1 minute read

Ingrid

Verden gikk i stykker! Jenny har brettet ut fæstdrakten sin på bordet i syrommet. En fargesterk drakt som nærmest jubler av sommer. Men det var altså et øyeblikk under prosessen med å lage den at Jenny tenkte at dette kom til å gå helt gærent.

Advertisement

årsaken var veststoffet. Et blomstrete stoff som bare fantes i noen små stykker, og som Jenny med jevne mellomrom pleide å gå bort i stoffhylla på Fæbrik og beundre.

– Fæbrik arvet en hel garderobe fra en dame som het Nutte, både klær og en del stoffer. Og blant disse stoffene var noen små stoffbiter som jeg falt pladask for, og som jeg fant ut var designet av en svensk tekstilkunstner og keramiker som heter Gocken Jobs. Hun er litt som Sveriges svar på Marimekko eller som Sandvikas Veveri i Norge, forklarer Jenny. De tre stoffremsene hadde et mønster og en fargepalett som minnet henne om svenske 60-talls «sommarstugor».

– Jeg er ikke så glad i romantiske stoffer, med mindre de er minimalistiske og rene, og dette stoffet passet egentlig heller ikke til å lage en hel vest av, men jeg likte så godt den vårlige paletten som ville bli så fin for en fæstdrakt til 17. mai, sier hun og stryker over stoffet. Hun fant ut at om hun sydde sammen de tre stoffremsene, ville det danne et stykke stort nok til at hun kunne bruke det til vest. Jenny la på mønsteret, klippet – og det var da verden falt dundrende sammen – og det helt i starten av fæstdraktsyingen:

– Jeg hadde klippet feil! Jeg var så ivrig at jeg klippet fire forstykker! Det er veldig likt meg, for jeg gleder meg sånn, og da blir jeg litt rask. Og jeg som hadde planlagt, planlagt og planlagt – og så klarte jeg det ikke. Jenny får et oppgitt blikk. Siden hun var så sikker på at hun ville bruke Gocken