim Kari Bremnes er en av ni artister og band som er nominert til Rockheim Hall of Fame 2016. Dette er Musikk-Norges viktigste hederspris, og listen med de ni navnene sendes nå ut til en jury bestående av musikere, musikkvitere og andre i musikkbransjen, som skal stemme på de nominerte.

Til slutt vil de tre av artistene/ bandene på listen som får flest stemmer, bli innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Disse tre blir offentliggjort på vårparten 2016, og vil bli hyllet i en storslått seremoni etter sommeren, som sendes på NRK1 TV, heter det i ei pressemelding. De nominerte til Rockheim Hall

| 39

Miniturné of Fame 2016: Karin Krog, The Aller Værste!, Svein Finjarn, Bjørn Eidsvåg, Kari Bremnes, Jens Book-Jenssen, Finn Kalvik og Sissel Kyrkjebø. Årets nominasjonskomité har bestått av Terje Nilsen, Sissel Guttormsen, Larry Bringsjord, Ingrid Kindem, Bertine Zetlitz, Lars Vaular, Jan Eggum og Arvid Skancke-Knutsen.

NOMINERT: Kari Bremnes.

Wombats må avlyse sin konsert 12. februar 2016 (StudentUKA), melder Driv som har «booket en erstatter som kanskje er enda bedre!»: Erstatteren er nemlig Nico & Vinz, som legger ut på miniturné. De kommer til Nord-Norge, Tromsø og Driv for aller første gang.

tisk brodd

RADVENT: Hanna Solberg Christoffersen (t.v.) og Kristina Junttila i RadArt gir alt for kunsten. Og fotografen. I dag kan du leke deg på Rådstua

Teaterhus.

Tolv timer impro FOTO: TAK/FINN

å FINN

dansekompaniet Norrdans og koreograf Jo Strømgren gjør en kald og arktisk versjon av Carmen.

Reykjavikurdætur Og fra Island kommer Reykjaviks døtre for første gang. Noe så sjeldent som et hiphop-kollektiv bestående av 17 jenter. – De er så tøffe at du vil ikke tro det. De kommer til å blåse hodet av Harstad i juni, lover Utsi. – Hvor fornøyd er Utsi med Utsis program? – Utsi er veldig fornøyd! Det gir en pekepinn om det som kommer. Ei tung satsing på nord, mer scenekunst og en tydeligere politisk brodd fra festspillene, slår festspilldirektør Maria Utsi fast.

Kan man steike vafler og spille saksofon samtidig? Journalist TOVE MYHRE

tove.myhre @nordlys.no

Fotograf OLE ÅSHEIM

ole.asheim @nordlys.no

Svaret får du på RadVents siste dag på Rådstua Teaterhus der det skal avvikles 12 timer med improvisasjon til inntekt for Flyktninghjelpen.

Ulike felt

- I Provisoriet arrangerer vi en improvisasjon der kunstnere fra ulike felt som teater, dans, installasjoner og musikk får bruke rommet egentlig akkurat som de sjøl vil, forteller Kristina Junttila.

Skrive live Som Therese Bakkevoll og Jenny Svensson som i en time improviserer over teatertekster. Og Liv Hanne Haugen som stiller med Tirsdagsdanserne. Og dramatikere som skriver tekst som projiseres på veggen, koreografi skal skapes som i sin tur skal brukes i Den Kulturelle Skolesekken, det skal lages lær-

KOMMER: FN-filuren kommer på besøk til Rådstua.

masker og med go pro-kamera kan man leke med hva som skjer hvis man filmer ett sted og så blir det projisert et annet sted. RadArt er et nettverk for fri scenekunst og det er nettverkets medlemmer som stiller i dag.

