Resirk årsmelding 2012 by Apeland AS

Innhold / Table of contents 4

Vinner med gjenvinning / Victory for recycling

26 Presseklipp / Press cuttings

Flere produkter med pantemerke / Refundable deposit gains ground

28 Mot nye mål / New targets in sight

Høy retur fjernet miljøavgiften / High return rate ends environmental levy

30 Avgiftsgraf / Sliding scale for packaging levy

10 Godt nytt for miljøet / Good news for recycling

31 Medlemmer / Members

12 Lønnsom investering i gjenvinning / Profitable investment in recycling

32 Økonomi / Finance

14 Gjenvinner for å møte konkurransen / Recycling to meet the competition

34 Nøkkeltall 2012 / Key figures 2012

16 Miljøet er vinneren hos Mack / Environment a winner at Mack

35 Styret / Board of Directors

18 Klar for panteboom / Prepared for a surge in returns

36 Resirk-systemet / How the system works

20 Ny etikett sporer bokser og flasker / New label tracks bottles and cans

38 Administrasjonen / Adminstration

22 Kommunikasjon / Communications

Norsk Resirk driver panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker i Norge. I 2012, selskapets 14. driftsĂĽr, ble 95 prosent av alle bokser og flasker samlet inn og gjenvunnet. Norsk Resirk owns and operates the refundable deposit scheme for cans and recyclable plastic bottles i Norway. 95 percent of all cans and bottles were collected an recycled in 2012, the companyâ&#x20AC;&#x2122;s 14th year in operation.

mot toppen: Drikkevareprodusentenes beslutning om ĂĽ gĂĽ over til gjenvinningsflasker, er en seier for miljĂ¸et, sier Kjell Olav A. Maldum i Resirk.

Vinner med gjenvinning En etter en melder drikkevareprodusentene om overgang fra ombrukstil gjenvinningsflasker. – En seier for miljøet og Resirk-systemet, sier Kjell Olav A. Maldum, adm. direktør i Norsk Resirk. 2012 var et merkeår for Norsk Resirk, og starten på det som kan kalles en liten gjenvinningsrevolusjon. Store drikkevareprodusenter som Coca-Cola Norge og Ringnes bestemte seg for å legge om fra ombrukstil gjenvinningsflasker (PET). Omleggingen betyr en mangedobling av volumet av pantegods som Norsk Resirk samler inn og håndterer. Godt forberedt – Nå kommer drikkevareproduktene som har virkelig stor omsetning inn i Resirk-systemet. Fra å håndtere drøye 4 000 tonn PET årlig, vil dette kunne øke til nærmere 20 000 tonn i løpet av de neste årene, forteller Kjell Olav A. Maldum. Resirk er imidlertid godt forberedt på økningen, og har over flere år jobbet med å bygge opp kapasiteten. Allerede i juni i fjor åpnet et nytt mottaksanlegg i Trondheim, og våren 2013 blir Alnabruanlegget i Oslo erstattet med et nytt på Heia i Fet kommune. Det vil derfor ikke by på problemer å håndtere det økende volumet. Seier for miljøet Ifølge Maldum er produsentenes beslutning om å gå over fra ombruksflasker til gjenvinningsflasker et stort og viktig skritt for miljøet. Han tar gjerne et oppgjør med tradisjonelle forestillinger om at ombruk er mer miljøvennlig enn materialgjenvinning, slik det blant annet kommer til uttrykk i den såkalte avfallspyramiden. – Dette er en gammeldags måte å tenke miljø på, som ikke samsvarer med dagens virkelighet. Flere miljøstudier og -rapporter de siste årene peker nettopp på at gjenvinning er klart å fortrekke fremfor ombruk, sier han.

Årsakene til dette er flere. Blant annet betyr utfasingen av ombruksflasker mer effektiv logistikk og mindre transport, både fordi flaskene komprimeres i automatene, og fordi det ikke blir behov for transport av tomgods mellom bryggeriene. Her kuttes store mengder CO2-utslipp. Gjenvinningsflasker gir dessuten produsentene muligheter til å designe nye og spennende flaskevarianter. Materialgjenvinning i Norge – Coca-Colas og Ringnes’ overgang til gjenvinningsflasker medfører også at volumet av PET-flasker blir så stort, at det blir regningssvarende å etablere både materialgjenvinning og flaskeproduksjon i Norge. Det betyr at det norske markedet kan ta ansvar for både innsamling, materialgjenvinning og flaskeproduksjon. Dette gir ytterligere miljøgevinster, sier Maldum. Han forteller at Resirk nå er i gang med planlegging av slike anlegg ved siden av det nye mottaksanlegget på Heia. Effektiv logistikk I forbindelse med at Coca-Cola har lagt om til gjenvinningsflasker, avvikler de sin egen transport tjeneste. Innsamlingen av flaskene overtas av Norsk Resirk, som har fått en enda større logistikkjobb. – Vi har nå rundt 3 000 flere hentepunkter enn tidligere. Mange av disse er små utsalgssteder. Vi må justere logistikken til dette, for eksempel ved å bruke mindre varebiler ved henting. Totalt sett får vi et mer finmasket og effektivt hentesystem, og flere av kundene vil oppleve en bedre hentetjeneste, sier Maldum.

English summary Victory for recycling One after another beverage producers are switching from reusable bottles to recyclable bottles. «A victory for the environment and for the Resirk system,» says Kjell Olav A. Maldum, Norsk Resirk’s CEO. Maldum maintains that the traditional view of reuse as being more environment-friendly than material recycling is a misconception. «It’s an old-fashioned way of thinking about the environment, which does not correspond with today’s situation. In recent years there have been a number of environmental studies and reports which show that recycling is preferable to reuse,» he says.

10-årsjubileum 10 year anniversary

POPULÆRT: Stadig flere drikkevareprodukter blir en del av Norsk Resirks panteordning. – 2012 var blant rekordårene, med nesten 280 nye innmeldte produkter, sier kommunikasjonsdirektør Randi Haavik Varberg.

Flere produkter med pantemerke 2012 ble året da de store drikkevaremerkene på flaske ble en del av Norsk Resirks panteordning. Dette markerer starten på en kraftig økning av antall gjenvinningsflasker som passerer gjennom Resirk-systemet. I september i fjor byttet Coca-Cola Norge ut alle halvliters ombruksflasker med gjenvinningsflasker. Volumprodukter som Coca-Cola, Fanta, Sprite, Urge og Tab Xtra ble en del av panteordningen. Også andre bryggerier, som Ringnes, Mack, Telemark Kildevann, Borg, Grans og Lerum, har gått over til gjenvinningsflasker eller planlegger å gjøre det i løpet av kort tid. – Dette betyr at vi i tiden fremover vil se en kraftig økning i antall enheter som håndteres gjennom Norsk Resirks pantesystem. Økningen har blitt særlig synlig fra mars 2013, da Coca-Cola gikk over til også å tappe 1,5 liters-produktene på gjenvinningsflasker, sier kommunikasjonsdirektør Randi Haavik Varberg i Norsk Resirk. Populær ny ordning I løpet av 2012 ble det meldt inn rundt 250 nye produkter i Resirks panteordning. Totalt er det nå pant på nesten 1 000 forskjellige gjenvinningsflasker og over 750 ulike bokser med pantemerke. Selv om mange nyinnmeldte er volumprodukter, har det også vært vekst i nisjeprodukter etter at Resirk i 2011 etablerte en egen ordning for produkter i små opplag. – De som importerer og distribuerer drikkevarebokser i mindre opplag, kan få satt pantemerke og strekkode på produktene ved hjelp av en klistreetikett. Da slipper de ekstrakostnadene med å produsere helt nye bokser der dette er trykket direkte på boksen. Dette er en enkel, rimelig og populær måte å få disse produktene med i panteordningen, sier Varberg.

melkebaserte produktene Friele iskaffe og Tines fruktog mellommåltidsdrikk Sprett. Melkebaserte produkter har tidligere ikke vært akseptert i Resirk-systemet, grunnet antatt risiko for hygieneproblemer. – Men blant annet på grunn av stadig bedre produkter og emballasje, har det vært få utfordringer med lukt- og hygieneproblemer knyttet til melkebaserte produkter. Vi tillater derfor flere melkeprodukter. Unntaket er ren melk og yoghurtprodukter, som vi må gjøre flere tester med, sier hun. Pant på vin Sist sommer kom også den første vinflasken på PET, fylt med den chilenske hvitvinen Vistamar Brisas Sauvignon Blanc. Vinen ble den andre på gjenvinningsemballasje, etter at rødvinen My World Shiraz Cabernet kom på pantemerket boks året før. Både boksen og flasken kan pantes i en hvilken som helst panteautomat, på samme måte som annen drikkevareemballasje med pantemerke. Ny emballasje Resirk har som strategi å få alle drikkevarer som selges i butikk inn i pantesystemet. Nylig godkjente Klima- og forurensingsdirektoratet også drikkevareemballasje i HDPE-plast som del av panteordningen. – HDPE brukes særlig til juice og melkebaserte drikker. HDPE-flaskene er hvite og halvgjennomsiktlige, slik at innholdet beskyttes bedre enn på klare flasker. Også disse flaskene blir gjenvunnet til nye flasker, sier Varberg.

