2016: Larm 03 by Press

LARM NR. 03 | 2016 | ÅRG. 17

|TEMA|

VÅPEN TEMA

VÅPEN 1

Larm utgis av Press. Press er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber Press for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes! - ta det personlig!

Vil du bidra til Larm, eller har tips og tilbakemeldinger? Ta kontakt! E-post: Post: Besøk: Tlf: Nett:

larm@press.no Pb. 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo Storgata 38 99 21 95 88 www.press.no

Skribenter: Susanna Strand, Synnøve Berg Meisingset, Harmeet Kaur, Karoline Steen Nylander, Ane Kollen Evenmo, Margrete Bjørge Katanasho, Embla Husby Jørgensen, Leif Erik Sørensen, Are Kalvø, Anne Marte Skaland Fotografer og illustratører: Marcus Bleasdale, Marthe Jæger Tangen, UN Photo/Kim Haughton, Timme Ellingjord, Karoline Steen Nylander, Verdens beste nyheter, Jo Michael De Figueiredo, Jostein Eidskrem, Margrete Bjørge Katanasho, Leif Erik Sørensen, Sylvian Cherkaoi/Redd Barna, LAG, Operasjon Dagsverk, Ican, Elfi Thrane Bemelmans Andre bidragsytere: Moussa Zakaria, Heddy, Edward, Amy, Joanne og Evan fra NYC Takk! Redaktør:

Susanna Strand

Ansvarlig redaktør:

Karoline S. Nylander

Layout:

Susanna Strand

Forsideillustrasjon:

Marcus Bleasdale

Baksideillustrasjon:

Susanna Strand

Opplag/trykkeri:

2500/07 Gruppen

Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis Press’ syn.

REDAKTØREN HAR ORDET Hva tenker du når du hører ordet «krig»? Tenker du på byer som er lagt i ruiner, mennesker som er skadet eller barn som gråter? Det gjør jeg også. Men hvor ofte tenker vi på det som har gjort at alt dette har skjedd – hvor ofte tenker vi på våpen? Det virker jo veldig fjernt fra vår virkelighet. På TV ser vi stadig oftere bilder fra Aleppo, Gaza eller Mosul. Vi ser byer i ruiner og mennesker som er skadet. Men vi ser ikke så ofte våpnene som forårsaket skadene. Våpnene i krig er som en kulisse , samtidig er det dette som er verktøyet som brukes for å skape all denne elendigheten. Som nevnt, i mediene kan vi se, lese og høre om konflikter og krig. Men hører du noen gang om våpnene? Hvor de kommer fra? Vet du for eksempel at lille Norge er et av de viktigste landene når det gjelder våpeneksport? Trodde ikke det, nei. Og hva tenker du på når du hører ordet "våpen"? For meg er den eneste erfaringen jeg har med noe som helst våpen, vanngæveret i russetiden. Og skal jeg tenke litt mer utenfor min egen sfære tenker jeg vel mest på pistoler. Men det finnes så mye mer. Alt fra såkalte ABC-våpen eller masseødeleggelsesvåpen som atombomber, biologiske og kjemiske våpen. Disse ABC-våpnene er konstruert for å drepe et stort antall mennesker, og i all hovedsak sivile. Disse masseødeleggelsesvåpene kommer i tillegg til de konvensjonelle våpnene som blant annet er pistoler og andre håndvåpen, men også kampfly, krigsskip, ammunisjon, landminer og stridsvogner. Denne utgaven av Larm handler om våpen. Du kan lese om blant annet hvor våpnene kommer fra, hvilke regler har vi for handel av våpen og hva folk mener om våpen. Det finnes ikke røyk uten ild, og det finnes heller ikke krig uten våpen. Dette må vi sette fokus på.

Neste Larm kommer i postkassa di over nyttår!

SUSANNA STRAND, REDAKTØR 2

INNHOLD 4

Press siden sist

Hvorfor trenger vi gode nyheter?

Fredsnasjonen og våpeneksportøren Norge

Fem på gata om våpen

Barndom, krig og soldater

14 16 18

Utdanning er verdens mektigste våpen Priser på våpen KÅSERI | Det er feil, men eg gjer det betre enn deg

Verdens kraftigste våpen

BILDESERIEN | Marcus Bleasdale

Sofaaktivisten

PRESS SIDEN SIST SOMMERLEIR Hver sommer arrangerer Press sommerleir, og i år var intet unntak! I en hel uke badet Press-medlemmer i innholdsrike foredrag og workshops. Det var grilling av politikere og så klart mye sosialt. I tillegg ble det arrangert rave og konsert med bandet "Me and the Julios". Er det én uke du skal sette av til sommeren 2017: 3.-8. juli – da kjører vi i gang enda en fantastisk sommerleir!

ØREMERKING AV MIDLER TIL SKOLEHELSETJENESTEN 6. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. I etterkant av dette har Press jobbet hardt med å motivere politikere til å jobbe for øremerking av midler til skolehelsetjenesten. Det positive med årets budsjett er at regjeringen øker bevilgningen med 50 millioner kr. – Det er veldig bra! Problemet er at ingenting av den totale summen er øremerket. Det vil si at kommuner i teorien kan bruke disse pengene på hva de ønsker, i stedet for å faktisk bruke de på skolehelsetjenesten – det er veldig synd for ungdommer i hele Norge!

MARGRETE HAR VÆRT I FN HØSTSEMINARET 2.-4. september sparket Press høsten i gang med høstseminaret. Denne gangen la stor vekt på kreativiteten! Press-medlemmer fikk utfolde seg kreativt med både skriving, teater, dans, gatekunst og matlaging. Dette var første gang et slikt type seminar ble arrangert av Press, men absolutt ikke siste gang!