Fra 24 til 12 - Vi har rundt 80 medlemmer, der de fleste bor i Tromsø og vi antar rundt 30 av dem kommer hit, sier prosjektleder i RadArt, Hanna Solberg Christoffersen og legger til: - Og er det noen som ikke er medlem, men som har lyst til å improvisere, er det bare å kom-

me. - I fjor hadde dere en lignende øvelse, hvilke erfaringer gjorde dere da? - Da varte improvisasjonen i 24 timer og vi oppsummerte med at det ble litt for lenge. Og vi erfarte at det er viktig å gi ting tid og plass, ha tålmodighet, la ting skje - da skjer det! sier Junttila. All inntekt denne dagen går til Flyktninghjelpa. - Vi har ikke fast billettpris, men kortterminal og bøsse er tilgjengelig.

SKRIFTA PÅ VEGGEN: Skrives i dag.


22 Torsdag 14. januar 2016

Telefon: 77 64 06 00 E-post: kultur@itromso.no debatt@itromso.no

PROSJEKTLEDER: Hanna Solberg Christoffersen har vært prosjektleder for «Psst! Synlig scenekunst i nord» som fredag avsluttes med et festseminar.

Foto: Helge Matland

Synliggjør scenekunsten Nettverket for scenekunst, RadArt, inviterer fredag samarbeidspartnere, støttespillere, medlemmer og kolleger fra kulturliv og næringsliv til et feststemt seminar på Rådstua Teaterhus. SENTRUM: Bakgrunnen er at RadArt nå avslutter sitt treårige prosjekt «Psst! Synlig scenekunst i nord». Målet med prosjektet har vært å skape et større publikum for den profesjonelle, frie scenekunsten, mer oppmerksomhet fra media og å skape mer kunnskap om det frie sceniske feltet hos beslutningstakere. I tillegg har prosjektet også befatta seg med hvordan RadArts medlemmer kan øke sin inntjening. «Psst. Synlig scenekunst i nord» har vært drevet siden 2013 med støtte fra blant andre Sparebanken Nord-Norges kulturnæringsstiftelse og Norsk kulturråd.

– På fredagens seminar vil vi bruke anledninga til å se tilbake på det store prosjektet som vi nå avslutter, men vil også se fremover og presentere nye ideer vi har, sier Hanna Solberg Christoffersen, som har vært prosjektleder for «Psst! Synlig scenekunst i nord».

Favner vidt

RadArt er et nettverk for profesjonelle scenekunstnere og kulturnæringsaktører med tilknytning til det frie scenekunstfeltet i Tromsø. RadArt har i dag over 80 medlemmer som jobber som skuespillere, dansere, musikere, lysdesig-

nere, regissører, koreografer, produsenter, komikere, teknikere, stuntmenn, kostymedesignere, scenografer, dramatikere, dramaturger, instruktører, nysirkusartister, komponister, filmarbeidere, bildekunstnere og pedagoger. Scenekunstnettverkets mål er å styrke og fremme det frie scenekunstfeltet i nord. RadArt skal legge til rette for og synliggjøre produksjon av norsk og internasjonal scenekunst og tverrfaglige prosjekter, samt være en faglig møteplass for scenekunstnere i Tromsø. RadArt har kontor i Rådstua Teaterhus og arrangerer årlig festivalene Vårscenefest og RadVent.

Har gitt resultat

– Vi har blant anna fått til ei ny digital plattform med hjemmeside for RadArt. Det har vært viktig for oss å skape felles markedsførings- og kom-

munikasjonskanaler for dem som er med i nettverket, forklarer Christoffersen. – Når det gjelder publikumsutvikling, ser vi også resultater. Vi ser ei positiv utvikling både i form av høyere publikumstall på forestillinger i Rådstua og ei breiere sammensetning av publikum. Det virker som om nye grupper er blitt oppmerksomme på hva som foregår, fortsetter hun.