Ønsker melkeprodukter velkommen Det siste året har panteordningen også åpnet for flere utradisjonelle produkter, blant annet som de

English summary Refundable deposit gains ground 2012 was the year when the major bottled beverage brands joined Norsk Resirk’s refundable deposit scheme. Coca-Cola Enterprises Norge, for example, replaced all its half-litre reusable bottles with recyclable bottles. «This marks the start of a sharp increase in the number of recyclable bottles passing through the Resirk system,» says Randi Haavik Varberg, Director of Marketing and Communication at Norsk Resirk. Almost 1,000 different kinds of recyclable bottles and more than 750 different cans now carry the refundable deposit mark.

Høy retur fjernet miljøavgiften 10

2012 ble et historisk år for Norsk Resirk. Myndighetene satt den forventede returandelen på både gjenvinningsflasker og bokser til 95 prosent, og dermed falt miljøavgiften bort. – Vi er fornøyde med utviklingen i Resirks returandel, og forventer at de oppnår en returandel på 95 prosent i perioden fram til 30. juni 2013. I henhold til forskriftene betyr det at miljøavgiften bortfaller. Det er veldig bra at stadig flere panter mer, noe som gir en positiv miljøeffekt, sier Hege Rooth Olbergsveen i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Hun legger til at 12 prosent av flaskene og 9 prosent av boksene som samles inn, kommer fra andre steder enn panteautomatene. Det kan være gjennom restavfall fra husholdninger eller andre innsamlingsløsninger. Godt fornøyd med Resirk I takt med økte returandeler har miljøavgiften på flaskene og boksene blitt redusert de siste årene. Første halvår 2011 var avgiften på 30 øre per flaske og 40 øre per boks. Selv om dette ikke er så mye per enhet, blir sluttsummen stor. Produsentene og importørene betalte nesten 103 millioner kroner i miljøavgift første halvår i 2011. Resirk har siden starten i 1999 jobbet for å oppnå 95 prosent returandel, og dermed bortfall av miljøavgiften. – Norsk Resirk skiller seg positivt ut ved at de legger en stor innsats i holdningsskapende arbeid, spesielt rettet mot husholdningene. Det er viktig. Jeg synes også at vi samarbeider godt, selv om vi ikke alltid er enige om detaljene, sier Rooth Olbergsveen. Fokus på materialgjenvinning Klif er opptatt av at flaskene og boksene som pantes skal gå til materialgjenvinning, og ikke energiutnyttelse. Materialgjenvinning av plast- og aluminiumsemballasje

gir mindre klimagassutslipp enn forbrenning og energiproduksjon. I tillegg gir materialgjenvinning redusert energibruk ved produksjon av nye produkter. Derfor er Klif glade for at Resirk arbeider for å sikre mest mulig høyverdig materialgjenvinning. – Vi liker Resirks fokus på materialgjenvinning, og at de jobber for at flest mulig brukte flasker og bokser skal gå til produksjon av nye flasker og bokser, framfor energiutnyttelse. Det er bra for miljøet, sier Rooth Olbergsveen. Endringer kommer Miljøverndepartementet har bedt Klif om å gjennomgå reguleringen av retursystemene for drikkevareemballasje. Departementet skriver i oppdraget at selv om returandelen når 95 prosent, så er det fortsatt potensial for forsøpling. Det skyldes det store omsetningsvolumet innen drikkevareemballasje. Departementets bekymring er at et bortfall av miljøavgiften vil fjerne motivet for å øke returandelen utover 95 prosent. Uklar fremtid Klif skal blant annet vurdere om dagens ordning er hensiktsmessig for å nå målsetninger om høy grad av materialgjenvinning og forhindre forsøpling. Klif skal levere vurderingen innen oktober 2013. – Vi er tidlig i prosessen, og vet ikke hva vi vil ende opp med ennå. Det eneste som er sikkert, er at det vil komme noen endringer. I mellomtiden håper jeg at Resirk vil fortsette det gode arbeidet, selv om de i inneværende periode har fritak fra miljøavgiften på gjenvinningsflasker og bokser, sier Rooth Olbergsveen.

English summary High return rate ends environmental levy Last year the authorities set the expected return rate for both recyclable bottles and cans at 95 per cent, putting an end to the environmental levy. «We are pleased with the way Resirk’s return rate is developing, and expect it to achieve a 95 per cent return rate in the period to 30 June 2013. It is extremely positive that more and more people are returning their empty bottles and cans, which is good for the environment,» says Hege Rooth Olbergsveen of the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif).

MILEPÆL: Hege Rooth Olbergsveen i Klif er glad for at Norsk Resirk har nådd målet sitt, med 95 prosent returandel.

Godt nytt for miljøet I 2012 ble det solgt over 415 millioner bokser og 184 millioner flasker med pantemerke. Fremdeles er det øl som dominerer på boks, men på flaske er andelen mineralvann nå nesten like stor som vann. Andelen PET-flasker med mineralvann har økt kraftig, sammenlignet med tidligere år. Samtidig har andelen flasker med vann gått noe ned. I fjor var det mineralvann på nesten 30 prosent av alle solgte drikkevarer på pante merkede gjenvinningsflasker, mot litt under 16 prosent i 2011. Andelen mineralvann er derfor nesten jevnstor med vann, som i mange år har vært det dominerende produktet på flaske. Økningen for gjenvinningsflasker med mineralvann, skyldes først og fremst at Coca-Cola Norge i fjor høst gikk over fra ombrukstil gjenvinningsflasker på alle halvlitersprodukter. Populære mineralvannprodukter som Coca-Cola, Sprite, Fanta, Urge og Tab Xtra ble dermed en del av Resirks panteordning. Den prosentvise omsetningen av andre drikkevare

produkter holder seg relativt stabil. Det gjelder også energidrikkene, som i fjor ikke hadde den voldsomme omsetningsveksten som disse produktene har hatt tidligere år. Til sammen ble det i 2012 samlet inn rundt 369 millioner bokser og 133 millioner gjenvinningsflasker med pantemerke. Dette er hele 30 millioner flere enheter enn i 2011. Det er en panterekord som er godt nytt for miljøet. Ved å gjenvinne boksene og flaskene sparer vi råmaterialer, reduserer klimautslipp og bruker betydelig mindre energi enn ved å produsere flasker og bokser av helt nytt materiale. Fjorårets panting betyr at vi sparte nok strøm til å kunne lade alle landets mobiltelefoner de neste fem årene.

English summary Good news for the environment More than 415 million refundable cans and 184 million bottles were sold in 2012. While the vast majority of cans still contain beer, in the bottled beverage segment the proportion of carbonated soft drinks is now almost as large as for water. Last year almost 30 per cent of all beverages sold in refundable recyclable bottles were carbonated soft drinks, compared with just under 16 per cent in 2011.

Godkjent returandel Approved return rate 100

92 % 92 % 93 % 92 % 92 % 91 % 92 % 92 % 93 % 89 % 91 %

95 %

84 %

90 % 90 %

90 80

80 70

100

70 %

77 % 78 %

81 %

58 %

82 % 82 % 82 %

68 %

80 %

94 % 95 %

50 %

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Boks

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

PET

Salg av bokser og flasker fordelt på produktgrupper

Cans and bottles by product group FAB Flavoured Alcoholic Beverages 3,4 % Annet / Other 1,6 %

Bokser

Energidrikk Energy drinks 9,7 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 7,4 %

Cans

Øl / Beer 77,9 % Mineralvann / Carbonated soft drinks 7,4 % Energidrikk / Energy drinks 9,7 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 3,4 % Annet / Other 1,6 % Øl / Beer 77,9 %

PET-flasker

FAB Flavoured Alcoholic Beverages 0,7 %

PET bottles

Annet Other 10,6 %

Mineralvann / Carbonated soft drinks 29,4 % Energidrikk / Energy drinks 4,9 % Vann / Water 30,2 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 29,4 %

Saft og juice / Squash and juice 24,2 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 0,7 % Annet / Other 10,6 %

Energidrikk Energy drinks 4,9 %

Saft og juice Squash and juice 24,2 %

Vann / Water 30,2 %

10-årsjubileum 10 year anniversary

HISTORISK: Økt vekst og ønske om mer miljøvennlig produksjon, er viktige motiver til at Coca-Cola Norge har byttet fra ombrukstil gjenvinningsflasker, forteller Stein Rømmerud.

