M R A L
ngdom B a rn a U 2 d d e R G. 2 Pr e s s 021 | ÅR 2 | 1 0 . NR
Larm utgis av Press - Redd Barna Ungdom. Press er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom fra 13 til 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber Press for et bedre samfunn for barn, både i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes - ta det personlig!
Generasjonsopprøret - Anette stulen
Vil du skrive en tekst i Larm? Eller har du tips til saker vi bør dekke? Ta kontakt
Sommerferien er over og høsten står for tur. Et nytt skoleår er i gang og om ikke så lenge avholdes Stortingsvalget 2021.
E-post: larm@press.no Post:
Pb. 6902 St. Olavsplass
Barn og unge påvirkes på lik linje som voksne av politikk,
0130 Oslo
men har ikke samme mulighet til å påvirke. I dette num-
Besøk: Storgata 38 Tlf:
22 20 54 00
Nett:
www.press.no
BIDRAGSYTERE Kine Albrigtsen, Marina Johansen, Jonas Bjørkli, Isa Maline Isene, Synnøve Kronen Snyen, Sara Khalid, Mari Løyste Harboe, Ingeborg Bergersen, Kari Naug, Mattis Gravingen, Hedda Høyland Kleppe, Thuraya Ibadbekova,
meret av Larm ønsker vi å motivere, engasjere og opplyse om dine muligheter til å medvirke og påvirke. Det er viktig for samfunnet og demokratiet at barn og unge engasjerer seg og får mulighet og rett til å medvirke. Vi ser også nærmere på hvorfor stemmerett for 16-åringer er viktig for at barn og unges stemmer skal bli hørt. Vi er veldig takknemlig for at du fortsatt støtter Press og er
Lea Mariero, Tale Lejon, Isaac Elstad Røssnes
aktiv og engasjert!
REDAKTØR
Det finnes mange saker å engasjere seg i og mange måter
Anette Stulen
å gjøre det på. Vi har spurt fem Pressere om hva de tenker om medvirkning. I tillegg har Barneombudet, LNU og
ANSVARLIG REDAKTØR
Sosialistisk Ungdom svart på spørsmål om stemmerett for
Lea Mariero
16-åringer.
FOTOGRAFERING OG ILLUSTRATØRER
Husk at det finnes flere måte å engasjere seg i politikk og i
Mathilde Aas Henriksen, Leif-Erik Sørensen GRAFISK DESIGN Øystein Engell
saker du brenner for. Som medlem av Press kan du engasjere deg i lokallaget ditt eller i andre aktiviteter, som for eksempel å sende oss i redaksjonen innlegg om en sak eller et tema du brenner for. Vi ønsker deg som leser en spennende, innholdsrik og engasjert høst!
2 | LARM
Takk for at du leser!
INNHOLD LANDSMØTET OG VÅRE NYE TILLITSVALGTE
6
PRINSIPPER FOR REEL OG MENINGFULL MEDVIKRNING
GULLBARBIE
10 18
GENERASJONSOPPGJØRET
HVORDAN BLI HØRT? UNDDOMSRÅD!
12
RETUSJERT REKLAME
28
5 PRESSERE OM MEDVIRKNING
SOMMERLEIR
8 14 28
PRESS SIDEN SIST
Gullbarbie Årets Gullbarbie-periode ble en stor suksess med over 20 000 stemmer, og stort engasjement både blant unge selv og generelt i media. Press var også tilstede på Dagsnytt 18 og TV2 Nyhetskanalen for å snakke om Gullbarbie og kandidatene. De nominerte i årets kampanje var Brandy Melville, Sophie Elise AS og TikTok, og det var til slutt Sophie Elise AS som gikk av med “seieren”. På side xx til xx kan du lese mer om kampanjen og to kronikker som ble publisert i debatten som fulgte etter vinneren ble annonsert.
4 | LARM
Landsmøte I slutten av april arrangerte Press sitt andre, og forhåpentligvis siste, digitale Landsmøte. Der ble det bestemt hva organisasjonen skal gjøre det neste året, og det ble vedtatt en ny politisk plattform med ny og spennende politikk! I tillegg har man valgt nye tillitsvalgte som er klar for å ta fatt på det som ble bestemt på Landsmøtet, og mer informasjon om dette kommer senere i magasinet.
Generasjonsoppgjøret Press slapp nettopp en ny kampanje kalt ‘Generasjonsoppgjøret’, som ønsker å sette fokus på at barn og unge skal kunne påvirke samfunnet vi lever i. Gjennom kampanjen er det særlig et fokus på ungdomsdiskriminering og retorikken som brukes mot barn og unge når man ønsker å engasjere seg. I tillegg setter kampanjen fokus på hvorfor stemmerettsalderen bør senkes til det året man fyller 16 år. Mer informasjon om kampanjen er både senere i magasinet, og på Press sin internside.
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 5
LANDSMØTE
Landsmøtet og våre nye tillitsvalgte! Siste helg i april arrangerte Press sitt andre digitale Landsmøte. Det ble vedtatt ny virksomhetsplan som forteller alt medlemmene ønsker at organisasjonen skal prioritere av arbeidsoppgaver neste år. Det er også vedtatt ny politisk plattform med spennende, ny politikk, og en rekke uttalelser. Sist, men ikke minst, ble det også avgjort hvem som er de nye tillitsvalgte som skal følge opp alle vedtakene fra Landsmøtet i den neste perioden!
6 | LARM
Lea Mariero leder
Isaac Elstad Røssnes 1. nestleder
Maja Enerhaug Egge 2. nestleder
Sentralstyremedlemmer:
Landsstyremedlemmer:
Dina Brastad Klippenvåg
Tale Rørvik Lejon (region midt)
Samira Muhudin
Thea Maubach-Vindenes (region vest)
Aksel Vestavik
Hedda Høyland Kleppe (region vest)
Marius Sjølyst
Kristian Thori-Aamodt (region øst)
Elise Sandvik
Rawan Ayman (region øst)
Johanne Prøis Fearnley
Martha Anine Sandtangen (region midt) Emil Gjøen Engesæth (region vest) Octave Theigen (region øst) Hennie Andersen (region sør)
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 7
GENERASJONSOPPGJØRET
I alt for lang tid har politikere og voksne oversett og glemt oss barn og unge. Men det er tross alt barn og unge som er fremtiden, og som skal leve med konsekvensene av politikken og samfunnet som skapes i dag. Derfor sier vi tydelig ifra om at det nå er på tide å også høre på oss. For barn er fremtiden, men vi er også nåtiden. Vi er de eneste som vet hvordan det er å være barn og unge, og vi er de eneste som kjenner på konsekvensene som barn. Likevel blir vi fortalt at vi ikke er smart nok, at vi ikke burde bry oss om politikk og sånn, at våre meninger ikke er viktige, og at vi kommer til å forstå når vi blir eldre. Barn og unge må få påvirke samfunnet vi lever i, og er en like viktig stemme som voksne. Det er det generasjonsoppgjøret handler om.