Nytt prosjekt

Samtidig som RadArt avslutter prosjektet «Psst! Synlig scenekunst i nord», går nettverket i gang med det de kaller «Prosjekt Radius». Det nye prosjektet har som mål å øke nedslagsfeltet og bærekraft for fri scenekunst gjennom forlengede spilleperioder, økt synlighet og økt videresalg av forestillinger. Prosjektet skal arbeide systematisk med publikumsut-

vikling, arenautvikling og markedsføring, med spesielt fokus på hvordan man kan gjennomføre lengre spilleperioder i det frie scenekunstfeltet. Prosjektet settes i gang våren 2016 og går ut 2017. – På seminaret vil vi også presentere en medlemsundersøkelse som gir noen svar på hvordan vi har det, både når det gjelder hvordan vi jobber, medlemmenes økonomi og hvordan det fungerer med deling av kompetanse i nettverket. – Og selvsagt blir det kulturelle innslag som vil ramme de faglige delene med noe som er i vår ånd, påpeker Christoffersen.


Scenekunst.no - Estetikker, makt og nettverk på dansefeltet

26.01.16 20:59

Estetikker, makt og nettverk på dansefeltet av Ragnhild Freng Dale 5-7.november arrangerte dansenettverket keðja seminarer i Hammerfest, parallelt med Dansefestival Barents. Ragnhild Freng Dale rapporterer fra seminar om vinnere og tapere på dansefeltet og seminar om barn som dansepublikum. Publisert: 02.12.15

Det var over 200 deltagere fra 11 forskjellige land tilstede da Keðja Hammerfest ble avholdt i Motiv fra Hammerfest. Foto: Dansearena Nord Hammerfest 5-7. november. Årets tema var estetikk og makt, og dette skapte rom for en rekke ulike sesjoner og diskusjoner: om prosesser fra idé til produksjon og forhold mellom produsent og kunstner, om roller i endring innenfor feltet, og om kunst for og med (og noen ganger på vegne av) barn og de helt yngste som publikummere. I tillegg handlet flere bolker om penger og finansiering, og – selvsagt – om kulturpolitikk og dansehverdag. To timer lange bolker gav rikelig med tid til både presentasjoner og diskusjon, og flere av temaene fulgte nesten en rød tråd fra en sesjon til neste; fra forholdet kunst-marked gjennom sponsorproblematikk og til det offentliges rolle, eller barn som mer eller mindre deltagende i forestillinger og voksnes prosjekter[1]. Det er særlig to samlinger jeg trekker frem i det som følger: Barnas plass i forestillingen Barn og deltakelse var tema for «Seen and not heard: do children perceive adults as tyrants». Ben Fletcher-Watson, teaterforsker fra Skottland, var først ut med foredrag. Han snakket om hvordan de vanlige reglene som gjelder i teater for voksne i økende grad blir snudd på hodet i teater for de veldig unge. Han hevder at kunst og teater der barn skal delta på ulike plan er en økende trend. Forestillinger beveger seg i et grenseland mellom det å møte barn på barns premisser, og å manipulere deltagelse for å oppnå forventet eller ønsket effekt. Fletcher-Watson trekker frem barnekonvensjonen, og setter opp et skille mellom deltagelse som tyranni og deltagelse på fritt grunnlag. De yngste deltar aldri på helt fritt grunnlag, men tas med til kunsten av voksenpersoner, og derfor har denne kunsten et spesielt ansvar for hvordan den behandler dem som publikum – og ikke først og fremst voksenpersonene.

keðja Hammerfest ble arrangert 57.november 2015 i Hammerfest av Dansearena Nord, under Dansefestival Barents. Keðja er islandsk og gammelnorsk for kjede og brukes også om ringog kjededansene som fortsatt danses bl.a. på Færøyene. Nettverket keðja ble startet av seks danseorganisasjoner som ville utvikle det som hadde vært uformelle “Nordic Dance Meetings” mellom 1999 og 2006. keðja hadde EU-støtte fra 2007 og ut 2010. I 2011 var det finansiert av nordiske og danske fond, og fra 2012-2015 har det vært et nordisk-baltisk nettverk. http://www.dansearenanord.no/keethjaprogram.html http://www.kedja.net/?page_id=5

