Norsk Resirk årsmelding 2011 by Apeland AS

Innhold / Table of contents 4

Innledning ved adm. direktør / Introduction by the CEO

28 Intervju med styreleder / Interview with

6 Bakgrunn / Background

10 Produsenter og importører / Producers and importers

30 Bakgrunn / Background

14 Logistikk og drift / Logistics and operations

32 Økonomi / Finance

18 Forbruker / Consumer

34 Nøkkeltall / Key figures

20 Kommunikasjon / Communications

35 Styret / Board of Directors

24 Presseklipp / Press cuttings

36 Resirk-systemet / How the system works

26 Innsamling / Collection

38 Administrasjonen / Adminstration

Chairman of the Board

Norsk Resirk eier og drifter panteordningene for gjenvinnbare bokser og plastflasker i Norge. I 2011, selskapets 13. driftsår, hadde selskapet en godkjent innsamling på 93 prosent på bokser og 94 prosent på flasker. Norsk Resirk owns and operates the refundable deposit scheme for cans and recyclable plastic bottles in Norway. 93 per cent of all cans and 94 per cent of all bottles were collected and recycled in 2011, the company’s 13th year in operation.

Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO

Stø kurs mot målet I 2011 ble 98 prosent av flaskene og 96 prosent av boksene gjenvunnet. Av dette var henholdsvis 84 prosent og 86 prosent høyverdig gjenvinning gjennom Norsk Resirks lukkede system. Det øvrige var registrert gjenvinning gjennom andre systemer. Til tross for rekordinnsamling er Norsk Resirk ennå ikke fornøyd. I innsamlingstallene som meldes inn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), ligger både flasker og bokser som går til høyverdig gjenvinning og til energigjenvinning. Norsk Resirk ønsker imidlertid mest mulig høyverdig gjenvinning. Det vil si at høyest mulig andel flasker og bokser blir innsamlet gjennom panteautomater, slik at de kan gjenvinnes til nye bokser og flasker. – Høyverdig gjenvinning er en mye mer miljøvennlig gjenvinningsform enn energigjenvinning. De høye innsamlingstallene er derfor ingen sovepute for oss. Vårt klare mål er over 95 prosent innsamling via panteautomatene, sier Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Norsk Resirk. Gode analyser Det var i 2008 at Klif godkjente pantemerkede bokser og plastflasker som går til energigjenvinning som en del av Resirks innsamlingsprosenter. – Siden den gang har vi sammen med konsulentselskapet Mepex jobbet målrettet med materialstrømsanalyser, for å dokumentere hvilken mengde bokser og flasker som går til henholdsvis høyverdig gjenvinning og energigjenvinning. Vi har derfor god dokumentasjon å jobbe ut i fra i det videre arbeidet med å heve innsamlingen gjennom panteautomatene ytterligere, sier Maldum. Mest mulig høyverdig For å sikre mest mulig høyverdig gjenvinning har Norsk Resirk blant annet gjort investeringer i nye maskiner på mottaksanlegget i Oslo. Her skilles fargede og klare plastflasker fra hverandre. – 85 prosent av flaskene vi behandler på Alnabru-anlegget, er klare eller lyseblå. Disse blir til nye flasker. De resterende 15 prosentene er fargede flasker. Disse gjenvinnes til andre høyverdige produkter, som blant annet fiber, stroppebånd og emballasje, sier Maldum. I 2011 ble det solgt cirka 409 millioner bokser og 134

millioner gjenvinningsflasker. Totalt utgjør dette rundt 50 millioner flere enheter enn året før. Med en total innsamling på henholdsvis 98 prosent for flasker og 96 prosent for bokser, innebærer dette at det i fjor ble gjenvunnet 4 700 tonn plast og 6 500 tonn aluminium. Årets gladnyhet var innsamlingen av energidrikker, som nesten doblet seg fra året før. – Energidrikker har vært en panteversting siden salget av denne type drikker eksploderte for tre år siden. At innsamlingen nå går opp viser at forbrukerne blir mer bevisste, og at pantebudskapet vårt når frem, sier Maldum. Frisk satsing fremover I året som har gått har Norsk Resirk jobbet videre med effektivisering av verdikjeden. Virksomheten ruster seg for fremtidige utfordringer. – Vi er i en veldig positiv utvikling, og åpner snart to nye, effektive og miljøvennlige mottaksanlegg. Først i Trondheim i mai 2012, deretter erstatter vi Alnabru-anlegget med et nytt på Fetsund, som står klart mai 2013, sier han. Med de nye anleggene har Norsk Resirk nok kapasitet til å håndtere volumøkningen som forventes i årene fremover. Og denne kan bli stor, særlig etter at Coca-Cola Enterprises Norge har besluttet at de vil gå over fra ombruks- til gjenvinningsflasker. – Det blir stor volumøkning på bakgrunn av dette, og flere bryggerier vil trolig følge Coca-Colas eksempel, sier Maldum. Volumøkningen vil gjøre det økonomisk lønnsomt å etablere et gjenvinningsanlegg i Norge. Da slipper man å sende pantegodset til gjenvinning i utlandet, slik man gjør i dag. – Vi har allerede en intensjonsavtale med en samarbeidspartner om bygging og drift av et slik anlegg på vår nye tomt på Fetsund, ved siden av mottaksanlegget vi skal oppføre der. Et gjenvinningsanlegg i Norge vil bety at materialet ikke behøver å fraktes så langt, noe som medfører både store miljøbesparelser og reduserte kostnader, sier Maldum.

English summary Still on target Norsk Resirk has never before collected in such a large number of beverage bottles and cans. The collection rate is 98 per cent for recyclable bottles and 96 per cent for cans. These figures include bottles and cans that are reprocessed into other products as well as those used for energy recovery. However, Norsk Resirk aims to achieve as high a reprocessing rate as possible, since this means that used bottles and cans are recycled into new bottles and cans. «Reprocessing is a much more environment-friendly form of recycling than energy recovery. Our target is to achieve a 95 per cent return rate via in-store reverse vending machines,» says Norsk Resirk’s CEO Kjell Olav A. Maldrum.

Bakgrunn Background

Panterekord I 2011 ble det solgt 409,3 millioner bokser og 134,5 millioner flasker med pantemerker. Flertallet av boksene var fylt med øl, mens vann fremdeles dominerer på flaske. Salget av energidrikker øker fortsatt. Stort volum av øl og vann har vært trenden i mange år, mens salget av energidrikker er noe som har økt de siste par–tre årene. Til tross for økt drikkevareomsetning, holder innsamlingsandelen seg høy. I juli 2011 fastsatte Klima- og forurensningsdirektoratet den godkjente innsamlingsandelen til 94 prosent for flasker og 93 prosent for bokser. Det er det beste resultatet panteordningen så langt har oppnådd. Mest oppsiktsvekkende for fjoråret er de meget høye

100 89%

91%

92% 92%

93% 92% 92%

91%

92% 92% 93%

84%

100 90% 90%

90 80

80 70

innsamlingstallene for energidrikker. Innsamlingsandelen for denne produktkategorien har lenge vært lav, men i 2011 fordoblet den seg sammenlignet med året før. Mens andelen i 2010 lå på 35 prosent, steg den til hele 65 prosent i 2011. De fleste tomme flaskene og boksene går til høyverdig gjenvinning og blir til nye bokser og flasker. Noe går også til energigjenvinning.

70%

77% 78%

82% 82% 82%

81%

68%

80%

94%

58% 50%

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Boks

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

PET

English summary Increased sales and higher return rates

A total of 409.3 million refundable beverage cans and 134.5 million bottles were sold in 2011. Most of the cans were filled with beer, while the vast majority of bottles contained water. Sales of energy drinks continued to rise, and the return rate for these products rose from 35 per cent in 2010 to 65 per cent in 2011. In July 2011 the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif) announced that, based on the figures for 2010, the overall return rate was officially 94 per cent for bottles and 93 per cent for cans.

