Fæbrik – Fæstdrakt

Page 1

sy

din

fæstdrakt

med mønsterark fra xxs - xxxl egen
Ingrid Bergtun
Ingrid Vik Lysne Mari Nordén Jenny Skavlan

Sy din egen fæstdrakt

Forfattere: Fæbrik

Jenny Skavlan, Mari Nordén, Ingrid Vik Lysne og Ingrid Bergtun

©Pullman Publishing AS, 2023

1. utgave, 1. opplag

Design og Art Direction: Nora Bremnæs

Illustrasjon, grafisk bistand og tekstbistand: Selma Stang Lund

Grafisk bistand og

ferdigstillelse for trykk: Anette Stenumgård

Mønster og mønsterark: Mari Nordén og Selma Stang Lund

Foto: Calle Huth: Omslag, s. 15–37, 60–73, 83, 94, 99, 108, 117, 127, 129, 135, 141, 145, 147, 157, 175, 176

Art Direction foto: Nora Bremnæs

Øvrige foto: Are Næsset / Tobias Fjeldheim (North Stories): s. 3, 39–59

Nasjonalbiblioteket: s. 9, 11

Private bilder: s. 168–173

Alle øvrige foto Fæbrik

Repro: Calle Huth

Trykk: Artko

Location, omslag: Nasjonalmuseet

Takk for alt arbeidet med søm og

foto: Sara Skogstad Tuv og

Mina Dautbegovic

Takk til modellene: Selma, Sara, Mina, Felicia, Jenny, Zenab, Marlene og Mona

ISBN: 978-82-93891-14-7

Alle henvendelser om rettigheter til denne boka stilles til Pullman Publishing AS.

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 – 7 GJESTEFORORD 8 – 11 FESTDRAKT, FOLKEDRAKT OG BUNAD 12 – 37 BEHIND THE SCENES PÅ FÆBRIK 38 – 45 FÆSTDRAKT STOFFJAKT 46 – 59 TREFF I FROGNERPARKEN 74 – 81 SY FÆSTDRAKTEN 82 – 97 BLUSE 98 – 115 VEST 116 – 127 SKJØRT 128 – 133 BELTE 134 – 139 BRINGESTYKKE 140 – 145 FORKLE 146 – 155 VESKE 156 – 167 CAPE 168 – 177 ANDRES FÆSTDRAKTER

smiler Ingrid. Hun har akkurat startet arbeidsdagen inne på Fæbrik, blant hyller fulle av stoff i alle mønster og kvaliteter.

Ingrid henter fram fæstdrakten sin. – Jeg valgte å gå for en helt sort fæstdrakt, og det er veldig annerledes enn det jeg vanligvis gjør, jeg som pleier å ha masse farger.

da hun begynte å tenke på hva slags drakt hun ville ha, kom Ingrid på skinnstykket hun en gang arvet fra en motestudent. Noen få, men veldig eksklusive biter av semsket skinn. – Skinnvest hadde jeg ikke sett brukt i festdrakt før, så det hadde jeg lyst til å prøve.

Og så hadde jeg disse perlene liggende, fra et ødelagt perlekjede, som jeg ville sy på, forklarer Ingrid.

Perlene er ikke ekte, men Ingrid hadde likevel ikke hatt hjerte til å kaste dem.

– Jeg tar vare på absolutt alt! Jeg har til og med en gang laget julekuler av hummerskjell! ler hun.

En god ide til tross – perlene ble en utfordring.

– Jeg prøvde å sy dem i med skinnål, men det var så hardt at jeg nesten ødela fingrene mine. Til slutt fant jeg en løsning der jeg stakk en syl i skinnet for å stikke hull. Jeg var sikker på at det kom til å ta år og dag å stikke ut alle de hullene, men det ble en kveldsaktivitet, som jeg koste meg med. Og så ble jeg utfordret på en ny teknikk, sier hun fornøyd.

Blant alt hun har spart på, hadde Ingrid også en samling nupereller. Nupereller er en håndarbeidsteknikk der man knyter sammen tråd, gjerne hekletråd, og lager små ringer og blonder. Ingrid bestemte seg for nupereller i bringa på drakta, og på skjørtet, som ble laget av sort ull fra Krivi Vev.