8 | LARM
Hvorfor burde vi la 16- og 17-åringer stemme
Aldersdiskriminering
i nasjonale og lokale valg?
Som barn og unge er vi en aktiv del av samfunnet. Vi påvirk-
Barn og unge påvirkes på lik linje som voksne av politikk,
es samfunnet rundt oss, samtidig som vi selv kan påvirke.
men vi har ikke samme mulighet til å påvirke. Uten stem-
Barn og unge er ikke en gruppe med ett politisk prosjekt.
merett, er det ikke noe incentiv for politikere til å se til oss
Uansett om vi engasjerer oss for klimasaken, bedre kollek-
når de legger planer for vår fremtid.
tivtransport eller landbrukspolitikk, er vårt politiske engasjement viktig. Vårt bidrag til demokratiet er viktig.
Det er mange ting i samfunnet som tilgjengeliggjøres når en person fyller 16 år. Allerede fra 15 år kan du sone
Likevel opplever vi stadig at vårt bidrag ikke er velkomment.
fengselsstraff og andre strenge sanksjoner hvis du bryter
Tvert imot blir vår unge alder ofte dratt frem som en grunn
norsk lov. Etter statens vurdering er du ferdig utdannet som
til at våre meninger eller vårt engasjement ikke er nyttig.
16-åring, da grunnskolen er den eneste obligatoriske un-
“Du vil forstå når du blir eldre”
dervisningen du må gjennomgå. I tillegg er du over seksuell lavalder, og kan stifte din egen familie. Norge har siden 2011 gjennomført en prøveordning for at 16-åringer kan stemme i lokalvalg med positive resultater. Førstegangsvelgere stemmer vanligvis sjeldnere enn andre velgere, men 16- og 17- åringene stemte mye oftere enn andre førstegangsvelgere, og nesten like mye som resten av befolkningen. Det ble også flere folkevalgte politikere under 30 år i de kommunene som lot 16- og 17-åringer stemme.
Vi påvirkes av politikeres avgjørelser. Vi har fullført all obligatorisk skolegang. Vi kan dømmes etter norske lover. Men vi kan ikke være med å bestemme hvem som skal sitte med makten.
Flere unge politikere betyr at unge får gode forbilder og at kommunestyrene blir mer representative, fordi unge er un-
Både Barnekonvensjonen og Loven om likestilling og
derrepresentert i dag. Imidlertid har regjeringen valgt å ikke
diskriminering oppgir alder som et diskrimineringsgrun-
videreføre prøveordningen til stortingvalget, og avsluttet
nlag. At barn blir utestengt fra demokratiske prosesser, er en
arbeidet med å innføre stemmerett fra 16 år.
utfordring og ulovlig diskriminering.
To vanlige argumenter mot å gi stemmerett til 16-åringer
FNs barnekonvensjon
har vært at unge velgere er umodne og at de stemmer på radikale partier. Men vi hadde aldri nektet stemmerett til
Artikkel 2 Ingen diskriminering
noen over 18 som vi ikke synes var modne nok. Dessuten
Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forsk-
har ungdom aldri fått mer eller bedre demokratiopplæring,
jellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres
og undersøkelser viser at norske ungdommer er blant de i
rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom,
verden som er best på medborgerskap. Det andre stemmer
funksjonshemming eller oppfatninger.
heller ikke. Da 16- og 17-åringene fikk prøve, stemte de på
Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.
de samme partiene som andre velgere – og det samme ser vi i skolevalgene.
Lov om likestilling og diskriminering
I Norge har stemmerettsalderen lenge vært 18 år. Men sånn
§ 6. Forbud mot å diskriminere
har det ikke alltid vært. Vi har senket stemmerettsalderen
Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved
før, og Press mener vi bør gjøre det igjen; Denne gangen
fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion,
til 16 år. Å senke stemmerettsalderen vil være en viktig
livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønn-
utvidelse av demokratiet. Stemmerett er den beste måten å
sidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse
sikre at ungdom faktisk får være med å styre det som skjer i
grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet
samfunnet, og vi mener dette er viktig for å sikre at barn blir
nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
hørt.
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 9
GENERASJONSOPPGJØRET
Prinsipper for reell og meningsfull ungdomsmedvirkning Av: Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Reell og meningsfull medvirkning av barn og unge innebærer fem prinsipper som alle må være oppfylt for at medvirkningen faktisk skal være både reell og meningsfull. LNU jobber for at barn og unge skal bli hørt og lyttet til – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det betyr ikke bare at man skal ha med ulike ungdoms-alibier i styrer, råd og utvalg, men at barn og unge faktisk skal ha en reell mulighet til å bli hørt i spørsmål som angår dem. For å få til dette på en god måte, har LNU jobbet frem fem grunnleggende prinsipper for reell og meningsfull ungdomsmedvirkning.
LNUs fem prinsipper for reell og meningsfull medvirkning:
1.
Selvstendighet: Ungdom må selv få velge hvilke saker de ønsker å engasjere seg i. Ungdom har rett til å bli hørt i alle beslutningsprosesser som angår dem,
og i beslutningsprosesser som angår tema der ungdom er engasjert. Prosesser der unge er med på like vilkår med voksne gir reell innflytelse.
2.
Representasjon: Ungdom må selv få velge sine egne representanter, og disse representantene må stå til ansvar overfor andre unge, slik som i den
demokratiske barne- og ungdomsfrivilligheten.
3. 4. 5.
Kompetanse: Ungdom må anerkjennes som en faglig ressurs med nødvendig ekspertise som andre ikke kan erstatte. Informasjon: Medvirkningsorganer for unge må ha tilgang på all relevant informasjon slik at de kan sette seg inn i alle saker som angår ungdom.
