LARM NR. 01 | 2017 | Ã…RG. 18
TEMA
OPPHOLD 1
Larm utgis av Press. Press er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber Press for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes! - ta det personlig!
Vil du bidra til Larm, eller har tips og tilbakemeldinger? Ta kontakt! E-post: Post: Besøk: Tlf: Nett:
larm@press.no Pb. 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo Storgata 38 99 21 95 88 www.press.no
Skribenter: Susanna Strand, Margrete Bjørge Katanasho, Øystein Kolstad Kvalø, Helle Heia Eiborg, Maria Saxegaard, Are Kalvø og Mathea Reine-Nilsen Fotografer og illustratører: Marthe Jæger Tangen, Margrete Bjørge Katanasho, Leif-Erik Sørensen, Mabel Lorentzen og Maria Saxegaard Andre bidragsytere: Leo Ajkic, Mina Vinje, Olav Bjelland Brekke, Lea Mariero, Hanna Bugten Hauge, Ismail Hussein, Thea Jenssen Wang, Amin Senatorzade og Birgit Skarstein Takk!
Redaktør: Susanna Strand Ansvarlig redaktør:
Øystein Kolstad Kvalø
Layout: Susanna Strand Forsideillustrasjon:
Leif-Erik Sørensen
Baksideillustrasjon:
Leif-Erik Sørensen
Opplag/trykkeri:
07 Media
Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis Press’ syn.
Neste Larm kommer i postkassa di til høsten!
2
REDAKTØREN HAR ORDET En pause, en ferie eller bare et lite besøk. Den dagen det ikke regner. Det er dette som er opphold for meg. En (nokså kort) pause fra arbeidet, eller å ha et opphold i en spennende by, eller når bestefaren min ringer og etter bare tre minutter sier at han ikke skal «oppholde meg lengre.» I mitt liv er et opphold noe kort og midlertidig, noe som går over. For noen kan opphold vare lenge, og kanskje være negativt ladet. Kanskje har man blitt utsatt for en situasjon som gjør at kroppen ikke fungerer som ellers. Da kan man møte stillstand i livet, et opphold fra alt det man pleier å gjøre, tenke og være. Et opphold fra livet. Og for noen kan opphold forandre et helt liv. Til det bedre. Oppholdtillatelse for eksempel. Endelig er du velkommen på ekte til et land. Larm denne gangen handler om de mange betydningene av «opphold». Vi møter Leo Ajkic som forteller om sin reise fra Bosnia til Norge og hva opphold betyr for han. I tillegg til Birgit Skarstein og Amin Senatorzade, som begge har opplevd ulike typer for opphold i livet. De fleste vi har spurt tenker på opphold som i et ferieopphold, et besøk på et sted. Maria Saxegaard hadde et spennende opphold på tekstilfabrikker i Bangladesh. Hun kom hjem med masse tanker og en haug med bilder – noen av de får du se litt lengre bak i magasinet. Og nå som vi snakker om opphold her, som kanskje betyr en liten slutt vil jeg også benytte anledningen til å takke for meg. Jeg er nemlig ferdig som redaktør for Larm. Det har vært så gøy. Nå er mitt opphold i Press slutt. Avslutningsvis håper jeg du tar deg et lite opphold fra det du gjør, en pause med noe godt i koppen, og leser de gode sakene redaksjonen har laget. SUSANNA STRAND, LARM-REDAKTØR
INNHOLD 4
Press siden sist
6
Møt Press sin nye leder
10
En intro til oppholdstillatelse
12
Intervju: Leo Ajkic
18
BILDESERIEN | Mitt opphold i Bangladesh
24
KÅSERI | Ein språknerd snakkar ut
26
Opphold i livet
30
Sofaaktivisten
3
PRESS SIDEN SIST VINTERSEMINARET I februar samlet rundt hundre Press’ere seg i Oslo for å bli kjent med hverandre, lære om barns rettigheter og bli opplært i Press sin nye vårkampanje. Det var skoleringer om blant annet barns rett til å bli hørt i asylsaker, menneskehandel og våpeneksport. I tillegg arrangerte vi panelsamtale med SKAM-skuespiller Ulrikke Falch, Transaktivist Noah Alyxander og Faten Mahdi Al-Hussaini, som står bak anti-ekstremist organisasjonen JustUnity.
HURRA FOR DEG! I 2016 fikk 316 enslige asylbarn mellom 16 og 18 år midlertidig opphold uten rett til fornyelse i Norge. Dette er barn som har vokst opp i krig og vært på en farlig flukt til Norge alene. Når de endelig tror at de er i trygghet i Norge, kastes livet nok en gang inn i utrygghet. De får være her frem til de fyller 18 år og så sier Norge «Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi returnere». 5. april satte Press foten ned mot midlertidighet og arrangerte «bursdagsfeiringer» mot midlertidige oppholdstillatelser over hele landet! Det var markeringer i Bergen, Porsgrunn, Tønsberg, Follo, Molde, Trondheim, Kristiansand, Alta og Volda.
FØLG @PRESSRBU PÅ SOSIALE MEDIER
NETTAVISEN ER ÅRETS GULLBARBIE 10 000 ungdommer har talt – Nettavisens Side 2 og Side 3 er best på å få ungdom til å føle seg verst. Gjennom kampanjeperioden har lokallag fra Alta i nord til Kristiansand i sør samlet inn stemmer, hatt bannerdrop, hengt opp plakater, arrangert markeringer og debatter. Kampanjen ble avsluttet på Ingensteds i Oslo med vinnerkåring og konsert med Are You Having Fun Yet og Blomst. Vi gratulerer Nettavisen og håper de skjerper seg!
LANDSMØTE 2017
NYTT LOKALLAG Press har igjen fått et nytt lokallag, denne gang i Indre Hardanger! De har allerede rukket å være aktive i Gullbarbie-kampanjen og samlet inn mange stemmer på stand. I tiden som kommer har de lyst til å jobbe med barn på flukt og psykisk helse.
SOMMERLEIR 2017 3. – 8. juli skjer sommerens store happening: Press sin sommerleir! Det blir en uke med nye venner, nattbading, diskusjoner om barnekonvensjonen, konserter, rave, sol og sommer. Finn mer informasjon og påmeldingsskjema på Press.no.
I april gikk Press’ 21. ordinære landsmøte av stabelen – her bestemte vi hva Press skal mene, gjøre og bruke penger på i perioden som kommer. Gjennom helga hadde vi gode diskusjoner om Press sin politikk, og vi har oppdatert politikken vår på flere områder. I tillegg valgte landsmøte nytt landsstyre og sentralstyre. Øystein Kolstad Kvalø ble valgt til ny leder i Press og ham kan du lese mer om på neste side!