Bakgrunn Background

Salg av bokser og flasker fordelt på produktgrupper

Cans and bottles by product group FAB Flavoured Alcoholic Beverages 2,9 % Annet / Other 1,5 %

Bokser

Energidrikk Energy drinks 8,9 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 9 %

Cans

Øl / Beer 77,7 % Mineralvann / Carbonated soft drinks 9 % Energidrikk / Energy drinks 8,9 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 2,9 % Annet / Other 1,5 % Øl / Beer 77,7 %

PET-flasker

FAB Flavoured Alcoholic Beverages 0,6 %

PET bottles

Annet Other 11,9 %

Mineralvann / Carbonated soft drinks 15,8 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 15,8 %

Energidrikk / Energy drinks 6,1 % Vann / Water 39,9 %

Energidrikk

Saft og juice / Squash and juice 25,7 %

Energy drinks 6,1 %

FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 0,6 % Annet / Other 11,9 % Saft og juice Squash and juice 25,7 %

Vann / Water 39,9 %

10-årsjubileum 10 year anniversary

SPORTY PANTERE: Folk panter energidrikker som aldri før. På ett år har innsamlingen nesten doblet seg. Det gleder informasjons- og markedsdirektør Randi Haavik Varberg, som også har en fortid som treningsinstruktør.

Bakgrunn Backgraound

Energisk opptur I fjor ble det samlet inn rundt 380 millioner bokser og 126 millioner flasker med pantemerke. Det er ny panterekord. Størst økning stod energidrikkene for, som nesten doblet innsamlingsandelen sammenlignet med året før. 11

Til sammen ble det i 2011 pantet rundt 96 millioner flere gjenvinningsflasker og bokser enn året før. Nordmenn er derfor fremdeles blant verdens beste pantere. Produktkategorien som særlig utmerket seg var energidrikkene. Innsamlingsandelen for disse har i mange år vært svært lav. I fjor gjorde de derimot et hopp i statistikken. Da ble to av tre bokser og gjenvinningsflasker med energidrikk returnert, mot bare én av tre året før. En av årsakene til lave innsamlingstall har vært at energidrikker er noe som drikkes når man er på farten, utenfor vanlige panterutiner. Fokus på energidrikker – Mange har dessuten ikke vært klar over at også energidrikker kan pantes, og hvor tilgjengelig panteordningen er. Alle som selger drikkevarer med pantemerke er nemlig pliktig til å gi pant, også kiosker og bensinstasjoner, sier Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk. Nettopp derfor har Resirk de siste årene hatt et sterkt fokus på å få opp innsamlingsandelen på energidrikker. De økte innsamlingstallene kan tyde på at budskapet «pant alt, alltid» når frem – ikke minst hos ungdom, som er storforbrukere av energidrikker og «på farten»- produkter. Se etter pantemerket Haavik Varberg minner om at det er pant på mer enn mange forbrukere er klar over. I dag finnes det rundt 660 drikkevarebokser og 875 gjenvinningsflasker i det norske pantesystemet. Bare i 2011 ble det meldt inn rundt 140

nye produkter, og blant disse var to nye produktkategorier. En av Norges mest populære viner, My World Shiraz Cabernet, ble lansert på boks med pantemerke, og som en prøveordning ble det innført pant på Frieles iskaffe på boks. – Siden disse drikkevarene har pantemerke har de kraftig reduserte miljøavgifter, og er billigere enn tilsvarende produkter uten pant, sier Haavik Varberg. Hun skulle imidlertid gjerne sett at returen på disse produktene var høyere. – Antallet produkter i panteordningen vokser hele tiden, så mange blir overrasket over hvor mye som kan pantes. En viktig huskeregel er å se etter pantemerket, sier hun. Lønnsomt for små opplag For å få enda flere bokser inn i ordningen, lanserte Resirk i fjor en ordning med panteklistremerke for bokseprodukter i små opplag. Dette betyr at importører og distributører av drikkevarebokser kan bestille klistremerker med pantemerket, EAN-koden og innholdsfortegnelse. Merket klistres direkte på boksen. – Da er du ikke lenger avhengig av å trykke pantemerket på selve boksen, når lave opplag gjør at det ikke kan forsvares økonomisk. Rimelige etiketter og sparte miljøavgifter gjør derfor produktene mer lønnsomme. Ordningen er innført for å få flest mulig bokser inn i panteordningen, og slik gjøre det enkelt for forbrukerne å pante, forteller Haavik Varberg.

English summary Energy boom Around 380 million cans and 126 million recyclable bottles were collected in 2011. This is a new record. Energy drinks accounted for the largest increase, with the return rate almost doubling from 35 per cent in 2010 to 65 per cent in 2011. Previously the return rate for energy drinks had been extremely low, because they are consumed when people are on the move, outside their normal return routines. «Unfortunately, many people have not been aware that energy drinks also carry a refundable deposit,» explains Randi Haavik Varberg, Communications and Marketing Director at Norsk Resirk.

Produsenter og importører Producers and importers

Norsk vitamin- innsprøytning 12

Da drikkevareimportøren Multibev ikke fant noen vitamindrikker som passet det norske markedet, startet de rett og slett sin egen produksjon. Resultatet ble den norskutviklede serien Vitamin Boost. Multibev har eksistert i snart fire år, og har rundt 85 drikkevareprodukter i sortimentet innenfor kategorier som øl, cider, brus, energidrikker, fruktdrikker, vann, kaffe og te. Blant leverandørene finner vi selskaper som SABMiller, Cocio, Schweppes og Monster Energy. – Hovedmålgruppen er såkalte trendy forbrukere, og det er dette vi tar utgangspunkt i når vi henter inn nye produkter. Men før vi starter import gjør vi analyser i markedet, både rundt hva som finnes og hva forbrukeren er opptatt av, forteller Elisabeth Barbosa Vig, produktsjef i Multibev. Norske smaker Da Multibev ønsket en vitamindrikk for det norske markedet, fant de imidlertid ikke det de lette etter. En av årsakene var Mattilsynets strenge krav for hvilke næringsmidler som kan selges i Norge. Kravene til hva slags og hvilke mengder vitaminer og tilsetningsstoffer et produkt kan inneholde, er strengere her til lands enn andre steder i Europa. – Vi fant ingen vitamindrikker som tilfredsstilte norske krav. Dessuten ønsket vi en drikk med et smaksbilde som var tilpasset det norske markedet og norske forbrukere. Vi besluttet derfor å utvikle og starte produksjonen av vår egen vitamindrikk, sier Vig. Rask vei til hyllene Et samarbeid ble innledet med Telemark Kildevann, og Storms chem. Laboratorium, som utvikler og leverer smaksessenser og råstoffer til drikkevarer. – Storms hjalp oss med smak og innhold av vitaminer og tilsetninger, og vi inngikk en avtale med Telemark Kildevann

om produksjon ved anlegget deres i Fyresdal, forteller Jan Atle Dragseth, daglig leder i Multibev. Gjennom fokusgrupper fant man frem til ulike smaksvarianter og design på flasken. Resultatet ble tre ulike smaker, med forskjellige vitaminer, tilsetninger og funksjoner. Disse ble lansert i mai 2011, mens en fjerde smaksvariant ble sluppet vinteren 2012. – Det var hyggelig å kunne lansere vår egen, norskproduserte drikk, og vi er stolte av at vi klarte det på så kort tid. Fra ideen dukket opp og til første flaske Vitamin Boost stod i butikkhyllene, gikk det bare rundt tre måneder, sier Dragseth. Ønsker større mangfold I løpet av fjoråret ble det solgt rundt 750 000 flasker Vitamin Boost i Norge, og etter hvert er planen å lansere serien også utenlands. Men foreløpig er det øl på boks, cider og energidrikken Monster som er selskapets store bestselgere. Rundt 70 prosent av produktene selges på PET-flasker eller bokser, en andel Dragseth mener kommer til å vokse. Men da må panteordningen åpnes for et større mangfold av flasker, mener han. – Panteautomatene har begrensninger når det gjelder hvilke flasketyper de kan lese. For eksempel klarer de ikke registrere firkantede flasker. Slike, og andre flasker med spesiell design, kan derfor ikke være med i panteordningen. Jeg håper derfor Norsk Resirk fortsetter arbeidet med å få panteautomatene til å akseptere flere ulike flasketyper. Det muliggjør enda høyere retur og gir flere muligheter når det gjelder spennende design og form på flaskene, sier Dragseth.