– Jeg er jo glad i det som er litt annerledes,
lysnes fæstdrakthistorie 14

Ingrid

lysnes fæstdrakthistorie 15

Verden gikk i stykker! Jenny har brettet ut fæstdrakten sin på bordet i syrommet. En fargesterk drakt som nærmest jubler av sommer. Men det var altså et øyeblikk under prosessen med å lage den at Jenny tenkte at dette kom til å gå helt gærent.

årsaken var veststoffet. Et blomstrete stoff som bare fantes i noen små stykker, og som Jenny med jevne mellomrom pleide å gå bort i stoffhylla på Fæbrik og beundre.

– Fæbrik arvet en hel garderobe fra en dame som het Nutte, både klær og en del stoffer. Og blant disse stoffene var noen små stoffbiter som jeg falt pladask for, og som jeg fant ut var designet av en svensk tekstilkunstner og keramiker som heter Gocken Jobs. Hun er litt som Sveriges svar på Marimekko eller som Sandvikas Veveri i Norge, forklarer Jenny. De tre stoffremsene hadde et mønster og en fargepalett som minnet henne om svenske 60-talls «sommarstugor».

– Jeg er ikke så glad i romantiske stoffer, med mindre de er minimalistiske og rene,

og dette stoffet passet egentlig heller ikke til å lage en hel vest av, men jeg likte så godt den vårlige paletten som ville bli så fin for en fæstdrakt til 17. mai, sier hun og stryker over stoffet. Hun fant ut at om hun sydde sammen de tre stoffremsene, ville det danne et stykke stort nok til at hun kunne bruke det til vest. Jenny la på mønsteret, klippet – og det var da verden falt dundrende sammen – og det helt i starten av fæstdraktsyingen:

– Jeg hadde klippet feil! Jeg var så ivrig at jeg klippet fire forstykker! Det er veldig likt meg, for jeg gleder meg sånn, og da blir jeg litt rask. Og jeg som hadde planlagt, planlagt og planlagt – og så klarte jeg det ikke. Jenny får et oppgitt blikk. Siden hun var så sikker på at hun ville bruke Gocken

jennys fæstdrakthistorie 20

Jenny

jennys fæstdrakthistorie 21

Ingrid kommer aldri til å glemme øyeblikket. Det var 17. mai 2022, hun var hjemme i Sandefjord og så barnetoget fra fortauet. Da hun tittet over på motsatt side av gaten, så hun henne. En annen fæstdraktbærer. Da vi smilte til hverandre, følte jeg meg litt som de med Porsche som hilser på hverandre fordi de har lik bil.

det var sykt rått å se en som også hadde sydd fæstdrakt blant alle bunadene. Ikke at jeg vet hvordan de med Porsche føler seg, men du skjønner hva jeg mener, ler Ingrid fra sofaen inne på Fæbrik, og smiler over fjorårsminnet.

– Vi var liksom en del av en liten klubb. Det er en liten stund siden hun har vært innom sykollektivet, for dagene går raskt hjemme i den nye mammatilværelsen. Det å oppleve hvordan kvinner over hele Norge tok fæstdrakten til sitt bryst, er noe av det som har rørt Ingrid mest.

Selv husker hun at det første hun visste helt klart at hun ville lage på sin fæstdrakt var bringestykket – og at det skulle være i perler.

– Jeg ville ha litt av den effekten som i hardangerbunaden. Underveis fikk jeg veldig respekt for alle som perler sånne bringestykker, for å si det sånn. Perlemønsteret lagde hun på Ipaden sin om kveldene. Det tok lang tid, men hun koste seg maks med det. Det var særlig to ting som var inspirasjonen: det engelske mønsteret «Toile de Jouy» med sin klare blåfarge – og Ingrids forkjærlighet for blå blomster.

– Gjerne store. Det faller jeg ofte for. Det er bare å slå fast med en gang: Det var en pirkejobb. Ingrid ler.