MØT PRESS SIN NYE LEDER:
ØYSTEIN KOLSTAD KVALØ TEKST: MARGRETE BJØRGE KATANASHO FOTO: LEIF-ERIK SØRENSEN
På Press sitt 21. ordinære landsmøte ble Øystein Kolstad Kvalø valgt som ny leder av organisasjonen, til stående jubel og trampeklapp. I året som kommer skal han arbeide for å gjøre Press en sterkere organisasjon, som alltid står på krava for barns rettigheter. Her kan du bli kjent med Press sin nye leder. SOMMEREN 2010
Sommeren 2010 samles rundt 80 ungdommer fra hele landet seg for å delta på Press’ sommerleir på Malungen Gjestegård, en kort biltur utenfor Hamar. Blant dem er 13 år gamle Øystein. Han er på sin første sommerleir, og den aller yngste til stede. «Jeg tror jeg var den lille irriterende kidden. I ettertid har jeg fått høre at jeg var veldig søt, men jeg tror nok jeg var ganske irriterende også.» Det er storesøsteren til Øystein, Kirsten, som leder organisasjonen på tidspunktet og det er gjennom henne Øystein får høre om alle de kule tingene Press driver med. Han starter å glede seg til han endelig er gammel nok til å bli medlem i organisasjonen selv. På trettenårsdagen melder han seg inn og så fort det er mulig melder han seg på sommerleir. «Det var der jeg lærte å like kaffe, eller jeg lærte meg å drikke melk og sukker med litt kaffe i. 6
Press har tatt meg dit jeg er i dag, kan man jo nesten si. Nei da! Men noen av de beste minnene jeg har er fra sommerleir med Press. Det er så mange fantastiske folk i organisasjonen. Også er det jo vi som kjemper den viktigste kampen!» LEDERVERVET
Siden sommerleiren i 2010 har Øystein vært innom så godt som alle verv i Press, han har vært lokallagsleder og økonomiansvarlig for Bodø Press, sittet to perioder i landsstyret og medlem av kontrollkomiteen. Det siste året har han brukt som organisatorisk nestleder, og i mai tok han fatt på ledervervet. «Å ha blitt valgt som leder er veldig stas! Kanskje litt skummelt også, for det er mye ansvar. Men veldig spennende og så langt har det vært utrolig gøy» Som leder vil Øystein fokusere på å bygge et godt medlemstilbud til en mer mangfoldig medlemsmasse og sterke lokallag.
«Jeg gleder meg til å jobbe for barns rettigheter, med den beste gjengen i ryggen. Det blir moro å kunne se tilbake på alt vi får til, et år fra nå». DE STØRSTE RETTIGHETSBRUDDENE
Øystein tar over ledervervet i en tid hvor barns rettigheter stadig oftere settes på prøve. Selv er han klar på at det er to spesielle rettighetsbrudd han vil fremme gjennom sitt lederskap. «Vi står dessverre ovenfor en rekke barnerettighetsbrudd i Norge. Jeg tror det som rammer flest er dårlig psykisk helse; alt for mange unge i Norge i dag sliter med psykiske helseplager, stress og et dårlig selvbilde. Det går utover vår rett til god helse og levestandard på så mange måter. En annen ting jeg tror det er viktig at Press setter søkelyset på, er asylbarns situasjon i Norge, for eksempel bruken av midlertidige oppholdstillatelser. En sånn systematisk dårlig behandling av barn, er helt jævlig.»
TI KJAPPE HVA ER DIN FAVORITTARTIKKEL I BARNEKONVENSJONEN?
Artikkel 2 om ikke diskriminering, den sier så mye. Og kanskje også artikkel 3 om barns beste HVILKEN BOK LESER DU NÅ?
Marekors av Jo Nesbø HVA HAR DU PÅ NATTBORDET?
Blåkanin, en kosebamse jeg fikk da jeg var ca 3 dager gammel HVEM ER FORBILDET DITT?
Nelson Mandela HVEM SKULLE DU HELST STÅTT FAST I EN HEIS MED? ØYSTEIN PÅ SIN FØRSTE SOMMERLEIR, FOTO: PRESS
Sylvi Listhaug, så kunne jeg prøvd å få litt vett inn i hodet hennes HVA GJØR DU HELST NÅR DU HAR FRI?
Men også ellers i verden mener Øystein at barnerettighetsaktiviteter møter store utfordringer. «I Det Hvite Hus sitter det altså en mann med en visjon om at ingen barn på flukt skal få komme inn i USA, som ser flyktninger som annenrangs mennesker som ikke fortjener å ha de samme rettighetene som andre. Det mener jeg er et enormt barnerettighetsproblem» Engasjementet som ble vekket på sommerleiren i 2010 har langt i fra dødd. Øystein har også vært innom en rekke andre ungdomsorganisasjoner. Men hvorfor har han viet så mye av livet sitt til å kjempe for barns rettigheter? «Det er skikkelig dritt når verden er urettferdig. Jeg har en veldig sterk rettferdighetssans og blir forbanna når noen sine rettigheter brytes, særlig barns»
Går turer, jogger og ser på Netflix HVA ER DET MEST FASCINERENDE STEDET DU HAR VÆRT?
Township i Sør Afrika. Der ser man et ekstremt skille mellom rik og fattig HVILKE ARTISTER VILLE DU LAGET EN FORENTE ARTISTER-SANG MED OG HVA HADDE SAKEN VÆRT?
Jeg vil ikke synge i den selv! Men med Cezinando, Michael Jackson og David Bowie. Saken hadde vært ungdomsdiskriminerning! HVIS DU MÅTTE LEVD I ET ANNET ÅRHUNDRE, HVILKET VILLE DU VALGT?
1800-tallet, tror det hadde vært sykt kult å se den industrielle revolusjon skyte fart HVEM ER DEN KULESTE PERSONEN DU HAR MØTT?
Har high-fiva Desmond Tutu. Det var ganske kult! 7
... OG NYE SST MINA VINJE, POLITISK NESTLEDER
BLE MED I PRESS: I 2014
OLAV BJELLAND BREKKE, ORGANISATORISK NESTLEDER
BLE MED I PRESS: Jeg ble vervet til Press i 2013
LEA MARIERO
BLE MED I PRESS: Var på mitt første lokallagsmøte sent i 2013
HVA GLEDER DU DEG TIL I ÅRET SOM KOMMER?
Jeg gleder meg til å stemme i Stortingsvalg for første gang, å skrive høringssvar og delta på høringer i Stortinget, å besøke lokallag, høstseminaret og kampanjen vi skal ha om BPA med NHFU, møter med politikere og daglig lunsjquiz på kontoret.
