M R A L
PR E S S A D FO R 1 9 L B S M Ã…RG . MEDLE | 2018 | NR. 02
LEDER FRIDA MARIE GRANDE
INNHOLD
Larm utgis av Press. Press er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom fra 13 til 25 år.
GULLBARBIE: HVORDAN GIKK DET?
Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aks-
RAPPORT: PROSJEKT PERFEKT
jonisme jobber Press for et bedre samfunn for barn, både i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes - ta det personlig! Vil du skrive en tekst i Larm? Eller har du tips til saker vi bør dekke? Ta kontakt! E-post: larm@press.no Post:
Pb. 6902 St. Olavsplass
0130 Oslo
Besøk: Storgata 38 Tlf:
41 08 36 71
Nett:
www.press.no
REDAKTØR: Frida Marie Grande ANSVARLIG REDAKTØR: Øystein Kolstad Kvalø SKRIBENTER: Mina Vinje, Karoline Steen Nylander, Are Kalvø, Kristin Sommerseth, Maja Stensdal, Olav Bjelland Brekke, Hanna
Barn skal ikke holdes utenfor I Norge deltar nesten alle barn og unge på fritidsaktiviteter. Noen spiller fotball, andre foretrekker korps og mange bytter litt på for å finne ut hva de liker. Men noen holdes også utenfor og det er ikke tilfeldig hvem disse barna er. De møter på barrierer som økonomi, dårlig tilrettelegging, fordommer og språk. Sånn skal det selvfølgelig ikke være. Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til lek og fritid, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Derfor har Redd Barna laget en kampanje som handler om akkurat dette. De ønsker å bryte ned barrierer, slik at absolutt alle barn og unge får delta i fritidsaktiviteter.
Espevik, Hekla Yr Ørlygsdòttir og Frida Marie Grande FOTOGRAFER OG ILLUSTRATØRER: Victoria Haallman Hamre, Lene Moen Vik, Maja Stensdal, Carl-Frederic Salicath
Bli med og si fra! I 2018 skal Redd Barna samle inn underskrifter og innspill fra barn og unge som bryr seg og vil sette fritid på dagsorden. De vil høre hvordan du mener at din kommune kan bli enda bedre.
HVA SKJEDDE PÅ LANDSMØTET?
12
PRESS-MEDLEM SIDEN 1995 HVA GJØR HUN NÅ?
6
10 GRUNNER TIL Å KJEMPE FOR BARNS RETTIGHETER
14
-JEG VILLE VÆRE MED VENNENE MINE!
10
REISEBREV FRA PALESTINA
20
ARE KALVØ HAR ORDET
GRAFISK DESIGN: Øystein Engell
2 | LARM
Gå inn på www.reddbarna.no/fritid for å gi dine innspill.
22
26
28
PRESS SIDEN SIST
Vi har byttet navn! På landsmøtet ble det vedtatt å endre navn fra Press til Press – Redd Barna Ungdom. Vi skal være en markant stemme for barn og unges rettigheter!
Bik Bok vant gullbarbien! Den 12. februar lanserte vi årets Gullbarbie. BikBok, Comfyballs og Gilette Venus var nominert til verstingprisen. Vi fikk inn rekordmange 18500 stemmer og BikBok ble vinneren med over 10000 stemmer! En tydelig beskjed om at de er best på å få ungdom til å føle seg verst!
Ny daglig leder Fra 1. juni er Fredrik Vaaheim ny daglig leder i Press. Han er 28 år og har tidligere vært generalsekretær i KANDU. Vi
Vinterseminar
er veldig glade for å ha med Fredrik på laget, og han kan kontaktes på fredrik@press.no
9. – 11. februar samlet 110 Press’ere seg for å delta på vinterseminaret. Her lanserte vi Gullbarbie-kampanjen, lærte masse om barns rettigheter, kroppspress og vi hadde det veldig artig. Håper å se deg på neste Press-arrangement!
Vervekampanje
Nye lokallag!
For å være den klareste stemmen for barns rettigheter
Vi har fått nye lokallag i Horten og Lillehammer! Hvis du bor
trenger vi flere som skriker med oss! Derfor er det nå
i nærheten av Horten, eller Lillehammer og ønsker å engas-
vervekampanje i Press, og du kan vinne mange fete pre-
jere deg mer i Press finner du kontaktinfo på
mier hvis du verver nye medlemmer. Det er både Fjäll-
https://press.no/lokallag/.
reven-sekk og reisegavekort i potten! Sjekk ut premiene på www.press.no/noe
Er det ikke et lokallag der du bor? Ta kontakt på hanna@press.no
4 | LARM
Medlemsblad for Press | 5
GULLBARBIE
Dette er forslagene som
GULLBARBIE: HVORDAN GIKK DET?
har fått gjennomslag:
1.
Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markeds-
føring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.
2.
Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven i bestemmelsen om god
markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsør skal sørge for at reklamen
Årets Gullbarbie-vinner er kåret, og Bik Bok gikk av med seier-
ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal,
en. Vi fikk inn over 18 500 stemmer til sammen, og Bik Bok 65
blant annet ved merking av reklame som gjennom
% av stemmene. Under kampanjeperioden var vi i møte med Bik
retusjering endrer kroppsfasongen til mennesker i
Bok hvor vi snakket om kampanjen, markedsføringen deres og
reklamen.
størrelsene. En gladnyhet er at Bik Bok nå endrer størrelsene sine! De skal nå gå over til europeiske standardstørrelser, som vil gjøre at klærne deres i medium, large og ekstra large kommer til
3.
Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer
å bli større i løpet av høsten og neste år og passe inn i europeisk
god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre
standard. Det er en stor seier som viser at Gullbarbie faktisk
reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kro-
skaper endring!
ppspress mot unge spesielt.
Prosjekt perfekt Vi har lansert rapport om kroppspress og krysspress. Les mer om det på side 8.
4.
Stortinget ber regjeringen inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak
som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske
Gjennomslag på Stortinget! Etter at Press lanserte rapporten vår om kroppspress, ble det fremmet et representantforslag om kroppspress i Stortinget basert på rapporten. Forslaget vil blant annet at det skal lages en nasjonal handlingsplan mot kroppspress, at all retusjert reklame skal merkes, innstramming av kommersiell markedsføring av
helse.
5.
Stortinget ber regjeringen sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot
barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.
kosmetisk kirurgi og endring av markedsføringsloven for å verne barn mot skadelig reklame som kan føre til kroppspress. Press
Nominer din kandidat til neste års
har jobbet tett opp mot familie- og kulturkomiteen på Stortinget
Gullbarbie-kampanje!
som behandler forslaget. Vi har vært på møte med saksordfører i
Du kan allerede nå nominere kandidater til neste
saken og møtt mange av politikerne i komiteen. Vi deltok også på
års kampanje. Gullbarbiekandidatene har hatt
seminar som regjeringspartiene arrangerte om tema og har jobbet
reklamer som spiller på ensidige skjønnhetsidealer,
hardt med å få gjennomslag. Heldigvis nytter det å jobbe hardt og
gamle kjønnsroller eller unødvendig seksualisering.
engasjere seg! 6. juni vedtok Stortinget mange av forslagene våre,
Vet du om noen som fortjener neste års Gullbarbie?
og vi er kjempefornøyde og glade! Dette viser at Gullbarbie-kam-
TEKST: MINA VINJE
panjen er med på å skape endring, og at vi gjør en viktig jobb!
Gå inn på www.gullbarbie.no og nominer din
Tusen takk til alle som har stemt på kampanjen, engasjert seg i
kandidat nå!
saken, alle som er med i Press og støtter oss! Sammen endrer vi verden!
6 | LARM
Medlemsblad for Press | 7
RAPPORT
T K E F R E P T K JE
S O R P
Har du følt på perfeksjonsjaget og presset om å ha et plettfritt utseende? Da er du ikke alene! Press har laget en ny rapport som viser at de aller fleste ungdommer tenker mye på hvordan de ser ut. Å stadig se sine egne feil og mangler kan føre til dårlig psykisk helse, og kroppspress kan føre til at barns utvikling ikke er optimal. Barn har rett til god helse og en optimal utvikling, og derfor må vi vite mer om hva som er årsakene bak det enorme kroppspresset mange unge kjenner i sin egen hverdag.
Prosjekt perfekt
Press sin rapport om
kroppspress 2018
TEKST: KAROLINE STEEN NYLANDER
8 | LARM
Medlemsblad for Press | 9
RAPPORT PROSJEKT PERFEKT
100%
75%
I mars 2018 lanserte vi rapporten «Prosjekt perfekt»
Men vi må da gjøre noe med det?!
som er vår aller første rapport om kroppspress. 2000
Når man leser resultatene i rapporten er det lett å ten-
ungdommer fra hele landet deltok i undersøkelsen
ke at det ikke nytter. Det er jo så utrolig mange som
gjennom å besvare et spørreskjema om kropp, trening,
opplever kroppspress og alle skylder jo på seg selv!
mat og utseende. Tallene er sjokkerende, men kanskje
50%
49%
50%
ikke så overraskende for oss som er unge i dag. Over
Resultatene våre gir interessante funn som viser
halvparten av ungdommene som deltok i undersøkels-
omfanget av et stort problem. Vi har dokumentert at
en ønsker å endre på eget utseende, og svært mange
mange ungdommer bruker mye av sin tid og kapasitet
tenker ofte på hvordan de ser ut.
på å tenke på hvordan de ser ut, hva de bør spise og hvordan de bør trene. Det er bra å være sunn, men
28% 22%
25%
10% 0%
11%
17%
13%
Viktig å ha en fin kropp
motivasjonen virker som den hos mange kan være
Noen av spørsmålene vi stilte de 2000 ungdommene
usunn. Kroppen handler ikke så mye om funksjon,
handlet om deres syn på utseende. Under påstanden
men mer om utseende.
«Jeg synes det er viktig å ha en kropp som ser fin ut» svarte 77 prosent av jentene at de var litt eller helt
Press mener at fokuset på kropp har utviklet seg i
enig. 72 prosent av guttene mente det samme.
feil retning, men vi mener ikke at det er ungdommer selv som har skylda. Hver dag bombarderes vi med
Helt uenig
Litt uenig Kvinne
Litt enig
Helt enig
Mann
Mange unge oppga at de ønsket å endre noe ved sitt
reklamer som forteller oss hvordan vi kan bli penere,
eget utseende. 68 prosent av jentene og 52 prosent
mer muskuløse, mer perfekte. Det er mennesker
av guttene var enig i at de ville endre noe ved eget
som tjener store penger på at ungdom har et dårlig
utseende. I denne kategorien var det store forskjeller
selvbilde, og disse strukturene og selskapene vet vi alt
på hvilken alder deltakerne hadde. Eldre ungdom-
for lite om. Derfor er rapportens hovedanbefaling en
mer (16-17 år) oppga oftest at de ønsket å endre eget
handlingsplan mot kroppspress.
utseende, mens de yngste (12-13 år) sjeldnere ville det samme.
