Page 1

M R A L

RESS D FOR P A L B S M G. 18 MEDLE 017 | ÅR 2 | 2 0 . NR

frihet

freedom, liberty (‘fri:he:t) substantiv maskulin 1. det å være fri; uavhengighet kjempe for frihet 2. mots. fangenskap et liv i frihet 3. rett el. mulighet til å kunne gjøre noe handlefrihet ytringfrihet Medlemsblad for Press | 1


TEMA TEMA

LEDER FRIDA MARIE GRANDE

I

Larm utgis av Press. Press er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom fra 13 til 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber Press for et bedre samfunn for barn, både i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes - ta det personlig! Vil du skrive en tekst i Larm? Eller har du tips til saker vi bør dekke? Ta kontakt! E-post: larm@press.no Post:

Pb. 6902 St. Olavsplass

0130 Oslo

Besøk: Storgata 38 Tlf:

41 08 36 71

Nett:

www.press.no

REDAKTØR: Frida Marie Grande

Jeg har alltid hatt friheten til å velge Velge om jeg skulle satse på håndball eller fotball. Om jeg skulle dra i bursdagen til noen i klassen, eller bare bli

ANSVARLIG REDAKTØR:

hjemme. Kose meg på Press sin sommerleir - eller bli med på

Øystein Kolstad Kvalø

hytta til en venninne. De fleste valg som dette har som regel vært opp til meg, men jeg har aldri tenkt «jeg er heldig, jeg!»

SKRIBENTER: Hanna Helena Stålhammar, Abdirahman Hassan, Jon

Når jeg nå ser tilbake på barndommen min, tenker jeg at jeg nettopp har vært det. Heldig.

Gudmund Glittum Gunnarsson, Mina Vinje, Karoline Steen Nylander, Elfi Thrane Bemelmans og Are Kalvø

Og det er jeg fortsatt. Som ung voksen fikk jeg velge min egen studievei. Jeg fikk velge når jeg skulle dra på skolen.

FOTOGRAFER OG ILLUSTRATØRER:

Hvor ofte jeg ville dra på skolen. Hva jeg skulle gjøre på

Victoria Haallman Hamre, Brian Cliff Olguin, Jon Gudmund

skolen.

Glittum Gunnarsson, Frida Marie Grande, Rebecca Shirin Jafari, Elfi Thrane Bemelmans og Lisa Vaagland

Men kanskje mest av alt; jeg har hatt friheten til å ikke måtte velge. For selv om det kanskje høres rart ut, så er det nettopp det som gjør meg til den heldige.

ANDRE BIDRAGSYTERE: Øystein Engell, Olav Bjelland Brekke, Espen Willersrud

I denne utgaven av Larm kan du lese om ungdommer som må ta valg de ikke burde vært nødt til å ta. Jeg håper du leser hver eneste sak - og blir med på å si ifra!

2 | LARM 2 | LARM


INNHOLD PRESS SIDEN SIST

HVA ER BPA

JEG ELSKER

KENYA

4

IDA HAUGE DIGNES

8 24

14

ARE KALVØ HAR ORDET

7

VI KAN IKKE REISE TILBAKE

20 18

Medlemsblad for Press | 3


PRESS SIDEN SIST

Høstseminar og høstkampanje Helgen 6. -8. oktober hadde vi høstseminar i samarbeid med NHFU – Norges handikapforbund ungdom om ret-

ten til brukerstyrt personlig assistanse. I høst har vi hatt høstkampanje på samme tema, og du kan lese mer om kampanjen og problematikken senere i Larm.

Sommerleir Press-medlemmer fra hele landet og gjester fra Island,

Nytt lokallag i Steinkjer

uke med blant annet konsert, FN-rollespill, bading, MgPress,

pe for barns rettigheter og gleder seg ekstra mye til å

3. – 8. juli hadde vi internasjonal sommerleir på

Strandheim leirsted på Nærsnes utenfor Oslo med

Sverige, Danmark og Albania. Det var en morsom og lærerik bingo, foredrag, rave, turnering og workshops.

4 | LARM

Vi har fått nytt lokallag i Steinkjer! De er klare for å kjemjobbe med asylpolitikk.


Rapport om forsvinninger fra asylmottak Vi har skrevet og lansert vår tredje rapport om barn som forsvinner fra asylmottak. Rapporten «Vi kan ikke reise tilbake» ble lansert på

frokostseminaret vårt 9. oktober. Det var presentasjon av rapporten og debatt med politikere. Du kan finne livestream av arrangementet på Facebook-siden til Press og rapporten på press.no

Barnas rapport Vi har koordinert arbeidet med Barnas rapport til FN. Utvalget bestod av to medlemmer fra Press og fem

ungdommer fra andre organisasjoner. I oktober var

alle i Genève og overlevert rapporten «Kidza har rett» til FNs barnekomité. De fikk snakket med komiteen

om hvilke utfordringer Norge står ovenfor om vi skal gi alle barn de samme rettighetene. Asylbarn, stress

og press, klagemekansimen og LHBTI-barn var noen av temaene utvalget tok opp i møtet.

Medlemsblad for Press | 5


TEMA BPA

La meg slippe å velge!

Alle barn har rett på et likestilt, aktivt og selvstendig liv, men dette er dessverre ikke virkeligheten for barn og unge som ikke får innvilget nok timer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det eksisterende BPA-tilbudet bryter med barns rettigheter, og dette vil Press og NHFU gjøre noe med. TEKST: MINA VINJE | FOTO: FRIDA MARIE GRANDE

6 | LARM


Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som gir funksjonshemmede praktisk bistand til å gjøre ting som andre kan gjøre selv, og ble innført for å øke funksjonshemmedes samfunnsdeltakelse. En assistent kan for eksempel hjelpe til med å gjøre husarbeid, bistå med det praktiske når man er med venner og familie eller bistå når man skal reise til og fra skole. Tanken bak ordningen er at alle skal ha mulighet til å administrere sin egen hverdag og leve aktive og selvstendige liv. Derfor er det utrolig viktig at brukeren selv bestemmer hvem som skal være assistenter, hva assistentene skal bistå med og til hvilke tider man trenger assistanse. Likevel er det et stort problem at mange ikke får et tilstrekkelig tilbud. Kommunene, som er ansvarlige for tjenesten, praktiserer BPA veldig forskjellig og ikke alle følger retningslinjene. Noen kommuner tilbyr andre helsetjenester istedenfor BPA og andre legger føringer for hva assistenter kan gjøre og ikke. I tillegg får man ikke alltid innvilget det timeantallet man trenger. Noen kommuner har for eksempel retningslinjer som gjør at assistenten ikke kan hjelpe deg

1.