HVA GLEDER DU DEG TIL I ÅRET SOM KOMMER? I året som kommer gleder jeg meg masse til å treffe alle dere kule folka som er medlemmer i Press. Enten om det blir på sommerleir, høstseminaret eller et annet sted, så gleder jeg meg til å møte på akkurat deg!
HVA GLEDER DU DEG TIL I ÅRET SOM KOMMER?
Jeg gleder meg helt skinnsykt til å lage skikkelig kule seminarer, skape et enda bedre samarbeid mellom sentralstyret og lokallagene, og sørge for at ALLE Press sine medlemmer forstår hvor sykt kult og viktig Press er. Ikke minst gleder jeg meg skikkelig mye til å revolusjonere dansegulvet til Press. Vi trenger noen nye moves.
8
HANNA BUGTEN HAUGE
BLE MED I PRESS: I 2014, da lokallaget i Moss ble opprettet.
ISMAIL A. HUSSEIN
BLE MED I PRESS: I 2015
HVA GLEDER DU DEG TIL I ÅRET SOM KOMMER?
Jeg gleder meg mest til alle de nye erfaringene og alle de nye menneskene jeg får møte i det kommende året!
HVA GLEDER DU DEG TIL I ÅRET SOM KOMMER?
Jeg gleder mest til å jobbe for asylbarnas rettigheter gjennom å få slutt på midlertidig oppholdstillatelse og gi asylsøkende barn og unge et trygt og rettferdig sikkerhetsnett. Det blir spennende å jobbe med dette flotte styret, slik at vi sammen kan sette barns rettigheter på dagsordenen. Gleder meg veldig mye allerede!
THEA JENSSEN WANG
BLE MED I PRESS: I 2014
HVA GLEDER DU DEG TIL I ÅRET SOM KOMMER?
Det kommende året gleder jeg meg til å bli bedre kjent med organisasjon som jeg har brent for i to år og blitt så ufattelig glad i! Vet ikke hvor jeg hadde vært nå hvis det ikke var for Press. Jeg skal fokusere mye på Press og bidra med å styrke organisasjonen og bli bedre kjent med gamle og nye medlemmer! Det blir kult å bo i Oslo sammen med nye sst og de gode vennene jeg har fått gjennom Press. Selv om det blir tøft å flytte hjemmefra så tror jeg at Press er en god familie å være del av.
9
TEMA: OPPHOLD
BESKYTTELSE ELLER AVSLAG? (EN KORT INTRO TIL OPPHOLDSTILLATELSE)
TEKST: ØYSTEIN KOLSTAD KVALØ
ILLUSTRASJON: MABEL LORENTZEN
10
N
år et barn kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner går det gjennom mange prosesser før et svar på asylsøknaden, et vedtak, er klart. Prosessen kan være lang og komplisert, men til slutt er det en eller annen form for oppholdstillatelse eller avslag som gis til disse enslige asylbarna. ASYL OG ANNEN FLYKTNINGSTATUS
Når et barn blir innvilget asyl er det på grunn av en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe, eller på grunn av politisk oppfatning. Disse barna kalles konvensjonsflyktninger, fordi de følger definisjonen i flyktningkonvensjonen som Norge har forpliktet seg til å følge. Man kan også bli anerkjent som flyktning fordi man frykter dødsstraff eller tortur ved å reise tilbake til hjemlandet. Kort fortalt er dette en beskyttelse man får fordi det er farlig å reise tilbake til hjemlandet. Det er flest barn som får innvilget asyl, og i 2016 utgjorde denne typen vedtak 60% av alle behandlede søknader. OPPHOLD SOM FØLGE AV HUMANITÆRE GRUNNER
Noen barn får beskyttelse i Norge selv om de ikke frykter forfølgelse. Det kan være på grunn av helsemessige grunner, eller at de har vært i Norge så lenge at de har en spesiell tilknytning til landet. En slik oppholdstillatelse kalles opphold som følge av humanitære grunner, eller av sterke menneskelige hensyn. 12% fikk opphold på humanitært grunnlag i 2016, så totalt fikk nesten ¾ av alle barn beskyttelse. AVSLAG
Et avslag på asylsøknaden betyr at Utlendingsdirektoratet, som behandler asylsøknadene, ikke finner noen grunn for at barnet trenger beskyttelse. Det er mange færre barn enn voksne som får avslag på asylsøknaden sin, fordi barn har krav på beskyttelse og omsorg, og det kan ikke Norge garantere for ved å avslå søknaden. Som oftest får barn slike vedtak på asylsøknaden sin fordi det ikke finnes grunnlag for å tro at de faktisk er barn. MIDLERTIDIG OPPHOLDSTILLATELSE
Midlertidig oppholdstillatelse er noe som brukes i mye
større grad enn avslag for enslige asylbarn. I realiteten er dette et utsatt avslag, fordi det uansett innebærer at man må forlate Norge. Midlertidige oppholdstillatelser gis til barn mellom 16 og 18 år som ikke har noen annen grunn til beskyttelse enn at de ikke har foreldre eller andre omsorgspersoner som kan ta vare på dem i hjemlandet. Et slikt avslag betyr at barnet får bli i Norge til 18-årsdagen, men at man sendes ut etter det. Midlertidige oppholdstillatelser ble innført av den rødgrønne regjeringen i 2008, og frem til det fikk alle enslige asylbarn, også de uten omsorgspersoner, innvilget beskyttelse. Antall barn som fikk midlertidig oppholdstillatelse fikk en kraftig økning i fjor, da antallet med et slikt vedtak endte på 316. Tidligere år har tallet vært på rundt 20. Det betyr at 14% av alle behandlede asylsøknader i 2016 endte med midlertidig oppholdstillatelse. ANDRE VEDTAK
Noen få barn får avslag på asylsøknaden sin fordi de heller skal få behandlet søknaden i et annet EU/EØSland. Dette kalles avslag etter Dublin -forordningen. Noen får også avslag fordi det er trygt for dem å reise til et annet land enn hjemlandet, et såkalt trygt tredjeland. Begge disse typene vedtak utgjør bare en liten brøkdel av alle behandlede søknader. UTFORDRINGER
Press er svært bekymret for hva som skjer med barn som får enkelte av disse vedtakene. Vi har kjempet lenge mot midlertidige oppholdstillatelser, og eksplosjonen man hadde i antallet som fikk slike vedtak i fjor viser at det er på tide med en endring. Det er fullstendig uakseptabelt at barn som allerede er i en sårbar situasjon får sine liv satt på vent – før de til slutt sendes tilbake til krig. Vi er også svært kritiske til metoden som brukes ved fastsettelse av alder. Metoden gir utslag med en feilmargin på flere år, som har stor betydning for den omsorgen barn får. Flere barn har fått avslag på grunn av tvil om alder, og med en så lite treffsikker metode kan vi ikke si sikkert at Norge ikke har sendt barn tilbake til utrygghet. Press er derfor glade for at alderstestingen er overlatt til Folkehelseinstituttet, og håper en ny og bedre metode for alderstesting kommer kjapt på plass.