I en handlingsplan vil man kunne se på hvordan er hel
100%
«Jeg ønsker å endre noe ved eget utseende» 75%
50%
45%
49%
52% 51%
21%
20% 11%
0%
6% 5%
Hvem har skylda?
rekke tiltak vil fungere. Vi trenger å jobbe systematisk
I undersøkelsen har vi forsøkt å få svar på hvilke fak-
mot kroppspress og det krever en skikkelig innsats.
torer som kan påvirke unges kroppsbilde. Vi har spurt
Vi ønsker oss en handlingsplan hvor man presenterer
om sosiale medier, familie, venner og jevnaldrende
konkrete tiltak både i næringslivet og offentligheten.
er med på å påvirke unges forståelse og opplevelse av
Vi må se på hvordan skolen, reklamebransjen, sosiale
kropp. I undersøkelsen ser man at det er få som mener
medier, bloggere og andre aktører kan legge til rette
sosiale medier sørger for negative tanker, men likevel
slik at ingen ungdommer føler at det er deres egen feil
ser vi at de som blir sterkt påvirket av sosiale medier
at de føler seg feil. Vi vet ikke nok om effektive tiltak
oftere opplever kroppspress i hverdagen sin.
enda, og det er nettopp derfor en handlingsplan må på plass så fort som mulig!
33% 25%
Vi må handle nå!
35%
23%
18%
ner de selv har ansvaret for kroppspresset de opplever. De sier de selv må endre tankemønster for å slippe unna presset, og nevner at sosiale medier og reklame
14%
10% 9%
Svarene i undersøkelsen viser tydelig at ungdom me-
er steder hvor idealer presenteres, men at unge selv må lære seg å takle dette presset de utsettes for.
Du kan lese mer konkrete forslag, samt rapporten i sin helhet, på www.press.no
Svarene kan tyde på at det er vanskelig å se struk-
Helt uenig
Litt uenig
Litt enig
Helt enig
turene bak kroppspresset. Da er det lett for en ung sårbar person å tenke at «det er min egen feil at jeg føler meg feil».
10 | LARM
Medlemsblad for Press | 11
HVA SKJEDDE PÅ LANDSMØTE?
Hva har skjedd på Landsmøtet?
5 viktige vedtak fra landsmøtet: Nytt landsstyre!
Landsmøtet ble avholdt 27. – 29. april på Tøyen i Oslo. Her kom representanter fra lokallagene i
1. Vi har byttet navn til Press – Redd Barna Ung-
Landsstyret er det øverste organet i Press mellom
Press for å bestemme hva Press skal være, gjøre
dom.
to Landsmøter. På Landsmøtet ble følgende valg til landsstyret for perioden 2018/2019.
og hvem som skal ha ansvar i organisasjonen. På Landsmøtet i år ble Press sine vedtekter, virksom-
2. Helt nye vedtekter. Landsmøtet vedtok helt nye
hetsplan, budsjett og uttalelser behandlet. I tillegg
vedtekter som er kortere og lettere å lese.
Fra region nord: Maria Gundersen.
3. Valg av nytt sentralstyre og landsstyre. Lands-
Fra region midt: Mari Koen og Sebastian Fornes-An-
møtet valgte nye personer som har ansvar for og
dersen
ble det gjennomført valg av tillitsvalgte og revisor!
skal arbeide med Press. Nytt sentralstyre!
Fra region vest: Kristin Myren og Kristina Storm
På landsmøtet ble det valgt et nytt sentralstyre for
4. Til høsten skal Press starte opp både lederskol-
perioden 2018/2019. De begynner arbeidet sitt fra
eringsprogram og talentskoleringsprogram
Fra region sør: Samira Muhudin og Fanny Celine Opsund Paulsen
1. juli. Det nye sentralstyret består av Mina Vinje (leder), Lea Mariero (1. nestleder), Hanna Bugten
5. Uttalelser om barn på asylmottak, barnefattig-
Hauge (2. nestleder), Marina Johansen, Olav Mos-
dom, barneekteskap og seksuell trakassering.
Fra region øst: Talha Butt og Sigurd Salvesen
fjell, Solrun Nyborg og Tord Magnus Dyrkorn (alle sentralstyremedlemmer).
12 | LARM
Medlemsblad for Press | 13
10 grunner til å kjempe for barns rettigheter TEKST: HANNA ESPEVIK
På landsmøtet ble Mina Vinje valgt som ny leder i Press. Nå
at barn skal ha det bra. Likevel brytes barns rettigheter. Det er
gleder hun seg til et år med barnerettighetskamp og deler sine ti
barn i Norge som ikke får gå på skole, og barn blir sendt tilbake til
grunner til hvorfor man bør være medlem i Press!
usikkerhet, må leve i midlertidighet og forsvinner uten at det blir tatt på alvor. Samtidig kjenner barn og unge i dag på et enormt
Mina har lang fartstid på barnerettighetsfeltet, som 17-åring ble
press fra mange forskjellige kanter, og for noen blir det så stort
hun aktiv i Press og var med å starte opp lokallaget i Moss.
