Norsk Resirk Årsmelding 2006 by Apeland AS

Innhold 4

Innledning / Introduction

Bakgrunn / Background

Historie / History

Miljø / Environment

Økonomi / Economy

Kommunikasjon / Communication

Produsent / Producer

Styret / Board of Directors

Forbruker / Consumer

Nøkkeltall / Key figures

Innsamling / Collection

Resirk-systemet / How the system works

Drift / Operations

Administrasjonen / Administration

Gjenvinning / Recycling

Norsk Resirk driver panteordningen for bokser og gjenvinnbare plastflasker. I 2006, selskapets ĂĽttende driftsĂĽr, ble 92 prosent av alle bokser og 82 prosent av alle flasker samlet inn og gjenvunnet. Norsk Resirk operates a refundable deposit system for cans and non-refillable plastic bottles in Norway. In 2006, the companyâ&#x20AC;&#x2122;s eighth year in operation, 92 percent of all cans and 82 percent of all bottles were collected and recycled.

”

Jeg tror vi får se enda mer mineralvann i gjenvinnbar emballasje. Jarle Grytli, adm. direktør, Norsk Resirk

Innledning Introduction

Resirk-sjef Jarle Grytli skal gjøre panting enklere for folk på farten. Panteautomater på bensinstasjonene og flere returcontainere i hyttefelt er noe av det vi får se i 2007.

Enklere å pante Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd i 2006? – Forbruket av bokser økte med 23 prosent, og plastflasker økte med 40 prosent. Rekordveksten viser at disse emballasjetypene har befestet sin plass i drikkevaremarkedet. Det er et klart signal om at Resirksystemet fungerer og har bidratt til verdiskapning for våre eiere, samtidig som enda mer emballasje gjenvinnes til miljøets beste. Andre begivenheter? – Åpningen av mottaksanlegget i Bjerkvik var en milepæl i vår strategi om å ta mer kontroll over egen verdikjede. Dette vil gjøre oss til en enda mer miljø- og kostnadseffektiv organisasjon. Vi er i gang med planene om et tilsvarende anlegg i Trondheim, som vi håper å kunne åpne våren 2008. Ellers er jeg stolt av reklamekampanjen vår med Odd

Børretzen og «Ravi» som ble kjørt bredt gjennom sommeren. Hvordan påvirket den varme sommeren pantingen? – Forbruket av drikkevarer på boks og plastflaske økte voldsomt, særlig blant folk på farten. Det tar tid før alt som sendes ut fra bryggeriene og importørene, faktisk blir konsumert og pantet. Vi kan kalle det en naturlig forsinkelse i verdikjeden. Samtidig kom det mange nye produkter som skal innarbeides i folks pantevaner. Derfor ble det en stagnasjon i returandelen. Hva er den største utfordringen i 2007? – Vi skal fortsette å arbeide for høye returandeler. Det gjør vi først og fremst ved å tilpasse systemet enda bedre til et forbruksmønster der folk konsumerer stadig mer drikke «på farten». Sterkere tilstedeværelse

Innledning Introduction

English summary Easier to recycle Resirk CEO Jarle Grytli wants to make it easier for people “on the go” to recycle bottles and cans. In 2007, you can expect to find reverse vending machines at petrol stations and return bins in recreational cabin areas. What achievement pleased you the most in 2006?

“The total use of cans rose 23 percent, and plastic bottles 40 percent. This record increase shows that these kinds of packaging have secured their place in the beverage market. It’s a clear sign that the Resirk system is working and helping create value for our owners. As more and more packaging is recycled, the other winner is of course the environment.”

Anything else?

på bensinstasjoner, festivaler, marinaer og hyttefelt er noe av det vi kan vente oss. Samtidig vil vi samarbeide med produsenter, importører og handel om å få markedsført pantemerket enda sterkere. I tillegg vurderes det å innføre panteordning på Svalbard, og her deltar selvsagt Resirk. Dette vil gi både direkte og symbolsk effekt i Polaråret 2007. Hva slags nye produkter får vi se med pantemerke? – Jeg tror vi får se enda mer mineralvann i gjenvinnbar emballasje. En del produktgrupper på plastflasker, som melk og matolje, er ikke aktuelle for Resirksystemet slik det fungerer i dag. Dette skyldes både praktiske, økonomiske og miljømessige hensyn. Hva med det indre liv i Norsk Resirk? – Jeg synes vi har et veldig godt samspill mellom administrasjonen, styret og eierne. I fjor gjennomførte vi flere styremøter ute hos aktørene, og vi hadde en styrebefaring til det nye anlegget i Bjerkvik. Da får vi anledning til å bli kjent på en måte som betyr svært mye for samarbeidet.

“The opening of the receiving plant in Bjerkvik was a milestone in our strategy to have more control over our own value chain. The plant will make us even more efficient at helping the environment and cutting costs. We’ve started planning a similar plant in Trondheim, which we hope to open in the spring of 2008. I am also proud of our advertising campaign with Odd Børretzen and “Ravi”, which was everywhere in the media last summer.”

How did the hot summer affect returns?

“Consumption of beverages in cans and plastic bottles shot up dramatically, especially for people who were out and about. There’s a natural delay between when producers and importers send out their products and when they’re actually consumed and returned for the deposit. There were also many new products that had to be incorporated into people’s recycling habits. That’s why the return rate stagnated.”

What is the biggest challenge for 2007?

“We will keep working for a higher return rate. We’ll do it first and foremost by adapting our system even more to a consumption pattern in which people drink more and more of their beverages on the run. We can expect a stronger presence at petrol stations, festivals, marinas and holiday cabin areas. At the same time, we’ll work with producers, importers and retailers to market the deposit symbol even more aggressively. In addition, a refundable deposit system is under consideration up in the Svalbard archipelago, and Resirk is taking part. In the Polar Year of 2007, this will have both direct and symbolic effects.”

What new products will carry the deposit symbol?

“I think we’ll see even more soft drinks and water in nonrefillable bottles. Some product groups, like milk and food oils, are not of current interest for the Resirk system. This is due to practical, economical and environmental considerations.”

What about the “inner life” of Norsk Resirk?

“I think the interaction between the administration, board and owners is very good. In the past year we had several board meetings out among our stakeholders, and the board visited the new plant at Bjerkvik. Activities like that help us get to know each another in a way that means a lot for the enterprise.“

Bakgrunn Background

Øl i flest bokser, vann i flest flasker Alle importører og produsenter som vil selge drikkevarer på boks eller gjenvinnbare plastflasker med redusert miljøavgift, må være medlem av Resirk. Emballasjen merkes med Resirks pantemerke, som er forbrukernes kvittering på innbetalt pant og en garanti for gjenvinning. I 2006 ble det solgt 275,3 millioner bokser og 88,5 millioner plastflasker med pantemerke. Det er en økning på 23 prosent bokser og 40 prosent flasker fra 2005. De aller fleste boksene var fylt med øl, mens vann var å finne på flest flasker. Økningen viser at forbrukeren foretrekker produkter på gjenvinnbar emballasje, til tross for at grunnavgiften fortsatt gir prisforskjell. Cans of beer, bottles of water Any importer or producer that wishes to sell beverages in cans or non-refillable plastic bottles with a reduced environmental levy must be a member of Norsk Resirk. A deposit symbol printed on the packaging is the consumer’s receipt that a deposit has been paid. It is also a guarantee that the packaging will be recycled. In 2006, 275.3 million cans and 88.5 million plastic bottles with a deposit symbol were sold in Norway. This is an increase of 23 percent for cans and 40 percent for bottles compared to 2005. Most of the cans were filled with beer, whilst most of the bottles contained water. The increase in sales shows that most consumers prefer products in recyclable packaging, despite a price difference due to the basic levy.

Returandeler 1999-2006 / Return rates 1999-2006 100 90

93%

92%

84%

80%

80 70

92%

91%

89%

77%

70%

92% 82%

78%

68%

58% 50%

50 40 30 20 10 0 1999

2000

2001

2002

2003

2004

Boksreturen inkluderer tre-fire prosent som ble levert i iglosystemet for metallemballasje. The figure for cans includes 3-4% returned via neighbourhood collection containers for metal packaging.

2005

2006

Bakgrunn Background

Slik synker avgiften når returandelen øker (2007-tall) The levy decreases as the return rate increases (2007 numbers) kr 5,57 Miljøavgiften på bokser (kr 4,62) gir sammen med grunnavgiften

(kr 0,95) en samlet avgift på kr 5,57 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.

5,-

kr 3,74 Miljøavgiften på gjenvinnbare flasker (kr 2,79) gir sammen med grunnavgiften (kr 0,95) en samlet avgift på kr 3,74 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%

Bokser

4,-

Godkjent returandel på 82% gir en samlet avgift på bare

Avgift, kr

kr 1,45 kr 1,45 for gjenvinnbare 3,-

flasker i Resirk-systemet.

PET Flasker

Godkjent returandel på 92% gir en samlet avgift

kr 1,31 på bare kr 1,31 for

bokser i Resirk-systemet. 2,-

1,-

Grunnavgift for gjen-

kr 0,95 vinnbar drikkevare-

emballasje er kr 0,95.

Returandel %

92 95

Fra 25% til 95% retur reduseres miljøavgiften med like mange prosent. Ved 95% retur bortfaller miljøavgiften.