11
TEMA: OPPHOLD
Helle Heia Eiborg Larmredaksjonen FOTO: LEIF-ERIK SØRENSEN
12
Jeg tar trikken til Birkelunden og beveger meg mot Tamara Cafe. Det er her Leo helst vil møtes og jeg forstår at det er en slags stamcafe som ligger i nærheten leiligheten hans. Jeg har invitert med meg politisk nestleder i Press Margrete og fotografen Leif til å være med. Jeg tenker at det kan være lurt å være fler sånn at det blir vanskeligere å spore av. I det jeg entrer Tamara Cafe ser jeg han og hans 193 centimeter. Leo smiler og sier han må ha litt luft fordi han nettopp har gjort et annet intervju. Han forteller senere at han av og til har tolv timers dager med kun intervjuer. Leo slenger seg ned i sofaen og tar en stor slurk av koppen med grønn te og gir signal om at vi kan begynne.
Du kom til Norge rett før du fylte 11, men kan du fortelle om barndommen din før du flyktet? Jeg og min åtte år yngre søster vokste opp med unge foreldre som tilhørte en generasjon hvor det var viktig å skaffe seg en utdannelse. Faren min jobbet som lisenskontrollør og med strømkraft mens han studerte til å bli siviløkonom. Moren min var egentlig pedagog, men hun jobbet i banken som betalte godt. Vi vokste opp hos foreldrene til moren min og hjemme hos oss hadde jeg alltid hele familien rundt meg. Alle besteforeldrene mine, min mors søster og hennes barn, min fars familie og til og med oldefar var tilstede. Da jeg var barn ble jeg aldri skjermet fra de voksnes verden og det var aldri noen som sa ”nå er klokken åtte så det betyr leggetid”. Vi
var alltid med på festen enten vi løp rundt eller satt under bordet og lekte. Det at vi var en del av festen førte med seg et mindre bekreftelsesbehov fordi vi ble ikke observert hele tiden, men fikk likevel tilstrekkelig med oppmerksomhet og kjærlighet. Jeg husker at jeg i ung alder fikk lov til å være selvstendig å gjøre det jeg selv hadde lyst til. Det var Bosnias gullalder helt til alt forandret seg.
var ikke den første som måtte representere gruppen min og det fikk meg til å føle meg mer hjemme. Hvordan ble du tatt i mot av skolesystemet? De tok meg godt i mot, men det skjedde naturligvis ting som fikk meg til å føle meg utenfor. Da vi hadde skidag så var det ikke så mye jeg kunne bidra med og heller ikke da
Hva husker du fra krigen? Det hele startet flere måneder før krigen kom til hjembyen min Mostar. Før det smalt så visste vi at det en dag kom til å skje noe dramatisk fordi vi barna hadde overhørt foreldre og besteforeldres samtaler. Foreldrene mine forsøkte å skjerme meg og late som ingenting, men plutselig oppstod det en panikk som var umulig å skjermes fra. Det fløy militærfly over oss og tanks som paraderte gjennom gatene. Det var soldater overalt og brått ble stemningen en helt annen. Under krigen måtte man velge en side og moren min måtte si at hun hadde skilt seg fra faren fordi han hadde ”feil” etternavn. Foreldrene mine bestemte at vi måtte flykte, men faren min ble igjen for å jobbe med infrastruktur i Bosnia. Min mor, søster og jeg flyktet og dro frem og tilbake til Tyskland, Kroatia og Bosnia. Ved senere tid ble konfliktene så store at det ikke lenger var trygt for faren min og han flyktet til Norge. Dit kom også jeg, men det var ett år senere. Tiden min som flyktning har preget meg på den måten at jeg ikke kan snakke like åpent om etnisitet og at jeg bærer på noen hemmeligheter om faren min og hvem jeg er. Mye måtte holdes hemmelig for min egen sikkerhet. Hvordan var det å komme til Norge som flyktning? Jeg flyttet først inn i en studenthybel på Fantoft på 17 kvm og det var ganske trangt for en familie på fire. Vi bodde der noen måneder til vi flyttet til en kommunal leilighet på Løvstakken og jeg har sikkert bodd femten steder bare på Løvstakken. Vi ble tatt godt i mot, men det er veldig forskjellig fra sted til sted, men det lokale samholdet synes jeg var veldig bra. Det var fint å vokse opp der, det var mange av mine folkeslag (bosniere og jugoslavere) der, og de kom til Norge før meg og åpnet noen dører og dannet vennskap. Jeg
det var Operasjon Dagsverk. Da skulle jeg ha med 250 kr og det var ingen som ga meg en jobb hvor jeg kunne tjene inn de pengene. Jeg og faren min samlet inn flasker for femti kroner hver dag etter skolen og hvordan skal jeg gi 250 kr til u-landshjelp, som jeg ikke har? Skoene mine er fra Fretex og vi har 3000 kroner å leve på i måneden som en familie. Hvordan skal jeg ha de pengene? Vi har i tillegg en familie i Bosnia som spiser av oss som vi må dele med fordi vi er så heldig å bo i Norge. Følte du at du ble mer voksen av å komme til
Norge? Ja, jeg ble tidlig voksen og var selvstendig før jeg kom til Norge. Da faren min stakk så bodde moren min, søsteren min og jeg ett år i Kroatia. Jeg sto opp alene uten vekkerklokke og gikk på skolen som var 14 km unna. Da jeg kom hjem lagde jeg mat alene og jeg var bare ni år gammel. Med de erfaringene du har gjort deg hvilke fordeler har du med deg? Jeg har hatt 150-160 medelever før jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg har fått være en del av mange ulike miljøer og blitt kjent med veldig mange mennesker. Det tror jeg har gjort at jeg har fått større sosiale antenner og en selvtillit som gir meg mot til å stille direkte spørsmål og bryte noen barrierer. De erfaringene jeg har gjort meg får jeg bruke i jobben min og jeg kan representere noe jeg synes mangler. Jeg tar med meg mine to kulturer og jeg er så heldig som kan være både norsk og bosnisk som jeg ser på som en stor fordel. Føler du at du blir en talsperson for andre? Ja, og det har jeg vært lenge. Noen av de første som viste meg kjærlighet i Bergen var de narkomane og andre utlendinger som meg, som manglet forbilder. Det har vel vært adopterte utlendinger på tv, men jeg vil si at jeg er den første utlendingen på norsk tv. Jeg har ikke tenkt til å skryte, men jeg er en ekte utlending som ikke kunne snakke ordentlig norsk engang. Det var viktig at jeg kunne representere mine folk og de som snakker sånn som meg. Jeg er ikke redd for å uttrykke at det ikke kun er positivt å vokse opp i Norge. Det er viktigere for meg å vise et nyansert bilde av virkeligheten. Jeg betaler skatt og jeg ønsker å bidra med noe annet enn å vaske gulv. Min stemme kan bli hørt bare jeg bruker den riktig og snakker høyt nok. Jeg var den utlendingen de manglet, han som turte å være uenig og som spilte på andre menneskers tvangsforestillinger og 13
