pH-status nr 4/2020

September

4/20 Årgang 26

Vinteren er en fin tid!

Redaktørens spalte Kalk erstatter silikat i Agder fra kommende år Endelig nedleggelse i Nikel – flott julegave til miljøet i nord!

2 3

4-5

Bedre fisketrapper

9-10

Ny laksestamme i Nidelva (Arendalsvassdraget) reetablert fra lokale villaksstammer

Ny laksetrapp i Nidelva

10-11

Få pH-status i eposten

Dosere underveis i Otra – kalking allerede fra nyttår

12-13

Nå er 106 ute – pH-status blir heldigitalt!

6-9

14-15 16

Redaktørens spalte

Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. pH-status gis ut som gratis­ abonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere.

Utgiver: Norges Jegerog Fiskerforbund Finansiering: Miljødirektoratet Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Alv Arne Lyse Tlf. 911 48 154 Redaksjon: Helge Tjøstheim, Miljødirektoratet Tlf. 452 46 454 Trygve Hesthagen, NINA Tlf. 995 93 389 Atle Hindar, NIVA Region Sør Tlf. 905 16 045 Fredrik Gustavsen Fylkesmannen i Agder Tlf. 37 01 75 33 Opplag: 3 300 Redaksjonens adresse: «pH-status» v/NJFF-Hordaland Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun Telefon: 911 48 154 e-post: lyse@njff.no Internett: https://www.njff.no/fiske/Sider/ pH-status.aspx Tips om stoff, fagrapporter o. l. bes sendt til redaksjonen.

Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren.

Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren.

ISSN 0808-4882 Miljømerket trykksak 241 749

2

Print Konsult, Andebu

M

ange av oss husker nok den lokale miljøorganisasjonen «Stopp dødsskyene fra Sovjet» fra Sør-Varanger som var særlig aktive på 1990-tallet. Organisasjonen sloss for å få stanset, eller i hvert fall kraftig redusert, den omfattende luftforurensingen fra Nikelverket som ligger på Kola like ved grensa mot Norge.

Det ble nylig klart at Nikelverket skal legges ned på lille julaften i år. Dette er en nyhet som alle som er opptatt av miljøet og vannmiljøet særlig i nord, men også i resten av landet, vil sette stor pris på.

Spaltetrapper er en relativt ny oppvandringsløsning for fisk i norske elver, og den første spaltetrappa i Norge ble bygget så sendt som i 2014. Den eldste laksetrappa i Norge er derimot betydelig eldre, og sto ferdig i Osfossen i Gaular i Sunnfjord allerede i 1870. Den sistnevnte trappa er av typen kulpetrapp, og slike er det bygget flere hundre av i Norge helt fram til i dag. I Nidelva i Arendal er nå ei spaltetrapp under bygging i Rygenefossen, og denne skal erstatte dagens eksisterende oppvandringsløsning som er en kombinasjon av ei kulpetrapp samt en sluseløsning. Den nye spaltetrappa i Nidelva skal etter planen stå ferdig til 1. juli neste sommer. Den eksisterende oppvandringsløsningen med kulpetrapp og sluser har fungert noen lunde brukbart, for det har tross alt gått opp i gjennomsnitt cirka tusen laks i året. Det blir spennende å se i åra som kommer om den nye spaltetrappa fungerer enda bedre, også for andre ar-

ter enn laks. Spaltetrappene har lavere fall og svakere strøm, og er dermed mer tilpasset også mer strømsvake arter enn laksen.

Nidelva har for øvrig vært kalket siden 1990-tallet, og laksen, som da var utdødd, har nå kommet tilbake for fullt.

En positiv nyhet her er at en ny genetisk studie viser at villaksstammen vi i dag finner i elva stammer fra vill laks fra naboelver, som Otra og Mandalselva, mens forskerne fant lite innblanding fra rømt oppdrettslaks.

Silikat har de siste åra vært brukt til avsyringsmiddel i en del mindre vassdrag i Agder. Det er nå klart at Fylkesmannen i Agder, på basis av faglige råd, vil erstatte samtlige silikatanlegg med tradisjonelle kalkdoserere. Denne prosessen er påbegynt i år, og i løpet av kommende år vil alle silikatanlegg i fylket være nedlagt og erstattet av kalkdoserere.

Og til slutt må det nevnes at dette er den aller siste trykte utgaven av pHstatus, etter 106 numre og 26 år. Men bladet vil fortsatt utgis som før, men da kun som et elektronisk tidsskrift, men fortsatt med fire årlige utgaver, og fremdeles gratis å abonnere på. Vi håper flest mulig av leserne vil bli med over til den digitale løsningen. Hvordan du gjør dette finner du informasjon om på siste side i bladet!

Alv Arne Lyse

Miljømerket trykksak 241 749 – Print Konsult, Andebu

pH-status | nr. 4/2020

Kalk erstatter silikat i Agder fra kommende år Fredrik Gustavsen ved Fylkesmannen i Agder forteller til pH-status at de eksisterende anleggene for avgifting av surt vann med silikat nå skal erstattes med kalkingsdoserere fra 2021.

Rådgiver Fredrik Gustavsen hos Fylkesmannen i Agder forteller til pH-status at de eksisterende anleggene for avgifting av surt vann med silikat nå skal erstattes med kalkingsdoserere fra 2021. Dette gjelder for anleggene ved Litlånå (sideelv til Lygna) samt Logånå (sideelv til Mandalselva).