Bakgrunn Background

Miljøvennlig og lønnsom gjenvinning Norsk Resirk er opprettet av drikkevareindustrien og handelen for å utvikle og drive et effektivt panteog gjenvinningssystem for aluminiumsbokser, stålbokser og gjenvinnbare flasker i PET-plast. Bakgrunnen er det norske avgiftssystemet for drikkevareemballasje, som belønner systemer med høy returandel. Bokser og gjenvinnbare flasker er belagt med en miljøavgift som reduseres i takt med returandelen. I 2006 kunne produsenter, handel og forbrukere glede seg over 92 prosent reduksjon i miljøavgiften på boks og 82 prosent reduksjon i miljøavgiften på gjenvinnbare plastflasker. Dermed førte pantesystemet til at forbrukerne sparte over en milliard kroner i miljøavgifter.

Recycling that’s eco-friendly and profitable Norsk Resirk was set up by the beverage industry and retail trade to develop and operate an efficient return and recycling system for aluminium and steel cans, and non-refillable bottles made from PET plastic. The move was prompted by the Norwegian regime of levies on beverage packaging, which rewards systems with a high level of return. Cans and non-refillable bottles incur an environmental levy, the size of which falls in line with the percentage of packaging returned. In 2006 producers, retailers and consumers could congratulate themselves with a 92 per cent reduction in the environmental levy on cans and an 82 per cent reduction on non-refillable plastic bottles. The refundable deposit system thereby saved Norwegian consumers over NOK 1 billion in environmental levies.

”

Pantemerket minner oss på at tomgodset faktisk er en verdifull ressurs. Helen Bjørnøy, miljøvernminister

Miljø Environment

Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) mener vi har et utmerket system for gjenvinning av drikkevareemballasje i Norge. Hun hilser nye produkter med pantemerke velkommen.

Roser pantesystemet Pantesystemet for gjenvinnbare bokser og plastflasker har på få år oppnådd høy returandel. Er du fornøyd med resultatene? – Vi skal huske på at for flasker som brukes om igjen, var returandelen i 2005 på 98 prosent. Så her er det mye å gå på for engangsemballasje. For de typene av engangsemballasje som tidligere ikke ble samlet inn i det hele tatt, er imidlertid returgradene positive. Mange andre land har valgt kildesortering i containere i stedet for pantesystem. Synes du vi har et hensiktsmessig system i Norge? – Jeg synes vi har et utmerket opplegg for å få samlet inn brukt drikkevareemballasje. Flere land vurderer nå innføring av panteog returordninger som ligner på

vårt eget. Her er vi langt framme internasjonalt, og jeg ser ingen grunn til å endre dette. Det kan kanskje finnes enklere ordninger enn den norske, men ingen gir like høy returandel som vår, og jeg tror heller ikke de er rimeligere totalt sett. Hva synes du om at stadig flere produkter får pantemerke – blant annet saftflasker, julegløgg, iste og sportsdrikker? – Pantemerke er lurt. Vi vet alle hvor enkelt det er å slurve litt, at tomgodset faller i søpla sammen med det andre avfallet. Pantemerket minner oss på at tomgodset faktisk er en verdifull ressurs, og bidrar til sikre en høy returandel. Så her er det bare å stå på. Jeg skulle gjerne sett enda mer emballasje med pantemerke.

Miljø Environment

Norsk Resirk er spesielt opptatt av å gjøre det enkelt å pante der folk tilbringer feriene sine. Har du selv god erfaring med panting på bensinstasjoner, kiosker og marinaer? – Ja, der er du inne på noe. Det er vel kanskje vanskelig for små kiosker å skulle ta imot de mengdene med tomgods, med alt det som går med om sommeren av brus og annet forfriskende. Men det er sikkert mange som kunne vært flinkere, og vi politikere og bransjen kunne kanskje også lagt bedre til rette? Poenget må jo være å finne en vri på ordningene som passer også i den hektiske feriesesongen. Dersom det er noe vi fra myndighetene kan bidra med her må dere si fra, så kan jeg love at vi skal se nærmere på saken.

English summary Praising the deposit system Minister of the Environment Helen Bjørnøy (Socialist Left Party) believes we have an excellent refundable deposit system in Norway. New products bearing the deposit symbol are always welcome, she says. The deposit system has reached a high return rate in a few years time. Are you happy with the results?

“We have to remember that for refillable bottles, the return rate was 98 percent in 2005. So we still have a long way to go when it comes to non-refillable packaging. But for the kinds of non-refillable packaging that weren’t collected at all earlier, the return rates are positive.”

Other countries have chosen sorting by container instead of a refundable deposit system. Do you think Norway has the right kind of system?

“I think we have an excellent system when it comes to gathering used beverage containers. Several countries are now considering introducing a similar refund and recycle system. Internationally we’re way ahead, and I see no reason to change that. There may be systems that are easier to use than Norway’s, but none with as high a return rate.”

How do you feel about the fact that more and more products come with a deposit symbol – like juice bottles, ice tea and sports drinks?

“A deposit symbol is smart. We all know how easy it is to be a bit lazy, and put empties in the garbage with everything else. The deposit symbol reminds us that empties are in fact a valuable resource, and it helps ensure a high return rate. We just have to stick with it. I would like to see even more packaging with the deposit symbol.”

Norsk Resirk is committed to making it easier for people to return bottles and cans where they spend their holidays. Have you had the experience of returning bottles or cans at a petrol station, kiosk or marina?

“There you have a point. It might be difficult for small kiosks to accept large numbers of empties, especially in the summertime, with all the soda and other refreshments that people drink. But I’m sure there are some places that could improve, and maybe we politicians and the industry could make it easier? There must be a way to tweak the system so it also works in the hectic holiday season. If there’s anything the authorities can contribute in this regard, please say so. I promise we will look into it.“

Bokser og flasker fordelt på produktgrupper Cans and bottles by product group FAB Flavoured Alcoholic Beverages 3.1 % Energidrikk Energy drinks 3.8 %

Bokser Cans

Annet / Other 0.2 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 11.1 %

Øl / Beer 81.9 % Mineralvann / Carbonated soft drinks 11.1 % Energidrikk / Energy drinks 3.8 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 3.1 % Annet / Other 0.2 % Øl / Beer 81.9 %

PET-flasker PET bottles

Øl / Beer 0.1 %

Mineralvann / Carbonated soft drinks 2.9 %

Annet Other 8.9 %

Energidrikk / Energy drinks 8.0 % Vann / Water 56.4 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 2.9 %

Energidrikk Energy drinks 8.0 %

Saft og juice / Squash and juice 23.6 % Annet / Other 8.9 % Øl / Beer 0.1 %

Saft og juice Squash and juice 23.6 %

Vann / Water 56.4 %

Produsent Producer

Flaskevann er blitt en storslager blant nordmenn. I Resirk-systemet økte vann med hele 107 prosent i 2006.

Oversvømmes av flaskevann Tendensen bekreftes av bryggeriene. Olden fra Hansa Borg Bryggerier økte med 60 prosent i 2006, mens Imsdal fra Ringnes økte med 30 prosent. Det er spesielt aldersgruppen 15-24 år som sverger til flaskevann. Her foretrekker halvparten vann fra flaske fremfor vann fra springen, ifølge en undersøkelse InFact har gjort for Hansa Borg. Mer spennende – Vi skal ikke se bort fra at de mange nye vannproduktene på markedet kan ta noe av æren for det økte vannsalget. Olden Dråpe var først ute med en serie smakssatt vann. Dette er mer spennende og har gjort det mer legitimt å velge vann på flaske fremfor vann fra springen, sier produktsjef Anne Fotland Pedersen i Hansa Borg Bryggerier. Seks av ti nordmenn mener at en viktig årsak til at folk velger vann framfor

brus, er at vann er sunnere. De unge er aller mest opptatt av dette, framgår det av en undersøkelsen.

– Trodde vi var gærne Også Ringnes har merket en kraftig salgsvekst for sine vannprodukter. – Vi så helsetrenden i markedet tidlig, og har jobbet bevisst med å kunne tilby gode produkter som alternativer til sukkerholdig brus, forteller kommunikasjonsmedarbeider Bjørn Thorvaldsen i Ringnes. Det var ingen selvfølge at folk skulle kjøpe vann på flaske i starten. – Da vi lanserte Imsdal til OL på Lillehammer i 1994, trodde folk vi var gærne, minnes Thorvaldsen. Imsdal finnes i dag i smaksvariantene pære/ ingefær, solbær og sjasmin. Thorvaldsen lover at flere smaker er på vei.

â&#x20AC;?

Folk er mer bevisste pĂĽ de helsemessige sidene av drikkeforbruket. Anne Fotland Pedersen, produktsjef i Hansa Borg Bryggerier AS

Produsent Producer

English summary A flood of bottled water Bottled water is a major hit amongst Norwegians. In the Resirk system, water sales grew by 107 percent in 2006. The trend is confirmed by Norwegian breweries, whose bottled water has become big business. Olden water from Hansa Borg Breweries had a 60-percent increase in 2006, while Imsdal water from Ringnes had a 30-percent increase. People aged 15 to 24 swear by bottled water. Half of them prefer bottled water to tap water, according to a survey that InFact conducted for Hansa Borg.

Brus går tilbake I undersøkelsen fra Hansa Borg svarer én av tre unge at de helst ikke vil bli sett med en brusflaske i hånda. Det er blitt litt flaut å drikke brus. – Volumet av sukkerholdig brus har gått tilbake, og det kan jo tyde på at folk er mer bevisst den helsemessige siden av drikkeforbruket, sier Anne Fotland Pedersen. Når det gjelder nye produkter, viser den internasjonale trenden at helsemessige produkttilsetninger som vitaminer og fiber gjør det bra på markedet. Men det er ikke nødvendigvis alt fra utlandet som blir like godt mottatt her i Norge. Fotland Pedersen tror tilbudet av smaksvarianter kommer til å være stabilt en tid fremover, og at salgsveksten vil flate noe ut. Men hun lar seg gjerne overraske.