TEMA: OPPHOLD
fordommer. Det folk sa til meg var at det utenlandske i meg var det negative og det positive i meg var det norske. Derfor ville jeg vise at mange av mine uvaner har jeg lært her i Norge og av mine norske kompiser. Hva kan vi gjøre for å ta i mot flyktninger på en best mulig måte? Det viktigste er at du møter dem som medmennesker og tar kontakt. Det hjelper alltid med et smil og at man har en hyggelig tone. Når det er sagt så er vi alle enkeltmennesker og jeg tror at den gamle kristne verdien kan brukes her også ”gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg”. Hvis ikke du har vært flyktning så kan du prøve å forestille deg hvordan det er å være en flyktning fra Syria. Kanskje du skulle gått over og ringt på med en kake i hånda eller invitert noen over på kaffe? Hvis du tenker ut ifra deg og hvordan du skal behandle andre så tror jeg at verden ville blitt et bedre sted. Hvorfor ble du samfunnsengasjert? Jeg liker å være med på å bygge opp samfunnet stein for stein og ved at jeg skatter så bidrar jeg til at samfunnet fungerer. I tillegg så får jeg brukt min kreativitet og det som gjør meg til en ressurs får jeg brukt til noe positivt. Kreativitet er en stor del av livet mitt og jeg følte meg kvalt da jeg ikke fikk bevist for andre at jeg var kreativ. For eksempel så hadde jeg god intervjuteknikk og kanskje til og med bedre enn sønnen til en tv-kjendis som fikk praksisplass som produsent i NRK. Hvordan i helvete skjedde det? Jeg har brukt ti år på å vise at jeg er positiv og hva jeg er god for. Nå har jeg fått bevist at han Leo han er grei og han står for noe. Har du gjort det fordi du har ønsket å engasjere andre? Nei, jeg har egentlig ikke det. Serien Flukt ga meg muligheten til å treffe andre mennesker og til å få lov til å være et menneske. Kamera i Flukt var ikke et kamera og jeg var ikke en karakter. I et annet prosjekt kan jeg kødde, være ekstremt og tre inn i en karakter. Flukt ga meg muligheten til å le, gråte og tulle med folk. Jeg fikk muligheten til å vise meg fra en annen side og vi har ulike roller i ulike situasjoner og settinger. Nå er ikke jeg så veldig opptatt av å begrense meg, tvert i mot, men jeg er opptatt av å vise at tv-verden kan være en ekte føkkings verden. Det er ikke fake verden bare fordi det er på tv, men det 14
trenger ikke nødvendigvis være det. Jeg ville vise at det faktisk er 34 000 muligheter hver dag fordi det finnes så mange mennesker med ulike kunnskaper og ressurser der ute. Når det kommer nye flyktninger til Norge så tenker jeg hvordan skal det bli best mulig for alle. Hvis jeg hadde sagt at jeg var i mot innvandring så det ville det være det samme som å si at jeg er i mot globalisering. Da er jeg i mot alt! Jeg er i mot innvandring hvis det blir gjort feil og at feil person blir innvandrings- og integreringsminister og mislykkes med å integrere innvandrerne. De kan kun gi negativt statistikk og si hvor dårlig det er innvandring eller de kan gjøre det lille ekstra for å være positiv og for å få det til å fungere. Denne utgaven av Larm handler om opphold, hva tenker du når du hører det ordet? For å være helt ærlig. Det første jeg tenker når jeg hører ordet opphold er heis. Jeg tenker du står og venter på å få komme til et annet sted. Hvis du skal fra a til c så er opphold b og det er ikke et hjem. Det er å sette livet på vent og jeg tenker spesielt på syriske flyktninger som må vente på oppholdstillatelse og ikke får kommet ordentlig i gang med livet sitt. Føler du selv at du har hatt opphold i livet? Ja, jeg har hatt perioder i Norge som har vært en gråsone av ingenting. Flere år hvor jeg studerte, sluttet, studerte og sluttet. Jeg tenkte bare på hva jeg måtte gjøre for at mamma skulle bli fornøyd. Det kan skje fordi du har altfor mange valg og av og til kan det være lettere når du kun trenger å velge mellom høyre eller venstre. Det veldig mange krav til hvordan man skal være og det er vanskelig. Man er redd for å ta feil valg og det er positivt med muligheter, men det blir på en måte negativt fordi man ikke klarer å bestemme seg. Friheten til å bli hva du vil er utrolig bra, men det er mye ansvar å gi unge mennesker.
15
TEMA: OPPHOLD
Det lever flere forksjellige folkegrupper i Bosnia. Omtrent halvparten er bosjnaker, dette er den muslismke delen av befolningen. I tillegg til ortodokse og katolske kristne.
I april 1992 brøt det ut krig mellom serbere, kroatere og bosnjaker. De kriget alle om kontrollen av landområdet Bosnia-Hercegovina.
Etter første verdenskrig ble Bosnia en del av Jugoslavia.
Bosnias historie er nokså komplisert. Det er et land som har opptil flere ganger vært underlagt andre kongeriker eller nasjoner. Som for eksempel Det Osmanske Riket - et imperium som varte i over 600 år. Bosnia ble selvstendig fra Jugoslavia i 1992. Men den serbiske delen av befolkningen ville heller slå seg sammen med Serbia, for å beskytte eget folk.
16
g g m t
Bosniakrigen var en kaotisk krig, som viste seg å være den blodigste i Europa siden andre verdenskrig. De tre partene byttet allianser flere ganger og våpnehvilavtaler ble undertegnet for så å bli brutt i gjen.
Krigen første til at halvparten av befolkningen ble drevet på flukt.
