Jakten på pauseburgeren

Tekst av: Håvard Steffensen

Foto: Simen Vikøyr

Frokost er ikke en del av livet mitt og derfor blir jeg tidvis irritabel og ufokusert i forelesninger. Hva om jeg kunne fyllt på med en deilig pauseburger? Er det mulig å kjøre til BK (Burger King red.anm.), få seg burger og være tilbake på 15 korte minutter? En fredagsmorgen bestemte vi oss for å sjekke. Foreleser Idar er skeptisk, men det er tydelig at han synes det er et grensesprengende prosjekt.Vi tok bilen fatt og sendte kongen av Volda, Phillip Lusk, på løpetur.

Dette er historien slik jeg erindrer den.

11:15

Startskuddet går. Vi tusler bort til bilen.

11:17

Vi ser gjennom CD samlingen og blir enige om å gå for Gitarkameratene Live. Vi setter på spor 16, «Hallelujah» og suser avgårde.

11:18

Vi kjører forbi Philip. Det er kaldt og guffent og jeg er veldig glad for at jeg slapp å løpe.

11:19

Vi ankommer Burger King. Ekspeditrisen har ingenting klart. Vi ber om et par av de raskeste menyene de har. To crispy chicken menyer med ekstra crispy chicken.

11:24

Maten kommer. Inne i lokalet står Phillip Lusk og skjelver. Plutselig står vi midt i et slags etisk dilemma. Skal vi virkelig forlate ham i kulden? Vi reflekterer kort over hvordan vi behandler de rundt oss. Dette var jo bare for en teit peikestokk-artikkel. Det ble med tanken. Vi setter på spor 9, «Never Easy» og «rattær» tilbake til skolen.

11:28

Vi ankommer på skolen og har bevist en gang for alle at Burger King er et godt og sunt alternativ i pausene i forelesninger.

Burgeren smeller i kateteret. Idar er i sjokk. Vantro i blikket, kneler han og kysser hånden min. Han bryter ut i lovsang og engler daler ned i skjul. Forelesningen starter igjen. Idars opprinnelige sjokk går over til en lidenskapelig forkynnelse av fagstoff. Samtlige i klasserommet er i ferd med å oppnå en simultan-hjerngasme, når Phillip braser inn i klasserommet.

Skal du ha hurtigmat, må du løpe hurtigere, sier Idar Flo «Rida».

Klassen humrer og lærte mer den dagen enn de noensinne har lært før.

L Peburger

Kj Reburger

Tekst: Guri-Elise Kamp, lærerstudent

Illustrasjon: Hanna Enger Guttormsgaard

Alle 10.klassinger skal ha eksamen. Noen kommer opp i faget de mestrer godt, får en god karakter på karakterkortet og kommer inn på det de ønsker på videregående. Andre er svært uheldige, kommer opp i faget de sliter med å bestå, ender med en dårlig karakter og kommer ikke inn på drømmelinjen. Hvordan er det rettferdig?

Eksamen slik den er i dag er ikke rettferdig, og det burde vi gjøre noe med. Særlig med måten elevene trekkes opp til eksamen. Hva som er den beste måten å gjøre dette på er vanskelig å si, men den må bli mer rettferdig. Kanskje kan elevene selv få velge fag og vurderingsmåte?

Hvorfor vi har eksamen

Grunnen til at vi har eksamen er for å vurdere elevene sine kunnskaper på slutten av året. Eksamen skal være basert på kompetansemålene i de ulike fagene, og alle elever på 10.trinn kommer opp i både skriftlig og muntlig. I skriftlig kommer man enten opp i norsk, matematikk eller engelsk, mens muntlig kan være alle teoretiske fag eller arbeidslivsfag. Fag som kunst og håndverk, og musikk, er ikke fag elevene kan komme opp i.