I disse dager bygges det eksisterende silikatanlegget på Bjodland om til et biokalkanlegg. Bakgrunnen for å legge om fra silikat til kalk som avsyringsmiddel er rådgiving fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Når det gjelder nedleggelsen av eksisterende silikatdosering i Logåna (Mandalselva) forteller Gustavsen følgende: «her starter vi nå prosessen med etablering av nytt kalkdoseringsanlegg lenger opp i vassdraget for å fange opp hele anadrom strekning».

I Rogaland avsyres Jørpelandselva ved bruk av silikat.

Miljørådgiver Trond Erik Børresen i Lyse Produksjon A/S, som drifter silikatanlegget her, forteller til pH-status

Silikatanlegget ved Logånå (grønn kontainer til venstre i bildet). Her skal kalk erstatte silikat framover. Foto: Fredrik Gustavsen, Fylkesmannen i Agder.

pH-status | nr. 4/2020

Dagens silikatanlegg på Bjodland i Litlåna, som innvendig nå bygges om til et biokalk-anlegg. Foto: Fredrik Gustavsen, Fylkesmannen i Agder. at anlegget her fungerer godt. Det foreligger derfor ingen planer for noen omlegging til bruk av kalk som erstatning for silikat her.

Parti fra Jørpelandselva i Ryfylke. Denne elva skal fortsatt avsyres med silikat.

3

Endelig nedleggelse i Nikel – flott julegave til miljøet i nord!

Nikkelverket i den russiske byen Nikel, like ved grensa mot Norge i Finnmark, har i tiår vært en av Europas største utslippskilder av svoveldioksid. På 1980-tallet spydde anlegget ut rundt 400.000 tonn svoveldioksid i året, men de siste årene har de årlige utslippene vært nede i rundt 80.000 tonn. Tidligere i høst kom gladnyheten fra NRK, verket legges ned for godt, på lille julaften!

Nikkelverket i den russiske byen Nikel, like ved grensa mot Norge i Finnmark, har i mange tiår vært en av Europas største utslippskilder av svoveldioksid. På 1980-tallet spydde anlegget ut rundt 400.000 tonn svoveldioksid i året, men de siste årene har de årlige utslippene blitt redusert og er nå nede i rundt 80.000 tonn. Dette er likevel til sammenligning fremdeles fem ganger så mye som Norges samlede utslipp, ifølge Norsk institutt for luftforskning (NILU). Det var derfor en kjærkommen nyhet da NRK tidligere i høst meldte at Nikelverket legges ned for godt i år, på lille julaften.

Miljøpåvirkningen fra Nikelverket regionalt i Finnmark har blitt kartlagt av NILU og NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), blant annet ved forskningsstasjonen Svanhovd i Pasvik. Vi tok derfor kontakt med forskerne Tore Flatlandsmo Berglen (NILU) og Snorre Hagen (NIBIO) for å få litt historikk knyttet til Nikelverket, om forurensingspåvirkningen derfra og hva forskerne mener vil være viktig å følge opp i åra som kommer.

Flatlandsmo Berglen og Hagen skriver følgende i en epost til pH-status: «Det var en finsk geologiekspedisjon som oppdaget nikkel i berggrunnen her i 1921. Området

Nikelverket i full drift i 1991.Det er lett å se at forurensingen den gang var omfattende. Foto: Rolf Erik Schanning Kollstrøm.

4

Fra Nikel i 1991. Foto: Rolf Erik Schanning Kollstrøm. øst for Pasvikdalen var finsk område fra 1920 fram til Andre Verdenskrig, også kjent som Petsamo eller Petsamokorridoren. Det ble etablert smelteverk i Kolosjoki (finsk navn)/Nikel (russisk navn) på 1930-tallet.

Malmen som foredles er sulfidisk malm, dvs. nyttemetallene er knyttet til svovel. Dette medfører at smelteverket slipper ut svoveldioksid (SO2) i tillegg til metaller som nikkel, kobber, kobolt og arsen. På 1970/80-tallet ble det fraktet malm fra Sibir for prosessering i Nikel. Den malmen inneholdt opptil 24% svovel og utslippene den gang var mer enn 400’000 tonn SO2 i året. Da så man miljøskader på norsk side, som sviskader på trær og sure fiskevann. Miljøskadene var bakgrunnen for dannelsen av folkeaksjonen «Stopp dødsskyene fra Sovjet». De senere tiårene har man brukt lokal malm som inneholder mindre svovel, i tillegg til at det er installert renseteknologi. I sum gjør dette at utslippene er reduserte og er nå under 80’000 tonn SO2 i året fra Zapoljarnij og Nikel.

Utslippene av svoveldioksid har altså gått gradvis nedover og det er i dag ikke synlige miljøskader på norsk side. For oss er SO2 mest et luftkvalitetsproblem. Ved kalde og rolige forhold, spesielt om vinteren, driver utslippene fra Nikel mot Norge og vi kan oppleve kortvarige episoder med høye konsentrasjoner av svoveldiokpH-status | nr. 4/2020

ulike organismer i både jord og vann og hvilke negative effekter dette har. I og med at man sitter på slik kunnskap, gir dette nå en unik mulighet til å følge opp hvor raskt ulike deler av økosystemene i grenseområdene henter seg inn igjen etter nedleggelsen.

Parti fra Pasvikelva. sid. Da kan det være vondt å puste, lukta river i nesa og lufta smaker metallisk. 25. januar 2019 var det episode på Svanvik hvor det ble sendt varsel til befolkningen der personer med luftveis- og hjertekarlidelser ble bedt om å redusere utendørsaktivitet. Vinterstid står vinden mest fra sør. Det gjør at områdene nord for Nikel er mest påvirket av forurensningen.

