Menneske2 by Ytre kunstfagskole

MENNESKE² Å være menneske, en bunt av kompleksitet. En reise inn i en opplevelse av liv og forståelse av hvem vi er. Vi har aldri vært det sterkeste dyret, heller ikke det raskeste eller det største, men vi var bevisst på både oss selv og verden rundt oss, og det har tatt oss langt. Vi lærte å bruke hendene og lagde redskaper som hjalp oss å overleve. Vi tegnet, malte og hogde, lagde avbildninger av vår virkelighet og la igjen et register av våre kamper. Vi har fortalt våre historier, og vår arv har blitt bygget opp gjennom generasjoner. Vi, menneskene, og våre komplekse utfordringer og emosjonelle relasjoner, lærer oss å gjenkjenne de fundamentale prinsippene rundt hvordan livet skal leves til det fulle. Skapninger som utforsker alle de ulike aspektene av den mennesklige opplevelsen. Menneske² åpner opp for en refleksjon over de ulike sidene av det å være menneske, og forståelsen av livet gjennom øynene til åtte kunstnere i deres søken etter deres egne veier. 3

connie_andresen_art

CONNIE ANDRÉSEN Mor og far Gips

Persona non grata Gips og stein

“Jeg er opptatt av hvilke betydning nære relasjoner har for identitetsutviklingen og hvilke indre konflikter som er tilstede i søken etter seg selv. Hva ser øyet, hva oppfatter hodet og hvordan responderer hjertet?” Magen vrenger seg. Vil bare skrike. Skrike så høyt at du forstår min smerte - inni. Til denne avgangsutstillingen har jeg hatt “vekten av et menneske” som arbeidstittel. Ikke vekt i fysisk forstand, men i en psykologisk og relasjonell forstand. Den psykiske smerten som setter seg kroppslig, og som så skrikende usynlig påvirker mennesket.

@eliseart_0

ELISE ANSOK Shades

Blekk og vann på papir

Portal

MIRROR

Blekk og papir på Blekk treramme, fiskesnøre

“Jeg arbeider veldig utforskende med fantasiskapninger, det abstrakte, det å finne former i former. Jeg har alltid gravitert mot mørkere temaer, farger og sterke kontraster mellom lys og mørke. Ting som ofte skaper en følelse av ubehag eller at det er noe som skurrer.” I mitt prosjekt har jeg valgt å jobbe veldig fritt og eksperimentelt med blekk for å finne ut hvilke egenskaper, muligheter og begrensninger det har. Jeg har prøvd ut forskjellige typer blekk og tegneredskaper. Alt etter hvilke redskaper og underlag en bruker kan blekk ta mange forskjellige former og retninger. Det kan brukes veldig stramt og presist eller det kan få flyte utover og leve litt sitt eget liv. Det er mange muligheter når det kommer til nyanser og hvor hardt eller mykt uttrykket skal være, og man kan få til en veldig variert strek. Jeg har hatt fokus på utforskning og prosess. Det å gjøre noe uten å tenke for mye, å la ting skje. Uttrykket vil komme av seg selv så lenge man tør å prøve. Ikke vær redd for å ødelegge noe. Hvis du er det vil du heller ikke komme noen vei. 7

@enbogen

RAGNHILD HELLEMO BOGEN Bor i alles pappa Mixed media

“Jeg jobber med maling som medie og utforsker ofte minne og hjemsted fra Nord-Norge som tema.” “Bor i alles pappa” er et verk dedikert til mitt eget forbilde og en jeg ser opp til. En som alltid har vært der for meg og som har skapt en fin oppvekst for meg og min søster. En ulykke i 2002 gjorde at han nesten ble blind på øyet og som også ga han et arr for livet. Den unike nye formen på iris skaper en assosiasjon til nordlyset som sterkt representerer Nord-Norge og samtidig viser hvor vakker ens indre kan være.