Nestleder Margrete har vært på FNs generalforsamling i New York. Der fikk hun holde tale på vegne av Norge, Press og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner). I talen sin understrekte Margrete at alle land har ansvar for å innfri barn sine rettigheter, også flyktningbarn. For samtidig som antallet flyktninger i verden aldri har vært høyere, står halvparten av alle flyktningbarn uten tilgang til utdanning. Det gjør barn i en allerede sårbar situasjon, enda mer utsatt for vold, overgrep og å bli offer for menneskehandel. Utdanning er nedfelt som en rettighet i både barnekonvensjonen og FNs flyktningkonvensjon. Undersøkelser viser at barn som går på skole er mindre utsatt for vold, utnyttelse og involvering i menneskehandel, og det er derfor utrolig viktig å sikre denne rettigheten for alle barn. Mens Margrete var i New York rakk hun også å hilse på Ban Ki Moon, avtroppende generalsekretær i FN, forhandle om resolusjoner om mobbing av barn, og møte generalsekretærens utsending på ungdomsspørsmål. FOTO: © UN PHOTO/KIM HAUGHTON

FØLG @PRESSRBU PÅ SOSIALE MEDIER

REISEBREV FRA UKRAINA

VERVEKAMPANJE Tusen hjertelig takk til alle som har bidratt under høstens vervekampanje! I løpet av september greide vi å verve hele 165 nye medlemmer. Det vil si at vi ikke er langt unna årets vervemål. Det er fortsatt ikke for sent å vinne premier – verver du nok kan du blant annet vinne kinobilletter, Fjellrävensekk, Ipad mini eller Interrail-billetter.

Den 21. til 25. oktober dro Mina og Elfi fra sentralstyret til Kiev, Ukraina på studietur med LNU, sammen med andre ungdomsorganisasjoner. Studieturen hadde som formål å lære norske ungdomsorganisasjoner om situasjonen i Ukraina, og knytte bånd mellom norske og ukrainske barne- og ungdomsorganisasjoner. Ukraina grenser til både EU-land og Russland, og valget mellom tilknytning til EU eller Russland var starten på konflikten som begynte i 2013. I november 2013 begynte flere hundre tusen ukrainere å demonstrere på Maidanplassen i Kiev fordi den tidligere presidenten, Viktor

Foto: Timme Ellingjord

KAROLINE PÅ TUR

Janukovitsj, hadde takket nei til en samarbeidsavtale med EU, men heller inngått en avtale med Russland. Vårt hotell var rett ved Maidanplassen, og under opprøret skjøt snikskyttere fra hotellets verandaer. I februar 2014 ble Janukovitsj avsatt og avtalen med EU ble underskrevet. Over 100 personer døde under revolusjonen og flere tusen ble skadet. Dette førte også til at Russland tok kontroll over Krimhalvøya som førte til enda mer urolighet i Ukraina og enda mer konflikt mellom Russland og vesten. Forholdet mellom Russland og EU ble kaldere og kaldere, og i Ukraina ble det borgerkrig. Konflikten i øst-Ukraina foregår fortsatt, og rundt 10 000 mennesker har blitt drept som en følge av dette. Vi ble fortalt at det ukentlig dør en person i gjennomsnitt i østregionen. Krigen har også ført til rundt en million internt fordrevne flyktninger. Før vi reiste ble vi fortalt at korrupsjon er et stort problem i Ukraina. For eksempel eier nåværende president Poroshenko sjokolademerket Roshen, som er et av verdens største sjokoladeselskap, er en av Ukrainas rikeste personer og eier også den største uavhengige og private TV-kanalen i Ukraina. Han har også vært knyttet til Panama-papirene. Politiske partier blir ofte omtalt som “politiske klubber”, heller enn partier på en skala fra venstre til høyre. Disse klubbene har tidligere ikke mottatt statlig støtte. De har heller “lånt” penger fra oligarker for å drive valgkamp, noe som er uheldig fordi de da blir nødt til å tilbakebetale “lånet” med politiske beslutninger som kommer oligarkene til gode. Ukraina er i følge Aftenposten kåret til Europas mest korrupte land, og tydeligvis kontrollerer 50 oligarker 80 % av landets økonomi. På turen møtte vi en rekke organisasjoner og politikere. Det mest spennende var kanskje at vi fikk møte og snakke med så mange unge mennesker, og fått hørt deres tanker og syn på situasjonen og veien videre for Ukraina. Les mer og se bilder på press.no

Karoline har vært på reise til de kurdiske områdene i Irak for å besøke Redd Barnas humanitære arbeid. Her lever tusenvis av barn på flukt fra krig, forfølgelse og konflikt. Terrorgruppa Daesh (IS) er etablert i flere deler av landet, noe som har ført til en rekke sammenstøt, blant annet i byen Mosul. Dette fører familier på flukt fra sitt eget hjem. De fleste reiser til andre deler av landet for å få beskyttelse i flyktningleirer for internt fordrevne. Konflikten rammer sivilbefolkningen, og spesielt barna, hardest. Karoline tar med seg en rekke erfaringer hjem og er klar til å fortsette kampen for barn på flukt.