at det går utover helsa. Alle barn har rett til å delta i samfunnet, men noen barn må velge mellom å gjøre lekser eller å dra på
- Jeg syntes Press hørtes interessant og spennende ut, men ble
trening fordi de ikke får nok timer med BPA (brukerstyrt personlig
overbevist da Press i 2014 hadde en kampanje om forsvinninger
assistanse), mens andre barn ikke kan delta på grunn foreldrenes
fra asylmottak. Jeg hadde aldri hørt om at barn forsvant fra as-
økonomi, språkbarrierer eller manglende tilrettelegging. Norge
ylmottak i Norge før, og dette var noe jeg måtte lære mer om og
er et foregangsland for barns rettigheter, men likevel ser man at
prøve å gjøre noe med. Siden det har jeg vært aktiv i Press og lært
barns rettigheter brytes også i Norge, og derfor er det så viktig at
masse om og blitt engasjert i alle tema Press jobber med. I april i
Press som jobber for at alle barns rettigheter skal bli innfridd og
år var jeg så heldig at jeg ble valgt som leder.
sier ifra når politikere og andre ikke gjør jobben sin.
I årene etter har hun vært lokallagsleder, landsstyremedlem,
Videre løfter Mina frem viktigheten av at barn og unge selv får
sentralstyremedlem og politisk nestleder i organisasjonen. 1. juli
påvirke politiske prosesser.
er hun klar til å ta fatt på ledervevet. - Politikere og andre beslutningstakere er ofte veldig flinke til å - Jeg gleder meg til å fortsette dette arbeidet, og til å få represen-
snakke om og til barn, men ikke så flinke til å snakke med barn.
tere og jobbe med verdens beste medlemmer som står på hver
Vi får ofte høre at barn og unge er fremtiden, og det er sant, men
eneste dag for at barns rettigheter skal bli innfridd. Uansett hvor
det er viktig å tenke på at barn og unge er viktig nå også. Jeg tror
mye skole og lekser de kanskje har og uansett om det bøtter ned
de fleste ønsker at barn skal ha det best mulig, men for at det skal
med regn den dagen de skal ha aksjon ute på torget der de bor, så
skje, må man også huske på å snakke med og inkludere barn. Barn
stiller de alltid opp og gir seg aldri. Det er medlemmene i Press
og unge vet selv best hvordan det er å være barn og ung, og derfor
som hver dag inspirerer meg og gir meg engasjement.
er det viktig at politikere legger til rette for at barn og unge kan delta og ha reell medvirkning.
Mina er 21 år og kommer fra Moss i Østfold. I dag bor hun i Oslo og jobber fulltid med Press som nestleder. Hun er klar på hva som
Hun har en klar oppfordring til hva man kan gjøre for å styrke
motiverer henne til å fortsette arbeidet for at barnekonvensjonen
barns rettigheter.
skal innfris.
Har du ti grunner til å kjempe for barns rettigheter?
1.
Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt, derfor vil Press senke stemmerettsalderen og krever gode ungdomsråd med reell og meningsfull medvirkning
2.
Alle barn skal føle seg komfortabel i egen kropp, derfor må det blir slutt på reklamer med gamle kjønnsrollemønster, ensidige idealer og unødvendig seksualisering
3. 4.
Alle barn har rett til å føle seg trygge og ha god omsorg, derfor må Norge slutte å diskriminere asylbarn Alle barn har rett til å delta i samfunnet, derfor må alle barn få de BPA-timene de trenger, og alle barn skal kunne delta på uni verselt tilrettelagte fritidsaktiviteter
5. 6. 7.
Norge selger våpen til stater som Jemen, men krig og konflikt rammer barn hardest. I noen land er vann, som er en grunnleggende rettighet, en handelsvare, men alle barn har rett på tilgang på rent vann
Ingen barn skal få barndommen sin satt på vent, derfor må Norge slutte med midlertidige oppholdstillatelser for barn som er på flukt
8.
Barn og unges velvære kan ikke settes på vent til den ene dagen i uka helsesøster er tilgjengelig, skolehelsetjenesten trenger økte midler som sikrer en god og tilgjengelig tjeneste
9.
Det nytter å kjempe! Press har jobbet med kroppspress i hele år, og i starten av juni vedtok Stortinget en rekke tiltak mot kropps press som vi foreslo i rapporten vår «Prosjekt Perfekt»
10.
Barns rettigheter brytes - ta det personlig!
- Meld deg inn i Press! Og om du allerede er medlem i Press bør - Barn er en ekstra sårbar gruppe som trenger ekstra vern. Alle
du bli aktiv. Dra på et lokallagsmøte der du bor og meld deg på et
barn har rett til omsorg, beskyttelse og å delta og si sin mening
seminar eller sommerleir.
og bli hørt, og det er alltid de voksne som har hovedansvaret for
14 | LARM
Medlemsblad for Press | 15
‘
REISEBREV FRA GENÉVE
Reisebrev fra GenEve Kjære Larm-leser! påtroppende leder Jeg heter Mina og er politisk nestleder og vegne av Press til å i Press. Tidligere i vår ble jeg nominert på s rettigheter for LNU søke om å være ungdomsdelegat på barn rganisasjoner, og – Landsrådet for Norges barne- og ungdomso og 24. mai var Norge jeg var også så heldig at jeg ble valgt! 23. jeg var med for å følge på høring i FNs barnekomité i Genève, og høringen.