Kommune må sørge for at alle får nok

timer til å leve et aktivt og selvstendig liv

ved at politiske og sosiale gjøremål likestilles med helsebehov. Når kommunene vurderer søknadene må de også innvilge timene som

søkes til sosiale gjøremål. Fritidsaktiviteter og sosiale hendelser er like viktig som å gjøre skolearbeid og å gå på toalettet. Kommunene må følge retningslinjene for BPA, og de kan ikke legge egne føringer eller retningslinjer som strider med de nasjonale. BPA er ikke en helsetjeneste slik som hjemmesykepleie eller støttekontakt. BPA er et frihetsverktøy, og alle som bruker det skal selv kunne bestemme akkurat når og akkurat hva assistenten skal brukes til.

2.

Stortinget må utvide retten til BPA. Den må gjelde for all ungdom, også de med

mindre behov for assistanse. Vi krever at kravet om «stort behov» i Pasient- og bruker-

rettighetsloven fjernes for alle under 30 år. Retten til BPA må utvides av Stortinget slik at alle barn og unge som trenger assistanse vil få rett på BPA gjennom loven. Slik det er i dag, kan

utenfor kommunenes grenser eller i utlandet.

kommunene avvise BPA-søknaden din dersom

Unge mennesker blir spesielt hardt rammet av

grunnlag av at dette vil medføre «en vesentlig

dårlige eller ikke-eksisterende BPA-tilbud. Mange må gi opp studier, jobbmuligheter, verv og aktiviteter fordi de ikke får den assistansen de trenger. Alle skal ha lik mulighet til å dra på en to ukers speidertur eller klassetur til Polen. Ingen barn og unge skal måtte velge mellom å dra i bursdag eller å gjøre ferdig skolearbeidet. BPA er rettighetsfestet og nødvendig for at alle skal kunne leve et selvstendig og aktivt liv. Likevel ser vi at denne rettigheten ikke blir innfridd. I Barnekonvensjonen står det i artikkel 31 at barn har rett til lek, hvile, fritid og deltakelse i kunst- og kulturliv. Når barn må slutte på fritidsaktiviteter for å heller

du søker om mindre enn 25 timer i uka, på økt kostnad». Barn og unge må gi opp utdanning, jobbtilbud, aktiviteter og et sosialt liv fordi de ikke får den assistansen de trenger. Politikerne må sørge for at dette ikke skjer.

3.

300 millioner kroner øremerkes til BPA i statsbudsjettet for 2019. BPA ble ret-

tighetsfestet i 2015. Da lovet politikerne gull og grønne skoger, og Stortinget bevilget 800 millioner kroner til BPA som skulle utbetales over to år. Det skulle være et stort og flott BPAløft, men det ble det dessverre ikke. Hovedproblemet er at disse pengene ikke ble øremerket, så kommunene måtte ikke - og brukte

prioritere assistentdekningen til skolearbeid, blir ikke

dermed ikke - pengene på BPA. Kun 302

denne rettigheten innfridd. Det er et grovt brudd på

personer fikk BPA fra 2015 til 2017. Pengene som

flere av barnerettighetene når barn ikke får bestemme over eget liv og egen fritid. Barnekonvensjonen sier også at alle barn skal bo hjemme sammen med foreldrene sine med mindre det ikke er bra for dem. Likevel blir barn i kommuner med ekstra dårlig tilbud satt på institusjon istedenfor å få en assistent slik at de kan delta på lik linje som andre. Alle barn har rett

egentlig var ment til BPA, har heller blitt brukt til asfalt og nedbetaling av gjeld. Siden forsøket med et BPA-løft mislyktes i 2015, krever vi et nytt løft i 2019. Denne gangen må midlene øremerkes. Dette er den eneste måten vi kan være helt sikre på at pengene går til barn og unge som trenger assistanse for å leve frie og selvstendige liv.

til et likestilt, selvstendig og aktivt liv. Derfor krever Press og NHFU at:

Medlemsblad for Press | 7


JEG ELSKER

«Jeg tror mange tenker at de må være veldig forsiktige med meg, men det trenger de jo ikke. Jeg er jo ung!» – Marianne

Unge funksjonshemmede, sammen med

dokumentarfotograf Brian Cliff Olguin, har

laget en fotoutstilling som tematiserer kropp,

selvbilde, kjærlighet, lyst og lengsel. Vi syns de illustrerer frihet på en veldig fin måte. Se flere av bildene på ungefunksjonshemmede.no

FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

8 | LARM


Medlemsblad for Press | 9


JEG ELSKER

FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

10 | LARM


«Jeg nekter å la stereotypene kontrollere meg, og de bør heller ikke kontrollere andre.» – Sally Medlemsblad for Press | 11


TEMA BPA

Ida Hauge Dignes

12 | LARM


Ida Hauge Dignes

- Å bli født i en god kommune er som å vinne i lotto

Ved siden av statsvitenskapsstudier kjemper Ida Hauge Dignes for unge handikappedes rett til selvstendige liv. Selv glemmer hun av og til at hun er handikappet fordi hun bor i en kommune der systemet fungerer fint, men dette gjelder langt fra alle. TEKST: ABDIRAHMAN HASSAN | FOTO: FRIDA MARIE GRANDE

Medlemsblad for Press | 13


TEMA BPA

Ida Hauge Dignes er kanskje en av de viktigste stemmene vi har i norsk offentlighet nå for tiden. Den unge statsvitenskapsstudenten har særlig engasjert seg på vegne av unge handikappede, med verv i Norges Handikapsforbund Ungdom Oslo hvor hun sitter som nestleder. På fritiden liker hun å møte andre mennesker i forbindelse med samfunnsengasjementet. Ved siden av studiene driver hun mye med trening og svømming. Men det er hennes brennende engasjement hun kanskje er mest kjent for.