BOSNIA-HERCEGOVINA
Krigen tok slutt i 1995, men landet er fortsatt preget av konflikter mellom ulike etniske grupper. Etnisk rensing var en del av krigen. I 1995 ble omtrent 8000 gutter og menn fra den bosnjanske delen av befolkningen drept av serbiske styrker.
17
TEMA: OPPHOLD
BILDESERIEN:
MITT OPPHOLD I BANGLADESH TEKST OG FOTO: MARIA SAXEGAARD
Har du noen gang opplevd varmen som en vegg? Som en masse du må kjempe deg gjennom? Den slår deg i ansiktet idet du tar skrittet ut fra flyplassen. Døren lukker seg bak deg, og med den, den siste rest av vesten. Jeg er i Bangladesh, et av verdens tettest befolkede land og samtidig et av verdens fattigste og minst utviklede. Landet ligger svært usatt til for å bli rammet av flommer og sykloner, og har blitt rammet av utallige katastrofer. Allikevel er det et sterkt folk jeg møter. Mennesker som har overlevd borgerkrig. Unge jenter som kjemper for utdanning. Tekstilarbeidere som krever levelønn. Mødre som jobber 12-timersvakter så barna kan få gå på skole. Familier som lever fra hånd til munn. Mitt liv er unntaket, dette er normalen.
18
19
TEMA: OPPHOLD
20
21
TEMA: OPPHOLD
TEMA: OPPHOLD
24
ILLUSTRASJON: MABEL LORENTZEN
N
EIN SPRÅKNERD SNAKKAR UT Det har sine fordelar å vere litt språknerd. For eksempel kan ein glede seg over å finne forklaringar i språket på kvifor ting er som dei er. Kanskje seier orda ein bruker i ulike språk litt for mykje om kven brukarane av dette språket er.
ARE KALVØ ER FAST SPALTIST I LARM
La oss for eksempel, før vi kjem til ordet som dette eigentlig skal handle om, ta for oss kjærleiken på ulike språk. Kjærleik. Eit fint ord på nynorsk. Kåra til språkets vakraste, faktisk. Sannsynligvis fordi det sluttar på «-leik». Bokmålsordet for det same sluttar på «-lighet», som høyrest mykje meir ut som ein offentlig etat enn som leik. Nynorskfolk er altså meir romantiske enn bokmålsfolk, om nokon tvilte på det. Eg kjem til poenget snart, men la oss snakke om kjærleiken litt til. Engelskmenn går ikkje for å vere dei mest romantiske i verda. Dei går vel snarare for å vere litt for glade i chips. Eller tannlause, fotballgale og vulgære. Eller korrekte, stive, høflige og litt flaue. Men det engelske språket er faktisk mykje meir romantisk enn det norske. Engelskmenn er for eksempel «in love». Det er altså ikkje berre at det er kjærleik, dei står midt i han. På norsk er vi «forelska», som antyder at vi kanskje elskar litt for mykje og bør roe oss kraftig ned. Endå verre er det med den første lykkelige fasen i eit forhold, når ein reiser på bryllupsreise og berre nyt kvarandre. På engelsk heiter det «honeymoon». Ein måne av honning. Kor romantisk og litt klissete er vel ikkje det? Det tilsvarande uttrykket
på norsk er «kveitebrødsdagar». Det var det ultimate eksemplet på romantikk ein kom på då ein laga norsk. Kveitebrød. Og så kjem det raraste. På engelsk har dei eit ord som heiter «married», som betyr at ein har lova å dele livet med nokon, forhåpentligvis nokon ein elskar. Og så har dei eit anna ord, «poison», som er noko du ikkje har godt av og i verste fall dør av. På norsk bruker vi det same ordet om begge desse fenomena: Gift. Merkelig. Og nettopp ord med fleire tydingar er interessante. Som opphald. Eg sa jo at eg skulle komme til poenget til slutt. Opphald (eller opphold på bokmål, det går for det same) kan både bety ein pause, eit fråvær av noko, noko midlertidlig («Opphaldsver», for eksempel, som betyr at det er ein pause i regnet. Eller «Toget får eit opphald utanfor stasjonen medan vi ventar på grønt lys»). Men opphald kan også bety noko permanent (For eksempel i ordet «opphaldstillatelse») Ordet opphald kan altså bety både noko som garantert går over, og noko som aldri går over. Det er også merkelig. Eg berre nemner det.
25
TEMA: OPPHOLD
OPPHOLD HAR MANGE BETYDNINGER, OG BETYR ULIKE TING FOR ULIKE PERSONER. LARM HAR SNAKKET MED TO PERSONER SOM HAR OPPLEVD ULIKE FORMER FOR OPPHOLD I LIVET. HER KAN DU LESE DERES TANKER OG HISTORIER.
VEIEN TIL OPPHOLDSTILLATELSE TEKST OG FOTO: MARGRETE BJØRGE KATANASHO
AMIN SENATORZADE FLYKTET SOM TENÅRING ALENE TIL NORGE. ETTER Å HA VÆRT I NORGE I NESTEN FIRE ÅR BLE HAN TVANGSRETURNERT TIL AFGHANISTAN. AMIN FLYKTET PÅ NYTT TIL NORGE, OG FIKK DENNE GANGEN OPPHOLDSTILLATELSE. I DAG HAR HAN STUDERT STATSVITENSKAP, JOBBER MED FORTELLERKUNST OG ER MEDFORFATTER AV BOKEN «PÅ FLUKT MED MOBILTELEFON».
HVA TENKER DU NÅR DU HØRER ORDET OPPHOLD?
Først tenker jeg på oppholdstillatelse, ikke på hvor man oppholder seg eller noe, men om en person har tillatelse til å oppholde seg eller ikke. Også tenker jeg fort på norsk asyl- og innvandringspolitikk. DU ER FØDT OG VOKST OPP I AFGHANISTAN, HVORDAN VAR BARNDOMMEN DER? 26
Jeg vokste opp i en liten landsby i fjellene i sentral-Afghanistan. Da jeg var barn var det ikke bilveier der og vi brukte esel for å transportere mat fra basaren til hjemmene våre. Da jeg ble eldre begynte jeg på skolen, en times gåtur fra landsbyen. Skolen var et telt og de som underviste hadde kun gått på Koranskole eller skole i fem eller seks år selv. De slo oss. Som barn ble vi rammet av krig, det var en del av livene til både voksne og barn. Noen ganger kunne vi ikke dra på skolen fordi islamistiske skolemotstandere skjøt der. Andre ganger ble vi barna satt til å gjøre oppgaver for de militære gruppene. En militant gruppe oppsøkte huset vårt tre ganger i løpet av et år. Da måtte mennene i familien løpe for å gjemme seg, hvis ikke ville de ta oss til fange. SÅ FLYKTET DU TIL NORGE?