Kontinuitet: Ungdom må kunne medvirke i alle ledd av den politiske prosessen. Enkeltstående arrangementer og prosesser som ikke har en forankring
noe sted gir ikke medvirkning.
10 | LARM
Jonas Bjørkli,
3) 16-åringer har fullført den obligatoriske sam-
Seniorrådgiver i Barneombudet:
funnsfagsundervisningen på grunnskolen. Det betyr at de har fått opplæring i det samfunnet selv har satt
Hvorfor ønsker dere stemmerett for 16-åringer?
som minstekrav at de skal kunne om samfunnet de
– Vi ønsker stemmerett for 16-åringer fordi vi mener
lever i.
ungdommene sitter på mye kunnskap som er viktig å ha med i politikken. Det er de unge som vet hvordan
Hvordan tenker dere at økt ungdomsmedvirkning er bra
det er å vokse opp i Norge. Ved å gi de en mulighet til
for samfunnet?
å påvirke politikken mener vi at Norge kan bli et enda
Mye at dette har jeg også svart på i spørsmålet over,
bedre land å vokse opp i.
for eksempel at samfunnet blir sterkere av at flere tar del i det. Men vi har altså tidenes mest politisk aktive
– Et annet aspekt er at vi ved å senke stemmerettsal-
ungdomsgenerasjon, og det skulle bare mangle at de
deren utvider demokratiet. Vi får da en ny og viktig
ble lyttet til. Dessuten er et bra samfunn et samfunn
gruppe som politikerne må ta på alvor, og da vil vi ig-
hvor hver enkelt opplever at deres stemme teller og at
jen få flere muligheter til å påvirke saker som handler
alle er like mye verdt.
om barn og unge til det bedre. Vi må også huske at det ikke finnes en type barn eller Hvordan tenker dere at økt ungdomsmedvirkning er bra
en typ ung. Ungdom er ikke én stemme, og det er vik-
for samfunnet?
tig at mangfoldet av unge stemmer kommer fram.
– Det er gjennomført to prøveordninger har vist oss at 16- og 17-åringer stemmer i større grad enn andre førstegangsvelgere, og at vi får flere unge inn i kom-
Synnøve Kronen Snyen,
munestyrene. I tillegg tyder internasjonale studier
Leder i Sosialistisk Ungdom:
på at man ved å gi unge stemmerett bidrar til å skape gode vaner tidlig og at valgdeltakelsen kan øke som
Hvorfor ønsker dere stemmerett for 16-åringer?
følge av dette.
For å sørge for at unges meninger blir tatt på alvor vil vi utvide stemmeretten til å også gjelde 16 åringer. Det er 100 år siden vi fikk allmenn stemmerett i
Isa Maline Isene,
Norge, nå er tiden inne for å igjen utvide demokratiet
styreleder i LNU:
i Norge. I et demokrati bør man ha veldig gode grunner til å nekte noen stemmerett. Vi i SU kjemper for et
Hvorfor ønsker dere stemmerett for 16-åringer?
folkestyre, derfor mener vi det er på høy tid å inklu-
Det er mange grunner! Jeg kan prøve å begrense det til
dere 130.000 flere mennesker i demokratiet.
jeg synes er de tre viktigste: Hvordan tenker dere at økt ungdomsmedvirkning er bra 1) Demokratiet vårt blir aldri ferdig og blir bedre jo
for samfunnet?
flere som tar del i det!
Når makten er fordelt til flest mulig folk får vi et mer bedre samfunn. 16 og 17 åringer sitter på viktig og
2) Det er vi som er unge som skal leve lengst med
verdifull kunnskap om hvordan det er å være ung.
konsekvensene av politikken som vedtas i dag - og da
Forsøkene med lavere stemmerettsalder viser at når
sier det seg selv at unge også bør være med å forme
16-åringer får stemme så blir det valgt inn flere unge
samfunnet for framtiden. Men en viktig tilleggsfaktor
representanter inn i kommunestyrene. Unge er under-
er at det kun er vi som er unge i dag som vet hvordan
representert i folkevalgte organer, og stemmerett for
det er å være ung i dag. 16- og 17-åringer bør kunne
16 åringer kan gjøre noe med det. Det har noe å si for
få være med å påvirke samfunnet de lever i nå - også
politikken at det finnes politikere som faktisk har gått
gjennom stemmeseddelen.
på skolen i dette årtusenet.
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 11
GENERASJONSOPPGJØRET
Hvordan bli hørt? Ungdomsråd! TEKST: KINE ALBRIGTSEN
Sara Khalid
Mari Løyste Harboe
Hvordan kan unge ta del i avgjørelser som angår dem? Finnes det måter ungdom kan nå frem til høytstående politikere? Larm har snakket med Sara Khalid, leder i Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR) og Mari Løyte Harboe, nestleder i SUR om ungdomsmedvirkning. SUR sin hovedoppgave er å svare politiske
Ungdomsmedvirkning
saker som angår ungdom, både konkrete
I følge barnekonvensjonen artikkel 12 har alle
saker som hvor det skal prioriteres nye
barn rett til å bli hørt og til å si sin mening.
idrettsanlegg i byen, eller mer generelle som
Hva betyr det egentlig å medvirke? Hvordan
stemmerett for 16-åringer. Formelt er SUR
kan du som ung gjøre det i dag?
et offisielt høringsorgan for bystyret i Oslo kommune, i følge nettsidene deres.
– Ungdomsmedvirkning er alt fra å tørre å si hva du mener om noe i klasserommet
Etter flere år med prøveprosjekter ble
ditt, til å stå på talerstolen foran politikere i
ungdomsråd påkrevd i alle kommuner fra og
rådhuset, sier Khalid.
med 2019. SUR er det sentrale rådet for alle ungdomsråd i Oslo. SUR tar med saker inn til
De to unge jentene sier at det varierer litt i
bystyret, mens de lokale ungdomsrådene tar
hvilken grad de kan bli tatt på alvor. Noen
med saker Osloungdommen synes er viktig
er flinkere enn andre til å tilrettelegge for at
inn til bydelsutvalget.
unge skal bli hørt og at deres meninger blir tatt på alvor eller prioritert.
Både Khalid og Harboe har lang erfaring fra både elevråd og deres lokale ungdomsråd, til
– Vi vil jo helst at ungdom skal medvirke
tross for at de ikke er eldre enn henholdsvis
mest mulig! Politikere tar valg som angår oss
18 og 17 år. Man må nemlig bli valgt til å sitte
og våre liv hele tiden. For eksempel vil 16-
i ungdomsråd før man fyller 19 år, kan de
årig stemmerett gi oss en større mulighet til
fortelle. Aldersgrensen er 13-18 år.