Elevene er forskjellige

Noen er gode i språk, andre i realfag, mens noen er best i praktisk-estetiske fag. I likhet med fagene er det varierende med hvilke vurderingsmåter man får best til. Noen er flinke muntlig, men sliter skriftlig, andre motsatt. For noen hjelper det å jobbe i grupper, mens for andre kan det føles som et mareritt. Selv om man i noen situasjoner får tilpasset eksamen, gjelder ikke dette dersom du ikke mestrer faget eller vurderingsmåten godt.

Elever trenger å kjenne på mestring, og flere lærere sier de sliter med å gi gode tilbakemeldinger til elever med lav mestring. Disse elevene er ofte vant med å høre «godt jobbet» med et lite klapp på skulderen. Men denne typen tilbakemelding gjør ikke at elevene vet hva de kan jobbe videre med for å få det bedre til. Elevene trenger å kjenne på at de har mulighet til å forbedre seg, og ikke låst på nivået de er på.

Elevene som er flinke i praktisk-estetiske fag får ikke vist hva de er flinke til på eksamen. Elevene som er flinke i språk kommer kanskje opp i matematikk eller naturfag, og får heller ikke vist hva de kan best. Karakterene elevene ender opp med etter eksamen blir stående som egne karakterer på vitnemålene, og veier like tungt som standpunktkarakterer.

Fremtiden

Ikke alle vet hva de vil bli når de går i 10.klasse likevel har mange ønsker om å komme inn på en spesifikk linje eller skole. For å komme inn dit man vil, må man ha et visst karaktersnitt. Mange jobber hardt for å klare å få høyt nok snitt, men når trekkdagen til eksamen kommer, kan drømmene til flere knuses. Om ditt største ønske er å bli en god sveiser, hvorfor skal karakteren din i fremmedspråk bestemme at du ikke skal få bli det? Hvor er logikken? Og hva skjer om en elev har en dårlig dag og ikke klarer å prestere godt på eksamensdatoen?

Hva med å la elevene bestemme litt selv?

Mestring og motivasjon er viktig når det kommer til skole. Dagen elevene blir trukket opp til skriftlig eksamen i faget de mestrer dårligst, blir ikke en bra dag. Særlig om de presterer bedre muntlig. Ikke bare er faget «feil» for eleven, men vurderingsmåten også. Hvorfor skal ikke sensor da ville vite hva eleven kan, og la hen fortelle det i stedet for å skrive?

Siv M. Gamlem kommer med et forslag i Dagsavisen om å la elevene selv få velge hvilket fag de skal ha eksamen i. Hun mener dette vil gi elevene motivasjon og mulighet til å vise hva de kan. Det vil gjøre eksamen mer rettferdig med tanke på at alle elever har rett på en likeverdig opplæring.

Kvaliteten på undervisningen

Lærer Simen Spurkland forteller i Aftenposten at vissheten om eksamen har negativ påvirkning på undervisningen hans. I dag prøver han å ikke la seg styre av at elevene skal ha eksamen. Likevel forteller han at han sitter med en redsel om elevene egentlig er klare for eksamen. Han mener eksamen ikke viser om elevene kan fungere som mennesker. Elevene stresser med å lære eksamenslignende oppgaver om lån og avdrag, men klarer likevel ikke å styre sin egen økonomi. Dette synes han er trist. Han vil heller dyrke mennesker, enn å forberede elevene på en eksamen han mener ikke viser elevenes fulle forståelse.

Slik eksamen er i dag går det utover elevene. De får ikke vist hva de kan på grunn av vurderingsmåten eller fagene de tilfeldig kommer opp i. Dette går ut over fremtiden deres. Dette må vi endre på. La elevene få ha en egen stemme!

FOTO: GERHARD ØPSEN FOTO: GERHARD ØPSEN FOTO: GERHARD ØPSEN

FOTO: HÅVARD SJURSEN FOTO: HÅVARD SJURSEN FOTO: HÅVARD SJURSEN

SIVERT BRAUTASET

HÅVARD SJURSEN FOTO: HÅVARD SJURSEN FOTO: HÅVARD

SIVERT BRAUTASET