TEKST: MINA VINJE
Alle land som har ratifisert barnekonvensjonen må hvert 5. år
har skrevet en egen rapport av og med barn. De trekker frem tre
rapportere til FN på arbeidet de gjør for at barns rettigheter skal
områder hvor Norge svikter på barns rettigheter. Disse områdene
bli innfridd. FN har en egen barnekomité som følger opp at alle
er asylbarn, vold mot barn og stress og press. I oktober 2017
landene følger konvensjonen. Høsten 2016 leverte Norge en
var Jebb-utvalget i Genève for å levere rapporten til komiteen,
skriftlig rapport til komiteen, og i slutten av mai i år var Norge i
og i høringen fikk Norge mange spørsmål fra temaene i barnas
muntlig høring basert på denne. Forrige gang Norge var på høring
rapport.
var i 2010. Siden barnekomiteen har hatt mye å gjøre, har høringen til Norge blitt utsatt. Derfor kalles denne høringen Norges femte/sjette høring. I tillegg til Norges offisielle rapport har det også blitt skrevet
Du kan lese rapporten her:
skyggerapporter som har blitt levert til komiteen. En av disse rapportene er barnas egen rapport – Kidza har rett. LNU og vi i
https://press.no/wp-con-
Press – Redd Barna Ungdom har koordinert arbeidet med barnas
tent/uploads/2017/09/
egen rapport til FN. Et eget barneutvalg, som kaller seg Jebb-ut-
Kidza-har-rett-nett.pdf
valget, med medlemmer fra barne- og ungdomsorganisasjoner
16 | LARM
Medlemsblad for Press | 17
REISEBREV FRA GENÉVE
Kort om barnekonvensjonen
Flyet til Genève var to timer forsinket, så jeg kom
Deretter fikk Norge mange forskjellige spørsmål
Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale som alle land, bortsett fra USA,
ned sent på tirsdag kveld. Sammen med meg var også
som de måtte svare på. Det har vært spennende å
har skrevet under og gir barn spesielle rettigheter. Norge skrev under barnekon-
Camilla som representerte Unge Funksjonshemme-
se hvilke spørsmål komiteen har stilt og hva Norge
vensjonen i 1991, og i 2003 ble barnekonvensjonen en del av norsk lov. I tillegg
de. Vi reiste sammen med resten av delegasjonen fra
har svart. Norge fikk blant annet spørsmål om klima,
har barnekonvensjonen en spesiell status som gjør at den går foran norsk lov
Norge. Det er barne- og likestillingsminister Linda
mobbing, KRLE, barnevern, enslige asylsøkende barn,
dersom norsk lov og barnekonvensjonen står mot hverandre.
Hofstad Helleland som ledet hele delegasjonen som
funksjonshemmede barn og ungdomsråd. Høringen
bestod av mange personer fra ulike departementer. Da
foregikk over to dager, men jeg skulle ønske den varte
Konvensjonen har fire generelle prinsipper (ikke-diskriminering, barnets beste,
vi endelig kom frem til hotellet var det bare å legge
lenger. Det ble veldig liten tid for Norge å svare på
rett til liv og utvikling og rett til å bli hørt) og er delt inn i fire hovedområder.
seg og lade opp til to veldig fulle og spennende dager.
alle spørsmålene, og det var mange fra både komiteen
Disse er:
og delegasjonen som skulle ønske de kunne få mer Høringen begynte klokka 15 dagen etter. Selve hørin-
taletid. I starten av juni vil Norge få noe som heter
gen startet med et brak og en tordentale fra Renate
concluding observations fra komiteen, som er kom-
Winter som er leder for komiteen. Hun kritiserte
mentarer og anbefalinger fra barnekomiteen.
Norge for å ikke ha ratifisert en tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen som vil gi norske barn rett til å
Det er veldig fint at barne- og likestillingsdeparte-
klage på rettighetsbrudd til FNs barnekomité og for
mentet har valgt å invitere med ungdom på høringen.
dårlige argumenter for å ikke ratifisere. Stemningen i
Organisasjoner og sivilt samfunn er en viktig del av
salen var ganske trykket etter at Ms Winter sa
prosessen. Det mest spennende er jo det som skjer i etterkant når Norge får merknader og anbefalinger fra
«Tell your Parliament that we are not a bunch of incompetent people!» 18 | LARM
Liv og helse
Skolegang og
Omsorg og
Deltakelse og
utvikling
beskyttelse
innflytelse
komiteen. Da håper jeg Norge tar kommentarene fra FN på alvor og setter i gang tiltak og gjør endringer i Norge. Og selvfølgelig at de involverer barn og unge i dette. Det skal i alle fall jeg og Press jobbe masse med
Illustrasjoner: Linseed Studio - Rudez Studio - Thjis Rentier - TukTuk Design
fremover!
Medlemsblad for Press | 19
REISEBREV FRA PALESTINA
Reisebrev fra palestina med PalestiI februar dro jeg til Palestina på studietur vært medlem i Press nakomiteen. Jeg heter Maja, er 20 år og har oms rolle i samfunsiden 2014. Jeg har reflektert mye over ungd hvor i verden vi er. net, og sett at ungdom er ungdom uansett andre ungdommer Jeg har dansa, grått, ledd og diskutert med at vi møter en del av de fra mange av verdens land, og funnet ut om fremtiden, vi er samme utfordringene, vi har alle drømmer at vi kommer fra ulike modige og sårbare – alt dette til tross for kulturer.