HVORFOR ER DET VIKTIG MED GODE NYHETER? 9. september i år hadde Verdens beste nyheter kampanjedag over hele Norge, og Press-ere fra hele landet var med på utdeling av avisen. Verdens beste nyheter er et samarbeid mellom organisasjonene Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Changemaker og Spire. Foto: Verdens Beste Nyheter

HVORFOR ER DET VIKTIG MED doblet de siste femten årene. Dette er man bare ser en verden med krig og elendighet, blir det mer fristende å helt feil, sannheten er at fattigdomGODE NYHETER?

men er halvert. Vi har et inntrykk av at det er mer tilgang til utdannelse stiger. krig enn før, men sannheten er at det • Hele 90 prosent av verdens aldri har vært så lite krig som nå - vi barn i barneskolealder startet har bare fått flere kanaler å dekke krig på skolen i år. og konflikt i. Hvorfor tror vi det står • Barnedødeligheten er blitt halv- så ille til, når verden faktisk beveger seg fremover, hver dag? En årsak til ert siden 1990. at vi har et dystert syn på verdens Hvorfor skaper ikke disse nyhetene utvikling, er medias framstilling og overskrifter? Hvorfor tror vi det står vinkling. Mediene er konfliktorienmye verre til med verden enn det det terte, og det er viktig å opplyse om urettferdighetene som skjer i verden, faktisk gjør? Verdens beste nyheter men dette fokuset kommer også er en informasjonskampanje som prøver å balansere det negative bildet av at slike nyheter vekker interesse, selger aviser og tiltrekker seere i et av verdens utvikling, ved å gi ut en medielandskap der mange aktører avis årlig med utelukkende positive kjemper om oppmerksomheten. Men utviklingsnyheter. når vi glemmer å få frem de viktige Nordmenns kunnskapsnivå om utvikling er dårlig. I en ny undersø- fremskrittene som skjer i verden, ser vi ikke at aktivismen og engasjemenkelse Norstat har gjennomført for tet vårt gir resultater. Det er blant Norad, kommer det for eksempel frem at halvparten av alle nordmenn annet viktig å være godt opplyst for å forebygge ekstreme holdninger. Når tror fattigdommen i verden er blitt •

Harmeet Kaur er redaktør for Verens beste nyheter. Hun har også tidligere erfaring fra sentralstyret til Press.

Antall barn i verden som får

ty til politiske ideer som lover enkle løsninger og peker ut syndebukker for deg. I viktige politiske beslutninger og i bistandsarbeid er det viktig å være opplyst om hvordan verden faktisk ser ut, for å få ønskede resultater. Vi må se ressursene som finnes, hvis ikke kan uvitenheten bli farlig. Derfor trenger vi å høre de gode nyhetene. Som den kjente professoren Hans Rosling sier i et intervju med dansk TV: "Om du velger å filme bare skoen min, som er veldig stygg, viser du bare en del av meg. Om du velger å vise ansiktet mitt og, gir det et mer helhetlig bilde av meg". Dette gjelder også for verden. Vi må heie på de som driver verden fremover, over hele verden, hver dag. For det er mange av oss, og vi utgjør en forskjell det er verdt å snakke om.

TEMA

VÅPEN TEKST: KAROLINE STEEN NYLANDER, LEDER I PRESS

«Fredsnasjonen Norge» blir vi ofte kalt. Vi er de som jobber med diplomati, fred og forsoning. Norge liker å se på seg selv som et land som hverken starter eller bidrar til konflikter som skader sivile; mange av dem barn. Men hva gjør vi egentlig for å stoppe krigføringen som fører til tusenvis av dødsfall og tap av barneliv? Vet vi hvor vi sender våpendelene vi produserer? Kan vi stå inne for at våpen vi produserer bomber skoler eller skyter sivile under en politisk demonstrasjon? Og hva med de enda større masseødeleggelsesvåpnene? Atombomber, gasser, klaser og miner… Hva mener vi om det?

«Fredsnasjonen Norge» vil ikke ha FN-forhandlinger om et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Er vi egentlig borgere av det landet vi liker å tro at vi er en del av? Kan vi med hånda på hjertet stå rakrygget for våpenhandelen og den politikken Norge fører utenfor våre landegrenser?

Våpen er til for å drepe, og i en krig hvor mennesker dreper hverandre er den ufattelig urettferdige sannheten at mange av de som dør er barn. Uskyldige barn som ikke har noen ting i en krig å gjøre. Dette kan være barn som er tvunget inn i militærtjeneste. Det kan være sivile, det kan være barn som tråkker på en landmine på vei til skolen. Alle er de berørt av det samme problemet, og slike barnerettsbrudd må vi ta personlig! Barn skal ikke drepes av våpen fordi noen voksne krangler og ikke klarer å bli enige.

Derfor må vi endre måten vi distribuerer våpen på. Fredsnasjonen Norge må pushe stater mot mindre farlig bruk av våpen. Men først av alt bør vi se oss selv i speilet...

TEMA: VÅPEN

FREDSNASJONEN OG VÅPENEKSPORTØREN NORGE

Ane Kollen Evenmo er nestleder i Changemaker, hun har tidligere jobbet i Operasjon Dagsverk, og studerer nå utviklingsstudier. Foto: Jo Michael De Figueiredo

Hvert år eksporterer Norge forsvarsmateriell for ca 4 milliarder norske kroner. Forsvarsmateriell er våpen, våpendeler, skuddsikre vester, overvåkningsutstyr, nattkikkerter, ammunisjon, eller rett og slett materiell som kan brukes i krig. 4 milliarder høres kanskje ikke så mye ut, men per innbygger er Norge en av verdens største våpeneksportører. Norge er også anerkjent internasjonalt for å være en fredsnasjon, og har vært en aktiv pådriver i mange fredsprosesser. Senest i meglingen om en fredsavtale i Colombia. Hvert år deler også Norge ut Nobels fredspris til noen som har bidratt til å gjøre verden til et fredeligere sted. Det er et paradoks at Norge selger våpen til undertrykkene regimer og samtidig er en aktiv pådriver i mange fredsprosesser. Noen av de største mottakerne av norsk forsvarsmateriell er autoritære regimer som Saudi-Arabia, Oman og Qatar. Vi selger også mye til andre land i NATO. I 2011 bidro Norge, sammen med andre NATO-land i kampen for å styrte Gadaﬃ-regimet i Lybia. Året før hadde Norge eksportert forsvarsmateriell til det samme regimet. Under den arabiske våren brøt det i 2011 ut et opprør i Jemen som senere har ført til en borgerkrig. I mars 2015 gikk Saudi-Arabia sammen med andre land i regionen inn i Jemen med 150.000 soldater og 100 kirgsfly. I følge det norske regelveket skal Norge ikke eksportere eller selge forsvarsmateriell til land som er i krig eller til områder der krig truer. Vi vet ikke om norsk forsvarsmateriell blir brukt i denne konflikten, men høyst sannsynlig har de det. Siden borgerkrigen i Jemen brøt ut viser tall fra FN at 1,5 millioner barn er underernærte og 20 millioner mennesker trenger humanitær bistand. Den Saudiledede koalisjonen har systematisk bombet sivile mål som sykehus og skoler. Tidligere i høst ble et stort begravelsesfølge i hovedstaden Saana angrepet, 140 mennesker ble drept og 525 mennesker ble skadet i følge en rapport av FN.