Hvordan klassifiserer og navigerer man i et slikt landskap? Fletcher-Watson har laget en modell basert på Sherry Arnsteins «ladder of citizen participation», en stige med ulike trinn hvor de nederste tilsvarer ingen makt og de øverste signaliserer borgermakt. Tilpasset teateret, er de første trinnene spectating (å se på), therapising (terapi, hvor folk får inntrykk av at deres synspunkt betyr noe), og testing (å prøve ut en forestilling på publikum før premieren for å gjøre tilpasninger). Det etterfølges av interaktivt, som ikke er det samme som deltakelse, fordi det ikke står i publikums makt å endre vilkårene for egen deltakelse. Neste trinn re-interpreting eller gjenfortolkning, gir barna muligheten til å tolke de voksnes avgjørelser og ta sine egne som påvirker forestillingen. Siste nivå, lek , gir barna full kontroll og er nærmest den fulle friheten.

http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/main/?aid=8013

Side 1 av 3


Scenekunst.no - Estetikker, makt og nettverk på dansefeltet

26.01.16 20:59

Fra Lise Hovik / Teater Fots forestilling Nattergal, 2012

Det handler om å gjenkjenne barna som fullverdige og like intelligente, eller sagt med filosofen Merleau-Ponty, at verden er rundt meg og ikke bare foran meg. Det samme var tema for Lise Hoviks innlegg i samme sesjon, som fortalte om sine forestillinger og arbeid med doktorgrad rundt barn i kunst- og forestillingssammenheng. Hovik fokuserte mye på spenningen mellom forskerog kunstnerrollene, og fikk godt frem hvordan de er berikende for hverandre. I skjæringspunktet mellom strukturert koreografi, improvisasjon og fri bevegelseScenekunst.no - Estetikker, makt og nettverk på dansefeltet ligger også mange muligheter for å både vise teater og la barna være tilstede på så egne premisser som er mulig innenfor rammen av en tidsavgrenset svare. Hun måtte understreke at hun ikke har mandat til å si noe om forholdene forestilling. for kunsten i andre nordiske land – men spurte i samme slengen om det var Vinnere eller tapere? Det var særlig samspillet mellom ulike utøvere, profesjonelle dansere, forskere, teater- og dansevitere, journalister og produsenter som skapte dynamikken på seminarene. Foruten åpningen – som var en uformell affære – var det ingen plenumssamlinger for Keðja-deltagerne, men helgens siste sesjon, «Winners and losers in the field of dance», samlet de aller fleste som hadde funnet veien helt opp til Hammerfest. Her handlet det om hvem som per i dag vinner og taper på dansefeltet, og spesielt om hvordan offentlige støtteordninger og armlengde-prinsippet ikke nødvendigvis følger intensjonene eller oppfyller det man skulle ønske at det kunne gjøre. Trevor Davies og Sara Gebran holdt innlegg. I diskusjonen kom det flere tverrnordiske problemer frem; hvordan man sikrer stabil støtte, problemene unge kunstnere har med å komme innenfor ordningene, usikkherhet, ufleksible systemer, og manglende strukturer for visse typer prosjekter. Andre mente at det faktisk var institusjonene som var taperne – for de evner ikke å innovere, forstår ikke komplekse realiteter, og er uvillige til å snakke om maktstrukturer.