å medvirke i avgjørelser som angår oss, sier Harboe.
– Vi er Osloungdommens stemme og vi representerer og kjemper for deres ønsker, sier jentene samstemte.
12 | LARM
10 saker
Det nytter
Hvert år er det ungdommens bystyremøte
Leder og nestleder i SUR forteller med glede
hvor omtrent 150 ungdommer
om saker de har fått igjennom hos bystyret
fra ungdomsklubber, elevråd og
i Oslo. Gjennom intervjuet er det lett å
ungdomsorganisasjoner samles. Det er to
forstå at det gir de mye å engasjere seg ut
dager - en forslagsdag og en dag hvor de
over skolegangen. De påpeker også noe de
debatterer hvilke saker som skal prioriteres.
synes er et viktig poeng om ungdommers påvirkningskraft:
– Hvem som helst kan melde inn saker til ungdommens bystyremøte og det er SUR sin
– Jo flere som engasjerer seg, jo mer tror vi at
oppgave å jobbe for å få gjennomslag i disse
vi blir hørt. Se for eksempel på klimastreiken,
sakene i etterkant, sier Harboe.
den har endret holdninger hos voksne fordi de til slutt ikke kunne unngå å legge merke til
Men, du trenger ikke vente til den ene gangen
oss, sier de.
med å melde inn saker, kan leder og nestleder i SUR fortelle.
Til PRESSere Til Press-ungdom anbefaler de å prøve å
– Det er litt ulikt fra bydel til bydel, men hos
samarbeide med ungdomsråd og elevråd.
i mitt lokale ungdomsråd er det bare å sende
Harboe foreslår at Pressere og ungdomsråd
mail eller melding og si “Hei, jeg har denne
kanskje kan ha en temakveld sammen, drive
saken, kan dere få gjort noe med det?”, sier
med politikkutvikling eller generelt utveksle
Khalid.
erfaringer?
– Her er det også bare å sende melding,
Generelt ønsker de begge å tipse om
stemmer Harboe i.
å bruke elevrådet der du bor, stille til ungdomsråd, gå på seminarer - for eksempel
Korona
i Elevorganisasjonen. Verdien av et nettverk,
Særlig trekker de frem at korona har gjort
det å møte andre engasjerte og det å vite
ungdomsmedvirkning vanskeligere.
hvem du kan ta kontakt med hvis du vil engasjere deg mer er noe de tenker er nyttig,
– Koronatiden har stengt ned fritidstilbud
uavhengig av om du vil sitte i elevråd eller
og skoler uten at politikerne får høre fra oss
andre kommitéer akkurat nå.
ungdommene det går utover. Vi hadde ikke møte i ungdomsrådet på et halvt år, heller
– Vi lærer så mye av dette! Jeg får mer
ikke på nett. Det er et godt eksempel på at
selvtillit og kjenner på mestringsfølelse fordi
ting skjer uten at vi får sagt hva vi mener. De
jeg har blitt mye flinkere til å snakke for meg
stopper stemmene våre, sier Khalid engasjert.
selv. Vi lærer om hvordan man kan snakke med politikere, skrive leserinnlegg, hvordan
– Spesielt i korona ser vi hvor lett det er
man oppfører seg i møter og hvordan man
for ungdom å bli nedprioritert. Da er det
debatterer. Det er kjempespennende og vil
ekstra viktig at vi som ungdom samler oss i
være nyttig også videre i livet, sier Hartboe.
organisasjoner, ungdomsråd og lignende for å si klart og tydelig ifra om hva vi trenger, sier Harboe.
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 13
5 PRESSERE
OM MEDVIRKNING 1. Hvorfor er det viktig at barn har muligheten til å medvirke? 2. Hva er den viktigste måten barn kan medvirke på? 3. Hva må til for at barn skal ha bedre mulighet til å medvirke?
Ingeborg Bergersen (Harstad Press)
1.
Barn har nye og kreative løsninger på problemer. De er mer åpne til nye kulturer og mennesker noe som fører til mindre diskriminering og utestenging. Dette er viktige egenskaper når det kommer til et åpent demokrati. Barn er fremtiden. De ønsker et rent klima, like rettigheter og et fredelig samfunn. Det er utrolig viktig at voksne hører vår stemme og tar oss på alvor!
2.
Ungdom må bli hørt. Elevrådsaktivitet og ungdomsorganisasjoner er noen av få plasser ungdom får fremmet sine meninger. Men blir de egentlig hørt? Barn har som regel mindre erfaring og kunnskap enn de eldre. Likevel er våre meninger og verdier utrolig viktige for å beholde balansen og demokratiet. Barn må si høyt hva de mener og de må handle. Handling fører til mer interesse og nysgjerrighet.
3.
Systemet må være slik at voksne må lytte til våre stemmer. Elevrådet og BUK burde ha en tydeligere stemme i kommunestyret og fylkesstyret. Ungdomsorganisasjoner må få mer burde få mer innflytelse på nasjonale og internasjonale dagsaktuelle saker. Yngre folk må velges inn på Stortinget og kommunestyrene. Unge voksne må bli representert og ha reell innflytelse på nasjonale avgjørelser.
14 | LARM
Kari Naug
(Asker og Bærum Press)
1.
Det burde være en selvfølge at barn skal kunne medvirke i alle saker som angår dem, noe som er svært mange saker. Nesten alt har et barneperspektiv og da holder det ikke å kun høre på voksne.
2.
Det er ikke nødvendigvis så viktig nøyaktig hvilke måte barn medvirker på, men hvordan meningene deres blir mottatt og hvorvidt de blir tatt seriøst. Det viktigste er at barn har reelle medvirkningsplattformer hvor det de sier blir sett på som viktige når beslutninger tas.
3.
Barns stemmer i saker bør bli mindre symbolske, og bli tatt mer på alvor. Jeg tror også at å senke stemmerettsalderen til 16 år vil være med på å gi unge en reell påvirkningskraft, fordi de da både får påvirke direkte, samtidig som det tvinger politikeren til å begynne å vektlegge temaene som ungdom bryr seg om siden de nå er potensielle velgere.