– Jeg hadde veldig lyst til å lære meg den perlinga, og så elsker jeg å sette i gang med sånne evighetsprosjekter. Jeg starter på noe som er altfor avansert, og som

bergtuns fæstdrakthistorie 26

Ingrid

bergtuns fæstdrakthistorie 27

Jeg var opptatt av materialene da jeg startet på drakta, at det måtte være ull og naturmaterialer. Mari hadde også et spesielt ess i ermet til prosjektet. Hun kan nemlig

teknikken silketrykk, og kan med det lage akkurat det mønstertekstilet hun ønsker seg. Resultatet? En «flowerpower-bombe» i glade farger og mønstre.

mari stikker hodet ut av sin lille «kontorhule» inne på Fæbrik.

– Jeg bruker silketrykk der jeg kan, smiler Mari, som lærte teknikken da hun studerte klesdesign i London. Hun henter fram forkleet sitt, laget av en kaffeduk fra bruktbutikken, som er prydet med broderte blomstermotiver.

Da Mari skulle designe blusen til fæstdrakten, var det dette motivet hun brukte. Hun tok bilde av det, la det inn på datamaskinen og tegnet over det i programmet Illustrator. Deretter separerte hun ut tre lag som utgjorde de forskjellige fargene, skrev dem ut på transparent papir hver for seg, og la hver farge på sin egen

silketrykkramme, før hun kunne starte trykkeprosessen på bomullsstoffet hun hadde valgt til blusen. Et stoff hun selv først hadde farget i gult. I tillegg trykket hun mønsteret på det hvite bringestykket sitt. Bare silketrykket tok en uke.

For Mari brenner for at motsatsen til de enorme mengdene klær som flommer ut på markedet, er å lage klærne selv, på nøyaktig og tidkrevende vis, i kvalitetsmaterialer. Hun har en idé om at hvis man legger mye ned i arbeidet og vet hvor lang tid noe tar, så ser man kanskje på nyproduksjon med et litt annet blikk. Og man setter kanskje mer pris på det man har skapt, og blir dermed mer glad i det.

maris fæstdrakthistorie 32

Mari

maris fæstdrakthistorie 33

Treff i Frognerparken

I mars 2022 lanserte Fæbrik sin egen digitale fæstdrakt-bootcamp, der de utfordret syere til å bli med og sy fæstdrakt av gjenbruksmaterialer. For å motivere flest mulig til å komme seg gjennom denne bootcampen, inviterte Fæbrik til fæstdrakttreff i Frognerparken.

– det å sy kan være en ensom prosess, vi ønsket å møte alle som hadde sydd og få fjes på disse fantastiske syerne som satt rundt omkring i det langstrakte land. Vi ville feire sammen og invitere til piknik, lek og moro i Frognerparken. Jentene i Fæbrik var spente på om det i det hele tatt ville dukke opp noen i Frognerparken. NRK Dagsrevyen og flere andre medier var på plass. Klokken nærmet seg feststart, det var helt stille i parken. Ingen kom før tiden, jentene i Fæbrik stod der helt alene, pyntet i sine fæstdrakter.

Stemningen var nervøs. Men så løsnet det. Fra alle kanter av Frognerparken og fra trikken strømmet det på med fæstdraktkledde syere. For en lettelse! Klimakset for hele fæstdraktbootcampen ble en opplevelse for alle! Fæbrikjentene ble så imponerte over hvor kreative folk hadde vært, det var gøy å se de forskjellige kombinasjonene og hvor bra de ferdige draktene hadde blitt – spekket med individualitet. Hurra for mangfold!

Da Fæbrik lanserte fæstdrakten våren 2022, ble det invitert til fotoshoot. Noen dager senere var det stort oppbud av festkledde fæstdraktsyere i Frognerparken. Se filmen fra Frognerparken her.

fæstdrakttreff 46
47

Nå skal du rynke halsåpningen

17. Halsåpningen rynkes tre steder: på hvert av forstykkene og på bakstykket.

18. Sy rynketråder mellom rynkemarkeringene akkurat på samme måte som du gjorde på ermene.

19. Rynk de tre stedene til halsåpningen passer med markeringene på kragen.

Sy på kragen

20. Åpne kragen og nål den ene siden fast til yttersiden av blusen, rett mot rett. Sy fast, du skal treffe mellom rynketrådene.