Lønnsom investering i gjenvinning Høsten 2012 byttet Coca-Cola Enterprises Norge ut alle sine halvliters ombruksflasker med gjenvinningsflasker. Omleggingen skal sikre Coca–Cola fortsatt vekst i årene fremover. 15

Et stykke bryggerihistorie ble skrevet hos Coca-Cola Enterprise Norge i midten av september i fjor. Da tappet Norges største leverandør av alkoholfrie drikkevarer sin aller siste halvliter på ombruksflaske. De harde ombruksflaskene i plast er nå byttet ut med de mykere og mer miljøvennlige gjenvinningsflaskene i PET, som er en del av Norsk Resirks panteordning. Større mangfold Årsakene til overgangen til gjenvinningsflasker er flere, forteller Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Coca-Cola Enterprises Norge. – Hensikten er å legge grunnlaget for økt vekst, og en mer effektiv og miljøvennlig produksjon og distribusjon. Det gir også økte muligheter for variasjon i form og design på flaskene, sier Rømmerud. Emballasjen er viktig for salget av produktene. – Hver gang vi endrer emballasjen, øker salgsvolumet. Nå har vi hatt ombruksflaskene i 20 år, så tiden er inne for et skifte. Gjenvinningsflaskene åpner for innovasjon og mangfold. Nå kan vi variere størrelse, form og farge på flaskene som vi tapper, noe som ikke minst kommer forbrukerne til gode. Denne muligheten finnes ikke med ombruksflasker, som representerer gårsdagens teknologi, sier han. Plantebasert flaske I mars 2013 ble også alle 1,5 liters ombruksflasker byttet ut. Samtlige av Coca-Colas plastflaskeprodukter tappes dermed på gjenvinningsflasker. Det benyttes en

spesiell flasketype kalt PlantBottle. Denne er produsert av opptil 22,5 prosent plantebasert materiale og opptil 50 prosent resirkulert plast, noe som gjør den svært miljøvennlig. Norge er det første landet i verden der Coca-Cola erstatter alle ordinære plastflasker med PlantBottle. Overgangen til gjenvinningsflasker krever store omstruktureringer av driften og ikke minst store investeringer. Totalt dreier det seg om rundt 600 millioner kroner, som blant annet er benyttet til to nye tappelinjer i Coca-Colas bryggeri på Lørenskog. Reduserer klimautslippene Det finnes mange miljøargumenter for å droppe ombruksflaskene. – Gjenvinningsflaskene krever mindre forbruk av energi, vann og kjemikalier, samt mindre transportressurser sammenlignet med ombruksflaskene. Blant annet reduseres antall lastebiler på veiene fordi vi går over fra bruk av egne lastebiler, til å bruke dagligvarekjedens grossistdistribusjon, sier Rømmerud. Gjenvinningsflaskene er dessuten lettere enn ombruksflasker, og krever mindre plass under transport. I tillegg unngår man frakt av ekstra tomkasser til butikk, og transport i forbindelse med utveksling av tomgods mellom tapperiene. Ifølge en miljørapport fra Econ Pöyry vil en overgang fra ombrukstil gjenvinningsflasker redusere klimautslippene fra produksjon og transport med hele 18 prosent. Med et eget gjenvinningsanlegg for PET i Norge i tillegg, vil besparelsene bli på hele 34 prosent.

English summary Profitable investment in recycling During the autumn of 2012 Coca-Cola Enterprises Norge replaced all its half-litre reusable bottles with recyclable bottles. The move is intended to secure Coca-Cola’s continued growth in the years ahead. «The objective is to pave the way for increased growth, and more efficient and environment-friendly production and distribution. It also affords greater opportunities for variation in bottle shape and design,» explains Stein Rømmerud, VP Public Affairs and Communication at Coca-Cola Enterprises Norge.

Gjenvinner for å møte konkurransen 16

For å styrke konkurranseevnen gjør Ringnes nå store investeringer i produksjonen. Dette innebærer blant annet overgang fra ombruksflasker til gjenvinningsflasker på alle vann- og brusprodukter. I dag blir en tredjedel av Ringnes sine produkter tappet på gjenvinnbar emballasje, men i løpet av 2015 vil dette omfatte alle produkter. Overgangen vil skje gradvis, med oppstart vinteren 2014. Customer Supply Chain Director Christian Granlund, forteller at omleggingen er en del av selskapets posisjonering i et marked som er i stor endring, og der konkurransen blir stadig sterkere. – Vi tilpasser oss trenden i markedet, som er at stadig flere bryggerier går over fra ombrukstil gjenvinningsflasker. Slik kan vi konkurrere på like vilkår som andre. Gjenvinningsflasker gir større muligheter når det gjelder design, utforming og størrelse på flaskene, noe som er viktig overfor forbrukerne. Da kan vi målrette produktene mer direkte til ulike forbrukergrupper, sier Granlund. Store investeringer Bruk av gjenvinningsflasker vil kunne gi reduserte kostnader på sikt. Selve omleggingen av produksjonen fra ombrukstil gjenvinningsflasker krever store investeringer. Ringnes legger totalt rundt 385 millioner kroner på bordet for endringene i produksjonsstrukturen. Blant annet må deler av produksjonsutstyret på bryggeriet på Gjelleråsen i Oslo og ved Farris i Larvik byttes ut. Viktig beslutningsprosess Ifølge Granlund har ikke beslutningen om full overgang til gjenvinnbar emballasje vært enkel. Prosessen i

forkant av avgjørelsen har vært lang. Selskapet har gjort grundige analyser av utviklingen i markedet, hva forbrukerne etterspør og hvilke valg andre bryggerier har tatt. – Både våre eiere i Carlsberg-konsernet, ansatte og fagforeninger har deltatt aktivt i denne prosessen. Vi har jobbet etter prinsippet om at vi skal være globale i utveksling av kompetanse, men lokale når det gjelder avgjørelser. Konklusjonen ble derfor at for Ringnes, som norsk aktør, er en omlegging til gjenvinnbar emballasje det riktige, sier Granlund. Beholder distribusjonen Omstillingen fører til at rundt 250 årsverk gradvis vil bli borte frem mot sommeren 2015. Dette vil skje gjennom naturlig avgang og gjennom overgangsløsninger. Reduksjonen i antall ansatte skyldes blant annet at oppgaver knyttet til vasking og sortering av flasker blir borte. Andre bryggerier har valgt å gå over til grossistdistribusjon ved overgang til gjenvinningsflasker. Ringnes vil imidlertid fortsatt stå for sin egen distribusjon. – Vi har en god og kostnadseffektiv logistikk og egendistribusjon per i dag. Det gir derfor ingen mening i å gå over til bruk av grossist. Vi kommer til å sørge for egen transport av produkter, også etter overgangen til gjenvinningsemballasje, sier Granlund.

English summary Recycling to meet the competition To boost its competitiveness Ringnes Bryggeri is now investing heavily in its production facilities. This includes a gradual switch from reusable bottles to recyclable bottles for all its water and carbonated soft drinks products during the period 2014-2015. Customer Supply Chain Director Christian Granlund explains that the move is part of the company’s efforts to position itself in a market that is undergoing radical change. Ringnes has carried out a thorough analysis of the market, what customers are demanding and what choices other beverage producers have made.

LANG PROSESS: Etter lang tid i tenkeboksen har Ringnes besluttet å legge bort ombruksflaskene, til fordel for gjenvinningsflasker. – Dette vil styrke konkurranseevnen vår, sier Christian Granlund i Ringnes.

Produsenter og importﾃｸrer Producers and importers

STORFORNﾃ郎DE: Adm. direktﾃｸr Harald Bredrup (t.v.) og fabrikksjef Erik Larsson i Mack, gleder seg over det splitter nye bryggeriet som sikrer en mer moderne og miljﾃｸvennlig produksjon. (Foto: Arthur Arnesen)

Miljøet er vinneren hos Mack Siden september i fjor har alle flaskene som kommer ut av den nye Mackfabrikken i Nordkjosbotn vært gjenvinningsflasker. Mack er stolt over at selskapet, sammen med Coca-Cola, er først i Norge med full omlegging til gjenvinningsemballasje. Den tredje september i fjor produserte det splitter nye bryggeriet til Mack i Nordkjosbotn den første gjenvinnbare colaflasken. Det var nettopp Coca-Cola Enterprises Norge som var pådriver for at det gamle og ærverdige bryggeriet gikk over fra ombruksflasker til gjenvinningsflasker. 67 prosent av det Mack produserer er Cola-produkter. – Vi er opptatt av kvalitet og utvikling. Etter 135 år med bryggerihistorie i Tromsø sentrum, gir den nye fabrikken oss større konkurransekraft enn tidligere. Vi er stolte over samarbeidet med Coca-Cola Enterprises Norge, og er veldig fornøyde med omleggingen til gjenvinningsflasker, sier fabrikksjef Erik Larsson. Store miljøbesparelser Mack har investert over 330 millioner kroner i det topp moderne bryggeriet, som gjør selskapet til en av landets mest miljøvennlige drikkevareprodusenter. Blant annet er forbruket av vann og energi halvert, sammenliknet med det gamle bryggeriet. I tillegg viser studier at bruk av gjenvinningsflasker er mer miljøvennlig enn dagens ombruksflasker. – Vi ser bare fordeler med gjenvinning. Nå er det slutt på å transportere tomflasker rundt i landet. Energiforbruket og de sterke kjemikaliene som brukes til vask, vil også reduseres betraktelig. Vi er opptatt av å levere gode drikkeopplevelser til kundene våre. Med gjenvinningsemballasje kan vi kvalitetssikre produktet bedre, fordi emballasjen er ny hver gang, sier Larsson.