More exciting “It could be that the introduction of many new water products on the market is what’s been driving the sales increase,” says Anne Fotland Pedersen, product manager at Hansa Borg Breweries. “Olden Dråpe was the first up, with a flavoured water series. It added excitement to water and has made it more legitimate to order bottled instead of tap water.” Six of 10 Norwegians think an important reason people choose water over soft drinks is that water is healthier. Young people are the most health conscious in their drink choices, according to one survey. “Thought we were crazy” Ringnes, too, has noticed strong sales growth in water products. “We saw the health trend in the market quite early, and have worked deliberately to provide good alternatives to sugary soft drinks,” says Bjørn Thorvaldsen, a Ringnes spokesman. No one was sure shoppers would buy bottled water, though. “People thought we were crazy when we launched Imsdal at the Lillehammer Olympics in 1994,” Thorvaldsen recalls. Today, Imsdal can be bought in pear/ginger, black currant and jasmine flavours. And Thorvaldsen promises that more flavours are in the pipeline. Soda declines In the Hansa Borg survey, one in three youths said they would rather not be seen with a bottle of soda. Drinking soda has become a bit of an embarrassment. “The sales volume of soft drinks containing sugar has declined, which could mean people are more aware of the health-related aspects of what they drink,” says Anne Fotland Pedersen. With regard to new products, health additives like vitamins and fibre are doing well in international markets. But not everything from abroad is well received in Norway. Fotland Pedersen believes that the menu of available flavours will remain stable for a while, and that sales growth will flatten out somewhat. She won’t mind being surprised, though.

Produsent Producer

Medlemmer av Norsk Resirk får avgiftsrabatt Produsenter og importører som melder seg inn i Resirk-systemet får delta i en godkjent returordning for bokser og plastflasker. Dette gir lavere miljøavgift på emballasjen. Bare de siste årene er miljøavgiften gått ned med flere kroner, grunnet de gode returresultatene. Gjenvinnbare produkter som skal inn i returordningen, må registreres hos Resirk senest seks uker før lansering på det norske markedet. Dette foregår enkelt, ved at en fyller ut et skjema og sender inn emballasjeprøver. Når produktet er godkjent, har en rett til å bruke Resirks pantemerke. Innmeldingsprosedyren er beskrevet trinn for trinn på www.resirk.no. Materiell kan også bestilles fra Norsk Resirk på telefon 22 12 15 20. When producers and importers register with the Resirk system, they join an approved deposit-and-return scheme for cans and plastic bottles. This results in lower environmental levies on the beverage containers. The environmental levy has been reduced by several kroner in recent years due to the high rate of return. To be included in the Resirk system, recyclable products must be registered at Resirk no less than six weeks before they are to be released in the Norwegian market. Registration involves completing a form and providing Norsk Resirk with examples of the packaging in question. The right to use Resirk deposit symbols follows upon product approval. The registration procedure is described step by step at www.resirk.no. Printed material can be ordered from Norsk Resirk at +47 22 12 15 20.

Produsenter og importører som er medlem av Norsk Resirk: Producers and importers who are members of Norsk Resirk: Alam import Best Kjøttprodukter Bergen Havnelager AS BK-Trading Scandinavia AB Cembo Production DA Coca Cola Drikker AS Eira Import AS Fema Foods AS Grans Bryggeri AS Hansa Borg Bryggerier ASA Harboe Norge AS (tidl. Moss Bjørnebryggeri AS) Haugen-Gruppen AS Heijden Sport Næringsprodukter AS HGL Hanson Gourmet Line AS

ICA NORGE AS Interbev AS Jensen & Co. AS Lerum Fabrikker AS Lervik Aktiebryggeri AS Lesax Trading AS Lidl Norge NUF Macks Ølbryggeri AS Majavatn Kildevann AS Matmegleren Middelthon Engros AS Nils Karlsen Agentur Nordic Beverage Company AB Nordic Sports Norsk Vinsalg AS Northern Fields AS Norwegian Water Group Corp. AS Novartis Norge AS Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS P.Ltz. Aass A/S Panther Trading Norge AS Prof. Scandinavia Redlight Beer Norge AS

Ringnes AS Røra Fabrikker AS Sara Lee Household & Body Care Norge AS Sports Nutrition AS Spritcompagniet AS Stabburet AS Stordalens Mineralvannsfabrikk AS Strag AS Synnøve Finden ASA Telemark Kildevann AS Terje Høili AS Trio Bryggeri UNIL AS Utla Kjeldevatn AS Vectura AS Vinhuset Engros AS Voss of Norway ASA Ajour per mars 2007 Up to date as of March 2007

Forbruker Consumer

Nordmenn kommer stadig oftere hjem fra utlandet med tollfrie ølbokser og svenske colabrett i bagasjen. Svært mye av dette aksepteres i panteautomatene, selv om en ikke får pantepenger tilbake.

Fri innvandring i panteautomatene I fjor ble hele ni millioner «fremmedbokser» samlet inn i Resirksystemet og gjenvunnet. Dette er bokser som det ikke er betalt pant for i Norge, og som følgelig ikke gir pant tilbake. Norsk Resirk ønsker likevel å få dem inn i systemet sitt, fordi boksene kan gjenvinnes til nye materialer. – Så lenge boksene er registrert med strekkode, størrelse og vekt i Resirk-systemet, vil de også bli godtatt av panteautomatene, forteller logistikksjef Bent Ringvold. Store mengder I dag er hele 1675 ulike fremmedbokser innlemmet i systemet. Ettersom nordmenn reiser stadig mer og lengre hjemmefra, vil det alltid dukke opp bokser som ikke er registrert. Da blir de «spyttet ut» av automaten. Antall bokser uten pantemerke som ble samlet inn og gjenvunnet, økte fra

7,6 millioner i 2005 til hele 9 millioner i 2006. Den kraftige økningen skyldes trolig den varme og lange sommeren som gjorde at mange handlet med seg ekstra mye drikkevarer, særlig fra Sverige. Forbrukervennlig – Når vi tar oss bryet med å samle inn bokser uten pantemerke, er det fordi vi ønsker å ta vare på miljøet og gjøre det enklere for forbrukerne, sier Ringvold. Når det gjelder gjenvinnbare plastflasker, er det ikke like enkelt. Her må nemlig konturen være registrert sammen med strekkoden, for at automaten skal akseptere flasken. Det blir for tidkrevende og kostbart, sett i forhold til de relativt små mengdene. Like fullt resirkulerte Norsk Resirk i fjor over 500 000 plastflasker uten pantemerke i 2006.

â&#x20AC;?

Panteautomaten oppleves som et bedre alternativ bĂĽde for kundene og for de ansatte.

Forbruker Consumer

Det skal bli enklere for folk på farten å pante bokser og flasker. I 2006 startet flere bensinstasjoner forsøk med panteautomat i butikken. Tiltaket blir godt mottatt av landeveisfolket.

Fyll tanken – tøm bilen En intervjuundersøkelse Norsk Resirk har utført på bensinstasjoner og kiosker, viser at mange vegrer seg for å pante på disse stedene. Flertallet føler at det ikke er tilrettelagt for panting her, til tross for at alle som selger bokser og flasker også er pålagt å gi pant. Frittstående automat Nå er det utviklet nye panteautomater som egner seg godt nettopp for bensinstasjoner. Automatene kan plasseres fritt på gulvet og krever verken stor plass eller et eget bakrom for sortering. Det nye tilbudet skal gjøre det mer attraktivt for veifarende å pante. – Tidligere tok vi imot tomgods manuelt, noe som medførte rot og mas bak disken. Panteautomaten oppleves som et bedre alternativ både for kundene og for de ansatte, sier

nestleder Heidi Andreassen ved Esso i Asker. Foreløpig er det bare et titall bensinstasjoner på Østlandet som har tatt i bruk de nye panteautomatene. Norsk Resirk håper flere vil se fordelene. Samler flasker og bokser i poser Enn så lenge må langtransportsjåfør Tor Arne Liland levere flaskene og boksene sine på gamlemåten ved bensinstasjonene på Helgelandskysten i Nordland. – Jeg bruker det mest kjente sorteringssystemet i landet, smiler Liland, og viser frem en hvit plastpose full av tomme brusflasker. Arbeidsplassen hans er veien mellom Trondheim og Sandnessjøen, og kontoret er styrehuset på et vogntog. Liland frakter drikkevarer fra Trondheim nordover, og returgods

Forbruker Consumer

sørover. Selv om det ikke blir de store mengdene, er det ikke fritt for at han drikker noen flasker brus underveis.

