Endelig nedleggelse i Nikel – flott julegave til miljøet i nord

Nikkelverket i den russiske byen Nikel, like ved grensa mot Norge i Finnmark, har i tiår vært en av Europas største utslippskilder av svoveldioksid. På 1980-tallet spydde anlegget ut rundt 400.000 tonn svoveldioksid i året, men de siste årene har de årlige utslippene vært nede i rundt 80.000 tonn. Tidligere i høst kom gladnyheten fra NRK, verket legges ned for godt, på lille julaften!

Nikkelverket i den russiske byen Nikel, like ved grensa mot Norge i Finnmark, har i mange tiår vært en av Europas største utslippskilder av svoveldioksid. På 1980-tallet spydde anlegget ut rundt 400.000 tonn svoveldioksid i året, men de siste årene har de årlige utslippene blitt redusert og er nå nede i rundt 80.000 tonn. Dette er likevel til sammenligning fremdeles fem ganger så mye som Norges samlede utslipp, ifølge Norsk institutt for luftforskning (NILU). Det var derfor en kjærkommen nyhet da NRK tidligere i høst meldte at Nikelverket legges ned for godt i år, på lille julaften.

Miljøpåvirkningen fra Nikelverket regionalt i Finnmark har blitt kartlagt av NILU og NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), blant annet ved forskningsstasjonen Svanhovd i Pasvik. Vi tok derfor kontakt med forskerne Tore Flatlandsmo Berglen (NILU) og Snorre Hagen (NIBIO) for å få litt historikk knyttet til Nikelverket, om forurensingspåvirkningen derfra og hva forskerne mener vil være viktig å følge opp i åra som kommer. Flatlandsmo Berglen og Hagen skriver følgende i en epost til pH-status: «Det var en finsk geologiekspedisjon som oppdaget nikkel i berggrunnen her i 1921. Området

Nikelverket i full drift i 1991.Det er lett å se at forurensingen den gang var omfattende. Foto: Rolf Erik Schanning Kollstrøm. Fra Nikel i 1991. Foto: Rolf Erik Schanning Kollstrøm.

øst for Pasvikdalen var finsk område fra 1920 fram til Andre Verdenskrig, også kjent som Petsamo eller Petsamokorridoren. Det ble etablert smelteverk i Kolosjoki (finsk navn)/Nikel (russisk navn) på 1930-tallet.

Malmen som foredles er sulfidisk malm, dvs. nyttemetallene er knyttet til svovel. Dette medfører at smelteverket slipper ut svoveldioksid (SO2) i tillegg til metaller som nikkel, kobber, kobolt og arsen. På 1970/80-tallet ble det fraktet malm fra Sibir for prosessering i Nikel. Den malmen inneholdt opptil 24% svovel og utslippene den gang var mer enn 400’000 tonn SO2 i året. Da så man miljøskader på norsk side, som sviskader på trær og sure fiskevann. Miljøskadene var bakgrunnen for dannelsen av folkeaksjonen «Stopp dødsskyene fra Sovjet». De senere tiårene har man brukt lokal malm som inneholder mindre svovel, i tillegg til at det er installert renseteknologi. I sum gjør dette at utslippene er reduserte og er nå under 80’000 tonn SO2 i året fra Zapoljarnij og Nikel.

Utslippene av svoveldioksid har altså gått gradvis nedover og det er i dag ikke synlige miljøskader på norsk side. For oss er SO2 mest et luftkvalitetsproblem. Ved kalde og rolige forhold, spesielt om vinteren, driver utslippene fra Nikel mot Norge og vi kan oppleve kortvarige episoder med høye konsentrasjoner av svoveldiok-

Parti fra Pasvikelva.

sid. Da kan det være vondt å puste, lukta river i nesa og lufta smaker metallisk. 25. januar 2019 var det episode på Svanvik hvor det ble sendt varsel til befolkningen der personer med luftveis- og hjertekarlidelser ble bedt om å redusere utendørsaktivitet. Vinterstid står vinden mest fra sør. Det gjør at områdene nord for Nikel er mest påvirket av forurensningen.