Illustrasjon: Jostein Eidskrem

I stortingsmeldingen om eksport av norsk forsvarsmateriell gjort i 2015 kommer det frem at vi i 2015 eksporterte ammunisjon til De forente arabiske emirater, og militært materiell (ikke ferdige våpen eller ammunisjon) til Saudi-Arabia, Jordan og Kuwait. Vi åpnet også for å selge våpen og ammunisjon til Qatar. Alle disse landene er med i den Saudi-ledede koalisjonen. All eksport gjort i 2015 er godkjent av den norske regjeringen. Saudi-Arabia er har også fått sterk kritikk for å systematisk bryte menneskerettighetene, og Norge har ofte fordømt menneskerettighetsbruddene som bli begått. Allikevel har vi i mange år solgt forsvarsmateriell til landet. Norge påberoper seg å ha et av verdens strengete regelverk for eksport av forsvarsmateriell, allikevel ser vi eksempler på at vi de siste årene har solgt våpen til land som undertrykker egen befolkning. Rundt 60 % av alle menneskerettighetsbrudd blir begått med våpen, og ved å selge våpen til land som undertrykker egen befolkning er vi med på å bidra til at menneskerettigheter brytes.

Stortinget har mulighet til å stramme inn på regelverket og forhindre flere menneskerettighetsbrudd. Staten eier over 50 % av de selskapene som produserer forsvarsmateriell i Norge. De siste årene har SV, Venstre og MDG gått sammen og sagt at de ønsker en endring slik at norske våpen ikke havner i autoritære regimer. Til nå har dette forslaget ikke fått flertall i Stortinget. Skal vi fortsette og kalle Norge for en fredsnasjon, er det på tide at vi ser på regelverk og egen praksis for eksport av forsvarsmateriell.

TEMA: VÅPEN

5 PÅ GATA OM VÅPEN POLITISK NESTLEDER I PRESS, MARGRETE HAR TATT SEG EN TUR TIL NEW YORK FOR Å HØRE HVA DEN JEVNE AMERIKANER MENER OM VÅPENPOLITIKKEN I USA.

HEDDY, 60 ÅR

EDWARD, 57 ÅR

"Vi har retten til å forsvare oss, det er et av grunnprinsippene USA er bygget på. Det er kanskje teit å si det, men jeg mener «God, Guns and Guts» var det som gjorde USA til det fantastiske landet det er i dag. Men alle som eier våpen må være ansvarlige. Man må oppbevare våpnene sine trygt og sørge for at barn ikke får tak i det. Noen ganger dukker det opp grusomme nyhetssaker knyttet til barn og våpenulykkker, men de hører til mindretallet av historiene om familier som eier våpen."

"I dag kan banditter og kriminelle få tak i våpen alt for lett, og da må lovlydige borgerne få lov til å beskytte seg. Grunnloven sier at vi har lov til å beskytte oss mot banditter og kriminelle, da kan ikke politikerne våre innføre andre lover. Det kan være bra for barn å vokse opp med våpen. De må lære å bruke det og foreldrene må selvsagt være forsiktige med hvor de oppbevarer våpnene. Men jeg kjenner en familie som hadde innbrudd, hvor en av tyvene skjøt mot moren i huset. Da hentet den 10 år gamle sønnen i huset familiens våpen og skjøt mot tyven. Det reddet familiens liv."

V M O A FAKT I USA

USAs andre grunnlovstillegg sier at innbyggerne har rett til å eie og bære våpen. Reglene for salg av våpen i USA varierer fra delstat til delstat. Nasjonal lov slår fast at alle som ønsker å kjøpe våpen må sjekkes opp i et nasjonalt register. Dette tar vanligvis et par minutter.

Dette gjelder ikke for private aktører som selger våpen, selv om noen delstater har lovverk som regulerer dette. Noen delstater krever at våpenkjøpet registreres hos politiet eller andre statlige etater, men dette er ikke nasjonal lov.

AMY, 32 ÅR

"Jeg synes amerikanske våpenlover er utrolig slakke, det finnes alt for dårlige registre på hvem som kjøper våpen. Da jeg var 14-15 år ville en av vennene mine prøve å kjøpe våpen på et lokalt supermarked, for å se om det gikk. Han fikk det til uten problemer. Det synes jeg er veldig skremmende, og viser at vi trenger bedre bakgrunnssjekker av folk som vil kjøpe våpen. Jeg synes også det er skremmende at vi ikke snakker mer om den psykiske helsen til dem som kjøper våpen. "

JOANNE, 45 ÅR

"Vi, folket, har rett til å bære våpen, for å forhindre et tyrannisk styre. Uten våpen blir vi USA mer sårbare for diktatorer. Det er folket som styrer landet de bor i og politikerne skal jobbe for oss. Hvorfor skal staten ha tilgang til våpen, hvis ikke vi får det? Hvorfor skal staten være sterkere enn oss?"