Grunnavgiften provoserer Det eneste skåret i gleden er at bryggeriet nå må betale mer i grunnavgift. All engangsemballasje er nemlig belagt med en ekstra avgift, som har sin opprinnelse i en gammel oppfatning om at ombruk er å foretrekke fremfor gjenvinning. Administrerende direktør Harald Bredrup mener avgiften straffer alle som tenker fremtidsrettet. – Forskning viser at det er mer miljøvennlig med gjenvinningsemballasje, og da blir det merkelig at de som satser på miljøet må betale mer. Avgiften bidrar til å konservere en lite miljøvennlig emballasjeform. All emballasje burde behandles likt, uavhengig av hvordan den gjenbrukes, mener Bredrup. Fornøyde ansatte Den gamle fabrikken lå sentralt i Tromsø, mens den nye fabrikken er bygget syv mil unna, i Nordkjosbotn. Noen av de ansatte ukependler, og noen kjører bil sammen til jobb. Veldig få har sagt opp jobben som følge av flyttingen. Larsson er imponert over hvordan de ansatte har taklet overgangen til ny fabrikk. – Mack har høy snittalder og da er det ekstra hyggelig å se at ansatte over 60 lærer seg nye maskiner, og står og prater med utenlandske leverandører. Stemningen har vært positiv hele veien, og omleggingen har gitt oss et nytt løft, sier han.

English summary Environment a winner at Mack All the bottles to emerge from Mack’s new facility in Nordkjosbotn, just outside Tromsø, are recyclable. Mack has invested over NOK 330 million in the state-of-the-art brewery, which makes it one of the country’s most environment-friendly beverage producers. «We place great emphasis on quality and development. After 135 years of brewing history in the centre of Tromsø the new plant makes us even more competitive than before,» says plant manager Erik Larsson (right).

Klar for panteboom 20

I fjor åpnet Norsk Resirks nye mottaksanlegg på Heimdal i Trondheim. Våren 2013 står ytterligere et nytt anlegg klart i Fetsund. Resirk står dermed godt rustet til å møte den forventede økningen av pantegods i årene fremover. Trondheimsanlegget, som stod ferdig sommeren 2012, vil ta imot rundt 70 millioner brukte drikkevarebokser og gjenvinningsflasker per år. Dette utgjør cirka 13 prosent av alle flasker og bokser som pantes i Norge. – Det nye og moderne anlegget er et effektivt knutepunkt for mottak av pantede gjenvinningsbokser og -flasker fra dagligvarebransjen i regionen. Anlegget bidrar til økt kvalitet i produksjonen, og sikrer at råvarene går til høyverdig gjenvinning, sier Kjell Olav A. Maldum, adm. direktør i Norsk Resirk. I tillegg til å ta imot pantegods, er det nye anlegget base for mottak, sortering og lagring av alle lastbærere i Midt-Norge. Dette er en del av et samarbeid mellom Norsk Resirk og Norsk Lastbærer Pool. Betydelig økning i kapasitet Anleggets totalkapasitet er på cirka 200 millioner bokser og gjenvinningsflasker per år. I tillegg er Norsk Resirk i gang med oppføringen av et mottaksanlegg på Heia i Fetsund. Dette erstatter dagens anlegg på Alnabru, og står klart for prøveproduksjon i mai 2013. Anlegget vil ha kapasitet til å ta imot rundt 20 000 tonn flasker og 6 000 tonn bokser i året. På mottaksanleggene

blir pantegodset sortert og komprimert. Deretter blir boksene og flaskene sendt til utlandet for høyverdig gjenvinning. Det betyr at boksene blir til nye bokser, og flaskene blir til nye flasker eller andre plastprodukter. Planlegger for gjenvinningsanlegg Med de to nye anleggene har Norsk Resirk nok kapasitet til å håndtere volumøkningen i pantegods som kommer i årene fremover. Omsetningen og innsamlingen av drikkevarer øker for hvert år, og vil bli særlig stor nå som Coca-Cola Enterprises Norge, Ringnes og flere andre bryggerier går over fra bruk av ombruksflasker til mer miljøvennlige gjenvinningsflasker. Volumøkningen av pantegods gjør det økonomisk lønnsomt å etablere et gjenvinningsanlegg for PET-plastflasker og et anlegg for produksjon av gjenvinningsflasker i Norge. Da behøver ikke flaskene å bli sendt til utlandet for gjenvinning, slik som det gjøres i dag. Det betyr ytterligere miljøog kostnadsbesparelser. Norsk Resirk har inngått avtaler med samarbeidspartnere om bygging og drift av slike anlegg på den nye tomten i Fetsund.

English summary Prepared for a surge in returns Last year Norsk Resirk opened a new receiving centre at Heimdal in Trondheim. Another new facility, this time in Fetsund, is due to open in the spring of 2013. The Trondheim facility will receive around 70 million used beverage cans and recyclable bottles per year. This corresponds to approx. 13 per cent of all the bottles and cans that are returned in Norway. Among those attending the official opening on 21 June 2012 were Norsk Resirk’s site manager Åge Skagen (left), the head of Trondheim city council’s Environment Department Marianne Langedal, and Norsk Resirk’s CEO Kjell Olav A Maldum.

NYTT ANLEGG: Norsk Resirks nye mottaksanlegg på Heimdal i Trondheim ble åpnet 21. juni i fjor. Tilstede var blant andre avdelingsleder Åge Skagen (t.v.), miljøsjef Marianne Langedal i Trondheim kommune, og adm. direktør Kjell Olav A. Maldum i Resirk.

IT/Logistikk IT/Logistics and

10-årsjubileum 10 year anniversary

FULL KONTROLL: Med nye etiketter på sekker med pantegods fra manuelle mottak, blir det enklere å holde kontroll på hver enkelt sekk. – Det er blant annet viktig for å kundene skal motta korrekt panteoppgjør, forteller Sten Nerland i Norsk Resirk.

Ny etikett sporer bokser og flasker Med nye RFID-etiketter på sekker med pantegods, forenkles og forbedres håndteringen av brukte bokser og flasker. Både Norsk Resirk og butikkene sparer tid og penger på det nye systemet. Alle sekker med pantegods som mottak uten panteautomat sender til Norsk Resirk, er merket med etiketter som gjør det mulig å spore hvor pantegodset kommer fra. Dette er viktig blant annet for at disse manuelle mottakene skal få riktig panteoppgjør. Tidligere er det benyttet tradisjonelle strekkodeetiketter på sekkene. Men i løpet av 2012 gikk Norsk Resirk gått over til bruk av etiketter med RFID-teknologi. Sparer tid og penger De nye etikettene inneholder en liten databrikke som kan lagre og gi langt mer informasjon enn de tradisjonelle strekkode-etikettene. Blant annet forteller RFID-brikken hvilken sekk som hentes fra utsalgsstedet og når den hentes. – Resultatet er at det blir enklere både å spore og administrere den enkelte sekken med pantegods, fra utsalgstedet og helt til et av våre mottaksanlegg. Med RFID-teknologien reduseres mulighetene for at noe går galt under behandling av sekkene, noe som betyr tid og penger spart for alle aktører, forteller Sten Nerland, direktør for logistikk og drift i Norsk Resirk. Masseinnmeldelse i Resirk Den nye teknologien er spesielt nyttig og viktig nå når antallet hentesteder for pantegods øker fra 7 000 til nærmere 10 000. Økningen skyldes en masseinnmeldelse av nye manuelle mottak i Norsk Resirk, i forbindelse med at Coca-Cola Norge går over fra ombrukstil gjenvinningsflasker på alle sine produkter. – Så mange hentesteder setter krav til et nøyaktig og

finmasket system, som åpner for sporing av pantegodset gjennom hele verdikjeden. Avvik blir dermed registrert mye raskere, og vi kan sette i gang tiltak umiddelbart, for eksempel å etterlyse sekker hos transportør hvis disse ikke kommer frem til anlegget vårt på forventet tidspunkt. Det gir økt trygghet både for oss og de manuelle mottakene, sier Nerland. Han legger til at RFID-teknologien også er ressursbesparende for Norsk Resirk, ved at behovet for manuell håndtering reduseres. – Da reduserer vi også risikoen for feil, som lettere kan oppstå ved manuell håndtering enn ved elektronisk håndtering, sier han. Nye logistikkløsninger Den voldsomme økningen i antall hentesteder for manuelle mottak, krever at Resirk organiserer logistikken på en ny måte. Landet er nå delt opp i åtte regioner, der det er gjort avtaler med lokale grossister og samarbeidspartnere for henting av pantegodset. – Mange av de lokale transportørene henter sekkene med bokser og flasker i forbindelse med andre oppdrag de har. Da utnytter vi transportkapasiteten maksimalt, samtidig som vi sparer miljøet. Vi tilpasser også i større grad bruken av kjøretøy til det reelle behovet. For eksempel benytter vi mange steder små varebiler i stedet for lastebiler ved henting, siden mange av de nye manuelle mottakene er svært små og ikke har lasteramper eller gode parkeringsmuligheter, sier Nerland.

English summary New label tracks bottles and cans New RFID labels on sacks of returned beverage containers save both Resirk and retailers time and money. The new labels contain a computer chip that can store and provide more information than traditional barcode labels. «As a result it will be easier to both track and manage the individual sack of returned containers from the retailer right to one of our receiving centres. RFID technology also reduces the risk of anything going wrong with how the sacks are handled,» explains Sten Nerland, Logistics and Operations Director at Norsk Resirk.