Mattis Gravingen (Oslo Press)
1.
Det er viktig at barn blir lyttet til i saker som angår seg, fordi de selv vet hva som fungerer for dem. Hvis vi lar de voksne ta alle beslutningene på vegne av barna, uten at barna blir lyttet til, vil det føre til at det de voksne mener er bra for barna, og ikke det barna selv vet fra egen erfaring at er bra for dem, blir det barna må forholde seg til. Det kan i verste fall bety at vi tar beslutninger om barna som fremmer de voksnes beste, og ikke barnas.
2.
Den viktigste måten barn kan medvirke på er ved å stå opp for sine egne meninger, og ikke la de voksne snakke på vegne av seg. Hvis barna overlater diskusjonene til de voksne, vil meningene deres aldri bli hørt. Derfor må barn stole på at deres egen stemme er både viktig nok og bra nok til at andre fortjener å høre den.
3.
Vi trenger et tankeskifte hos de voksne. Hvis barn skal kunne medvirke må vi slutte å se på dem som små barn, og ta innover oss at de er selvstendige og intelligente individer som fortjener å bli behandlet på lik linje med de voksne i politiske diskusjoner. Bare da vil barn tørre å ytre seg, og bare da vil meningene deres ha reell innflytelse.
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 15
5 PRESSERE
5 PRESSERE
OM MEDVIRKNING 1. Hvorfor er det viktig at barn har muligheen til å medvirke? 2. Hva er den viktigste måten barn kan medvirke på? 3. Hva må til for at barn skal ha bedre mulighet til å medvirke?
Hedda Høyland Kleppe (Bergen Press)
1.
Det er viktig at barn har muligheten til å medvirke fordi store deler av politikken som føres, angår barn eller har en påvirkning på barn. Eksempler er skole- og utdanningspolitikk, regulering av medier og klimapolitikk. Det er viktig at vi barn og unge får sagt vår mening om saker som angår oss, og blir lyttet til. Det er kun vi som vet hvordan det er å være barn og unge i dagens samfunn. Vi har behov som må lyttes til, og ikke minst er det vi som føler på konsekvensene av de voksnes valg i politikk som angår oss. Med en slik mulighet, kan vi medvirke i samfunnet vi vokser opp i, samfunnet vi lærer av og samfunnet vi skal leve i som voksne.
2.
Det er mange måter barn kan medvirke på, både i stort og smått. Ofte starter det i diskusjoner der man får argumentert for sin mening. Man kan også skrive leserinnlegg, blogge om sine meninger eller dele de på sosiale medier. Men den viktigste måten tror jeg er å bli med i en av de mange ungdomsorganisasjonene. I en ungdomsorganisasjon lærer du utrolig mye, du får ulike synspunkt på saker og sammen er vi en sterk påvirkning på resten av samfunnet. Press er en helt super organisasjon som jobber for de viktigste sakene, i alle fall etter min mening!
3.
Jeg mener at vi i skolen bør ha mer fokus på demokrati og deltakelse i samfunnet. Helt fra barneskolen og oppover. Dette tror jeg også er et viktig tiltak om 16-åringer får stemmerett. Jeg tror mangel på kunnskap om medvirkning i samfunnet gjør at mange lar være å engasjere seg i politikk. I tillegg synes jeg at om 17- og 16-åringer fikk muligheten til å stemme, hadde vi gitt enda flere unge en direkte mulighet til å påvirke. Da åpner vi for mye mer engasjement blant unge.
16 | LARM
Thuraya Ibadbekova (Kongsberg Press)
1.
I løpet av nylige år har verden utviklet seg til å stå ovenfor nye utfordringer som påvirker alle ledd i samfunnet. Barn og ungdom står sentralt i disse utfordringene ettersom det er vi som vil leve med konsekvensene av dagens politiske handlinger. Unge blir stadig fortalt av de er “fremtidige ledere”, men hvordan kan man bli en leder hvis man ikke for tilgang til muligheten for å medvirke eller skape endring i samfunnet? For at demokratiet skal være bærekraftig kreves det at unge får muligheten til å påvirke. Dette betyr ikke at man nødvendigvis trenger å senke stemmerettsalderen, men det betyr at man trenger å finne muligheter til å påvirke i samfunnet uansett hvor små eller store handlingene er.
2.
Den viktigste måten barn kan medvirke på i dag er ved å påvirke andre rundt seg. Den mest nødvendige ressursen som vi individer har er kommunikasjon og påvirkningskraften som dette middelet har undervurderes ofte. Evnen til å tenke kritisk og vurdere relevante saker spiller en avgjørende rolle i utviklingen av samfunnet og politikk. Samfunnet som vi befinner oss i har blitt formet av tidligere mennesker som valgte å tenke kritisk og starte diskusjoner til tross for hva normene var på det tidspunktet. Det er derfor viktig at disse samtalene fortsetter videre og siden det er vi som er det neste settet av ledere, er det er enda viktigere at det er unge som starter de nye diskusjonene.
3.
For at barn skal ha en bedre mulighet til å medvirke og bidra til utviklingen av samfunnet er det viktige at de blir både sett og hørt. Det er viktig at de som sitter med makten, for eksempel de politiske partiene også representerer dagens generasjon ved å være sterkere knyttet til ungdomspartiene deres. Samtidig mener jeg også at det er viktig at yngre generasjoner blir representert i ikke statlige organisasjoner som aktivt jobber med saker innenfor blant annet menneskerettigheter og klima.
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 17
GULLB GULLBARBIE
Sophie Elise AS vinner av Gullbarbie 2021
Gullbarbie deles ut til den reklame- og medie-
– Dette er ellevte gangen vi deler ut Gullbarbie og
aktøren som er best på å få ungdom til å føle seg
aldri før har det vært så utfordrende å få debatten
verst gjennom bruk av ensidige skjønnhetsidealer,
om Gullbarbie til å handle om det prisen faktisk er
gamle kjønnsroller og unødvendig seksualisering.
til for, nemlig å sette søkelys på hvordan medie- og
De nominerte til årets pris var Brandy Melville,
reklameaktører driver kynisk og målrettet markeds-
Sophie Elise AS og TikTok. Sophie Elise AS vinner
føring mot barn og unge. Det er urettferdig at noen
årets Gullbarbie med en overveldende andel av
tjener penger på at ungdom får dårlig psykisk helse,
stemmene.
sier Lea Mariero.