Denne høsten har Press hatt en kampanje

Kommuneøkonomi er nemlig det som avgjør

om BPA sammen med organisasjonen Ida er

hvor mange antall BPA-timer man får tildelt.

aktiv i. Hun syns det er viktig å sette fokus

En praksis Ida mener er urettferdig.

på BPA-ordningen fordi det er et godt tiltak.

Å bli født i en god kommune er som å vinne lotto, sier hun. Fordi Ida bor i en god

– Det er viktig at alle får delta i samfunnet

BPA-kommune, får hun mye av hjelpen hun

og får like muligheter, sier hun.

trenger. Men hun vet at alle ikke er like held-

Dessverre er det veldig få som vet hva

ige som henne.

BPA faktisk innebærer, med mindre man kjenner til noen som er handikappet eller er

– Jeg vil si jeg er veldig fornøyd med BPA

det selv.

ordningen, men ikke antall timer enkelte får. Alle kommuner bør behandle hvert enkelt

– Det er nok mange som syns det er viktig,

individ utfra deres behov og ikke utfra deres

men det er også mange som ikke vet hva det

egen økonomi.

er, sier Ida. Hadde Ida blitt født i en annen Hun håper kampanjen Press og NHFU har

kommune, ville hun kanskje fått langt færre

laget sammen, kan fungere som opplysning-

timer selv om assistansebehovet ville vært

sarbeid slik at flere kan få med seg hva BPA

uendret.

går ut på. Et ønske om å sette BPA på dagsorden og fortelle om de urettferdighetene som

– Men jeg blir ikke plutselig frisk bare fordi

eksisterer i kommune-Norge er et viktig mål

jeg flytter, sier hun.

ved kampanjen. Er det noe som gjør Ida engasjert, så er det å se – Mange kommuner har ulik økonomi og pri-

urettferdighet som eksisterer rundt henne.

oriterer penger ulikt, og hvis jeg hadde bodd i en annen kommune så hadde jeg høyst

– Selv om jeg har det godt, så er tilbudet

sannsynlig ikke fått det samme tilbudet jeg

likevel ikke godt nok for de alle fleste. Jeg har

har nå, forteller Ida.

en god venn som blir isolert fordi hun ikke har nok BPA-timer, forteller hun.

14 | LARM


Men Ida støter på utfordringer hun også.

overtenke hele tiden og planlegge alt fra

Den største er utilgjengelighet. For eksempel

punkt og prikke.

at hun ikke kan komme seg inn på et sted fordi det er en trapp der. En annen ut-

I dag klarer hun det meste selv ved hjelp

fordring er at man har politikere som tenker

av BPA, noe hun beskriver som en enorm

mer på økonomi fremfor liv.

frihet. Samtidig er det ingen tvil om at hun kan skrive under på BPA-kampanjens

Likevel beskriver hun en hverdag der

budskap, nemlig «La meg slippe å velge!».

hun føler mestring og får til masse. Hun trekker særlig frem muligheten til å være fri

– Jeg vil slippe å velge mellom å gå på skole

og muligheten til å delta på lik linje som alle

eller å trene. At jeg en dag kan slippe å være

andre i samfunnet som noe av det som gjør

hjemme og spare nok timer for å dra på en

at systemet fungerer så godt som det gjør

bursdag. Men det er ikke bare bursdager,

for henne.

men også dra på svømming, dra

– Jeg glemmer av og til at jeg er handikappet

på skole og være

når systemet fungerer så fint, sier hun.

engasjert i sam-

Ida flyttet hjemmefra i august og bor nå

funnet. Det er

alene. Det fungerer veldig bra takket være

ikke meg det står

praksisen med BPA.

på, men det er timene. Jeg kan

– Det er skikkelig mestring at jeg faktisk kan

ha masse energi,

bo alene uten å være avhengig av mamma

men problemet

eller pappa. At jeg er en helt vanlig datter.

er at timene ikke

Jeg er på en måte ikke noe ekstra, sier hun.

strekker til. Mitt samfunnsen-

«Jeg vil slippe å velge mellom å gå på skole eller å trene. At jeg en dag kan slippe å være hjemme og spare nok timer for å dra på en bursdag.»

Før hun fikk nok BPA-timer måtte foreldr-

gasjement når

ene til Ida hjelpe henne mye. Det hendte

ikke helt ut fordi

ofte at hun var isolert fordi hun ikke var så

jeg ikke har nok

gira på å ha dem med som hjelpende hender

BPA-timer. Det er

på bursdager og lignende arrangement-

det jeg er redd for. Jeg håper at alt det jeg har

er. Takket være BPA slipper hun å måtte

nevnt hittil er noe jeg slipper. Det handler om

overtenke og bekymre seg for trapper, fordi

retten til å være som alle. Retten til å slippe

hun har det apparatet rundt seg som gjør

å måtte velge hele tiden og retten til å være

at livet fungerer uten at hun skal måtte

den man er.

Medlemsblad for Press | 15


HVA BETYR FRIHET FOR DEG?

Hva betyr frihet for deg?

Anne Lise Havnevik, 28 år

Å føle seg trygg er en viktig frihet for meg, og selvfølgelig å kunne gjøre hva man selv vil.

Tina Bjølverud, 27 år

Dette var et komplisert spørsmål! Å ha mulighet til å gjøre det du

ønsker når du vil er frihet for meg.

Cristoffer Sakshaug, 20 år Jeg vil si at frihet for meg betyr ganske enkelt at jeg selv har

mulighet til å bestemme hvor jeg

investerer tiden min, og kan bruke den på en måte jeg selv er fornøyd med.

Øystein Eide, 17 år

At ingen bestemmer hvordan jeg skal kunne ytre mine meninger,

og at jeg har frihet til å gjøre det jeg selv ønsker er viktig for meg.

TEKST OG FOTO: JON GUDMUND GLITTUM GUNNARSSON 16 | LARM


Anne Marte Korsvik, 24 år For meg betyr frihet at man har

mulighet til å gjøre hva en selv vil, det å kunne styre sitt eget liv.

Ibrahim Ashour, 24 år

Frihet for meg er å bo i et land

hvor jeg har retten til å være meg

selv, uten at noen styrer mine valg og meninger.