Resirk til fjells For å minne hytteturistene om den verdifulle påskepanten, var Norsk Resirk tilstede på skisentrene på Beitostølen, Hemsedal og Geilo i løpet av påskeuken 2012. Her ble det arrangert ulike aktiviteter og konkurranser. Blant annet ble det delt ut pantemerkede drikkevarer i heiskøen. Disse kunne pantes fra skiheisen gjennom å bli sluppet ned over en stor, liggende panteautomat som var plassert i heistraseen. Det vanket premier til dem som traff, og gaveartikler til alle som deltok.

Dypdykk blant pantegods Den populære Pantebingen var på sommerturné også i 2012. Deltakere på blant annet Oslo Miljøfestival og Norway Cup, stod i kø for å dykke i bingen fylt med rundt 16 000 tomflasker. Blant flaskene lå det gjemt både store og små premier. Deltakerne måtte besvare tre spørsmål om pant før de kunne stupe uti, i det som for noen ble sommerens mest innbringende dukkert. Hensikten med Pantebingen er å minne unge mennesker om å pante, og i løpet av sommeren ble flere tusen mennesker eksponert for det viktige pantebudskapet.

Kledelig pant I fjor lanserte Norrøna fleecejakken upcycled, som utelukkende er laget av pantede gjenvinningsflasker. Jakken er et resultat av et samarbeid mellom Norsk Resirk og Norrøna. I løpet av påsken samme år, ble det samlet inn 700 000 gjenvinningsflasker som ble benyttet i fleeceproduksjonen. Det går med 40 plastflasker til én jakke. Til sammenligning inneholder en vanlig fleecejakke bare halvannen tomflaske, i tillegg til annet råmateriale. Miljøgevinsten ved å benytte gjenvinningsflasker er stor. For å produsere én kilo råmateriale til vanlige jakker går det med rundt to liter råolje, mens behovet for råolje er helt fjernet i produksjonen av Norrønas nye fleecejakke.

Syklende sommerPANTrulje Også denne sommeren var Resirks SommerPANTrulje ute blant ferierende nordmenn. Utstyrt med en spesialdesignet pantesykkel spredte Jakob S. Palmers og Rune Sagvolden pantebudskapet langs kysten, fra Stavanger til Moss. I hele juli tråkket de rundt i parker og langs strender, mens de samlet inn tomgods, ga pant og delte ut hyggelige sommergaver. Nyheter og bilder fra SommerPANTruljens tokt langs kysten ble delt på Facebook og Twitter.

Kommunikasjon Communications

Sølvguttene panter julen inn Etter åtte år på luften ble pantereklamen med Odd Børretzen en kjær juletradisjon for mange. Julen 2012 var det Sølvguttene som i en ny pantefilm formidlet julens pantebudskap, med en nyskrevet pantesang. – Vi ønsker å minne folk på å pante alt, alltid, også i julen. Og hva passer ikke da bedre enn at nettopp Sølvguttene, som vi forbinder så sterkt med julen, minner oss på dette, sier kommunikasjonsdirektør Randi Haavik Varberg i Norsk Resirk. I tillegg til reklamefilm på tv og kino, bestod julekampanjen av annonser i aviser, magasiner, nett, mobil og på boards.

Orden på bakrommet Høsten 2012 la Coca-Cola Enterprises Norge om fra bruk av ombrukstil gjenvinningsflasker. Omleggingen har betydd en voldsom økning av pantede gjenvinningsflasker ute i dagligvare handelen. Gjennom «Bakromskampanjen» har Norsk Resirk hjulpet butikkene med å forberede seg og tilrettelegge for det økte volumet av gjenvinningsflasker. Det har blitt laget og distribuert ulike typer materiale med informasjon om Resirks pantesystem, og med tips og råd til butikkansatte om hvordan de best kan organisere arbeidet med panteautomaten og gjenvinningsflasker og –bokser.

Retur av bokser og flasker med pant

Drikkevarebokser med pantemerke skal til Norsk Resir k Boksene blir til nye bokse

Gjenvinningsflaske r i plast med pantemer ke skal til Norsk Resir k r.

Plastflaskene blir til nye flasker og andre produ kter.

Ombruksflasker i plast med pant skal til bryggeriet Plastflaskene vaskes og brukes igjen.

Ombruksflasker i glass med pant skal til bryggeriet Glassflaskene vaskes og brukes igjen.

Annen emballasje i plast, glass eller metall

Emballasje uten pant skal returneres i lokale ordninger for plast, glass og metall.

Er du ikke medlem av Norsk Resirk?

Det er kostnadsfritt å melde seg inn i Norsk Resirk. Gjør det på www.resirk.no.

Spørsmål om sorte ringen?

Spør bryggerisjåføren eller ring Norsk Resirk 22 12 15 20 eller Rentpack 23 08 86 96.

Sirkus Eliassen spiller for pant I 2012 overtok duoen Sirkus Eliassen stafettpinnen etter Odd Børretzen, Ravi og Karpe Diem, og ble hovedpersoner i sommerens annonser og pantereklame på tv. Låten «Før du går» klatret raskt på hitlistene, og ble en del av Norsk Resirks kampanje for å minne folk om å pante alle sommerens bokser og flasker. – Vi synes det er fint å kunne bidra til at folk panter. Å pante er en enkel måte å bidra til et bedre miljø på, sier Erik Eliassen.

Tips for julehyggen På pant.no ble det før jul lagt ut tips til artige leker, spill og sanger, med formål å hjelpe leserne med å skape ekstra stemning i juleselskapene. Lekene passet for både store og små, og som en morsom vri inkluderte alle bruk av tomme flasker og bokser. På nettstedet ble også tekstene til noen av våre kjæreste julesanger lagt ut, samt en julequiz i tre ulike vanskelighetsgrader – en for barn, en for ungdom og en for voksne. Lekene og quizen ligger fremdeles ute på pant.no, sammen med et pantespill med Sølvguttene i hovedrollen.

HANDELSBLADET FK | UKE 39 | SEPTEMBER 2012

w w w.h an d els bla d et.no

NYHETER KREMMERE

Slik blir den nye hverdagen

på bakrommet

SPENTE: Kremmerne er spente på hvordan det blir på bakrommet, og noen tviler på at det blir noe særlig bedre.

Har du gjort klart på bakrommet? Tror ikke det blir bedre

Ole Henrik Nord Coop Mega Stanghelle – Ja, vi har fått ny maskin, så jeg er for så vidt klar. Vi fikk den for et halvt års tid siden. Jeg tror ikke det blir noe bedre, jeg tror det vil ta mer plass på grunn av alle sekkene, og det blir mer jobbing i maskinen. Men jeg har ikke tenkt så mye på det.

Må venne oss til det

milana Novkovic Kiwi Oppegård – Vi har ikke gjort klart ennå, og jeg klarer ikke helt se for meg hvordan det blir. Om det blir lettere enn før kan diskuteres. Men jeg ser at vi kan få bedre plass, og det er bra, og da blir det ryddigere. Vi må nok venne oss litt til det.

Dårlig informasjon

karl-Henrik Olsen Rimi Rognan – Nei! Om jeg vet hva jeg skal gjøre? Nei! Vi har fått dårlig informasjon så langt, og er veldig spente. Jeg er usikker på om det blir til det bedre. Vi har en gammel maskin med sekker som må knytes igjen. Jeg ser for meg at det blir litt kaos, og at sekken blir full hele tiden. At det blir mye store flasker blir også en utfordring. Jeg ønsker meg egentlig ny maskin med eske under.

Blir enklere

kjetil Sandlund Rema 1000 Tollbugaten, Drammen – Ja, nå blir det mye enklere for oss. Vi bruker mye tid på å sortere flasker i dag, vi har mest pant i hele Drammen. Vi har to automater, nesten aldri kø og har egne flaskegutter som jobber hver kveld. De er flinke til å holde orden. Vi har mye fokus på pant, egentlig.