produktivt å gjøre Kulturrådet tyil en fiende av kunsten. Panelsammensetningen gjorde dermed at det ikke ble en spesifikk debatt om rammer og forhold, ei heller hvordan man konkret kan komme problemene de pekte på i møte på den måten – men det var likevel refleksjoner som engasjerte og skapte rom for mer problematisering. Samtidig skortet det ikke på løsningsforslag: spesielt dreide det seg om hvordan man deler ressurser, og hvordan dansere og grupper utenfor institusjonene kan få tilgang til øvingslokaler, scenetid og samle ressurser til felles bruk snarere enn å stykke opp kapital når det ikke er nødvendig. Å dele det som finnes og jobbe med strukturene, samtidig som man ikke mister av syne at kunst er og skal være et offentlig gode. Davies og Gebran satte i gang en viktig og god diskusjon, men i neste omgang skulle jeg gjerne sett at det var rom for å snakke om ulike lands spesifikke ordninger – både for å spisse diskusjonenes dybde og for å faktisk skape det rommet for samhold for å gå dypere inn i maktstrukturene som ofte ble trukket frem, se på hvordan de faktisk fungerer, og få et bedre utgangspunkt for å arbeide videre på kulturpolitisk så vel som kunstnerisk nivå. Skal vi tro flere av dem som ytret seg, er dette arbeid som bare blir viktigere i tiden som kommer. Møtesteder Samtidig, eller like før, den siste diskusjonen, holdt RadArt-nettverket i Tromsø et seminar som faktisk presenterte mange av de løsningene; det å bygge nettverk for samarbeid i stedet for konkurranse, for å skape felles kontorløsninger og møtesteder, hvor man spiser lunsj, snakker om prosjekter, støtter opp om hverandres prosjekter og nye samarbeid kan oppstå gjennom at man kjenner hverandre over land tid.

Melanie Fieldseth. Foto: Kulturrådet

Norsk kulturrråds scenekunstkonsulent Melanie Fieldseth var invitert til å

http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/main/?aid=8013

Litt slik er det også Keðja virker eller fungerer, på et nordisk-baltisk nivå og innenfor en kortere tidsramme. Deltagerne kom, gikk på forskjellig temaseminar, møttes over en lang lunsj, så forestillinger på Barents Dansefestival på kveldene, og fant nye og gamle kontakter med sammenfallende interesser. Uhøytidelig, men med faglig tyngde og spennende input i et nettverk som strekker seg over både år og kilometer. [1] Undertegnede var invitert til å sitte i et panel om forholdet mellom private Side 2 av 3 og offentlige penger etter at oppdraget om å skrive for scenekunst.no var avtalt, og skriver i denne artikkelen om andre deler av Keðja-samlingen.

Liker

Del

11


Scenekunst.no - Ikke bare melis, men motor

12.04.16 17:45

Ikke bare melis, men motor tekst og foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg INTERVJU: I Tromsø er det tett dialog mellom regionteater og et aktivt fritt scenekunstfelt. – Det handler ikke om samarbeid for enhver pris, men om å framsnakke, styrke og ønske hverandre vel. Vi har snakket med Hanna Solberg Christoffersen fra RadArt og avtroppende sjef ved Hålogaland Teater, Nina Wester. Publisert: 01.04.16

– Det er en grunn til at Tromsø kalles for Nordens Paris, sier Nina Wester.

Hanna Solberg Christoffersen og Nina Wester. Foto: Hanne B. Nordvåg

I godt og vel tre år har hun vært teatersjef ved Hålogaland Teater, og hun sier at det sjelden er en stille kveld i byen. – Folk er vant til at det skjer ting, bekrefter Hanna Solberg Christoffersen, som har vært en del av miljøet helt siden hun trådte sine barnesko i Tromsø Danseteater. De siste tre årene har hun vært prosjektleder for RadArt, en nettverksorganisasjon for scenekunstnere med tilknytning til Tromsø. Christoffersen forteller at det er mye initiativ i byen, og rekrutteringen starter tidlig. Unge får erfaring både som publikum og utøvere, og mange som reiser ut for å få seg utdanning, kommer tilbake til hjembyen for å arbeide som kunstnere. – Fordi de vet at de har noe å komme tilbake til. Det er et sterkt miljø her, hvor det er attraktivt å arbeide som scenekunstner, sier hun. Møt en scenekunstner En av de viktigste arenaene for scenekunst i Tromsø, ved siden av Hålogaland Teater, er Rådstua Teaterhus, der det frie scenekunstfeltet har både kontor, prøvelokale og scene. Det er også her RadArt har sin base. – RadArt ble etablert i 2004 som et kontorfellesskap for scenekunstnere i Tromsø. Siden den gang har organisasjonen vokst og arrangerer i dag en rekke aktiviteter og arrangementer. Vi har mellom 80 og 90 medlemmer – skuespillere, dansere, dramatikere, scenografer, teknikere, filmskapere, produsenter og så videre, sier Christoffersen. Hun forteller at RadArt først og fremst er et faglig og sosialt nettverk, men de arrangerer også kurs og seminarer – i alt fra regnskap til kunstfaglig virksomhet –, workshops, utstillinger, festivaler og åpne scener.