English summary Norwegian vitamin boost When the beverage importer Multibev could not find any suitable vitamin drinks in the Norwegian market, the company started producing its own. The result was the Vitamin Boost range, which was launched in the spring of 2011. Around 70 per cent of Multibev’s products are sold in PET bottles or cans. Company general manager Jan Atle Dragseth is convinced this proportion will increase, particularly if Norsk Resirk continues its efforts to make the reverse vending machines accept a larger variety of bottle types.

GJENVINNER: 70 prosent av drikkevareproduktene til Multibev selges på boks eller gjenvinningsflasker. Det gjelder også deres egenutviklede Vitamin Boost. F.v: daglig leder Jan Atle Dragseth, produktsjef Kathrine Riisøen Løvaas og produktsjef Elisabeth Barbosa Vig.

10-årsjubileum 10 year anniversary

LOKAL FAVORITT: Kampen om forbrukerne hardner til. Men Geir Morken (t.v.) og Morten Brostrøm ved Borg Bryggerier i Sarpsborg er stolte av at bryggeriet har 50 prosent markedsandel i Østfold.

Produsenter og importører Producers and importers

Tøft i skummende marked Nordmenn skåler i brygg som aldri før. Men stadig sterkere konkurranse, høye avgifter og økt import gjør det tøft å drive bryggeri i Norge i dag. – Vi har sett en gledelig oppblomstring i interessen for øl de siste årene. Ikke minst har de nye mikrobryggeriene bidratt til å gjøre forbrukerne nysgjerrige på et bredere ølsortiment, sier Morten Brostrøm, fabrikksjef ved Borg Bryggerier i Sarpsborg. Bryggeriet er en del av Hansa Borg Bryggerier AS, som er landets største norskeide bryggeri. Konsernet består av de tre tradisjonsrike bryggeriene Borg, Hansa i Bergen og Christianssands Bryggeri (CB) i Kristiansand, samt mikrobryggeriet Waldemars i Bergen, og vannfabrikken Olden i Sogn og Fjordane. Opptatt av nisjeprodukter Brostrøm er glad for den økte interessen for øl blant nordmenn, men økt interesse betyr ikke nødvendigvis at salget går lettere. – På grunn av reklameforbudet for øl har bryggeriene begrensede muligheter til å nå ut med forbrukerinformasjon om produktene. Uten markedsføring er det vanskelig å oppnå volum, særlig på nye nisjeprodukter. Med manglende volum blir produksjonsomkostningene høye, sier Brostrøm. Ifølge Brostrøm er ølmarkedet knallhardt, og man må hele tiden fornye seg og videreutvikle de tradisjonelle og populære produktene for å beholde og øke markedsandelene. Trues av import og smugling Borg i Sarpsborg merker særlig konkurranse fra importøl og grensehandel. – Vi ligger nær grensen til Sverige, så mange i Østfold reiser til Sverige for å kjøpe øl der. Svenskeølet er langt rimeligere på grunn av et vesentlig lavere avgiftsnivå. Slike priser klarer vi ikke å konkurrere med. De lave avgiftene i Sverige gjør også at mange blir fristet til å smugle øl, forteller Brostrøm. Han mener norske myndigheter bør senke ølavgiftene, slik at bryggeriene kan møte konkurransen fra Sverige på like vilkår. – Svenskehandel, import og smugling kan leses ut av ølsalget i Norge, som har hatt en svak nedgang de siste

tiårene, sier han. Tøft marked til tross. Borg Bryggerier har et godt grep på Østfoldregionen. – Øl er regionalt forankret, og forbrukerne er gjerne patrioter som foretrekker sitt lokale øl, forteller Geir Morken, som er HMS-sjef og kvalitetsansvarlig i Hansa Borg. I Sarpsborg, Fredrikstad og Halen er det Borg som gjelder, så her har Sarpsborgbryggeriet godt over 50 prosent av markedsandelene. Tendensene er de samme i Hordaland, hvor Hansaølet har rundt 60 prosent og i Vest-Agder der CB har rundt 50 prosent av markedet. Å styrke den regionale forankring for de ulike ølmerkene er derfor et strategisk satsningsområde for Hansa Borg. Det innebærer også å holde på de lokale bryggeriene innenfor konsernet. – Lokal produksjon gir store miljø- og kostnadsbesparelser, blant annet fordi ølet ikke transporteres så langt, sier Morken. En ny bokselinje på Borgbryggeriet, gjør det dessuten mulig å produsere Hansaøl her, rettet mot markedet i Østfoldregionen. Også dette reduserer belastningene og kostnadene knyttet til transport. At øldrikkerne dessuten er de beste panterne, bidrar også positivt til miljøet. Norges beste øl Selv om det er de ulike pilstypene som er Hansa Borgs bestselgere, skjer det en kontinuerlig produktutvikling også innenfor nisjeprodukter. I 2006 etablerte konsernet Waldemars mikrobryggeri i Bergen. Her utvikles nye øltyper og det brygges på gamle ølresepter. Hveteøl, Stout, Brown Ale og Eksport er noe av det som finnes i sortimentet. Også Borg i Sarpsborg har sine nisjeprodukter. Stoltest er de kanskje av bokkølet, som ble kåret til Årets øl 2011 under matfestivalen «Det norske måltid». – Etter dette tidoblet salget av bokkølet seg, og vi måtte legge om produksjonen for å møte etterspørselen. Dette var en gjev tittel å vinne, og et bevis på at vi er i den ypperste elite når gjelder kvalitet. Nå får forbrukerne øynene opp for det fantastiske ølet som brygges her i Østfold, sier en fornøyd Brostrøm.

English summary Fiercely competitive market Norwegians are drinking more beer than ever before. But increasingly fierce competition, high taxes and rising import levels make it hard to be a brewer in Norway. According to Morten Brostrøm, brewery manager at Borg Bryggerier in Sarpsborg, the beer market is as tough as it gets, and constant innovation is required to retain and expand market share. Consumers are patriotic and prefer their local ale, so Borg has a market share of around 50 per cent in its home region. Borg Bryggerier is part of Hansa Borg Bryggerier AS, Norway’s largest domestically owned brewery group.

Logistikk og drift Logistics and operations

Trimmer drift og logistikk 16

Gjennom overgang fra lastebil- til togtransport på enkelte strekninger, har Norsk Resirk oppnådd store miljømessige og økonomiske besparelser i 2011. De siste årene har Norsk Resirk jobbet målrettet med å effektivisere verdikjeden. Målet er blant annet å redusere kostnader og miljøbelastning. De har jobbet spesielt mye med logistikk og drift. – Vi har sett at det har vært behov for å trimme og effektivisere driften. Et av våre viktigste tiltak i fjor var å gå over fra å bruke lastebil til å benytte tog for å frakte pantegods fra Stavangerregionen til mottaksanlegget på Alnabru i Oslo, sier Sten Nerland, direktør for logistikk og drift i Norsk Resirk. Sparer miljø og ressurser Nerland forklarer at pantegodset fra Stavangerregionen tidligere gikk til et eget mottaksanlegg i Stavanger. Her ble det klemt sammen med hjullaster, før det ble fraktet med lastebiler til Oslo. Med den nye ordningen går pantegodset direkte med tog til Resirks anlegg på Alnabru i Oslo, uten først å bli trykket sammen. Fordelene med dette er mange. – Vi sparer store mengder CO2-utslipp ved å bruke tog i stedet for bil. Selve driften blir også mer effektiv, siden pantegodset fra Stavanger ikke er sammenklemt før det ankommer Alnabru-anlegget. Dermed skiller det seg ikke ut fra alt annet pantegods, som ligger løst. Tidligere måtte flaskene og boksene fra Stavanger bearbeides separat fra alt annet pantegods, noe som var både tidsog ressurskrevende, forteller Nerland. Voldsom effektivisering Stavangerregionen står i dag for rundt 10 prosent av alt pantegods som kommer til Alnabru. Men da dette var komprimert la det beslag på hele 30 prosent av produksjonstiden, siden dette måtte behandles utenom