@eliseph.art

ELISE PETRINE HOVDE What we do with our wounds Bark og maling

“Når jeg lager kunst så får jeg først en idé for utforming, og mens jeg arbeider med materialet så oppdager jeg hva verket egentlig handler om.” Jeg ville jobbe med bark igjen fordi forrige gang jeg gjorde det så oppdaget jeg alle disse intrikate hulene som diverse insekt har laget på innsiden av barken. Dette inspirerte meg veldig. Gjennom å male disse hulene så oppdaget jeg at verket var en refleksjon av meg selv under prosjekt-perioden, da jeg var spesielt plaget av mine psykiske lidelser og traumer som boblet opp igjen. Hulene representerte psykiske arr som har oppstått gjennom tidene, som jeg ikke kunne fjerne eller skjule. Neon-malingen ble en metafor for endring av perspektiv på traumer. Du kan ikke ta bort alt det vonde som har skjedd deg, men du bestemmer hva det skal bety for deg og ditt liv. Gjennom dette verket inviterer jeg deg til min indre verden for å vise deg hvordan jeg har skrevet om igjen min egen historie. This is what we do with our wounds. 11

@lucian_lucent

SEBASTIAN A. A. JAKOBSEN Can you see the forest? Video

“I mitt kunstnerskap prøver jeg å finne ut av hva vi er og hvem vi er” Hvor mange dråper med vann er det i havet? Hva er verdien av en blomst i en eng? Hvem er jeg blant dem? Jeg og de Er min dråpe viktigere enn de andre? Er min blomst vakrere? Er jeg? Kan du se meg? Eller Kan du se oss? 13

@fullfurore

SARA HOLM LÆGREID Det utilgjengelige havet Video

“Jeg er utforskende og nysgjerrig i min kunstneriske praksis. Med det lar jeg prosessen legge føringene for hvor prosjektet går og jeg vet aldri hvordan et prosjekt ender når jeg først har satt i gang.” Hva er det det fraværende forholdet til naturen gjør med oss? Som byboer i Ålesund, en by som er omringet av hav på alle kanter, får jeg ikke den nærheten til naturen og særlig havet som jeg lengter etter og jeg kjenner ofte på et savn. For meg er havet et fristed fra hverdagens hurtige tempo og mange distraksjoner. Det er et sted jeg finner roen og hvor jeg er nødt til å være helt til stede. I Det utilgjengelige havet har jeg gjennom gjentatte dykk i området rundt omkring i Ålesund, dokumentert mine forsøk på å komme i kontakt med havet. Jeg har prøvd å komme nærmere livet under overflaten, observert med egne øyne en verden som normalt sett ikke er tilgjengelig og reflektert over hva denne kontakten gjør med meg. 15

@kar.tene

KARINA TENE The voices of the many

Tekstil, foto overføring, brodering, naturlig farging “My ideas materialize through textiles, fibers, photography and painting; materials that has taken me to explore techniques like embroidery, weaving and portraiture. Creating an encounter between crafts and fine arts that I find very interesting and inspiring.” “The voices of the many” is an exploration on textile and it’s interaction with mediums like photography, involving embroidery and dyeing in the process. This artwork reflects on the human migration and the emotional toll that comes with leaving your homeland and settling down in a new place, in a new culture. “The voices of the many” is based on letters written by norwegian immigrants who moved to North America between the 1870s and the 1940s. The letters are soaked with feelings of longing, uncertainty, and hope. The land they left behind maintains a latent desire to return. The new land promises a better future and with it, a long and complicated process of integration that is described through the stories of those who decided to leave. 17

KARINA HELEN UTNE Pardong Fotografi

“For meg handler det om å skape den reneste refleksjonen av en prosess, for så å kunne speile meg i det ferdige resultatet». Stein som knuses ved hjelp av bølger gjennom tid, sanden; en helhet skapt av mangfoldet. Fraktet fra barndommens strand, det som var til det som er. I løpet av prosjektperioden har jeg reflektert over det å være menneske. Gjennom innsiktsmeditasjon over en lengre periode har jeg tatt et dypdykk i det indre - på jakt etter en større mening i det ytre. Fascinert over motstridene følelser og et aktivt sinn startet sorteringen.