– Barn og unge har gjennom stemmene de har avgitt
Influencere er ikke fritatt fra ansvar
i årets kampanje sagt tydelig ifra om at det unødven-
– Influencere og millionbedrifter som Sophie Elise
dige fokuset på seksualisering og kropp i reklamein-
AS er ikke fritatt fra alt ansvar. Influencermarkeds-
nhold fra Sophie Elise AS de siste årene har vært
føring er en av de raskest voksende formene for
skadelig for barn og unges psykiske helse, sier Lea
markedsføring, og er også svært effektivt ettersom
Mariero, leder i Press – Redd Barna Ungdom.
man benytter seg av bedrifter med allerede oppbygd tillit. Til tross for dette har årets kampanje vist at
18 | LARM
– Vi mener millionbedriften Sophie Elise AS må ta
det er store utfordringer tilknyttet å diskutere denne
et større ansvar, gitt den enorme påvirkningskraften
typen markedsføring. Vi håper årets kampanje kan
influencerbedriften har på barn og unge. Vi har ved
bidra til en større mulighet for dette, og at det å sette
flere anledninger forsøkt å invitere Sophie Elise AS
sitt eget navn i bedriftsnavnet ikke lenger skal være
til et møte slik at vi kan ha en konstruktiv dialog om
nok for å kunne slippe unna all kritikk. Engasjementet
hvordan vi mener annonseringen kan endres slik at
årets kampanje har skapt viser at dette er tematikk og
det ikke skader barn og unges psykiske helse, men vi
samfunnsutfordringer som ikke blir tatt nok på alvor
har ikke fått noe svar, sier Lea Mariero.
til vanlig, sier Lea Mariero.
Årets kampanje
– Sophie Elise AS har vunnet “årets business” på
– Engasjementet rundt årets kampanje har vært
Vixen og influenceren har blitt kåret til årets me-
enorm. De nominerte til årets pris har skapt debatt
diekvinne av Medier24. En kan ikke velge når en er
og fått mye oppmerksomhet. At barn og unge i så stor
privatperson og når en er bedrift etter når det passer
grad responderer og engasjerer seg i Gullbarbie viser
seg. Sophie Elise AS må kunne stilles til ansvar for
at medie- og reklamebransjen ikke tar det ansvaret de
reklamene og annonsene som blir publisert på bedrif-
har overfor barn og unge, sier Lea Mariero.
tens kontoer, sier Lea Mariero.
BARBIE Det er på tide at Sophie Elise Isachsen slutter å avfeie årets Gullbarbie-pris som et personangrep. Av: Mattis Gravingen, nestleder i Oslo Press
Sophie Elise AS ble kåret til vinneren av årets Gullbarbie. Prisen går til den reklame- eller medieaktøren som er best på å få ungdom til å føle seg verst. Sophie Elise Isachsen, som er daglig
Ikke personangrep
leder i selskapet, svarte med at «Redd
Det siste året har hvert tredje innlegg
Barna Ungdom velger å bruke sin
på Sophie Elises kontoer på sosiale
merkevare, sin PR-avdeling og sine
medier vært annonser, og halvparten av
interne ressurser på å henge ut meg i
disse har spilt på det vi mener er unød-
mediene, det sliter jeg med å forstå».
vendig seksualisering og kropp. Her er det ikke snakk om undertøysreklamer.
Kritiserer selskapet hennes
Det er snakk om reklamer for bøker
Isachsens uttalelse vitner om at hun
hvor Isachsen fremtrer i bare bikini.
ikke tar innover seg kritikken mot selskapet. Hun ser ikke ut til å forstå at vi
Med nesten 500.000 følgere har Sophie
ikke har noe imot henne. Det er Sophie
Elise AS enorm innflytelse. Vi mener
Elise AS vi kritiserer, ikke privat-
at annonsene som legges ut, forverrer
personen.
tusenvis av barn og unges psykiske helse ved å skape et økt fokus på kropp
Sophie Elise legger jevnlig ut bilder fra
og seksualitet. Det er ikke forsvarlig at
hverdagen sin på Instagram-kontoen
selskapet tjener millioner av kroner på
sin. Disse innleggene er det Isachsen
dette.
selv som er ansvarlig for. Men når innleggene er annonser, er det Sophie Elise
Det er på tide at forretningskvinnen
AS som må stilles til ansvar, fordi det
Sophie Elise slutter å avfeie årets Gull-
er selskapet hennes som tjener på dem.
barbie-pris som et personangrep. Hun
Det er disse bildene vi kritiserer, ikke
burde heller lytte til kritikken fra de
bildene hun legger ut som privatperson.
14.000 barn og unge som har stemt på selskapet hennes.
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 19
GULLBARBIE
AV: LEA MARIERO, LEDER I PRESS
GULLBARBIE HANDLER IKKE OM SYNDEBUKKER Gullbarbie kan ikke og skal ikke reduseres til
dring. Vi har sett det før. BikBok vant Gullbarbie
en personlig vendetta mot Sophie Elise AS.
i 2018, samme år ble både størrelser endret, og det ble mer mangfold i reklamer hva gjaldt både
Problemet med mediene er at de ikke er
etnisitet og kroppsfasong.
halvparten så interessert i å diskutere reklameog mediebransjen, psykisk helse og kroppspress
Debattansvarlig i Dagsavisen Selma Moren
som de er i å diskutere at Press «hater» Sophie
må gjerne påstå at vi gir ut prisen for å være
Elise, og at «Sophie Elise er Norges farlig-
jævlig, men det viser jo egentlig bare hvor lite
ste forbilde». Begge påstandene er langt fra
interessert hun er i å sette seg inn i hva dette
sannheten og hindrer debatten om reklame- og
egentlig handler om.
mediebransjen og psykisk helse blant barn og unge som er det Gullbarbie-kampanjen egentlig
Å ha en debatt om hvorvidt Gullbarbie er riktig
er til for.
måte å kritisere en millionbedrift er så klart alltid greit, men innlegget til Moren legger opp
Sofie Steen Isachsen er virkelig en som har fått
til at bakgrunnen for nominasjonen er at det
til mye. Hun har kjempet viktige kamper for
er god reklame for Press. Det blir en kraftig
dyrevelferd og klima. Men det er ikke det denne
forenkling av virkeligheten. Gullbarbie-prisen er
debatten handler om. Vi må kunne ha to tanker i
til for de tusenvis av barn og unge som i år både
hodet samtidig.
har nominert og stemt frem Sophie Elise AS som vinner.
