Issuu

STUDENTENE

Catarina Bjerkevoll Blø

Ingebrigt Flor

Miguel Heinesen

Sara Holmberg

Erik Gjævenes Krohn

Dzjavat-Khan Kudosov

Julia Pater-Walderhaug

Syver Stave

Pil Stanley Ulheim

Solveig Vagstad

Sarah Johanne Ørjavik

Forord

Hva vil det si å være en kunstner? Jeg har alltid tenkt på kunstneren som en samfunnsaktør som observerer verden rundt seg og responderer på denne ved å sette sammen sine observasjoner til et visuelt argument som vi også kan kalle for et kunstverk. Et argument satt sammen av en mengde visuelle tegn – som omfatter alt fra verkets materiale til måtene denne/disse er brukt, til dets størrelse, overflate, varighet, format, belysning, oppheng osv.

Å ta en utdannelse som billedkunstner er i mine øyne todelt. Det er en prosess som skal øke studentens visuelle bevissthet og trene vedkommende til å bruke det visuelle språket for å kommunisere med et publikum. På den andre siden er det et dypdykk i en selv, hvor studenten spør seg; «Hva er det jeg vil formidle?» «Hva vil jeg at kunsten jeg lager skal gjøre i møtet med et publikum?»

Gjennom to år har 2.års studentene ved Ytre Kunstfagskole vært i denne prosessen. De har prøvd ut teknikker og arbeidsmetoder og nærmet seg emner i sine kunstneriske praksiser.

Til avgangsutstillingen «Tidevann» blir vi presentert for resultatene av denne prosessen. I utstillingen finner vi et bredt spekter av tematikker, blant annet kroppen og kroppspress, kronisk sykdom, traumer, skeivt begjær, transaktivisme, familieforhold og minnet, historieskrivning og landskap. Gjennom å følge studentene i deres prosjektperiode er det tydelig for meg at emnene de behandler er helt sentrale i våres hverdag. Studentene ved Ytre Kunstfagskole demonstrerer hva kunstens rolle er; å speile samfunnet vi lever i, og forhåpentligvis lære oss noe om oss selv som mennesker og om samfunnet vi har skapt.

Når jeg nevner at avgangsutstillingen er et resultat av prosessen studentene har vært i, så skal dette ikke forståes som slutten på noe, men heller begynnelsen. Det er en modningsprosess å finne frem til det en vil si gjennom sitt arbeid og det er først nå som studentene har funnet sine stemmer at den virkelige jobben begynner. Det er mitt håp for studentene at de fortsetter å se på verden, at de forblir engasjert i hva som foregår rundt de og at de fortsetter å sette samfunnsrelaterte spørsmål på agendaen.

Gratulerer alle sammen og masse lykke til videre!

Damir Avdagic

Billedkunstner og faglærer ved Ytre Kunstfagskole

CATARINA BJERKEVOLL BLØ

Hemmelige Rom II

Gips, vann, og mixed media

“Jeg jobber ofte med større tredimensjonale former i et utforskende tilløp mellom følelser, traumer og konsekvensene av dette i mellommenneskelige relasjoner.”

I dette arbeidet har jeg fokusert på hvordan traumer manifesterer seg i kroppene våre og hva som skjer med kroppen om det indre følelseslandskapet skal synliggjøres. Ved å involvere vann og gips har jeg satt i gang et transformativt stadige samtidig som jeg overgir min makt som kunstner til de ytre faktorene. Dette er en metafor for en pågående traume og mangelen på kontroll, samtidig viser det hva som skjer om du fornekter det som ufrivillig har blitt en del av deg selv.

INGEBRIGT FLOR

Potentia Papir

“Det som driver meg som kunstner er gleden av å eksperimentere med ulike materialer, former og teksturer. For meg så er det noe helt spesielt med det at du kan konstruere noe som kun finnes i hodet ditt ut fra alle slags materialer. Grunnen til at jeg liker å jobbe med skulptur er måten materialet er i kontakt med hendene, og hvordan skulpturen endrer seg fra hver vinkel du ser på den”.

Skulpturen Potentia er en engel laget i papir med to store vinger som strekker seg rundt beskueren. Verket skal gi seer en følelse av skala, kraft og bli konfrontert. Jeg vil at skulpturen skal være noe som sår spørsmål, spekulasjon, undring og mysterie hos observatør. I tillegg til motiv har jeg hatt stort fokus på materialutforskningen av papiret og utviklet ulike teknikker til prosjektet.

https://ingebrigt11.wixsite.com/minkunst

MIGUEL HEINESEN

Den aller ekte sannheten om det som faktisk kanskje egentlig skjedde i tiden før oss og så videre

Tegning

“Jeg liker å bruke tegning som en medium for å jobbe med mange forskjellige temaer som historie, legender og ting jeg lærer om.”

