Dosere underveis i Otra – kalking allerede fra nyttår

Området er scannet med drone for å best mulig kunne tilpasse trappa med topografien på Rygene. Trappa er utformet i betong som en spalterapp i henhold til SINTEF rapport 2017:00723 « Sikker toveis fiskevandring forbi vannkraftverk.» Trappa ligger med jevnt fall ca.1:11 hele veien, og får en total lengde på ca. 270 meter. Spaltetrappa ender ut i det opprinnelige fiskeløpet ved dammen og vannmengden reguleres av luke i dammen. Trappa dimensjoneres for en vannføring på 600 l/s med en vannstandsforskjell mellom kulpene på 0,3 meter, spaltebredde på 0,3 meter, bassenglengde på ca. 3,5 meter og bredde på ca. 2,3 meter. Vanndybden i trappa blir ca. 0,8 meter. I øvre del av trappa monteres utstyr for korrekt slipp av vann inn i trappa, samt vannføringsmåler og en fisketeller.

I tillegg til vannføringen øverst i trappa, kan det tilføres mere vann til inngangen i trappa, opptil ca. 600 l/s. Dette løses ved å sprenge ut og støpe en kanal som fører ekstra vann fra en kulp nedstrøms dammen og inn i trappas nedre del. Det blir satt inn et bjelkestengsel, for å kunne justere vannføringen i kanalen. Det vil også bli gjennomført tiltak for å trygge smoltens nedvandring. Plan- og miljøvernrådgiver Eirik Aarrestad fra Vennesla kommune forteller til pH-status at kostnadene for selve kalkingsanlegget er stipulert til 5,7 millioner kroner. I tillegg vil det komme noen kostnader i forbindelse med tilknytning av strøm til anlegget, så totalkostnaden forventes å bli i overkant av 6 millioner kroner. Det er Vennesla kommune som har ansvaret for driften av anlegget, mens anlegget ligger fysisk like over grensa til Iveland kommune. Iveland kommune har gitt dispensasjon fra gjeldende arealplan, og godkjent byggesøknaden. Byggingen har som nevnt startet, og målsetningen er at anlegget skal være ferdig bygget og klart til prøvedrift allerede rundt årsskiftet, forteller Aarrestad. Når det gjelder anlegget ved Iveland i Otra så er Franzefoss Bildet er tatt 17.10.20 og viser høy vannføring og første støp av vegger til laksetrapp. Foto: Agder Energi.

Oppstart av byggarbeider på land var i oktober 2020 forteller Aalefjær. Oppstart med byggarbeider ute i elveleiet blir i slutten av februar 2021. Prosjektet er i denne perioden avhengige av vannføring som tillater at man kan jobbe trygt i elveleiet, noe som kan by på noen utfordringer. Trappen skal være i drift 1. juli

Doserer underveis i Otra – kalking allerede fra nyttår!

Når du leser dette er byggingen av den nye kalkdosereren ved Kattefoss i Iveland kommune, i midtre del av Otra, i full gang. Anlegget vil bli bygget på rekordtid, og målsetningen er at dosereren skal være i drift allerede ved kommende årsskifte.

2021. Minerals A/S tildelt anbudet, mens Gilje Bygingsrådgiving A/S er byggmester.

Terje Lysnes fra Franzefoss forteller om prosjektet ved Kattefoss og den nye dosereren der: «Kalkdoseringsanlegget blir en typisk liggende doserer fra Franzefoss Minerals, med en liggende tankløsning på 100 kubikkmeter, tilsvarende ca 120 tonn. Ved ekstrem flom kan anlegget dosere 96 tonn i døgnet. Anlegget skal styres etter vannføring og pH nedstrøms. Tørrkalk doseres i en blandetank med vann som mikses til en slurry. Vi bruker minst mulig energi ved at det er selvfall ca 200 meter fra doserer til utløp elv, som er under broen på Kattfoss. Anlegget er også utstyrt med nødstrømsaggregat med

automatisk start ved strømstans».