Kjøleskap i lastebilen – Det kan fort bli en halvliter per tur. Spesielt hvis jeg får en flaske eller to hos bryggeriet, forteller Liland og avslører et hendig lite kjøleskap ved siden av førersetet. Der ligger det både brus og vafler. Langtransportsjåføren samler flaskene og boksene i en plastpose, og panter når den er full. Som oftest blir det gjort på bensinstasjoner underveis. – Jeg har aldri blitt møtt med surmuling når jeg kommer med flaskene og boksene mine. Vi som kjører denne ruten fast, kjenner jo de fleste som jobber på stasjonene langs veien, forteller han. English summary Free immigration via reverse vending machines Increasingly, Norwegians return home from abroad carrying duty-free cans of beer and Swedish cola. Norwegian reverse vending machines accept many of the “foreign cans”, though no deposit is paid out for them. Last year, almost 9 million such cans were collected and recycled by the Resirk system. Since no deposit had been paid in Norway on the cans, the people turning them in received nothing back. But Norsk Resirk was glad to have the cans in their system, to be recycled into new materials. “As long as the cans are registered with bar code, size and weight in the Resirk system, they will be accepted by the reverse vending machines,” says logistics manager Bent Ringvold. Large numbers Today, the system accepts 1,675 different types of foreign cans. Norwegians are travelling more often and farther away than

ever before, so there will always be cans in the country that aren’t registered. These will be “spit out” by the reverse vending machines. The number of cans lacking a deposit symbol that were collected and recycled increased from 7.6 million in 2005 to 9 million in 2006. The long, hot summer in 2006 probably had something to do with it, as holidaymakers brought home more beverages than usual, especially from Sweden. Consumer friendly “Despite the effort involved, we accept cans without a deposit symbol because we want to help protect the environment and make things easier for consumers,” says Ringvold. But nonrefillable plastic bottles are another matter. Both the physical contour of a bottle and its bar code must be registered in order for Norwegian reverse vending machines to accept it. Considering the relatively few bottles involved, the process has been deemed too costly and time-consuming. Even so, Norsk Resirk did recycle more than 500,000 plastic bottles lacking a deposit symbol in 2006.

Fill the tank – empty the car It will soon be easier for people on the run to return their bottles and cans for deposit. In 2006, several petrol stations installed reverse vending machines on a trial basis. Travellers greatly appreciated the effort. An interview survey conducted by Norsk Resirk at petrol stations and kiosks showed that many people are reluctant to return bottles and cans at such places. Though all businesses that sell canned and bottled drinks are required to accept returns for deposit, most consumers levyl petrol stations and kiosks are not set up to do so. Free-standing machines Reverse vending machines have now been developed especially for gas stations. These compact machines can be placed anywhere on the floor, and there’s no need to set aside a back room for sorting. For travellers and station owners alike, the machines are a blessing. “We used to accept empties manually, which caused mess and stress behind the counter,” says Heidi Andreassen, who is second-in-command of an Esso station in Asker. “The reverse vending machine is considered a much better alternative, for both customers and employees.” For now, only about 10 petrol stations in the Oslo region have started using the new machines. Norsk Resirk hopes others will soon see the advantages. Collecting bottles and cans in bags In the meantime, long-haul lorry driver Tor Arne Liland will have to keep returning bottles and cans the old-fashioned way at petrol stations along the Helgeland coast of mid-Norway. “I use the best known sorting system in the country,” he says with a smile, pointing to a white plastic bag filled with empty bottles. His workplace is the road between Trondheim and Sandnessjøen, and his office is in the cab of his lorry. Liland carries beverages north from Trondheim, and loads of empties back south. Along the way, he has been known to drink a bottle or two of soft drink himself. Refrigerator in the truck “I can easily drink a half litre per trip, especially if I get a bottle or two from the bottling plant,” says Liland. Then he reveals a handy little refrigerator next to the driver’s seat, stocked with soft drinks and waffles. Liland collects empty bottles in a plastic bag, and when it’s full he returns them for deposit, usually at petrol stations along the way. “No one ever grumbles when I bring in my bottles and cans,” he says. “We drive this route on a regular basis and know almost everyone working at the stations.”

Forbruk Consumption

”

Jeg bruker det mest kjente sorteringssystemet i landet. Tor Arne Liland, langtransportsjåfør

Innsamling Collection

For Gol og Hemsedal Røde Kors er pant fra hyttefolket blitt en viktig inntektskilde. I 2006 fikk lokallaget inn mer enn 220 000 kroner i tomgods. For pengene har de blant annet kjøpt en brukt ambulanse.

Pant blir fjellsikkerhet Norsk Resirk har i samarbeid med Røde Kors Hjelpekorps over hele landet satt ut containere hvor fjellturistene kan donere panten sin. – Vi hadde en økning fra 2005 til 2006 på nesten 60 000 kroner. Mye av det skyldtes at vi satte opp innsamlingsstasjoner ved det nye leilighetskomplekset i Hemsedal, sier «pantesjef» og styremedlem Knut Karlstad i Gol og Hemsedal Røde Kors. Tømmes hver uke I høysesongen tømmer de pantedunkene en gang i uken. Når skibakkene stenger utpå våren, er det nok å tømme hver 14. dag. Med smått og stort har de rundt 30 pantestasjoner som skal tømmes. Det krever en stor innsats fra de frivillige. – I fjor brukte vi rundt 900 timer på panteordningen. Da kjørte vi fra Gol til Hemsedal hver søndag for å

tømme dunkene. I år har vi fått folk fra Hemsedal til å tømme der. Men vi må likevel være to stykker på hver tømmerunde, for sekkene er ganske tunge, forteller Karlstad. Høyere beredskap Pengene de tjener på panteinnsatsen, brukes til drift av lokallaget. De har både hus, hytte, snøscootere, bil – og nå også en brukt ambulanse – som skal vedlikeholdes. For pantepengene har de også bygget spesielle tilhengere for å øke beredskapen ved ulykker i fjellet. – Vi har til og med ansatt en sekretær i 20 prosent stilling som skal organisere det frivillige arbeidet. Denne sesongen har vi som mål å rekruttere flere til å jobbe med panteordningen, slik at de som har holdt på med dette en stund ikke går lei, sier Karlstad. Han forteller at panteinntektene har

”

Flaskesorteringen er en liten jobb med tanke på inntektene vi får. Knut Karlstad, styremedlem i Gol og Hemsedal Røde Kors 25

Innsamling Collection

økt etter at de organiserte arbeidet bedre. Hyppigere tømming av og rydding rundt dunkene gjør at flere tar seg bryet med å bruke dem. Dessuten reduserer det risikoen for at noen forsyner seg av det verdifulle tomgodset.

Innendørs sortering – Vi har dessverre vært utsatt for både tyveri og hærverk. I begynnelsen var vi plaget med at noen brøt opp dunkene og tømte dem, så vi satte på kjetting. Så begynte de å plukke store mengder med flasker ut av dunkene, så nå har vi montert på lokk som forhindrer det, sier Karlstad. Selve sorteringen har de organisert i et lånt lagerlokale, slik at de slipper å stå ute i allslags vær. Der oppbevarer de sekker, kasser og brett, og der blir ukurante flasker sortert ut. Det er heller ikke fritt for at noen bruker pantedunkene til søppeltømming. Men det å sortere ut søppel mener Knut Karlstad er en lav pris å betale for den inntekten de tross alt får fra dunkene.

English summary Deposits help fund mountain safety Deposits donated by cottage dwellers on holiday have become vital income for the Gol and Hemsedal Red Cross. The deposits totalled more than NOK 220,000 in 2006. Some of the money has gone to buy a used ambulance. In collaboration with the Norwegian Red Cross Search and Rescue Corps, Norsk Resirk has placed bins across the country so that skiers and other mountain tourists can donate recyclable drink containers. “From 2005 to 2006 we had an increase of almost NOK 60,000,” says Knut Karlstad, a board member and the “deposit CEO” of the Gol and Hemsedal Red Cross. “A lot of it came from the return stations we set up at the new apartment complex in Hemsedal.” Emptied every week In the winter tourist season, the big plastic return bins are emptied once a week. After the ski slopes close, every other week is enough. Between Gol and Hemsedal there are some 30 return stations. Emptying them requires a big effort by volunteers. “Last year we used around 900 hours on the return system,” says Karlstad. “We drove from Gol to Hemsedal every Sunday to empty the bins. This year we managed to get people from Hemsedal to empty the stations there. But we still need two people for every round, because the bags are quite heavy.” A higher state of readiness The money collected helps by the local team of Red Cross volunteers. They use it to maintain a house, a cabin, snow scooters, a car – and now a used ambulance. They have also built special trailer units to improve their readiness to respond to accidents in the mountains. “We have even hired a secretary in a 20-percent position to organize volunteer work,” says Karlstad. “One goal this season is to recruit more volunteers to work with the return system, so the ones who’ve been at it for a while won’t get tired of doing it.” He says better organizing has resulted in more deposit income. Emptying the bins more frequently and cleaning up around them have made the bins more appealing to use. Such attentions also reduce the risk of someone helping themselves to the valuable empties. Indoor sorting “Unfortunately, we have experienced both theft and vandalism,” Karlstad reports. “In the beginning, some of the bins were broken into and emptied, so we put chains on them. Then someone started picking out lots of the bottles and cans, so now we’ve installed special covers to prevent this.” The sorting itself is organized in a borrowed storage locale, so volunteers don’t have to work outside in harsh weather. They keep their bags, boxes and trays there, and that’s also where they sort out unwanted bottles. Some people, it seems, use the return bins to empty their trash. But according to Knut Karlstad, removing a bit of garbage is a small price to pay for the income produced.

â&#x20AC;?

Dette er et logistikkmessig knutepunkt i Nord-Norge. Ole-Rolf Dahlberg, driftsleder, Norsk Resirk

Drift Operations

Det andre driftsanlegget Norsk Resirk valgte å starte opp selv, ble lagt til Bjerkvik, lengst nord i Nordland. De tre ansatte har alle bakgrunn fra Forsvaret.