alt annet pantegods. Ifølge Nerland har omleggingen derfor betydd en voldsom effektivisering, og har redusert driftstiden ved anlegget i Oslo med 20 prosent. Enklere å planlegge Nerland nevner innføring av faste hentetider hos grossist som eksempel på et annet tiltak som sikrer effektiv drift. Tidligere ringte grossistene til transportørene når containerne med tomme flasker og bokser var fulle. Transportørene rykket ut og fraktet pantegodset til mottaksanlegget. Nå er det innført en ordning der transportørene henter de tomme flaskene og boksene til faste tider. – Det skaper mye større forutsigbarhet for alle parter, og det gir bedre utnyttelse ved mottaksanleggene siden det nå er lettere å planlegge produksjonen, sier han. Nye og bedre løsninger For ytterligere å styrke kontrollen av verdikjeden, ble avdelingen for logistikk og drift forsterket med en ny stilling i fjor. Martin Ludvigsen ble ansatt som controller, med ansvar for å følge opp og kontrollere interne og eksterne logistikkdata, samt bidra i utviklingen av nye logistikk- og systemløsninger. Nye løsninger er en del av arbeidet med å spisse produksjonslinjene, noe som ifølge Nerland blir viktig i tiden fremover. Han ser frem til at de nye mottaksanleggene i Trondheim og på Fetsund etter hvert står ferdige. – Gjennom blant annet ny teknologi vil anleggene bidra til å sikre effektiv drift, kvalitet i prosessene, og at produktene vi leverer fra oss holder høyeste kvalitet, sier han.

English summary Streamlining operations and logistics By increasing efficiency throughout the value chain, Norsk Resirk achieved substantial environmental and financial savings in 2011. «One of our most important initiatives last year was to switch the transport of returned goods from the Stavanger region to the Alnabru collection facility in Oslo from road to rail,» says Sten Nerland, Operations and Logistics Director at Norsk Resirk.

GIR EFFEKT: Pantegods fra Stavangerområdet blir nå sendt med tog til Oslo. – En mer miljøvennlig og rimeligere løsning enn å frakte det med lastebil, sier Sten Nerland, direktør for logistikk og drift i Norsk Resirk.

Logistikk og drift Logistics and operations

Spår full gjenvinning Gjenvinning er fremtiden. – Det er bare et spørsmål om tid før 100 prosent av drikkevarene kommer i gjenvinnbar emballasje. Det mener dagligvarehandelens miljøsjef, Torbjørn Johannson. 18

Han er som en åpen bok. I hvert fall hva miljø angår. Miljøet blir viktigere og viktigere for dagligvarehandelen, og her skal det trekkes i samme retning, konstaterer Torbjørn Johannson. – Miljø er for viktig til å være et konkurranseparameter. La oss konkurrere om andre ting, men i miljøsaker får vi heller ha åpne bøker, lære av hverandre og gjøre det maksimale, sier Johannson. Tar miljøansvar Det har ikke vært slik bestandig. Konserndirektøren er ansvarlig for engros og miljø i NorgesGruppen, og er samtidig styreleder i Dagligvarehandelens Miljøforum. Gjennom et liv med dagligvarer har Johannson sett miljøspørsmålene bli viktigere og viktigere. – Men det er ikke bare handelen som er mer opptatt av miljøet enn før. Det gjelder vel hele samfunnet, sier Johannson. Han vil ikke skryte på handelens vegne, men kan ikke annet enn å være enig i at dagligvarehandelen ligger ganske langt fremme på miljøfronten. Gode ordninger Lastebiler som må fylles best mulig slik at det blir færre kjøreturer, og gode sorterings-, retur- og gjenvinningsordninger på avfallet fra Norges flere tusen dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner – det er viktige miljøutfordringer for handelen. Butikkene tjener både økonomisk og miljømessig på å sortere avfallet godt, og sende det tilbake på samme bilen som de får varer med. Selv om det er en og annen kjøpmann som ikke er flink nok, så synes Johannson at de fleste gjør en god jobb.

Mer i retur Han roser gjerne Norsk Resirk for miljøbidraget. – Ordningen sikrer en høy returandel, og gjennom informasjonsarbeidet påvirker Resirk folk til å pante. Høy returandel fører til miljøgevinster, men også avgiftsreduksjoner, sier Johannson. Han skulle gjerne vært kvitt avgiften på drikkeemballasje. Eller i det minste sett at gjenvinningsemballasje og ombruksemballasje var likestilt gjennom en og samme avgift. – Gjenvinnbar emballasje er fremtiden. Den er best for miljøet, og så ligger det ytterligere miljøgevinst i å gå over til å distribuere drikkevarene gjennom grossist, sier han. Norge følger etter Andre land er kommet lenger, men Johannson er ikke i tvil om at den gjenvinnbare emballasjen kommer til å ta over også i Norge. – Jeg er ganske sikker på at 100 prosent av drikkevareemballasjen i Norge kommer til å bli gjenvinnbar. Det er bare snakk om tid, sier han. Sammenpressede flasker og bokser er ikke bare enklere og mer miljøvennlige å transportere, men muliggjør også mer spennende drikkevarer for forbrukeren. – Det kan bety mye for produktutviklingen at ikke alle er nødt til å bruke de samme, kjedelige halvannenlitersflaskene, sier han. – Tenk for eksempel om gode restauranter eller butikkjeder kunne selge drikke på sine egne, helt unike flasker!, sier Torbjørn Johannson. For en god kremmer er det bare fantasien som setter grenser.

English summary Complete recycling forecast «It is just a matter of time before 100 per cent of our beverages come in recyclable containers,» says Torbjørn Johannson of the supermarket chain NorgesGruppen, who is also a member of the Norwegian grocery sector’s environment forum DMF. Johannson points to the fact that compressed bottles and cans are not only easier and more eco-friendly to transport, but also open the way for more exciting beverage packaging solutions for consumers.

IT/Logistikk IT/Logistics and

FREMTIDEN: Bokser og gjenvinningsflasker er mer miljøvennlige å transportere, og muliggjør mer varierte drikkevareprodukter, sier Torbjørn Johannson fra NorgesGruppen og Dagligvarehandelens Miljøforum.

Produsenter og importører Producers and importers

NYTT OG NYTTIG: Alt som pantes gjenvinnes til noe nytt og nyttig. Jørgen Jørgensen i Norrøna og Randi Haavik Varberg i Norsk Resirk er fornøyde med at klesprodusenten Norrøna nå lager fleecejakker av plastflaskene som ble pantet i påsken.

Forbruker Consumers

Fra flaske til fleece Norsk Resirk har inngått et samarbeid med klesprodusenten Norrøna. Nå er plastflaskene du pantet i påskefjellet i fjor i ferd med å forvandles til fritidsklær. Gjenvinningsflaskene du panter blir til nye plastflasker og andre plastprodukter. Et miljøvennlig samarbeid mellom Norsk Resirk og klesprodusenten Norrøna, innebærer at det nå lages fleecejakker av panten som ble samlet inn i påskefjellet i fjor. Plastflasker har også tidligere blitt benyttet i produksjon av fleece, men da er det kun brukt en liten andel plast. Nå lages jakkene utelukkende av pantede plastflasker. Opptatt av natur og gjenvinning Som produsent av fritidsklær er Norrøna Sport både opptatt av og avhengig av naturen. – Vi har tro på gjenvinning og har lenge forsket på bruk av resirkulert plast i fleeceklærne våre. Endelig har vi funnet en sammensetning som tilfredsstiller alle kvalitetskrav for slitestyrke og mykhet. Vi gleder oss til å tilby et nytt og godt produkt på markedet, sier Jørgen Jørgensen i Norrøna.