Vera Andresen, 15 år

Frihet for meg betyr at jeg kan ytre meningene mine fritt, og

at jeg kan gifte meg med den

personen jeg liker og selv velger.

Jeg har også frihet til å jobbe med det jeg vil, uten at jeg trenger å bli trakassert.

Bjørnar Holsbrekke, 21 år For meg er frihet det å kunne

gjøre hva man ønsker med tiden sin, muligheten til å ha en trygg

jobb og en familie som støtter opp under deg. Det er viktig å kunne

si hva man vil, ha egne meninger. Denne friheten er med på å gi meg livsglede.

Medlemsblad for Press | 17


TEMA BPA

Kampen om selvstendighet NHFU–leder Marianne Knudsen kjemper for funksjonshemmede barn og unges frihet til å være barn, og for deres rett til å bli selvstendige voksne. Man skulle kanskje ikke tro det, men dette er en hard kamp selv i Norge. TEKST: HANNA HELENA STÅLHAMMAR FOTO: PRESS

Marianne ble medlem av Norges Handikapforbund

partementet og har dermed utelukkende fokus på fysiske

Ungdom (NHFU) i Trondheim i 2014. Hovedårsaken til

helsebehov.

at hun engasjerte seg som barn, var at hun opplevde en systematisk diskriminering på lik linje med andre

Regionale forskjeller. BPA-tilbudet i Trondheim er som

minoritetsgrupper. 18 prosent av Norges befolkning

i mange andre kommuner begrenset. Mennesker med

har en funksjonsnedsettelse, og mange av dem er barn.

det kommunen anser som et «stort behov for assistanse»

Men likevel har ikke funksjonshemmede fått noe særlig

har rett til opp til 32 timer med BPA i uken, noe som in-

oppmerksomhet i den nasjonale likestillingsdebatten,

nebærer litt over tre timer per dag. Marianne poengterer

slik andre grupper har.

at det i Oslo faktisk kun er beregnet 19 timer i uken,

– Som barn opplevde jeg ved flere anledninger at

hvilket begrenser den daglige tilgangen på assistanse

jevnaldrende brukte skjellsord som «hemmis» og ga meg

til litt over to timer. Med to timer med BPA om dagen

rare blikk, mest sannsynlig ut av uvitenhet, forteller

rekker man knapt å få hjelp til grunnleggende behov som

Marianne.

personlig hygiene. Dermed blir deltakelse på fritidsaktiviteter eller tid med venner nedprioritert.

Formålet med BPA. «Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til å legge til rette for at

En evig kamp om støtte. En utfordring for foreldre til

personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for

barn med funksjonsnedsettelse er ofte at deres

bistand skal leve et selvstendig og aktivt liv» - brukerret-

saksbehandler i kommunen har begrenset kjennskap til

tighetsloven fra 1. januar 2015 – Brukerstyrt personlig

BPA-tilbudet og presenterer institusjon som det eneste

assistanse (BPA).

alternativet. Ved å bli satt på en institusjon isoleres man

BPA sitt formål er i seg selv helt i tråd med det Marianne Knudsen og NHFU jobber for å oppnå, men det er mange praktiske hindringer til kunne innfri det som er

18 | LARM

og mister muligheten til å utvikle seg til selvstendige individer på lik linje med andre barn. – Min største utfordring er å få BPA-timene til å

lovet. Hovedgrunnen til at lovgivning som omfatter BPA

strekke til slik at jeg kan fortsette med mine politiske

er begrenset, er at den faller under Helse og omsorgsde-

verv når jeg begynner å studere, sier Marianne.


Per dags dato bor hun hjemme og kan få støtte av

at øremerkede midler til BPA i statsbudsjettet som pre-

foreldre sine til å dekke grunnleggende behov for

senteres i 2019 også vil være avgjørende. Per i dag er det

assistanse, slik at de resterende timene kan brukes på

mer fokus på å bygge institusjoner og ikke på å utvide

reising og annet forbundet med politiske verv.

timer tilbudt gjennom BPA. Aktuelt budsjett øremerket BPA er på 300 millioner. Ved økt satsning på BPA vil man

Det Marianne står overfor er en typisk

også kunne utvide retten til BPA slik at det også omfatter

BPA-problemstilling; valget står mellom selvstendighet

de som har mindre behov (ett fra et helsemessig pers-

og deltakelse. Dette tvungne valget kommer også som et

pektiv). Med dagens tilbud dag er det mange som ikke

resultat av lav fokus på universell utforming (mangel på

får støtte da de ikke anses som en person med «et stort

rampe, heis, handicaptoalett), hvilket gjør det enda van-

behov».

skeligere å delta på fritidsaktiviteter uten assistanse. Til høsten 2018 planlegger Marianne å bli student, som de

Det største hinderet er uvitenhet. Mangel på innsikt

fleste på hennes alder, dermed begynner også voksenliv-

er noe Marianne møter i mange sammenhenger.

et i egen leilighet. Dette innebærer å søke om studielån

– Ved et besøk i Stortinget spurte jeg en sal med

og å lete etter en bolig som er tilrettelagt for en rullestol.

politikere om de hadde hørt om BPA. Kun en person rakk

Problemet er at Lånekassen og andre offentlige instanser

opp hånden.

ikke har noen generelle støtteordninger for folk med

Denne uvitenheten gjenspeiles også i de nye

nedsatt funksjonsevne, dermed blir det vanskelig å få råd

byggeforskriftene TEK 17, hvilket skaper bekymring

til å leie en leilighet som er stor nok.

da det vil føre til at det bygges færre boliger tilpasset

– Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hvordan jeg

funksjonshemmede. TEK 17 er for øyeblikket på høring

skal løse det i praksis. Jeg kjenner mange som kjemper

i Direktoratet for byggekvalitet (DiBK), men det ser ikke

individuelle kamper om støtte for å fullføre studier,

ut som at det vil gjøres endringer i de foreslåtte byg-

forteller Marianne.

geforskriftene. Dette vil innebære at mange leiligheter

Dette er hun ikke alene om. Hver dag sloss studenter

som bygges vil være for små for mennesker i rullestol.

og arbeidstakere for å sikre seg støtte til å leve et liv som

På grunn av prisstigningen i markedet vil mange unge

mange andre tar for gitt. Det er nettopp i slike situas-

med nedsatt funksjonsevne stå utenfor boligmarkedet,

joner at BPA er det eneste likestillingsverktøyet som kan

forteller Marianne.

forhindre diskriminering og gi like muligheter til alle. – I Norge er vi opplært til å tenke at vi kan bli det vi vil, men realiteten er ganske annerledes for mange med nedsatt funksjonsevne, poengterer hun.

