frå lesarane frå lesarane

Dag 1448 i lag med deg

Kjære kjæresten min, jeg som den følsomme av oss skal selvfølgelig skrive et kjærlighetsbrev til deg... Hva annet kan man forvente av meg? Men du og du... Tenk hvor mange dager det har blitt nå... Dette er fine, spennende, skumle, vonde, dype og vakre dager vi hatt. Men dette er dager jeg bare ville hatt med deg, og bare deg.

En av de tingene jeg elsker er at jeg finner deg overalt i min verden. Jeg finner deg stadig i filmer, serier, bøker, dikt, sanger og gjenstander. Du er der selv når du ikke engang vet, men for meg er du alltid i nærheten.

Synes det er så morsomt hvordan vi startet som venner, så bestevenner, så en rar periode, så kom meldingen midt på natten fra deg: «oss to?» Hva skjedde med pakten våres? At vi ALDRI skulle bli noe mer enn venner, ellers ville alt vi hadde laget blitt ødelagt. Likevel var vi altfor nysgjerrige, hva hvis det kunne bli en «oss to»? Hvem kunne vite noe om alle de bilturene, gavene, spillekveldene, fjellturene, middagene, og opplevelsene som ventet foran oss?

Det jeg prøver å si er, tusen takk! Tusen takk for at du ble den drar meg opp fra det dype dypet, og som holder meg godt fast som en heliumballong på 17.mai før jeg flyr av gårde. Du fikk hjertet mitt til å gro fast, og jeg har aldri blitt mer forelsket i en så vakker blomstereng som den du har skapt på innsiden min.

Oss to.

Til treet

Mer enn grønne blader og røde frukter

Mer enn kvist og kvast på hver sin kurs Mer enn frø i gresset og fugler i kronen

Du var lun skygge på brennende soldager

Du var diskusjoner om pepsi og cola

Du var ventepølser til barna og kaffe til de voksne Du var tre runder ekstra med en gressklipper stilt på skilpadde-modus

Du var bilde på et godt liv, det hadde du da også hatt selv

Du ble flokete

Du ble tung

Du forble sterk