Rådgiver Fredrik Gustavsen ved Fylkesmannen i Agder er svært godt fornøyd med at dette store kalkingsprosjektet nå blir en realitet etter flere år med planlegging, og takker for all velvilje og samarbeid som har muliggjort dette. Han forteller videre at det er et mål om at anlegget skal stå ferdig innen utgangen av inneværende år! For Otra sin del knyttes det stor spenning til å følge utviklingen i forholdet mellom mengde utvandrende smolt og gytefisk tilbake til elva!

Det videre kalkingsarbeidet i Agder vil fokusere på optimaliseringstiltak i små og mellomstore lakseførende sideelver- og bekker. Målet er å realisere det fulle produksjonspotensialet i laksevassdragene avslutter Gustavsen! Utløpet fra den nye kalkdosereren for Otra vil bli plassert her, ved Kattefoss i Iveland kommune, ved svaberget i venstre billedkant. Det nye anlegget på Iveland under bygging, november 2020. Foto: Terje Lysnes, Franzefoss Minerals A/S. Da er det klart og tydelig at kalkingen av Otra er like rundt hjørnet. Foto: Ståle Ellingsen, Franzefoss Minerals

A/S. Bildet viser anlegget ved Møska, i Lyngdal. Det nye anlegget på Iveland blir samme type anlegg, men får en del

større tank. Foto: Terje Lysnes, Franzefoss Minerals A/S. Området ved Iveland kraftverk i Otra.

Ny laksestamme i Nidelva (Arendalsvassdraget) reetablert fra lokale villaksstammer

En ny genetisk studie utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at den nye laksestammen vi i dag finner i Nidelva (Arendalsvassdraget), og som har reetablert seg siden kalking startet på 1990-tallet, primært har opphav fra villaks fra lokale naboelver.

En ny genetisk studie utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA Rapport 1835, 2020) har kartlagt bestandsstrukturen til laks i elleve vassdrag på Sør- og Østlandet. Ved hjelp av denne informasjonen har man forsøkt å identifisere hvilke bestander som bidrar til reetablering av bestanden i Nidelva. Videre har NINA estimert graden av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Nidelva og omkringliggende vassdrag. Det ble benyttet til sammen 177 nøytrale og funksjonelle genetiske markører til å kartlegge genetiske likheter og forskjeller mellom bestandene, beregne slektskap ut i fra stikkprøvene, og til å estimere grad av innkrysning både på individnivå og bestandsnivå. Parti fra Nidelva. Villaksen som i dag fanges i Nidelva er genetisk sett dominert av villaksgener fra naboelver, og i liten grad

påvirket av gener fra rømt oppdrettslaks.

De elleve vassdragene som inngår i studien strekker seg fra Kvina i vest til Drammenselva i øst.

Prosjektet hadde følgende delmål:

1) Kartlegge bestandsstrukturen til laksen i elleve laksebestander på Sørlandet og Østlandet. 2) Identifisere opprinnelsen til laksen som gyter i Nidelva (Arendalsvassdraget). 3) Vurdere om laksen i Nidelva er på vei til å bli mer genetisk forskjellig fra andre omkringliggende bestander og dermed utvikle et eget genetisk særpreg. 4) Måle innkrysning av rømt oppdrettslaks i Nidelva og omkringliggende elver og vurdere om laks med oppdrettsopphav sprer seg til Nidelva fra omkringliggende elver

Den opprinnelige laksebestanden i Nidelva i Agder døde ut som følge av forsuring av vassdraget over en lang periode på 1900-tallet. I løpet av 1990-tallet førte kalking og mindre sur nedbør til at laks igjen kunne etablere seg i vassdraget. Reetablering av laks i Nidelva har hovedsakelig skjedd via oppvandring og gyting av laks fra andre omkringliggende bestander. I tillegg har noe øyerogn av laks fanget i den nærliggende Storelva (Vegårsvassdraget) blitt plantet i Nidelva.

