Få pH-status i eposten

Norges første spaltetrapp i Akerselva i Oslo med et typisk diagonalt strømningsmønster, og gjennomgående bunnsubstrat. detaljer kan føre til at trappen ikke virker. Og her må

Byggekostnader avhenger av en rekke forhold, deriblant nødvendige terrengtilpasninger og egenskaper. Erfaringsmessig ligger prisen per m3 byggvolum (totalvolum av konstruksjonen, ikke bare betongvolum) på ca. 10.000 NOK (2016-kr).

NORCE LFI har utformet spaltetrappen i Akerselva (Nedre Foss, åpnet i 2014). I Skiensvassdraget (Møllehistorisk kunne vandre i elvestrekningen har en trygg

trappa) og Akerselva (Grønnvoldterskelen) står LFI for den fiskefaglige utforming av spaltetrappene.

For øyeblikket jobber LFI med den fiskefaglige utformingen av spaltetrapper i Nidelva (Rygene) og Vossovassdraget (Palmafossen). I Palmafossen lages Norges første spaltetrapp med alternerende linjeføring i en delstrekning av trappen for å overkomme bratt terreng. LFI pleier å samarbeide med prosjekterende ingeniører Norconsult. Dette er et veldig effektivt samarbeid, men forskerne advarer mot å overlate trappedesign utelukkende til sivilingeniører. Erfaringer fra prosjektene viser at både fiskefaglig og hydraulisk men også byggfaglig kompetanse er avgjørende for at de lykkes, siden små fiskens atferd settes først, hvis trappen skal fungere.

Spesielt ved kunstige vandringshinder er det vanligvis et mål om å sikre at alle arter og aldersklasser som i slike trappeprosjekter, for eksempel Multiconsult og

vei opp og ned. Særlig nedvandringsløsninger har ofte blitt «glemt» ved vannkraftverk i gamle dager, men her finnes det nå ny teknologi som gjør nedvandring mulig, for eksempel bruk av skråstilt, finmasket varegring med bypass. Mer informasjon finnes i «Tiltakshåndboken» (NORCE rapport 296).

Ny laksetrapp i Nidelva

Det bygges for tida ei ny laksetrapp i Nidelva ved Arendal. Dette er ei såkalt spaltetrapp, som erstatter dagens kombinasjon av kulpetrapp og sluser. Hensikten er å bedre forholdene for oppvandrende fisk, da erfaringer viser at eksempelvis laksen kan bruke mye tid på dagens vandringsløsning. Spaltetrapper er en relativt ny måte å lage fisketrapper på, og erfaringer fra andre steder i inn- og utland viser at disse fungerer godt for oppvandrende fisk. Dette gjelder også for andre, mer strømsvake arter, enn eksempelvis laks og aure.

Forsker Tormod Haraldstad fra NIVA har jobbet mye i Nidelva i Arendal, og kjenner vassdraget og det nye trappeprosjektet godt. Han forteller: «Den nye trappa er av typen spaltetrapp. Denne trappetypen gjør oppvandring enklere, ikke bare for laks, men også for andre mer strømsvake arter. Da fallet er lavere i ei spaltetrapp enn i kulpetrapper trenger man en lengre strekning for trappa og dermed mer plass. Ved Rygene i Nidelva er det imidlertid god plass. Den nye trappa vil gjøre det mulig for oppvandrende fisk å trygt og effektivt vandre opp forbi fossen samt over dammen ved Rygene i ett strekk. Den tidligere oppvandrings-løsningen besto i ei kulpetrapp opp mot damkrona, mens fisken måtte vandre de siste metrene via et slusesystem og inn under dammen. En del laks brukte uforholdsmessig lang tid på særlig den siste biten via slusene. I tillegg observerte man en del skadet fisk, det er ikke klart om dette skyldes passasjen i slusene eller om fisk ble skadet i selve kulpetrappa nedstrøms».

Uansett er håpet nå at den nye spaltetrappa skal få laks og annen fisk raskere og tryggere forbi fossen og damkrona. Og oppgangen av fisk er allerede betydelig. Haraldstad forteller at om lag tusen laks i gjennomsnitt har passert kulpetrappa og slusene de siste åra.

Han forteller videre at den eksisterende løsningen for oppvandring av ål, et såkalt ålerør, trolig vil bli beholdt, selv om det kan tenkes at ålen etter hvert også vil kunne gå opp den nye spaltetrappa. Ålerøret fungerer ved at ålen svømmer inn i et rør strategisk plassert nedstrøms damkrona i en kulp der ålen naturlig samler seg. Etter noen meters oppvandring via rører faller ålen ned i en fangstkulp. Herfra hoves ålen opp og slippes ut ovenfor dammen.

Senioringeniør Knut Atle Aalefjær fra Agder Energi er prosjektleder for byggingen av den nye trappa. Han forteller at ei ny laksetrapp er pekt på som et sentralt tiltak for reetableringen av laks i Nidelva. Merking av laks de siste årene har vist at en andel av laksen bruker lang tid gjennom dagens fisketrapp og dette forsin3-D-modellering av den nye laksetrappa samt dammen og fossen ved Rygene i Nidelva. Fra Agder Energi.

ker oppvandringen. En vel fungerende fisketrapp er viktig for å få fisken trygt over dammen til oppstrøms gyteområder, samt å unngå kunstige forsinkelser i oppvandringen. Dagens laksevandring krever en del manuell håndtering og tilsyn, noe det ikke lenger vil være behov for med den nye laksetrappa.

Aalefjær forteller videre at ulike tiltak for å bedre forholdene for laksen har vært diskutert og gjennomført i samarbeid med prosjektgruppa «Reetablering av laks i Nidelv». I denne gruppa er Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder, kommunene, elveeierlag samt Agder Energi aktive deltakere.

I forbindelse med bygging av trappen er det søkt den svenske Naturskyddsforeningen om bruk av midler fra Bra Miljøval-fondet. Kort forklart virker det slik at noen av Agder Energi sine kraftverk er miljøsertifisert igjennom ordningen Bra Miljøval. Noen kunder er villige til å betale litt mere for strøm fra kraftstasjoner som er miljøsertifisert. Merinntekter fra salget skal settes på fond, og midlene skal brukes til miljøtiltak som må godkjennes av Svenske Naturskyddsforeningen. Laksetrappa i Nidelva er 2/3 finansiert av dette fondet.