Press har fått tydelig beskjed fra barn og unge om at bedriften som Isachsen selv er daglig led-
Å redusere Gullbarbie til å kun handle om
er i, Sophie Elise AS, driver med markedsføring
reklame for Press som organisasjon er å tråkke
som oppleves kjip og skadelig for barn og unges
på barn og unge. Barn og unge står overfor et
psykiske helse. At de ikke føler seg god nok som
massivt press, samtidig som influencermarked-
de er.Derfor ble Sophie Elise AS nominert - på
føring er den raskest voksende formen for
grunn av reklamene og annonsene som gir
markedsføring. 6 av 10 barn ønsker å endre på
direkte inntekter til bedriften.
noe ved eget utseende, 8 av 10 tenker ofte på hvordan de ser ut, og 1 av 10 ønsker å endre på
20 | LARM
Press har hele veien vært tydelig på at vi ønsker
noe ved hjelp av operasjoner eller lignende.
dialog fordi Gullbarbie kan føre til positiv en-
Samtidig står vi står vi ovenfor en reklame- og
mediebransje som tjener penger på at vi føler
fra reklamene de ber barn og unge kjøpe.
det sånn. Ikke bare at vi føler det sånn, men
Selvsagt med rabattkoden.
at vi skal fortsette å føle det sånn, og at vi skal føle at det er vår egen feil. At det er oss
Og hvis man gang på gang prøver å få gjen-
det er noe galt med.
nom et budskap til en bedrift som har så stor påvirkningskraft på barn og unge men som
Men se her, her har du en rabattkode! Med
nekter å høre på oss, hva skal man gjøre da?
«SMILE123» kan også du bli denne lykkelige
Prisen deles ikke ut for å være jævlig, den
jenta, og med «muskler99» kan du bli denne
deles ut for å si at nå er det faen meg på tide
muskelbunten. Var ikke det enkelt da?
at gigantbedriftene hører på oss barn og unge. Vi er lei av presset vi blir utsatt for. Vi
Moren fremstiller det som at Press sitter
er lei av den kyniske markedsføringen. Vi er
med en personlig agenda om å henge ut en
lei av at noen skal tjene penger på vår dårlige
ungjente. Hva skal Press tjene på det? Vårt
psykiske helse.
mål er, og har alltid vært, positiv endring. Vi ønsker dialog nettopp for å diskutere hvordan
Nå er det nok med argumenter om at dette
ting kan bli bedre. Det blir fremstilt som at
handler om hatkampanje, personangrep eller
det blir holdt en pistol mot hodet, men både
Press vs. Sophie Elise. Dette handler om det
Bikbok og Blogg.no har tidligere møtt opp og
er på tide at aktørene ansvarlig tar ansvar.
tatt imot både kritikk, og lovet endring.
Ingen skal tjene penger på barn og unges psykiske helse.
Hvorfor er det annerledes nå? Og hvis vi ikke kan kritisere influencer-
Moren løfter også problematikken med at
bedrifter på samme måte som andre bedrifter,
det ikke er nok barn i debatten, noe vi også
som vi åpner for at ikke er riktig virkemiddel,
synes er synd. Hvorfor er ikke dette et aspekt
hvordan skal vi gjøre det? Hvorfor er ikke det
Dagsavisen selv løfter, istedenfor å fortsette
det vi kan diskutere?
å nøre opp under en «Gullbarbie vs. Sophie Elise» kamp?
Dette er ikke unge jenter som sitter på et pikerom og mottar mobildeksler gratis mot å
Kanskje nettopp fordi det ikke selger?
blogge om det lengre, det ER millionbedrifter hvor stor andel av inntektene kommer
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 21
RETUSJERT REKLAME
22 | LARM
TALE LEJON, leder i Volda Press At sårbare unge har moglegheita og ikkje
vil det sjølv - det er der heile tida.
minst ynskjer å endre på utsjånaden sin, skremmer meg. 5. klassingar skal ikkje
Som mange andre sleit eg med sjølvbiletet
vite om betakaroten og gaffateip som
mitt på barneskulen og gjennom store delar
hjelpemiddel for å få thigh gap.
av ungdomsskulen. Det skulle sjeldan meir til enn ein liten kommentar før eg knakk.
Då eg gjekk på ungdomsskulen fekk eg spørsmål om eg tok sprøyter i magen fordi
Eg hadde også ei venninne som var sjalu fordi
eg såg så brun ut. Eg hadde også vener som
eg hadde såkalla «thigh gap», for det var noko
brukte gaffateip på låra for å få thigh gap.
ein norsk blogger hadde gjort ho bevisst på. Då byrja ho og fleire andre å bruke gaffateip
Eg skulle verkeleg ynskje at regjeringa foreslo
på låra for å skape dette mellomrommet.
å merke retusjert reklame den tida eg var
Same venninne spurte meg også i 5.klasse
ekstremt sjølvbevisst, og dermed signalisert
om eg tok betakarotensprøyter i magen, fordi
at desse bodskapa var skadelege for oss.
eg såg brun ut. Eg visste ikkje kva det var eingong.
I tenåra er vi svært sårbare. Sjølv om vi kanskje ikkje tenker spesifikt over ulik markeds-
I ei tid der media og påverkarar er tilg-
føring og influencarar som fortel om inngrep
jengelige i kvart sekund av kvar dag, er det
dei har gjort, så plukkar underbevisstheita vår
ekstremt lett å bli påverka i retninga av plas-
dette opp.
tisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Ein likar kanskje å tru at dette ikkje treff barn og unge,
Jo oftare vi ser, desto lettare kan vi endre
men døma mine viser det motsatte.
meining om ulike saker. Til dømes så HATA eg slengbukser i 7.klasse då dei kom på
Eg får så vondt av alle dei unge som ynskjer å
moten, men nokre månadar seinare gjekk eg
endre på seg sjølv for å likne meir på forbilda
med slike sjølv.
sine. Forbilda som retusjerer samtlige bilete og har fiksa på seg sjølv på grunn av sine
Det at sårbare unge har moglegheita og ikkje
eigne usikkerheiter.
minst ynskjer å endre på utsjånaden sin, skremmer meg.