EVAN, 35 ÅR

"Det er ikke så mange lover som regulerer våpensalg i dag. Det er for lett å få tak i våpen i USA. Desto flere våpen som finnes, jo større sannsynlighet blir det for skadelige situasjoner for mennesker. Jeg tviler på at de som kjøper våpen kun skal bruke dem til jakt, som dere kanskje gjør i Norge. "

G L A S N E M VÅP I NORGE

I Norge må du søke til politiet for å få tillatelse til å eie våpen. Da må du enten være registrert i jegerregisteret eller være medlem i en pistolklubb. Du må søke om tillatelse for hvert enkelt våpen du eier. For å få innvilget en søknad om å få ha våpen, må du betale et gebyr. 11

TEMA: VÅPEN

BARNDOM, KRIG OG SOLDATER

Margrete Bjørge Katanasho Politisk nestleder i Press DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK (SAR) ER ET LAND PREGET AV STOR USIKKERHET OG FRYKT. SPESIELT ILLE ER SITUASJONEN FOR BARN. UNDERSØKELSER GJORT AV REDD BARNA VISER AT RUNDT 10 000 BARN HAR BLITT BRUKT SOM SOLDATER. MOUSSA ZAKARIA ER EN AV DEM SOM HAR VOKST OPP I SAR OG HAR SETT HVA DET HAR GJORT MED LANDET. 12

En hver krig rammer barn hardest, det gjelder spesielt for alle barnesoldatene som finnes i verden i dag. Ingen vet akkurat hvor mange slike barn som finnes, men vi vet uten tvil at dette er barn som lider av alvorlige rettighetsbrudd. Den Sentralafrikanske Republikk (SAR) er et av landene hvor bruken av barnesoldater er utbredt. Landet har lidd en rekke militærkupp siden frigjøringen og har siden vært preget av borgerkrig og internkonflikt. Det har gjort SAR til et utfordrende land å bo i. Den gjennomsnittlige levealderen er bare 48 år og i 2014 meldte FN at halvparten av landets befolkning har behov for nødhjelp. Situasjonen har tvunget hundretusenvis av mennesker på flukt. En av dem er Moussa Zakaria. Han kom til Norge som 17-åring. I dag er han 22 år og går på videregående skole i Oslo. - «Barn har det veldig vanskelig i SAR. De

fleste fødes inn i fattige familier og det påvirker dem resten av livet. Familiene kan ikke dekke barnas primærbehov, som mat og vann. Når man blir eldre må man jobbe. Også plutselig bryter krigen ut eller det kommer et nytt kupp.» Etter 70 år som fransk koloni, med hard undertrykking og utnytting av befolkningen, ble SAR frigjort i 1960. Dette var starten på en rekke statskupp, brutale regimer og blodige kriger. - «Krigen gjør det vanskelig å få tak i mat og drikke. Barn mister foreldre i krigen, og mange kvinner ender opp som alenemødre for kanskje fem eller seks barn. Det er en veldig tøff situasjon, og gjør at mange barn må jobbe mye. Barna mister skolegangen når krigen starter og mange får ikke begynne igjen, fordi de må hjelpe med å forsørge familien». En Redd Barna-undersøkelse fra 2015 viser at situasjonen for barn i SAR er spesielt

VIL DU LÆRE MER OM SAR? BESØK WWW.SARHO.NO

grusom. Rundt 10 000 barn har blitt brukt som barnesoldater, de yngste ikke eldre enn åtte år. Moussa forklarer at barn lar seg verve fordi militærgrupper kan tilby dem trygghet, mat og drikke. For mange er det den eneste muligheten hvis de vil overleve. - «Barna som blir foreldreløse i konflikten, ender opp som gatebarn. Da er det lett for militære grupper å rekruttere eller tvinge dem med. Det blir siste utvei for barna. Voksne vil bruke barn fordi de er effektive i krig. De tenker ikke langsiktig, gjør det de får beskjed om fra voksne og skjønner ikke alvoret, men tror at det som skjer er lek.» Barna som lever i krig, og som soldater, er sårbare for psykiske helseproblemer. Spesielt alvorlig kan det bli for unge jenter. - «Jenter som blir barnesoldater får fremtiden sin ødelagt. De blir misbrukt av eldre soldater. Mange blir gravide, og ender opp som alenemødre etter krigen. Drar hun tilbake til

familien sin, er det ikke sikkert at de aksepterer henne lenger, og det finnes ikke statlige ordninger som kan hjelpe henne. Hva skal hun gjøre da? Mange av dem ender opp med å selge seg selv, blir kriminelle, eller tar selvmord. Når hun har bidratt i krigen, vil ikke samfunnet hjelpe henne.» Moussa flyktet fra SAR allerede som 8-åring og har selv opplevd hvordan våpen og bruken av barnesoldater ødelegger samfunn. - «Våpen er det som ødelegger alt, spesielt for barn i SAR. Du ser hele tiden hæren og opprørsgrupper, med store våpen, det blir vanskelig å føle seg trygg. Man er hele tiden redd, har ikke noen sikker hverdag og aner ikke hvordan fremtiden blir. Barna som har vært en del av krigen blir fryst ute etter at den er slutt. Da ender mange av dem opp som kriminelle. De må gjøre det for å overleve. Det ødelegger ikke bare barna, men skader hele samfunnet.»

