Endelig nedleggelse i Nikel – flott julegave til miljøet i nord! Nikkelverket i den russiske byen Nikel, like ved grensa mot Norge i Finnmark, har i tiår vært en av Europas største utslippskilder av svoveldioksid. På 1980-tallet spydde anlegget ut rundt 400.000 tonn svoveldioksid i året, men de siste årene har de årlige utslippene vært nede i rundt 80.000 tonn. Tidligere i høst kom gladnyheten fra NRK, verket legges ned for godt, på lille julaften! Nikkelverket i den russiske byen Nikel, like ved grensa mot Norge i Finnmark, har i mange tiår vært en av Europas største utslippskilder av svoveldioksid. På 1980-tallet spydde anlegget ut rundt 400.000 tonn svoveldioksid i året, men de siste årene har de årlige utslippene blitt redusert og er nå nede i rundt 80.000 tonn. Dette er likevel til sammenligning fremdeles fem ganger så mye som Norges samlede utslipp, ifølge Norsk institutt for luftforskning (NILU). Det var derfor en kjærkommen nyhet da NRK tidligere i høst meldte at Nikelverket legges ned for godt i år, på lille julaften. Miljøpåvirkningen fra Nikelverket regionalt i Finnmark har blitt kartlagt av NILU og NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), blant annet ved forskningsstasjonen Svanhovd i Pasvik. Vi tok derfor kontakt med forskerne Tore Flatlandsmo Berglen (NILU) og Snorre Hagen (NIBIO) for å få litt historikk knyttet til Nikelverket, om forurensingspåvirkningen derfra og hva forskerne mener vil være viktig å følge opp i åra som kommer. Flatlandsmo Berglen og Hagen skriver følgende i en epost til pH-status: «Det var en finsk geologiekspedisjon som oppdaget nikkel i berggrunnen her i 1921. Området
Nikelverket i full drift i 1991.Det er lett å se at forurensingen den gang var omfattende. Foto: Rolf Erik Schanning Kollstrøm.
4
Fra Nikel i 1991. Foto: Rolf Erik Schanning Kollstrøm. øst for Pasvikdalen var finsk område fra 1920 fram til Andre Verdenskrig, også kjent som Petsamo eller Petsamokorridoren. Det ble etablert smelteverk i Kolosjoki (finsk navn)/Nikel (russisk navn) på 1930-tallet. Malmen som foredles er sulfidisk malm, dvs. nyttemetallene er knyttet til svovel. Dette medfører at smelteverket slipper ut svoveldioksid (SO2) i tillegg til metaller som nikkel, kobber, kobolt og arsen. På 1970/80-tallet ble det fraktet malm fra Sibir for prosessering i Nikel. Den malmen inneholdt opptil 24% svovel og utslippene den gang var mer enn 400’000 tonn SO2 i året. Da så man miljøskader på norsk side, som sviskader på trær og sure fiskevann. Miljøskadene var bakgrunnen for dannelsen av folkeaksjonen «Stopp dødsskyene fra Sovjet». De senere tiårene har man brukt lokal malm som inneholder mindre svovel, i tillegg til at det er installert renseteknologi. I sum gjør dette at utslippene er reduserte og er nå under 80’000 tonn SO2 i året fra Zapoljarnij og Nikel. Utslippene av svoveldioksid har altså gått gradvis nedover og det er i dag ikke synlige miljøskader på norsk side. For oss er SO2 mest et luftkvalitetsproblem. Ved kalde og rolige forhold, spesielt om vinteren, driver utslippene fra Nikel mot Norge og vi kan oppleve kortvarige episoder med høye konsentrasjoner av svoveldiokpH-status | nr. 4/2020