– Målet mitt er å generere en holdningsendring som gjør at folk forstår at utvidet BPA vil gi langsiktige sosioøkonomiske fordeler, sier Marianne. Ved å engasjere majoriteten av befolkningen gjennom kampanjen kan BPA bli et sentralt tema i likestill-

– La meg slippe å velge! Det er ikke mange som trekker

ingsdebatten. Det vil også være

paralleller mellom funksjonsnedsettelser og brudd på

avgjørende at politikerne står

FNs barnekonvensjon, men artikkel 31 i konvensjonen

sentralt i denne prosessen slik

står det tydelig at barn har rett til lek, hvile, fritid og

at det blir tatt på alvor som et

deltakelse i kunst- og kulturliv. Derfor har Press og

sosioøkonomisk problem. De

NHFU tatt initiativ til en landsdekkende kampanje som

funksjonshemmedes rettigheter

løfter viktigheten av BPA. Kampanjens hovedmål er å

blir sjelden nevnt i debatter om

synliggjøre og få slutt på skjult diskriminering mot barn

likestilling, men det er nettopp

som oppstår på grunn av en feilaktig tilnærming til

i slike fora BPA bør settes på

funksjonshemmedes rettigheter. Press og NHFU ønsker

agendaen. BPA vil hjelpe flere

politisk endring som vil gjøre at barn skal slippe å velge

barn og unge til å ferdigstille

bort fritiden sin. De kjemper for at barn og unge skal få

utdannelse og bli selvstendige

sikre marginaliserte menneskers

mulighet til å bygge en selvstendig identitet og kunne

yrkesaktive voksne som bidrar til

rett til selvbestemmelse og

forme sitt eget liv.

samfunnet.

samfunnsdeltakelse. ønsker å ta

Gjennom kampanjen settes det krav til at BPA-ordningen utvides, slik at støtte til sosiale aktiviteter

BPA - (Brukerstyrt Personlig Assistanse) kommer fra The Independent Living Movement i USA, som oppsto i samme tidsepoke som borgerrettighetsbevegelsen USA på 1960- og 1970tallet. Bevegelsene hadde samme hovedfokus; å motvirke systematisk diskriminering, og å

ansvar for eget liv og egen assistanse.

likestilles med helsemessige behov. Marianne poengterer

Medlemsblad for Press | 19


RAPPORT VI KAN IKKE REISE TILBAKE

TEKST: KAROLINE STEEN NYLANDER

«Vi kan ikke reise tilbake» 20 | LARM


Den 9. november lanserte Press rapporten «Vi kan ikke reise tilbake». Rapporten handler om enslige asylsøkende barn som forsvinner fra norske asylmottak. Rapporten er et viktig bidrag for å dokumentere hvordan norsk

Vi kan ikke reise tilb

Press’ rapport om barn som

ake

forsvinner fra norske asy lmottak

2017

politikk har satt barn i en helt uholdbar situasjon. Rapporten peker hovedsakelig på at de økte forsvinningstallene skyldes innstramminger i asylpolitikken, og spesielt

Det er torturoppholdstillatelser. midlertidige Dette mener å leve uten re

ttigheter. Jeg komm er til å bo i skjul el Ve nn en e m ine klart ler et annet sted. Je Press er et helt barnerettighetsbrudd! sier an dre land er bedre. Je g vil være i Norge. g gråter alene. Send Taliban. Jeg føler N es jeg tilbake komm orge har ødelagt meg er jeg til å jobbe fo . Jeg dro fordi jeg tr r Jeg vil og engte noen. Alle un så være glad Hvorfor forsvinner de? . Jeg vil ikke dra tilb gdommene her er så ak e. Jeg tenker på det hv glad. vanskelig. Det ødeleg er dag. Å ha opphol ger veldig mye. Før d ti l 18 år gjør det var jeg glad, nå er je ikke skal se. Jeg snak g trist. Jeg er redd. V ket med noen av de so i ha r sett ting små gutter m var i Frankrike, og bestemte meg for å re ise dit. Ingen vil ha m eg.

Medlemsblad for Press | 21


RAPPORT VI KAN IKKE REISE TILBAKE

250

200

150

100

50

0 2013

2014

Med søknad til behandling i UDI Med avslag til klagebehandling

2015 Med tillatelse skal bosettes Med utreiseplikt

2016

2017 (per 20.10.17)

Begrenset tillatelse frem til 18 år Henlagt/trukket/annet

Prosent midlertidige tillatelser gitt til enslige asylsøkende barn av alle asylvedtak 2013

2014

2015

2016

2017

2,89% 2,58% 1,29% 14,12% 41,75%* *per 31. oktober 2017

22 | LARM


Siden 2013 har 516 barn forsvunnet fra

vinning. De fleste ungdommene reiser ut av

norske asylmottak uten å ha blitt funnet. Det

landet og søker enten om beskyttelse et annet

er mange risikofaktorer som øker

sted eller bor på gata og prøver å overleve fra

sannsynligheten for forsvinninger. Dårlig

dag til dag. Andre går under jorda i Norge,

økonomi, mistrivsel på mottak, lite

mens noen blir utsatt for menneskehandel og

informasjon, manglende undervisningstilbud

annen utnyttelse. Felles for alle barna er at

eller fritidsaktiviteter og dårlige

de mister rettighetene sine og er i en spesielt

helsetjenester er bare noen av årsakene som

utsatt og sårbar situasjon. Barna mister både

kan senke terskelen for å forlate mottak.

rett til trygghet, omsorg, læring og andre helt

Likevel er det én grunn som peker seg ut som

grunnleggende rettigheter.

hovedårsaken til at forsvinningstallene er så høye. De siste årene er det de midlertidige

Hva kan vi gjøre

tillatelsene som har ført barna ut på en

for disse barna?

ny flukt.