http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/?aid=8414

Side 1 av 5


Scenekunst.no - Ikke bare melis, men motor

12.04.16 17:45

Rådstua teaterhus. Foto: wikigogo.org

Et stort arrangement er scenekunstfestivalen Vårscenefest som nå i slutten av april går av stabelen for sjette år på rad, og i tillegg har RadArt de siste årene gjort en begivenhet ut av å gi en førjulsgave til Tromsøs befolkning i RadVent. – RadVent er en slags åpen scene hvor vi viser alt fra ferdige forestillinger til arbeid under utvikling. Vi har også hatt kafékonsepter og serien ”Møt en scenekunstner”, hvor forskjellige mennesker får sette seg ned og samtale med en kunstner – dette kan være alt fra politikere til mora til en kompis, forteller Christoffersen. Teaterstunt I tillegg setter RadArt i disse dager i gang prosjektet Radius, som over en toårs periode skal velge ut sju produksjoner som skal få forlenget spilletiden sin til mellom 7 og 14 dager. – Kunstnere legger så mye tid og ressurser i arbeid som ofte bare spilles to-tre ganger, og kanskje ikke oppdages av publikum før det er for sent. Derfor skal vi forske på om det kan gi økt publikumsoppmerksomhet når et stykke spilles lenger, forteller Christoffersen. Hun sier at dette i første omgang skal være forestillinger knyttet til RadArts medlemmer, men de er også åpne for samarbeider, fordi de av erfaring har sett at det kan bære frukter. For eksempel har RadArt, etter at Wester ble teatersjef i 2013, hatt jevnlige samarbeid med Hålogaland Teater i visningsscenen ArtLab. Her møtes scenekunstnere over bare noen dagers prøvetid for å eksperimentere med nye tekster og formspråk, i noe som overfor publikum framstår som nærmest stuntet teater. Når Festspillene i Nord-Norge går av stabelen i Harstad i juni i år, arrangeres ArtLab #23 der. – Med ArtLab ønsket jeg en arena for utforskning – å skape et rom for uferdige ting. Jeg ville gi kunstnerne mulighet til å undersøke ideer og materiale tidlig i en prosess. I første omgang var tanken en lek med tekst, men da jeg så at det var et så rikt scenekunstmiljø innenfor flere sjangre her oppe, ble tanken åpnet for lek også med form og uttrykk, sier Wester. Hun forteller videre at ArtLab skal fungere samlende på tvers av sjangre og institusjoner. Som teatersjef har hennes mål vært å ha et så sterkt scenekunstfelt som mulig. – Da jeg kom til Tromsø, merket jeg en segregering. Kunstnerne satt på hvert sitt nes med en sterk kompetanse, men jeg tenker at scenekunsten blir sterkere når vi står sammen. For Hålogaland Teater, som har større ressurser, var det