TAR MINDRE PLASS: Volumet på det tradisjonelle flaskebåndet blir i hvert fall halvert når flaskene fra Coca-Cola forsvinner. – Det frigjør plass! Jeg kan bruke plassen til lager, eller til og med kjøpe en pantemaskin til, sier kjøpmann Bjørnar Rød. Kjell Olav Maldum i Norsk Resirk spår en helt ny flaskehverdag.

mer effektivt: På Rema 1000 Ila i Oslo planlegger kjøpmann Bjørnar Rød hverdagen med

gjenvinningsflasker fra Coca-Cola. – Du vil bruke kun 20 prosent av tiden per flaske, og under halvparten av arealet, spår Norsk Resirk-sjef Kjell Olav Maldum. MARIT HAugDAHL mh@handelsbladet.no

– Hele bransjen snakker om det som nå skjer i Coca-Cola. Vi er spente på hvordan det vil slå ut for oss. Vi er oppvokst med det systemet som er, og så skal plutselig de gule bruskassene være borte. Det er rart. Og så er jeg spent på kapasiteten til maskinen, sier kjøpmann Bjørnar Rød, som de siste par årene har vært med på flere prøveprosjekter i regi av Norsk Resirk. Kjøpmannen har en moderne Tomra-variant som presser både plast og metall sammen. Fire ganger så mye vil gå rett ned i boksen og tilsvarende mindre ut på flaskebordet med CocaCola sitt volum. Men arealet som brukes til pantehåndtering totalt, vil halveres. Aldri nok kasser – Den største forskjellen for kjøpmannen blir mindre tidsbruk og mindre bruk av areal. Fra og med mars neste år, når grossistene overtar distribusjonen, vil også kassene forsvinne, oppsummerer Kjell Olav Maldum i Norsk Resirk. – I tillegg vil varene fra Coca-Cola komme på pappbrett og i plastfolie, som kan presses direkte i butikk, sier

Bjørnar Rød. I dag bestiller kjøpmannen to paller med gule kasser hver uke – i tillegg til det som følger med mineralvannet. Han bestiller jevnt over dobbelt så mange kasser enn det som er av returvarer, og har et evig problem med å ha nok. Denne mandagen har sjåførene tatt med seg seks paller med tomgods som er kommet inn i løpet av helgen. Rema er den kjeden som har prosentvis mest retur i forhold til hva de selger.

nærmest hermetisk lukket system for gjenvinningsflasker og -bokser, sier Rød og peker på maskinen som samler de pressede flaskene og boksene i en stor pappeske. Han har allerede sent inn «bestilling» på bedre oppbevaringsløsninger som er mer stabile, lettere å bytte og enkle å holde rene. Maldum lover å ha det på plass innen et knapt år, inkludert en lastebærerløsning som holder på væsken. Det jobbes nå med flere nye løsninger på dette området.

Ønsker seg lukket system Bjørnar Rød er spent på hvor mye søl den store mengden gjenvinningsflasker vil føre med seg. – Før var sølet i en flaske med kork på. Optimalt skulle jeg gjerne hatt et

Egen bakromskampanje Utover høsten kommer Norsk Resirk med en bakromskampanje som skal informere om hvordan overgangen til gjenvinningsflasker vil bli for de som jobber i butikk. Her blir det også kon-

SE Og LæR: Det er god økonomi i god orden på bakrommet.

kurranser som skal gjøre det mer spennende å tilegne seg informasjon. Statistikken viser at det går 260 flasker per stopp for gjenvinningsflasker, og bare 69 flasker per stopp på ombruksflasker i snitt, men det er store forskjeller. En godt renholdt og vedlikeholdt maskin gir færre stopp. – Jo mindre driftsstans, jo mer fornøyd blir de på forsiden. De ville ledd om de så hvordan vi manuelt tok oss av hver flaske på flaskebåndet nå, sier Bjørnar Rød mens han sorterer flasker og plasserer dem i riktig kasse. I sterk vekst – Rema 1000 Ila er blant de mest effektive butikkene når det gjelder pant. Min erfaring er at hvordan det jobbes på bakrommet, henger sammen med hvordan butikken drives ellers, sier Kjell Olav Maldum. Det er nok ikke bare gode panterutiner som gjør at Rema 1000 Ila går bra. Bjørnar Rød overtok i april 2010, og første hele driftsår hadde han en økning på 38 prosent. Så langt i 2012 er økningen 14 prosent, og målet er helt klart å bikke 100 millioner i omsetning før året er omme. – Jeg ligger litt bak nå, men alt er mulig, sier kjøpmannen.

rbeid Målrettet a aktiviteter med medie å spre sørger for apet pantebudsk og er ytterligere, l av alle e d ig t ik v n e anjer. pantekamp

Mot nye mål I 2012 nådde Norsk Resirk målet om 95 prosent godkjent retur på bokser og flasker. Nå er utfordringen å oppnå 95 prosent innsamling gjennom panteautomatene. 30

Siden etableringen for rundt 14 år siden, har ett av Norsk Resirks viktigste mål vært å oppnå 95 prosent retur på bokser og gjenvinningsflasker. Ved så høy retur forsvinner miljøavgiften på produktene. – Det er derfor en milepæl i selskapets historie at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) nå har godkjent 95 prosent retur, sier Norsk Resirks styreleder, Egil Sætveit. Bedre år for år Innsamlingsprosenten har steget fra år til år, og i takt med dette har miljøavgiften blitt stadig lavere. Det har betydd penger spart for medlemmene i Norsk Resirk. – Nå når miljøavgiften faller helt bort, betyr det 200 millioner kroner i avgiftskutt på årsbasis. Dette kommer både forbrukere, produsenter og importører til gode, sier Sætveit. Mer til høyverdig gjenvinning Det er Klif som fastsetter godkjent innsamlingsprosent, basert på tall fra Norsk Resirk. Tallene omfatter både flasker og bokser som går til høyverdig gjenvinning og til energigjenvinning. Norsk Resirk ønsker imidlertid mest mulig høyverdig gjenvinning, siden dette er en mer miljøvennlig gjenvinningsform enn energigjenvinning. – Det er flaskene og boksene som pantes i automater som går til høyverdig gjenvinning. Vårt klare mål videre er derfor å øke den delen av returen som skjer via panteautomatene. Her skal vi opp til 95 prosent, noe som vil bety enda større miljøbesparelser, forteller Sætveit.

pante, blant annet ut fra miljøargumenter. Men Sætveit ser ikke bort fra at det også må høyere pantesatser til for å få flere til å pante mer. – Pantesatsene må økes. De har vært på samme nivå siden 1993, så det er på tide at de tilpasses dagens kronenivå. Vi er i dialog med Bryggeriforeningen om dette, blant annet for å se om vi sammen skal fremme et forslag til Miljødepartementet om høyere satser, sier han. Et forslag om økte pantesatser kan være aktuelt å fremme i forbindelse med at Miljødepartementet og Klif nå har satt i gang et arbeid med å revidere panteforskriften. Klar for fremtiden Det er en fornøyd styreleder som kan konstatere at Norsk Resirk er en sterk og veldreven organisasjon, som er godt rustet til å møte nye utfordringer som venter. – Resirk har fått et nytt produksjonsanlegg i Trondheim, og våren 2013 står ytterligere et nytt anlegg klart på Heia utenfor Oslo. Vi er derfor klare til å møte den store volumøkningen i gjenvinningsflasker som nå kommer, etter at blant annet Coca-Cola og Ringnes har valgt å bytte fra ombruk- til gjenvinningsflasker. I tillegg vil vi fremover intensivere arbeidet med å få enda flere drikkevareprodukter og emballasjer inn i systemet vårt, sier Sætveit. Han er tydelig på årsaken til at Resirk fremstår som mer solid enn noensinne. – Dette skyldes en kjempeinnsats fra de ansatte, avslutter Sætveit.

Vurderer pantesatsene For å nå det nye målet er det ifølge styrelederen viktig å fortsette arbeidet med å motivere forbrukerne til å

English summary New targets in sight In 2012 Norsk Resirk achieved its target of an approved 95 per cent return rate for bottles and cans, putting an end to the environmental levy. The return rate covers bottles and cans that are sent for high-grade recycling as well as those used for energy recovery. «Bottles and cans that are returned using in-store reverse vending machines are sent for high-grade recycling. Our next objective, therefore, is to increase the proportion of returns made using reverse vending machines to 95 per cent, which will result in even greater environmental benefits,» says Egil Sætveit, who chairs Norsk Resirk’s board of directors.

NYE MÅL: Styreleder i Norsk Resirk, Egil Sætveit, er glad for at målet om 95 prosent retur er nådd. Nå ønsker han at Resirk strekker seg enda lenger, og vil at flere bokser og flasker skal samles inn gjennom panteautomatene.

Slik synker avgiften når returandelen øker

With increased return rates the tax imposed is decreased 32 Miljøavgiften på bokser (kr 5,24) gir sammen med grunnavgiften

kr 6,32 (kr 1,08) en samlet avgift på kr 6,32 dersom produktet ikke deltar

6,-

5,-

i returordningen eller returandelen er mindre enn 25 %.

Miljøavgiften på gjenvinnbare flasker (kr 3,16) gir sammen med

kr 4,24 grunnavgiften (kr 1,08) en samlet avgift på kr 4,24 dersom produktet

Bokser

ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25 %.

4,-

Avgift, kr

kr 1,08

3,-

PET Flasker

Godkjent returandel på 95 % er nådd, og miljøavgiften bortfaller. Dermed er avgiften kun kr 1,08 for gjenvinnbare flasker i Resirk-systemet.

Godkjent returandel på 95% er nådd, og miljøavgiften kr 1,08 bortfaller. Dermed er avgiften kun kr 1,08 for gjenvinnbare flasker i Resirk-systemet.

2,-

1,-

kr 1,08

Returandel % 25

Fra 25 % til 95 % retur reduseres miljøavgiften med like mange prosent. Ved 95 % retur bortfaller miljøavgiften.

Grunnavgift for gjenvinnbar drikkevareemballasje er kr 1,08.

Medlemmer får avgiftsrabatt Produsenter og importører som melder seg inn i Resirksystemet, får delta i en godkjent innsamlingsordning for bokser og plastflasker. Dette gir lavere miljøavgift på emballasjen. De siste årene er miljøavgiften gått ned med flere kroner, grunnet de gode innsamlingsresultatene. Gjenvinnbare produkter som skal inn i panteordningen, må registreres hos Resirk senest seks uker før lansering på det norske markedet. Dette foregår enkelt, ved at en fyller ut et skjema og sender inn emballasjeprøver. Når produktet er godkjent, har en rett til å bruke Resirks pantemerke.