Barnekonvensjonens grunnprinsip-

Status på søknaden på avreisetidspunktet:

per om rett til liv og

Midlertidig opphold er en begrenset tillatelse

utvikling, barnets

som gir barn muligheten til å bo i Norge og få

beste og retten til

omsorg fram til de blir 18 år. Det store

ikke-diskriminering

problemet med denne ordningen er at disse

brytes kraftig ved å

barna får livet sitt satt på vent. Samtidig som

gi barn midlertidig

andre ungdommer gleder seg til de blir 18,

opphold. Derfor er

sitter disse ungdommene og er livredde for

vår klare hovedan-

å bli sendt tilbake til krig og konflikt. Det er

befaling å stanse

godt dokumentert at disse barna også sliter

bruken av

mye med psykisk helse og opplever at

midlertidige op-

oppholdstillatelsen de har fått gir

pholdstillatelser,

svekket livskvalitet. Flere mottak har meldt

men som sekundær

om selvmordsforsøk og selvskading. Vi vet

anbefaling ønsker

godt at dette er en skadelig ordning for barna

vi en reduksjon i

som omfattes av den.

bruken av midlerti-

Før 2016 fikk få barn midlertidige

dighet. Vurderingen

I 2017 har 410 barn forsvunnet. 223 av dem vet vi fortsatt ikke hvor er. Fra 2013-2017 har 918 barn forsvunnet. 516 av barna vet vi ikke hvor oppholder seg. Siden 2013 har Afghanere gått fra å være den minste til den største gruppen av de forsvunne barna. På to år har bruken av midlertidige tillatelser økt fra rundt 2 prosent av alle vedtak, til over 40 prosent i 2017. Barna som forsvinner har ofte midlertidig oppholdstillatelse.

tillatelser fram til 18 år, men etter

av sikkerhetssituas-

innstramminger i asylpolitikken i 2015 og

jonen i Afghanistan

2016 fikk en stor del av barna denne

oppholdstillatelsen. Ikke bare antallet barn

revurderes, man må få på plass et nytt

med slik tillatelse har økt, men andelen har

rimelighetsvilkår i Utlendingsloven og

også økt drastisk siden innstrammingene.

Justisdepartementet må lage en ny barnevennlig instruks for behandling av enslige asylb-

Hva skjer når de blir borte? Barna som

arn. Alle disse tiltakene kan du lese mer om i

forsvinner forteller at det de frykter aller mest

rapporten vår.

er å bli returnert til landet de flyktet fra. Da synes de ofte det er bedre å forlate mottaket. I

Se hele rapporten på:

rapporten trekkes det fram risiko ved en fors-

press.no/vi-kan-ikke-reise-tilbake/

Medlemsblad for Press | 23


REISEBREV KENYA

Reisebrev fra Kenya Kjære Larm-leser. Jeg heter Elfi og er stolt Press-medlem og Larm-leser. I to perioder satt jeg i Press sitt sentralstyre, og før sommeren 2017 søkte jeg og Press om å få delta i utvekslingsprosjektet Right To Participate for å lære om hvordan ungdom kan forebygge og arbeide mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og vi ble valgt. TEKST OG FOTO: ELFI THRANE BEMELMANS 24 | LARM


Så denne høsten er Press på eventyr. I et team med

mente de. Jeg ville la dem definere det selv.

tre nordmenn og tre kenyanere har jeg vært to måneder i Norge og to måneder i Kenya for å lære om temaet. Det

«Okei, hva med finansiell frihet?» sa den ene. «Hva med

er og har vært en fantastisk mulighet, og jeg lærer mye

media? Sivilsamfunn?» Slik begynte samtalen. Først og

om forskjeller og likheter mellom ungdomsengasjement i

fremst var det et par som sa at frihet i Kenya ikke eksisterer.

begge landene.

For det første kan du ikke si hva du vil i offentligheten, med mindre du er det vi kaller en «radikal blogger». Det er likev-

Jeg skriver til dere fra Nairobi i Kenya, og jeg vil i dette

el ikke bare bare for dem. Det var en slik blogger som ble ar-

reisebrevet snakke om frihet for ungdom, eller lettere sagt

restert og tatt til retten da han blogget om en «fundraising»

begrensninger av frihet. Jeg vil primært snakke om ung-

for sittende president «Kenyatta». Han navnga et par av

dom, valget i Kenya og sosial inkludering som forebygging

billionærene som var tilstede, og om de mange millionene

av radikalisering og voldelig ekstremisme.

de samlet på få timer.

Prosjektet handler altså om radikalisering. Gjennom

Mye kunne bli sagt om politikk i samfunnet. På slutten

utvekslingen har vi lært at selv om veien inn i voldelig

av samtalen vår stod tre kenyanere oppreist ved hver sin

ekstremisme er kompleks, ser man ofte fellestrekk. Det er

stol og pekte på hverandre mens de kranglet om ordet. Det

ofte ungdom som føler seg sosialt isolert og ekskludert fra

ble mildt sagt opphetet. Politikk engasjer. La meg gi et lite

samfunnet. Det kan være at de ikke føler seg sett av offen-

bakteppe.

tligheten, og at de blir marginalisert. Derfor har mye av vårt arbeid gått med på å promotere sosial inkludering og

Kenya hadde denne høsten, i likhet med Norge, nasjonalt

mangfold. Dette kan gjøres på flere måter, selv har vi holdt

valg. Utfallet har imidlertid vært noe annerledes. Kenya

workshops om å være kritisk til normene som forteller oss

hadde opprinnelig et valg i august. Sittende President,

hvem som er normale og «unormale». Vi ønsker med det

Uhuru Kenyatta, vant valget, men opposisjonskandidat

at organisasjoner skal gå i seg selv, og tenke på hvordan de

Rayla Udinga mente det var fuks og tok saken til retten.

kan være mer inkluderende. På denne måten håper vi at

Retten erklærte presidentvalget som ugyldig. Et nytt valg

norske og kenyanske ungdomsorganisasjoner kan forhindre

fant sted den 26.oktober. Nå, i skrivende stund er valget

eller minske utenforskap hos enkeltindivider, men også

noe uklart, Kenyatta har blitt gjenvalgt, men alle er ikke

bidra til et mer inkluderende samfunn.