Verdifull ressurs Å lage én kilo ny plast krever to kilo olje og mye energi. Når flaskene gjenvinnes til fleecejakker, sparer det derfor både energi og råstoff. 40 flasker må pantes for å lage én fleecejakke. – Alt som pantes gjenvinnes og blir til noe nytt og nyttig. Vi er glade for at Norrøna har sett at gjenvinningsflasker er verdifulle ressurser, og nå ønsker å benytte dette råstoffet i sine fritidsklær, sier markedsog informasjonsdirektør Randi Haavik Varberg i Norsk Resirk. Alt gjenvinnes Alle bokser som pantes blir til nye bokser, og plastflaskene blir enten til nye flasker eller produkter som fleecestoffer. 700 000 plastflasker som ble pantet i påskefjellet er nå i ferd med å få et nytt liv som fritidsklær. De helt spesielle fleecejakkene fra Norrøna kommer for salg høsten 2012.

English summary From bottles to fleece Plastic bottles that were returned by holidaymakers at Norwegian ski resorts last Easter are now being turned into new fleece jackets. The production of these textiles is the result of a collaboration between Norsk Resirk and the outdoor clothing and equipment manufacturer Norrøna. One kilo of new plastic requires two kilos of oil to produce, and lots of energy. Recycling bottles into fleece jackets therefore saves both energy and raw materials. 40 bottles are needed to produce one fleece jacket. This is not the first time plastic bottles have been used in the production of fleece textiles, but the proportion of plastic used was previously only small. Now the jackets are made entirely out of returned plastic bottles.

Kommunikasjon Communications

VG-båter med panteservice Norsk Resirk og VG inngikk sommeren 2011 et prøveprosjekt med pant over ripa på utvalgte VGbåter. Målet med tilbudet var å gjøre panteordningen mer tilgjengelig for alle som oppholder seg på og nær sjøen i sommermånedene. Den første sommeren var det syv båter som testet ut ordningen med pant over ripa, i områdene Kristiansand, Farsund, Skjeberg, Hvaler, Brevik og Risør.

Innbringende sommerdukkert Pantebudskapet var vanskelig å unngå da SommerPANTruljen var på veien for å jakte på sommerpanten. Pantere i feriemodus fikk en sjelden sjanse til å dykke etter premier i en pantebinge fylt med hele 16 000 plastflasker! SommerPANTruljen var tilstede på festivaler og torg fra Oslo, ned til Sørlandet, og oppover til Trondheim og Steinkjer. Deler av sommerens turné ble gjort i samarbeid med radiokanalen P4. – Min viktigste oppgave er å minne alle om å pante alt alltid, også den ene boksen eller flasken som drikkes i parken eller på stranden, påpekte Jakob Spieler Palmers, leder for SommerPANTruljen.

Kommunikasjon Communications

Trygt hjem med NattPANTruljen Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å følge bokser og flasker trygt hjem til panteautomatene. Våren 2011 ønsket Norsk Resirk å gjøre gjengjeld ved å følge panterne trygt hjem fra byen. I tre helger fulgte NattPANTruljen Oslo-beboere trygt hjem fra byturen - helt gratis! NattPANTruljen gikk tre faste ruter i Oslo til faste rutetider natt til lørdag og natt til søndag. Rutene gikk innom populære utesteder i byen. Da NattPANTruljen passerte utestedene hang alle som ønsket følge hjem seg på, og gikk i samlet flokk videre.

Pantenytt på epost Vil du holde deg oppdatert på hva som skjer hos Norsk Resirk? Selskapets kvartalsvise nyhetsbrev distribueres elektronisk – for miljøets skyld. Send en e-post til resirk@resirk.no for å melde deg på!

Kommunikasjon Communications

Pant på Norge Rundt Lurer du på hva som skjer med boksene og flaskene dine etter at du har pantet dem? Hvordan skilles bokser og flasker fra hverandre? Og hvordan vil det føles å bade i et hav av bokser og flasker? Dette og mye mer lurte programleder Morten Kræmer i Norge Rundt på, og tok turen til Norsk Resirks anlegg på Alnabru i Oslo. Resultatet ble vist til 600 000 tv-tittere gjennom flere innslag på Norge Rundt fredag 16. september 2011. – Dette var en fantastisk anledning til å vise frem et retursystem vi er stolte av, og få ut pantebudskapet til TV-tittere Norge rundt, sier Kjell Olav Maldum, adm. direktør i Norsk Resirk.

Ny ordning for bokser i små opplag Importerer og distribuerer du drikkevarebokser i små opplag? Nå kan du få pantemerke på produktene dine ved hjelp av en klistre-etikett. Det sparer deg for miljøavgifter. Norsk Resirk har innført en ordning som gjør at pantemerket, EAN-koden og innholdsfortegnelsen kan trykkes på en egen etikett og klistres direkte på boksen. Dette betyr at du ikke lenger er avhengig av å trykke pantemerket på selve boksen, når lave opplag gjør at det ikke kan forsvares økonomisk. Rimelige etiketter og sparte miljøavgifter gjør derfor produktene mer lønnsomme. Ordningen er innført for å få flest mulig bokser inn i panteordningen. Etikettene bestilles hos Norsk Resirk.

Kommunikasjon Communications

Panteordbok på nett Gjenvinning, ombruk, godkjent returandel og grunnavgift – hva ligger egentlig i disse begrepene? Er du tvil kan du nå slå opp i Norsk Resirks nye, nettbaserte ordbok Pantepedia. Her finner du forklaringer på en rekke ord og forkortelser som benyttes innen gjenvinningsbransjen og panteordningen, i tillegg til forklaringer på hvilke aktører som gjør hva i tilknytning til Resirksystemet. Pantepedia er tilgjengelig på Pant.no/ordbok.

Odd pantet julen inn - igjen Pantereklamen med Odd Børretzen har blitt en populær juletradisjon. Filmen fra 2004 ble senest i 2010 kåret til en av årets ti beste reklamefilmer på tv. I 2011 ble derfor filmen resirkulert for åttende år på rad, noe som gjør den til en av de lengstlevende reklamefilmene på tv. 86 år gamle Børretzen tar vanligvis ikke reklameoppdrag, men har flere ganger stilt opp for panteordningen. – Pantereklamen er egentlig ikke reklame. Den handler ikke om å selge noe, men om å levere noe tilbake – for miljøets skyld. Det vil jeg gjerne bidra til, sier han.

rbeid MĂĽlrettet a aktiviteter med medie ĂĽ spre sĂ¸rger for apet pantebudsk og er ytterligere, l av alle e d ig t ik v n e anjer. pantekamp

10-årsjubileum 10 year anniversary

VIKTIG PÅSKEPANT: Røde Kors samler inn tomme bokser og flasker i fjellet. Pantepengene går uavkortet til hjelpekorpsenes lokale arbeid.

Innsamling Collection

Pant som redder liv Røde Kors hjelpekorps bidrar ikke bare til å redde liv. De hjelper deg også med å samle inn tomgods i ferietider. Sammen med Norsk Resirk har de utplassert over 1 000 innsamlingsbeholdere for flasker og bokser i fjellet og langs kysten. Mange glemmer sine gode pantevaner i ferien, særlig hvis man er på hytta og langt fra butikken. For dem som synes det er strevsomt å dra med seg pantegods når hytta stenges etter ferien, er innsamlingsbeholderne et godt tilbud. Ved å benytte beholderne er feriegjestene samtidig med på å støtte Røde Kors sitt arbeid.  Hjelp til å ta miljøhensyn  – Beholderne er utplassert i hyttenære områder av de lokale Røde Kors hjelpekorpsene, og er et tilbud til alle dem som ønsker å ta miljøhensyn også i ferien. Panten er dessuten et viktig bidrag til å sikre folks liv og helse, da inntektene går til hjelpekorpsene, sier Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk.