Forsvarer pant i Nord-Norge Ole-Rolf Dahlberg, Jan Ivar Rasmussen og Ole Petter Vassbakk var ansatt ved Forsvaret i Bjerkvik. I desember 2005 ble de ofre for nedskjæringer. Men allerede i januar året etter var de på plass i nye jobber ved Norsk Resirks nye driftsanlegg i Narvik kommune. Knutepunkt i nord – Vi startet oppbyggingen i januar 2006, men den formelle åpningen var 20. mars, forteller driftsleder Ole-Rolf Dahlberg. Sammen med Jan Ivar Rasmussen og Ole Petter Vassbakk driver han anlegget midt i Nord-Norge, i bygda der E6 møter E10. – Dette er et logistikkmessig knutepunkt i Nord-Norge, det meste av langtransport nord for Saltfjellet går gjennom Bjerkvik. Derfor valgte Norsk Resirk å legge anlegget her, sier Dahlberg.

Tidligere drev Coop i Tromsø denne tjenesten for Norsk Resirk. Døgnåpent anlegg Alt av bokser og plastflasker med pantemerke fra butikker nord for Saltfjellet (Bodø), ender til slutt i Bjerkvik. Der tar de imot opptil seks vogntog i uken, i tillegg til en rekke drop-off-leveringer. Dette utgjør 8-10 prosent av returen på landsbasis. Når boksene og flaskene er ferdig presset, sendes de via Norsk Resirks anlegg på Alnabru utenfor Oslo. Derfra skipes boksene til England og flaskene til Danmark, hvor de blir gjenvunnet til nytt råstoff. – Vi ligger kloss oppi E6 og har satset på å være tilgjengelige slik at minst mulig av sjåførenes tid går bort i venting. Derfor har vi installert en telefonlås på døren, slik at sjåførene kan åpne den med mobiltelefonen sin

Drift Operations

uansett når på døgnet de er forbi, forteller Dahlberg.

Sikkerhet i høysetet Vogntogene losser tomgodset i pappesker eller plastsekker, alt etter hva slags automat de forskjellige butikkene bruker. Også hjelpekorpsene i området kommer med sine innsamlede flasker og bokser. – Pressa tar opptil 23 000 bokser i slengen. Ved hjelp av 100 tonn blir de presset sammen til en klump på 300 kilo. Da sier det seg selv at vi må være nøye med sikkerheten, sier Dahlberg. I løpet av året får anlegget et system hvor de ansatte har en databrikke på seg når de arbeider. Dersom et uhell skulle skje, stopper anlegget automatisk.

English summary Defending the deposit system in North Norway Ole-Rolf Dahlberg, Jan Ivar Rasmussen and Ole Petter Vassbakk all used to work for the Norwegian Armed Forces. In December 2005 they were laid off, but in short order they had new jobs at Norsk Resirk’s new plant at Bjerkvik in the municipality of Narvik. Junction in the north “Logistically, this is a key junction in North Norway, because most long-distance transport north of Saltfjellet goes through Bjerkvik,” operating manager Ole-Rolf Dahlberg says. Safety first “The press can take up to 23,000 cans at once, and presses them into a block weighing 300 kg,” Dahlberg says. “It goes without saying that we have to be strict about safety.” Soon, employees will wear a data chip when working, so if an accident should occur the machine will shut down automatically.

Driftsanlegget på Alnabru i Oslo. Fra venstre: Jeanette Gulbrandsen, May Christin Jakobsen, Tor Åge Olsen, John Øystein Sollie, Trond Ivar Hansen, Magne Huset og Lill Jeanette Olsen styrer driftsanlegget på Alnabru.

Drift Operations

Driftsanlegget på Alnabru i Oslo er hjertet i Resirk-systemet. Hit kommer bokser og PETflasker fra hele Østlandet.

Pantesentralen English summary Recycling The facility at Alnabru in Oslo is the heart of the Resirk system. It is where shop owners and wholesalers from all over eastern Norway send their empty cans and PET bottles. It’s also where the returned empties are weighed and compressed into huge bundles for recycling. Good weather means more work for the team at Alnabru. In the summer, consumers down more beverages from cans and plastic bottles than they do in the winter. In the high season, the facility produces up to 450 bundles a week. Each bundle weighs 300-350 kg and represents seven or eight lorry loads of loose bottles or cans. The first lorries with returned empties start rolling in around 8 a.m. Some empties are packed in sacks, others in huge bins. Everything is fed into the increasingly automated processing plant. The plant also takes in canned products that have passed their sell-by date and must be destroyed.

Her blir alt veid inn, komprimert til svære bunter og klargjort for gjenvinning. Pent vær betyr mer arbeid for gjengen på Alnabru. Om sommeren konsumerer vi nemlig langt mer drikkevarer på boks og plastflasker enn i vinterhalvåret. I høysesongen produserer driftsanlegget opp mot 450 bunter i uka. Hver bunt veier 300-350 kilo. Det tilsvarer syv-åtte lastebillass. Tomgodsmottak De første lassene med tomgods ruller inn i åttetiden. Noe kommer i sekker, annet kommer i svære containere. Alt mates inn i det automatiske prosesseringsanlegget. Bokser og PET-flasker komprimeres til slutt i store bunter og klargjøres for

reisen mot et nytt liv hos henholdsvis Novelis i England og Expladan i Danmark. Driftsanlegget får også inn store mengder produkter som er gått ut på dato og skal destrueres. Penger i pant Det er ikke bare tom emballasje som havner på Alnabru. Iblant dukker det opp både lommebøker og mobiltelefoner, som kanskje ramler ut av lommene på butikkansatte idet de skal snøre igjen pantesekken. – Vi prøver alltid å finne eieren, forsikrer Trond Ivar Hansen.

Gjenvinning Recycling

Bokser blir til nye bokser og plastflasker til nye plastprodukter. Norsk Resirk garanterer at alt som pantes også gjenvinnes til beste for miljøet.

Et evig kretsløp Fordelen ved gjenvinning av aluminium er at det kun krever en brøkdel av den energien som går med ved utvinning av nytt råstoff. Aluminium kan dessuten gjenvinnes i det uendelige uten at egenskapene svekkes. Like miljøvennlig Forskningsresultater både fra NTNU, Stiftelsen Østfoldforskning og Transportøkonomisk Institutt viser at Resirk-systemet er like miljøvennlig som det tradisjonelle ombrukssystemet. Norsk Resirk har mottaksanlegg i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bjerkvik (Narvik). Hit kommer bokser og flasker etter å ha blitt pantet. Tomgodset sorteres, komprimeres og veies, før det sendes videre til gjenvinning.

Bokser til England Boksene havner hos Novelis i England. Det internasjonale selskapet resirkulerer årlig over 35 milliarder tombokser. Lagt etter hverandre ville de strukket seg 100 ganger rundt jordkloden! Til Novelis’ fabrikk i Warrington kommer aluminiumsbokser fra hele Europa. Først blir urenheter sortert ut og kvaliteten kontrollert, før de smeltes om ved 700-800 grader. Av den flytende massen støpes digre aluminiumsblokker som sendes til fabrikker som produserer nye bokser. Plast til Danmark Plastflasker med pantemerke havner hos Expladan i Danmark – en times kjøring utenfor København. Her blir flaskene sortert og vasket, før de kvernes opp og gjenvinnes til plastgranulat. Granulatet selges videre

”

Expladan har utnyttet brukt plast som ressurs i nærmere 40 år. Steen Birkdal, daglig leder i Expladan

Gjenvinning Recycling

til produsenter av plastemballasje. Expladan har i nærmere 40 år utnyttet brukt plast som ressurs, og gjenvinner årlig nærmere 12 000 tonn plastemballasje.

English summary An eternal circulation Cans become new cans and plastic bottles become new plastic products. Norsk Resirk guarantees that all returned cans and bottles are recycled for the good of the environment. The advantage of recycling aluminium is that it requires only a fraction of the energy that would be used to extract more raw materials from nature. Moreover, aluminium can be recycled over and over again without losing quality. Environmentally friendly Research by respected institutions has shown that the Resirk system is just as environmentally friendly as the traditional re-use system. Norsk Resirk has intake facilities in Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim and Bjerkvik (Narvik). Cans and bottles are brought there after being returned by consumers. They are sorted, compressed and weighed before they are sent off for recycling. Cans to England The cans end up at Novelis in England. This international company recycles over 35 billion cans a year. If you laid them top to bottom, they would circle the earth 100 times. Aluminium cans from all over the world arrive at Novelis’ factory in Warrington. After the impurities are removed and the quality controlled, the cans are melted at 700-800 degrees. The liquid aluminium is moulded into giant blocks and sent to factories that produce new cans. Plastic to Denmark Plastic bottles bearing the deposit symbol end up at Expladan in Denmark, an hour’s drive outside Copenhagen. There the bottles are sorted and cleaned before being chopped up and transformed into plastic granules. The granules are sold to producers of plastic packaging. Expladan has been exploiting used plastic as a resource for almost 40 years, recycling almost 12,000 tonnes of plastic packaging a year.

Boksene som pantes i Norge, havner hos Novelis i England. Det internasjonale selskapet resirkulerer 책rlig over 35 milliarder tombokser. Lagt etter hverandre ville de strukket seg 100 ganger rundt jordkloden.

Kommunikasjon Communication

Norsk Resirks SommerPANTrulje reiste i 2006 både til lands, til vanns og i lufta. I tillegg var Odd Børretzen og Ravi synlig til stede i alle reklamekanaler – så vel som i «gullrekka» på NRK.