Eg føler med dei og kunne ynskje samfunnet var annleis. At dei sårbare heller vart møtt
Dette demonstrerer tydeleg at vi vert ekspon-
med: du er god nok som du er, dette er ikkje
ert for alle moglege usunne boskap utan at vi
nødvendig. Hald ut, det vert betre!
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 23
SOMMERLEIR
24 | LARM
SOMMERLEIR 22.-26. JUNI
Etter to år uten årets høydepunkt, fikk vi endelig avhold verdens beste sommerleir. Årets sommerleir ble avholdt i slutten av juni på vakre Utøya i Viken.
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 25
SOMMERLEIR Endelig fikk vi samlet oss fysisk i fem idylliske dager! Været var alt vi kunne håpet på, med masse sol og bading. Til tross for kohorter fikk man møtt gamle venner og ble kjent med mange nye. Flere ble også godt kjent med myggen som regjerte over Utøyas kvelder. Programmet var fylt av spennende bolker som rustet deltakerne om barns rettigheter på alle mulige måter. Det var skolering om barnekonvensjonen, barnekomiteen, ungdomsmedvirkning, klimaendringer, bærekraftig engasjement, vedvarende lavinntekt, lokalpolitisk påvirkning, grafisk design, medier og en hel rekke flere skoleringer! Sommerleir bydde også på flere spennende debatter! Ungdom mot EU og Europeisk Ungdom møttes i debatt for å diskutere hvorvidt man trenger EU for å løse klimautfordringene. I tillegg til dette fikk vi avholdt den tradisjonsrike ungdomspolitikerdebatten, med det store temaet ungdomsmedvirkning og stemmerett for 16-åringer. Nesten alle ungdomspartiene deltok og vi fikk skapt en god debatt i Utøyas tradisjonsrike Bakken. Late Night Press show ble også arrangert i år! Temaet var gutters psykiske helse. De som deltok var Per Arthur Andersen, helsebror i helsestasjon for gutter, og Marius Sjølyst, påtroppende sentralstyremedlem og samfunnsdebattant.
26 | LARM
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 27
SOMMERLEIR
28 | LARM
Og selvfølgelig var det turnering gjennom flere dager også i år. Lag konkurrerte i både volleyball og fotball. Selv de som ikke gikk videre fikk deltatt på en intens vannkrig. Vinnerlaget fikk heder og ære, men også prestisjetunge medaljer. Vi fikk også endelig feiret 25 år jubileet på skikkelig vis! Det ble ordentlig barnebursdag med godteri og brus. Deltakerne kunne også delta i sekkeløp og potetløp. Kvelden ble avsluttet med fisking av enda mer godteri. Det hele ble en vellykket barnebursdag - rett før Press blir 26 år. Og for de som hadde savnet å danse sammen med en hel gjeng mennesker, ble det også avholdt rave på sommerleir! Det ble utendørs rave med glitter og stas, såpeboblemaskin og god musikk! Her var det bare å riste løs og synge med hele kvelden lang. Sist, men ikke minst, ble det tradisjonen tro arrangert MGPress på siste dag av sommerleir. Mange av deltakerne tok muligheten til å vise fram deres talent og skapte et skikkelig bra show! Med The Men in Black som programledere og Boris Johnson, Donald Trump, Erna Solberg og Vladimir Putin som introduserte innslagene var det ikke tvil om en høy showfaktor. I tillegg til dette var det flere pauseinnslag på lur. Alt i alt var det en hyggelig kveld som en fin avslutning på sommerleiren og hele denne perioden. Vi i Press - Redd Barna ungdom takker for en nydelig sommerleir og gleder oss allerede til neste periode, og selvfølgelig allerede neste sommerleir!
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 29
SOFAAKTIVISTEN
SOFA AKTIVISTEN
Greta Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har reist verden rundt, tatt initativ til skolestreikene for klimaet og snakket med poltikikere og andre beslutningstakere, og nå er det laget en dokumentar om henne.
13th
Dokumentaren “Greta” følger klimaaktiv-
Den 13. endringen til USAs grunnlov avskaffet
isten behind the scenes på hennes reise på
slaverie, bortsett fra som straff til en forbrytelse.
tvers av kontinenter og viser hvordan Gre-
Dokumentaren “13th” viser hvordan systematisk
tas innsats og arbeid påvirker henne selv
rasisme påvirker det amerikanske rettssystemet,
og de rundt henne. Se dokumentaren og
også i dag, ved å se på statistikk og bakgrunnen
bli inspirert til å tørre å stå opp i saker om
for stereotypene knyttet til afroamerikanere. Vil
klima og ungdomsmedvirkning og ta et
du lære mer om hvordan samfunnet i USA har
standpunkt, selv når ingen andre gjør det.
utviklet seg det siste århundret med tanke på rasisme, er dette dokumentaren for deg.
30 | LARM
Skamløs “Skamløs” er en bok skrevet av Nanxy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile. Nå har to av dem laget en serie med samme navn. Nancy og Sofia snakker med venner, familie og personer på gata for å finne ut av hvordan man skamløst kan møte temaene i de fire episodene: sex, tro, ære og håp. Serien har som mål å frigjøre dagens unge fra negativ sosial kontroll og æreskultur, spesielt med tanke på tendenser i norske minoritetssamfunn.
STUCK Hvert år blir over 12 millioner jenter i verden giftet bort som barn. Serien “STUCK” følger den norske journalisten Emilie Beck når hun møter unge jenter i Brasil, Haiti og Nicaragua som blir tvunget til å gifte seg, får barn ufrivillig og opplever seksuelle overgrep. Dette er en sterk serie som viser problematikken rundt barneekteskap, som ofte medfølger grove brudd på menneskerettighetene og Barnekonvensjonen.
Medlemsblad for Press - Redd Barna Ungdom | 31
B Retur: Press - Redd Barna Ungdom Pb 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo
Har du husket å betale medlemskontingenten? Det er igjen på tide å betale medlemskontingenten din! Vi vil ha deg med videre i kampen for barns rettigheter! Det koster 50 kroner å være medlem, og det er tre måter å betale medlemskontingenten på: Vipps søk opp
1 2 3
“Press medlemskontingent #11030”, Betal 50 kr og skriv navnet ditt i meldingsfeltet Mobil send “Press betal 50” til 2030 Faktura send e-post til medlem@press.no om du ønsker å få tilsendt en ny faktura
PRESS | Tlf: 22 20 54 00 | E-post: press@press.no | ww.press.no