Viktig ekstrainntekt  Over 100 hjelpekorps deltar i panteinnsamlingen. Pantepengene går uavkortet til hjelpekorpsenes lokale arbeid, og er en betydelig og viktig inntektskilde for korpsene. Siden samarbeidet med Resirk startet i 2001 har hjelpekorpsene samlet inn over 20 millioner kroner. Bare i fjor lå inntektene på over fem millioner kroner. Pengene brukes til kjøp og vedlikehold av livreddende utstyr som radioer, GPS’er, førstehjelpsutstyr, søkestenger og snøscootere. Panten bidrar til at hjelpekorpsene kan vedlikeholde og utvikle de mange og viktige aktivitetene de utfører lokalt.

English summary Deposits that save lives

The Norwegian Red Cross Search and Rescue Corps not only helps to save lives, it also helps you by collecting your empty beverage containers. Together with Norsk Resirk the Corps has positioned more than 1,000 collection points for bottles and cans at various locations in the mountains and along the coast. The deposit money goes in its entirety to help fund the activities of the Corps’ local branches, and represents a substantial and important source of income for them.

Intervju med styreleder Interview with Chairman of the Board

Vil utvide panteordningen Å få enda flere drikkevareprodukter og emballasjer inn i pantesystemet, er et strategisk mål for Norsk Resirk, sier styreleder Egil Sætveit. Årlig blir et hundretalls nye drikkevareprodukter på bokser og gjenvinningsflasker meldt inn i Norsk Resirks pantesystem. Totalt finnes det i dag drøye 1 500 registrerte produkter i systemet. Ifølge styreleder i Norsk Resirk, Egil Sætveit, er det Resirks klare ambisjon å øke dette antallet og på sikt åpne for en større bredde av emballasje som en del av ordningen. Resirks mål er at all emballasje forbrukerne kjøper i dagligvarehandelen skal kunne pantes. Å innlemme flere produkter og fraksjoner i panteordningen, vil være til det beste for både forbrukere og miljø. Mer lønnsomt med ett system – I dag finner vi ulike fraksjoner og innsamlingssystemer innenfor dagligvarehandelen, men det hadde vært mer lønnsomt for alle aktører at disse produktene og emballasjene var del av en og samme returordning, sier Sætveit. Han innrømmer at det er utfordringer knyttet til et slikt ønske. – Dette betyr jo at vi kan komme i konflikt med de andre retursystemene. Men jeg tror at alle kan være enige om at dagligvarehandelen på sikt er tjent med ett system, sier Sætveit. I tillegg finnes det store tekniske utfordringer ved å etablere et slikt system. Panteautomatene må tilpasses slik at de aksepterer et større mangfold av produkter, både når det gjelder form og fraksjon. – Det krever et enda tettere samarbeid med

leverandørene av automatene, kanskje må Norsk Resirk selv gå mer aktivt inn i utvikling av automater, sier Sætveit. Strategier for årene fremover Norsk Resirk har det siste året vært gjennom en grundig strategiprosess, der mål og ambisjoner for årene fremover har blitt formulert. Utvidelse av panteordningen, økt høyverdig gjenvinning og 95 prosent innsamling gjennom panteautomatene er noen av de mange målene som er satt. Parallelt er det også jobbet med en miljøstrategi for virksomheten. Hensikten er over tid å gjøre organisasjonen utslippsnøytral. Strategien skal øke miljøbevisstheten blant de ansatte, og generelt inspirere til miljømessig positiv atferd både på jobb og privat. Fokus på kostnader I løpet av fjoråret har styret og administrasjonen fortsatt hatt effektivisering av virksomheten i fokus. – Kostnadene ved driften må være lavest mulig. Vi ser derfor hele tiden etter tiltak som bidrar til å redusere disse. Her er det ikke minst viktig å samarbeide godt med de andre aktørene i panteordningen, som produsenter, importører, handel og grossister, for sammen å finne driftseffektive løsninger. Dette vil alltid være noe av det viktigste arbeidet vi i styret må engasjere oss i, sier Sætveit.

English summary Plans to expand the refundable deposit scheme «Bringing even more beverage products and packaging into the refundable deposit scheme is a strategic objective for Norsk Resirk,» says Egil Sætveit, who chairs the company’s board of directors. All the packaging on items the consumer purchases at the supermarket should be returnable, in his opinion. Including more products and fractions in the refundable deposit scheme would be of benefit to both consumers and the environment, he says.

ETT SYSTEM: For Norsk Resirk og styreleder Egil Sætveit er det et langsiktig mål å samle de ulike fraksjonene innenfor dagligvarehandelen i ett system. (Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto)

Bakgrunn Background

Slik synker avgiften når returandelen øker

With increased return rates the tax imposed is decreased 32

kr 5,99 Miljøavgiften på bokser (kr 4,97) gir sammen med grunnavgiften

(kr 1,02) en samlet avgift på kr 5,99 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.

5,-

kr 4,02 Miljøavgiften på gjenvinnbare flasker (kr 3,00) gir sammen med grunnavgiften (kr 1,02) en samlet avgift på kr 4,02 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.

Bokser

4,-

Avgift, kr

kr 1,32

3,-

PET Flasker

Godkjent returandel på 90% gir en samlet avgift på bare kr 1,32 for gjenvinnbare flasker i Resirk-systemet.

Godkjent returandel på 92% gir en samlet avgift

kr 1,41 på bare kr 1,41 for

bokser i Resirk-systemet. 2,-

1,-

kr 1,02

Returandel % 25

90 92 95

Fra 25% til 95% retur reduseres miljøavgiften med like mange prosent. Ved 95% retur bortfaller miljøavgiften.

Grunnavgift for gjenvinnbar drikkevareemballasje er kr 1,02.

Bakgrunn Background

Medlemmer får avgiftsrabatt Produsenter og importører som melder seg inn i Resirksystemet, får delta i en godkjent innsamlingsordning for bokser og plastflasker. Dette gir lavere miljøavgift på emballasjen. De siste årene er miljøavgiften gått ned med flere kroner, grunnet de gode innsamlingsresultatene. Gjenvinnbare produkter som skal inn i panteordningen, må registreres hos Resirk senest seks uker før lansering på det norske markedet. Dette foregår enkelt, ved at en fyller ut et skjema og sender inn emballasjeprøver. Når produktet er godkjent, har en rett til å bruke Resirks pantemerke.

When producers and importers register with the Resirk system, they join an approved deposit-and-return scheme for cans and plastic bottles. This results in lower environmental taxes on these beverage containers. The environmental tax has been reduced by several kroner in recent years thanks to the high rate of return. To be enroled in the Resirk system, recyclable products must be registered at Resirk no less than six weeks prior to the release in the Norwegian market. Registration involves completing a form and providing Norsk Resirk with product samples of the packaging in question. The right to use Resirk deposit symbols follows upon product approval.

Innmeldingsprosedyren er beskrevet trinn for trinn på resirk.no. Materiell kan også bestilles fra Norsk Resirk på 22 12 15 20.

The registration procedure is described step by step at www.resirk.no. Printed material may be ordered from Norsk Resirk at +47 22 12 15 20.