When producers and importers register with the Resirk system, they join an approved deposit-and-return scheme for cans and plastic bottles. This results in lower environmental taxes on these beverage containers. The environmental tax has been reduced by several kroner in recent years thanks to the high rate of return. To be enroled in the Resirk system, recyclable products must be registered at Resirk no less than six weeks prior to the release in the Norwegian market. Registration involves completing a form and providing Norsk Resirk with product samples of the packaging in question. The right to use Resirk deposit symbols follows upon product approval.

Innmeldingsprosedyren er beskrevet trinn for trinn på resirk.no. Materiell kan også bestilles fra Norsk Resirk på 22 12 15 20.

The registration procedure is described step by step at www.resirk.no. Printed material may be ordered from Norsk Resirk at +47 22 12 15 20.

Produsenter og importører som er medlem av Norsk Resirk: Producers and importers who are members of Norsk Resirk: Alam import Arcus AS Amway Norway Arcus AS Arla Foods AS Arvid Nordquist as Axellus AS B6 Trading Company AS Bacardi Norge AS Bama Gruppen AS Divisjon Trading Berentsens Brygghus AS Best Kjøttprodukter Bergen Havnelager AS BK-Trading Scandinavia AB Bringwell Norge AS Cembo Production DA Chiquita Banana Company Chiquita Norway AS Coca Cola Drikker AS Compass Trade AS Coop Norge AS CULT Norge AS Danone Norge - Norsk Filial av Svenske AB Danone AB Det Lille Presseriet AS Diageo Norway AS Ecoeco AS Eden Springs Norway AS Egmont Serieforlaget AS Eira Import AS Eirawater AS Europris AS Euro Supply Bergen AS Fema Foods AS Fjord Trading AS Fondberg AS Friends Foundation Galleberg AS Gottit AS Grans Bryggeri AS Gray’s American Stores AS Hansa Borg Bryggerier ASA Happy Drink Taherifard Harboe Norge AS Haugen-Gruppen AS Heijden Sport Næringsprodukter AS Hemsedal Kildevann AS HGL Hanson Gourmet Line AS

Holst Wines AS Hoyer Industrier AS ICA NORGE AS Interbev AS Interbrands Wine & Spirits International Trading Network ISKLAR AS International Trading Network Jensen & Co. AS Jula Norge AS Kaffehuset Friele Konfekta AS Kroff Import AS Lamborghini Energy Drink Norway AS Lerum Fabrikker AS Lervig Aktiebryggeri AS Lesax Trading AS Lidl Norge NUF Lime Nordic AS Lofotpils AS Macks Ølbryggeri AS Majavatn Kildevann AS Matimport AS Matmegleren METNOR AS Middelthon Engros AS Mikropartner AS Morene-Drift AS Moustue Grape Selection AS Multibev AS Netha Holding AS North Peek Enterprises Nils Karlsen Agentur Njie Group Norge AS Nordic Beverage Company AB Nordic Refreshment Company AS Nordic Sports Norfresh AS Norsk Vinsalg AS Northern Fields AS Norway Import Sara Zavaher Norwegian Glacier Water AS Nutramino NO Novartis Norge AS Odd Langedalen Frukt og Grønt Engros AS Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS Oluf Lorentzen AS Overboost Production LTD P.Ltz. Aass A/S Pernod Ricard Norway AS Phi Van Import AS Polaris Water AS Printer & Long AS

Prof. Scandinavia Proteinfabrikken AS Pure Nature AS Redbull Norway AS Redlight Beer Norge AS Rema Trading AS Ringnes AS Rogaland Konservefabrikk AS Roma Mineralvannfabrikk Morten Bergersen AS Røra Fabrikker AS Sara Lee Household & Body Care Norge AS Saturn Kommunikasjon AS Scanasia AS Scandinavian Pro Products AS Scandza Drikker AS Sports Nutrition AS Spritcompagniet AS Stabburet AS Staur Foods AS Stenberg & Blom AS Stordalens Mineralvannsfabrikk AS Strag AS Superfruits AS Synnøve Finden ASA TDK Media AS Telemark Kildevann AS Terje Høili AS TGR Norge AS Tine SA Tine Meieriet Øst BA Trio Bryggeri UNIL AS Union Bryggeri AS Utla Kjeldevatn AS VestPharma V Gros AS Vectura AS Vikingens Tørrfisksnack AS Vinhuset AS Vinhuset Engros AS Vitamin Well Norway AS Voss of Norway ASA Voss Production AS Water Above 7 AS Waterhouse AS Water of Norway AS Yerba Mate Norge Ajour per april 2013 Up to date as of April 2013

NORSK RESIRK AS RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT (Tall i hele 1 000) / (Figures in NOK 1 000)

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER / OPERATING REVENUES AND OPERATING COSTS

Administrasjonsvederlag / 34 34

Administration fee from producers and importers

Panteinntekter / Deposit revenues from consumers via producers and importers

Salg innsamlet materiale / Sale of collected material to recyclers

Annen driftsinntekt / Other operating revenues Sum driftsinntekter / Total operating revenues Panteutgifter / Deposits refunded to consumers via receiving locations

Håndteringsgodtgjørelse / Handling fee to receiving locations

Transportkostnader / Transport costs Andre produksjonskosntader / Other operating costs Sum kostnader drift / Total operating costs Resultat operative aktiviteter /

Result operational activities

Admin., markedsføring og avskrivning / Administration, marketing and depreciation

Driftsresultat / Result from operations Netto finansresultat / Net financial items RESULTAT e/FINANSPOSTER /

PROFIT (LOSS) AFTER NET FINANCIAL ITEMS

Boks / Cans

PET

TOTAL

2012

2011

2012

2011

2012

2011

22 289

6 915

23 000

18 105

45 289

25 020

416 878

409 899

299 227

240 863

716 105

650 762

53 003

58 713

14 566

15 756

67 569

74 469

6 729

2 763

4 221

1 877

10 950

4 640

498 899

478 290

341 014

276 601

839 913

754 891

353 533

345 885

260 953

208 917

614 486

554 802

66 653

64 367

30 660

24 891

97 313

89 258

20 406 25 273 465 865

19 190 18 813 448 255

20 039 13 429 325 081

18 302 3 563 255 673

40 445 38 702 790 946

37 492 22 376 703 928

33 034

30 035

15 933

20 928

48 967

50 963

31 002

29 043

15 270

21 017

46 272

50 060

2 032 561

992 835

663 215

-89 411

2 695 776

903 1 246

2 593

1 827

878

322

3 471

2 149

Regnskapet i årsmeldingen er et utdrag av Norsk Resirks offisielle regnskap som er revidert av Deloitte AS. The financial statements including in the annual report are an extract of Norsk Resirk’s official financial statements which have been audited by Deloitte AS.

Norsk Resirks mål er høyest mulig innsamling, og miljøvennlig og kostnadseffektiv drift.

NORSK RESIRK AS BALANSE PR. 31.12 / BALANCE SHEET AS OF 31 DECEMBER (Tall i hele 1 000) / (Figures in NOK 1 000)

EIENDELER / ASSETS Anleggsmidler, varige driftsmidler / Property, plant & equipment Tomter, bygninger og annen fast eiendom / Land, buildings and other real property Maskiner og anlegg, driftsløsøre, inventar, m.m. /

2012

2011

48 592

55 860

16 653

104 452

16 653

Finansielle anleggsmidler / Long-term financial assets Husleiedepositum / Office rental deposit Netto pensjonsmidler / Net pension assets Finansielle anleggsmidler / Total long-term financial assets Sum anleggsmidler / Total fixed assets

700 349 1 049 105 501

700 0 700 17 353

Omløpsmidler, fordringer / Current assets Kundefordringer / Accounts receivable Andre fordringer / Other receivables Sum fordringer / Total receivables Bankinnskudd, kontanter o.l. / Bank deposits, cash & cash equivalents Sum omløpsmidler / Total current assets SUM EIENDELER / TOTAL ASSETS

83 840 32 613 116 453 20 317 136 770 242 271

60 692 48 896 109 588 55 418 165 006 182 359

2012

2011

1 500 1 500

13 168 13 168 14 668

9 697 9 697 11 197

0 0

18 18

18 594 55 739 1 551 15 991 135 727 227 602 227 602 242 270

0 48 428 1 093 13 111 108 512 171 144 171 162 182 359

Machines, plant, movable equipment, fixtures & fittings etc.