Synlig i alle elementer For første gang gikk Norsk Resirk til værs. I samarbeid med erfarne piloter fra Oslo Ballongklubb, kunne SommerPANTruljen tilby små og store en tur opp i det blå. Dette skjedde under campingturneen på Østlandet i juli. Pantebilen var ute med leker og konkurranser, mens båten «Panter’n» gikk langs kysten og samlet inn tomgods fra båtfolket. – I tillegg til at vi kommer i direkte kontakt med feriefolket på denne måten, får vi også bred medieomtale. Flere journalister var med opp i ballongen. Slik når vi ut med pantebudskapet i en periode med svært høyt forbruk av drikkevarer, fastslår Synnøve Castillano i Norsk Resirk.

Ringvirkninger Samtidig var det premiere på Resirks nye reklamefilm, der Odd Børretzen og Ivar «Ravi» Johansen er på pantetur i landlige omgivelser. De to gikk igjen i radioreklame og trykte annonser – og tapetserte nærmest kongeriket med boards hele sommeren. Samarbeidet mellom de to kjente artistene ble behørig omtalt med dobbeltsider både i VG og Aftenposten, mens nyordet

«pantegubber» dukket opp i selveste «Nytt på nytt» på NRK.

Høytider og ferier I 2006 som tidligere år har Resirk konsentrert sine markedstiltak rundt høytider og ferier. Dette fordi forbruket av drikkevarer er ekstra høyt i disse periodene, og mange reiser bort fra sine hjemlige pantevaner. Ved siden av annonsering i ukeblader, aviser og på radio, har Resirk samarbeidet med Røde Kors hjelpekorps om utplassering av containere for bokser og flasker i hytteområdene (se egen sak side 24). Satser på ungdom Norsk Resirk sponset Norsk forbund for stein, saks, papir (SSP) under slagordet «Like enkelt som å pante». Dette var et tiltak for å komme i direkte kontakt med ungdom. SSP arrangerte turneringer på studentpuber i 11 byer, som ble avsluttet med NM i Oslo. De beste fikk forsvare Norges ære under SSP-VM i Toronto, Canada. Norsk Resirk har for øvrig samarbeidet med LOOP (se egen sak side 38), Skiskolenes Bransjeforbund/ Miljøvennene og Hold Norge Rent.

Klarer du å tenke på kroppen og miljøet samtidig? Flaskevann er bra for kroppen. Men ikke glem at flasken skal pantes! Alt som pantes gjenvinnes, og det er viktig for miljøet. Det er pant på nesten alle flasker, og alle som selger flasker gir også pant. Panter du ikke selv, sett flasken slik at den blir pantet av en annen!

Pant alt. Alltid. www.pant.no

Kommunikasjon Communication

Gjennom retursamarbeidet LOOP har Norsk Resirk fått styrket sin mulighet til å gi skolebarn gode miljø- og panteholdninger.

Med Donald på miljølaget LOOP ble stiftet i 2000 av en rekke returselskaper – inkludert Norsk Resirk. Formålet er å være en pådriver og koordinator for kommunikasjon om kildesortering og gjenvinning i Norge. – De fleste aktørene i gjenvinningsbransjen baserer virksomheten sin på en del felles budskap og holdninger. I LOOP utvikler vi prosjekter som returselskapene kan samle seg bak, forteller prosjektleder Nancy Sand.

Skolesatsing LOOP har hatt særlig suksess med skolesatsingen sin. Sand sender årlig ut 40 000 elevhefter som brukes i miljøundervisning over hele landet. Nå har LOOP dessuten lansert en spesialutgave av Donald Duck & co som utelukkende handler om miljø og kildesortering. – Dette er gode, kreative prosjekter hvor vi når frem til yngre målgrupper med miljø- og pantebudskap, derfor har vi valgt å delta i LOOP, sier informasjonsansvarlig Synnøve Castillano i Norsk Resirk.

Større tyngde De øvrige returselskapene som står bak LOOP er Norsk Resy (bølgepapp), Emballasjeretur (plast og kartong), samt Norsk Glass- og Metallgjenvinning. Ikke bare får selskapene mer igjen for pengene sine ved å samarbeide på denne måten, de fremstår også med større tyngde og bredde. Dette gjør dem mer interessante – blant annet i skolen.

Nancy Sand i LOOP.

”

Du putærn i vegen, åså kåmærn ijen! Odd Børretzen og Ravi i Resirks kampanje

Kommunikasjon Communication

English summary Visible everywhere In 2006 Norsk Resirk’s summer patrol travelled by land, water and air. In addition, the Norwegian celebrities Odd Børretzen and Ravi were visible across all advertising channels. Norsk Resirk had never been up in the sky before. But its summer patrol offered balloon trips during a camping tour in July, in cooperation with experienced pilots from the Oslo Balloon Club. Meanwhile, Norsk Resirk’s “deposit car” drove around with games and competitions, and its “deposit boat” collected empties from the boating crowd. “In addition to reaching people on holiday, we receive broad media coverage,” says Norsk Resirk’s Synnøve Castillano. “Several journalists came with us on the balloon ride. It helped us get the deposit message out in the season when beverage consumption peaks.” Making waves Summertime was also when Resirk’s new TV commercial premiered, with Odd Børretzen and Ivar “Ravi” Johansen going on a deposit road trip in country surroundings. They also appeared in radio commercials and print ads, and they almost papered over the kingdom with billboards. The collaboration between the two artists was covered by newspapers such as VG and Aftenposten. Festivals and holidays As in the past, Resirk concentrated its marketing efforts around holiday periods. That’s because beverage consumption is extra high then, and many people leave their bottle- and can-return habits at home. In addition to taking out newspaper, magazine and radio adverts, Resirk joined forces with the Red Cross to distribute covered bins for cans and bottles in recreational cabin areas (se page 24). Focus on youth Norsk Resirk sponsored the Norwegian Rock Scissors Paper Association (SSP) under the slogan “as easy as returning your empties”. This was an effort to make direct contact with young people. SSP arranged tournaments at student pubs in 11 cities, and it all culminated with a national championship in Oslo. The best players got to defend Norway’s honour during the

SSP world championship in Toronto, Canada. Norsk Resirk has also cooperated with the LOOP waste-return organization (see page 38) and with the Ski Schools’ Association and Keep Norway Clean on the initiative “Friends of the Environment” (“Miljøvennene”).

With Donald Duck on the green team Through the collaborative waste-return organization LOOP, Norsk Resirk has been able to help schoolchildren develop good environmental and recycling attitudes. LOOP was founded in 2000 by a variety of companies involved in beverage-container return, including Norsk Resirk. The purpose was to initiate and coordinate communication about sorting and recycling in Norway. “Most actors in the recycling business base their activity on messages and attitudes they have in common with others,” says project leader Nancy Sand. “In LOOP, we develop projects that unite the return companies.” Focus on schools LOOP has been especially successful in its efforts with schools. Every year, Sand sends out 40,000 student folders for use in environmental instruction around the country. LOOP has also released a special version of Donald Duck & Co. that is focused exclusively on the environment and recycling. “These creative projects help us reach younger segments with a message about the environment and the deposit scheme, and that’s why we have chosen to participate in LOOP,” explains Synnøve Castillano, information manager at Norsk Resirk. Greater strength The other return companies participating in LOOP are Norsk Resy, Emballasjeretur and Norsk Glass- og Metallgjenvinning. Not only do they get a good return on their money, but by cooperating they are able to present a broader, stronger front.

Historie History

I 2006 var det 10 år siden Norsk Resirk ble stiftet. Innføringen av den nye panteordningen krevde atskillige sverdslag. I fronten sto Erik Røsrud, som også ledet selskapet de første to årene.

Ti år med Norsk Resirk I 1989 var Erik Røsrud direktør i Norges Dagligvarehandels Forbund. Forbundet hadde en egen emballasjekomité som ønsket å gjøre noe med all emballasjen som fantes innen dagligvarebransjen.

Svensk inspirasjon – Vi dro på studietur til Sverige. Der ble vi introdusert for Returpack – retursystemet for drikkevarebokser. Vi ønsket et tilsvarende system i Norge som kunne inkludere flere fraksjoner. Alle ledd på næringssiden ble invitert til samarbeid om å utrede et norsk system, og jeg fikk i oppdrag å lede det, forteller Røsrud. Pante- og returutvalget brukte ett år på å lage en norsk modell. Høsten 1990 søkte de om godkjenning i Miljøverndepartementet. – Vi fikk avslag. Daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen begrunnet det med at EU jobbet med et emballasjedirektiv, og ba om ny søknad når dette var på plass. Høsten 1991 fikk vi klare signaler om at drikkevarebokser ville bli akseptert. Vi tok med plast og glass i søknaden i tillegg, sier Røsrud.

Politisk thriller Motstanden lot ikke vente på seg. Bryggeriarbeidere og enkelte bryggerier fryktet for arbeidsplassene dersom engangsemballasje skulle overta for ombruksflaskene. Det førte til at 4000 arbeidere gikk ut i streik. Miljøvernorganisasjonene, med unntak av Bellona, var også kritiske. Saken ble en politisk thriller. Arbeiderpartiet med Berntsen i spissen var for et nytt pantesystem. Det samme var Høyre og Frp. Venstre og KrF stilte seg på sidelinjen, men SVs Kristin Halvorsen bare ville si ja dersom det ble innført en grunnavgift. Hun fikk med seg to utbrytere fra Ap. – Den endelige politiske åpningen kom først i 1993, med en grunnavgift på 70 øre per boks. Da valgte vi å legge saken på is. Direktivet i EU likestilte all emballasje, men så lenge det ikke var implementert i EU måtte Norge vente. Der sto saken frem til 1996, minnes Røsrud. Håpet på pantefred Hvis Ap ikke hadde sprukket, ville Norsk

”

Det er litt rart å tenke på at vi måtte jobbe i ti år for å få i gang et system som alle er så fornøyd med i dag. 43

Erik Røsrud, Norsk Resirks første sjef

Historie History

English summary 10 years with Norsk Resirk Norsk Resirk was founded 10 years ago, in 2006. It took a real battle to introduce the new deposit-and-return system. On the front line stood Erik Røsrud, who also led the company in its first two years. In 1989 Erik Røsrud was director of Norges Dagligvarehandels Forbund, the association of household goods suppliers. The association had its own packaging committee, which wanted to do something about packaging waste in the grocery business. Swedish inspiration “We went on a study trip to Sweden and were introduced to Returpack – the return system for beverage cans,” recalls Røsrud. “We wanted a similar system in Norway that could include several branches of the business. All braches were invited to cooperate in developing a Norwegian system, and I got the assignment to lead it.”