Produsenter og importører som er medlem av Norsk Resirk: Producers and importers who are members of Norsk Resirk: Alam import Arcus AS Arcus AS Arvid Nordquist as Axellus AS B6 Trading Company AS Bama Gruppen AS Divisjon Trading Berentsens Brygghus AS Best Kjøttprodukter Bergen Havnelager AS BK-Trading Scandinavia AB Bringwell Norge AS Cembo Production DA Chiquita Banana Company Chiquita Norway AS Coca Cola Drikker AS Compass Trade AS Coop Norge AS CULT Norge AS Diageo Norway AS Eden Springs Norway AS Egmont Serieforlaget AS Eira Import AS Europris AS Euro Supply Bergen AS Fema Foods AS Friends Foundation Grans Bryggeri AS Gray’s American Stores AS Hansa Borg Bryggerier ASA Harboe Norge AS Haugen-Gruppen AS Heijden Sport Næringsprodukter AS Hemsedal Kildevann AS HGL Hanson Gourmet Line AS Hoyer Industrier AS ICA NORGE AS

Interbev AS Interbrands Wine & Spirits International Trading Network ISKLAR AS International Trading Network, Jensen & Co. AS Kaffehuset Friele Konfekta AS Lamborghini Energy Drink Norway AS Lerum Fabrikker AS Lervig Aktiebryggeri AS Lesax Trading AS Lidl Norge NUF Lofotpils AS Lime Nordic AS Macks Ølbryggeri AS Majavatn Kildevann AS Matmegleren METNOR AS Middelthon Engros AS Mikropartner AS Morene-Drift AS Moustue Grape Selection AS Multibev AS Nils Karlsen Agentur Nordic Beverage Company AB Nordic Refreshment Company AS Nordic Sports Norfresh AS Norsk Vinsalg AS Northern Fields AS Norway Import Sara Zavaher Norwegian Glacier Water AS Novartis Norge AS Odd Langedalen Frukt og Grønt Engros AS Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS Oluf Lorentzen AS Overboost Production LTD P.Ltz. Aass A/S Pernod Ricard Norway AS Polaris Water AS Prof. Scandinavia Proteinfabrikken AS

Pure Nature AS Redbull Norway AS Redlight Beer Norge AS Rema Trading AS Ringnes AS Rogaland Konservefabrikk AS Roma Mineralvannfabrikk Morten Bergersen AS Røra Fabrikker AS Sara Lee Household & Body Care Norge AS Scandinavian Pro Products AS Scandza Drikker AS Sports Nutrition AS Spritcompagniet AS Stabburet AS Staur Foods AS Stordalens Mineralvannsfabrikk AS Strag AS Synnøve Finden ASA TDK Media AS Telemark Kildevann AS Terje Høili AS Tine Meieriet Øst BA Trio Bryggeri UNIL AS Union Bryggeri AS Utla Kjeldevatn AS V Gros AS Vectura AS Vinhuset AS Vinhuset Engros AS Vitamin Well Norway AS Voss of Norway ASA Voss Production AS Water Above 7 AS Waterhouse AS Water of Norway AS Yerba Mate Norge Ajour per april 2012 Up to date as of April 2012

Økonomi Finance

NORSK RESIRK AS RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT (Tall i hele 1 000) / (Figures in NOK 1 000)

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER / OPERATING REVENUES AND OPERATING COSTS

Administrasjonsvederlag / 34 34

Administration fee from producers and importers

Panteinntekter / Deposit revenues from consumers via producers and importers

Salg innsamlet materiale / Sale of collected material to recyclers

Annen driftsinntekt / Other operating revenues Sum driftsinntekter / Total operating revenues Panteutgifter / Deposits refunded to consumers via receiving locations

Håndteringsgodtgjørelse / Handling fee to receiving locations

Transportkostnader / Transport costs Annen handling / Other operating costs Sum kostnader drift / Total operating costs Resultat operative aktiviteter /

Result operational activities

Admin., markedsføring og avskrivning / Administration, marketing and depreciation

Driftsresultat / Result from operations Netto finansresultat / Net financial items RESULTAT e/FINANSPOSTER /

PROFIT (LOSS) AFTER NET FINANCIAL ITEMS

Boks / Cans

PET

TOTAL

2011

2010

2011

2010

2011

2010

6 915

16 765

18 105

16 149

25 020

32 914

409 899

373 171

240 863

221 847

650 762

595 018

58 713

59 537

15 756

10 135

74 469

69 672

2 763

1 915

1 877

2 030

4 640

3 945

478 290

451 388

276 601

250 161

754 891

701 549

345 885

321 121

208 917

188 254

554 802

509 375

64 367

58 539

24 891

21 930

89 258

80 469

19 190 5 190 434 632

23 577 5 610 408 847

18 302 3 563 255 673

19 602 3 563 233 349

37 492 8 753 690 305

43 179 9 173 642 196

43 658

42 541

20 928

16 812

64 586

59 353

42 666

39 416

21 017

19 431

63 683

58 847

992 835

3 125 548

-89 411

-2 619 270

903 1 246

506 818

1 827

3 673

322

-2 349

2 149

1 324

Regnskapet i årsmeldingen er et utdrag av Norsk Resirks offisielle regnskap som er revidert av Deloitte AS. The financial statements including in the annual report are an extract of Norsk Resirk’s official financial statements which have been audited by Deloitte AS.

Målet med Norsk Resirk er høyest mulig innsamling, og miljøvennlig og kostnadseffektiv drift.

Økonomi Finance

NORSK RESIRK AS BALANSE PR. 31.12 / BALANCE SHEET AS OF 31 DECEMBER (Tall i hele 1 000) / (Figures in NOK 1 000)

EIENDELER / ASSETS Anleggsmidler, varige driftsmidler / Property, plant & equipment Maskiner og anlegg, driftsløsøre, inventar, m.m. / Machines, plant, movable equipment, fixtures & fittings etc.

Varige driftsmidler / Total property, plant and equipment Finansielle anleggsmidler / Long-term financial assets Husleiedepositum / Office rental deposit Finansielle anleggsmidler / Total long-term financial assets Sum anleggsmidler / Total fixed assets Omløpsmidler, fordringer / Current assets Kundefordringer / Accounts receivable Andre fordringer / Other receivables Sum fordringer / Total receivables Bankinnskudd, kontanter o.l. / Bank deposits, cash & cash equivalents Sum omløpsmidler / Total current assets SUM EIENDELER / TOTAL ASSETS

EGENKAPITAL OG GJELD / SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES Egenkapital / Shareholders’ equity Innskutt egenkapital / Paid up equity Selskapskapital ( 200 aksjer á kr 7 500 ) / Share capital ( 200 shares @ NOK 7 500 ) Sum innskutt egenkapital / Total paid up equity Opptjent egenkapital / Earned equity Annen egenkapital / Other equity Sum opptjent egenkapital / Total earned equity Sum egenkapital / Total shareholders’ equity Gjeld / Liabilities Pensjonsforpliktelse / Pension contribution Sum avsetning forpliktelser Kortsiktig gjeld / Short-term liabilities Leverandørgjeld / Accounts payable Skyldige offentlige avgifter / Public charges payable Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities Avsetninger panteansvarsfond / Allocations to deposit liability fund Sum kortsiktig gjeld / Total short-term liabilities Sum gjeld / Total liability SUM EGENKAPITAL OG GJELD / TOTAL SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES

2011

2010

16 653

18 492

16 653

18 492 35

700 700 17 353

700 700 19 192

60 692 48 896 109 588 55 418 165 006 182 359

60 396 45 556 105 952 35 204 141 156 160 348

2011

2010

1 500 1 500

9 697 9 697 11 197

7 548 7 548 9 048

18 18

111 111

48 428 1 093 13 111 108 512 171 144 171 162

43 968 1 016 2 934 103 271 151 189 151 300

182 359

160 348

NĂ¸kkeltall Key figures

NĂ¸kkeltall 2011 / Key figures 2011 BOKSER / CANS Omsetning / Turnover: 409,3 millioner bokser / million cans Innsamlingsandel / Collection rate: 96 prosent / percent Gjenvunnet / Recycled: 5 800 tonn aluminium / tonnes aluminium

PLASTFLASKER / PLASTIC BOTTLES Omsetning / Turnover: 134,5 millioner plastflasker / million plastic bottles Innsamlingsandel / Collection rate: 98 prosent / percent Gjenvunnet / Recycled: 4 100 tonn plast / tonnes plastic