http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/?aid=8414

Side 2 av 5


Scenekunst.no - Ikke bare melis, men motor

12.04.16 17:45

naturlig at vi tok ansvar. Wow Ifølge Christoffersen har det at Hålogaland Teater har vært interessert i å invitere inn lokale krefter og bidra til utviklingen av dem, vært viktig både for enkeltkunstnerne så vel som for å stimulere og inspirere til videre skapning innenfor feltet. Wester sier også at for et institusjonsteater som har sin produksjonstakt kan systemet fort bli veldig firkantet, og da er det gunstig å ha en mer uformell arena for forprosjekter og arbeid som krever en annen type prosesser. – I enden gir dette rom for nye uttrykk også på hovedscenen. For eksempel ville kompaniet Arctic Action gjennom ArtLab vise at også kampsport kan være scenekunst. Da jeg så det tenkte jeg bare ”wow!” og kastet noe annet for å gi dem plass, sier Wester. I januar i år stod de på scenen i Peter Pan som fortsatt går på Hålogaland Teater. – Nå regisserer jeg selv stykket Vestregata, av Maja Bohne Johnsen, som er en dramatiker fra Tromsø. Hadde det ikke vært for ArtLab i 2013 hadde jeg ikke kommet over dette arbeidet. Det finnes mange lignende eksempler, og det viser at det skal ikke så mye til. Man må bare prioritere det, sette av litt penger, og dyrke det. Wester innrømmer at hun ikke er sikker på om ArtLab kommer til å fortsette når hun går av som teatersjef i månedsskiftet mai/juni, men hun føler seg likevel trygg på å overlate roret i arvtaker Inger Buresunds hender. – Noe av det første hun sa var at hun ville vite hvem alle kunstnerne i Tromsø er, så jeg vet at hun er ivrig etter å fortsette et godt og utforskende arbeid på tvers av fagfelt, sier hun.

Foto: Hanne B. Nordvåg

Dronningtanke – Delingskulturen er blitt veldig viktig her oppe, sier Christoffersen. Hun mener at samarbeid er en nøkkel til at det er så mye aktivitet. Dette fører også til gjennomførings- og slagkraft i scenekunstfeltet, med engasjerte kunstnere. Wester er enig. – Min dronningtanke som teatersjef har vært at kunst og kultur skal ha en sentral plass i samfunnet – den skal ikke bare være melis, men en motor. Den skal ha definisjonsmakt og ikke bare holde på i et hjørne, sier hun. – Jo flere vi er, jo bedre. Da er det ikke nok med bare Hålogaland Teater, men vi må også ha Kunstmuseet, Rådstua, Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF), og så videre. Gjennom flere sterke aktører blir kunstfeltet som helhet sterkere. Tromsø er et godt bevis på at det er viktig for teateret å ha en sterk filmfestival, et sterkt symfoniorkester og et sterkt fritt felt. Det er ikke sånn at man skal samarbeide for enhver pris, men det handler om å framsnakke hverandre, styrke http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/?aid=8414

Side 3 av 5


Scenekunst.no - Ikke bare melis, men motor

hverandre og ønske hverandre vel.

14.04.16 22:57 Scenekunst.no - Ikke bare melis, men motor

Denne velviljen finner man også igjen på finansieringssiden i Tromsø, og både Wester og Christoffersen forteller at de opplever at det ikke er så langt til de som sitter med pengene. Selv om man riktignok finner de samme byråkratiske prosessene her som ellers, så er det likevel hakket enklere å få seg et møte, for byen og miljøet er såpass lite at man faktisk er på fornavn med de som sitter på den andre siden av bordet. Blant annet kan Christoffersen for RadArts del nevne et godt forhold til blant annet Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, INTRO – fond for kulturnæringer i Tromsø og Sparebank1 Nord-Norges Kulturnæringsstiftelse. At det er slik er med på å sikre solide strukturer rundt kunsten og kulturen i byen. – Man kan noen ganger tro at ting er personavhengig og at det kommer til å rase sammen hvis nøkkelpersoner forsvinner, men jeg merker med RadArt at man har bygget opp en organisasjon og en kultur som står støtt på egne ben, sier Christoffersen.

– Formålet med dette har vært å samle feltet, med et overordnet fokus på å nå ut bredere, spre kunnskap og jobbe med publikumsutvikling og økt medieoppmerksomhet. Det har også vært en målsetning å skape nettverk innad i scenekunstbransjen i Norge og internasjonalt, og rett og slett å bli mer synlig, forteller hun. Både hun og Wester opplever at dette har hatt effekt. – Jeg opplever at kunstmiljøet her har et sterkt engasjement i og politisk bevissthet om det man driver med. Når det ryker og fyker ute i verden, så er folket her oppe våkent, og jeg føler meg trygg. Det er en kraft her, sier Wester og beskriver Tromsø som en by med integritet. Nettopp av den årsaken ønsker hun å bli i Tromsø og ha byen som sin base selv etter at hun er ferdig som teatersjef.

