Jenny

Ingrid kommer aldri til å glemme øyeblikket. Det var 17. mai 2022, hun var hjemme i Sandefjord og så barnetoget fra fortauet. Da hun tittet over på motsatt side av gaten, så hun henne. En annen fæstdraktbærer. Da vi smilte til hverandre, følte jeg meg litt som de med Porsche som hilser på hverandre fordi de har lik bil.

det var sykt rått å se en som også hadde sydd fæstdrakt blant alle bunadene. Ikke at jeg vet hvordan de med Porsche føler seg, men du skjønner hva jeg mener, ler Ingrid fra sofaen inne på Fæbrik, og smiler over fjorårsminnet.

– Vi var liksom en del av en liten klubb. Det er en liten stund siden hun har vært innom sykollektivet, for dagene går raskt hjemme i den nye mammatilværelsen. Det å oppleve hvordan kvinner over hele Norge tok fæstdrakten til sitt bryst, er noe av det som har rørt Ingrid mest.

Selv husker hun at det første hun visste helt klart at hun ville lage på sin fæstdrakt var bringestykket – og at det skulle være i perler.

– Jeg ville ha litt av den effekten som i hardangerbunaden. Underveis fikk jeg veldig respekt for alle som perler sånne bringestykker, for å si det sånn. Perlemønsteret lagde hun på Ipaden sin om kveldene. Det tok lang tid, men hun koste seg maks med det. Det var særlig to ting som var inspirasjonen: det engelske mønsteret «Toile de Jouy» med sin klare blåfarge – og Ingrids forkjærlighet for blå blomster.

– Gjerne store. Det faller jeg ofte for. Det er bare å slå fast med en gang: Det var en pirkejobb. Ingrid ler.

– Jeg hadde veldig lyst til å lære meg den perlinga, og så elsker jeg å sette i gang med sånne evighetsprosjekter. Jeg starter på noe som er altfor avansert, og som