PANTESTEDER / DEPOSIT LOCATIONS Antall steder som mottar pant / Number of places that accepts deposits: Antall panteautomater / Number of reverse vending machines:

Ca. 10 000 Ca. 3 600

Styret Board of Directors

Styreleder Egil Sætveit Coop Norge Handel AS (Coop Norge)

Styrets nestleder Lars Midtgaard BS (Hansa Borg Bryggerier AS)

Styremedlem Morten Gabrielsen DMF (REMA 1000 Distribusjon AS)

Styremedlem Runar Hollevik DMF (ASKO Norge AS)

Styremedlem Terje Dengerud BS (Coca-Cola Drikker AS)

Styremedlem Thomas Weihe DLF/DLS (DLF)

Varamedlemmer i 2011: Jens Olav Flekke (NCF), Tone Hartman (Stabburet AS), Tore Nygårdsmoen (CNH), Svein-Dagfinn Solvik (ICA Norge AS), Tom Styrmoe, BS (Aass Bryggeri AS), Morten Sundell (Rentpack AS)

Handelen og industrien er likeverdige eiere av Norsk Resirk, gjennom sine organisasjoner: Retailers and industry are equal partners in Norsk Resirk through their various business organisations:

Bensinforhandlernes Bransjeforening 1,5 %

Coop NKL 15,0 %

Dagligvarehandelens miljøog emballasjeforum 33,5 %

Bryggerienes Servicekontor 35,0 %

DagligvareLeverandørenes Servicekontor 7,5 %

NæringsmiddelBedriftenes Landsforening 7,5 %

Verdifullt tomgods Butikken, kiosken eller bensinstasjonen får inn tomgodset enten gjennom panteautomat eller over disken. Den panten de utbetaler til forbruker, får de tilbake igjen fra Norsk Resirk.

…og pantes Forbruker leverer sine tomme bokser og flasker tilbake i butikken, kiosken eller på bensinstasjonen, og får tilbake panten han betalte ved kjøp. The consumer returns the empty containers and gets back the deposit.

Norsk Resirk reimburses the deposit that the shops have refunded to the consumer.

Flasker og bokser hentes igjen Tomme flasker og bokser hentes av grossister og produsenter, når de leverer varer. Norsk Resirk sørger for henting av tomgods der grossistene ikke henter. Wholesalers collect empty bottles and cans when they make their deliveries.

Slik fungerer Resirk-systemet How the system works Flasker og bokser ut i butikk Flaskene og boksene distribueres til butikker, kiosker og bensinstasjoner med bryggerienes egne biler eller grossistenes egen distribusjon. Panten betales i hvert ledd.

Tømmes… Forbruker drikker opp innholdet i sine flasker og bokser. The consumer drinks the contents of the bottle or can

Bottles and cans are distributed to shops. The deposit is paid at every stage.

Selges med depositum Når flaskene og boksene selges betaler forbrukeren pant som et depositum for at flaskene og boksene skal leveres tilbake. Panten er én krone for bokser og flasker med 0,5 liter eller mindre, og 2,50 for større bokser og flasker. When the bottles and cans are sold, the consumer pays a deposit which is refunded when the empty containers are returned.

Klargjøres for gjenvinning Tomme flasker og bokser leveres på Norsk Resirks anlegg eller hos regionale samarbeidspartnere. Her registreres tomgodset, og bearbeides og klargjøres for gjenvinning. Empty bottles and cans are delivered to Norsk Resirk’s facilities or regional partners. The empties are counted, processed and prepared for recycling.

Norsk Resirks pantesystem er et samarbeid mellom de som lager, de som importerer og de som selger drikkevarer. Boksene og flaskene kan pantes i rundt 10 000 butikker, kiosker og bensin-stasjoner i ca 3 600 panteautomater. Alle som selger bokser eller flasker er forpliktet til å gi pant, selv om de ikke har panteautomat.

Gjenvinnes til råstoff Boks: Gjenvinneren renser og sorterer boksene, og smelter om stål og aluminium til råstoff. Pet: De gjenvinnbare plastflaskene sorteres, kvernes, renses og tørkes til plastgranulat. The recycler cleans and sorts the cans and melts down the steel and aluminium for reuse. The recyclable plastic bottles are sorted and milled into granules.

Norsk Resirk’s refundable deposit scheme is a partnership between producers, importers and sellers of beverages. Bottles and cans can be returned at approximately 10,000 shops in 3,400 reverse vending machines. All those who sell bottles and cans are obliged to refund the deposit, even if they do not have a reverse vending machine.

Ringen er sluttet Canstock laget av gamle bokser, brukes til produksjon av nye bokser som leveres til drikkevareprodusenter og importører. Plastgranulat kan brukes til produksjon av nye flasker, men foreløpig i liten grad flasker til drikkevarer. Recycled aluminium is used to produce new cans, which are supplied to beverage producers and importers. Granulated plastic can be used to make new packaging, though not normally beverage containers.

Pantemerket viser vei Alle som lager drikkevarer i Norge, eller som importerer drikkevarer til Norge, kan melde inn sine produkter i pantesystemet. De betaler inn pant til Norsk Resirk, og merker flaskene og boksene med pantemerker. Every beverage importer or producer in Norway can include their products in the refundable deposit scheme.

Bokser blir bokser, flasker blir nye flasker Aluminiumsblokker fra smelteverk blir bearbeidet til ny råvare for boksproduksjon: canstock. Plast granulat av gamle plastflasker brukes til produksjon av nye flasker, blomsterbrett, emballasjefolie og forpakningsbånd. The aluminium is used to make new cans. The granulated plastic is turned into flower trays, packaging foils, strapping and new bottles.

Kontaktinformasjon Contact information

Norsk Resirks administrasjon Norsk Resirk’s administration Besøksadresse / Office address: Karenslyst Allé 9A, 5. etasje 40

Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 12 15 20 Fax: +47 22 12 15 21

resirk.no pant.no facebook.com/pant youtube.com/norskresirk twitter.com/resirk Norsk Resirks avdeling Alnabru Norsk Resirk’s division Alnabru Besøksadresse / Site address: Verkseier Furulundsvei 33, Alnabru Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 81 31 00

Norsk Resirks avdeling Bjerkvik Norsk Resirk’s division Bjerkvik Besøks- og postadresse / Site and postal address: Nordmoveien 167 8530 Bjerkvik Telefon: +47 76 94 20 12

Norsk Resirks avdeling Trondheim Norsk Resirk’s division Trondheim Besøks- og postadresse / Site and postal address: Torgårdstrøa 5 7072 Heimdal Telefon: +47 920 51 399

Kjell Olav A. Maldum Administrerende direktør

Tor Guttulsrud Direktør økonomi og finans

Sten Nerland Direktør logistikk og drift

Randi Haavik Varberg Direktør informasjon og marked

Telefon: +47 22 12 15 30 E-post: kjell.olav@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 25 E-post: tor@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 47 E-post: sten@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 20 E-post: randi@resirk.no

Truls Holth Regnskapssjef

Marlene Bergh Økonomimedarbeider

Marina Parmenova Økonomikonsulent

Svein Rune Haugsmoen Økonomikonsulent

Telefon: +47 22 12 15 33 E-post: truls@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 05 E-post: marlene@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 28 E-post marina@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 35 E-post: svein.rune@resirk.no

Karin Lundaas Økonomikonsulent

Kathrine Holmen Fossum Prosjektleder

Vesna Markovic Økonomimedarbeider

Martin Ludvigsen Controller logistikk og drift

Telefon: +47 22 12 15 39 E-post: karin@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 26 E-post: kathrine@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 43 E-post: vesna@resirk.no

Telefon: +47 926 00 368 E-post: martin@resirk.no

Tekst, foto og design: Apeland Informasjon. Trykket på resirkulert papir (CyclusOffset 250/170)