OM MENNESKET OG ÅTTE MENNESKER

Mennesket i andre. Mennesket i relasjon til mennesket. Menneske opphøyet i 2. En matematisk formel, plassen vi mennesker tar. Sporet vi mennesker etterlater. Temaet for Ytre kunstfagskoles avgangsutstilling har like mange innfallsvinkler til tittelen som den har ulike kunstneriske uttrykk. For hva vil det si å være et menneske? Finnes det noe som forener oss som mennesker, og samtidig skiller oss? Som lærer hos Ytre får man et innblikk inn i de rå, ærlige og utforskende prosessene en gjennomgår som toårig kunststudent. Den kunstneriske prosessen kan være brutal. Man møter flere utfordringer og lærer om seg selv. Hvor ens grenser går. Man snubler, famler i mørket, prøver ut, står i det. For nettopp prosessen er en essensiell del av det å være kunstner. Denne utstillingen viser åtte kunststudenter som har stått i denne prosessen over en lengre periode. De er nå ferdig, studietiden er over. Men det vil ikke si at det er slutt. Sara H. Lægreid problematiserer hvordan menneskets utvikling forkaster vårt forhold til naturen. Gjennom dykking og utforsking av havbunnen vekker arbeidene minner om savn og lengsel etter nærhet til naturen. Naturen har også fått en rolle i arbeidene til Elise Petrine Hovde, hvor bark fra trær bærer tydelige spor etter tid og historier. Neonfarger får her en symbolsk betydning som en mulig inngang til å bearbeide traumer og etterlatte sår. Hva er tyngden av et menneske? I sitt prosjekt utforsker Connie Andrésen hvordan menneskelige erfaringer setter seg i kroppen. Ved å se nærmere blir kanskje det skjulte gjort synlig. Elise Ansoks arbeider krever også at en kommer nærmere. Hun jobber utforskende med blekkets egenskaper og resultatet er monumentale arbeider som en kan gå i dialog med.

En viktig del av det å være menneske er å finne sin plass i verden. For noen har dette en bokstavelig betydning i form av migrasjon og forflytning. Dette er sentrale tema i Karina Tenes tekstiler bestående av blant annet brev fra norske migranter. Karina Helen Utnes arbeid kan også knyttes til tanker om forflytning. Hun har tatt i bruk meditasjon og performative handlinger i sitt prosjekt. Sand fra hjemstedet har funnet veien til avgangsutstillingen, men gjennomgått en form for sortering. Ragnhild Bogen finner inspirasjon i arv og det hjemlige i sitt arbeid. Gjennom maling utforskes det hvordan en kroppslig skade også kan forbindes med noe vakkert. Sebastian A. A. Jakobsens prosjekt handler også om å se. Finnes det noen grenser mellom meg og oss? Vi er alle del av noe større enn oss selv, men hvor viktig er ens bidrag i den store sammenhengen? Så ulike, men likevel like. Etter to år har studentene vært gjennom samme oppgaver, samme lærere, samme teorier, samme materialer, samme studieturer. Likevel er prosessene og resultatene unike. Det handler om å finne sin vei, om en så velger å dykke eller sortere. Det som binder prosjektene sammen, er at de alle har noe menneskelig ved seg. Det fysiske, nære, fjerne mennesket. For hva er det som både forener og skiller oss? Kanskje er det nettopp det at vi er mennesker? Til lykke med utstillingen! Hilde Marie Blindheim, Lærer og kunsthistoriker

Connie Andrésen Elise Ansok Ragnhild Hellemo Bogen Elise Petrine Hovde Sebastian Adrian André Jakobsen Sara Holm Lægreid Karina Tene Karina Helen Utne 23

ytrekunstfagskole.no