Nikelverket slipper også ut tungmetaller som nikkel og kobber. Rundt 2004 så vi en økning i de målte konsentrasjonene på norsk og finsk side. Dette må nødvendigvis skyldes økte utslipp på russisk side. Tilførselen av nikkel gjennom nedbør er høyere enn beregnet tålegrense for drikkevann.

Innsjøen Kuetsjärvi ligger like nedenfor byen Nikel.

Forskningsprosjektet Pasvikprogrammet viste at 98% av fisken derfra hadde skader som nyrestein og skader på gonader. Men når vannet fra Kuetsjärvi renner ut i Pasvikelva er det stor grad av fortynning. Dog viser vannprøver fra Pasvikelva nedstrøms innløpet fra Kuetsjärvi høye konsentrasjoner av nikkel.

NIVA (Norsk institutt for vannforskning) har et måleprogram i Pasvikelva (Elveovervåkingsprogrammet) og i seks innsjøer på Jarfjordfjellet. Langtidstrenden fra Jarfjordfjellet viser nedgang i ikke-marint sulfat og økning i pH. Tungmetaller som nikkel og kobber viser brå økning rundt 2004.

Selv om utslippene stopper opp og luftforurensningen raskt avtar, så kan det potensielt ta mange år før reservoarene av skadelige stoffer som har akkumulert over tiår er borte fra vann og jord i området. Derfor er det viktig å følge opp arbeidet som allerede er lagt ned også i etterkant av nedleggelsen, og for vår egen del så ønsker vi å trappe opp innsatsen. Vi håper at mange aktører viderefører og koordinerer innsatsen sin i området, ettersom vi tror at vi sammen kan lære mye nytt og utfylle hverandre og få helhetlig kunnskap om vann- og jordmiljøet i grenseområdene».

På norsk side av grensa for Nikelverket finner vi Øvre Pasvik nasjonalpark. Nasjonalparken ble opprettet i 1970, og her finner du blant annet den største urskogen av furu i Norge. Nasjonalparkforvalter i Øvre Pasvik nasjonalpark, Rolf Erik Schanning Kollstrøm, har følgende kommentar til pH-status: «Øvre Pasvik nasjonalpark har klart seg relativt bra takket være gunstige vindretninger og at svovelfattig malm er brukt de siste tiårene. Situasjonen var verre på 1980-tallet da utslippene av spesielt svovel var mye større. Men nedleggingen er selvsagt en svært god nyhet for naturmiljøet og folkehelsa i de nærliggende norske områdene.

Imidlertid vil vi merke langtidseffekter fra tidligere nedfall i jordsmonn og sedimenter av svovel og tungmetaller, noe som er viktig å overvåke framover.»

Nikelverket stenger som nevnt lille julaften i år. Dette er en svært god nyhet, og vi kan vel konkludere med at julaften kommer tidlig i år for alle som er opptatt av miljøet og naturen i Finnmark og i disse grenseområdene i Pasvik!

For å oppsummere: Det er gledelig for miljøet i Pasvikdalen at de legger ned det gamle smelteverket i Nikel. Utslippene av både svoveldioksid og tungmetaller vil gå markant ned. Med tanke på miljøeffekter så er de høye nivåene av tungmetaller som eks. nikkel den største bekymringen.

Nedleggelsen av smelteverket i Nikel gir noen spennende muligheter i årene som kommer for ny og viktig forskning. Dette ønsker NIBIO Svanhovd å gripe fatt i sammen med miljøforvaltningen, som KLD og Miljødirektoratet, samt forskere i både Russland og Norge. Forskerne har mye kunnskap om nivåene av tungmetaller i pH-status | nr. 4/2020

Nikelverket i dag, sett fra norsk side av grensa. Foto: Rolf Erik Schanning Kollstrøm.

5

Nå er 106 ute – pH-status blir heldigitalt!

Etter 106 trykte utgivelser og 26 årganger går nå også pH-status inn i den heldigitale verden. Dette er en overgang som bladets lesere kjenner godt til, og i dag leses stadig mer stoff fra eksempelvis aviser eller tidsskrift på mobilen, på nettbrett eller på PCen. Faktisk har pH-status siden 2018 vært mulig å abonnere på også digitalt. Stadig flere benytter seg allerede av denne muligheten.

Denne utgaven av pH-status er den 106. og siste trykte utgaven av bladet. pH-status har blitt utgitt i trykket format siden tidlig i 1995. Helt siden første årgang har bladet blitt produsert og utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (i dag Miljødirektoratet).

Førsteutgaven var i sort-hvitt, og var på kun fire sider .

Det ble gitt ut fire numre av bladet det første året. Fram til 2000 varierte sidetallet en del, men det ble etablert fire årlige utgivelser. Fra og med årtusenskiftet og nummer 1 i 2000 så har alle utgaver av bladet vært på seksten sider.

Første utgave var i sort-hvitt, og var med sine fire sider meget kortfattet!

Også på layout-fronten skjedde det store ting i 2001, og bladet ble for første gang utgitt i farger fra og med nummer 3. Dette skyldtes økte tilskuddsmidler til produksjonen, da det er mer kostbart å utgi i farger.

Layouten for bladet har blitt endret med litt ujevne mellomrom. I perioden fra oppstart fram til og med nummer 1 1998 hadde pH-status et litt klassisk design.

Fra nummer 2 samme året fikk bladet nytt, mer moderne utseende og layout som mange trofaste lesere vil kjenne igjen!

Nummer 3 i 2001 var den første utgaven i fullfarge. Alle senere utgaver har vært i farger.

6

Siste endring i bladets utseende skjedde i nummer 4 i 2019. Dette var en tilpasning til å kunne lage et bedre

pH-status | nr. 4/2020

digitalt produkt, som også samsvarer med designen på nettsida (https://phstatus.no).