TEKST: MAJA KJELLEVAND STENSDAL
Jeg så frem til å møte palestinsk ungdom, og tenkte
Selv om jeg har sett okkupasjonen med egne øyne og
de også hadde like utfordringer og tanker som meg og
snakket med Palestinere, hadde jeg friheten til å dra
andre ungdom, nettopp fordi vi er unge. Det skjedde
hjem tilbake til trygge Norge, og det kan ikke de. Der-
ikke. Palestinsk ungdom kan ikke være ungdom som
for kontaktet jeg Sharek Youth Forum, en palestinsk
oss andre i resten av verden, fordi de bor i Palestina.
ungdomsorganisasjon, for å høre hva deres drømmer
Fordi barn blir fengslet i okkuperte områder i Pal-
og utfordringer er.
estina, i strid med barnekonvensjonen, der anklagene som oftest er steinkasting, mot en av verdens største
Jeg var nysgjerrig på om de også møter på ung-
militærmakter. Fordi skoleveien til barn er uuthold-
domsdiskriminering. De fortalte at de møtte en del
elig, enten det handler om trakassering fra israelske
utfordringer med å bli tatt seriøst fordi de er en
bosettere på skoleveien eller en altfor lang skolevei
ungdomsdrevet organisasjon, men er nå blitt til en re-
som tar timevis fordi de må gjennom en checkpoint
spektert, anerkjent organisasjon. Videre spurte jeg om
som israelske myndigheter kan stenge når som helst
Palestinas fremtid. Til tross for at palestinsk ungdom
og sette opp hvor som helst. Fordi Israel har bygget en
aldri har opplevd et fritt Palestina, så kan vi ikke være
mur, som er åtte meter høy og tre meter ned i bakken,
annet enn håpefull når vi ser unge palestinere som
som går langt inn på palestinsk område, som stenger
er intelligente, modige, ressurssterke og pålitelige,
inn palestinske byer og ødelegger nabolag. Fordi Israel
svarte de. Og til slutt lurte jeg på hva vi Pressere
fører en apartheidpolitikk der de tar fra palestinerne
kan gjøre her hjemme i Norge. Dere kan jobbe for at
land, vann og identiteten deres.
norske myndigheter skal anerkjenne Palestina som
Palestina er et okkupert land. I 1948 bestemte FN at staten Israel skulle opprettes. Folket som allerede bodde der ble fordrevet fra sine landsbyer. Siden staten Israel ble opprettet og fram til i dag har Israel tatt mer og mer av Palestina og fordrevet palestinere ut av områdene.
egen stat, og fortsette å støtte oss i kampen for et fritt Men dette er en historie langt fra min virkelighet.
20 | LARM
Palestina.
Medlemsblad for Press | 21
INTERVJU
HVA GJØR HUN NÅ?
Det var det en helt spesiell følelse, selv om det var voksne som stod bak opprettelsen, følte vi som var ungdommer at det var vi som eide Press. Vi var så utålmodige og krevde handling, samtidig var vi veldig opptatte av å ta tak i de strukturelle årsakene til at barns rettigheter brytes, slik Press også er den dag i dag.
Grete Vandvik var med i Press da organisasjonen ble startet opp i 1995 og jobber nå for barn og unges rettigheter i Redd Barna. Les hennes historie om hvordan det var å være med da Press ble startet opp og hvordan det har påvirket livet hennes her:
TEKST: HEKLA ØRLYGSDOTTIR
22 | LARM
Det jeg fikk ut av å være med i Press var starten på en reise som har ført med dit jeg er i dag, som er rådgiver på barn og unges rett til å bli hørt i Redd Barnas Norgesprogram. Jeg kan med andre ord takke Press for at jeg har fått muligheten til å bruke livet mitt på å gjøre noe av det viktigste man kan gjøre; Jobbe for at barna skal få oppfylt sine rettigheter. Når jeg følger Press sine kampanjer, slik som Gullbarbie, kjenner jeg meg ekstra stolt over å ha også vært Presser en gang! Jeg tenker at noe av det viktigste vi kan jobbe med i dag, både i Norge og internasjonalt, er retten til å være seg selv. Og så synes jeg det er utrolig kult at dere plasserer ansvaret der det hører hjemme og påvirker de som faktisk sitter med makta, det er barnerettighetsarbeid det! -Grete Vandvik
Medlemsblad for Press | 23
Redd Barnas generalsekretær, Tove Wang, forlat-
Sammen klarte de å nå ut til 10 millioner barn, skape
er organisasjonen etter 40 år i tjeneste for barn i
2 millioner nye skoleplasser og samle inn 250 million-
verden. Vi kan ikke kalle henne for annet enn en
er dollar.
Wonder Woman! - I tillegg bidro vi til å sette saken på den globale dagDet er få i Norge som kan like mye om barns ret-
sorden i FN, EU og de relevante landene. Det er nok
tigheter som Tove Wang - og det er ikke så rart. Tove
også innenfor å si at vi bidro til at norske myndigheter
begynte å jobbe i Redd Barna på Sri Lanka allerede i
satset stort på utdanning til barn i krise. Det
1978, og har siden hatt mange roller i organisasjonen både her hjemme og ute i verden.