Dette prosjektet er om den usikre delen av historien vi tror eller har trodd. Om det som kanskje har eller kanskje ikke har skjedd som står bak alt som er, og forklarer nåtiden og verden vi eksisterer i.

SARA HOLMBERG

In chronic condition

Maling, tegning, tusj og blyant

“Through my art, I like to tell stories, my own and others, show and evoke all kinds of emotions, and explore how to achieve all of these things through a set of different mediums.”

An ache, a burn, a sting, a stab.

In each our own way, we can all imagine what these kinds of pains might feel like. And in each our own way we would also feel the pain different from each other. Despite the many words we have to describe painful sensations, it is difficult to accurately explain ones pain to another, almost like trying to figure out if you see the colour red the same way as someone else does. In this artwork, I use paints, markers and pencil to try and visualise my chronic pain and the abstraction between mind and ill body, in an attempt to describe and show it as accurately as possible. Invisible illnesses are often accompanied by pain that has no visual cause. This can create difficulty for other people to understand and sympathise, especially long-term. I created this piece in hopes of sharing awareness of pain that may not always be rooted in a visible wound, but is just as real nonetheless.

ERIK GJÆVENES KROHN

Git Gud

Blyant, kull, papir, teip, lim

“Eg har spelt dataspel sidan eg var liten, og det er nok grunnen for at eg no har blitt glad i karakterdesign og historieforteljing. Gjennom kunsten min vil eg kombinere dei to: å lage fiktive karakterar, i ein fantasifull eller interessant setting, som kan fortelje ei historie. Mediet eg likar best er digital teikning, men eg jobbar også ofte med tradisjonell teikning med grafitt og kull. Eit gjentakande motiv i min kunst er portretter. Dette kan vere alt frå fantasifulle og skumle skapningar, til menneske. Eg vil få fram kven dei er, kva dei slit med og kva utfordringar dei opplever, men også kva som gjer dei glad. Eg håpar min kunst vil gi folk glede og inspirasjon, slik at dei kanskje vil begynne å lage kunst sjølv.”

“Git Gud” er internettslang og betyr “bli betre”, spesielt brukas det i samanheng med dataspel. Det handlar om at ein treng å bli utfordra for å få det betre med ein sjølv, og at desse utfordringane kan komme frå dataspel. I ein verden der ein ikkje utfordras så mykje i kvardagen og fleire slit med mental helse, kan dataspel vere ein verkelegheitsflukt for dei som trenge det, både på det sosiale og det å bli utfordra. Har du nokon gong sett ein monsterdrepande riddar ta oppvasken før? Å ta helten til vår verden kan endre korleis vi ser dei. Verket “Git Gud” utforskar dataspel og korleis mestringsfølelse i ein digital verden kan bidra til å hjelpe oss i verkelegheita.

DZJAVAT-KHAN KUDOSOV

киэхат

Papirhåndtverk

“I mitt arbeid utforsker jeg papir-håndverk kulturer som jeg har vært fascinert av lenge.”

Stort sett har mitt kunstnerskap orientert seg rundt papirhåndverk, der jeg utforsker papir som et begrep og substans. Begrepet papir refererer materiale av cellulosefibre, og ordet kommer fra det gamle egyptiske ordet “papyrus”, som var sammenvevd til et ark fra papyrusplantene. Ordet “papir” har ikke vært passende i mitt verk og prosess, siden ordet papir som vi kjenner til i dag har nærmere røtter til det kinesiske (zhi) og japanske (washi) ordet for håndlaget papir tradisjonen enn den egyptiske tradisjonen. Dette er fordi Zhi direkte oversatt betyr bokstavelig talt papir, og det refererer til tynne materialer fra ulike plantefibre og ikke bare papyrus

I mitt arbeid, forholder jeg meg til ordet киэхат(kiehatt) på tsjetsjensk, som direkte oversatt betyr, hand-leire eller leire som kan bæres. Grunnen til at jeg forholder meg til ordet kiehatt er fordi det gir meg helt andre forestillinger om hva papir kan være og hvordan jeg kan forme materialet. Før jeg begynte å jobbe med kiehatt(papir), så jobbet jeg først med leirer, og ordet gir teknisk mindre overgang fra om siden kiehatt betyr fundamentalt hand leire.

JULIA PATER-WALDERHAUG

Internal search

Video Performance

“Jeg er en kunstner som hele livet mitt har vært på leting etter noe som vil bringe meg indre ro. På et vis har jeg alltid følt meg fanget i et kaos av følelser og tanker.