Da Moussa kom til Norge ville han gjøre noe for barn i SAR, det førte til at han startet opp organisasjonen ASOA, som driver et barnehjem i Tsjad, SARs naboland. Men han merket fort at få nordmenn hadde hørt om konflikten i SAR, og i 2013 opprettet han Den Sentralafrikanske republikks hjelpeorganisasjon (SARHO). - «Vi vil opplyse om det som skjer i SAR, fordi det som skjer, skjer i stillhet. Så vår første oppgave er å spre informasjon om situasjonen og hvordan den påvirker barn. Derfor arrangerer vi seminar og holder foredrag, snakker med ungdomspolitikere og jobber for at de skal fokusere på saken. Vi vil engasjere politikerne og sette saken på dagsorden. Det er bare sånn vi kan skape endring»

Foto fra SAR: Sylvain Cherkaoui / Redd Barna 13

TEMA: VÅPEN

Embla Husby Jørgensen Tidligere leder for Operasjon Dagsverk. Embla studerer Internasjonle studier på UiO, og er for øyeblikket på solidaritetsbrigade med Latin-Amerikagruppene i Guatemala (Foto: LAG)

UTDANNING ER VERDENS MEKTIGSTE VÅPEN I 2013 SAMARBEIDET OPERASJON DAGSVERK (OD) MED REDD BARNA, OG PENGENE SOM BLE JOBBET INN GIKK TIL UTDANNING FOR UNGDOM I MELLOM-AMERIKA, EN AV VERDENS MEST VOLDSHERJEDE REGIONER. VOLDSFRIE SKOLER, HETER PROSJEKTET, OG HAR SOM MÅL Å GJØRE SKOLEN TIL EN TRYGG OG VOLDSFOREBYGGENDE ARENA. PROSJEKTET, SOM FINNER STED I GUATEMALA, HONDURAS OG MEXICO, HAR NÅ PÅGÅTT I NESTEN TRE ÅR OG HAR GITT GODE RESULTATER.

Våpen og vold i Mellom-Amerika bidrar hver dag til at barns grunnleggende rettigheter brytes. Mens narkotika smugles inn i USA, smugles våpen motsatt retning og ender opp i, blant annet, Guatemala, Honduras og Mexico. På verdensbasis dør et barn som følge av vold hvert femte minutt. Mange av disse barna kommer fra Mellom-Amerika. Guatemala ligger på andreplass i verden når det gjelder barn drept som følge av vold – kun slått av nabolandet El Salvador. Kriminelle gjenger rekrutterer ungdom helt ned i seksårsalderen. Situasjonen for barn og ungdom i Mellom-Amerika er med andre ord helt uholdbar. I tillegg bryter den med barnekonvensjonens artikkel 19 som sier at barn skal beskyttes mot alle former for psykisk og fysisk vold. I en så nådeløs og urettferdig kontekst, er det mulig å spørre seg hvorfor OD-prosjektet bare støtter utdanning. Er det tilstrekkelig for å få bukt med voldsproblematikken? Nei, pengene og solidariteten fra norske ungdommer er ikke tilstrekkelig, men det er likevel et svært viktig bidrag. Nelson Mandela sa en gang at utdanning er vårt viktigste våpen hvis vi vil oppnå forandring

i verden. Kanskje kan det virke svakt og stakkarslig i møte med våpenindustrien, statlig vold eller narkotikagjenger, men Operasjon Dagsverk mener at utdanning spiller en nøkkelrolle i å bygge et tryggere samfunn. Utdanning kan ingen rane deg for. Når du først har utdanning varer den mye lengre enn pengene som ble jobbet inn på OD-dagen 2013, den varer livet ut. Ungdom er ungdom uansett hvor i verden de bor. På lik linje med ungdom i Norge, har ungdom i Guatemala, Honduras og Mexico rett på en trygg oppvekst som ikke preges av frykt. Det aller viktigste våpenet ungdommer har i kampen mot urettferdighet er utdanning! I diktet Til ungdommen skriver Nordal Grieg ”her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd”. Alternativer til volden er essensielt for å snu de negative trendene og styrke de positive. Ungdom i Honduras, Guatemala og Mexico kan og vil endre situasjonen. ODprosjektet skal fortsette frem til 2018, men ungdom i regionen kommer til å fortsette kampen lenge etter dette.

I november reiser Julia og Synnøve fra Press til Honduras for å møte ungdom i dette prosjektet. Følg med på press.no!

TEMA: VÅPEN

NORSKE KAMPFLY PRIS: 261,3 milliarder kroner Norge brukte i 2016 over 69 milliarder på nye kampfly. Levetidskostnadene deres er beregnet til over 260 milliarder over tid. Dette er 77 ganger så mye som staten vil bruke på utdanning i 2017.

Det er vanskelig å forstå størrelsen på det norske statsbudsjettet, eller USA sitt for den saks skyld. Norge skal totalt i 2017 bruke 1 301 milliarder norske kroner. Det høres kanskje mye ut sier du? Men hva kan vi få for disse kronene? I butikken til høyre kan du se på priser på forskjellige gjenstander og lese litt om produktet. Det er kun en av disse vi ikke har mulighet til å kjøpe med budsjettet vårt, du kan kanskje gjette deg til hvilken? TEKST OG ILLUSTRASJON: LEIF-ERIK SØRENSEN 16

ENDE VERDENS SULT PRIS: 250 milliarder kroner Det vil koste 250 milliarder norske kroner å ende verdens sult. Til sammenligning er dette mindre enn Norge har brukt og skal bruke på kampfly de neste årene.

CLOCK HÅNDPISTOL PRIS: 4280 kroner Dette er en av de vanligste våpnene i politistyrker i over 48 land. Den er også en av de mest brukte pistolene blant sivilbefolkningen i USA.

VANNBRØNN PRIS: 60 000 kroner En brønn til denne summen vil gi vann til 2000 mennesker i Afrika i lang tid fremover. Rundt 30 kr er alt som skal til for å dekke én person sitt vannforbruk i flere år.

ATOMVÅPEN PRIS: 1,5 millioner til 1,5 milliarder kroner For mellom 1,5 millioner og 1,5 milliarder kroner kan du få våpen som har mulighet til å ødelegge alt fra en by til en verdensdel. Man regner med at det finnes 15 000 atombomber i verden i dag.

USA SITT FORSVAR PRIS: 5 000 milliarder kroner USA har det dyreste forsvaret i verden, og de har også et internasjonalt ansvar gjennom NATO å beskytte andre medlemsland. President Trump ønsker å bruke mer på forsvar i årene som kommer.