Hun begynte som patruljeleder i Speideren og endte opp som Redd Barnas ledestjerne.
oss, og at vi var i stand til å dokumentere hva vi fikk Når vi ber Tove tenke tilbake på hva som først fikk
til, forteller Tove.
henne til å engasjere seg, kommer speideren fort opp. Tove var nemlig patruljeleder. Hun vokste opp med en
Selv om Tove har bidratt til en rekke positive en-
aktiv far som hadde stor tro på henne og slapp henne
dringer i sin karriere, er det fortsatt en del som
til, til tross for at hun hadde både en eldre og en yngre
gjenstår. Hun mener vi de neste årene er nødt til å få
bror.
barns rettigheter på agendaen hos myndigheter, andre
Tekst: Frida Marie Grande Illustrasjon: Victoria Hamre
var utrolig tilfredsstillende å nå de målene vi satte
internasjonale aktører, giverland, lokale organisasjon- Jeg tror jeg alltid har vært ganske nysgjerrig og
er og lokalsamfunn.
aktiv, forteller Tove.
- Jeg ble eksponert for de store utfordringene knyttet til høy barnedødelighet, jenter og kvinners mangel på tilgang til utdanning og urettmessig behandling av kvinner.
24 | LARM
Men det var først da hun reiste til Jemen som 24-åring
- Kun da har vi sjans til å oppnå vår visjon om at alle
at hun virkelig fikk øynene opp for noen av de aller
barn skal overleve, lære og være trygge, konstaterer
største utfordringene verden står overfor.
hun.
- Jeg ble eksponert for de store utfordringene knyttet
Og hva kan man som medlem i Press gjøre? Tove
til høy barnedødelighet, jenter og kvinners mangel på
oppfordrer til å fortsette med kreative løsninger og å
tilgang til utdanning og urettmessig behandling av
bygge videre på det engasjementet pressere allerede
kvinner, forteller hun.
har.
- Vi jobbet intenst i fem år for å nå fram med utdan-
- Samarbeid med andre og hent energi fra alt dere får
ning direkte til barn, men også for å påvirke beslut-
til! Ikke glem at det vanskelig skal la seg gjøre å finne
ningstakere til å anerkjenne behovet for å satse på
en viktigere sak å kjempe for enn en mer rettferdig
utdanning som et beskyttende og livreddende tiltak
verden hvor barns grunnleggende rettigheter blir
for barn i krig.
respektert.
Medlemsblad for Press | 25
- Jeg ville være med vennene mine!
Sebastian (17) ble satt til å mate ender, fremfor å være med klassen på skoleavslutning - bare fordi han sitter i rullestol. Nå som han går på videregående er livet mye bedre, men han håper ingen andre må føle på det samme som han gjorde da han var mindre.
Sebastian er født med ryggmargsbrokk, vannhode og det sjeldne
Fredrikstad kommune at barn med funksjonshemming skal ha tre
syndromet Carpenter, som det bare finnes omkring 40 tilfeller av i
timer fysisk aktivitet i uka.
hele verden. Sebastian sitter i rullestol, men med sine assistenter
får han til det han vil. Sebastian drar på gutteturer, trener bok-
innsatte i fengsel får, de har rett til syv timer fysisk aktivitet, sier
sing, står på slalåm med sitski – og er som 17-åringer flest.
Anneth.
- Tre timer i uka, det er ingenting. Det er mindre enn
Selv om spesialskolen var en ungdomsskole besto ute-
Lokalmiljø og venner
området av sandkasser og husker.
Sebastian gikk i vanlig barnehage, og trivdes i lokalmiljøet. Han
var opptatt av det samme som andre barn var opptatt av. Da han
huske. Det er nedverdigende, sier hun.
kom i skolealder begynte Sebastian på vanlig barneskole, hvor
han fikk masse venner.
og snakket hans sak. De nådde dessverre ikke alltid frem, men
Sebastian er takknemlig for at de var på hans side.
Men så kom tiden på ungdomsskolen. Sebastian kjente
- De er tenåringer, men må sitte i sandkassa eller på en Sebastian hadde gode assistenter på skolen, som så ham
ikke noen på den skolen som lå nærmest, og familien valgte at
han skulle begynne på spesialskolen i Fredrikstad. De tenkte sko-
Jeg er sjefen
len ville legge til rette for Sebastian, og at han ville bli inkludert i
Når vi møter Sebastian nå, er situasjonen en helt annen enn på
skolens aktiviteter. Slik skulle det ikke bli.
ungdomsskolen. Han går nå på restaurant – og matfag, i 2. klasse
på Glemmen videregående skole. De forventer at han skal pres-
Mate ender
tere på lik linje med alle andre.
Flere ganger ble Sebastian holdt utenfor når resten av klassen
skulle på aktiviteter. Han fikk ikke vite at de hadde svømme-
vanligvis dagen med å smøre baguetter som skal til kantinene på
undervisning, selv om han gikk på svømming med en assistent
de andre delene av skolen. I dag har han laget pizza til lunch.
utenom skolen.
- Stol på kokken, jeg er sjefen, sier han.
Da klassen hans skulle dra på badetur på skoleavslutning
Sebastian viser oss rundt på skolen. Her starter han
Julian Sheriar Hansen er skoleassistenten til Sebastian,
i 10. klasse, syntes læreren det var for tungvint å ha med Sebas-
og har vært med ham fra første skoledag på Glemmen. Sebastian
tian. Hun foreslo at han skulle være igjen og mate ender med
viser oss et hull i taket på rommet der han skifter, som ble til ved
assistenten sin. Da var Sebastian 15 år.
at Julian for tull sparket av seg kokke-treskoene de må bruke. De
to gutta har mange morsomme historier seg imellom, Sebastian
- Jeg blir så sint når jeg tenker på det. Hvorfor spurte
de ikke meg om hva jeg kunne? Jeg sa fra at jeg ikke ville mate
forteller og ler av alt de finner på.
ender i Gamlebyen i Fredrikstad, jeg ville jo være sammen med de
andre, sier Sebastian.
teamet, sier han.