Redaktører av de trykte utgavene har vært Per Søilen (nummer 1-1995), Tore Larsson (nummer 2-1995–nummer 4-1997), Helge B. Pedersen (nummer 1-1998–nummer 1-2011), og Alv Arne Lyse (nummer 2-2011–d.d.).

Lyse vil fortsette som redaktør for den elektroniske utgaven av pH-status fra og med nummer 1-2021. Per Søilen var ansvarlig redaktør for pH-status fra oppstarten fram til og med 1998. Deretter overtok Øyvind Fjeldseth som ansvarlig redaktør og har vært dette fram til i dag. Fjeldseth vil også fortsette som ansvarlig redaktør for de elektroniske utgivelsene.

pH-status hadde et litt klassisk utseende de første åra.

Fra og med nummer 2-1995 har pH-status hatt en redaksjonskomité bestående av folk med høy kompetanse med hensyn til sur nedbør, kalking, biologi og viktige temaer for bladet. Komiteen har alltid hatt representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (i dag Miljødirektoratet), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for Vannforskning (NIVA) samt fra en av Fylkesmennene fra et av «forsuringsfylkene».

I tillegg har det periodevis også vært representanter for Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål i Agder (TEFA) i komiteen. Det vil bli for omfattende å liste opp alle medlemmene i komiteen fra starten fram til i dag,

2013

1

Februar 2013 Årgang 19

pH-status

KALKING FORUM FOR SUR NEDBØR OG

Av innholdet: Redaktørens spalte

•side 2

Jørgen Vasshaug – lektoren som satte Østfolds fiskevann på kartet

•side 3

Frykter for livet og laksen i Lyseelva ved valg av landdeponi

•side 5

Sur nedbør er sentralt i vannforskriftsarbeidet på Sørlandet side 8

•

Genbank og kultiveringsprosjekt for elvemusling

•side 10

Fangstutviklingen i de nasjonale kalkingsvassdragene – en suksesshistorie side 12

•

Nytt fra TEFA

•side 14

Fiske- og friluftskart for Osterfjord

•side 16

Fra nummer 2 i 1998 pH-status fikk bladet en virkelig modernisering og oppdatering av layouten, og fikk et utseende og form som ble beholdt helt fram til 2013!

pH-status | nr. 4/2020

Våren er nå like om hjørnet både langs kalkingselva

Ekso og i resten av landet.

Genbank og kultiveringsprosjekt for elvemusling

ekt er nå satt i gang for å styrke Et storstilt kultiveringsprosj ling. Et tidligere smoltanlegg de norske bestandene av elvemus er nå omgjort til klekkeri for Bergen utenfor ll Austevo på øya linger, som på sikt skal ut i å produsere tusenvis av elvemus norske elver.

har Norge iverksatt tiltak for å kulI likhet med en rekke andre land margaritifera). Dette kultiveringsartivere elvemusling (Margaritifera drettsanlegg på Austevoll i Horbeidet foregår i et tidligere smoltopp professor Per Jakobsen fra institutt daland, Storebø. Prosjektleder er for biologi ved Universitetet i Bergen.

Les mer på side 10

Temafarven i pH-status skiftet fra rødt til blått i 2013.

>> 7

Desember

4/19 Årgang 25

Laksetrapper opprettholder og styrker fiskebestandene i mange norske elver

Lederen, side 2 >>

en kald Gytefisktelling om høsten kan være

Redaktørens spalte

2

Terrengkalking i Marnadal

3-4

Nasjonal innsjøundersøkelse 2019

5-7

fornøyelse.

Spredning av ferskvannsfisk - en nasjonal kartlegging Egne nettsider for pH-status fra nyttår Dårlig situasjon for sjøørret

8-9 9

Vannkjemisk utvikling og biologisk tilstand etter 12-14 kalkslutt i innsjøer i Hedmark Vellykket svensk-norsk i Gøteborg

Øyvind Fjeldseth har vært ansvarlig redaktør for bladet helt siden 1998, og fortsetter som dette også inn i 2021 når pH-status blir heldigitalt!

15-16

10-11

Digitale tilpasninger av pH-status ble gjort i 2019 for å samsvare utseendemessig med nettside og elektroniske nyhetsbrev. men to medlemmer må likevel nevnes. Dette er Trygve Hesthagen fra NINA samt Atle Hindar fra NIVA. Både Trygve og Atle har sittet i redaksjonskomiteen sammen-

hengende siden starten i 1997. Verdien av deres innsats for å heve og sikre kvaliteten på bladet og dets innhold helt fra oppstarten helt fram til i dag kan ikke overdrives!

Dette er dermed den siste trykte utgaven av pH-status etter 106 numre og 26 årganger. Men fortvil ikke, bladet vil fortsatt utgis som før, men da som et elektronisk tidsskrift. Da vil du få pH-status tilsendt i elektronisk

Nåværende redaksjonskomite samlet i Trondheim tidlig i mars 2020. Fra venstre: Alv Arne Lyse (redaktør), Trygve Hesthagen (NINA), Helge Tjøstheim (Miljødirektoratet), Atle Hindar (NIVA) og Fredrik Gustavsen (Fylkesmannen i Agder).

8

pH-status | nr. 4/2020

format fire ganger i året, sammen med et nyhetsbrev. Å abonnere på bladet digitalt vil fortsatt være gratis.