helt enige. Politikk er vanskelig. En venn av meg fortalte at da han

Det finnes mange måter å gjøre samfunnet mer inkluder-

gikk for å stemme var deler av den lokale gjengen tilstede

ende. Kunst er et eksempel på dette. Her om dagen dro jeg

ved valglokalet og holdt øye fra avstand. Stemmesedlene

og de andre norske på en utstilling om LGBT+. Utstillingen

var store og det var ikke så vanskelig å se om man krys-

hadde spesielt et bilde som fanget oppmerksomheten min.

set av på toppen for å stemme på sittende president eller

Et av verkene brukte de kenyanske fargene og løvene fra det

bunnen for opposisjonen. I frykt for å få besøk på døren i

kenyanske emblemet for å uttrykke et fint poeng. Fargen

etterkant stemte han sittende regjering.

svart representerer det kenyanske folket og rød «the strug-

Tilbake til samtalen i stuen. Frihet for sivilsamfunn

gle for freedom» fra koloniherren Storbritannia. Her har de

var det neste på listen. «Som sivilsamfunn kan jeg bare

gitt hver løve sin respektive farge, med den andre fargen

uttrykke meg innenfor en viss grense. Da to organisasjoner

som et omriss. På denne måten representerer den svarte

jeg samarbeidet med ytret seg om radikalisering opplevde

løven majoriteten av befolkningen, som har gjennomgått

de å bli deregistrert som organisasjoner, og kontoene deres

en del «struggle» for frihet. Så har du den røde løven med

ble fryst i et år.» Jeg spurte hvor grensen går. «Vel, det er

svart omriss, som representerer en liten del av befolknin-

når vi prøver å gi stemmer til samfunnet, til de som ikke har

gen, minoritetene, som igjen har gjennomgått mer «strug-

en stemme, og dette på en eller annen måte kan oppleves

gles». Jeg syns det er så vakkert illustrert.

som kritikk av regjeringen. Her i Kenya vil du se at rommet

En dag vi hadde Kenyanske gjester i stuen benyttet

for sivilsamfunnsorganisasjoner er innskrenket.» En annen

jeg sjansen til å spørre dem om frihet. Jeg begynte med å

sier: «For å si det som det er, grunnloven vår (som ble

spørre om «the struggle for freedom» som det røde i flagget

fornyet i 2010), gir oss rettigheter, men vi er i en tid hvor

deres representerer. Var det over? Har de frihet nå?

rettigheter blir vridd og vendt på alt ettersom hvem som

Gjestene insisterte på at jeg skulle definere begrepet

har makt.»

mer, da det kan bety så mangt, det er et mangfoldig begrep

Medlemsblad for Press | 25


REISEBREV KENYA Vi går tilbake til å snakke om finansiell frihet. Jeg vil gjerne tilbake på dette selv, da jeg den siste tiden selv har verdsatt min frihet fra bekymring for fremtiden mer og mer. Arbeidsledigheten blant unge i Kenya virker å være stor. Mens vi i Norge ville skyldt på myndighetene, er mentaliteten her noe annerledes. Selvsagt må myndighetene gjøre noe, men det kan de ikke vente på. Derfor er det stort fokus på at jobbene er der, man må bare tilegne seg «skillsa» for å få dem. En av gjestene fortalte om hvordan hun, mens broren tok en universitetsutdannelse, startet en business. Selv om hun tjener mer enn broren anerkjennes hans karriere som mer verdt. Hun tror det er et mindset om prestisje. En universitetsutdannelse gir mer frihet, selv om hun tjener ti ganger så mye og føler seg mer fri. En annen skyter inn at vi må skille mellom finansiell frihet, og sikkerhet. Mens finansiell frihet vil gi deg mer selvstendighet og valgfrihet, trenger vi finansiell sikkerhet, min jobb er min sikkerhet. «Hva med ytringsfrihet?» spør min norske venn fra Solidaritetsungdommen. Twitter og i offentligheten. «Nei!» kommer det fort – «du kan bli tatt til retten, men så lenge du ikke trår på noens tær skal det gå greit.» De fortsetter å snakke om medias frihet. Jeg spør dem om en protest jeg hørte rykter om, hvor media-folk hadde tatt til gatene med teip om munnen for å demonstrere mot nye lovforslag. De kunne fortelle at det handlet om forskjellige ting. Blant annet ønsket politikere å bytte fra analog til digital «transmission» av tv. Dette vil angivelig gi dem mulighet til å stoppe en sending de er uenige i. En av gjestene påpeker at dette også kan være bra. Hun kommer med et eksempel fra hjemstedet, Kisumu hvor noen «husslers» (folk uten jobb eller som leter etter småjobber) bare ventet på et opprør i storbyen, eller en «beskjed fra lederen». Da de så opprørene i midten av november bestemte de seg for å rane noen. Dette kunne vært unngått om man hadde kuttet tv-sendingen. Lovforslagene skal også ha inneholdt muligheten for å ta media til retten dersom de ikke kan bevise det de har rapportert. At mediehusene kan sies å tilhøre de forskjellige politiske blokkene, og at Kenyatta (sittende president) eier en av TV-stasjonene, er med på å gjøre media mindre fri. I begynnelsen da jeg spurte om valget, ble jeg henvist til Al-Jezeera og CNN fremfor de kenyanske kanalene. Gjestene sukker mens de sier at media ikke kan være en nøytral part. Til tross for at mange er lei av valget, eller rettere sagt valgene, er dette fortsatt et uunngåelig tema. Det har tross alt foregått i hele høst, fra august til nå, 28. november, hvor den nye presidenten ble innviet. Opposisjonsleder er fortsatt ikke fornøyd. Gjennom høsten har vi hatt et par dager hvor vi har holdt oss inne og unna red-zones. Snakk om stammer har vært ekstra sensitivt, og folk følger ekstra med. Jeg husker vi kom til kontoret etter en workshop vi hadde, hvor vi fant alle ansatte foran TV-en mens de så på politiet jage folk med vannkanoner, bare fra 20 minutter unna. Vi ankom Kenya den 26. oktober, dagen for det andre valget. Dagen etter så vi politiet kjøre mot Kibera, den største