Nikelverket slipper også ut tungmetaller som nikkel og kobber. Rundt 2004 så vi en økning i de målte konsentrasjonene på norsk og finsk side. Dette må nødvendigvis skyldes økte utslipp på russisk side. Tilførselen av nikkel gjennom nedbør er høyere enn beregnet tålegrense for drikkevann.

Innsjøen Kuetsjärvi ligger like nedenfor byen Nikel. Forskningsprosjektet Pasvikprogrammet viste at 98% av fisken derfra hadde skader som nyrestein og skader på gonader. Men når vannet fra Kuetsjärvi renner ut i Pasvikelva er det stor grad av fortynning. Dog viser vannprøver fra Pasvikelva nedstrøms innløpet fra Kuetsjärvi høye konsentrasjoner av nikkel.

NIVA (Norsk institutt for vannforskning) har et måleprogram i Pasvikelva (Elveovervåkingsprogrammet) og i seks innsjøer på Jarfjordfjellet. Langtidstrenden fra Jarfjordfjellet viser nedgang i ikke-marint sulfat og økning i pH. Tungmetaller som nikkel og kobber viser brå økning rundt 2004.

For å oppsummere: Det er gledelig for miljøet i Pasvikdalen at de legger ned det gamle smelteverket i Nikel. Utslippene av både svoveldioksid og tungmetaller vil gå markant ned. Med tanke på miljøeffekter så er de høye nivåene av tungmetaller som eks. nikkel den største bekymringen.

Nedleggelsen av smelteverket i Nikel gir noen spennende muligheter i årene som kommer for ny og viktig forskning. Dette ønsker NIBIO Svanhovd å gripe fatt i sammen med miljøforvaltningen, som KLD og Miljødirektoratet, samt forskere i både Russland og Norge. Forskerne har mye kunnskap om nivåene av tungmetaller i ulike organismer i både jord og vann og hvilke negative effekter dette har. I og med at man sitter på slik kunnskap, gir dette nå en unik mulighet til å følge opp hvor raskt ulike deler av økosystemene i grenseområdene henter seg inn igjen etter nedleggelsen.

Selv om utslippene stopper opp og luftforurensningen raskt avtar, så kan det potensielt ta mange år før reservoarene av skadelige stoffer som har akkumulert over tiår er borte fra vann og jord i området. Derfor er det viktig å følge opp arbeidet som allerede er lagt ned også i etterkant av nedleggelsen, og for vår egen del så ønsker vi å trappe opp innsatsen. Vi håper at mange aktører viderefører og koordinerer innsatsen sin i området, ettersom vi tror at vi sammen kan lære mye nytt og utfylle hverandre og få helhetlig kunnskap om vann- og jordmiljøet i grenseområdene».

På norsk side av grensa for Nikelverket finner vi Øvre Pasvik nasjonalpark. Nasjonalparken ble opprettet i 1970, og her finner du blant annet den største urskogen av furu i Norge. Nasjonalparkforvalter i Øvre Pasvik nasjonalpark, Rolf Erik Schanning Kollstrøm, har følgende kommentar til pH-status: «Øvre Pasvik nasjonalpark har klart seg relativt bra takket være gunstige vindretninger og at svovelfattig malm er brukt de siste tiårene. Situasjonen var verre på 1980-tallet da utslippene av spesielt svovel var mye større. Men nedleggingen er selvsagt en svært god nyhet for naturmiljøet og folkehelsa i de nærliggende norske områdene. Imidlertid vil vi merke langtidseffekter fra tidligere nedfall i jordsmonn og sedimenter av svovel og tungmetaller, noe som er viktig å overvåke framover.»

Nikelverket stenger som nevnt lille julaften i år. Dette er en svært god nyhet, og vi kan vel konkludere med at julaften kommer tidlig i år for alle som er opptatt av miljøet og naturen i Finnmark og i disse grenseområdene i Pasvik!

Nikelverket i dag, sett fra norsk side av grensa. Foto: Rolf Erik Schanning Kollstrøm.