Resirk blitt godkjent allerede i 1991, mener Røsrud. Nå kom den endelige godkjenningen først i 1995, etter forhandlinger med SFT. – Vi var optimistiske og stiftet selskapet i 1996, den 11.11. klokken 11. Datoen var litt symbolsk, det var jo den datoen første verdenskrig sluttet, sier Erik Røsrud. Men forhandlingene ble først ferdige i desember 1998. 3. mai året etter pantet daværende nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité, Jan Tore Sanner (H), den første boksen. Røsrud mener det er flere grunner til at Norsk Resirk lyktes så raskt med å oppnå høye returandeler. – Panten ble satt høyt og norske forbrukere var allerede vant til å pante. Selskapet har dessuten gjennomført mange vellykkede kampanjer. Men det er litt rart å tenke på at vi måtte jobbe i ti år for å få i gang et system som alle er så fornøyd med i dag, sier Erik Røsrud.

The deposit The deposit-and-return committee took a year to establish a Norwegian model. In the autumn of 1990, it applied for approval from the Ministry of the Environment. “We got rejected,” says Røsrud. “The Minister of the Environment at that time, Thorbjørn Berntsen, explained to us that the EU was then working on a directive for packaging, and he asked us to send a new application when that was in place. In the autumn of 1991, we received a clear signal that beverage cans would be accepted. We included plastic and glass in our application, too.” Political thriller The opposition didn’t hold back. Brewery workers and some breweries feared jobs would be lost if one-way beverage packaging took over for reusable bottles and cans. This concern led 4,000 workers to go out on strike. Environmental organizations, with the exception of Bellona, were also critical. The case turned into a political thriller. The Labour Party, with Berntsen in the lead, favoured a new deposit system, as did the Conservative and Progress parties. The Liberal and Christian Democratic parties stayed on the sideline, but Kristin Halvorsen of the Socialist Left Party would only say yes if a new levy were introduced. She managed to get two dissident Labour MPs on her side. “The final political opening came in 1993, with a basic levy of NOK 0.70 per can,” Røsrud remembers. “So we decided to put the case on ice. The EU directive treated all packaging alike, but as long as it wasn’t implemented in the EU, Norway had to wait. That’s how things stood until1996.” Hoping for peace If the Labour Party hadn’t broke ranks, Røsrud believes, Norsk Resirk would have been approved by 1991. Final approval did not come until 1995, after negotiations with the Norwegian Pollution Control Authority (SFT). “We were optimistic and founded the company 11 Nov. 1996, at 11 in the morning,” recalls Erik Røsrud. “The date was symbolic – it was the date the First World War ended.” Negotiations, however, lasted until December 1998. On 3 May 1999, the first can was deposited by Jan Tore Sanner, deputy chair of the Storting’s Energy and Environment Committee. Røsrud cites several reasons why Norsk Resirk succeeded rapidly and has achieved such high return rates. “The deposit was set high, and Norwegian consumers were already used to the deposit concept. Also, Norsk Resirk has executed many successful information campaigns. Still, it’s strange to think we had to work for 10 years to put in place a system that everyone is so happy with today,” Røsrud says.

Økonomi Economy

Målet er ikke overskudd, men miljøvennlig og kostnadseffektiv drift Norsk Resirk skal drive miljøvennlige og kostnadseffektive retursystemer. Inntektene kommer fra administrasjonsvederlag, panteoverskudd og salg av innsamlet materiale. Administrasjonsvederlaget betales inn fra importører og produsenter, for hver boks og flaske som selges. I tillegg har selskapet inntekter ved at det blir et overskudd i forholdet mellom innbetalt pant fra produsentene og utbetalt pant til forbrukerne når ikke all emballasje pantes. Salg av innsamlet materiale til gjenvinnere er den tredje inntektskilden. Fordi panteoverskuddet er en inntekt, får Norsk Resirk bedre økonomi når returen er lav. Dette betyr ikke at eierne får utbytte. Alt overskudd brukes til å videreutvikle og effektivisere pantesystemene, for eksempel gjennom økt markedsføring og produktutvikling eller reduksjon i administrasjonsvederlag. Når returen er høy, synker inntektene. Produsentenes vederlag må da økes, men økningen i vederlaget blir mindre enn gevinsten ved lavere avgift. Derfor er økt retur lønnsomt, for både produsenter, handel og forbrukere. På kostnadssiden dominerer naturlig nok utbetaling av pant. Videre følger håndteringsgodtgjørelse til mottaksstedene, transport, markedsføring og administrasjon. The goal is not profit, but an eco-friendly, cost-effective operation Norsk Resirk’s aim is to operate environmentally friendly and cost-effective return systems. Its revenues derive from an administration fee, deposit surpluses and the sale of collected packaging materials. The administration fee is paid by importers and manufacturers on each can and bottle sold. The company also retains any deposits paid by producers but not refunded to consumers when packaging is not returned. The sale of collected materials to recyclers is Norsk Resirk’s third source of revenue. Because unrefunded deposits are a source of revenue, Norsk Resirk makes more money when the return rate is low. But this does not mean that its owners receive a dividend. Any profits are used to further develop the collection system and increase its efficiency by, for example, increasing marketing and product development efforts or reducing the administration levy. When the return rate is high, revenues fall. The administration levy charged to producers must then be increased, but this increase is smaller than the gains afforded by a lower levy on bottles and cans. A higher return rate is therefore profitable for producers, retailers and consumers. The largest factor on the cost side is, naturally, the refunding of deposits, followed by the handling levys paid to the collection points, transport, marketing and administration.

kapittel Økonomi Economy

NORSK RESIRK AS RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT (tall i hele 1000) / (figures in NOK 1 000) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER / OPERATING REVENUES AND OPERATING COSTS

46 46

Administrasjonsvederlag /

Administration fee from producers and importers

Panteinntekter /

Deposit revenues from consumers via producers and importers

Salg innsamlet materiale / Sale of collected material to recyclers Annen driftsinntekt / Other operating revenues Sum driftsinntekter / Total operating revenues Panteutgifter /

Deposits refunded to consumers via receiving locations

Håndteringsgodtgjørelse / Handling fee to receiving locations Transportkostnader / Transport costs Annen handling / Other operating costs

Boks / Cans

PET

Folie

2006

2005

2006

2005

8 402

38 164

6 702

275 326

223 616

56 709 2 977 343 414 238 961 42 208 26 280 4 984

Sum kostnader drift / Total operating costs 312 433 Resultat operative aktiviteter / Result operational activities 30 981

TOTAL

2006

2005

16 591

15 104

54 755

169 623

104 451

444 949

328 067

34 371 5 797 1 549 960 296 896 183 082

4 207 1 108 125 991

1 946 64 123 95 3 937 2 041 528 113

40 524 2 657 424 928

370 371

288 084

56 817 119 42 307 1 219 9 017 1 338 478 512 703 49 601

46 227 36 462 8 819 379 592 45 336

198 858

2006

1 617 0 1 617

131 410

89 226

35 297 14 609 24 003 15 898 4 907 2 981 263 065 164 898 33 831 18 184

10 930 12 340 2 693 115 189 10 802

1 181 436

129 1 052

2005

Admin., markedsføring og avskrivning /

32 813

26 616

16 182

18 091

48 995

44 707

Driftsresultat / Result from operations Netto finansresultat / Net financial items RESULTAT e/FINANSPOSTER /

-1 832 1 517 -315

7 215 529 7 744

2 002 747 2 749

-7 289 260 -7 029

436 436

703 703

606 2 264 2 870

629 789 1 418

Administration, marketing and depreciation

PROFIT (LOSS) AFTER NET FINANCIAL ITEMS

Regnskapet er revidert av Deloitte & Touche, som også kontrollerer og godkjenner systemet for innhenting av pantedata fra panteautomatene. The company’s financial statements have been audited by Deloitte & Touche, which also audits and approves the system used to collect return data from the reverse vending machines.

kapittel Økonomi Economy

NORSK RESIRK AS BALANSE PR. 31.12 / BALANCE SHEET AS OF 31 DECEMBER (tall i hele 1000) / (figures in NOK 1 000) EIENDELER / ASSETS

2006

2005

Anleggsmidler, varige driftsmidler / Property, plant & equipment Maskiner og anlegg, driftsløsøre, inventar, m.m. /

9 346

8 063

Varige driftsmidler / Total property, plant and equipment

9 346

8 063

717 28 556 1 301

702 442 1 143 2 287

10 647

10 350

40 316 21 188 61 504 88 778

32 480 13 666 46 146 47 413

150 282 160 929

93 559 103 909

2006

2005

1 500 1 500

10 552 10 552

7 681 7 681

12 052

9 181

41 850 731 27 864 78 432

29 708 662 3 300 61 058

148 877 148 877 160 929

94 728 94 728 103 909

Machines, plant, movable equipment, fixtures & fittings etc.