26 | LARM


«unorganized settelment» (slum) i Kenya, med vannkanoner. Dette må selvsagt ses i kontekst. 2007 blir ofte referert til, da over 1000 mennesker døde og mellom 50 000 og 100 000 ble jaget fra hjemmene deres som en konsekvens av volden som fulgte valget. Dette er fortsatt veldig tilstede i folks minne. Tilbake til poenget igjen, folk jeg snakker med synes å ha helt forskjellige meninger. Noen sier at Kenyatta er korrupt og styrer landet i feil retning. Andre sier Odinga sender folk i døden for egen vinning. Beskyldningene er like ille på begge sider. «Hvordan kan det ha seg at man har så forskjellige syn på politikerne?» spurte vi de kenyanske gjestene. En av dem svarte slik: «Se for deg at du har din ektemann, du syns han er perfekt, du ser en side av han. Hans søster derimot, hun ser en ekkel fy med skitne sokker. Begge presidentene er ektemannen, vi ser forskjellige sider, men de har begge bra og dårlige sider.» Landet er splittet. Tidligere refererte politikerne til «Kenyas regjering», nå sier politikerne «min regjering», «jubelee» - som er en ettpartiregjering. «Jeg er en Kenyaner av fødsel, det er min regjering også, regjeringen bør tjene alle, men slik er det ikke, de tjener sitt folk.» Da samtalen gikk over i politikk igjen sa den ene gjesten: «Men Elfi, la meg komme tilbake til frihet. Når noen kommer inn og sier de vil ha et intervju, og går over tiden, så spiser de av min frihet» .

Medlemsblad for Press | 27


ARE KALVØ HAR ORDET

28 | LARM


TEKST: ARE KALVØ

BRUKAR ELLER FOLK Det er vanskelig å elske noko som heiter BPA. Dei fleste veit nok ikkje eingong kva BPA er. Om du spør folk på gata kva dei tenker om BPA, vil dei fleste sannsynligvis svare: «Hæ?» «Eg skal ikkje ha noko.» «Hald grisepraten din for seg sjølv.» eller: «Brukarstyrt personlig assistanse (BPA) er ein alternativ måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for personar med nedsett funksjonsevne. BPA gir personar større muligheit til å styre tenestene og kvardagen sjølv. Kommunen har plikt til å tilby brukerstyrt personlig assistanse.» Personen bak det siste svaret der jobbar sannsynligvis i eit departement eller i helsevesenet eller driv med politikk eller er aktiv i Press eller er ein person som sjølv har behov for brukarstyrt personlig assistanse eller er nær ein person med slike behov. Eller så er det rett og slett ein skikkelig nerd. For tenk at noko så vakkert og viktig som ein tanke om at alle skal få hjelp til å klare det dei fleste kan gjere sjølve, kan vere gøymt bak noko så ugjennomtrengelig som forkortinga BPA. Som er noko vi alle burde elske. Men som er vanskelig å elske. Og forstå. I alle fall utfrå desse tre bokstavane. Slik er det ofte. Ein skal for eksempel vite det for å forstå at ordet «handlingsregelen» skjuler ideen om å ikkje bruke opp alt på seg sjølv, men spare noko til dei som kjem etter også. For ikkje å snakke om at «opphevinga av kapittel 18, paragraf 22 i kriminallova av 1842, den såkalla konkubinatparagrafen, i 1972» faktisk betyr at folk i Norge som er glade i kvarandre har lov til å bu saman utan å vere gifte. Det er godt gjort å ta noko så fint og formulere det så lite fint. Men slik er politikken. Og derfor må nokon minne folk om kva som skjuler seg bak forkortingane, bak omskrivingane, så vi forstår det, og forstår kva vi skal heie på. Nokon må minne oss om at «brukar» er eit anna ord for «folk». Og at «brukerstyrt» betyr at folk skal få bestemme over sine eigne liv sjølve. Og PA betyr at du skal få hjelp til dette om du treng det. Enkelt. Og vakkert. Og vanskelig å forstå utfrå dei tre bokstavane. Men no veit vi det. Og no heiar vi.

Medlemsblad for Press | 29


SOFAAKTIVISTEN

SOFAAKTIVISTEN

TV-serie: Innafor sesong 2 Programleder Emma Clare Gabrielsen (26) tar deg med når hun utforsker fenomener og tabuer i sin virkelighet. Denne gangen går hun løs på en av samfunnets aller største verkebyller: pedofili. I første episode er Emma med når organisasjonen Barnas Trygghet jakter på potensielle overgripere, og hun får selv se hvilke konsekvenser den moderne gapestokken kan ha for den enkelte.

Opprop: Si nei til midlertidig opphold! Å leve med midlertidig opphold frarøver barn livsgleden og gjør dem syke. Derfor har Redd Barna startet et opprop hvor du har mulighet til å signere og dermed si ifra til politikerne om at de må endre dagens praksis. Gå inn på reddbarna.no/ opphold og signer oppropet!

30 | LARM


TV-serie: Da vi styrte landet Seks av Norges statsministre samles til en felles middag. De tar for seg hver sin statsministerperiode, og vi får gjenoppleve de store hendelsene som har preget oss fra tidlig 1980-tall og fram til i dag. De avgjørende øyeblikkene, vennskapene, kranglene, erfaringene, bragdene og nederlagene – alt sett gjennom øynene til dem som var i begivenhetenes sentrum. Hver statsminister har «sitt» program.

TV-serie: Line fikser kroppen Line unngår stranda fordi hun skammer seg over hvordan hun ser ut. Nå har hun fått nok av å føle seg dritt. Derfor møter Line inspirerende kroppspositivister, utforsker kropper i alle former og oppsøker utfordrende situasjoner for å bli glad i seg selv - akkurat som hun er. Det er tid for å feire jentekroppen!

Medlemsblad for Press | 31


B Retur: Press - Redd Barna Ungdom Pb 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo

PRESS | Tlf: 977 90 570 | E-post: press@press.no | ww.press.no 32 | LARM

2017: Larm 02  
2017: Larm 02  

Tema for dette nummeret av Larm er FRIHET. Les om BPA, barn på flukt og masse annet spennende!

Advertisement