Det finnes flere åpenbare fordeler med å kun utgi pHstatus i digitalt format. Produksjonstiden vil kunne forkortes noe, da man sparer tid på trykking, adressering og utsending via posten. Dette gjør at aktuelle nyhetssaker kjappere vil nå fram til leserne. Et digitalt format er også mer miljøvennlig. Flere av abonnentene som i dag allerede får bladet tilsendt digitalt har oppgitt at de ønsker bladet levert på denne måten nettopp av hensyn til miljøet. En annen fordel med det digitale formatet er

at leserne kan sikres god tilgang også til tidligere utgaver av bladet. Ønsker du å lese saker fra tidligere utgaver så finner du allerede samtlige 106 utgaver av bladet digitalt (PDF) på https://www.njff.no/fiske/Sider/pH-status-arkiv. aspx Vi vil til slutt si tusen takk til alle dere som har abonnert på bladet i trykket versjon og som har fått det tilsendt i posten hittil. Håper at du vil være med som abonnent videre og få bladet tilsendt per e-post i stedet! Det eneste du da trenger å gjøre er å sende melde deg på via https:// www.njff.no/fiske/Sider/Om-pH-status.aspx

Bedre fisketrapper Sebastian Stranzl og Ulrich Pulg i NORCE LFI har vært pådrivere for å fremme nye og bedre fiskepassasjetyper i Norge. Slike er blant annet beskrevet i «Tiltakshåndboken» (NORCE rapport 296) og «Mønsterpraksis fiskepassasjer» (SINTEF rapport 2017:00723).

Begge forskerne understreker til pH-status at den beste metoden for å fremme fiskevandring er å fjerne kunstige vandringsbarrierer. Dette er langt i fra så umulig som det høres ut, fordi mange eldre dammer, kulverter og terskler uansett må gjøres noe med fordi de har nådd sin levetid. Løsningen kan dessuten i mange tilfeller føre til habitatforbedringer ved at oppstuede elvestrekninger får elvekarakter igjen når terskelen eller dammen fjernes og strømhastigheten øker igjen.

Det nest beste er å lage løsninger som går over hele elvebredden slik at fisk ikke må lete etter en liten bypass.

Gode eksempler er naturtypiske ramper og celleterskler med dypål (kunstige stryk med maks. 5-10 % helning).

Både fjerning av barrierer og ramper virker godt for både opp- og nedvandring av fisk.

Når plassen er begrenset, eksisterende barrierer må bestå eller ved stor fallhøyde kan fiskepassasjer som bypass hjelpe på vei oppover. En veldig effektiv type oppvandringsløsning er spaltetrappen. Den ble opprinnelig utviklet i USA for å håndtere store variasjoner i vannstand i vassdrag. Den har i de siste tiårene blitt en av Europas mest populære trappetyper. Fisk kan svømme opp gjennom en spaltetrapp, uten at den trenger å hoppe. Denne typen trapp har spalter i tverrveggene, pH-status | nr. 4/2020

og et gjennomgående ru bunnsubstrat, noe som gjør at vannhastigheten blir veldig lavt nær bunnen. Med dette kan også svømmesvake arter samt yngre livsstadier av fisk lettere vandre opp langs bunnen av trappen, inkludert ål, steinsmett og yngel. Trappetypen tåler høy grad av vannstandsendringer, og betraktes som lite selektiv for arter og størrelsesklasser. Det er viktig å ha høy ruhet i bunnen som sikrer at småfisk kan vandre opp i strømskyggen. Det er ikke risiko for at fisk hopper mot betongvegger eller ut av en spaltetrapp, hvilket kan forekomme i kulpetrapper.

Levetid av slike trapper i betong kan sammenlignes med betongkulverter. Den er i stor grad avhengig av betongkvalitetet, sedimenttransport og isgang. Ved tilstrekkelig dimensjonering, fundament og betongkvalitet (veggstyrke vanligvis 20-30 cm) kan det regnes med en varighet på over 50 år.

Fiskepassasjer trenger drift og vedlikehold, særlig i inntak og utløp, men også bassengene trenger regelmessig tilsyn, f.eks. etter flommer. Drivgods eller sediment som tilstopper spalter eller fyller bassenger må fjernes. Ved behov må erosjonsskader i betongvegger repareres.

>> 9

Norges første spaltetrapp i Akerselva i Oslo med et typisk diagonalt strømningsmønster, og gjennomgående bunnsubstrat.

Byggekostnader avhenger av en rekke forhold, deriblant nødvendige terrengtilpasninger og egenskaper. Erfaringsmessig ligger prisen per m3 byggvolum (totalvolum av konstruksjonen, ikke bare betongvolum) på ca. 10.000 NOK (2016-kr).

NORCE LFI har utformet spaltetrappen i Akerselva (Nedre Foss, åpnet i 2014). I Skiensvassdraget (Mølletrappa) og Akerselva (Grønnvoldterskelen) står LFI for den fiskefaglige utforming av spaltetrappene.

For øyeblikket jobber LFI med den fiskefaglige utformingen av spaltetrapper i Nidelva (Rygene) og Vossovassdraget (Palmafossen). I Palmafossen lages Norges første spaltetrapp med alternerende linjeføring i en delstrekning av trappen for å overkomme bratt terreng.

LFI pleier å samarbeide med prosjekterende ingeniører i slike trappeprosjekter, for eksempel Multiconsult og

10

Norconsult. Dette er et veldig effektivt samarbeid, men forskerne advarer mot å overlate trappedesign utelukkende til sivilingeniører. Erfaringer fra prosjektene viser at både fiskefaglig og hydraulisk men også byggfaglig kompetanse er avgjørende for at de lykkes, siden små detaljer kan føre til at trappen ikke virker. Og her må fiskens atferd settes først, hvis trappen skal fungere.