Raddis At Tromsø-folket er et ifølge Wester godt oppdratt kulturpublikum, bidrar også til å opprettholde kontinuitet i kunstfeltet, og det gjør at man kan ta flere sjanser som kunstner. – Tromsø har mange kulturkonsumenter og publikum er åpen for det meste. Jeg har gjort ting her som jeg ikke kunne gjort i for eksempel Trondheim og Stavanger, sier hun, og beskriver det hun kaller for en raddismentalitet overfor kunsten. Man viser solidaritet og stiller opp på det som skjer – det er en naturlig del av å bo i byen. – Ta for eksempel TIFF, som faktisk har betydd mye i den kulturelle utviklingen av byen – her tar folk som vanligvis kun ser mainstream filmer seg fri fra jobb for å se smale tsjetsjenske filmer om kameler. Og alle kommer – pensjonister, foreldre, barn og studenter, sier Wester. – Det er også mer fokus på det sosiale ved kulturopplevelser her – man går ut for å møtes, og det er verdi i det også, legger Christoffersen til. Begge mener at det råder mindre kultursnobberi i Tromsø enn mange andre steder, og at målet for de som driver med kunst, må være å få folk til å tenke at man får gode opplevelser uansett hva man går på. – Selv om Rådstua da kanskje har noe per definisjon smalere på programmet, så er det likevel ikke en smal tilnærming ut mot publikum. De sier ”kom, kom” og formidler at det er teater til folket, uten å være elitistiske og intellektuelle. Og folk svarer med å si ”ja ja, vi må jo følge med på hva som skjer”, sier Wester.

– Det er en grunn til at slike sjefsstillinger er åremål, og nå føler jeg at jeg har oppfylt mitt. Nå vil jeg være kunstner, jeg vil mer, og det er sannelig ikke sikkert jeg hadde tenkt sånn om jeg ikke hadde vært i Tromsø, sier hun. – Jeg fylles av kraften her, hvor jeg føler at ​«the sky is the limit», og jeg er glad for å være en del av den kulturen. Jeg er spent på å se hva som skjer framover. Christoffersen sitter med den samme følelsen: – Jeg opplever at vi er en del av en bølge, som nettopp har begynt å ta form. Vi er gira på å komme oss videre. Liker

Del

202

0 kommentarer

Sorter etter Eldste

Legg til en kommentar ...

Facebook Comments Plugin

2,2 k

Utgiver: Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk Redaktørforenings redaktørplakat. Innlegg i kommentarfelt skal skrives under fullt navn. Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap.

– Det er riktignok ikke alt som går like bra, skyter Christoffersen inn, – og det kan være vanskelig å vite hva årsaken til det kan være. Kanskje det har noe med formen eller uttrykket å gjøre, eller ofte kan det også rett og slett ha å gjøre med at det er for stort tilbud i forhold til publikumsmassen. – Ja, det er utfordringen med Tromsø, svarer Wester. – Det er så mye kultur på en gang. Man må begynne å programmere sammen for å unngå å konkurrere og klæsje forestillinger oppå hverandre. Man må sørge for at det er plass til alle. – Og fordi Tromsø er såpass lite, så går det faktisk an å samarbeide sånn, sier Christoffersen. The sky is the limit Ved siden av det ovennevnte har RadArt de siste tre årene gjennomført prosjektet «Psst! synlig scenekunst i nord», som Christoffersen har hatt ansvar for.

http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/?aid=8414

http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/?aid=8414

Side 4 av 5

Redaktør: Hild Borchgrevink, 47414701

STILLINGSANNON Vil du annonsere e Kontakt Mediabygg +47 95436031 elle annonser@sceneku


Profile for radart9

Årsmelding RadArt 2015  

Årsmelding RadArt 2015  

Profile for radart9
Advertisement