TEMA: VÃ&#x2026;PEN

Illustrasjon: Jostein Eidskrem 18

Det er feil, men eg gjer det betre enn deg Av alle dårlige argument som finst, er dette kanskje favoritten min: Viss ikkje vi gjer det, er det nokon andre som gjer det. Av og til blir det sagt rett ut, ofte er det berre underforstått, men det ligg i dette argumentet også ei forståing av at viss andre gjer det, så er det verre, fordi dei andre ikkje er like flinke, ærlige og/eller moralske som oss. For eksempel:

ARE KALVØ ER FAST SPALTIST I LARM

Ja, eg slår og plagar han vesle redde fyren i klassa vår. Men viss ikkje eg gjer det, så er det nokon andre som gjer det, og dei slår mykje hardare og ofte under beltestaden. Det ville aldri eg gjort. Det ligg også i dette argumentet at ein driv med noko ein eigentlig ikkje liker, men som dessverre finst. Og då er det, igjen, trass alt betre at det blir gjort av nokon som er flinke, ærlige og/eller moralske. For eksempel: Eigentlig skulle ein sjølvsagt helst unngått heilt at folk driv og slår kvarandre, men slik er det no eingong ikkje, og då er det trass alt betre å bli slått av ein som meg, som slår pent og stort sett over beltestaden. Det trur eg også han som blir slått veit å sette pris på. Faktisk ligg det også i dette argumentet ei slags tru på at det rett og slett er eit offer å gjere det ein gjer, sjølv om ein eigentlig ikkje liker det. At det nesten er noko ein gjer for ei betre verd. For eksempel: Vi oppnår kanskje aldri ei verd der ingen slår, men eg gjer i alle fall ein innsats for at vi skal slå litt meir moralsk. Det er i alle fall noko. Det er eit steg på vegen. Og slik kan ein halde på og latterliggjere denne måten å argumentere på. Det raraste er sjølvsagt at denne måten å argumentere på faktisk er heilt gangbar når det gjeld å produsere og selje våpen. 19

TEMA: VÅPEN

VERDENS KRAFTIGSTE VÅPEN

Foto: ICAN

DE SOM JOBBET PÅ MANHATTAN-PROSJEKTET, NÅDDE MÅLET MYNDIGHETENE HADDE GITT DEM. DEN 16. JULI GJENNOMFØRTE USA VERDENS FØRSTE VELLYKKEDE PRØVESPRENGNING.

NYLIG VEDTOK FN Å STARTE FORHANDLINGER OM ET FORBUD MOT ATOMVÅPEN I 2017. AT DETTE ENDELIG SKJER, ER TAKKET VÆRE ARBEIDET FRA ORGANISASJONER OG ENKELTPERSONER OVER HELE VERDEN. LA OSS TA EN TITT PÅ ATOMVÅPNENES HISTORIE OG HVORFOR DET ER SÅ VIKTIG AT DE FORBYS.

Anne Marte Skaland Daglig leder i ICAN Norway (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons)

På slutten av 1930-tallet var man veldig redde for at Hitlers nazi-Tyskland skulle klare å utvikle atomvåpen. USA, Canada og Storbritannia gikk sammen om et enormt forskingsprosjekt som de kalte Manhattan-prosjektet. Målet var å utvikle atomvåpen før Hitler gjorde det. Hele 130 000 personer jobbet på dette prosjektet, som kostet mange milliarder dollar. De som jobbet på Manhattan-prosjektet, nådde målet myndighetene hadde gitt dem. Den 16. juli gjennomførte USA verdens første vellykkede prøvesprengning. Noen uker senere ble atomvåpen brukt mot mennesker i to angrep mot Japan. Den 6. august 1945 ble atombomben ved navn "Little Boy" sluppet over havnebyen Hiroshima. Den 9. august ble atombomben "Fat Man" sluppet over Nagasaki. Det er umulig å vite nøyaktig hvor mange mennesker som døde i Hiroshima og Nagasaki disse dagene. Atombomben var så kraftig at hele nabolag og storfamilier ble tilintetgjort. Derfor var det nok mange som ikke ble meldt savnet. Sikkert er det at over 100 000 ble drept direkte av bombene og at mange flere har mistet livet av sykdommer forårsaket av bombene i ettertiden.

27. oktober vedtok FNs generalforsamling å starte forhandlinger for et forbud mot atomvåpen. Totalt stemte 123 land for resolusjonen, 38 stemte mot og 16 avsto fra å stemme. Utenriksminister Børge Brende argumenterte med at det er uaktuelt for Norge å gå inn for en nedrustning, fordi man ikke har noen garanti for at andre land med atomvåpen gjør det samme. Norge er med i militæralliansen NATO, hvor to av medlemslandene (USA og Storbritannia) har atomvåpen. Sverige, som ikke er med i NATO, stemte for forslaget, mens NATO-landet Nederland stemte avholdende.

Foto: ICAN 21

TEMA: VÅPEN

Foto: ICAN Atomvåpen er et ekstremt ødeleggende våpen som dreper på tre måter: For det første forårsaker eksplosjonen en ekstremt sterk varme som setter i gang store branner. For det andre skapes det et enormt trykk som knuser bygninger og infrastruktur. For det tredje produserer atomvåpen store mengder radioaktiv stråling. Denne strålingen forårsaker en rekke sykdommer, for eksempel kreft, og skader på DNA. Det er bred enighet om at atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser. Verdenssamfunnet har gjort en rekke forsøk på å avskaffe atomvåpen en gang for alle. I den aller første FNresolusjonen erklærte statene at atomvåpen må avskaffes. Dessverre klarte ikke USA og Sovjetunionen å bli enige, så ambisjonen gikk i vasken.