Spesielt ved kunstige vandringshinder er det vanligvis et mål om å sikre at alle arter og aldersklasser som historisk kunne vandre i elvestrekningen har en trygg vei opp og ned. Særlig nedvandringsløsninger har ofte blitt «glemt» ved vannkraftverk i gamle dager, men her finnes det nå ny teknologi som gjør nedvandring mulig, for eksempel bruk av skråstilt, finmasket varegring med bypass. Mer informasjon finnes i «Tiltakshåndboken» (NORCE rapport 296).

pH-status | nr. 4/2020

Ny laksetrapp i Nidelva Det bygges for tida ei ny laksetrapp i Nidelva ved Arendal. Dette er ei såkalt spaltetrapp, som erstatter dagens kombinasjon av kulpetrapp og sluser. Hensikten er å bedre forholdene for oppvandrende fisk, da erfaringer viser at eksempelvis laksen kan bruke mye tid på dagens vandringsløsning. Spaltetrapper er en relativt ny måte å lage fisketrapper på, og erfaringer fra andre steder i inn- og utland viser at disse fungerer godt for oppvandrende fisk. Dette gjelder også for andre, mer strømsvake arter, enn eksempelvis laks og aure.

Forsker Tormod Haraldstad fra NIVA har jobbet mye i Nidelva i Arendal, og kjenner vassdraget og det nye trappeprosjektet godt. Han forteller: «Den nye trappa er av typen spaltetrapp. Denne trappetypen gjør oppvandring enklere, ikke bare for laks, men også for andre mer strømsvake arter. Da fallet er lavere i ei spaltetrapp enn i kulpetrapper trenger man en lengre strekning for trappa og dermed mer plass. Ved Rygene i Nidelva er det imidlertid god plass. Den nye trappa vil gjøre det mulig for oppvandrende fisk å trygt og effektivt vandre opp forbi fossen samt over dammen ved Rygene i ett strekk. Den tidligere oppvandrings-løsningen besto i ei kulpetrapp opp mot damkrona, mens fisken måtte vandre de siste metrene via et slusesystem og inn under dammen. En del laks brukte uforholdsmessig lang tid på særlig den siste biten via slusene. I tillegg observerte man en del skadet fisk, det er ikke klart om dette skyldes passasjen i slusene eller om fisk ble skadet i selve kulpetrappa nedstrøms».

Uansett er håpet nå at den nye spaltetrappa skal få laks og annen fisk raskere og tryggere forbi fossen og damkrona. Og oppgangen av fisk er allerede betydelig.

Haraldstad forteller at om lag tusen laks i gjennomsnitt har passert kulpetrappa og slusene de siste åra.

Han forteller videre at den eksisterende løsningen for oppvandring av ål, et såkalt ålerør, trolig vil bli beholdt, selv om det kan tenkes at ålen etter hvert også vil kunne gå opp den nye spaltetrappa. Ålerøret fungerer ved at ålen svømmer inn i et rør strategisk plassert nedstrøms damkrona i en kulp der ålen naturlig samler seg. Etter noen meters oppvandring via rører faller ålen ned i en fangstkulp. Herfra hoves ålen opp og slippes ut ovenfor dammen.

Senioringeniør Knut Atle Aalefjær fra Agder Energi er prosjektleder for byggingen av den nye trappa. Han forteller at ei ny laksetrapp er pekt på som et sentralt tiltak for reetableringen av laks i Nidelva. Merking av laks de siste årene har vist at en andel av laksen bruker lang tid gjennom dagens fisketrapp og dette forsinpH-status | nr. 4/2020

3-D-modellering av den nye laksetrappa samt dammen og fossen ved Rygene i Nidelva. Fra Agder Energi. ker oppvandringen. En vel fungerende fisketrapp er viktig for å få fisken trygt over dammen til oppstrøms gyteområder, samt å unngå kunstige forsinkelser i oppvandringen. Dagens laksevandring krever en del manuell håndtering og tilsyn, noe det ikke lenger vil være behov for med den nye laksetrappa.

Aalefjær forteller videre at ulike tiltak for å bedre forholdene for laksen har vært diskutert og gjennomført i samarbeid med prosjektgruppa «Reetablering av laks i Nidelv». I denne gruppa er Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder, kommunene, elveeierlag samt Agder Energi aktive deltakere.

I forbindelse med bygging av trappen er det søkt den svenske Naturskyddsforeningen om bruk av midler fra Bra Miljøval-fondet. Kort forklart virker det slik at noen av Agder Energi sine kraftverk er miljøsertifisert igjennom ordningen Bra Miljøval. Noen kunder er villige til å betale litt mere for strøm fra kraftstasjoner som er miljøsertifisert. Merinntekter fra salget skal settes på fond, og midlene skal brukes til miljøtiltak som må godkjennes av Svenske Naturskyddsforeningen.

Laksetrappa i Nidelva er 2/3 finansiert av dette fondet.

>> 11

Området er scannet med drone for å best mulig kunne tilpasse trappa med topografien på Rygene. Trappa er utformet i betong som en spalterapp i henhold til SINTEF rapport 2017:00723 « Sikker toveis fiskevandring forbi vannkraftverk.» Trappa ligger med jevnt fall ca.1:11 hele veien, og får en total lengde på ca. 270 meter. Spaltetrappa ender ut i det opprinnelige fiskeløpet ved dammen og vannmengden reguleres av luke i dammen. Trappa dimensjoneres for en vannføring på 600 l/s med en vannstandsforskjell mellom kulpene på 0,3 meter, spaltebredde på 0,3 meter, bassenglengde på ca. 3,5 meter og bredde på ca. 2,3 meter. Vanndybden i trappa blir ca. 0,8 meter. I øvre del av trappa monteres utstyr for korrekt slipp av vann inn i trappa, samt vannføringsmåler og en fisketeller.