Sebastian reagerer mest på at skolen antok at han ikke
- Jeg har et så bra team rundt meg nå. Det er det beste
kunne delta, istedenfor å snakke med ham. Ingen forventninger Sebastian har egne sitski, og kjører svart løype på Tryvann. Men når skolen hadde skidag, var Sebastian bålvakt.
- Jeg ble satt til å passe på bålet istedenfor å stå på ski.
Jeg som står på ski med go-pro kamera, og har laget mange fine
Skriv under på Redd Barnas opprop om rett til lek og fritid http://reddbarna.no/fritid
filmer, sier han oppgitt.
TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: LENE MOEN VIK
Heldigvis hadde Sebastian sine egne assistenter, som
gjorde at han kunne delta på det han ville på fritiden. Anneth som er moren til Sebastian forteller at det står i retningslinjene for
26 | LARM
Medlemsblad for Press | 27
ARE KALVØ HAR ORDET
TEKST: ARE KALVØ
ENDENE SLÅR TILBAKE Skal det aldri ta slutt, må ein spørje seg. Blir det aldri nok? Då eg var ung...nei, det er ikkje sant. Då besteforeldra mine var unge...nei, det stemmer heller ikkje. Men for lenge sidan, veldig lenge før besteforeldra mine blei født, då kjempa folk fram stemmerett for alle menn. Var folk fornøgde? Neidå. Kvinnene skulle også ha. Og så fekk dei det. Og då skulle ein jo tru at vi var i mål. No får det vere greitt. Men nei då. Mykje vil ha meir. Stemmerettsalderen blei etter kvart senka. Var alle førnøgde då? Neidå. På ingen måte. Det kjem stadig nye rettar, stadig nye krav. Retten til abort skal folk ha. Retten til å forelske seg i den ein vil, også folk av same kjønn. Retten til å gifte seg med den ein vil. Retten til ikkje å bli slått. Det er alltid noko nytt. Retten til ferie. Retten til fritid. Retten til leik. Der er vi no. Og der skulle ein i alle fall tru at vi var i mål. Retten til fritid og ferie og leik, det burde halde. Men neidå. No er det kampanjar for at alle barn også skal få leike med det dei vil og saman med dei folka dei vil. Dette er eit av eksempla i kampanjen: «Det er skoleavslutning og alle i klassen skal bade. Du elsker å bade. Men fordi du bruker rullestol mener læreren det er best om du drar og mater ender, alene med assistenten din.» Retten til å bade, altså. Og det kjem jo ikkje til å stoppe der. Endene kjem til å reagere. Kva med oss, kjem dei til å kvekke. Har ikkje vi også rettar? Skal vi berre finne oss i å bli framstilte som eit dårlig alternativ til bading? Endene kjem til å vagge i demonstrasjonstog. Skal dette aldri ta slutt? Skal vi aldri bli fornøgde? Har vi ikkje tenkt å gi oss før alle lever gode liv? Er det verkelig det vi vil?
28 | LARM
Medlemsblad for Press | 29
SOFA AKTIVISTEN Opprop: Lek og fritid I Norge deltar nesten alle barn og unge på fritidsaktiviteter. Men noen barn holdes utenfor og det er ikke tilfeldig. Skriv under for å kreve at ordførere i hele Norge er på lag med alle barn!
Kampanje: We Are Youth I 2018 gir Flyktninghjelpen ordet til ungdom og unge voksne på flukt over hele verden. På denne siden kan du høre hva ungdom på flukt selv har å si: www.weareyouth.no
TV-serie: Planet plast Hvert minutt havner plast tilsvarende en full søppelbil i verdenshavene, og konsekvensene er enorme, spesielt for dyrelivet. Line vil ikke se flere bilder av hvaler med magen full av plast eller fugler som henger fast i garnrester. Nå vil hun gjøre noe. Hvor mye kan hver og en av oss egentlig bidra?
30 | LARM
Dokumentar: Narkokrigen i Mexico Hver dag drepes 80 mennesker i den brutale narkokrigen i Mexico. Det er lenge siden mexicanske myndigheter mistet kontrollen i eget land. Nå prøver de å gjenvinne den. Se dokumentaren på NRK.no.
Medlemsblad for Press | 31
B Retur: Press - Redd Barna Ungdom Pb 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo
KULTURKIRKEN JAKOB & DOGA | OSLO | 12. - 14. OKTOBER:
GLOBALISERINGSKONFERANSEN 2018
MAKT • MELD DEG PÅ FØR 1. JULI FOR EKSTRA BILLIGE KONFERANSEPASS!• globalisering.no | facebook.com/globkonf | @globkonf
Møt over 1000 engasjerte mennesker som samles for å lære og ha det gøy i kampen for en bedre verden! Opplev over 60 politiske, faglige og kulturelle arrangementer med bla. Vandana Shiva, Beverly Skeggs, Terje Tvedt, Dallas Goldtooth, Juan Carlos Monedero, Eirik Reinert og over 100 andre innledere
PRESS | Tlf: 22 20 54 00 | E-post: press@press.no | ww.press.no
NORGES STØRSTE POLITISKE VERKSTED