Finansielle anleggsmidler / Long-term financial assets Husleiedepositum / Office rental deposit Netto pensjonsmidler / Net pension assets Andre fordringer / Other receivables Finansielle anleggsmidler / Total long-term financial assets Sum anleggsmidler / Total fixed assets Omløpsmidler, fordringer / Current assets Kundefordringer / Accounts receivable Andre fordringer / Other receivables Sum fordringer / Total receivables Bankinnskudd, kontanter o.l. / Bank deposits, cash & cash equivalents Sum omløpsmidler / Total current assets SUM EIENDELER / TOTAL ASSETS

EGENKAPITAL OG GJELD / SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES Egenkapital / Shareholders’ equity Innskutt egenkapital / Paid up equity Selskapskapital ( 200 aksjer á kr 7 500 ) / Share capital ( 200 shares @ NOK 7 500 ) Sum innskutt egenkapital / Total paid up equity Opptjent egenkapital / Earned equity Annen egenkapital / Other equity Sum opptjent egenkapital / Total earned equity Sum egenkapital / Total shareholders’ equity Gjeld / Liabilities Kortsiktig gjeld / Short-term liabilities Leverandørgjeld / Accounts payable Skyldige offentlige avgifter / Public charges payable Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities Avsetninger panteansvarsfond / Allocations to deposit liability fund Sum kortsiktig gjeld / Total short-term liabilities Sum gjeld / Total liability SUM EGENKAPITAL OG GJELD /

TOTAL SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES

47 47

Ă&#x2DC;konomi Economy

Styret Board of Directors

Styreleder Halfdan K. Olafssøn Bryggerienes Servicekontor (Bryggeriforeningen)

Styrets nestleder Harald A. Kalvøy DMF (Rema 1000 Norge)

Styremedlem Trond Tangen DMF (Joh. System)

Styremedlem Lars Kristiansen Bryggerienes Servicekontor (Aass Bryggeri)

Styremedlem Lars Fretheim NBL (Stabburet)

Styremedlem Egil Sætveit Coop NKL (Coop Norge)

Varamedlemmer i 2005: Thomas Angell (DMF), David Jansen (DMF - GYDA Norge), Peter Wallman (DMF - ICA Norge AS), Bjørn Strømsæther (Bryggerienes Servicekontor - Hansa Borg Bryggerier), Stian Kjellemyr Eilertsen (Bryggerienes Servicekontor - Macks Ølbryggeri) og Erik O. Askautrud (DLS/DLF).

Handelen og industrien er likeverdige eiere av Norsk Resirk, gjennom sine organisasjoner: Retailers and industry are equal partners in Norsk Resirk through their various business organisations:

Bensinforhandlernes Bransjeforening 1.5 %

Coop NKL 15.0 %

Dagligvarehandelens miljøog emballasjeforum 33.5 %

Bryggerienes Servicekontor 35.0 %

DagligvareLeverandørenes Servicekontor 7.5 %

NæringsmiddelBedriftenes Landsforening 7.5 %

NĂ¸kkeltall kapittel Key figures

NĂ¸kkeltall 2006 BOKSER Omsetning: Returandel: Gjenvunnet:

275,3 millioner bokser 92 prosent 4000 tonn aluminium

PLASTFLASKER Omsetning: Returandel: Gjenvunnet:

88,5 millioner flasker 82 prosent 2750 tonn plast

PANTESTEDER Antall steder som mottar pant: Antall panteautomater:

Ca 9000 3170

Key figures 2006 CANS Turnover: Return rate: Recycled:

275.3 million cans 92 percent 4,000 tonnes aluminium

PLASTIC BOTTLES Turnover: Return rate: Recycled:

88.5 million bottles 82 percent 2,750 tonnes plastic

DEPOSIT LOCATIONS Number of places that accepts deposits: Number of reverse vending machines:

About 9,000 3,170

Håvard Iuell-Heitmann Økonomikonsulent

Jarle Grytli Adm. direktør

Karin Lundaas Økonomikonsulent

Telefon: +47 22 12 15 35 E-post: havard@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 30 Mobil: +47 930 23 322 E-post: jarle@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 39 E-post: karin@resirk.no

Norsk Resirks administrasjon Norsk Resirk’s administration

Bent Ringvold Logistikksjef Telefon: +47 22 12 15 24 E-post: bent@resirk.no

Norsk Resirks anlegg på Alnabru Norsk Resirk’s plant at Alnabru Besøksadresse / Site address: Verkseier Furulundsvei 33, Alnabru

Besøksadresse / Office address: Karenslyst Allé 9A, 6. etasje Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 12 15 20 Fax: +47 22 12 15 21

www.resirk.no www.pant.no

Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 81 31 00

Norsk Resirks anlegg i Bjerkvik Norsk Resirk’s plant in Bjerkvik Besøksadresse / Site address: Nordmoveien 167 8530 Bjerkvik Telefon: +47 76 94 20 12

Synnøve Castillano Informasjons- og markedssjef

Tor Guttulsrud Økonomisjef

Truls Holth Regnskapssjef

Telefon: +47 22 12 15 27 Mobil: +47 934 04 733 E-post: synnove@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 25 Mobil: +47 930 96 486 E-post: tor@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 33 E-post: truls@resirk.no

Øyvind de Seve Wærnes Økonomikonsulent Telefon: +47 22 12 15 28 E-post: oyvind@resirk.no

Tekst, foto og design: Apeland Informasjon. Trykket på resirkulert papir (CyclusOffset 300/150)

Pantemerket viser vei Alle som lager drikkevarer i Norge, eller som importerer drikkevarer til Norge, kan melde inn sine produkter i pantesystemet. De betaler inn pant til Norsk Resirk, og merker flaskene og boksene med pantemerker.

Ringen er sluttet Canstock laget av gamle bokser, brukes til produksjon av nye bokser som leveres til drikkevareprodusenter og importører. Plastgranulat kan brukes til produksjon av nye flasker, men foreløpig i liten grad flasker til drikkevarer. Aluminium “canstock” is used to produce new cans, which are supplied to beverage producers and importers. Plastic flakes can be used to make new packaging.

Every beverage importer or producer in Norway can include their products in the refundable deposit scheme.

Flasker og bokser ut i butikk Flaskene og boksene distribueres til butikker, kiosker og bensinstasjoner med bryggerienes egne biler eller grossistenes egen distribusjon. Panten betales i hvert ledd. Bottles and cans are distributed to shops. The deposit is paid at every stage.

Slik fungerer Resirk-systemet How the system works

Bokser blir bokser, flasker blir nye flasker Aluminiumsblokker fra smelteverk blir bearbeidet til ny råvare for boksproduksjon: canstock. Plastgranulat av gamle plastflasker brukes til produksjon av nye flasker, blomsterbrett, emballasjefolie og forpakningsbånd. Aluminium is processed into the raw materials for new can production. The plastic flakes are mainly used for flower trays, packaging foils, strapping and new bottles.

Gjenvinnes til råstoff Gjenvinneren renser og sorterer boksene, og smelter om stål og aluminium til råstoff. De gjenvinnbare plastflaskene sorteres, kvernes, renses og tørkes til plastgranulat. The recycler cleans and sorts the cans and melts down the steel and aluminium for reuse. The recyclable plastic bottles are sorted and milled into flakes.

Tømmes… Forbruker drikker opp innholdet i sine flasker og bokser. The consumer drinks the contents of the bottle or can.

Selges med depositum Når flaskene og boksene selges betaler forbrukeren pant som et depositum for at flaskene og boksene skal leveres tilbake. Panten er én krone for bokser og flasker med 0,5 liter eller mindre, og 2,50 for større bokser og flasker. When the bottles and cans are sold, the consumer pays a deposit which is refunded when the empty packaging is returned.

…og pantes Forbruker leverer sine tomme bokser og flasker tilbake i butikken, kiosken eller på bensinstasjonen, og får tilbake panten han betalte ved kjøp. The consumer returns the empty bottles and gets back the deposit.

Norsk Resirks pantesystem er et samarbeid mellom de som lager, de som importerer og de som selger drikkevarer. Boksene og flaskene kan pantes i over 9000 butikker, kiosker og bensinstasjoner i 3000 panteautomater. Alle som selger bokser eller flasker er forpliktet til å gi pant, selv om de ikke har panteautomat. Norsk Resirk’s refundable deposit scheme is a partnership between producers, importers and sellers of beverages. Bottles and cans can be returned at more than 9,000 shops in 3,000 reverse vending machines. All those who sell bottles and cans are obliged to refund the deposit, even if they do not have a reverse vending machine. Klargjøres for gjenvinning Tomme flasker og bokser leveres på Norsk Resirks anlegg eller hos regionale samarbeidspartnere. Her registreres tomgodset, og bearbeides og klargjøres for gjenvinning. Empty bottles and cans are delivered to Norsk Resirk’s facilities or regional partners. The empties are counted, processed and prepared for recycling.

Flasker og bokser hentes igjen Tomme flasker og bokser hentes av grossistene, når de leverer varer. Norsk Resirk sørger for henting av tomgods der grossistene ikke henter. Wholesalers collect empty bottles and cans when they make their deliveries.

Verdifullt tomgods Butikken, kiosken eller bensinstasjonen får inn tomgodset enten gjennom panteautomat eller over disken. Den panten de utbetaler til forbruker, får de tilbake igjen fra Norsk Resirk. Norsk Resirk repays the deposit that the shops refund to the consumer.