I tillegg til vannføringen øverst i trappa, kan det tilføres mere vann til inngangen i trappa, opptil ca. 600 l/s. Dette løses ved å sprenge ut og støpe en kanal som fører ekstra vann fra en kulp nedstrøms dammen og inn i trappas nedre del. Det blir satt inn et bjelkestengsel, for å kunne justere vannføringen i kanalen. Det vil også bli gjennomført tiltak for å trygge smoltens nedvandring.

Bildet er tatt 17.10.20 og viser høy vannføring og første støp av vegger til laksetrapp. Foto: Agder Energi.

Oppstart av byggarbeider på land var i oktober 2020 forteller Aalefjær. Oppstart med byggarbeider ute i elveleiet blir i slutten av februar 2021. Prosjektet er i denne perioden avhengige av vannføring som tillater at man kan jobbe trygt i elveleiet, noe som kan by på noen utfordringer. Trappen skal være i drift 1. juli 2021.

Doserer underveis i Otra – kalking allerede fra nyttår!

Når du leser dette er byggingen av den nye kalkdosereren ved Kattefoss i Iveland kommune, i midtre del av Otra, i full gang. Anlegget vil bli bygget på rekordtid, og målsetningen er at dosereren skal være i drift allerede ved kommende årsskifte.

Plan- og miljøvernrådgiver Eirik Aarrestad fra Vennesla kommune forteller til pH-status at kostnadene for selve kalkingsanlegget er stipulert til 5,7 millioner kroner. I tillegg vil det komme noen kostnader i forbindelse med tilknytning av strøm til anlegget, så totalkostnaden forventes å bli i overkant av 6 millioner kroner. Det er Vennesla kommune som har ansvaret for driften av anlegget, mens anlegget ligger fysisk like over grensa til Iveland kommune. Iveland kommune har gitt dispensasjon fra gjeldende arealplan, og godkjent byggesøknaden. Byggingen har som nevnt startet, og målsetningen er at anlegget skal være ferdig bygget og klart til prøvedrift allerede rundt årsskiftet, forteller Aarrestad. Når det gjelder anlegget ved Iveland i Otra så er Franzefoss 12

Minerals A/S tildelt anbudet, mens Gilje Bygingsrådgiving A/S er byggmester.

Terje Lysnes fra Franzefoss forteller om prosjektet ved Kattefoss og den nye dosereren der: «Kalkdoseringsanlegget blir en typisk liggende doserer fra Franzefoss Minerals, med en liggende tankløsning på 100 kubikkmeter, tilsvarende ca 120 tonn. Ved ekstrem flom kan anlegget dosere 96 tonn i døgnet. Anlegget skal styres etter vannføring og pH nedstrøms. Tørrkalk doseres i en blandetank med vann som mikses til en slurry. Vi bruker minst mulig energi ved at det er selvfall ca 200 meter fra doserer til utløp elv, som er under broen på Kattfoss.

Anlegget er også utstyrt med nødstrømsaggregat med pH-status | nr. 4/2020

automatisk start ved strømstans».

Rådgiver Fredrik Gustavsen ved Fylkesmannen i Agder er svært godt fornøyd med at dette store kalkingsprosjektet nå blir en realitet etter flere år med planlegging, og takker for all velvilje og samarbeid som har muliggjort dette. Han forteller videre at det er et mål om at anlegget skal stå ferdig innen utgangen av inneværende år! For Otra sin del knyttes det stor spenning til å følge utviklingen i forholdet mellom mengde utvandrende smolt og gytefisk tilbake til elva!

Det videre kalkingsarbeidet i Agder vil fokusere på optimaliseringstiltak i små og mellomstore lakseførende sideelver- og bekker. Målet er å realisere det fulle produksjonspotensialet i laksevassdragene avslutter Gustavsen!

Utløpet fra den nye kalkdosereren for Otra vil bli plassert her, ved Kattefoss i Iveland kommune, ved svaberget i venstre billedkant.

Det nye anlegget på Iveland under bygging, november 2020. Foto: Terje Lysnes, Franzefoss Minerals A/S.

pH-status | nr. 4/2020

Da er det klart og tydelig at kalkingen av Otra er like rundt hjørnet. Foto: Ståle Ellingsen, Franzefoss Minerals A/S.

Bildet viser anlegget ved Møska, i Lyngdal. Det nye anlegget på Iveland blir samme type anlegg, men får en del større tank. Foto: Terje Lysnes, Franzefoss Minerals A/S.

Området ved Iveland kraftverk i Otra.

13

Ny laksestamme i Nidelva (Arendalsvassdraget) reetablert fra lokale villaksstammer En ny genetisk studie utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at den nye laksestammen vi i dag finner i Nidelva (Arendalsvassdraget), og som har reetablert seg siden kalking startet på 1990-tallet, primært har opphav fra villaks fra lokale naboelver.

En ny genetisk studie utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA Rapport 1835, 2020) har kartlagt bestandsstrukturen til laks i elleve vassdrag på Sør- og Østlandet. Ved hjelp av denne informasjonen har man forsøkt å identifisere hvilke bestander som bidrar til reetablering av bestanden i Nidelva. Videre har NINA estimert graden av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Nidelva og omkringliggende vassdrag. Det ble benyttet til sammen 177 nøytrale og funksjonelle genetiske markører til å kartlegge genetiske likheter og forskjeller mellom bestandene, beregne slektskap ut i fra stikkprøvene, og til å estimere grad av innkrysning både på individnivå og bestandsnivå.