Rapporten fra NINA viser at den nye laksestammen vi i dag finner i Nidelva, og som har reetablert seg siden kalking startet på 1990-tallet, primært har opphav fra villaks fra lokale naboelver. Bestandene som ut i fra genetisk likhet på nøytrale og funksjonelle markører ser ut til å bidra i størst grad til reetablering er Storelva, Mandalselva, Otra og til en viss grad Tovdalselva, som har små genetiske forskjeller sammenlignet med Nidelva. Dette er også de elvene som ligger geografisk nærmest Nidelva. Laksen i Storelva, Mandalselva, Otra og til en viss grad Tovdalselva hadde små genetiske forskjeller sammenlignet med Nidelva på nøytrale markører og tilsvarende allelfrekvens på markører i to gener som har vist stor grad av lokal tilpasning. Dette tilsier at disse bestandene sannsynligvis har bidratt til reetableringen av laks i Nidelva.

Resultatene i rapporten tilsier videre at Nidelva ikke er utsatt for noen stor grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks, eller at den mottar mye villaks som har Kvina hadde, av de elleve undersøkte elvene, den største genetiske innblandingen fra rømt oppdrettslaks. Dette er også den elva som ligger nærmest den største konsentrasjonen av oppdrettsanlegg.

opphav i rømt oppdrettslaks fra andre vassdrag. Kvina var den eneste bestanden i undersøkelsen hvor det ble funnet signifikant innkrysning fra rømt laks i de undersøkte laksebestandene. Kvina ligger geografisk nærmere områder med stor oppdrettsintensitet, og generelt høyere innkrysning i omkringliggende vassdrag.

Seniorrådgiver Frode Kroglund hos fylkesmannen i Agder kommenterer konklusjonene i rapporten slik: «Det tar lang tid å etablere en genetisk unik bestand når den retablerende bestand har bidrag fra mange elver og hvor bidraget fra de enkelte opphavsbestandene har variert over tid. Utvandrende smolt vil på grunn av preging likevel vandre tilbake til elva og danne grunnlaget for ny unik bestand. Vassdraget må derfor forvaltes som om bestanden er unik i nåtid for å sikte at den blir genetisk unik en gang i fremtiden».

Returadresse: «pH-status» v/NJFF Hordaland, Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun

Få pH-status i eposten!

Fra og med 2021 vil ikke pH-status lenger foreligge i trykket versjon, men kun i elektronisk format.

Dette er en utvikling mange av leserne vil kjenne igjen fra eksempelvis avisene. Men pHstatus skal på ingen måte legges ned, men erstattes med digitale utgaver av bladet, nyhetsbrev og nettside.

Allerede i dag har vi en del abonnenter på bladet som ønsker kun å få bladet i elektronisk format, og ikke tilsendt i posten. Disse får da bladet tilsendt på digitalt format sammen med et nyhetsbrev.

I likhet med å abonnere på den ordinære papirutgaven er det selvsagt også gratis å abonnere på den digitale utgaven. Ønsker du et digitalt abonnement så er det bare å sende en epost om dette til https://www.njff.no/ fiske/Sider/Om-pH-status.aspx Får du i dag bladet tilsendt i posten men i framtida kun ønsker å få det tilsendt per epost så er det flott hvis du gir beskjed om dette samtidig!

September 3/20 Årgang 26

Her i Otra er det endelig klart for fullkalking! Redaktørens spalte Revidering av Handlingsplan for kalking Utviklingen i forsurede vann i Akershus og Oslo fra 1986 til i dag 2 3 4-7 Rekordoppgang i Kvåfossen i 2020 Godt fiske i kalkingselvene i Agder i år! Foreslår omfattende kutt i sjølaksefisket – og fiskestans i nær 600 vassdrag

8-9

10-12

12-13

Økende interesse for sjøaurebekkene og habitatforbedringer i vassdrag! 13-15 Få pH-status i eposten 16

Forsiden av forrige nummer av pH-status.