Det er klart det tar tid å få alle disse landene til å bli enige om å ruste ned, men ett sted må vi begynne! At verdens stater nå går inn for et forbud mot atomvåpen gir et tydelig signal til atomvåpenstatene om at atomvåpen er uakseptabelt. Historien har vist oss at forbud mot inhumane våpen er viktig for å få i gang nedrustning. Et forbud mot atomvåpen kan bli begynnelsen på slutten av atomalderen. Vi kan bli generasjonen som blir kvitt dette forferdelige våpenet en gang for alle!

I dag er det 71 år siden atomvåpen ble oppfunnet. Det eksisterer omtrent 15 000 atomvåpen fordelt på landene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, Pakistan, India, Israel og Nord-Korea. 15 000 atomvåpen er 15 000 for mye. Hver og en av dem innebærer en enorm risiko. Blir de brukt med vilje eller i en ulykke vil konsekvensene være fatale.

Foto: ICAN

BILDESERIE

Marcus Bleasdale er en britisk fotojournalist, som er bosatt i Oslo. I femten år har han dokumentert noen av verdens mest brutale kriger. I senere tid har han fokusert på å dokumentere menneskerettighetsbrudd, og nå samarbeider Bleasdale med organisasjoner som Human Right Watch og Enough Project. Han mottatt over 20 priser for sine fotografier. Bildeserien som følger er en dokumentasjon av barneskoldater i Kongo.

SOFAAKTIVISTEN BOK: 60 DAMER DU SKULLE HA MØTT

FILM: WAR DOGS Dette er en amerikansk dramakomedie, basert på en sann historie. David Packous (Miles Teller) møter tilfeldigvis en gammel venn, Efraim Diveroli (Jonah Hill). Efraim viser seg å tjene en del penger på å være våpenhandler. David blir etter hvert med i denne businessen, og sammen med Efraim inngår de en stor kontrakt med regjeringen på hele 300 millioner dollar for å sende våpen til amerikanske soldater i Afghanistan. Det går selvfølgelig ikke helt smertefritt for seg, og skaper problemer både på hjemmebane og i utlandet.

«60 damer du skulle ha møtt» med undertittelen «norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt» er enda et samarbeidsprosjekt med forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl. Disse damene har innsett det faktum at menn blir nevnt flere ganger enn kvinner i de fleste medier. I visse skolebøker er det flere navngitte nazister enn kvinner! Ikke bare har de innsett dette, de har også tatt saken i egne hender og laget sin egen historiebok om kvinner du skulle ha møtt. Blant annet krigsreporter Lise Lindbæk, samepionér Elsa Laula, kommunist Ellisif Wessel, gründer Synnøve Finden og presten Ingrid Bjerkås. Boka er laget i tegneserieform og passer derfor perfekt for «deg som har det travelt»! En lettlest, engasjerende og ikke minst en viktig bok!

QUIZ

P3 DOKUMENTAR

1. Hva heter Norges forsvarsminister?

Vet du ikke helt hva du skal bruke tiden din på i kveld, men har lyst å gjøre noe fornuftig. Ta en titt på P3 Dokumentar på p3.no. Her finner du korte podcaster, videoer og reportasjer om alt fra strandstudiene på Bali, mennesker på flukt og unge med våpentrang. Alle har fokus på unge folks interesser eller egenskaper, og gjennom P3 Dokumentar lærer man mye om andre mennesker.

2. Hva heter den største venstrevridde, geriljagruppen i Colombia som tidligere i høst signerte fredsavtale med regjeringen i landet? 3. …og hva heter Colombias president som mottok Nobels fredspris for arbeidet med fredsavtalen? 4. Hvilken nasjonalitet hadde han som fant opp den moderne håndgranaten? 5. Hva var den vanligste dødsårsaken blant amerikanse soldater under første verdenskrig? 6. I hvilket tiår ble den første moderne revolveren produsert? 7. Hva heter forsvarsalliansen NATO på spansk? 8. Hva heter det delvis statseide, norske selskapet som driver med produksjon av våpen og våpenteknologi? 9. Hvor mange land vet vi har atomvåpen i dag? 10. Hvilken hendelse i 1989 pleier å markere slutten på den kalde krigen?

TV-SERIE: NOBEL Svar: 1. Ine Marie Eriksen Søreide. 2.FARC. 3. Manuel Juan Santon. 4. Norsk (Nils Waltersen Aasen). 5. Spanskesyken. 6.1836. 7. OTAN. 8.Kongsberggruppen. 9. 9 land. 10. Berlinmurens fall.

SPILLELISTA Highasakite - Chernobyl AOHNI - Drone Bomb Me Lady Gaga - Angel Down Beyonce - Formation Bon Iver - 00000 Million Ary - The Sea Kaja Gunnufsen - Brillefin Frank Ocean - White Ferrari

NRKs store satsning denne høsten. Aksel Hennie er i hovedrollen som løytnant Erling Riiser fra Forsvarets Spesialkommando. Vi følger han og resten av soldatene i Afghanistan, samtidig som vi får et innblikk i hvordan det er å komme hjem til Norge igjen etter et lengre opphold i krigssonen. Hvordan forholder man seg til familien sin etter dette, hvilke oppgaver har man etter man er tilbake igjen og hvordan takler man det når flere av medsoldatene har blitt skadet? Dette er en utrolig spennende serie, som både gir deg et innblikk i soldatenes liv i krig, utenriksdepartementet i Norge og hva menneskers liv egentlig er verdt! Tilgjengelig på nrk.no. 31

B Retur: Press - Redd Barna Ungdom Pb 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo

KOM PÅ VINTERSEMINARET! 10-12. februar 2017 Hold av helgen! Dette blir en helg fylt av spennende foredrag, morsomme workshops, og du får muligheten til å bli kjent med både nye og gamle fjes. Meld deg på: www.press.no

Får du Larm, men har ikke betalt medlemskontigenten din? Send "betal" til 2090!