Konklusjonen min er at svarene jeg leter etter ligger en plass inni meg selv og kunsten jeg skaper. Det er fremdeles en lang vei å gå, men for hvert verk, hver erfaring og hver oppdagelse, kommer jeg nærmere en forståelse over språket jeg skal bruke, for å formidle det jeg har på hjertet. Ved å bruke meg selv som motiv kan jeg bruke kroppen min som kommunikasjonskanal, mellom indre følelser og publikum.”

Prosjektet mitt er en kunstfilm hvor jeg eksperimenterer på tvers mellom ulike kunstformer som: film, dans, litteratur og installasjoner. Temaet jeg har tatt for meg er indre følelser. Jeg har lyst å framstille kontrasten mellom intens glede, og dyp sorg, og hvor utmattende og ensomt det kan være å ikke finne en balanse mellom de to. Prosjektet handler mest om prosessen og utviklingen underveis. Jeg føler at på mange måter reflekterer jeg meg selv i kunsten jeg skaper, og den utvikler seg i samsvar med meg. Teksten er skrevet som en oppsummering av mine tanker og refleksjoner i løpet av perioden.

SYVER STAVE

Min kjære, kjære Edvard Tekstil

“Jeg er glad i å prøve nye medium og teknikker, gjerne i nye kombinasjoner. Jeg lar som regel prosjektet styre medium, men har en tendens til å falle tilbake på maling og tegning mellom større prosjekter, eventuelt noe tekstilt, gjerne tråd.

Når en havfrue tåre treffer vannet, blir det en perle. Dette verket er basert på en brevveksling mellom H.C. Andersen og hans venn Edvard Collin, og deres forhold.

Noe som ble inspirasjonskilden til Den lille havfrue (1837). Hvor prinsen gifter seg med en annen, og havfruen blir dømt til havskum.

PIL STANLEY ULHEIM

OUROBOROS Tegning,

papir, trykk

“Jeg jobber med synliggjøringen av kjønnsskeiv identitet, og jobber med mine opplevelser rundt det å være ikke-binær. Jeg speiler min opplevelse av det binære og hvordan det påvirker de som faller utenfor. Når det kommer til teknikk elsker jeg å tegne, og lage trykk.”

I eksamensprosjektet mitt jobber jeg med følelsen av å være kjønnsskeiv på en plass det ikke egner seg, og hvordan det er å være i et rom man vet man ikke er velkommen i.

SOLVEIG VAGSTAD

Barndommens Spegel Video

“Eg er ein kunstnar frå Leikanger i Sogn. Som kunstnar er eg opptatt av å lage verk som berører viktige temaer. Temaer som til dømes naturen og barn, kvinners og jenters rettigheiter. Ein grunnleggande tanke frå temaet er å gjere det usynlege synlege. Gjennom teknikkar som teikning, akvarell, linoleumstrykk og video kjem desse temaene fram.”

Verket handlar om barndomen der kontrasten mellom tryggheiten og det ukjente står i sentrum. Den tryggheit som viser seg i heimen med familie rundt ein til den tomheita ein kan kjenne på når ein er vekke frå heimen. Eit stort sakn av det som har vore og ikkje lenger er. Ein lengtar tilbake til den tida og ønskjer at ein kan vere med dei som har gått bort. Barndommen er noko personleg for alle menneske. Dermed kan den vere usynleg for andre personar. Alle hugsar ulike minner fordi ein er ulike personar som har med seg ulike erfaringar.

SARAH JOHANNE ØRJAVIK

En Usynlig Realitet

Performance

“Gjennom kunsten min har jeg stort fokus på ytre og indre, synlige og usynlige følelser. Jeg ønsker å synliggjøre de tingene vi sjeldenere tenker over eller kanskje burde tenke mer over, og vekke følelser i menneskene som ser kunsten”.

Å strekke ut en hjelpende hånd, gi noen en skulder å gråte på eller gi råd når noen kommer til deg for hjelp kommer naturlig for de fleste, men er det virkelig verdt det om det går på bekostning av en selv? Ikke alle byrder kan velges, legges vekk eller glemmes. Likevel er det opp til hver enkelt hvordan en håndterer eller prosesserer det.

I verket «En Usynlig Realitet», ønsker jeg å vise og synliggjøre hvordan byrder påvirker livene våre, men også vise en side av det som jeg tror ofte kan forsvinne eller bli borte i diskursen, som ligger skjult i verket. Hvilke byrder det er, hvor mange eller hvor tunge de er er individuelt for hver enkelt, men bevisst eller ubevisst påvirker de oss på en eller annen måte.

Tidevann