format fire ganger i året, sammen med et nyhetsbrev. Å abonnere på bladet digitalt vil fortsatt være gratis. Det finnes flere åpenbare fordeler med å kun utgi pHstatus i digitalt format. Produksjonstiden vil kunne forkortes noe, da man sparer tid på trykking, adressering og utsending via posten. Dette gjør at aktuelle nyhetssaker kjappere vil nå fram til leserne. Et digitalt format er også mer miljøvennlig. Flere av abonnentene som i dag allerede får bladet tilsendt digitalt har oppgitt at de ønsker bladet levert på denne måten nettopp av hensyn til miljøet. En annen fordel med det digitale formatet er
at leserne kan sikres god tilgang også til tidligere utgaver av bladet. Ønsker du å lese saker fra tidligere utgaver så finner du allerede samtlige 106 utgaver av bladet digitalt (PDF) på https://www.njff.no/fiske/Sider/pH-status-arkiv. aspx Vi vil til slutt si tusen takk til alle dere som har abonnert på bladet i trykket versjon og som har fått det tilsendt i posten hittil. Håper at du vil være med som abonnent videre og få bladet tilsendt per e-post i stedet! Det eneste du da trenger å gjøre er å sende melde deg på via https:// www.njff.no/fiske/Sider/Om-pH-status.aspx
Bedre fisketrapper Sebastian Stranzl og Ulrich Pulg i NORCE LFI har vært pådrivere for å fremme nye og bedre fiskepassasjetyper i Norge. Slike er blant annet beskrevet i «Tiltakshåndboken» (NORCE rapport 296) og «Mønsterpraksis fiskepassasjer» (SINTEF rapport 2017:00723). Begge forskerne understreker til pH-status at den beste metoden for å fremme fiskevandring er å fjerne kunstige vandringsbarrierer. Dette er langt i fra så umulig som det høres ut, fordi mange eldre dammer, kulverter og terskler uansett må gjøres noe med fordi de har nådd sin levetid. Løsningen kan dessuten i mange tilfeller føre til habitatforbedringer ved at oppstuede elvestrekninger får elvekarakter igjen når terskelen eller dammen fjernes og strømhastigheten øker igjen. Det nest beste er å lage løsninger som går over hele elvebredden slik at fisk ikke må lete etter en liten bypass. Gode eksempler er naturtypiske ramper og celleterskler med dypål (kunstige stryk med maks. 5-10 % helning). Både fjerning av barrierer og ramper virker godt for både opp- og nedvandring av fisk. Når plassen er begrenset, eksisterende barrierer må bestå eller ved stor fallhøyde kan fiskepassasjer som bypass hjelpe på vei oppover. En veldig effektiv type oppvandringsløsning er spaltetrappen. Den ble opprinnelig utviklet i USA for å håndtere store variasjoner i vannstand i vassdrag. Den har i de siste tiårene blitt en av Europas mest populære trappetyper. Fisk kan svømme opp gjennom en spaltetrapp, uten at den trenger å hoppe. Denne typen trapp har spalter i tverrveggene, pH-status | nr. 4/2020
og et gjennomgående ru bunnsubstrat, noe som gjør at vannhastigheten blir veldig lavt nær bunnen. Med dette kan også svømmesvake arter samt yngre livsstadier av fisk lettere vandre opp langs bunnen av trappen, inkludert ål, steinsmett og yngel. Trappetypen tåler høy grad av vannstandsendringer, og betraktes som lite selektiv for arter og størrelsesklasser. Det er viktig å ha høy ruhet i bunnen som sikrer at småfisk kan vandre opp i strømskyggen. Det er ikke risiko for at fisk hopper mot betongvegger eller ut av en spaltetrapp, hvilket kan forekomme i kulpetrapper. Levetid av slike trapper i betong kan sammenlignes med betongkulverter. Den er i stor grad avhengig av betongkvalitetet, sedimenttransport og isgang. Ved tilstrekkelig dimensjonering, fundament og betongkvalitet (veggstyrke vanligvis 20-30 cm) kan det regnes med en varighet på over 50 år. Fiskepassasjer trenger drift og vedlikehold, særlig i inntak og utløp, men også bassengene trenger regelmessig tilsyn, f.eks. etter flommer. Drivgods eller sediment som tilstopper spalter eller fyller bassenger må fjernes. Ved behov må erosjonsskader i betongvegger repareres.
>> 9