Jeg husker ikke hvor gammel jeg var når jeg dro, men jeg var ung. Først dro jeg til Pakistan og var der noen måneder. Men det var utfordrende å bo der og jeg kontaktet en menneskesmugler for å reise videre. Planen min var å dra til Canada, men jeg visste ikke hvor det
var eller hvordan man kom dit, så det var opp til smugleren hvor jeg havnet. OG ETTER EN LANG OG FARLIG FLUKT KOM DU TIL NORGE. HVORDAN VAR DE FØRSTE DAGENE HER?
Jeg kom til Norge på lille julaften. Da jeg kom hit visste jeg ikke at jeg var i Norge. Det var snø, kaldt og nesten ingen folk i gatene, men veldig pyntet, som i en science fiction-film. De to første nettene sov jeg på et senter for rusmisbrukere. En av de første dagene her møtte jeg en annen afghaner, jeg tror han forsto at jeg var flyktning, for han sa at jeg måtte til politiet for å registrere meg. Jeg var veldig redd for politiet, på grunn av de erfaringene jeg hadde fra Afghanistan og flukten. Planen min var egentlig å dra videre, jeg ønsket meg så langt bort som mulig. Men afghaneren jeg hadde møtt forklarte at man ikke kommer lenger vekk enn dette, at dette er enden av verden. Så jeg dro til politiet og ble registrert som asylsøker.
HVA SKJEDDE VIDERE?
Den første tiden min i Norge var jeg veldig glad og fornøyd. For meg var dette paradis; jeg fikk mat, et trygt sted å bo og tilgang dusj. Men etter hvert savnet jeg noe å gjøre og forsto at man trenger andre ting enn bare mat og søvn. Den tiden var hard. Samtidig startet asylprosessen min, uten at jeg visste noe om hva det innebar. Jeg ante ikke at man måtte søke om asyl eller begrunne hvorfor man trenger beskyttelse. Da jeg hadde asylintervjuet mitt misforsto jeg en del. Jeg trodde at norske myndigheter hadde oversikt over situasjonen i Afghanistan og at de var klare over at det er krig i landet. Hva kunne jeg fortelle dem som de ikke visste? I 2005, to år etter at jeg kom til Norge, fikk jeg avslag. Begrunnelsen var at jeg kunne reise til Kabul, hovedstaden i Afghanistan. HADDE DU VÆRT I KABUL TIDLIGERE?
Nei. HVORDAN VAR VENTINGEN, FRA DU SØKTE ASYL I 2003 TIL DU FIKK AVSLAGET I 2005?
De første seks månedene var jeg veldig optimistisk. Jeg bodde på Refstad mottak i Oslo og hver dag dro jeg inn til sentrum, for å ha noe å gjøre. Men så ble jeg sendt til Kirkenes og da ble ting mye vanskeligere. Vi bodde langt unna sentrum og jeg følte meg veldig isolert. På bussen til sentrum kunne vi se at lokalbefolkningen så rart på oss. De skjønte at vi som kom på bussen på stoppet vårt, kom fra asylmottaket. MEN DU VILLE ANKE AVSLAGET DU HADDE FÅTT?
Ja, jeg anket avgjørelsen og endte opp med å bo i Norge en stund til. Vi var flere fra Afghanistan med avslag som var veldig misfornøyde og sammen startet vi en rekke demonstrasjoner. Vi satt i gang en sultestreik som varte i 26 dager og arrangerte asylmarsj fra Trondheim til Oslo. Men det var til ingen nytte, for flere av oss fikk tilsendt advarsler om at vi ville bli tvangsreturnert ut av landet dersom vi ikke reiste frivillig. På verdens flyktningdag demonstrerte vi foran Stortinget, da vi ble arrestert av politiet og fengslet på Trandum Utlendingsinternat. Der var vi i ti dager før vi ble returnert til Afghanistan. OGSÅ KOM DU TIL NORGE PÅ NYTT. NÅR VAR DET?
I januar 2008, fem-seks måneder etter at jeg hadde blitt tvangsreturnert. På flukten hit stoppet jeg først i Hellas og derfor var jeg nervøs for at UDI skulle returnere meg dit. Etter et år fikk jeg svar om at jeg fikk opphold i Norge, fordi situasjonen i Hellas var så tøff for flyktninger at de ikke ville returnere meg dit.
27
TEMA: OPPHOLD
ET OPPHOLD I LIVET TEKST: MARGRETE BJØRGE KATANASHO FOTO: NORGES SKIFORBUND
HUN HAR VM-GULL I ROING OG SØLV FRA PARA-VM PÅ SKI, SITTER I BYSTYRET I OSLO OG I REGJERINGENS BIOTEKNOLOGIRÅD. HUN ER ENGASJERT I MOT OG RIGHT TO PLAY, HAR LEDET VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS OG ER STYREMEDLEM I SUNNAASSTIFTELSEN. DETTE ER LIKEVEL BARE STARTEN PÅ LISTA OVER ALT BIRGIT SKARSTEIN DRIVER MED.
28
HVA TENKER DU NÅR DU HØRER DET ORDET OPPHOLD?
Som i liksom pause? Et hotellopphold? Det er jo en bolk med tid, som for eksempel kan være et ferieopphold, eller et opphold i en prosess. DU VAR I THAILAND FOR Å JOBBE PÅ ET BARNEHJEM, DA DU SKADET FOTEN, OG ETTER EN OPERASJON ENDTE DU SOM LAM. VAR TIDEN ETTER ULYKKEN ET OPPHOLD I LIVET DITT?
Ja, det var det, egentlig var det to opphold der. Det første var etter at jeg skadet beinet, da var jeg syk i 10 måneder, før jeg ble lam. Og så ble jeg lam og da hadde jeg ti nye måneder med sykehusopphold. Det var årene etter videregående og vennene mine var på folkehøyskole, i forsvaret, eller reiste jorda rundt. Men jeg hadde på en måte to slags opphold med sykdom og sykehusopphold. VAR DET NOEN GANG I TIDEN ETTER ULYKKEN HVOR DU IKKE SÅ HVORDAN DU SKULLE KOMME DEG VIDERE?
Nei, eller ja og nei, det var mange tidspunkt hvor jeg ikke så for meg hvordan jeg skulle komme meg videre, men jeg visste alltid at jeg skulle komme meg videre. Det var en veldig udefinert periode, tiden sto litt stille. Alt blir satt på vent når man blir så alvorlig syk og opplever en så alvorlig hendelse. Det er så grunnleggende, at alt annet i livet utgår en periode, selv om resten av verden fortsetter. HVORDAN ENDRET ULYKKEN TING I LIVET DITT? SPILTE DET INN PÅ PLANENE DINE FOR FREMTIDEN?