Press sømrommet opp mot kragen.

steg for steg : bluse 92

21. På den andre siden av kragen bretter du kanten 1 cm inn og presser. Nål kanten fast i blusen, slik at den akkurat dekker sømrommet og sømmen nedenfor.

Sy fast for hånd, eller sy midt nedi sprekken fra fremsiden – da blir sømmen så godt som usynlig.

Til slutt: opplegg

22. Nå skal du legge opp kanten nederst på blusen. Brett og press kanten inn 1 cm mot vrangsiden av stoffet og sy fast.

Hurra! Nå er blusen i boks!

steg for steg : bluse 93

Vest Tenk at du trenger lite stoff på vesten, så her kan du finne flotte, håndlagde eller broderte

små stoffstykker i antikvariater og bruktbutikker.

I vesten har du en gylden mulighet til å pakke

masse personlighet og egenart inn i din fæstdrakt. Legg gjerne siste hånd på verket med perler og

broderitråd for nydelige detaljer.

fæstdrakt vest forstykke hovedstoff x 1 par

fæstdrakt vest forstykke fôrstoff x 1 par

fæstdrakt vest bakstykke hovedstoff x 1 på brett

fæstdrakt vest bakstykke fôrstoff x 1 på brett

Vesten består av Stoffmengde til vesten, se side 75. Vesten sys med fôr. Du bruker samme mønsterdeler til både hovedstoff og fôr. Hoveddelen og fôret sys helt likt hver for seg, deretter sys de sammen til slutt.

steg for steg : vest 98
steg for steg : vest 99

For å tilpasse vesten til større byste kan du legge til ønsket antall cm i sidesømmen på forstykket og bakstykket. For å tilpasse vesten til mindre byste kan du trekke fra ønsket antall cm i sidesømmen på forstykket og bakstykket.

Hvis vesten er litt løs over brystet / mindre pupper

For å tilpasse vesten til flatere byste kan du fjerne litt av innsnittet. Når du gjør det lager du livmålet større, så samme mål som du endrer på innsnittet må du derfor trekke fra på siden. Smalere innsnitt får du ved å markere opp ønsket antall cm innenfor det opprinnelige innsnittet. Trekk to streker fra toppen av innsnittet og ned til markeringene. Dette utgjør ditt nye innsnitt.

+
Legg til Trekk fra Trekk fra
––tilpasning + 114
Hvis vesten er litt liten eller stor over brystet

Hack: Vest med rett linje foran

Dersom du ønsker en litt annen vri på forstykket går det for eksempel an å hacke den om på denne måten: Trekk en linje fra bunnen av vesten foran og opp til der stroppen starter, og klipp av den ytterste biten.

Hack: Vest du kan vokse i

Du kan legge til ekstra sømrom i vesten slik at det går an å utvide den senere. Dette gjør at det går an å vokse i den, og fæstdrakten kan dermed brukes i lang lang tid fremover.

Legg til + + +
Trekk fra –+ tilpasning 115

Med mønsterark og oppskrifter i størrelsene XXS–XXXL

Drømmer du om å sy din egen fæstdrakt?

Dra drømmen ut av hodet, gamle duker og gardiner ut av skapet, for nå skal drømmen bli virkelighet. Magien med fæstdrakt er at det er fritt spillerom til å uttrykke hvem du er, hva du liker og hvor du kommer fra. Den er perfekt å sy av gjenbrukstekstiler som gamle duker, gardiner, broderier og løpere, og kan pyntes med bånd og perler til den er stappfull av affeksjonsverdi og kreativitet.

Vi viser deg steg-for-steg hvordan du syr vest, skjørt, bluse, forkle, belte og bringestykke – til og med veske og cape. Alt du trenger for å lage verdens fineste fæstdrakt, perfekt tilpasset din kropp.

Hilsen Fæbrik <3

Fæbrik (@jointhefaebrik) ble etablert i 2020 av Jenny Skavlan, Ingrid Bergtun, Mari Nordén og Ingrid Vik Lysne. Vår visjon er å engasjere til syglede, kreativitet og et grønnere klesforbruk.

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.