Villaksen som i dag fanges i Nidelva er genetisk sett dominert av villaksgener fra naboelver, og i liten grad påvirket av gener fra rømt oppdrettslaks.

Parti fra Nidelva.

14

pH-status | nr. 4/2020

De elleve vassdragene som inngår i studien strekker seg fra Kvina i vest til Drammenselva i øst.

Prosjektet hadde følgende delmål: 1) Kartlegge bestandsstrukturen til laksen i elleve laksebestander på Sørlandet og Østlandet.

2) Identifisere opprinnelsen til laksen som gyter i Nidelva (Arendalsvassdraget).

3) Vurdere om laksen i Nidelva er på vei til å bli mer genetisk forskjellig fra andre omkringliggende bestander og dermed utvikle et eget genetisk særpreg.

4) Måle innkrysning av rømt oppdrettslaks i Nidelva og omkringliggende elver og vurdere om laks med oppdrettsopphav sprer seg til Nidelva fra omkringliggende elver Den opprinnelige laksebestanden i Nidelva i Agder døde ut som følge av forsuring av vassdraget over en lang periode på 1900-tallet. I løpet av 1990-tallet førte kalking og mindre sur nedbør til at laks igjen kunne etablere seg i vassdraget. Reetablering av laks i Nidelva har hovedsakelig skjedd via oppvandring og gyting av laks fra andre omkringliggende bestander. I tillegg har noe øyerogn av laks fanget i den nærliggende Storelva (Vegårsvassdraget) blitt plantet i Nidelva.

Rapporten fra NINA viser at den nye laksestammen vi i dag finner i Nidelva, og som har reetablert seg siden kalking startet på 1990-tallet, primært har opphav fra villaks fra lokale naboelver. Bestandene som ut i fra genetisk likhet på nøytrale og funksjonelle markører ser ut til å bidra i størst grad til reetablering er Storelva, Mandalselva, Otra og til en viss grad Tovdalselva, som har små genetiske forskjeller sammenlignet med Nidelva.

Dette er også de elvene som ligger geografisk nærmest Nidelva. Laksen i Storelva, Mandalselva, Otra og til en viss grad Tovdalselva hadde små genetiske forskjeller sammenlignet med Nidelva på nøytrale markører og tilsvarende allelfrekvens på markører i to gener som har vist stor grad av lokal tilpasning. Dette tilsier at disse bestandene sannsynligvis har bidratt til reetableringen av laks i Nidelva.

Resultatene i rapporten tilsier videre at Nidelva ikke er utsatt for noen stor grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks, eller at den mottar mye villaks som har

pH-status | nr. 4/2020

Kvina hadde, av de elleve undersøkte elvene, den største genetiske innblandingen fra rømt oppdrettslaks. Dette er også den elva som ligger nærmest den største konsentrasjonen av oppdrettsanlegg. opphav i rømt oppdrettslaks fra andre vassdrag. Kvina var den eneste bestanden i undersøkelsen hvor det ble funnet signifikant innkrysning fra rømt laks i de undersøkte laksebestandene. Kvina ligger geografisk nærmere områder med stor oppdrettsintensitet, og generelt høyere innkrysning i omkringliggende vassdrag.

Seniorrådgiver Frode Kroglund hos fylkesmannen i Agder kommenterer konklusjonene i rapporten slik: «Det tar lang tid å etablere en genetisk unik bestand når den retablerende bestand har bidrag fra mange elver og hvor bidraget fra de enkelte opphavsbestandene har variert over tid. Utvandrende smolt vil på grunn av preging likevel vandre tilbake til elva og danne grunnlaget for ny unik bestand. Vassdraget må derfor forvaltes som om bestanden er unik i nåtid for å sikte at den blir genetisk unik en gang i fremtiden».

15

Returadresse: «pH-status» v/NJFF Hordaland, Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun

Få pH-status i eposten!

Fra og med 2021 vil ikke pH-status lenger foreligge i trykket versjon, men kun i elektronisk format.

September

3/20 Årgang 26

Dette er en utvikling mange av leserne vil kjenne igjen fra eksempelvis avisene. Men pHstatus skal på ingen måte legges ned, men erstattes med digitale utgaver av bladet, nyhetsbrev og nettside.

Allerede i dag har vi en del abonnenter på bladet som ønsker kun å få bladet i elektronisk format, og ikke tilsendt i posten.

Disse får da bladet tilsendt på digitalt format sammen med et nyhetsbrev.

I likhet med å abonnere på den ordinære papirutgaven er det selvsagt også gratis å abonnere på den digitale utgaven. Ønsker du et digitalt abonnement så er det bare å sende en epost om dette til https://www.njff.no/ fiske/Sider/Om-pH-status.aspx Får du i dag bladet tilsendt i posten men i framtida kun ønsker å få det tilsendt per epost så er det flott hvis du gir beskjed om dette samtidig!

16

Her i Otra er det

endelig klart for

Redaktørens spa

lte

Revidering av Han dlingsplan for kalking Utviklingen i fors urede vann i Akershus og Oslo fra 1986 til i dag

fullkalking!

2

Rekordoppgan gi Kvåfossen i 202 0

3

Godt fiske i kalk ingselvene i Agder i år!

4-7

Foreslår omfatt ende kutt i sjølaksefisket – og fiskestans i næ r 600 vassdrag

8-9 10-12

Økende interes se for sjøaurebekkene og hab itatforbedringer i vassdrag!

13-15 Få pH-status i eposten 16

12-13

Forsiden av forrige nummer av pH-status.

pH-status | nr. 4/2020