Det som er litt kult med å bli lam er jo at du fortsatt er det samme mennesket, du har bare litt annerledes egenskaper. Jeg var jo det samme mennesket med de samme drømmene og tankene for fremtiden, men jeg måtte bare lære meg at kroppen fungerer på en annen måte. Man får virkelig testa seg selv på mange måter. I starten glemte jeg hele tiden at jeg var lam, jeg husker at jeg satt opp en liste over alle plassene jeg kunne tenke meg å ha sommerjobb etter ulykken. En venn av meg så lista og svarte «men du vet at du ikke kommer inn på kontorene til minst syv av de ti stedene du har satt opp?». Det var en realitysjekk for meg. Jeg måtte lære at samfunnet rundt ikke er lagd for de nye egenskapene jeg hadde
fått. Eller mistet, da.
DU HAR EN ENORM STÅ-PÅ VILJE! VAR DET IKKE NOEN GANG DEMOTIVERENDE?
Jo, men da måtte jeg tenke at de som har kontorer jeg ikke kommer meg inn i, de kan jeg dessverre ikke jobbe hos. Og de får dessverre ikke meg på laget heller. Sånn er det, også må jeg legge det bak meg. I løpet av min levetid håper jeg det blir sånn at det er egenskapene mine som er relevante for om jeg kan jobbe et sted, ikke utformingen til kontorbygningen. Men så må man liksom «pick your fights». Det er noen ting man ikke får gjort noe med, og det er noen ting man får gjort på sikt. Da må jeg heller jobbe med de tingene langsiktig. I 2013 VAR DU LEDER FOR UNGE FUNKSJONSHEMMEDE. HVORDAN HAVNET DU DER OG HVA JOBBET DERE FOR?
Det var litt tilfeldig, egentlig. Jeg kjente noen som satt i styret, som lurte på om jeg ville det samme, men svarte nei, fordi jeg egentlig ikke hadde tid. Men så endte jeg opp med å sitte i styret, likevel, derfra gikk det til AU-verv, også endte jeg opp som leder. Da var det gjort! Sånn er det jo når man er engasjert og vil få til ting, spesielt når man ser at det er mulig å skape endring. Der var av tingene jeg kunne jobbe for nettopp det at jeg ikke kom inn på syv av ti relevante arbeidsplasser. Jeg tror man kan endre verden hvis man engasjerer seg sammen og jobber langsiktig DU HAR DREVET MED MASSE FRIVILLIG ARBEID, BLANT ANNET SERVERT MAT TIL HJEMLØSE I RIO DE JANEIRO. HVA ER MOTIVASJONEN DIN?
Ja! Jeg mener at man bør bidra der man kan og er. Jeg jobbet jo på et barnehjem i Thailand, og da jeg var på Sundvollen sykehus var jeg aktiv i et prosjekt med et sykehus i Kambodsja. Jeg innser jo at jeg er utrolig privilegert. Først fikk jeg vokse opp i Norge og ha hele verden rundt meg, også var jeg så heldig å jeg ble ryggmargsskadd i et så utvikla land som Norge. I Kambodsja lever de med lik ryggmargsskade som meg i gjennomsnitt ni måneder. Ni måneder! Fordi jeg bor i Norge lever jeg, statistisk sett, like lenge som deg som er funksjonsfrisk.
29
SOFAAKTIVISTEN BOK: GLEDEN MED SKJEDEN
TV-SERIE: THE HANDMAID´S TALE
”Gleden med skjeden” av Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl er en populærvitenskapelig bok som har skapt mye blest tidligere i år. Denne tar for seg spørsmål du har, og kanskje spørsmål du ikke visste at du hadde, om kvinners underliv. Disse besvares på en lettlest og morsom måte i en bok som kombinerer kjent medisinsk kunnskap med ny forskning.
I fremtidens USA har en kristenfundamentalistisk gruppe kuppet deler av landet og innført et totalitært regime. Guds ord har blitt lov og staten overvåker alle med konstante trusler om tortur eller døden. Etter at fødselsratene synker dramatisk må kvinnene som fremdeles er i stand til å få barn fungere som levende rugemaskiner for overklassen. Vi følger Offred gjennom hennes nye og vanskelige situasjon som slavekvinne og «fødselsmaskin», med tilbakeblikk til livet hennes før revolusjonen. «The handmaid’s tale» er basert på Margaret Atwood’s dystopiske roman fra 1985. Serien er mørk, dyster og utrolig spennende. Samtidig er den en skremmende påminnelse om at «ting som aldri kommer til å skje her», faktisk kan skje. Du finner serien på HBO Nordic nå.w
30
QUIZ
1 Hva heter Norges innvandringsminister? 2 Hva heter den undertrykkede folkegruppen i Myanmar? 3 Hvilke år feiret Press 20års jubileum? 4 Hvor høyt er Eiffeltårnet?
TV-SERIE: INNAFOR
”Innafor” er NRKs nye dokumentarserie for både ”ung og gammel” ungdom. Programleder Emma Clare Gabrielsen tar for seg et nytt tema hver episode, alt fra prestasjonsdop til psykisk helse, med en intim fortellerteknikk. Dette er serien som graver og setter problemstillinger man kanskje ikke vet stort om fra før av i søkelyset.
5 Hvem var den første statsministeren i Israel? 6 Hvilken nordmann mottok Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig? 7 Når ble flyktningkonvensjonen vedtatt? 8 Når er menneskerettighetsdagen? 9 Hva heter løven i Narnia? 10 Hva heter Frankrikes nyvalgte president?
Svar: 1. Sylvi Listhaug, 2. Rohyngia-folket, 3. 2015, 4. 300m 5. Davis Ben-Gurion, 6. Fridtjof Nansen, 7. 28.07.1951, 8. 10. desember, 9. Aslan, 10. Emmanuel Macron
FILM: MOONLIGHT
Vi anbefaler filmen Moonlight av Barry Jenkins. Et sterkt drama som følger gutten Chirons utfordringer under kampen med å finne seg selv. Settingen er satt i Miami under War on Drugsperioden i USA.
SPILLELISTA
Kendrick Lamar - HUMBLE. Ayelle - Issues Cezinando - Håper du har plass Kaveh - Shamener Tove Styrke - Even If I’m Loud Doesn’t Mean I’m Talking To You Hkeen - Fy faen Store P - Vi Esje Herfra
31
B Retur: Press - Redd Barna Ungdom Pb 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo
32
FÃ¥r du Larm, men har ikke betalt medlemskontigenten din? Send "betal" til 2090!
WWW.PRESS.NO