Varige driftsmidler / Total property, plant and equipment

EGENKAPITAL OG GJELD / SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES Egenkapital / Shareholders’ equity Innskutt egenkapital / Paid up equity Selskapskapital ( 200 aksjer á kr 1 000 ) / Share capital ( 200 shares @ NOK 1 000 ) Sum innskutt egenkapital / Total paid up equity Opptjent egenkapital / Earned equity Annen egenkapital / Other equity Sum opptjent egenkapital / Total earned equity Sum egenkapital / Total shareholders’ equity Gjeld / Liabilities Pensjonsforpliktelse / Pension contribution Sum avsetning forpliktelser Kortsiktig gjeld / Short-term liabilities Gjeld kredittinstitusjoner / Debt to credit institutions Leverandørgjeld / Accounts payable Skyldige offentlige avgifter / Public charges payable Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities Avsetninger panteansvarsfond / Allocations to deposit liability fund Sum kortsiktig gjeld / Total short-term liabilities Sum gjeld / Total liability SUM EGENKAPITAL OG GJELD / TOTAL SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES

NĂ¸kkeltall 2012 / Key figures 2012 BOKSER / CANS Omsetning / Turnover: 415,2 millioner bokser / million cans Innsamlingsandel / Collection rate: 95 prosent / percent Gjenvunnet / Recycled: 6 000 tonn aluminium / tonnes aluminium

PLASTFLASKER / PLASTIC BOTTLES Omsetning / Turnover: 184 millioner plastflasker / million plastic bottles Innsamlingsandel / Collection rate: 97 prosent / percent Gjenvunnet / Recycled: 4 200 tonn plast / tonnes plastic

PANTESTEDER / DEPOSIT LOCATIONS Antall steder som mottar pant / Number of places that accepts deposits: Antall panteautomater / Number of reverse vending machines:

Ca. 10 000 Ca. 3 600

Styret / Board of Directors

Styreleder Egil Sætveit Coop Norge Handel AS (Coop Norge)

Styrets nestleder Lars Midtgaard BS (Hansa Borg Bryggerier AS)

Styremedlem Morten Gabrielsen DMF (REMA 1000 Distribusjon AS)

Styremedlem Runar Hollevik DMF (ASKO Norge AS)

Styremedlem Stein Rømmerud BS Coca-Cola Enterprises Norge AS)

Styremedlem Thomas Weihe DLF/DLS (DLF)

Varamedlemmer i 2012: Jens Olav Flekke (NCF), Tone Hartman (Stabburet AS), Tore Nygårdsmoen (CNH), Svein-Dagfinn Solvik (ICA Norge AS), Tom Styrmoe (Aass Bryggeri AS), Morten Sundell (Rentpack AS)

Handelen og industrien er likeverdige eiere av Norsk Resirk, gjennom sine organisasjoner: Retailers and industry are equal partners in Norsk Resirk through their various business organisations:

Bensinforhandlernes Bransjeforening 1,5 %

Coop NKL 15,0 %

Dagligvarehandelens miljøog emballasjeforum 33,5 %

Bryggerienes Servicekontor 35,0 %

DagligvareLeverandørenes Servicekontor 7,5 %

NæringsmiddelBedriftenes Landsforening 7,5 %

Verdifullt tomgods Butikken, kiosken eller bensinstasjonen får inn tomgodset enten gjennom panteautomat eller over disken. Den panten de utbetaler til forbruker, får de tilbake igjen fra Norsk Resirk.

…og pantes Forbruker leverer sine tomme bokser og flasker tilbake i butikken, kiosken eller på bensinstasjonen, og får tilbake panten han betalte ved kjøp. The consumer returns the empty containers and gets back the deposit.

Norsk Resirk reimburses the deposit that the shops have refunded to the consumer.

Flasker og bokser hentes igjen Tomme flasker og bokser hentes av grossister og produsenter, når de leverer varer. Norsk Resirk sørger for henting av tomgods der grossistene ikke henter. Wholesalers collect empty bottles and cans when they make their deliveries.

Slik fungerer Resirk-systemet How the system works Flasker og bokser ut i butikk Flaskene og boksene distribueres til butikker, kiosker og bensinstasjoner med bryggerienes egne biler eller grossistenes egen distribusjon. Panten betales i hvert ledd.

Tømmes… Forbruker drikker opp innholdet i sine flasker og bokser. The consumer drinks the contents of the bottle or can

Bottles and cans are distributed to shops. The deposit is paid at every stage.

Selges med depositum Når flaskene og boksene selges betaler forbrukeren pant som et depositum for at flaskene og boksene skal leveres tilbake. Panten er én krone for bokser og flasker med 0,5 liter eller mindre, og 2,50 for større bokser og flasker. When the bottles and cans are sold, the consumer pays a deposit which is refunded when the empty containers are returned.

Klargjøres for gjenvinning Tomme flasker og bokser leveres på Norsk Resirks anlegg eller hos regionale samarbeidspartnere. Her registreres tomgodset, og bearbeides og klargjøres for gjenvinning. Empty bottles and cans are delivered to Norsk Resirk’s facilities or regional partners. The empties are counted, processed and prepared for recycling.

Norsk Resirks pantesystem er et samarbeid mellom de som lager, de som importerer og de som selger drikkevarer. Boksene og flaskene kan pantes i rundt 10 000 butikker, kiosker og bensin-stasjoner i ca 3 600 panteautomater. Alle som selger bokser eller flasker er forpliktet til å gi pant, selv om de ikke har panteautomat.

Gjenvinnes til råstoff Boks: Gjenvinneren renser og sorterer boksene, og smelter om stål og aluminium til råstoff. Pet: De gjenvinnbare plastflaskene sorteres, kvernes, renses og tørkes til plastgranulat. The recycler cleans and sorts the cans and melts down the steel and aluminium for reuse. The recyclable plastic bottles are sorted and milled into granules.

Norsk Resirk’s refundable deposit scheme is a partnership between producers, importers and sellers of beverages. Bottles and cans can be returned at approximately 10,000 shops in 3,400 reverse vending machines. All those who sell bottles and cans are obliged to refund the deposit, even if they do not have a reverse vending machine.

Ringen er sluttet Canstock laget av gamle bokser, brukes til produksjon av nye bokser som leveres til drikkevareprodusenter og importører. Plastgranulat kan brukes til produksjon av nye flasker, men foreløpig i liten grad flasker til drikkevarer. Recycled aluminium is used to produce new cans, which are supplied to beverage producers and importers. Granulated plastic can be used to make new packaging, though not normally beverage containers.

Pantemerket viser vei Alle som lager drikkevarer i Norge, eller som importerer drikkevarer til Norge, kan melde inn sine produkter i pantesystemet. De betaler inn pant til Norsk Resirk, og merker flaskene og boksene med pantemerker. Every beverage importer or producer in Norway can include their products in the refundable deposit scheme.

Bokser blir bokser, flasker blir nye flasker Aluminiumsblokker fra smelteverk blir bearbeidet til ny råvare for boksproduksjon: canstock. Plast granulat av gamle plastflasker brukes til produksjon av nye flasker, blomsterbrett, emballasjefolie og forpakningsbånd. The aluminium is used to make new cans. The granulated plastic is turned into flower trays, packaging foils, strapping and new bottles.

Norsk Resirks administrasjon Norsk Resirk’s administration Besøksadresse / Office address: Karenslyst Allé 9A, 5. etasje 40

Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 12 15 20 Fax: +47 22 12 15 21

resirk.no pant.no facebook.com/pant youtube.com/norskresirk twitter.com/resirk instagram.com/pantalt Norsk Resirks avdeling Alnabru Norsk Resirk’s division Alnabru Besøksadresse / Site address: Verkseier Furulundsvei 33, Alnabru Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 81 31 00

Norsk Resirks avdeling Bjerkvik Norsk Resirk’s division Bjerkvik Besøks- og postadresse / Site and postal address: Nordmoveien 167 8530 Bjerkvik Telefon: +47 76 94 20 12

Norsk Resirks avdeling Trondheim Norsk Resirk’s division Trondheim Besøks- og postadresse / Site and postal address: Torgårdstrøa 5 7072 Heimdal Telefon: +47 920 51 399

Kjell Olav A. Maldum Administrerende direktør

Tor Guttulsrud Direktør økonomi og finans

Sten Nerland Direktør logistikk og drift

Randi Haavik Varberg Direktør informasjon og marked

Telefon: +47 909 63 999 E-post: kjell.olav@resirk.no

Telefon: +47 930 96 486 E-post: tor@resirk.no

Telefon: +47 975 98 558 E-post: sten@resirk.no

Telefon: +47 913 54 773 E-post: randi@resirk.no

Truls Holth Regnskapssjef

Marlene Bergh Økonomimedarbeider

Marina Parmenova Økonomikonsulent

Svein Rune Haugsmoen Økonomikonsulent

Telefon: +47 915 63 216 E-post: truls@resirk.no

Telefon: +47 916 45 176 E-post: marlene@resirk.no

Telefon: +47 917 46 734 E-post: marina@resirk.no

Telefon: +47 917 76 517 E-post: svein.rune@resirk.no

Karin Lundaas Økonomikonsulent

Kathrine Holmen Fossum Prosjektleder

Vesna Markovic Økonomimedarbeider

Martin Ludvigsen Controller logistikk og drift

Telefon: +47 916 80 547 E-post: karin@resirk.no

Telefon: +47 915 86 686 E-post: kathrine@resirk.no

Telefon: +47 916 68 479 E-post: vesna@resirk.no

Telefon: +47 926 00 368 E-post: martin@resirk.no

Tekst, foto og design: Apeland. Trykket på resirkulert papir (CyclusOffset 250/170)